Seil-profilen: Marit og Erich Kuhle

SEILER-PROFILEN: MARIT OG ERICH KUHLE

Livslang kjærlighet til hverandre, båtlivet og KNS

Blant KNS’ 4 000 medlemmer gjemmer det seg mange interessante mennesker. Alle er ikke født seilere, eller født om bord, men litt etter litt har båtlivet tiltrukket seg mange av dem. Slik var det med Marit og Erich Kuhle. Og akkurat dét er det mange som er glade for.

AV BJØRN ECKHARDT

MARIT OG ERICH KUHLE. Etter et langt samliv siden 1958, er de beviset på at gammel, ekte kjærlighet ikke ruster.

Det er fl ere som har bedt om at akkurat deres liv og samhold burde bli publisert i SEILAS. Og her kommer en love-story. Ikke bare mellom Marit og Erich, men også en kjærlighet overfor seiling og KNS.

Vi må spole tilbake til forrige århundre. Til 1958. Det skjedde mye det året. Hør bare: • Borrelåsen blir patentert... • Cubakrisen starter • Gatwick fl yplass i London åpner • Tynset måler -44 gr C • Nasser blir president i Egypt • Sovjet skyter opp «Sputnik 3» • USS «Nautilus» passer Nordpolen under vann

Men den viktigste hendelsen, for denne saken, fi nnes ikke på Wikipedia. Hovedrolle-innehaverne, Marit og Erich, får samme etternavn.

Jeg sitter i den lune stua deres på Jar utenfor Oslo. Huset, fornuftig bygget, har både åpen peis og kraftig jernovn. Ikke overdådig eller prangende, men koselig og nøkternt. – Ja, året 1958 var viktig for Erich og meg.

Marit ser på meg med kloke og aldrende øyne over brillene. – Vi bygget dette huset og giftet oss EN GOD SEILER holder øye med lusene.

«Jeg har aldri fått så mye kjeft noen gang som på regattabanen»

HER SER DERE MARIT i deres Cenit 33, på en havstrekning. så fort det sto ferdig. Vel, ikke så å forstå at huset ble lettvint satt opp. Erich var trygg på meg, og han er så nøye. – Jeg har gjort mange fornuftige grep i livet.

Erich vil gjerne være med i samtalen. – Men, litt fl aks skal vi vel ha også. Eller å gripe sjansen da den byr seg. Jeg så kvaliteten i den fj ellgeita fra vestlandet. Vi møttes hos felles kjente. Vi fant fort ut at vi hadde felles interesser. Skigåing, fj ellturer og friluftsliv. Det har vi mødrene våre å takke for. – Ja, det er helt sikkert, Mor inspirerte meg til å utforske den vestlandske fj ellheimen.

Erich smiler. Med tysk far, som uten ski-erfaring omfavnet alle trær han møtte, overlot skigåing til mor, som jeg sammen med hadde mange fl otte turer. Så stor takk til dem. Flaks også med familie med egen skog. Tømmer ble sendt ned fra Elverum og skåret til kraftige bord. Og slik ble huset en realitet. Og det står like støtt i dag, etter 63 år, sammen med vårt ekteskap.

Slik gikk fl ere år. Tre sønner så dagens lys, og ekteparet Kuhle ble fristet til å utvide friluftslivet om sommeren til sjøs. Nåja, litt forsiktig kanskje. En 16 fots Selco med påhengs ble første møtet. Og det ga

GOD BØR I ØSTERSJØEN - Ari er på vei til Vikingtreff i Helsinki (2011). (Foto: Erik Kamfj ord)

ENDELIG I HAVN I Warnemünde etter frisk seilas fra Strahlsund. (Foto: Rudi Doornbos) mersmak. Antagelig skal KNS’ legendariske og karismatiske Kristian Hansen ha en del av æren for at de ferske båteierne forble båteiere. – Kristian tok imot oss ferskingene på en fantastisk måte. Brettet sine vinger om oss. Fikk oss virkelig til å føle oss velkomne. Han introduserte oss for de riktige medlemmene. Den gang var motorbåtmiljøet i KNS stort, og vi ble med på Sverige-treff . Da hadde vi byttet oss opp til en weekender. 32 motorbåter var vi på tur. Helt fantastisk lagt opp.

