Arkitektur

UTEROM PÅ ENSJØ: Usbl og DARK arkitekter står bak Nr. 15 Malerhaugveien på Ensjø, hvor alle leiligheter, uansett størrelse har enten privat markterrasse eller balkong.

Balkongen

- et nødvendig pusterom

Er det noe pandemien har lært oss, er det å sette pris på alle våre tilmålte kvadratmetre. Ikke minst har balkongen vært et viktig ekstrarom vi har satt stor pris på.

TEKST: MATS BERGSTRØM ILLUSTRASJONER: PIXERYMEDIA, OK KONTOR FOTO: USBL

Fra balkongen har vi klappet for sykepleiere, hatt utendørskonserter, pleiet grønne fingre, nytt solen og fått et nødvendig pusterom. Og en god balkong øker garantert verdien på boligen din.

Men hvordan tenker arkitektene når de tegner og rehabiliterer balkonger? Vi har tatt en prat med arkitekt Erik Hjelle Carlson fra RAM arkitektur for å definere hva en god balkong bør være. – Det finnes i all hovedsak to typer balkonger. Den ene er inntrukne balkonger, altså balkonger som ligger på innsiden av byggets fire vegger. Den andre er balkonger som henger på utsiden, og stikker ut fra bygget, sier arkitekten. Hva som er best avhenger helt av arkitektur, behov, ønsker og lommebok. Begge løsningene har fordeler og ulemper, og det er ingen av de som passer til alt, mener han.

Stilren fasade – Fra et rent arkitektonisk perspektiv gir inntrukne balkonger en enklere og mer stilren fasade. Du sitter også mer beskytter fra vær og vind, slik at de oppleves litt lunere, sier Erik Hjelle Carlson.

Inntrukne balkonger er også mindre sjenerende, fordi man ikke blir sittende like

BALKONGPRAT

Vurderer du eller styret å rehabilitere balkonger? Ta kontakt med Usbl Prosjekt for en uforpliktende prat på telefon/ e-post: xxx

ULIKE LØSNINGER: I Usbl-prosjektet Gregers kvartal på Løren er det en miks av inntrukne og utenpåhengende balkonger.

OPPGRADERING: De nye, rehabiliterte balkongene i Grønstads gate på Lillehammer kommer i grønn og rød utførelse, og oppleves som lyse og moderne.

DEFINISJONER

BALKONG: Åpen bygningsdel plassert foran vindusdør, utkraget fra vegg, omgitt av et rekkverk.

VERANDA: Åpen bygningsdel, understøttet og eventuelt overdekket av tak. Kan også være lukket, jf. glassveranda.

FRANSK VINDU (FRANSK BALKONG): Vindusdør med rekkverk foran og eventuelt ubetydelig utkraging fra fasadelivet.

LOGGIA: Inntrukket balkong/veranda.

ALTAN: Terrasse plassert på tak av bygning eller bygningsdel (for eksempel tilbygg).

TAKTERRASSE: Jf. altan. Terrasse: I plan med terreng eller jordforhøyet uteplass med eller uten platting av ulikt materiale, avtrappet terreng.

KILDE: OSLO KOMMUNE VEILEDER FOR BALKONG

nærme naboen. Ofte er det ingen skillevegg mellom utenpåhengte balkonger. Derfor er det hyggeligere om man er på godfot med nærmeste nabo, som gjerne sitter bare noen få meter unna og nyter morgenkaffen sin. – Balkonger hengt rett på fasaden er et helt klart billigst. Når man bygger er det billigere å bygge en firkant og henge ting på, sier Hjelle Carlson.

Reguleringsplaner Balkongens utforming har stor betydning for fasadeuttrykket, bare tenk på de klassiske Frogner-bygårdene med sine klassiske smijernsrekkverk. I dag fastsettes balkongutforming gjennom byggtekniske forskrifter (TEK17) og reguleringsplaner hvor det blant annet kreves en minimumsstørrelse, at deler av balkongen skal være overdekket, at det ikke er mer enn et visst antall balkonger som skal ligge rett over hverandre eller maksimalt antall repetisjoner av samme balkongtype.

– Trenden har nok gått mot at vi vil ha litt store balkonger. Men vi bor tross alt i et land hvor man er mye inne på vinteren. Blir balkongen for stor, kan man ende opp med å få det veldig mørkt i stua fordi den skygger for de under, forteller Carlson.

Rekkverket er ikke bare et arkitektonisk grep, men kan også ha mye å si for lysforholdene i leiligheten. Har balkongen glassvegger vil dette naturligvis slippe inn mer lys en vegger i for eksempel stål. Men en gjennomsiktig vegg slipper gjennom lys på både godt og vondt. – Om rekkverket er i glass føler du kanskje at du hele tiden må rydde balkongen din. Det gir mer lys til stuen, men også mer innsyn fra naboer.

Rehabilitering Mange gamle balkonger, spesielt de utenpåhengte, kan oppleves både mørke, små og utrygge over tid. Heldigvis er det enkelt for borettslag og sameier å rehabilitere balkonger. – Verdimessig er det trolig en god investering. En leilighet kan bli langt mer attraktivt på markedet med en ny og romslig balkong, sier Carlson.

Usbl Prosjekt bistår borettslag og sameier med å prosjektlede rehabilitering av balkonger. Sameiet i Grønstads gate på Lillehammer er et godt eksempel på et rehabiliteringsprosjekt ledet av Usbl. – Det er lurt å få inn noen som kan tegne og lage skisser tidlig, slik at man får litt inspirasjon og kan diskutere løsningene sammen, avslutter Carlson.

ERIK HJELLE CARLSON: Arkitekt fra RAM arkitektur.