KNS Historie

10/ 1945-1960 ÅRENE ETTER VERDENSKRIGEN

KILDER: KNS 1883-1983 OG SEILAS AV SVEN ELLEFSEN

DRONNINGEN – OSLOFJORDENS FUNKISPERLE OLYMPISKE SEILASER

Helt perle var neppe Dronningen i 1945. Som vi har skrevet ble «perlen» skadet av den store eksplosjonen på Filipstad i desember 1943. De fl este vinduer var knust, dører slått inn og tårnet falt ned. I løpet av vinteren 1946 ble det reparert og pusset opp slik at restaurant og klubblokaler kunne gjenåpnes 4. mai, samtidig med sesongens fl aggheis. Begivenheten ble feiret av til sammen 350 damer og herrer i restauranten, og i havnen lå det fl ere båter enn noen gang før: 166 seilbåter og 12 motorbåter. En aktiv regattasesong fi kk startskuddet. Det var bygget tre nye 6-metere, 10 IOD’er og 10 draker pluss turbåter og mindre seilbåter.

Pengesluket Dronningen ble et diskusjonstema i mange år fremover. Bygget var ikke isolert for vinterbruk; således var restauranten i første etasje kun en sommerrestaurant, kanskje byens fi neste. Klubblokalene var også kun til sommerbruk, men hvorfor ikke kunne bruke dem om vinteren også, spurte noen seg. Isolering, problemer med fundamenter og broen som var en pongtongbro ga hodebry for styrene i fl ere tiår. Verden kom seg tilstrekkelig på fote til å arrangere Olympiske Leker i London i 1948. Seilasene ble lagt til Torquay på Englands sydkyst. Det var tid for å gjøre noe med båtprogrammet, og gledelig var det at Johan Ankers Drake ble valgt. Draken fortsatte som OL-båt helt til 1972, dvs. i syv OL, og slår derved 6-meterens seks OL og 5,5-meterens fem ganger som OL-båt. Ekstra morsomt er det at den norske draken Pan med rormann Thor Thorvaldsen og mannskap Sigve Lie og Håkon Barfod kapret gullet både i 1948 og 1952. Forøvrig er Star den «lengstlevende» OL-båt, men norsk deltagelse har vi sett kun i 1936, 1968 og 1972 ifølge oversikt i Seilas’ sommerutgave i 2021.

KNS, som har hatt deltagere i samtlige OL siden 1908, unntatt i 1980 da vi var med og boikottet det sovjetiske OL, var på banen også i andre båter i årene 19481960. Magnus Konow som seilte med Johan Anker i OL 1908, styrte den norske 6-meteren til 4. plass i 1948. Finn Ferner og Peder Lunde sr. var rormenn i to

olympiader hver: begge har sølvmedaljer fra 1952 (6mR og 5,5mR), og ingen seiler har vel greidd å glemme 18-årige Peder Lunde jrs. og Bjørn Bergvalls gull i Flying Dutchman i 1960. De var i alle fall de store, store heltene for oss som var tenåringer. FÆRDERSEILASEN –HVERT ÅR SIDEN 1947 Det begynte med seks båter til start i vår første over-nattenseilas i 1947. I 1948 var det kun tre deltakere, så markedsføring måtte til for å få antallet opp i 33 i 1949. Start og mål var i Oslo. Løpet gikk da som nå rundt «Kronprins Olav, som vi vel mest kjenner som en dreven baneseiler, så også positivt på den nye, etter hvert årlige nattseilas» Tristeingrunnen to nautiske mil syd for Færder fyr. Med start lørdag ettermiddag kunne det nok for noen bli vanskelig å rekke kontoret mandag morgen. Båtene hadde selvsagt ikke motor den gang. Vinner av den aller første Færderseilas var Roald Holmen med Sitra, en 8-meter tur fra 1914; for mange bedre kjent som Carmen IV, som ble restaurert til 50-årsjubiléet i 1997 og seilt med Bjørn Løken, daværende KNS-leder, som skipper. Kronprins Olav, som vi vel mest kjenner som en dreven baneseiler, så også positivt på den nye, etter hvert årlige nattseilas. Han seilte 8-meteren Sira og vant Tristeinpokalen i 1949.

STOR REGATTADELTAKELSE

KNS er inne i et aktivt regatta-år i 2022. Årbøkene forteller om meget stor aktivitet også i de siste årene av 1940-tallet og de første av 1950-tallet. Antall båter i Landsregattaen lå langt over 100, med topp i på 175 i 1948, hvorav drakene utgjorde hele 57. Så mange båter ble et «stort» problem som førte til at KNS fra 1949 opprettet Småbåtlandsregattaen for joller og andre småbåter, arrangert i Tønsberg, Kragerø, Kristiansand, Bergen og andre byer langs kysten. De større fortsatte med Landsregatta på Hankø.

Foreningens tradisjoner i de internasjonale pokalseilaser ble godt fulgt opp: Entonnerpokalen, Gullpokalen, Kattegatpokalen. Ny pokalseilas var Drakegullpokalen der Thor Thorvaldsen samlet topp-plasseringer og fi kk sine likemenn i Peder Lunde, Øivind Christensen og Torleiv S Corneliussen. Magnus Konow vant Gullpokalen i 1946 og Finn Ferner i 1951 og 1952. Sira med Kronprins Olav vant Kattegatpokalen fl ere ganger. I VM for Sniper ble det i 1947 norsk 3.-plass til Emil Lund-Baltzersen.

I 1950 så man de første av de nye R-båtene – femogenhalveren – på vannet. Allerede i Landsregattaen året etter deltok 14 båter. Kronprins Olav var selvsagt tidlig ute og stilte med sin Norna VII. 5.5mR ble snart 6-meterens arvtaker i seilasene om Gullpokalen som var satt opp av NJK/ Finland i 1921.

Vi avslutter med å fortelle at den første norske deltakelse i Fastnet Race fant sted i 1947. John Turner med sin nye 9-meter havseiler Peter seilte inn til 5. plass i sin klasse som tellet 18 båter. Vel begynt!

Det er mere å fortelle om denne perioden. Det kommer i neste nummer. Først skal vi glede oss over seil-sommeren. GULLPOKALMANNSKAPET I 1951: Stående; Arne Sejersted Bødtker. Fra venstre; Basse Arneberg, Erik heiberg, Carl L. Mortensen, Finn Chr. Ferner.

ANNONSE FRA «SEILAS» om sommerrestaurant på Dronningen