Amerikanskje seilervenner

Amerikanske seilervenner

En dag i slutten av august i fj or blir jeg oppmerksom på et engelsktalende par på parkeringsplassen til KNS.

AV SVEN ELLEFSEN

CHRISTINE OG BRAD SMITH i spektakulær, norsk natur.

Det ser ut som om de ser etter noe; og det gjør de. De skulle treff e Per Børstein, som de hadde snakket med i telefonen om mulig vinterplass for sin Trintella 49, en aluminiumsbåt bygget i Nederland i 1990. Senere samme dag sitter min kone, Monica , og jeg i båten vår på D-bryggen, og ser paret komme utover mot oss. Det viste seg at de skulle om bord i seilbåten «Anna» (se omtale i Seilas vinteren/2018) og bo om bord noen dager. De hadde truff et eierne av «Anna» på Halten i 2017 og holdt kontakten med dem. Vi kom i snakk med dem, presenterte oss for hverandre. De heter Christine og Brad Smith og er i sekstiårene. Det varte ikke lenge før de kom om bord til oss, og praten gikk livlig om seiling og USA. Monica har bodd der i 15 år, så det var nok å ta av. Båten deres «Robin Leigh» lå i Kristiansand og skulle etter hvert seiles til Oslo. Nå ble det ikke vinteropplag på Dronningen, men på Killingen, men kontakten med oss var etablert. Pga av visumreglene, som kun tillater 90 dagers opphold i Norge hver 3. måned, hadde de begrenset tid før de måtte reise hjem til USA, så da båten var ankommet Killingen hjalp jeg dem med noen praktiske ting, og vi ble enige om at når de var tilbake 3 måneder senere skulle vi legge på vinterpresenningen.

OVER ATLANTEREN

Christine og Brad hadde litt av en reise bak seg; over Atlanteren i 2017 via Azorene til Irland, videre via sydkysten av England til Peterhead og over Nordsjøen til Ålesund, til Tromsø og tilbake til Ålesund via Shetland og Orknøyene til vinteropplag i Inverness. I 2018 via Caledonian Canal over til vestkysten av Skottland til Hebridene og på nytt til Shetland. Deretter over til Rørvik og nordover til Bodø og Lofoten før de seilte sydover rundt kysten og altså til Oslo. «We fell in love with the Arctic Norway; best cruising ground we have been sailing in». Ikke verst når de kommer fra Maine i USA.

Tilbake i Oslo 3 måneder senere, fi kk jeg vite at de hadde meldt seg inn i KNS, og i løpet av vinteren var de ofte innom i Huk Aveny 1. Vaskemaskin og dusj var det dårlig med på Killingen, så turene over Bygdø til fots eller med spark som de fi kk låne av oss, ble ganske hyppige. Vinterpresenning ble lagt på før sneen kom, og de forberedte seg på livet om bord i vinterkulden. De trengte solid strømtilførsel for å holde liv i sentralvarmeanlegg og 220-volts komfyr.

OPP I MARKA

Christine og Brad er typen mennesker som ikke sitter stille. De er oppsøkende og sosiale. I løpet av vinteren var de innom fl ere museer og andre severdigheter i Oslo enn mange av oss som bor her har i løpet av våre liv. De har en unik evne til å fi nne frem til alt de trenger eller har interesse for - alt er kun noen tastetrykk unna. De var glade i å gå på ski, så Brad fi kk låne langrennsski og gikk på jordene til Kongsgården og fant veien opp i Marka. Vi inviterte dem på pinnekjøtt like før jul, og vi ble invitert til middag om bord. De gikk i Bygdø kapell på julaften.

Etter nye 3 måneder i Norge måtte de i slutten av februar 2019 igjen «rømme landet», men kom tilbake i slutten av mai. Da hadde de noen hektiske dager før avseiling til Stockholm. Der skulle de møte andre amerikanere i American Cruising Club til 10 dagers seilas i skjærgården. De forlot Oslo med KNS-standeren under salingen, og vi har fått vite at den var blitt lagt merke til langs svenskekysten. Vi fulgte dem via Marine Traffi c og deres sailblogg, men på Bornholm fi kk de et beklagelig stopp pga motorskade. Men problemer til tross, Christine og Brad henger ikke med hodet om de får litt motgang. Bloggen viser at de utnyttet tiden godt. Det tok drøye to uker før reservedeler var skaff et og de kunne seile videre. De rakk akkurat avslutningsmiddagen på Grand Hotel i Saltsjøbaden. Siden har de hatt amerikanske venner om bord samt sine sønner med partnere og seilt sydover via Danmark. I skrivende stund (16. august) er de ankommet Kiel, eller rettere innløpet til Nord- Ostsee Kanal/ Kielerkanalen. De er på vei mot Ipswich og nytt vinteropplag. Neste år? Kanskje over til den fantastiske norskekysten igjen? Eller mot syd? Følg gjerne «Robin Leigh»s videre ferd på sailbloggen https://www.sailblogs.com/member/ robinleigh/ SEILBÅTEN «Robin Leigh»