Praktisk: Ankring – Ligg trygt på svai

PRAKTISK: ANKRING

Ligg trygt på svai

Det fi nnes mange kostbare råd for å føle seg trygg når vi ligger på svai. Her er en del grunnleggende gode tips og erfaringer for å bevare nattesøvnen.

AV BJØRN ECKHARDT

At vi personlig har opplevet en del situasjoner som kunne vært unngått, forsterker vårt syn på at en repetisjon kan være nyttig. Vi skal være varsomme med våre råd, det er lett å bli tatt for å være besserwisser, og det vil vi unngå! De fl este erfarne svailiggere vil sikkert ha sin gode oppskrift, og her kommer noen av våre.

HVA SLAGS ANKER?

Dette er et farlig saksområde, men her er undertegnedes erfaringer: La oss koke antall ankere til tre hovedgrupper: Bruce-anker, CQR- og andre plogankere og

EKSEMPEL PÅ AVLASTER som hindrer at kjetting gnager på kabellaret og lager lyd ombord. EKSEMPEL PÅ GROV KJETTING, vinsj som kan frikobles med håndbrems

Rocna-ankeret.

Bruce er antagelig det ankeret som er mest brukt i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn.

CQR og delta har mye av de samme egenskaper.

Rocna er et nytt anker på full fart inn i båtene. Rocna-ankeret, som er designet av seileren Peter Smith fra New Zealand, ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen. Spissen, som lett graver seg ned, er mye tyngre enn andre ankere. Ankeret har gjort det veldig godt i de testene det har vært med på, og Seilas er i ferd med å teste dette ut nå. Brucepatentet er gått ut, og mange gode, billige kopier er kommet på markedet, også syrefaste som er pene, og hvor søle ikke fester seg (så godt).

Velger du en av disse, vil du ligge trygt under de fl este forhold, men, og nå kommer et avsnitt som vil skape diskusjoner blant båtfolket og blant teoretikere.

Jeg må presisere at dette er undertegnedes erfaringer og råd jeg vil dele etter svailigge på fl ere kontinenter gjennom mange år. Dette er ingen fasit!

“Ombord hos oss har vi en 3x-regel: Veier båten 10 tonn bruker vi et anker som veier minimum 30 kilo.”

BRUCE-ANKER. Antakelig det mest brukte ankeret i Norge. Veldig bra unntatt på gressbunn. DELTA-ANKER. Mange av de samme egenskapene som CQR. ROCNA-ANKER. Ligner på Delta, men med en bøyle på tvers for å hindre at det legger seg på ryggen.

MERKING AV KJETTING – bare å dyppe den i boksen. VELDIG GREIT Å HA KONTROLL på antall meter kjetting du legger ut. Gult, rødt og svart, kanskje. 15-30-45m f.eks?

3X-REGELEN

Den beste sovemedisin for familien på tur er ikke av farmasøytisk art, men laget av jern, tungt jern. Ombord hos oss har vi en 3x-regel: Veier båten 10 tonn bruker vi et anker som veier minimum 30 kilo. Ankrer vi opp på 10 meters dyp, legger vi ut 30 meter med kjetting. (Er vi alene, og det ustadig vær, legger vi ut mer).

Er det mange båter er det viktig å ta hensyn til disse. Vi kan ikke ta for mye plass. Det er viktig at alle bruker samme regel. Vi ligger jo ofte etter hverandre som en snor når det er mange. Når vinden snur, vil alle ha samme avstand.

Ankre med 3x dybden er en gammel og god oppskrift som brukes i hele verden, igjen, vi snakker om kjetting hele veien. NB: På eksempelvis ti meters dyp, etter at ankeret har nådd bunnen, stopper vi utrusningen av kjettingen, går litt bakk før vi fortsetter slik at kjettingen ikke lager en haug oppe på ankeret. Men, vi venter med å strekke kjettingen til ankeret har fått satt seg. Veldig ofte ser vi at folk setter i bakk umiddelbart og drar ankeret med seg.

