Dommerhjørnet

Vil rekruttere fl ere unge dommere

I Seilas vies det oppmerksomhet til mange ulike mennesker og sider av både klubben og seiling. Men en gruppe som ofte går under radaren er dommerne – folk som er helt vesentlige for at vi skal få arrangert og gjennomført regattaer. Derfor har vi gleden av å gi dommerne deres fortjente plass i magasinet framover, ikke nødvendigvis bare for å hylle deres innsats, men like mye for å trekke fram ulike, interessante aspekter med dommergjerningen, og ikke minst bidra til at seilerne får frisket opp god konkurranseatferd.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

Når vi skal snakke om dommergjerningen er Tor Møinichen (71) (bildet) en helt naturlig mann å starte med. Han er en av våre mest erfarne dommere, og har vært dommer innen seiling i 22 år. I 2006 ble han

Internasjonal Dommer og i 2018 Nasjonal direktedommer. Han er i dag også leder i NSF Arrangør- og dommerutvalg, som utdanner arrangører og dommere på alle plan. Tor er i tillegg medlem i NSF

Regelkomité og NSF Appellkomité, og sitter også i KNS Dommerforum. – Jeg og mange andre sentrale dommere har satt veldig pris på idéen om å lage en spalte som kan bidra til å synliggjøre dommerrollen som sådan, og gi folk en forståelse av hvordan vi jobber og hvem vi er. Hovedhensikten er å presentere dommergjerningen som noe det er moro å drive med, og presentere dommerne som seriøse, trivelige mennesker, som er der for at seilerne skal få en god sportslig opplevelse når de deltar på et stevne, sier Møinichen.

MORO Å VÆRE DOMMER

– Vi ønsker med andre ord å presentere dommerarbeidet på en sånn måte at fl ere blir nysgjerrige, og tenker at det kunne være moro å være med på. Forhåpentligvis kan en fast dommerspalte i Seilas bidra til å rekruttere mange nye dommere. Vi trenger spesielt fl ere unge dommere, påpeker Møinichen.

Han understreker at dette først og fremst ikke skal være et forum for regeldiskusjoner. – Slike forumer fi nnes det mange av allerede, sier han.

Tor Møinichens ønske er at dommerspalten kan komme innpå to-tre forskjellige temaer hver gang, hvorav en av dem nok vil være regelbasert. Leserne kan blant annet forvente seg intervjuer og presentasjon av kjente dommere, hvordan man forbereder seg til konkurranser og stevner, tips og regelgjennomgang, reportasjer fra større, internasjonale stevner en av dommerne har deltatt på, nytt fra World Sailing, interessante Q&A-er og appeller, og mye mer. – Hva er den viktigste kunnskapen en dommer må ha? – Først og fremst må en dommer forstå kappseilingsreglene. Vedkommende må sette seg grundig inn i kunngjøringen, seilingsbestemmelser, sikkerhetsregler, klasseregler og andre relevante regler før arrangementet, og ta opp forhold som er uklare med arrangørene. Dommeren må være sikker på at alle avgjørelser bygger på regler, rettferdighet og objektivitet, og ikke minst unngå å være forutinntatt mot seilere eller andre, sier Møinichen.

Han legger til at det også er viktig å

opprettholde konfi densialitet i forhold til protestkomiteens forhandlinger under og etter arrangementet.

En av dommerens viktigste oppgaver er å sikre en rettferdig kappseilas for seilerne og avgjøre uavklarte uenigheter mellom deltakere. Dette gjøres normalt i høringer gjennom protester og søknader om godtgjøring. – Man må være til stede på banen for å forebygge, observere og eventuelt rapportere regelbrudd til protestkomiteen for å vurdere om den skal protestere. Så må man observere og gi straff for ulovlig fremdrift, gi råd og bistand til regattakomiteen i forhold spørsmål vedrørende kunngjøring, seilings-bestemmelser, spørsmål rundt deltakelse, måling, etc, sier Møinichen, før han fortsetter; – Dommeren må være til stede for seilerne og kunne forklare reglene. I stevner med direktedømming, som Seilsportligaen og Grundig Cup, gir dommeren straff er på vannet.

