KNS aktuelt

KONGELIG N O S K R SEILFORENING ROYAL NORW E G I A N YA CHT CLUB

BOMPENGERS INNVIRKNING PÅ IDRETTEN – En stor utfordring for seilingen

AV ANDERS KRISTENSEN, GENERALSEKRETÆR KNS

Det er mindre enn to måneder til fylkes- og kommunevalget, og bompenger er en av valgkampens heteste temaer. Debatten om bompenger har mange sider, derav viktige miljøhensyn og tiltak for å redusere biltrafi kk og utslipp.

Som seilforening er KNS opptatt av den globale oppvarmningen som kan få store konsekvenser for idretten vi bedriver, både i forhold til generell sikkerhet og nye og mer usikre værsystemer. Andre forhold som havstigninger kan bety store og nødvendige innvesteringer for mange seilforeninger over hele landet.

Det er ett tverrpolitisk ønske om å redusere utslippet av CO2 i samfunnet vårt, men utfordringen er at bompenger som reguleringsmekanisme har noen store og uhensiktsmessige eff ekter for vår idrett. 1. juni 2019 ble en ny indre bomring i Oslo tatt i bruk (del av Oslopakke 3) med den konsekvens at man nå ikke kan komme til noen av de tre seilforeninger som fi nnes i Oslo uten å passere minst én bomring. Det er et ønske fra politisk hold å få fl ere til enten å ta off entlig kommunikasjon til og fra idretten, eller å benytte sykkel (hvilket fl ere også gjør i KNS). Men off entlig kommunikasjon til og fra seiltrening lar seg ikke gjøre. Det fi nnes nesten ingen off entlig kommunikasjon til mange av landets seilforeninger. For KNS sin del er det mulig teoretisk sett, men det blir svært tidkrevende hvis man skal benytte buss og tog, i tillegg til at store avstander må tilbakelegges gående i løpet av turen.

Dersom de barna som bor nærmest på oppfordring fra foreldrene velger å sykle til og fra seiling, medfører dette at vi mister litt av kontakten med foreldrene, som er viktig i det frivillige arbeidet som må til for å drive foreningen. Det er ikke ønskelig å drive ungdomsavdelingen uten frivillighet, fordi det både vil føre til økt treningsavgift, og ikke minst fj erne et viktig element i foreningens sjel og virke, nemlig fellesskapet. Det å være frivillig i en forening er tett knyttet til fellesskap.

Så kommer vi inn på det økonomiske. Dersom et medlem bor på Røa og skal til Seilsportsenteret på Bygdøy, vil hver trening koste 50,- kr tur/retur i bompenger i en dieselbil, og 16,- kr for elbil. Dette betyr 600,- kr/200,- kr i måneden. Hvis vi i tillegg tenker at hver familie har fl ere barn som driver forskjellige idretter, kan beløpene mangedobles. Det betyr i praksis at barneidretten for en familie fort kan komme på 5-10.000,- kr i året bare i bompenger, og dette blir da en viktig faktor når familien skal vurdere hvilken idrett barna få drive med. Det har i det seneste fra politisk hold vært diskutert om det har blitt for dyrt å drive idrett i Norge. Andelen av barn som driver med organisert idrett er fallende. Den diskusjonen blir gjerne KNS med på, og vi har også løsningsforslag for dette, men kanskje man først burde vurdere de indirekte kostnadene som bompenger medfører for deltagelse i organisert idrett?

Vi har da ikke engang vært inne på spørsmålet rundt utstyr, som seil, brett og klær. Det kan jo være et morsomt tankeeksperiment å se for seg 4-5 seilere ha med seg et sett seil på bussen før og etter en tirsdagsregatta, eller en 15-åring som har med seg brettet sitt på bussen!

Som seilforeninger burde vi oppfordre politikere og andre ansvarlige om å se på løsninger slik at det blir mulig å drive idrett også for de utstyrskrevende idrettene, og samtidig ta vare på miljøet. Begge deler bør være mulig. Jeg vil oppfordre seilere til å benytte enhver anledning til å ta opp spørsmålet med lokale og nasjonale aktører for å unngå at bompenger blir en ødeleggende faktor for utviklingen av seilingen i Norge.

Illustrasjonsfoto, bomringen på Bygdøy: Christian Ruscetta

EN HAVN VI KAN VÆRE STOLTE AV

AV SVEN ELLEFSEN

Overskriften ble brukt i min omtale av den nye havnen i SEILAS’ sommerutgave. Havnekomitéen og KNS’ administrasjon er glade for å kunne melde at forberedelsene er i rute. De som ferdes i havnen vil se at gravingen over parkeringsplassen er ferdig og at asfalten er reparert.

Det gjenstår dog noe arbeid opp mot

Huk Aveny, der en ny transformator er på plass. Der A-bryggen går ut stikker noen tykke kabler opp fra hull i betongen. Her skal kablene til bryggene kobles til.

Båteierne har mottatt informasjon fra økonomisjef Per Børstein og havnesjef Einar Galtung Døsvig jr. om hvordan de må innrette seg frem mot byggestart 1. oktober. De viktigste punktene er:

• Alle båter med plass på E, F,

G og H samt de på A fra og med plass 91 og utover må være fj ernet før byggestart. • Alle som kun har sommerplass på B, C, X, D og innenfor plass 91 på A må reise avgårde helst onsdag 25. september, men senest den 30. • Fellesopptak med mobilkran vil fi nne sted 25. september, som er tidligere tidligere enn vanlig. • Vinteropplag på land i området ved kranene kan ikke tilbys fordi bryggeleverandøren Marina Solutions

AS trenger plassen. Dette betyr at noen som til vanlig har opplag på land, vil måtte tilbys plass i boblehavn.

