7 minute read
BRUER TØYER GRENSENE
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI
FOTO ERIK BURÅS /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
Det var tilfeldig at direktøren for bruavdelingen hos Aas-Jakobsen endte opp som brubygger. Jarle Rønvik (55) mener bruer er enormt spennende konstruksjoner. Det er ikke tilfeldig.
– Bruer tøyer grensene for konstruksjonsteknikk. Derfor har mange sivilingeniører bru som et førstemål i karrieren. Vi som jobber med bruer må finne gode løsninger på alle de tekniske utfordringene med stabilitet, dynamikk og materialegenskaper, sier sivilingeniør Jarle Rønvik. Han har 30 års erfaring med prosjektering av konstruksjoner for samferdsels- og offshoresektoren.
Matematikken og fysikken som ligger til grunn for brubygging, har ikke endret seg mye. Men likevel settes stadig nye verdensrekorder i bruspenn. – Mye på grunn av en utvikling i materialteknologi, og på grunn av større regnekraft, samt bedre, mer detaljerte analysemodeller, sier han.
Snart settes enda en global brurekord. Når Canakkale-brua i Tyrkia står ferdig i 2023, blir den verdens lengste hengebru: Hele 3, 6 kilometer totalt på hengebrua (pluss over 1000 meter med tilkomstbruer). Fritt spenn vil bli svimlende 2023 meter. Aas-Jakobsen og britiske Arup står for den uavhengige designsjekken.
Hva er best: Bru eller tunnel? Jarle minner om at spørsmålet egentlig er umulig å besvare. For helheten er det som må vurderes. Det er en øvelse han beskriver som kompleks, og aldri enkel. – Vi må ta hensyn til kostnadene, men også elementene som ikke har med pris å gjøre: Menneskene som bor der, miljø og samfunnsviktige spørsmål. Mange av disse vurderingene og valgene gjøres i en tidlig fase under planlegging, konsekvensutredning og regulering av prosjektet. Når vi kommer inn for å detaljprosjektere, er disse valgene ofte allerede tatt, sier han.
Likevel er det mange som synes bruer gir en bedre reiseopplevelse, enn å forflytte seg gjennom en lang tunnel, nevner Jarle. >>
Jarle Rønvik
Jarle Rønvik
– Driftskostnader og driftssikkerhet er også en viktig faktor. Her kan bru komme godt ut i mange tilfeller. Det er en omfattende og viktig jobb å vekte alle disse faktorene opp mot hverandre for å finne en gunstig løsning. Både med hensyn til ikke prisbærende elementer og rene kostnadsvurderinger, forklarer han.
Tunnelbygging skaper derimot store overskuddsmasser. Masser som må transporteres om de ikke kan brukes på andre deler av prosjektet. Det kan gi vesentlige klimagassutslipp fra kjøretøyene og mye logistikk. – Samtidig fjerner tunneler trafikk fra overflaten, som er en fordel i bynære strøk. Tunneler beslaglegger ikke dyrket mark og naturområder. Men bruer i seg selv er ikke så arealkrevende, for det er veiene som krever arealer, sier han.
Som et landemerke designet for å stå i minimum 100 år, er bruestetikk essensielt. Ikke kun funksjon og kostnader. Jarle Rønvik mener at vi i Norge har vært flinke på å lage slanke bruer, med optimalisert bruk av materialer (som betong). – Derfor vil nok flere av bruene, og andre konstruksjoner, i typiske samferdselsanlegg i noen deler av verden, oppleves overdimensjonerte sett med norske øyne. Kanskje ikke så estetisk tiltalende heller. Vi har jo også etter hvert blitt mer oppmerksomme på miljøkonsekvenser av dette, sier han.
Digitale verktøy gir mer miljøvennlige bruer Aas-Jakobsen har rundt 150 ansatte fordelt på tre avdelinger innen samferdsel, bru og bygg. 53 personer tilhører bruavdelingen. Samferdselsavdelingen jobber mye med typiske infrastrukturkonstruksjoner, inkludert bruer. – Bruavdelingen vår har i tillegg spesialkompetanse på langspenn-bruer og spesielle brutyper som hengebru, skråstagsbruer, stål- og samvirkebruer, flytebruer, fritt frambygg-bruer, skyvebruer, buebruer og bevegelige bruer. Men vi har en felles metodikk og utvikling av BIM, analyser og verktøy, sier han.
Digitale verktøy er sentrale for å oppnå bedre og mer miljøvennlige brukonstruksjoner. De vil kunne gjøre det enklere å automatisere, samt optimalisere bruk av materialer, og prefabrikkere moduler. Ikke minst beregne utslipp. – De unge har en helt annen digital kompetanse enn det jeg selv hadde som utgangspunkt. For de er vokst opp med digitale hjelpemidler og angriper det på en helt annen og selvfølgelig måte. Som sagt bruker vi allerede BIM om metodikk, særlig på større prosjekter, og vil etter hvert komme som krav fra alle oppdragsgivere. Vi må videreutvikle oss kontinuerlig i riktig retning, og gjerne også i felles retning, i bransjen, sier han.
