Reisebrev: «SV-Terne

REISEBREV REISEBREV «Sv Terne» er i Karibia

«Usikkerheten om et virus, helt ukjent for oss, og hva det kan utvikle seg til, gjorde nok valget enkelt. Å si at nok er nok, er et fl ott valg»

SV Terne

PÅ LASTESKIP

Som sin navnesøster rødnebbTerne, seilte hun sydover før vinter og kulde kom til Norge. ( I 2003, ble en slik terne ringmerket i Sverige. 6 mnd senere ble den funnet på Steward Island, syd for New Zealand. En distanse på 10 000 nm.)

TEKST: BJØRN ECKHARDT. FOTO: «SV TERNE»

Ide to siste utgavene av SEILAS har vi fått lære KNS-familien Magnus Sunnarvik å kjenne. Vi har fulgt dem på deres drømmeseilas fra Norge til Karibia.

Nå har SV Terne brettet ut sine vinger og seiler mot nord igjen. Litt tidligere enn først planlagt. Å la fornuften seire, er ikke dumt. Særlig ikke når du ligger med båt og familie i Karibia. I disse dager...

Usikkerheten om et virus, helt ukjent for oss, og hva det kan utvikle seg til, gjorde nok valget enkelt. Å si at nok er nok, er et fl ott valg. Alle om bord har tross alt vært med på et eventyr for livet. Og slike skal, som kjent, ha en vellykket slutt.

På Amerikanske Puerto Rico satte

Karoline, legen om bord, øynene i sine kjære. Avgjørelsen var enstemmig.

Mor Karoline, døtrene Sofi e, Oda og

Nora satte seg på fl yet og vinket, med en tåre i øyenkroken til pappa Magnus som skulle klargjøre det fl ytende hjemmet for frakt over Atlanterhavet.

I skrivende stund ligger SV Terne værfast på Anholt i Kategat etter fi n seilas fra Amsterdam. Magnus seiler transitt gjennom Europa. Kan bare legge til, få forsyninger og seile videre.

Her kan dere lese det siste reisebrevet fra KNS seilere som greide å realisere sin drøm.

PARADIS STENGT!

Stopp! Tenk nøye gjennom risikoen før dere reiser videre. På Dominikanske Republikk er det bekreftet at en person er smittet med Corona-viruset. Dette var beskjeden vi fi kk av en grensebetjent i Puerto Rico i starten av mars. Terne og Ruff en var klare for å sjekke ut av Amerikanske Puerto Rico, vi var klarer for nye eventyr og hadde Cuba i sikte.

Tre måneder tidligere, etter en fantastisk jul og nyttårsfeiring, er vi godt i gang med høydepunktet på turen vår. Kariben, som består av det Karibiske hav og omring 7 000 øyer og rev. Noen av øyene er selvstendige, mens andre øyer som ikke er selvstendige er på ulike måter knyttet til land som Storbritannia, Frankrike, Nederland og USA. Vi er fascinert av hvor stor variasjon det er på fra øy til øy, selv om de ligger bare noen timers seiltur fra hverandre. Etter å ha seilt litt sørover til Bequia, Union Island og Tobago Keys, begynte vi å seile nordover igjen. Det er godt med det som minner litt om hjemme når vi er på langtur. På Martinique, Fransk øy, fi kk vi på nytt et gledelig gjensyn med Europeisk kultur. Et lite stykke Europa midt i Kariben. Det betyr blant annet at vårt norske telefonabonnement kan benyttes som om vi er i Europa. De er stor stas å kunne streame NRK super og Nytt på nytt. Det er også lykke med en stor, god matbutikk med Europeiske priser. Det ble også tid til å spise masse god is, god fransk middag, en tur innom frisøren og sportsbutikken for å bytte ut litt utslitt badetøy. På Martinique lå vi på anker i Grand-Anse, Anse Mitan og SaintPierre. Alle tre var fi ne ankringer med forskjellig særpreg. Byen Sanit-Pierre ble totalt ødelagt av et vulkanutbrudd i 1902. Et moderne museum, Memorial museum, som forteller om byens historie ligger sentralt i byen.

