Vi bygger best med gamle klosser

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO SINTEF

SINTEF forsker mye på bedre og mer bærekraftige byggematerialer. Det beste er imidlertid å bruke mer av det vi allerede har på nytt, sier forskningsleder Petra Rüther.

– Fordi byggenæringen bruker energi mer effektivt ellers, blir det stadig viktigere å være gjerrig også i forbindelse med bruk og fremstilling av byggematerialer, sier Petra Rüther i SINTEF Community, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Rüther har jobbet i forskningsinstituttet i ti år, og da hun begynte var det veldig mye snakk om energieffektivisering i byggenæringen. – I dag snakker vi om hva vi kan gjøre med materialer. Klimaendringene er blitt et langt sterkere incentiv enn før, sammen med nye krav, regler og forskrifter. Resultatet er at vi bruker stadig større ressurser på å gjøre ting annerledes.

Hva er bærekraftig?

Bærekraftige byggematerialer er et litt upresist begrep for en forsker, mener Rüther. – Innen betong jobber vi med løsninger der vi bruker mindre sement, eller vi utvikler ny sement – som er bedre for miljøet. Den industrien er fullstendig klar over sine utfordringer, og de vet at krav til utslipp og EUs taksonomi vil slå inn fremover. Kanskje er det ikke alltid like tydelig ute i markedet, men vi forskere merker hvordan produsenter presser frem nye metoder og teknologi i iveren etter å redusere ressursbruken. – Til en viss grad blir det fortsatt tenkt litt silo rundt om i ulike næringer, der aktørene taler sin egen sak. Vi forskere har til tider revet oss litt i håret av det. Men det er blitt bedre, og de fleste er enige om at det beste vi kan gjøre er å bruke det beste materialet til en hver tid. Det er ikke lenger like lett å smykke seg med massivtre og trebaserte fasader. Det viktige er riktig mengde materialer, og til riktig formål. >>

Det beste er å bruke på nytt

SINTEF forsker mye på betong, og på å bruke byggematerialer mest mulig fornuftig. De jobber også med nye løsninger, med slankere konstruksjoner. De kommer imidlertid ikke utenom gjenvinning og avfallshåndtering. – Vi har et forskningssenter som heter ”Zero Emission Neighbourhood” – som egentlig skal forske blant annet på fordeling av energi i nabolag, men vi ser til stadighet at det største behovet blant våre kunder er smartere løsninger for ombruk og gjenvinning. Det blir hele tiden presset inn av våre partnere, særlig store aktører som eier mye bygningsmasse. Det er en voldsom interesse for dette ute i markedet. – I bunn handler det om materialers levetid, og i en slik sammenheng er det veldig viktig i sirkulærøkonomien. Det er viktig å lage materialer som holder så lenge som det er formålstjenlig. Det er åpenbart at ting ikke må falle fra hverandre halvveis inn i ventet levetid, men det er også viktig at vi ikke produserer ting som må deponeres fordi vi ikke kan gjenbruke det når produktet er avleggs og utdatert.

– Kvalitet er altså viktig. I tillegg må vi bli flinkere til å beregne konsekvensene av at materialer er billig og arbeidskraft dyrt. Det legger blant annet føringer for hvordan vi skal beregne drift og vedlikehold i byggets levetid. – Utbyggere bør unngå å ta snarveier, som å smelle opp et bygg for billig – og dermed sende regningen til de som senere skal sørge for at ting holder. Det mangler iblant en kultur for å tenke kvalitet og langsiktighet. Der har alle vi i bygg og anlegg en jobb å gjøre, mener Rüther. >>

– Klimaendringene er et langt sterkere incentiv enn før, sammen med nye krav, regler og forskrifter. Resultatet er at vi bruker stadig større ressurser på å gjøre ting annerledes.

Petra Rüther

Dokumentér eller dø

– Noe annet vi ser på er isolasjonsmaterialer. Vi forsøker å videreutvikle konseptene, fordi veggene blir stadig tykkere. Det krever mer materialbruk, som i sin tur setter et større miljøavtrykk. Vi jobber derfor med å bedre isolasjonsevnen i materialene. Da kan vi både spare areal, og slippe en del andre problemer. – I fremtiden vil produsent måtte kunne dokumentere hvor alle råstoffer kommer fra, og hva som er tenkt skal skje med byggematerialene når de er ferdig brukt. Det vil om ti år være en helt annen ansvarliggjøring av aktørene i næringen. Planer for returordninger vil utgjøre en langt større del av den totale planleggingen av byggeprosjekter. Hvis du som bedriftseier ikke kan dokumentere bærekraft, vil du miste muligheter i markedet.

