Skuespiller, oppfinner og seiler Lars Sørbø

LARS ER AKTUELL MED TO FORESTILLINGER FOR TIDEN. Her driver han med litt ablegøyer på forestillingen «Refusert», som blir spilt på turné til høsten (Teater Ibsen).

Fra rebell til KNS-medlem

Du har kanskje sett ham i fj ernsynet, i såpeserier eller fi lmer. Eller på teater- og revyscenen. Kanskje har du hørt stemmen hans i animasjonsfi lmer? Eller du kan rett og slett ha sett ham i KNS-marinaen på Dronningen. Møt skuespiller og altmulig-kunstner Lars Sørbø.

AV CHRISTIAN RUSCETTA

–Jeg kjenner de samme kreftene i meg når jeg skal skape noe, enten det er en karakter på scenen, innholdet i en tekst, eller et produkt som skal utvikles.

Ordene faller ut av munnen til Lars

Sørbø (65), mens han forklarer hvordan han får ut sin enorme kreativitet, som har boblet i ham fra barnsben av. En kreativitet som har fått sitt utløp i utallige fremføringer på scene og på fi lmlerretet, men også i helt konkrete produkter, som freebagen; En genial liten pute som kan omformes til ulike formål og posisjoner, og hele tiden sørge for topp ergonomisk kroppsstilling. Perfekt om bord i en seilbåt. Freebagen er utviklet i hodet på

Sørbø, og deretter produsert og solgt på markedet til alt fra seilere til håndverkere. – Klart jeg blir jo stolt når jeg kommer inn i ulike båthavner og ser folk jeg aldri har møtt før sitter i båtene sine med freebagene. Det har faktisk hendt at jeg har ropt over ripa til dem; «Hei, det er jeg som har laget den puta du sitter på», sier Lars og brister ut i latter. Han er utvilsomt stolt av denne oppfi nnelsen. Det hører med til historien at vedkommende som ble ropt til i havnen returnerte henvendelsen med et noe skeptisk blikk, og kanskje en tanke om at noen har fått i seg et par ankerdrammer for mye.

TOK TANTAS AMERIKA-LAKEN OG RIGGET EN PRAM

Lars tar imot Seilas i sin fl otte båt «Fri», midt i marinaen på Dronningen. Det er tidlig i mai, og nydelig vær, selv om det kun er solstrålene som avgir varme. Med et stort glis viser han oss «overheaden» som skjermer for solen over cockpit. Også dette er en oppfi nnelse som Lars står bak - en slags kalesje som er svært enkel både å få opp og ned, og som tar liten plass.

Det er ikke nok for Lars å få utløp for sin indre drive og kreativitet som skuespiller. Han må ha mer. Der mange ville hatt mer enn nok med å pugge manus og replikker, har Lars brukt ledig kapasitet på å tenke, tegne, prøve og feile for å skape disse produktene. Prosjektene ble så seriøse at han i en lengre periode kun jobbet med dette på heltid, mens skuespillergjerningen lå på vent. Han har solgt selskapet, som i dag er et sveitsisk foretak, slik at han fra nå av kan vie sin tid fullt og helt på skuespilleri.

De 25 siste årene har Lars vært medlem i KNS. Seilingen vekket interessen hos ham da han som barn rigget en gammel pram. – Jeg var vel ikke mer enn ti år gammel da jeg tok amerika-lakenet til tanta mi og rigget den gamle prammen. Jeg har alltid vært fascinert av seil, og at du kan forfl ytte deg ved hjelp av vinden, i tillegg til friheten det gir, smiler Lars.

Deretter skaff et han en 12,5 kvm krysser sammen med sin bror Tommy. – Jeg er jo fra Porsgrunn, og var mye i Nevlunghavn. Da lå Odd Børretzen der ute. Han var jo da kjent fra radio på den tiden. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være fantastisk å både være kunstner og å seile. Å være kreativ og samtidig være ute i naturen på den måten. Det var en fri mann, sier Lars.

Han har hatt forskjellige seilbåter opp gjennom årene, og kona hans elsker også båtlivet. – Dette er hytta vår.

FRIHETSSØKENDE UNG MANN HAIKET RUNDT I STATENE

Når Lars snakker går ordet «frihet» og det å være «fri» igjen. Båten hans heter «Fri», og hans signaturproduktet heter Freebag. – Frihet er tydeligvis en viktig del av livet ditt? – Ja, det er det. Jeg setter frihet utrolig høyt. Jeg stakk av hjemmefra da jeg var 14 år. Jeg skal ikke påstå at jeg kunne blitt kriminell, men jeg levde nok litt på kanten, og kan vel karakteriseres som en ung rebell. Jeg var langhåret i parken, og køddet med politiet, og køddet vel egentlig med det meste. Jeg ble ingen dropout, men jeg kjente litt på det miljøet. Jeg reiste til Statene som 21-åring på 1970-tallet, og haiket fra New York til Los Angeles, opp til Vancouver og ned igjen. Jeg måtte ut. Og jeg var helt alene. Det var ikke noen mobiltelefoner den gang, sier Lars, som heller ikke brukte penger på komfortable hotellsenger. – Jeg hadde spart opp noen kroner, og kunne få meg litt losji nå og da, men stort sett bodde jeg utendørs, i parker og sånn.

