9 minute read
PROFILEN: DOV ER EN LIVSSTIL
TEKST GUNN IREN KLEPPE
FOTO JULIA NAGLESTAD /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
DOV ER EN LIVSSTIL
Med aktiviteter 24/7 året rundt, blir DOV av vei mer livsstil enn jobb. Helårstanken og forebygging er viktig, men en realitetsorientering er nødvendig når det gjelder elektrifisering av utstyr.
Erlend Aksnes er sjef for veidrift DOV hos en av landets største anleggsentreprenører, Risa AS i Stavangerområdet, hvor han har vært i over 16 år. Risa står for noen av landets største DOV-kontrakter, og som veidriftsjef i Risa har Aksnes til enhver tid ansvar for alle DOV-kontraktene.
Vi spurte ham hva som kjennetegner god DOV av vei: – Det vil si så langt som mulig lukke avvikene som oppstår, med det samme. Det forutsetter at en har litt «teft» for hva som kan skje og at en har med seg en del utstyr og reservemateriell, svarer Aksnes. – Å jobbe forebyggende er stikkord her.
Helårstanken er viktig for de som jobber med DOV, at en hele tiden tenker 3-6 måneder frem. For eksempel skal sesongutstyr tas vare på slik at det virker når det skal brukes. Videre skal de som kjører inspeksjoner kunne forutse at nedfall i grøfter og skråninger kan skade utstyr, slik at disse fjernes etter å ha dokumentert nedfallet. Det trenger ikke være store steinen før den gjør stor skade på klippeutstyr. – Hva med vinterdrift? – Vi jobber kontinuerlig med prosesser for å optimalisere vinterdriften ved å utnytte mulighetene med moderne sensorteknologi, svarer Aksnes. – Regionreformen … har resultert i betydelig økt behov for transportetapper mellom roder. Dette gjelder særlig for fylkesvegnettet der disse bindes sammen av RV-nettet. Grensesnitt i store veikryss mellom veieiere skal også avklares nå når vi har tre veieiere på riksveinettet, fortsetter han. – Alt dette løser vi, men det har en pris.
En realitetsorientering – Hvordan bruker dere teknologi for å effektivisere og forbedre vinterdrift? – GPS-styrt salting har vi holdt på med i ti år for Statens vegvesen. Salting basert på veibaneforhold, blant annet friksjon, har vi holdt på med siden 2019 og går nå inn i fjerde vintersesong for Nye Veier. Jeg hadde håpet på et enda bedre resultat enn det vi ser foreløpig over en hel vinter. Ved optimale forhold ser vi en reduksjon av saltforbruket på opp mot 15 prosent, men når det drar seg til med noe vær, så spises reduksjonen opp på et øyeblikk, forteller Aksnes. – Dette er en hårfin balanse mellom trafikksikkerhet og miljøhensyn med å redusere saltforbruk, påpeker han, og samtidig skal man ikke glemme lokalkunnskapen til sjåførene. – Når vi klarer å få til dette samspillet mellom kunnskap og ny teknologi, da går vi fremover. – Hva med elektrifisering av maskiner og utstyr? – Elektriske personbiler har vi hatt ute i DOV-prosjekter i tre år, det er blandet erfaring. På riksveinettene hvor det er lange inspeksjonsrutiner er det mindre egnet. Jeg har vel antydet at de elektriske bilene er i tillegg, ikke istedenfor ennå, påpeker Aksnes.
På lastebilsiden har han jobbet for å få til en prøveløsning, men har ikke lykkes ennå. Bedriftsøkonomisk er det ikke forsvarlig, så foreløpig blir det en symbolsak. Gass-lastebiler er også diskutert, men ikke prøvd i vinterdrift. Her gjenstår avklaring av detaljer med leverandørene. – Det er klart vi vil strekke oss langt i å være med og ta vår del av det grønne skiftet, sier han, men vi trenger en realitetsorientering. – Det virker som om vi vil mer enn vi klarer å få til. Og da må denne takten komme når utstyret og leverandørmarkedet kan levere – og virker. Og her tror jeg det virker som at byggherre ikke vil ta helt innover seg at det går faktisk ikke ennå å drifte vei med bare elektrisk utstyr.