Ser en ny industri

– En spennende del av dette er byggematerialer som service, altså at vi leier moduler, materialer eller elementer. Jeg aner ikke hvordan dette markedet vil se ut noen år fremover, men det er uten tvil et stort potensial der. Det er neppe aktuelt for bærekonstruksjoner, men det kan være et stort marked innen for eksempel gulvbelegg, innervegger, fasader, vinduer og mye annet. – Det er rom for en helt ny industri. Jeg venter nye konsepter for utleie, ombruk, demontering, kartlegging, transport, lagring og markedsplasser for brukte materialer – eller innen gjenvinning og tilhørende økosystem. Det er allerede antydninger til det. – Spørsmålet er hvor fort denne utviklingen vil skje. Det er nok styrt av mer enn markedet alene, som blant annet politiske føringer og konsekvenser av klimakonferanser som COP26 i Glasgow nylig. /

Klimasimulator. Foto: SINTEF Byggforsk/Remy Eik

Ny rapport fra Tarkett viser store klimagevinster ved gjenvinning av gulv

For å spare på jordens ressurser og redusere klimaavtrykket, jobber Tarkett aktivt og langsiktig med sirkulær design og materialgjenvinning. I samarbeid med IVL Svenska Miljöinstituten, har Tarkett nå utviklet en ny metode for å kunne beregne hvor store besparelsene faktisk er ved gjenvinning av gulv.

I Norge i dag er deponi og forbrenning den mest vanlige måten å håndtere utrevne gulv på. Ofte skjer forbrenningen i moderne anlegg med godt filter og rensing, der forbrenningsenergien utnyttes til fjernvarme eller til el-produksjon i kraftvarmeanlegg. Men selv om avfallet i disse tilfellene kan sies å komme til nytte, bidrar det fortsatt til klimagassutslipp som driver klimaendringer.

Derfor er økt fokus på gjenbruk og materialgjenvinning helt avgjørende for å nå klimamålene, og klimagevinsten ved gjenvinning av gulv er betydelig. Det viser beregninger vi har gjort av flere ulike gulvmaterialer, gjennom ny metode utviklet i samarbeid med IVL.

– Våre kunder har vist stor etterspørsel etter å kunne beregne besparelsen av karbondioksid i prosjekt med materialgjenvinning, men vi har savnet et verktøy til dette. Derfor begynte vi selv å utvikle en metode, som med støtte fra IVL nå er ferdigstilt. Metoden har blitt brukt til å beregne klimagevinsten ved gjenvinning av ni ulike gulvtyper, og alle disse redegjør vi for i rapporten, sier Espen Josten, Teknisk sjef i Tarkett AS. I rapporten ”Climate benefits from recycling of floor waste fractions” viser beregninger for eksempel en besparelse på om lag 10 kg CO2e for hver kvm av Tarketts vinylgulv som materialgjenvinnes. Det er et resultat som overrasker positivt.

– Metoden er tatt frem for gulv, men de grunnleggende prinsippene kan også brukes for andre produkter. Rapporten retter seg fremfor alt mot eiendomsutviklere, byggherrer og entreprenører, miljøkonsulenter og ansvarlige for bærekraft, samt arkitekter. Men den er også nyttig for andre som er interessert i å vite noe om klimagevinsten ved materialgjenvinning, sier Josten.

Metoden er basert på at klimabesparingene kommer fra to kilder; delvis at forbrenning unngås, noe som dessverre er det vanligste scenarioet for utrevne og gamle gulv i Norge i dag. Samt at det resirkulerte materialet erstatter uttak av jomfruelig råvare. Grunnlaget for beregningene er hentet fra tredjeparts sertifiserte miljøproduktdeklarasjoner.

Flere eksempler på klimagevinst ved gjenvinning av 1.000 kvadratmeter gulvmateriale: • Vinylgulv: 10 tonn CO2e • Teppefliser: 6 tonn CO2e • Linoleum: 5 tonn CO2e Utslipp fra transport av utrevet materiale tilkommer, men er som regel lave sammenlignet med besparelsene som gjenvinning gir.

Sirkulær økonomi og materialgjenvinning er en sentral del av Tarketts strategi, og vi ser på omstillingen til et mer sirkulær samfunn som avgjørende for å redusere klimapåvirkning. For å lykkes med våre ambisjoner må aktører i bransjen samarbeide om kartlegging og videreformidling, og vi må ta i bruk tiltakene som eksisterer allerede i dag. Vi har allerede gjennomført flere returprosjekter, men dette er bare starten!

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 33 produksjonsenheter og 12.000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2020 omsatte virksomheten for 2,6 mrd Euro. Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktportoføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper. Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer om vårt arbeid for bærekraft på tarkett.no