Bruk så grov kjetting vinsjen har plass til. Anker og kjetting er dyrt, men i forhold til viktigheten, et det bare nødvendig. Legg mye penger i så stor vinsj du har plass til. Veldig fi nt om vinsjen kan frikobles, slik at ankeret når bunnen raskt idet det blåser og vinden tar tak i båten. Da unngår du mange ubehagelige situasjoner og engstelige båteiere rundt deg.

PASS PÅ NABOER

I sommer lå vi, som mange andre, i Sandspollen, Norges mest brukte uthavn, tvers over fj orden for Drøbak. Om natten (selvfølgelig) våknet vi av et dunk i skutesida. En 36 fots seiler sklei langs oss. Vi fi kk praiet skipperen og hadde en trosse som vi kunne slenge over til ham.

Han lettet ankeret sitt, som kom opp på utrolig kort tid, og plogankeret veide 7,5 kilo. Det er cirka 10 meters dybde i hele Sandspollen.

Han kjente ikke til 3x-regelen. Det var fl aks at han traff oss. Steinene ved Fiskerhytta var neste stopp. Mange er engstelig for å ligge på svai, særlig om natten. Invester i skikkelig utstyr din andre halvdel vil lære å stole på. Morgenbadet er friskere, naboen er lenger unna, du kan seile videre uten å forstyrre andre, ja listen over fordeler er mange. Å ligge på svai, er ingen lett sak, det må læres. Mine tanker går ofte til dem som lærte oss dette.

“Ankring er en æressak som fi nt kan læres. Ikke skal du legge deg for nær, eller være til sjenanse for andre. Vinden kan snu. Hva da?”

SYREFAST SVIVEL mellom kjetting og anker er en smidig og elegant festeløsning. Ankeret har også lettere for komme opp i riktig vei. Hvis feil vei, er det lett å vri det for hånd med montert svivel. Her ser dere eksempel på galvanisk tæring mellom syrefast svivel og galvanisk kjetting. FORNUFTIG ALLTID å sikre ankeret. Her er en god løsning.

SYREFAST + GALVANISERT = USANT

Det er blitt mer og mer vanlig å skaff e seg syrefast anker, mens kjettingen er den gamle galvaniserte. Dette er ikke problemfritt.

Bruker du syrefast anker og galvanisert kjetting, vil det etter en tid oppstå galvanisk tæring på enden av kjettingen, og denne vil begynne å ruste.

Dette gjelder også der du har montert syrefast svivel mellom kjetting og anker, hvis disse er galvaniserte.

Et godt råd er ofte å etterse disse, samtidig som du ettertrekker skruene på svivel eller bruke locktite. Er du i tvil, kapp av et par av kjettinglenkene.

Syrefast anker er lekkert, ingen tvil om det, og det er også lettere å holde rent. Men, det beste er å kjøpe syrefast anker og syrefast kjetting. Det høres dyrt ut, og det er det. Stopp litt. Er det egentlig det når vi tenker på hva båten og utstyr er verdt. Vi skal jo føle oss trygge når ankerutstyret er i sjøen, så prisen på dette er egentlig et par kilo pølser i slaktetida.

Det er sikkert noe annet på ønskelista du kan kutte ut. Det nest beste etter vår mening er å bytte ut den galvaniserte kjettingen til syrefast, samt å beholde det galvaniserte ankeret.

Fordelene du oppnår er mange. Søle nesten renner av kjettingen, som også legger seg mye fl atere i kjettingkassa, lager ikke en stor haug og går som smør i kabelaret på vinsjen.

Kjettinglyd i båten reduseres også – og sist, men ikke minst - den ruster ikke!

