Besøkt: Hallberg-Rassy

Moderne og tradisjonsrikt i Ellös

Det er 25 mil fra Oslo til Ellös. E6 sydover består av bare motorvei. Vi er forventningsfulle, kan liksom ikke komme fort nok fram. Ja, som store gutter, liksom. Magnus Rassy tar imot meg med utstrakt hånd på kontoret sitt. Kontoret er stort, og modeller og bilder av tidligere HR båter pryder veggene og montre. Herfra har sjefen god utsikt over den digre travelliften, havnen og produksjonshallene. Her er det mye å være stolt over.

AV BJØRN ECKHARDT

Skandinavisk seilbåtproduksjon er hovedsakelig geografi sk knyttet til tre områder. Pietarsaari i Finland med Baltic Yachts og Nautor Swan,

Danmark har søndre Jylland med

X-Yachts og Orust med Hallberg-

Rassy, Vindövarvet, Najad og Malö.

Til felles har disse geografi ske områdende at de holder på en helt unik håndverkstradisjon, nemlig det å bygge båter. Hallberg-Rassy er med sin femti år lange historie det verftet i Skandinavia med lengst eierskap av samme familie og ingen konkurser i kjølvannet. Geografi sk ligger verftet i Ellös på Orust, et lite tettsted idyllisk lokalisert med egen havn innenfor skjærgården for Gullholmen. Skrogene blir støpt på eget verft i Kungshamn og fraktet hit med trailer. – Velkommen, sier CEO og eier Magnus-Rassy. Uformell i blå fi rmaskjorte, falmede bukser og seilsko som tåler å gå inn i produksjonshallen eller ta i et tak det kan trengs. Klar for å by på seg selv og sin brede kunnskap om hele verftet og

«Vi har vært trofaste mot vår fi losofi . Vi skal bygge solide, velseilende turbåter. Alle skal være hvite, med blå stripe.»

MR. HALLBERG RASSY! Magnus Rassy er 2. Generasjon eier. Han gikk en god skole med sin far Christoph som både lærer og rektor.

alle prosesser. – Jeg er nok en gang stolt over å kunne presentere nye modeller av HallbergRassy-båter. Vi var like stolte den gang 352 kom fra monteringshallen, i 1978. Du får nok mer for et velholdt eksemplar i dag enn den kostet ny i 1980. Vi produserte den modellen i 802 eksemplarer fra ‘78-‘91. Men, klart, det har skjedd mye. Veldig mye. Det pussige er at vi kan si hver gang: Vi har levert vårt beste. Det er sant, gang på gang har vi spurt oss selv: Kan det bli bedre, nå? Og gang på gang har vi kunnet svare ja. Helt siden farsan kjøpte Hallbergs verft her på Ellös har vi produsert for fremtiden, altså at våre båter skal vare. Ikke fem år, men adskillig lenger.

Magnus kniper det ene øyet. – Som du skjønner, vår største konkurrent er en brukt Hallberg-Rassy. Harry Hallberg ble syk og Christoph Rassy fi kk anledning til å kjøpe dette verftet med fi re modeller i 1972. Rassy hadde kommet til Sverige fra Tyskland, jobbet i Vindö-varvet, og startet etterhvert for seg selv. Han fi kk Olle Enderlein til å tegne sin gedigne og berømte Rasmus 35. Rassy hadde bare denne ene modellen da han kjøpte Harry Hallbergs livsverk. Han valgte å beholde Hallberg i navnet til det nye verftet. Og Hallberg Rassy AB ble en realitet. Et dobbeltnavn som får meg til å tenke på: Harley Davidsen og Rolls Royce. Ingen dårlig sammenligning, kanskje? – Vi har vært trofaste mot vår fi losofi . Vi skal bygge solide, velseilende turbåter. Alle skal være hvite, med blå stripe. Vi bygger ikke motorbåter. Vi skal være eksperter og best på vårt felt. Alle skal kunne se at der kommer en HallbergRassy, og det på lang avstand. Vi tenker langsiktig, som sagt, vi tar gjerne imot impulser utenfra, men vi setter det ikke i produksjon før vi er sikre, og at markedet er modne for det. Timing, er et ord jeg gjerne bruker. Hallberg-Rassy behøver ikke være først ute med en nyskapning, men, være på hugget, når tiden er inne. – Vi har eksempler på saker som så pussig ut for et par år siden, men som vi i dag ser helt annerledes på. Doble ratt og ror er nå en selvfølge, også hos oss. Ellers er vi tro mot det vi vet funker: Raymarineinstrumentering, Webasto-varmere, Delta- og Ultra-ankere, er eksempler på det. DETALJEN Som German Frers personlig ville sette sin touch på. Her ser dere baugsprydet.