KAN BESØKE UTENLANDSKE STEVNER PÅ HYGGELIGE STEDER

Tor Møinichen forteller at i motsetning til arrangører, som i hovedsak arbeider innen egen forening, reiser dommerne rundt på stevner i mange foreninger og bygger nettverk og vennskap. – Går man veien til internasjonal dommer reiser man mye mer, og som regel til hyggelige steder i andre land. Nettverket og vennskapskretsen blir da enda større. Mange seilklubber ligger jo på trivelige steder som det i seg selv er hyggelig å besøke, sier den erfarne dommeren. – Men først og fremst er det rollen som regelekspert som er det viktigste. Dette gjør at man som dommer får en viktig og sentral rolle i alle stevner, og etter hvert får delta i nasjonale og internasjonale mesterskap på høyt nivå, sier Tor Møinichen.

FAKTA

Navn: Tor Møinichen Alder: 71 år Utdannelse: B. Sc. In Naval Architecture, University of Newcastle upon Tyne, England, 1974 M.Sc. in Management, Sloan School of Management, MIT, USA, 1980 Yrke: Pensjonist, tidl. forskjellige stillinger innen shipping, bl.a. drevet eget skipsmegler- og konsulentfi rma i neste 20 år. Sivil status: Gift. 3 barn.

REGEL 30.1 - I-FLAGGREGELEN

(Klippet fra «Ahoy», magasinet til Royal Hong Kong Yacht Club)

Hvis signalfl agg «I» er vist, og noen deler av båtens skrog, mannskap eller utstyr er på løpsiden av startlinjen, eller en av dens forlengelser i det siste minuttet før startsignalet, skal båten seile over en forlengelse til førstartssiden før den starter.

I-fl agget er et av fl ere klarsignaler, dvs. det vises med ett lydsignal fi re minutter før start, og fj ernes med ett langt lydsignal ett minutt før start. Regattakomiteen vil ofte velge å bruke I-fl agget for seilaser som involverer et stort antall båter og mange starter, for å oppmuntre båter til å starte riktig og for å holde startsekvensen fl ytende.

Når I-fl agget fj ernes (dvs. når det er ett minutt til start), må enhver båt (eller dets mannskap / utstyr) som er på løpssiden av startlinjen eller dens forlengelser, frigjøre seg selv. Dette gjøres ved å seile over en av startlinjens forlengelser til førstartsiden før man deretter krysser startlinjen i retning til første merke.

MEN HVORDAN SER DETTE FLAGGET EGENTLIG UT?

Vi skal nedenfor vise eksempler:

I-fl agget er fj ernet og klassefl agget vises fremdeles - så vi er i siste minuttet før start.

Den blå båten blir tvunget over startlinjen før startsignalet og bestemmer seg for å seile rundt startmerket over forlengelsen av linjen, som det raskeste alternativet. Man kunne også ha valgt å seile rundt komitebåten og så krysse styrbord forlengelse, men da ville man risikert å komme i konfl ikt som babordsbåt med en rekke styrbordbåter. Båten krysser helt til førstartsiden av linjen og er nå klar til å starte når startsignalet gis.

Hvis den blå båten ikke hadde klart å krysse forlengelsen før startsignalet, ville regattakomiteen vist X-fl agget med ett lydsignal. Flagget skal vises til båten har seilt fullstendig til førstart-siden av startlinjen, eller en av dens forlengelse, og har overholdt 30.1 hvis den gjelder, men ikke lengre enn det som inntreff er først av enten fi re minutter eller startsignalet, eller ett minutt før et senere startsignal.

Den gule båten er på løpssiden av en av forlengelsene i det siste minuttet før startsignalet. Den behøver ikke seile rundt et av startmerkene. Det holder å krysse forlengelsen til man er på førstartsiden av linjen, og så starte.

B atter ie s

Lithium iron Phosphate Battery

Lei av strømproblemer?

Rydd opp i det elektrisk anlegget og innstaller Makspower batterier Den beste investeringen for deg som trives i uthavn

LiFePO4

Batterier på lager i Sandvika.

Kan hentes dag/kveld etter avtale. Sender over hele landet

Flytende demorom

Se i praktisk bruk og finn løsningen for din båt

Lithiumbatterier Solcellepaneler Dynamo oppgradering Batteriladere / Batteriskillere Invertere, 220V i båten Batteriovervåking

Komplett installasjon i Oslo området

Nok strøm og bedre ferie med Makspower!

Et drømmested for en som vil ha den beste ferie og langtur. Demobåten ligger på Blommenholm. Avtal tidspunkt.

MaksPower Les mer på www.makspower.no Ba t t e ri e s High Density Energy Storage Tlf: 913 74 100 – post@makspower.no Makspower tilbyr: Gratis befaring (Oslo området) • Opprydding i EL-anlegget • Innstallasjon av batterier og utstyr • Feilsøking • Feilretting i elektronikk og NMEA 2000