KNS historie

4/ 1905-1920 Vi skal fortsette å bevege oss i tiden fra 1905 til 1920. Norske seilere med norske båter viste seg med bravur på regattabanene i Europa. KNS-fl agget etablerte en posisjon som gjør at det fremdeles hundre år senere blir ønsket velkommen «overalt». En voksende norsk økonomi og sterke norske personligheter la grunnlaget, og som vi skal se var det viktig å unngå å bli revet med i den store krigen 1914-18.

Kilder som tidligere, i tillegg «Boken om Jac M Iversen» av Henrik Iversen/Axel Iversen/Olle Neckman (Stockholm 2001).

AV SVEN ELLEFSEN

HANKØ 1915, 6-meterne Liss 3, Quo, Vadis, Mosquito og Sonja.

«BRAND II» på slippen i Filipstad i 1930-årene, sammen med daværende eier, Rud. Andersen.

AT «BRAND II» med sitt store fribord ville gå fort i mye vind regnet man med, men at den også var overlegen i lett vær, overrasket mange.

JOHAN ANKER VAR IKKE ALENE

I Seilas nr 3/2020 trekker vi frem Johan Anker, som kanskje var den, hvis vi skulle nevne kun én, var den som gjorde seg bemerket etter århundreskiftet. Men foran ham gikk Colin Archer som var NLFs formann 1989-1903 og ble KNS’ første æresmedlem i 1906. I 1919 fi kk han følge av Alfred W. G. Larsen og G. A. Sinding. Grosserer Larsen var en seilinteressert herre som gjennom nesten 50 år fi kk bygget et stort antall Magda-er, mange av dem hos Anker & Jensen. Han bidro absolutt til utviklingen av R-båtene. Fremdeles seiler hans 12-meter fra 1909 og den siste, 15-meteren fra 1938. Han støttet også KNS med pengegaver og satte opp fl otte pokaler; noen av leserne har nok hatt hans vandrepokal for 12,5 kvm-klassen på peishyllen. Han var foreningens formann 1909-13.

Ingeniør Sinding var med og stiftet NFL og var formann 1887-89. Et stort antall båter med aner fra norske bruksbåter stammer fra hans tegnebrett og noen av dem ble bygget ved hans båtbyggeri i Kragerø. Sammen med Colin Archer var han den dominerende konstruktør av seilbåter rundt 1900.

Konstruktøren og båtbyggeren Christian Jensens navn er i stor grad knyttet sammen med Ankers i Anker & Jensen A/S, verftet som ble det store seilbåtverftet i Norge og et av de ledende i Skandinavia og Europa. Jensen hadde sin bakgrunn i det tradisjonsrike båtbyggermiljøet i Vollen i Asker. Han var i perioder Ankers kompanjong. Blant hans kjente konstruksjoner fi nner vi polarskuten Maud, tur-pregede r-båter som fremdeles deltar i det klassiske seilbåtmiljøet og juniorbåten 12,5 kvadratmeter krysser fra 1930. Fremfor alt var han vel mesteren på veftet som sto for en stor produksjon av fl otte båter til hver sesong. Med for oss enkle verktøy skapte dyktige håndverkere nydelige, blanke mahognibåter.

BYGGING AV LYSTBÅTER – EN VIKTIG DEL AV KYSTKULTUREN

Mange KNS-medlemmer fi kk bygget sine båter ved de tallrike båtbyggerier som fantes langs hele kysten; båter fra snekkestørrelse til førsteklasses regattabåter opp til 12-meter. Blant disse kan vi trekke frem konstruktøren Jac M Iversen som etablerte seg i Son i 1907. Verftet hans ble landets nest største lystbåtverft. Den første seilbåten var en 8-meter etter den nye R–regelen, Tamara II til Halfdan Hansen, KNS-formann 1924-28 og æresmedlem. Velkjente var Iversens mange spissgattere i 19,5 kvm- og 32-kvm-klassen, samt havseilere og fl otte motorbåter. I 1918 sto han for byggingen av Vesle-Per, en etter hvert kjent ishavsskute tegnet av Christian Jensen. Ankerkonstruksjonen Octava med N 45 i seilet (opprinnelig 75 kvm krysser, men klassen ble nedrigget til 52 kvm) som han bygget i 1920, fi nner vi hver sommer i veteranbåthavnen midt i Son.

EUROPAUKEN 2014

Industribyggeren Sam Eyde var ivrig seiler. Som KNS-formann 1913-15 fi kk han Europauken 1914 lagt til Oslo. Seilasen var

planlagt arrangert i Spania, men Eyde fi kk etter audiens hos den spanske, seilinteresserte konge, koblet den til vårt grunnlovsjubileum i 1914. 39 fl otte, utenlandske seilbåter, ledet av keiser Wilhelm IIs skonnert Meteor og dr. Krupp von Bohlens skonnert Germania, seilte inn Oslofj orden mens Europa holdt pusten i påvente av krig. Keiseren kom ikke til seilasene. Han nøt som vanlig sommeren om bord i Hohenzollern i fj ordene på Vestlandet. Eyde seilte sin nyinnkjøpte 15-meter Anne Sophie. Et stort antall norske båter var bygget til seilasene som foregikk utenfor Horten med base på Karljohansvern. Det var et stort oppbud av gjester, selvsagt også kong Haakon om bord i Heimdal. Eyde ble sammen med Johan Anker det samlende midtpunkt både i Horten og da deltagerne etter regattaen seilte til Oslo for å drikke champagne hjemme hos Eyde på Bygdø og delta i banketten på utstillingen på Frogner. Som kuriositet kan nevnes at Meteor seiret i skonnertklassen som tellet 3 tyske båter, takket være at de andre lot Meteor krysse linjen først. En slik (tvilsom) ære hadde ikke våre kongelige funnet seg i! Interessant å merke seg er det at Johan Anker til rors i 12-meteren Symra (Anker 1913), den første 12er med bermudarigg, var helt overlegen i sin klasse.