Ombord hos oss hender det ofte at den ti millimeter rue, galvaniserte kjettingen hoper seg opp på dekk fordi friksjonen gjennom hullet ned til kjettingskassa blir for stor. Håper en rik onkel leser dette. Vi skal jo ha julegaver i år også. VI VIL NOK EN GANG anbefale denne teknikken ved ankerligge. Linen ned til kjettingen avlaster belastningen på kabellaret (tannhjulet som haler opp kjettingen). Du vil slippe å høre kjettinglyd som forplanter seg i skroget. Draget fra ankeret vil få et lavere trekkvinkel. Legg også merke til malingen på kjettingen. Vi anbefaler å male hver 10nde meter. Da har du full kontroll med hvor mange meter kjetting du slipper ut.

HVA SLAGS ANKER BRUKER DU?

HER ER BÅTFOLKETS ERFARINGER GUNNAR TORP

Torp ombord på «Malvin» - en Vaagen 42, er fornøyd med sitt syrefaste 20 kg Bruceanker, koblet til kjetting hele veien. – Det fulgte med i en pakke med båten og har vært trofast mot oss hele tiden. Vi bruker nok hekkankeret, Bruce 15 kg mest. Nå har vi tenkt å bytte vinsjen akter. Vi vil heller ha kjetting enn tau som nå. Gunnar smiler litt og tilføyer; Vi har veldig lyst på syrefast kjetting med de fordelene du får på kjøpet.

ØYVIND LOVEN

AnkerLoven sier: Det er mange fi ne typer på markedet. Bruk det med riktig tyngde. Ser du andre som har et fi nere, kanskje syrefast, bør du tenke på faren til Petter Stordalen; Du må bruke det ankeret du har. ”Jeg er godt fornøyd med Delta-ankeret som fulgte med båten, og jeg kommer til å lese denne saken om ankring spesielt nøye.”

SOUTHERN PROMISE

Den ruver, Ocean Alexander på 55 fot. Den er diger og har et deplasement på cirka tretti tonn. «Southern Promise» har Helle og Roger Rossow kjøpt og seilt hjem fra Portugal. Båten hadde opprinnelig et CQR-anker, men etter et par situasjoner med glipptak sluttet rederparet å stole på dette og byttet til et førti kilos rocna-anker, og er så langt veldig fornøyde.

PETTER HAAVIK

Skipperen på «Fanteliv», en Bavaria 42 – Petter Haavik, sverger til Bruce-anker. – Ja, den eden avla jeg for mange år siden og har vært trofast siden. Det må være skikkelig Bruce, altså. Har funnet ut at 20 kg og bare kjetting er sovemedisinen uten resept. Ikke har den bivirkninger heller. Bortsett fra gressbunn, da! Vi har ankret opp mange steder rundt om i verden. Mr. Bruce har aldri sviktet oss.

LANGTURSEILER PRØVER ROCNA

Langturseileren Hallstein Mørk ombord i sin Sweden Yacht 45.

Etter å ha brukt CQR-anker i alle år, har han byttet til Rocna. Verden går forover, og nye produkter med ny teknologi gjør at vi hele tiden må følge med. Han følte at tiden til å bytte anker var riktig nå. At valget ble Rocna er han glad for. Hallstein valgte syrefast 33 kg til sin Sweden Yacht 45 som veier 15 tonn. Vi vil komme tilbake med fl ere av hans erfaringer med Rocna etterhvert.

THE TURNER FRA ANCHORLIFT

Du skal forlate ankerplassen, ankeret skal opp, men vil ikke riktig vei inn i ankerrulla. Du kjenner deg igjen?

Heldigvis har du montert svivel mellom kjetting og anker, ikke sant? Du lener deg langt ut for å vri ankeret riktig vei samtidig som du bruker fj ernkontrollen, redd for å klemme fi ngrene. Skitten blir du også. Tilfeldigheter gjorde at en hjelper ble oppfunnet. Anchorlift i Leangbukta får ordet: Daglig leder Rune Ilerød smiler fra øre til øre. – Vi skulle levere alt av kjetting og ankerutstyr til en båt i Sverige. Den kostet fem millioner euro, så dette var svære greier og mye penger, også for oss. Alt i syrefast. Anker på 100 kilo, 70 meter, 17 mm kjetting, svivler, ja hele pakka. Etter et par måneder hadde eieren blitt godt kjent med båten og klaget på at ankeret ofte kom opp «gale veien». Vi svarte at det var slik alle båteiere måtte leve med. Svensken syntes ikke det var noe godt svar. Dere må fi nne en løsning, sa han. Den fant vi. Vi kaller den «Anchorlift Turner». På bildet er den montert mellom anker og kjetting og tvinger ankeret i rett stilling når hjelperen kommer til ankerrulla. Det funker, forteller Ilerød til Seilas.