HER FRA MONTERINGSHALLEN ligger de på rekker.

HER FÅR SEILAS SOM ET DE FØRSTE SEILBLADENE, komme om bord i fl aggskipet på 57 fot. Her er monteringen i full gang. Se de enorme dimensjonene. Skuta er 5,20m på hekken!!!

Nå, er tiden inne for innfellbare baug- og hekkthrustere. 90 % av alle våre båter leveres med slike i dag. Disse gir 60 % større ytelse, kan monteres lenger frem og dypere. Store genoaer er borte, 105 % forseil med stående spiler, og furl-in storseil også med stående spiler, velges av 99 % av kundene. Alle våre seil leveres av Elvstrøm. Av beste kvalitet.

Produksjonshallene ligger ved siden av hverandre. Alle båtene som er i produksjon, står på traller med hjul. Det er store porter foran hver båt, klar til og åpnes når båten skal overleveres kunden. På hver båt fi nner vi et skilt som forteller hva slags båt, når den ble påbegynt, og når den skal overtas av kunden. – Her hos Hallberg-Rassy har vi alltid levert på dagen. Aldri har det vært en forsinkelse. Ja, det er sanningen. Ingen av de ansatte vil bli den første til å bryte denne tradisjonen. Inne i hallen summer det, av eff ektivitet. Ingen unødig støy. Alle jobber med sitt fag. Båtene står tett ved siden av hverandre. Ingen av de ansatte forandrer kroppsspråk eller jobber mer iherdig, selv om sjefen kommer. De er så vant til å se ham i sine hverdagsklær, klar til å hjelpe, hvis det skulle være nødvendig.

PRESISJON

Trestativer gjør at det kan jobbes i to etasjer. Her er 150 mann i sving. Ja, noen kvinnelige innslag også. Noen båter er nesten ferdig, andre såvidt påbegynt. Vi får sett hvordan det elektriske anlegget blir lagt, nitidig merket. Hver eneste kabel.

Med på omvisningen er testpanelet fra SEILAS – Christian Langlo, Håkon Ingvaldsen, Irene Eckhardt, Ivar Dahl og Bjørn Eckhardt. – Ingen roper, ingen gjør ingenting. Det hersker fullstendig harmoni. I en verkstedhall, forteller Bjørn entusiastisk. – Verftet er små nok til at produksjonen blir ganske oversiktlig, og store nok til å ha spesialister som arbeider fra båt til båt med det de har av spesialkompetanse. Dessuten opplever jeg at verftet er langt fremme med nye løsninger og teknologi. Flere av Hallberg-Rassy sine store leverandører er lokale svenske selskap som har vokst seg store, men samtidig har god kommunikasjon direkte med et verft som nok har kortere vei fra tegnebordet til produksjon enn noen av de store. – Totalinntrykket av verftet er at de behersker sin produksjon med høy presisjon. Og det i seg selv er et kunststykke, til sammenlikning med andre verftsbesøk der det som regel er kvalitetskontroll, prosjektledelse, LEAN, just in time, sjekklister. Dette er et velsmurt maskineri som går av seg selv. Joda, de hadde møter og alle visste hva som skulle være ferdig hver dag, så det fi nnes en nøye gjennomtenkt plan, men det er ingen skjermer eller whiteboards på hver arbeidsstasjon, forteller Langlo. – IT-alderen har ikke helt tatt igjen verftet, og det er på mange måter en befrielse. Svensk «ordning och reda» gjør at de klarer å holde oversikten uten. På den annen side er de nok nære grensen, og jeg håper for deres del at de ikke vokser så langt at SAP må inn og gjennomsyre hele prosessen. Jeg er faktisk usikker på om de vil klare å overleve en slik prosess, forteller Håkon videre.

HER ØSER MAGNUS RASSY av sin enorme kunnskap. Da følger selv Håkon Ingvaldsen og Chr. Langlo godt med.