Guttene vokste til, og begynte å seile joller i Bærum Seilforening. De hadde den gang større junioravdeling enn KNS. Nok en gang byttet vi til større båt. Denne siste gang til en Ali-Craft 31. Guttene ville gjerne på tur med venner, og da er det naturlig å spørre om å få låne båten.

Vi (Marit) mente den var for stor og med for kraftig motor. Vi besluttet å prøve familieseilbåt.

En Mamba 31 ble kjøpt. Vi ble bitt av både slangen og basillen. For en opplevelse. Vi angret aldri. Og guttene seilte frie

GAVE TIL MARIT PÅ HENNES 85-års dag fra Turseilergruppa i KNS. og glade på tur. I 1985 så vi en annonse i SEILAS. En båt, tegnet av Leif Ängermark, Cenit 33. Den falt vi for. Båten skulle være utstillerbåt på Navigare, på Ekeberg. Den kjøpte vi, og den svenske agenten bodde hjemme hos oss, den uken utstillingen varte. Marit debuterte som selger, og jammen solgte hun tre båter.

Med den båten seilte vi mange Færderseilaser, men måletallet var vrient å seile opp. Desto bedre gjorde vi det på alle Sommercruisene og Viking-treff ene som turseilings-komiteen i KNS arrangerte. Her traff vi utrolig mange hyggelige mennesker. Det sosiale var i fokus, selv om vi knivet litt underveis.

Det synes vi det har vært i alle år i KNS. Ja, det sosiale, altså. Vi har alltid gledet oss til hver 1.mandag i hver måned, til turseilermøtene. Å bli møtt med vaff el og kaff elukt langt ute på parkeringen er alltid en god begynnelse.

Etter hvert ble vi involvert mer i KNS-komiteer og arrangementer. Marit i regattakomiteen, og vi begge ble opptatt med dommerkurs. Jeg har aldri fått så SEILING, ALPINT OG FOTTURER. Her er det sportige ekteparet i Østerrike.

mye kjeft noen gang som på regattabanen. Det er forståelig, tempo er høyt, adrenalinet enda høyere. Og, for å være helt ærlig, jeg har tatt feil.

Vi har dømt diverse NM og Nordisk, Færderseilasen og Hollenderseilasen. Under lag-NM dømmer vi på banen, og det er der vi har mest kjeft. Marit ble etterhvert innvalgt i styret i OAS. Der satt hun i 10 år. Erich i dommerlauget. – Seiling og miljøet har gitt oss utrolig mye. Venner, hygge og turer. Da er det ekstra fi nt å kunne bidra med noe tilbake.

Som da vi ble spurt av KNS om vi ville være Shore-managers under VM for 8mR på Hankø i 2008. Det var et digert arrangement, mange møter gjennom 15 måneder. Vi var nervøse om vi ville klare jobben. Alt gikk fi nt, takket være mange dyktige medarbeidere. Sportsånden ble synliggjort da en av de utenlandske deltagerne brakk masten. Kong Harald sendte umiddelbart bud etter sin reservemast i Oslo og tilbød den uheldige. Vår Konge er et forbilde på mange måter.

Men, selvsagt har vi ikke bare vært opptatt av seiling. Mange er de fotturene vi har hatt sammen. Da er turene til Østerrike og de ville fj ellene noe vi synes best om. Blomstringen der kan norske fj ell ikke vise maken til. Hvor mange fj ellstøvler vi har slitt ut? Men, alt har en slutt, det kan være fornuftig å innse det. De siste årene har jeg hatt forbud mot å bevege meg på fordekket. Der har fj ell-geita vært helt sjef. Det er utrolige dyr som fi nner fotfeste på selv et skrånende båt-dekk....

Det året Erich fylte 85 år, bestemte ekteparet å selge den siste seilbåten, en Dufour 34 Performance. Det var i 2017(!). – Det var med tungt hjerte, men helt nødvendig. Nå sitter jeg helst i armkroken. Her er det trygt. Marit ser kjærlig på Erich.

De har hatt et eventyrlig liv sammen, Marit og Erich. Opplevd sammen, levd sammen i foreløpig 63 år. De trenger ikke poleringsmiddel til rekkestøttene heller. For de har ikke behov for syrefast. Gammel kjærlighet ruster ikke.