ROCNAANKERET EROBRER EVJESUND

Det er søndag, oktober. Vi ligger i Evjesund og venter på RS Horn Rescue. Ikke for å få assistanse, men for å få hjelp av et sannhetsvitne som vi alle stoler på.

Saken er denne: Vi skal teste et anker som produsenten mener er bedre enn de andre på markedet. Watski, som er importør, utfordrer oss. Vi tar dem på ordet. De fl este steder ligger vi alle trygt når vi har et kvalitetsanker og nok kjetting ute. Evjesund er ikke et slikt sted. Veldig idyllisk og skjermet, men med hard bunn hvor ålegresset liker seg... og ankeret hater å være. Vi har aldri fått skikkelig feste her og alltid fulgt hva guidebøkene anbefaler - ut med masse kjetting. Ligg på tyngden og sov på ank.

Det er mange år siden vi var her sist. Vi liker å ligge på svai, derfor. Flere hundre svaner ønsker oss velkommen blant mange bøyer som er dukket opp.Vi skjønner hvorfor, det med bøyene, altså.

RS Horn Rescue kommer seilende inn sundet, helt presis. Alltid til å stole på, de gutta. Vi ligger på Friluftsrådets blå bøye og RS legger seg longside oss med et lite kyss. Redningsskøyta har nemlig dykker ombord. Ideen er han legger seg på bunnen, rett ved siden av ankeret. Herfra skal han fotografere og iaktta hvordan ankeret oppfører seg.

Vi står på dekket til Horn Rescue sammen med skipper Magnar Opdal, styrmann Jim Forås og maskinist og dykker Nicolai Frisk. Det ser ikke lovende ut. Vannet er helt brunt. Selv om vi RS HORN RECUE er ankommet fra Halden. Alltid presise, de gutta.

TO SKIPPERE I SAMTALE.

TROSS GRUMSET VANN, greier dykkeren å forevige ankeret på bunnen. SIKKERHET I HØYSETET: Skipper Magnar Opdal, styrmann Jim Forås og dykkeren Nicolay Frisk har et samarbeid basert på lang trening.

DÅRLIG SIKT I EVNESUND: Her følger Nicolay kjettingen til bunnen.

ÅLEGRESSET OG DEN HARDE BUNNEN måtte gi tapt for Rocna-ankeret. Det er imponerende. Det vet alle som har forsøkt å beseire Evjesund.

bare har 2,4 meter under kjølen kan vi ikke skimte det grønne gresset. Vi må jo gjøre et forsøk. Sannhetsvitnet kan fortelle hva han ser, i hvert fall. Vi slipper ned Rocna-ankeret som veier 33 kilo. Venter litt med kjettingen så den ikke legger seg opp på ankeret.

Det er Jim, styrmannen, som kler på Nicolai. Det virker tungt, komplisert og avansert. Innebygget lys i hjelmen i tillegg til kommunikasjon. Alt utstyret er skinnende blankt og vedlikeholdt. Linen er det siste Jim fester. Deretter tester de sammen at alt funker. Dykkeren går til relingen og hopper fra 2,5 meter. Jeg blir overrasket, trodde han ville bruke plattformen akter. Jim ser på meg. – Den bruker vi bare når han skal opp.