Det er et stort arbeid som skal gjøres og KNS er avhengig av at alle som har båt i havnen spiller på lag. Bryggene skal etter planen være på plass før året ebber ut. Det blir spennende å se. Dette er byggetrinn 1. Byggetrinn 2, som er resten av havnen, igangsettes høsten 2020. Til sesongen 2021 vil altså alt være ferdig.

Vi gleder oss! PLATTFORM av valmgalvanisert stål.

FERSKVANNSSLANGE, strømkabler og luftslanger til boblehavn legges i renne dekket av stålrist, som enkelt kan løftes opp når det skal utføres arbeid med kabler og slanger. På sikt kan det også legges septikledning i rennene. HER SER MAN KABLENE forsvinne inn i rennene langs brygga, slik at disse ligger beskyttet, samt at selve brygga ser renere og ryddigere ut.

FOTO: MARINA SOLUTIONS

KONGELIG N O S K R SEILFORENING ROYAL NORW E G I A N YA CHT CLUB

HAVNETIPS 5

AV SVEN ELLEFSEN

Når jeg rusler bryggelangs eller kommer ombord i andres båter, unngår jeg ikke å legge merke til hva mange gjør på en annen måte enn jeg selv. Selvsagt er det fl ere måter å gjøre ting på, og å si hva som er best kan ofte ble en smakssak. Men noen ganger kan jeg ikke la være å undres over hvorfor enkelte ting gjøres slik de gjøres, f.eks måten noen fester fendrene på.

Jeg er opptatt av at mine fendre beskytter båten slik jeg håper, dvs. at de henger der de bør henge, at de er festet slik at de er lette å ta inn når jeg skal ut og seile, og at de henger slik at de ikke blir fulle av grønske og rur. Bildene jeg har tatt vil forhåpentlig illustrere hva jeg mener.

På bilde nr. 1 er den blå fenderen festet på rekkestøtten med et dobbelt tørn rundt vaieren og dobbelt halvstikk på egen part.

Fenderen henger stabilt og knuten er lett å få opp. Den sorte er festet med et dobbelt halvstikk på rekkevaieren. Rekkevaieren beveger seg opp og ned med bølgene som presser båten inn mot bryggen/utriggeren.

Det doble halvstikket strammes og blir plundrete å få opp.

Bilde nr. 2 viser at den blå fenderen henger litt over vannfl aten, mens den sorte henger nede i sjøen og etterhvert gror til. Å beregne riktig høyde er ikke alltid lett når båten er i fart og vi gjør klart på vei inn i havn, men når båten er vel fortøyd kan vi gå over og justere til riktig høyde.

Riktig høyde vises også på bilde nr. 3.

Den blå fenderen er tilpasset en vanlig utrigger, mens en sorte er tilpasset en høyere brygge eller en båt. Noen ganger trenger vi å henge to fendere på samme sted, med lik eller forskjellig høyde.

Praktisk er det da å feste den ene på toppen av rekkestøtten og den andre på midten.

NEKROLOG Til minne om Kristian Hansen, æresmedlem i KNS og tidligere KNS-formann

Kristian Hansen ble født 5. september 1921 og gikk bort 20. juli 2019.

Kristian benyttet krigstiden til å ta bl.a. dispasjøreksamen ved siden av sitt arbeid i Milorg. Her møtte han Lisbeth, som ble hans kone.

Etter krigen fullførte Kristian sin utdannelse i Cambridge og kastet seg deretter med stor energi inn i oppbyggingen av norsk skipsfart der han fortsatte til han gikk av som adm. dir. i rederiet Berg & Bjørge AS ved oppnådd pensjonsalder.

Kristian ble opptatt av seiling allerede som barn. Som aktiv regattaseiler i Drake-, Knarr- og IF-klassen, vant han en rekke Norgesmesterskap. Han seilte omtrent alle Færderseilaser, siste gang i en alder av 85 år. Som mannskap foretrakk han familien, som døtre og barnebarn, men først og fremst sin kone Lisbeth, som var fast mannskap i «Dukke-Lise», som alle hans båter het.

Kristian Hansen var formann i Kongelig Norsk Seilforening (KNS) fra 1968 til 1972. Han gjorde en betydelig innsats som formann i KNS, der han ble æresmedlem i 1981, og innså betydningen av å få dannet et idrettsforbund for seilsporten da dette spørsmålet ble aktuelt på slutten av 1960-tallet. Han spilte en avgjørende rolle da Norges Seilforbund (NSF) ble dannet vinteren 1970. Kristian var formann i NSFs regel- og appellkomité fra starten til 1994. Hans kunnskaper og kloke ledelse av komitéen og hans evne til å skape en hyggelig ramme rundt møtene, medvirket sterkt til at NSF har fungert godt som forbund. Kristian var videre engasjert som dommer nasjonalt og internasjonalt og var med å arrangere HM Kongens Serieseilaser fra tidlig 1960-tallet til sin bortgang. Kristian var videre formann i EX-Klubben fra 1992 - 1995.

Kristian var en munter og kunnskapsrik mann, svært belest og med stor evne til å formidle sine kunnskaper til andre, noe familie og venner og de organisasjoner han var med i, nøt godt av.

Vi takker for vennskap og hans innsats for seilsporten og lyser fred over hans minne.

Norges Seilforbund

Jørgen Stang Heff ermehl

EX-Klubben

Jørgen Stang Heff ermehl

Kongelig Norsk Seilforening

Karl-Christian Agerup KRISTIAN HANSEN (Foto: KNS)