Etter Martinique seilte vi videre sammen med Ruff en til den naturvakre, og selvstendige øya Dominica. Vi ble anbefalt å legge oss på bøye utenfor

INNESTENGT I MARINA SAN JUAN I PUERTO RICO. Rikt dyreliv innenfor murene. Sofi e, Oda og Nora i bakgrunn.

hovedstaden Roseau. Disse bøyene eies og drives av lokale. De patruljerer også ankringsplassene på natten av sikkerhetsmessige grunner. Første dag ble brukt til innsjekk og bading. Neste dag utforsket vi øya med en lokal guide. Guiden vår, Hazel, som driver Rainforest Taxi Tours, var en kunnskapsrik guide som elsker øya si. Vi fi kk oss en fi n dag i land hvor vi fi kk sett litt av Dominicas storslåtte natur, svømt opp Titou Gorge, en dyp canyon som vi kjenner igjen fra Pirates of the Caribien. Vi avsluttet dagen med et deilig bad i varme kilder. Et bad i varme kilder høres kanskje ikke så fristende ut når lufttemperaturen er 30 grader, men det er overaskende deilig. Til alt hell var det ingen cruisebåter i Roseau denne dagen, så vi hadde alle stedene nesten for oss selv. Etter et par dager seilte vi videre til Portsmouth nord på øya. Oda fylte 8

DR. KAROLINE fj erner korall fra foten til Magnus.

JEEPTUR i Puerto Rico før Korona kom. Nor foran og Oda bak. år den 20. januar og bursdagen ble feiret sammen med Ruff en.

Etter Dominica gikk turen videre til Iles des Santes. På ny var vi på Fransk territorium og kunne nyte godt av ferske bagetter til frokost. Santes-øyene og Maria-Galante som ligger rett ved den større og mer kjente øya Guadeloupe, er noen av våre favorittøyer. Vi hadde nydelig stille vær, turkise vann, rolig ankring og snorking med fargerike fi sk og koraller. Det var gode turmuligheter på øyene og Nora koste seg med padling og roing i fantastiske omgivelser.

Vi tok en kort tur innom Guadeloupe før vi hadde en av våre beste nattseilaser, til Antigua og English Harbor. Det er helt nydelig når det nesten ikke er bølger og akkurat passe vind. Båten skyter fart og glir stille gjennom vannet. Da sover mannskapet godt og den som har vakt kan nyte en vakker stjernehimmel. Vi hadde rev i seilet for ikke å komme frem i mørke, men vi fi kk uansett alt for god fart og kom KAN DET BLI BEDRE? Grilling med tidenes solnedgang.

fram lenge før det lysnet. Innseilingen til English Harbor var oversiktlig også i mørke. Ny øy og ny kultur!

English Harbor er hjemmehavn for mange av superyachtene i Kariben. De ligger i havn rundt vakre Nelson Dock som er vakkert renovert og en del av Unecos world heritage. Her likte vi oss godt og koste oss med en godt beskyttet ankringsplass, fl ott gåterreng med geiter og vakker natur.

På vestsiden lå vi i en stor, fl ott bukt, Five Island Bay med en kort gåtur til Jolly Harbor. Det var en fl at, fi n grusvei hvor jentene igjen kunne bruke sine sparkesykler. Stor glede var det også da vi fant en stor, fi n matbutikk som hadde alt fra bringebær, yoghurt, godteri, kakepynt og amerikanske cokies på pose. Ja, egentlig omtrent alt det vi forventer å fi nne på Meny hjemme. En perfekt ankring i Hermitage bay. Vakker strand. Et fl ott resort med live musikk på kveld og åpent wifi , Jolly Harbor i gåavstand og fl otte turmuligheter langs kysten. Vi kan godt innrømme at vi jentene drømte om et par netter på Resorten, men prisen regnet jeg med lå langt over vårt budsjett.

Mandag 10. februar var vi klare for å seile ut til Barbuda. Denne fl ate øya helt ytterst i det karibiske hav. Å komme til Barbuda ga oss en helt spesiell følelse. Her ankret vi opp nesten helt for oss selv på Cocoa Beach. Det var mye liv i havet rundt båten med fi sker, små haier og en enorm havskilpadde. Late dager passerte med bading, dragefl yvning og strandturer.

