SLIK JOBBER STATENS VEGVESEN FOR Å SIKRE FORUTSIGBART FRAMKOMMELIGE FJELLOVERGANGER

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO STATENS VEGVESEN

I mai satte Statens vegvesen i gang et femårig prosjekt med formål om å bedre forutsigbarheten og framkommeligheten på 23 definerte fjelloverganger i Norge.

– Bakgrunnen for prosjektet er en større teknologisatsing nedfelt i Nasjonal transportplan. Satsingen består av flere prosjekt, og i dette konsentrerer vi oss om 23 definerte fjelloverganger. Det finnes en håndfull andre værutsatte strekninger som har de samme problemstillingene, men vi begynner med disse 23 fjellovergangene, sier prosjektleder Petter Storødegård i Statens vegvesen, divisjon for Drift og vedlikehold.

Bedre varsling Ny og eksisterende teknologi er helt sentralt i prosjektet. Det er slik sjåførene kan få informasjon som gjør dem i stand til å planlegge ruta og gjøre gode veivalg så tidlig som mulig. – Når det gjelder framkommeligheten er det nødvendig å se på det vi kaller smertepunktene, der det stadig er vanskelige føreforhold. Vi kan ikke bygge oss ut av alle problem og legge hele veien i tunnel. Men i samarbeid med driftsentreprenør kan vi håndtere smertepunktene bedre ved hjelp av ny teknologi. Dette i kombinasjon med stadige fysiske tiltak som utbedring av kurvatur, stigning, mer fresefelt, bedre belysning og varsel om sterk vind. Prosjektet skal føre til at vi får bedre innsikt i vær- og føreforhold, og et bedre datagrunnlag for når man skal sette inn tiltak som å strø, salte, når veien må stenges, og - ikke minst - når den forventes å åpne igjen. Det er det like stor etterspørsel etter, sier Storødegård.

Større belastning nordpå Halvparten av de 23 fjellovergangene er i nord, halvparten er i sør. Det er ulike utfordringer i værtype, men også i topografi. I Sør-Norge er det ofte alternative omkjøringsruter, mens det i Nord-Norge gjerne henvises til kystveier som innebærer båttransport eller omkjøring via nabolandene. Stengte veier får større konsekvenser nordpå. Da er det desto viktigere å informere trafikantene så tidlig som mulig. – I dag står det kanskje at veien er åpen fram til det minuttet den blir stengt. Samtidig kan Vegvesenet ha visst om faren for stenging hele dagen. Vi må kommunisere det ut på tidligere tidspunkt, så folk kan utsette eller ta andre veier. Det er bedre at man venter i sivilisasjonen enn å risikere å stå på kolonneoppstillingsplass i timevis.

Ny app – Hvilke muligheter har dere for å informere? – Vi jobber godt med digitale flater. Blant annet har vi utviklet en ny app som heter «Vegvesen trafikk». Vi har utviklet og fått inn mer informasjon og ruteplanlegger på webløsningene våre. Prosjektet skal også ha fokus på fysiske friteksttavler. Vi må favne om alle trafikanter – også de >>

– PROSJEKTET SKAL FØRE TIL AT VI FÅR BEDRE INNSIKT I VÆR- OG FØREFORHOLD, OG ET BEDRE DATAGRUNNLAG FOR NÅR MAN SKAL SETTE INN TILTAK SOM Å STRØ, SALTE, NÅR VEIEN MÅ STENGES, OG - IKKE MINST - NÅR DEN FORVENTES Å ÅPNE IGJEN.

Ole Helge Aalstad

som ikke bruker app og andre digitale tjenester. Tavlene må ha enkelt og forståelig budskap og plasseres på strategiske knutepunkt slik at trafikanten på tidlig tidspunkt kan foreta veivalg, og også si noe om prognosene, sier Storødegård.

Andre veivalg Storødegård understreker at det slett ikke er alle som har erfaring med eller er skodd for norske fjelloverganger. – Det er ekstremt viktig for trafikksikkerheten at for eksempel tungbilsjåfører får informasjon dersom føreforholdene er dårlige, det er mye vind, at veien har en viss prosent stigning, så de står i fare for å kjøre seg fast eller at veien blir stengt. Det kan gjøre at de tar andre veivalg, selv om det skulle koste dem tapt tid.

God respons på dialogmøte Storødegård understreker at prosjektet ikke er en pilot. Det skal skaleres ut løsninger fra dag én, og veien skal være kort fra idé til praksis. I september inviterte Statens vegvesen leverandører av teknologi og andre aktører til dialogmøte om prosjektet. – Vi ville diskutere og får oversikt over hvilken teknologi som finnes og hvordan vi kan utvikle gode løsninger sammen. Vi fikk god respons på møtet, og i etterkant fikk vi inn over 20 innspill fra like mange leverandører. Det var både løsninger vi kan begynne med på kort sikt, og ideer som var mer på tankestadiet. – Hvilke løsninger setter dere i gang med? – Vi vil instrumentere fjellovergangene bedre og samle inn info om vær- og føreforhold. Vi har mange værstasjoner, men ønsker enda mer informasjon så vi få et bedre totalbilde. Slik datainnsamling kan bedre bilde av nåsituasjonen og prognoser. Vi vil bruke algoritmer, kunstig intelligens og værdata til å predikere været på en nøyaktig måte, sier Storødegård.

Raskere informasjonsflyt Fjellovergangene er ikke bare utsatt for vær og vind, men for ulykker, utforkjøringer, biler som står fast. Storødegård forteller at slike hendelser skal komme raskere ut i informasjonskanalene. – Får bilistene beskjed på et tidlig tidspunkt kan de velge en annen rute og forhindre det komplette kaos. /