Å haike seg rundt helt alene i USA i tre måneder høres ut som en risikosport, LARS HAR ALLTID GITAREN OM BORD der han hygger seg med spilling mens han sitter på sin egen oppfi nnelse, puten «freebag». «Jeg setter frihet utrolig høyt. Jeg stakk av hjemmefra da jeg var 14 år. Jeg skal ikke påstå at jeg kunne blitt kriminell, men jeg levde nok litt på kanten, og kan vel karakteriseres som en ung rebell»

«GAMLE OG NYE PENGER» er den mest aktuelle forestillingen nå, og spilles på Tjøme i sommer. Tekstene er ved Tommy Sørbø og Odd Børretzen, mens de to medvirkende er Lars Sørbø og Iver Bjurgren (med gitar i bakgrunnen). i alle fall for de som sverger til en trygg A4-charterferie med reiseleder og ferdigspikret logistikk. Slik føltes det ikke for den unge Lars Sørbø. – I dag er det kanskje annerledes, men den gang var det ikke så galt. Men klart, jeg kom til New York sommeren 1977, da tok de «Son of Sam» (massemorderen David Berkowitz), og det var full baluba. Da stod jeg på New Jersey turnpike helt alene, som lille Lars. Det var forlokkende med Amerika. Jeg måtte se det lissom, sier Lars, som var sønn av en sjømann, og kanskje derfra hadde litt av den samme utferdstrangen iboende.

Det ga ham stor lærdom å reise til andre siden av jordkloden, der han var fullstendig overlatt til seg selv. – Jeg lærte litt om ensomhet, og hvor liten man kan være i verden, sier Lars, og forteller om en episode da han våknet en morgen i Market Street i San Francisco. Der spurte han et par fremmede om de kunne passe på ryggsekken mens han gikk

LARS SØRBØ koser seg om bord i «Fri» i marinaen på Dronningen. Han er stolt av å seile med KNS-fl agget. for å sjekke rutetidene til en Greyhoundbuss. Da han kom tilbake var beskjeden følgende fra de to ryggsekk-passerne; «Lars, du er så dum og naiv at vi ikke hadde hjerte til å rane deg». – Er du åpen og grei mot folk går det jo som regel greit, smiler Lars.

AKTUELL MED SOMMERFORESTILLING PÅ TJØME

45 år senere sitter denne rebellen altså i sin båt i den fl otte marinaen på Dronningen, og med et kvart århundres medlemskap i KNS bak seg. – Det er en praktisk havn med en fantastisk beliggenhet. Og det er ikke dyrere her enn andre steder. Jeg har hatt stor glede av KNS, sier Lars, som avviser enhver påstand om noen form for snobberi i foreningen. – Jeg har aldri opplevd noen snobbefaktor her. Den er oppskrytt, og er nok også mer mytisk, fra gamle revyviser og sånn. Jeg er stolt av å være medlem i KNS, og det er veldig morsomt å ha fl agget. Det er et fi nt fl agg, sier 65-åringen.

Lars er i sommer aktuell med en sommerforestilling som heter «Gamle og nye penger» på Gamle Ormelet gård i Tjøme. Den skal inneholde det man forventer av en typisk sommerforestilling. – Man skal sitte og nyte et glass vin og drømme seg bort, le og humre, og høre gode tekster. Min bror Tommy har laget gode, satiriske tekster, og sammen med noen tidlige Odd Børretzen-tekster bør dette bli bra. Jeg håper dette blir en opplevelse for folk å høre disse bli formidlet med morsomme formuleringer og en god porsjon satire, og noen livssannheter som går litt dypere, forklarer Lars. – Forestillingen skal ta litt tak i at vi spiller roller, at vi stæsjer oss opp, enten det er med hytter, båter, klær eller titler. Vi pirker rett og slett borte i forfengeligheten til folk, fortsetter Lars, før han avslutningsvis fremfører et kåseri fra forestillingen, som omhandler KNS og splittfl agget; – Hyttelivet kan ha sine tragiske sider. Da tenker jeg ikke på været, råte, eller at du må bruke en uke av ferien på å fi nne den pensjonerte rørleggeren ved navn Iversen eller Aanonsen, som bor i Stavern, eller i hvert fall i nærheten av Langesund, og som er den eneste som kanskje har den pakningen som gikk ut av produksjon for syv år siden, og som du trenger til vannpumpa som gikk i stykker på vinteren. Nei! Jeg tenker på at verdier er i ferd med å bli borte. Ta for eksempel hyttenaboen min. Han pleier å ligge ute i fj orden og pilke i den gamle tresjekta si, mens skjærgårdsjeeper store som to etasjers busser raser forbi, og tar ham for å være en uføretrygdet Hydro-arbeider. De ser ikke at tresjekta har KNS` splittfl agg. Og at den skinner som et nypolert møbel. At mannen om bord er sunn, senete og brun, som kun gamle abonnenter av Norges handels- og sjøfartstidende kan bli, etter å ha vært på jakt i skauen med bikkja. Det vil si, de ser det. Men de skjønner det ikke. At dette betyr bare èn ting; Nemlig gamle penger! Gamle penger forsøker nemlig å være diskrete.