På Barbuda fi nnes nok noen av de vakreste strendene i verden og noen av de tøff este folkene. De er vennlige, glade og med en dyp resept for øya og naturen rundt oss. Øya ble i sin tid leid ut av Britene til Sir Codrington for en stykk sau i året. Et virkelig kupp. Det var ikke sukkerplantasjer her, som på mange av de andre karibiske øyene. Øya ble heller brukt som jaktmarker for de rike godseierne og du kan fortsatt fi nne hvithale

NORA BADER, GUADALOPE. TRIVES PÅ LANGTUR: Barna har storkost seg på turen - eller eventyret!

hjort, importer fra Norge her. Etter slavetiden ble øya gitt tilbake til sine beboere. Det har vært felles eie inntil for et års siden. Da ble halvøya ved Cocoa Beach solgt til private investorer som nå er i gang med å bygge et stort luksusresort. Det er synd, da Barbuda er en perle som så langt har vært uberørt av denne type utbygging. Øya ble truff et av orkanen Irma i 2017 og skadene etter den ser vi fl ere steder. Det ble pålagt at hele øye skulle evakueres, men noen av innbyggerne ville ikke evakuerer selv om de risikerte å bli satt i fengsel om de ble igjen. De fortalte med glede om livet sitt og deres sterke tilknytning til på øya, og soloppgangen dagen etter orkanen skal har vært helt spesiell. Her kunne vi vært lenger og noen steder får en spesiell plass hos oss. Men livet på langtur er nå slik at vi må seile videre.

Turen gikk så videre til den nå Franske, men tidligere Svenske øya St. Bart. Kontrasten kunne ikke vært større. Vi kom fra urørte Barbuda til shoppingmekka St. Bart. Superyachtene lå på rekke og rad både i havnen og ute på anker. En fl ott liten by med fi ne, små gater med navn som «Nygatan», «Øvre strandgatan» og «Kungsgatan», da St. Bart tidligere har vært en Svensk koloni. Designerbutikker på rekke og rad så fancy at vi følte oss som litt ustelte seilere selv om vi var nydusjet og i rene klær. Vi holdt oss til vindusshopping, da prisene med all sannsynlighet var tilpasset en litt annen kundegruppe. Vi fi kk et par dager med litt duskregn, men solbrune som vi var etter mange fi ne dager med sol og strender på Barbuda, var vi klare for en dag på kaff e med wi-fi .

Neste stopp var de Britiske jomfruøyene. Nok en herlig seilas og nydelige strender. Her var vi en liten uke før vi seilte til det som skulle bli den endelige destinasjonen. På dette tidspunktet var vi kjent med Corona-virusets herjing i Kina, men vi trodde ikke det skulle påvirke vår tur. Planen var Cuba i påsken, der hadde vi avtalt å møte familie. Det er langt til Cuba derfor måtte vi ha en viss progresjon og kunne ikke bli veldig lenge på hver plass.

Puerto Rico var siste Amerikanske stop før Dominikanske republikk, og deretter Cuba neste. I Puerto Rico var planen et kjapt stopp, handle og sjekke ut hos myndighetene. Slik ble det ikke. Vi fulgte rådet vi fi kk om å tenke oss om. Wifi -ruteren i marinaen fi kk kjørt seg da vi konsumerte alt vi kunne komme over av nyheter om viruset. Det tok ikke mange dager før det ble innført unntakstilstand på Puerto Rico, en etter en ble landegrenser rundt oss stengt, og strenge tiltak ble innført. Beslutningen om å avslutte og reise hjem var ikke vanskelig å ta. Når vi seiler er det alltid sikkerhet først. Det samme gjelder her, usikkerheten var såpass stor at vi følte det ensete riktige var å reise hjem til Norge.

Vi var heldige og fi kk plassert Terne på et lasteskip til Nederland, mannskapet fl øy hjem til Norge. Ingen av oss angrer på det. Vi har tross alt vært på drømmeturen, litt tidlig avslutning er helt OK. Safety fi rst, alltid!