Nicolai blir borte. Vi ser ikke ham engang i det grunne vannet. – Bunnen er veldig hard og mye gress. Ankeret ligger med gresset rundt seg. Blir nok vanskelig å ta gode bilder! Jim har på seg øreklokker og forteller hva som blir sagt. Vi blir enige om å la gå fortøyningen i bøya, og slippe ned mer kjetting. Nicolai ligger på bunnen rett ved siden av ankeret.

Fra dekket til redningsskøyta ser vi boblene fra dykkeren. Den slappe kjettingen henger rett ned. Maskinene startes og vi går akterover med RS fortøyd i oss. Kjettingen blir til en stålstreng som danner liten vinkel med vannet. Vi er alle spente på Nicolais fortelling. Båtene ligger stille nå. – Jeg føler drønnet i vannet da de store dieselmaskinene starter, bare to meter over meg og vet hva som skal skje. Ankeret vrir seg som i sakte fi lm rundt i lengderetningen til båten. Legger seg litt på siden, men bøylen hindrer det i å rulle rundt. Jeg ser at etter kort distanse er det bare bøylen som stikker opp over gresstustene. Like etter, er denne borte også. Ankeret har gravet seg ned. Det beveger seg ikke mer.

Seilas retter en stor takk til Redningsselskapet som velvillig stilte og gjorde dette stuntet mulig.

ANKRING UTEN VINSJ

Svært mange båter har i dag elektrisk vinsj til dregg eller anker. Vinsjen er tradisjonelt montert i baugen på båten, men mange har også en vinsj på hekken, enten som eneste vinsj på mindre båter eller i tillegg til den på baugen.

AV SVEN ELLEFSEN

Men mange har ikke ankervinsj og må gjøre ting på «gamlemåten»: Hale og dra. Det vanlige utstyret består da av anker, kjetting og tau. Vinsj eller ei, det gjelder å ha riktig utstyr med tilstrekkelige dimensjoner.

Ankeret må ha vekt og utforming som om det skal brukes på båt med vinsj. På en turseiler på 25-30 fot trengs et anker på 7,5 eller 10 kg.

Dregg brukes ikke når du ligger på svai med en såpass stor båt.

Kjettingen bør være 8-10 meter og veie minst like mye som ankeret.

Tauet skal være 3-slått eller fl ettet nylontau. Lengde 50 meter, tykkelse minst 16 mm. Tauet bidrar med sin tyngde til bedre ankerfeste. Derfor frarådes tau som fl yter. Blyline som mange i dag bruker til vinsjen akterut, er et godt alternativ. Mange bruker et fl ettet bånd på rull (f eks. Ankarolina), men dette har lav vekt som bør kompenseres med større lengde på kjettingen.

For ytterligere å sikre at du ligger trygt om natten kan du fi re en «daumann» nedover ankertauet. En daumann i bly fås kjøpt i båtforretninger, men har du ikke en om bord, kan du bruke et stykke kjetting eller en liten sammenleggbar dregg. Og viktig – jo mer vind og sjø, desto mere gir vi ut på ankertauet. Skjøt på med et fortøyningstau om nødvendig.

Er det mye vind eller sjø i havnen øker du sikkerheten ved å legge ut et anker til. Dette kan legges ut til siden for det første slik at det blir en vinkel mellom ankertauene inn mot baugen. Eventuelt kan anker nummer to kobles sammen med anker nummer en, slik at de blir liggende etter hverandre på bunnen.

Alt dette blir tungt å dra opp. Ja, det er ikke til å unngå, men du angrer ikke når du har lagt deg til ro etter å ha sett andre som driver av og må ankre på nytt. Har du lagt ut to separate ankere tas de opp etter tur. Ta inn slakken etter hvert som du manøvrerer båten rett over ankeret, da har du ikke mere enn vanndybden å dra opp. Om nødvendig kan ankertauet legges rundt en genoavinsj så kan du sveive til toppen av kjettingen kommer i vannfl aten.

Når ankeret er ute kan tauet settes fast både på baugen og hekken. Det naturlige er å sette det på baugen om natten, men kanskje fl ytter du det til hekken for å få morgensolen inn under sprayhooden.