Det er veldig bra at de pusher, men det er da jeg tenker at det er vi som er i kontakt med leverandørmarkedet og det er vi som sitter oppi realitetene.
Erlend Aksnes
som informerer om behovet for når og hvor det trengs rengjøring i tunneler. – I disse dager jobber vi med å montere sensorsystemet i ytterligere en tunnel for Nye Veier og i Stavanger for Statens vegvesen i en undersjøisk tunnel.
Erfaringsmessig ser vi at det er i åpningen av tunnelene det er skitnest og langs veggene ved veibanen. Nå dokumenterer vi det og setter inn vasken der det er behov, og erfaringen så langt er at vi får økt oppetid på veien, forteller Aksnes.
Et annet initiativ består i montering av solcellepanel på støtputebil for å unngå tomgangskjøring. – Hvor ser du nye muligheter? – Utnyttelse av utstyr på tvers av bransjer, svarer Aksnes. – I Stavanger er det og det bygges lange undersjøiske tunneler. I tunnelåpningene skal det bygges beredskaps-
stasjoner med redningsbiler og brannbiler. Her mener jeg at det offentlige brannvesenet og vi som private aktører bør samarbeide om utstyr. En tradisjonell brannbil og et tunnelvaskevogntog som vi bruker, er relativt like. Dette er utstyr som brukes svært få timer i året, slik at utnyttelsesgraden på utstyret kunne vært økt om vi hadde snakket sammen.
Ikke bare postkasseentreprenør – Hvor ligger de største utfordringene? – Beredskap og de kostnadene det medbringer blir en utfordring, svarer Aksnes.
Det at beredskapsgodtgjørelse til sjåfører og vakter øker, har innvirkning på prisøkningen. Videre er reglene for kjøre- og hviletid sett i sammenheng med andre arbeidstidsregler lite tilpasset kombinasjonskjøring mellom tradisjonell anleggskjøring og unntakskjøring innen DOV. – Vi som bransje har tøyd disse reglene over flere år. Nå er det så mange systemer og ikke minst revisjoner, at vi ikke kan gjøre det lenger. Ut fra dette går prisene vedrørende beredskap 24/7 sommer og vinter opp, forklarer han.
Rekruttering er også en utfordring. – Vi har en fantastisk gjeng med unik realkompetanse som er selvlært over flere år, sier Aksnes. – Drift- og vedlikeholdsfaget er ikke noe du lærer på skole hittil, men i år er det faktisk startet opp med egen linje for drift og vedlikehold. Vi bidrar med vår kunnskap og har vært med og gi både kompetanse og anbefalinger inn mot læreplanen som nå foreligger. Vi ser på det som vårt samfunnsbidrag.
Vi har et umettelig behov for sjåfører med klasse to. Dette er sjåfører som også må bidra i andre oppgaver og daglige gjøremål på en drift- og vedlikeholdskontrakt.
Og når det gjelder anbud, mener Aksnes det ligger en stor risiko i den vinterdriftsposten entreprenørene konkurrerer på. Han skulle gjerne ha sett at rundsumposten ble splittet i større grad. – Det er ikke så enkelt å skaffe seg billig tomt, kontor og lagerhaller for salt i en kort femårsperiode, påpeker han.
Veieier har et mye lengre tidsperspektiv, med muligheter for å redusere riggkostnader og CO2-utslipp ved å eie selv og leie ut til entreprenører. Med etablerte veistasjoner i umiddelbar nærhet til veien, blir det også mindre transport til og fra og man slipper «pop-up» riggstasjoner. – Når det bygges nye veistrekninger må vei/driftsstasjon prosjekteres inn i tidlig fase langs veien, mener Aksnes, som ønsker at byggherre tar større ansvar for den helhetlige årsoppgaven med å ha folk og utstyr i jobb og beredskap, slik at man ikke bare blir en postkasseentreprenør som bestiller inn hjelp ved behov.