– Jeg bet meg også merke i at det ikke var noen «tool og part store» der ansatte signerer ut verktøy og deler til hver enkelt operasjon. Dette vitner om stor tillit til de ansatte og at de ansatte har tatt eierskap i jobben og har ansvar for å utføre sine oppgaver fra hver dag. Hva når noen er syke eller blir forsinket, spurte Håkon Ingvaldsen. – Da har vi et pool team som kan jobbe på alle stasjonene i verftet. Et team som kan alt. De hopper inn i de oppgavene der det trengs og sørger for at alle prosjektene ligger ajour, forteller Rassy.

I MARGEN

– Dette tar meg tilbake til stedet vi er på. En slik stab kan bare eksistere på grunnlag av kulturhistoriske båtbyggertradisjoner. Orust er et slik område der båtbyggertradisjonen har gått i arv i generasjoner, og det er den som danner grunnlaget for HallbergRassys suksess. Det samme gjelder alt trearbeide. Hallberg-Rassy har optimalisert lakkverkstedet for å raskt bygge opp minimum seks lag med lakk på alle fl ater og ni lag på fl ater med stor slitefl ate. De tre forskjellige metodene er manuell sprøytelakk for deler med 3D-fasong, helautomatisk UV lakkboks for deler med litt struktur og helautomatisk UV lakkboks for helt fl ate deler som dørker. Den siste imponerte med herdetid på 10 sekunder. – Utfordringen med å bruke forskjellige metoder på fi nish er ofte at det blir synlige forskjeller i fi nishen. Etter hva jeg kan se er det ikke synlige forskjeller på fi nisjen på dørkplater, profi lerte fl ater og 3D-former. Snekkeravdelingen her er selve kjernen i båtproduksjonen. Det er ikke uten grunn Hallberg-Rassy ofte blir kommentert med «hel ved». Og hel ved har Hallberg-Rassy en gullbeholdning av på lager. Elde tresorter av forskjellige sorter og kapp stablet på paller. Videre innover i treavdelingen fi nner vi produksjon av limtre-profi ler til karmer og ellers andre bøyde buer. Tresorteringen er så presis at en vanskelig kan se det er limtreprofi ler i tverrsnittet.

VAKUUMLIMT TEAKDEKK

«En Hallberg-Rassy uten teakdekk er som gin tonic uten gin», sier Magnus i det vi entrer teakavdelingen. Christian Langlo i panelet følger nøye med her. – Det er mange måter å montere teak på, men når Hallberg-Rassy nå viser meg de nye patenterte teakstavene som limes sammen på mal og nates ferdig før de vakuumlimes på skroget med epoxy, så har de tatt teakdekkproduksjon til nye høyder. Vakuumlimt teakdekk er ikke noe nytt, Baltic Yachts mestret denne kunsten allerede på 70-tallet. Vakuum-teknikken gjør at en bruker det atmosferiske trykket til

«Totalinntrykket av verftet er at de behersker sin produksjon med høy presisjon. Og det i seg selv er et kunststykke.»

å presse teaken på plass. Til sammenligning med å legge noen kilo bly på hver planke får du 1 013 kilo pr kvadratcentimeter ved bruk av vakuum, det gjør at du kan være sikker på at det ikke fi nnes luftlommer under teaken. HR får vakuumliming til å se så enkelt ut, i tillegg gjør de det skrueløst da de ikke har noen skruer i ytterrammene for hvert panel. Dette imponerer meg stort og er spesielt viktig nå som HR har gått over til full utnyttelse av sandwich i dekk og skrog, sier han.

Det er forståelig at dette arbeidet koster penger. Alt er produsert i Sverige. Skrog, dekk innredning og rigg. Automatiske lakkeringsroboter, spillakk går i returslanger, undertrykk avsug. Ingen med masker av den grunn. – Det er første gang jeg er i en slik produksjonshall, og jeg hadde trodd det kom til å lukte polyester og slikt, men nei, bare rent. Det første som sko meg var at det var så ordentlig og ryddig. Og masse mennesker som alle holdt på med sitt, forteller Irene Eckhardt. Ivar Dahl, som også var med på rundturen, er 100 % enig. – Å bli vist rundt på verftet av selveste Magnus Rassy var en stor opplevelse. Hans kommentarer og svar på alle våre spørsmål viste stor innsikt i de fl este prosesser. Også hva hver trebit og skrue skulle brukes til, og hvor. Jeg unner fl ere denne omvisningen. DET VAR DETTE vi kjøpte...

DET HAR skjedd ting..

TRADISJONSRIK med fart. Hallberg Rassy 44.