KRAFTPRODUKSJON LANGS VEIENE KAN GI STRØM TIL VENTILASJON OG BELYSNING I TUNNELER

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI

FOTO SINTEF

Strømmen kan brukes til el-kjøretøy, men også dekke energibehovet til veiinfrastrukturen: Som ventilasjonsanlegg og belysning i tunneler. Nå arbeider SINTEFs forskere med å finne de beste mulighetene for produksjon av fornybar kraft langs veinettet.

Det internasjonale prosjektet kalles ENROAD (Supporting the implementation by NRAs of renewable energy technologies in the road infrastructure). Her samarbeider SINTEF med universitetet i Cantabria i Spania og rådgiverfirmaet ARUP. Veimyndighetene i Europa; CEDR (Conference of European Directors of Roads) er oppdragsgiver.

Kortreist strøm til kjøretøy og veiinfrastruktur Med flere batteridrevne, elektriske biler, blir det økt etterspørsel etter lademuligheter langs veinettet i Europa, forklarer Hrefna Run Vignisdottir, forsker ved SINTEF Communitys avdeling for infrastruktur. – Derfor er det viktig å bedre forstå hvor og hvordan man bør knytte seg til det elektriske strømnettet, for å sikre pålitelig energiforsyning til elektrisk transport, sier hun.

Samtidig har nasjonale veieiere omfattende eiendommer langs veinettet og ved knutepunkter: For å utnytte eiendommene optimalt, er det derfor interessant for veieiere å se på muligheten for lokal kraftproduksjon. – Slik at de kan dekke det lokale energibehovet til trafikken. Strømmen kan altså brukes der den produseres, tilføyer hun.

Men det er ikke kun elektriske kjøretøy som har et stort behov for kortreist strømforsyning. Mange veier har et betydelig kraftbehov, på grunn av de ulike installasjonene som utgjør den totale infrastrukturen, påpeker forsker Jon Are Suul ved SINTEF Energi. – Slik som strøm til veibelysning, ventilasjon i tunneler, til ulike typer informasjonsskilt, sier Hrefna Run Vignisdottir.

Må kartlegge trafikkmønster og ladebehov For å vite hvor man bør bygge ut ladeinfrastruktur langs veiene, er det blant annet viktig å forstå trafikkmønsteret og ladebehovet (energibehovet) til elektrisk transport, forteller Bendik Nybakk Torsæter, forsker ved SINTEF Energi.

– Samtidig må tilgjengelig kapasitet i strømnettet kartlegges. For å vite hvor det skal bygges ut fornybar kraftproduksjon, er det blant annet viktig å bruke værforhold og terreng samt kapasitet i eksisterende distribusjonsnett til å finne optimale steder langs veien, sier Nybakk Torsæter.

Ved å koble sammen ulike typer åpne datakilder, kan man utvikle en metode for å identifisere områder der det vil være gunstig å bygge ut kraftproduksjon og ladeinfrastruktur langs veiene. – Denne metoden kan brukes til å finne de beste lokasjonene for energisentraler, såkalte energi-huber, langs hovedveinettet. Her kan det også være aktuelt å installere energilager, slik som batterier, sier han.

Hvor er det størst potensiale for uthenting av kraft? Hva er muligheten for solcellepaneler og vindmøller på veiinstallasjoner som bruer? – Dette er avhengig av lokale klimatiske forhold, men er ikke noe vi arbeider med direkte, presiserer Hrefna Run Vignisdottir.

For SINTEF-forskerne forventer at det største potensialet vil være i tilknytning til areal langs veibanen. – Eksempelvis ved å bekle støyskjermer, parkeringsanlegg, rasteplasser eller veiskråninger med solceller, og eventuelt ved å installere vindturbiner på ledig areal langs veiene, sier Jon Are Suul. Bruker kartverktøy i jakten Nå arbeider SINTEF med å utvikle en metode for å finne egnede steder for ulike typer fornybar energi teknologier og energisentraler langs veinettet. Metoden blir i prosjektet prøvd ut på ulike caser. – Alt kommer til å baseres på egnethet med tanke på fornybar kraftproduksjon, trafikkmønster og kapasitet i strømnettet og miljøpåvirkning, sier Hrefna.

Metoden som blir utviklet skal brukes i et geografisk informasjonssystem (kalles også et GIS-basert verktøy). GIS-verktøyet kommer til å ta hensyn til flere ulike parametere: – Slik som klima (vind, sol, regn), samt nærliggende infrastruktur (bygninger, bruer, tunneler) og tilgjengelig kapasitet i strømnettet, forteller Vignisdottir. /

– DENNE METODEN KAN BRUKES TIL Å FINNE DE BESTE LOKASJONENE FOR ENERGISENTRALER, SÅKALTE ENERGI-HUBER, LANGS HOVEDVEINETTET.

Bendik Nybakk Torsæter

Eksisterende Støylsnestunnelen, som ligger i Sunnfjord kommune i Vestland fylke, blir forlenget med om lag 6,5 km ny tunnel for rassikring av Rv 5 langs hele Kjøsnesfjorden. Den nye tunnelen er koblet til Støylsnestunnelen inne i fjellet, og total lengde for den nye Kjøsnestunnelen blir om lag 8,6 km. Prosjektet består i hovedsak av om lag 6,5 km ny tunnel med profil T 9,5, samt rehabilitering av Støylsnestunnelen som har profil T8,5. Støylsnestunnelen blir rehabilitert med nye tekniske bygg samt nytt elektroteknisk anlegg.

Støylsnestunnelen ble åpnet for trafikk i 2009. Implenia AS har drevet om lag 3 km av den nye tunneldelen der massene ble brukt til byggingen av E39 Bjørset – Skei, som ble ferdigstilt i 2019. Hæhre Entreprenør AS utfører arbeidene med driving av de siste om lag 3,5 km, samt alle etterarbeidene og rehabilitering av Støylsnestunnelen i totalentreprise. Disse arbeidene startet høsten 2019 og er planlagd ferdige høsten 2022. Kostnadsrammen for prosjektet som utføres av Hæhre Entreprenør AS er på om lag 1,2 milliarder NOK.

Foto: Statens Vegvesen/Ole Kristian Åset