AKADEMISK SAMSPILL OM FREMTIDENS TUNNELTEKNOLOGI

TEKST EIVIND GRØV, TORUN RISE, FILIP DAHL OG DIRK VAN OOSTERHOUT

FOTO SINTEF

Bruk av undergrunnen øker i omfang nasjonalt og internasjonalt i en tid med befolkningsvekst og urbanisering. Det grønne skiftet utfordrer til å tenke nytt for å levere på flere av FNs bærekraftsmål. I Geminisenter Tunnelteknologi 2.0 videreutvikler NTNU og SINTEF samarbeidet for å kunne bidra med forskning og utdanning til det beste for samfunn og industri. Senteret inviterer til en samspillsarena der samarbeid kan utvikles, ideer skapes og fremtidens tunnelteknologi initieres.

Student Kriti Panthi, NTNU Institutt for Geovitenskap og Petroleum i sommerjobb ved SINTEF Community, Berglaboratoriet. Kriti Panthi er en student som har fått stor interesse for tunnelteknologi. Hun er 4./5.-årsstudent ved Tekniske Geofag ved NTNU, IGP og har hatt som sommerjobb ved SINTEF Community å utføre referansetesting på RIAT-apparaturen. Det er gledelig å erfare det flotte engasjementet og forståelsen for fagfeltet som Kriti Panthi fremviste i sin sommerjobb, i et Corona-studieår som har satt spor hos alle studenter. Ta godt imot og vare på disse studentene som har mistet viktig studietid og gi dem gode praksisperioder, prosjekt- og MSc-oppgaver og fast jobb!

Norsk Senter For Tunnelteknologi, vert for forskningsprosjekter

Når kompleksiteten i samfunnet øker, øker kravene til tunneler og bergrom. Da må det utvikles kunnskap og utdanningstilbud innen prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av underjordskonstruksjoner. Endra bedre empiri og grunnlag for å gjøre bærekraftige beslutninger knyttet til tunnelutforming, sikkerhetsinstallasjoner og best mulig drifts- og vedlikeholdssystemer må etableres. Bransjen må dreie mot grønnere løsninger for produkter, anvendelse av utstyr og byggeråstoffer. Kunstig intelligens i tunnelbransjen kommer. Løsningene er langt ifra fullt utviklet, men behovet er der, og utviklingen går raskt. Digitalisering blir stadig viktigere i tunnelbransjen og vil være til stor hjelp om data blir håndtert riktig. Alt dette er i fokus for Geminisenteret. Vi sikter mot å etablere Norsk Senter for Tunnelteknologi (NSeTT) som skal være vert for større satsninger innen forskning og utvikling.

Knyttet til dette undersøkes muligheten for å etablere en test- og undervisningsfasilitet under jord i Trondheim. Muligheten for å kunne undervise og teste i et reelt underjordsanlegg bringer inn en dimensjon som Norge ikke har i dag.

Internasjonalisering av det akademiske miljøet Markedet er stort internasjonalt, og norsk tunnelbransje har en god ’standing’ i flere land i Sør-Øst-Asia og Sør-Amerika. The Norwegian Tunnelling Network (NTN), der både SINTEF og NTNU er medlemmer, har lyktes å etablere en HPO Chile (High Possibility Opportunities) med finansiell støtte fra Innovasjon Norge. Her vil akademia bidra aktivt i å bygge tillit hos chilenske myndigheter ved utveksling av studenter og lærerkrefter. En slik modell er veien å gå for å bringe norske tunnelleveranser inn i internasjonale markeder.

Verdensledende felleslaboratorier NTNU og SINTEF har lang tradisjon for laboratoriesamarbeid, en tradisjon som er blitt en foregangsmodell for andre fagmiljø på Gløshaugen. Felles målsetting er at laboratoriene skal ha en utstyrspark og bemanning som kan brukes og utvikles som forsknings- og utviklingslaboratorium, som verktøykasse for industri og samarbeidspartnere og som holder internasjonalt anerkjente nivåer.

TBM-teknologien er gjenfødt i Norge gjennom nye, store prosjekter som utgjør store investeringer for samfunnet og med stort behov for å innhente gode tids- og kostnadsestimat for selve tunneldrivingen i planleggingsfasen. SINTEF og NTNU har lang erfaring med borbarhetstesting av bergarter samt prognostisering av tid og kostnad for slike prosjekt, og testmetodene har oppnådd internasjonal anerkjennelse. For å kunne optimalisere viktige inngangsparametere for tids- og kostnadsprognoser har SINTEF og NTNU, i samarbeid med SERVI utviklet en unik testmetode og apparatur rettet spesifikt mot TBMtunneldriving - Rolling Indentation Abrasion Test (RIAT). Testen etterligner TBM-prosessen i laboratorieskala ved å benytte miniatyrkutterringer og representative bergartstykker. Apparaturen logger data for rotasjonshastighet, dreiemoment, matetrykk og inntrengning i sanntid og muliggjør samtidig testing av bergarters motstandsdyktighet mot inntrengning og deres evne til å påføre slitasje på stålet i kutterringene.

Fremoverlent rekruttering – MSc innen Tunnelteknologi Geminisenteret Tunnelteknologi 2.0 skal bringe tunnelteknologien videre til det den skal være i fremtiden. Et godt grunnlag i dette er å utvikle et undervisningstilbud og retning ved NTNU som skal gi kandidatene en MSc innenfor Tunnelteknologi, ved å skreddersy fagpakker med tunnelrelevante fag på tvers av instituttene. Det er mange studenter som er interessert i Tunnelteknologi og som har skjønt at ”når problemet ligger på overflaten så ligger mulighetene i undergrunnen”. /