Krupps Germania (Herreshoff 1913) droppet Oslo, seilte direkte til England, ble senere solgt til KNS-medlem Chr. Hannevig og ble en av foreningens største båter under navnet Exen. Med dårlige tider og kjøpers marked i Europa havnet fl ere store båter i KNS, bl.a. den engelske 23-meter White Heather, 19-meteren Mariquita/Maud 4 (Fife 1911) og fl ere 15-metere. En av dem The Lady Anne (Fife 1910) ble restaurert for 20 år siden og deltok i America’s Cup Jubilee i Coves i 2001.

OLYMPISKE SEILASER 1908, 1912 OG 1920

De olympiske leker i 1908 ble holdt i London, og seiling kom for første gang på programmet. Det ble konkurrert i 2 klasser, 8- og 6-meter. Fra Norge deltok 8-meteren Fram fra Ankers tegnebord. Anker seilte selv som rormann. Det ble ingen medalje, men han fi kk nyttig lærdom. Han så at de engelske konstruktørene utnyttet R-regelen bedre, og at båtene hadde bedre rigger og seil.

I Stockholm 1912 var det åpnet for å stille med to båter i hver klasse: 12-, 8- og 6-meter. Norge hadde en i hver og vant i 12- og 8-meter. Den svenske 12-meteren vant sølv. Den ble senere norsk og seiler fortsatt under navnet Erna Signe med hjemmehavn Sandefj ord. I 1916 ble det naturlig nok intet OL, så vi må til 1920 før man i Europa igjen kunne tenke på olympisk kappestrid. Men krigens skygge lå der, for England hadde besluttet at de ikke ville delta i seilaser sammen med tyske båter før det var gått 10 år. Dermed var det ingen tyske på startlinjen utenfor Ostende i Belgia. Antall klasser var øket til å omfatte R-båter etter både den gamle regel av 1906 og den nye av 1919. KNS bekreftet sin posisjon internasjonalt ved å vinne 7 gull, 3 sølv og 1 bronse, dvs at alle de norske kom hjem med medalje.

12-METERNES start i høstregattaen i 1918. Figaro, Betty 2, Gadie og Isa.

MER ENN R-BÅTER OG OL

KNS som fortsatt var landsforening arrangerte de årlige landsregattaer også etter 1905. Seilasen ble lagt til byene langs Oslofj orden og Sørlandet. Båter fra foreningen deltok i seilaser i Gøteborg, København, Kiel og Cowes. Det ble bygget et stort antall båter etter Københavnerregelen de første årene og etter hvert R-regelen, men vi skal absolutt ikke glemme båtene med opphav i de tradisjonelle norske bruksbåtene, og som ble til klinkbygde seilsnekker og kravellbygde spissgattere. Spissgatterne fi kk sine egne regler og ble bygget i stort antall helt til 1950-årene. Nittenogenhalveren ble en av de store regattaklasser sammen med 22-kvadratmeteren og etter hvert Draken. De ble båter for juniorer og den «alminnelige» borger, og deltok i de tallrike regattaer i Oslofj orden. I 1919 arrangerte Kongen den første seilasen i H M Kongens Serieseilaser (se Seilas 3-2020). Foreningslivet blomstret også.

Dronningen var tilholdssted om sommeren selv om de fl este båtene lå i havn på den andre siden av Frognerkilen. Om vinteren hadde foreningen frem til 1909 klubblokaler i Parkkaféen, nåværende Pascal, øverst i Huitfeldts gate, men til manges glede fl yttet man til Athenæum i Akersgaten. Her var man allikevel kun til 1916 da man fi kk innredet lokaler etter egen smak i Drammensveien 16; servering sto Parkkaféen for og kontoret var like ved. Om vinteren ble det arrangert ball på Grand der Kongen og Dronningen ofte var til stede. Som første sportsforening i landet ansatte KNS i 1914 sekretær på heltid. Et forslag om å knytte KNS opp mot et Riksforbund for Idrett som var under etablering i 1909, ble ikke bifalt. Foreningen ville holde seg fri fra mulig nasjonal påvirkning som kunne begrense en fri utvikling i konkurranse med andre land. Som kjent gikk det 60 år før Norges Seilforbund ble etablert. Til slutt litt nostalgisk fra 1910 om økonomi: Forslag om å øke kontingenten fra 12 til 15 kroner ble nedstemt med stor majoritet.

I Seilas nr 1-2021 skal vi hilse på noen av seilerne som brakte «vår ære og vår makt» frem mot 1940, lese om brannen på Dronningen og konstruktøren Bjarne Aas som ga Johan Anker «konkurranse».