Alt begynte med skallkonstruksjoner Firmaet har eksistert siden 1937, og er et av Norges ledende ingeniørselskaper på sitt fagfelt. Ingeniør Andreas Aas-Jakobsen startet opp firmaet som i flere år var spesialister på skallkonstruksjoner for bygg og industri. – Bruer var på 50- og 60-tallet et viktig forretningsområde, og ble mer sentralt med den intensive brubyggingen i Norge på 70- og 80-tallet. Vi har alltid vært opptatt av å levere kvalitet, og har som målsetting å være en foretrukket partner innen prosjekter på bru, bygg- og samferdsel; for offentlige oppdragsgivere og entreprenører, sier Jarle Rønvik.
Kjente bruer i regi Aas-Jakobsen fra «bruboom»-perioden er en rekke fritt-frambygg bruer som Saltstraumen bru og Tromsøbrua. Senere konstruksjoner er hengebruene på Trekantsambandet og Helgelandsbrua.
På fotografiene til denne artikkelen ser du Jarle på Nordenga bru. Den krysser sporområdet ved Sentralstasjonen >>
i Oslo, med et hovedspenn på 160 meter. Brua ble prosjektert av Aas-Jakobsen, og stod ferdig i 2011. – Dette er en fagverksbru i stål hvor arkitekten har skapt et vakkert og spesielt uttrykk som beriker området, sier han.
At Aas-Jakobsen er spesialister innenfor konstruksjonsteknikk, tenker Jarle er en styrke. For det er ikke så mange spesialiserte selskaper igjen i markedet. – Men vi er opptatt av å arbeide tett med tilsvarende firmaer som oss selv, som har spisskompetanse på andre fagfelt; som vei, VA, geoteknikk, landskapsarkitektur og elektro. Slik tilbyr vi en komplett tverrfaglig kompetanse for små prosjekter og for store komplekse infrastrukturprosjekter, sier han.
Utenlandske prosjekter Aas-Jakobsen har mest erfaring fra, er langspennsbruer og store brukonstruksjoner. Jarle Rønvik arbeidet på en rekke bruprosjekter i Norge, men også i Chile, Thailand, Tyrkia, Korea, Bangladesh, Hong Kong og Australia. Sist som prosjekteringsleder for Chacao Bridge i Chile: En hengebru som vil være den klart største i Sør-Amerika når den står ferdig. Norsk kompetanse om bru
Jarle Rønvik
er ettertraktet, og vi er verdensledende også i utlandet, sier Jarle. – Ingeniørmiljøene over hele verden er flinke på å dele av sin kompetanse gjennom den internasjonale foreningen for bru- og konstruksjonsteknikk: IABSE (International Association for Bridge and Structural Engineering). Vi mener nok at mange andre land har kommet kortere på vei med digital modellbasert prosjektering og BIM. En annen merkbar forskjell er at totalentrepriser oftere brukes som kontraktsmodell. Først de siste tiåret har denne modellen kommet sterkere i Norge. I tillegg har vi en fordel med mer stabile politiske forhold. Det gir mindre usikkerhet over om og når prosjekter blir gjennomført, sier han.
Menneskene på jobb betyr mye Det kollegiale er det som gir direktøren mest glede i jobben som leder. Ansattes trivsel er et nøkkelord for ham. AasJakobsen skal tilby interessante og utfordrende oppdrag til sine ansatte. – Jeg er heldig som får jobbe med de flinkeste personene på sine fagfelt, og med unge mennesker som kommer inn med energi og interesse for å videreutvikle måten vi jobber med digitale verktøy. I tillegg er selskapet opptatt av å overføre erfaring fra seniorer til de yngre, sier han.
Samtidig synes han det er veldig givende å hjelpe oppdragsgivere å lykkes med prosjekter. – Vår oppgave er å løse utfordringer og finne gode løsninger for dem, sier han.
Mer vedlikehold og rehabilitering i fremtiden Jarle Rønvik er ganske sikker på at vedlikehold, rehabilitering, bevaring og gjenbruk er arbeidsområder Aas-Jakobsen vil jobbe mye mer med i årene som kommer. Det vil dessuten komme flere bruprosjekter som ikke kun er enkeltstående oppdrag, der tverrfaglig kompetanse blir viktigere. – Vi har tradisjon med å være materialøkonomiske i Norge, men snart vil det bli enda viktigere med «dobbelt effekt»: Klimagasskutt og materialbesparelser, sier han.
Ytre miljø og bærekraft er i dag et eget felt som krever personell med kunnskap og kompetanse, konstaterer Jarle Rønvik. – Tverrfaglighet, samtidig som vi ivaretar oppdragsgiverens bærekraftmål, er blitt et konkurranseelement, sier han.
Inspeksjon- og vedlikeholdsprosjektering på eksisterende brumasse, utgjør i dag rundt 20 prosent av arbeidsområdet til Aas-Jakobsens bruavdeling. Jarle tror ikke det blir færre inspeksjon- og vedlikeholdsprosjekteringer fremover. – Å bevare og vedlikeholde er ikke bare mer miljøvennlig, det gir ofte økonomiske besparelser, sier han.
Samtidig er det ingen hemmelighet at etterslepet er stort på vedlikehold av infrastrukturen hos ulike, offentlige veieiere: Som nok vil påvirke statlige bevilgninger og politiske beslutninger. – Men digitale hjelpemidler åpner for helt nye muligheter, som gir mye bedre oversikt og store besparelser. Ikke kun på prosjektering, men også på monitorering, inspeksjon og drift og vedlikehold av bruer, sier brudirektøren i Aas-Jakobsen. /