Dermed får man også mer synlige hovedentreprenører.
En livsstil – Hva med samhandling? – God samhandling er viktig. Åpne dialoger og åpne sømløse systemer skaper tillit mellom partene. Til syvende og sist er det relasjoner mellom personer som er avgjørende. Tvangsekteskap over 5-8 år i kontraktsammenheng hvor partene ikke klarer å endre sammensetning, >>
– DET ER KLART VI VIL STREKKE OSS LANGT I Å VÆRE MED OG TA VÅR DEL AV DET GRØNNE SKIFTET, MEN VI TRENGER EN REALITETSORIENTERING.
Erlend Aksnes
er vi heldigvis ferdig med. Jeg tror at alle de åpne systemene vi nå tilbyr skaper den nødvendige tillit for de roller vi har rundt bordet, sier Aksnes. – Nye kontraktsformer hvor ikke bare pris er gjeldende er spennende, men også krevende for byggherre som skal velge ut den beste entreprenøren, fortsetter han. – Det som er bra er at anbudsprosesser har kommet videre og at det ikke bare er lavest pris som er gjeldende. – Hva med Nullvisjonen og DOV? – Alt vi gjør innen drift og vedlikehold er trafikksikkerhetsarbeid, understreker Aksnes, som faktisk jobbet som tverrfaglig avdelingsingeniør i Statens vegvesen når Nullvisjonen ble lansert.
Og som seksjonsleder innen Trafikantseksjonen var han blant annet med på å etablere Trafikksikkerhetshallen på Forus/Rogaland.
Da Aksnes startet som anleggsleder for Risas drift- og vedlikeholdskontrakt i Stavanger i 2006, hadde han jobbet som bilmekaniker med fagbrev i to år, kjørelærer innen personbil og motorsykkel i to år pluss åtte år i Statens vegvesen. – Nå til påsken 2023 passerer jeg 17 år i Risa hvor jeg har vært med og startet, driftet og avsluttet de fleste drift- og vedlikeholdskontrakter Risa har hatt, forteller han. – Min karriere har nok blitt til mens vi går. Bilmekaniker, trafikal- og tekniske løsninger er mitt fag. Med førerkort i alle klasser og å kunne kjøre alle maskintyper lovlig, har jeg en fordel når nye tekniske løsninger skal vurderes og diskuteres.
Det som motiverer meg mest er å få være ute i prosjekter og samtale med våre medarbeidere, høre hverdagshistoriene, diskutere løsninger og valg som tas døgnet rundt.
Vi som jobber med drift og vedlikehold kaller det ofte en livsstil. Med aktiviteter 24/7 året rundt er det alltid noe som skjer. Jeg tenker at min egenskap som rolig og lyttende i stressende situasjoner, samt evnen til å hjelpe til faglig ute i felt med å skaffe til veie utstyr eller selv gå inn i krisesituasjoner, gir en trygghet ute blant våre ledere og medarbeidere i felt.
Samhandling også privat Aksnes og kona bor ikke langt fra Risas hovedkontor. De har to voksne barn som har flyttet ut og de er nå blitt besteforeldre. På fritiden slapper de gjerne av på hytta ikke langt fra vakre Lysefjorden. – Her har vi skog, turområde og ikke minst båtlivet setter jeg stor pris på, forteller han.
Men det blir ikke bare avslapning, for på hytta har han nemlig med en minigraver.
Aksnes er også engasjert i det lokale idrettslaget hvor han har hatt forskjellige styreverv i over 20 år. – Som meddommer i Sør Rogaland tingrett gir det meg også et perspektiv på hva samfunnet for øvrig har å stri med, fortsetter han.
Selv ser Aksnes på jobben i Risa som noe mer enn et vanlig arbeidsforhold. Også kona blir involvert og med på turer slik at det gir større forståelse for hva de holder på med 24/7. – Det er ikke bare god samhandling med byggherre som må til for å holde ut i denne bransjen, smiler han. /
