KNS Historie

ÅRENE 1945 – 1970

KILDER: KNS 1883-1983 OG SEILAS

AV SVEN ELLEFSEN

KONG HAAKON VII døde 21. september 1957. Fra han kom til Norge i 1905 viste han alltid stor interesse for KNS og norsk seilsport. Han var tilskuer i utallige regattaer og delte ut premier til seilerne. Her er han fotografert på Garnholmen i 1951 sammen med dommerkollegiets formann Einar With. HUK AVENY 1

Som nevnt i en tidligere artikkel ble Huk Aveny 1 under krigen kjøpt av den fremsynte KNS-formannen Eugen Lunde. Han så potensialet for foreningen, og hans intensjon var hele tiden å tilby foreningen å kjøpe eiendommen etter krigen. Det kan vi være takknemlige for. Men hva skjedde så de første årene etter krigen? Bebyggelsen ble karakterisert som «nærmest falleferdig», men ellers er ikke mye skrevet, før vi i Seilas 4/1954 kan lese at årsmøtet hadde besluttet å rive huset, og at det var nedsatt en byggekomité. Arkitekt Arno Berg tegnet et forslag til nytt bygg kalkulert til kr 250 000. Nybygget skulle inneholde boder og rom for seiltørk, leilighet for oppsynsmannen og rom for nattevakter. På ekstraordinær generalforsamling 15. juni 1954 ble byggestart vedtatt. Finansieringen ble enklere enn man tenkte pga. en testamentarisk gave på US$ 50 000.

Georg Unger Vetlesen var født i 1889, og ble medlem av KNS i 1906. Han seilte bl. a. om bord hos Johan Anker på Rollo i 1911, og var altså med på å vinne både i Kiel og Cowes det året. Senere slo han seg ned i USA og fant sin kone Maud der. Men Norge og KNS glemte han ikke. Han kom med den innleide skonnerten Maud i 1932. Da han kom tilbake til KNS sine 50-års jubileumsseilaser på Hankø året etter hadde han kjøpt skonnerten og fått bygget 12-meteren Vema III hos Johan Anker. Georg Unger Vetlesen ble innbudt medlem av KNS i 1939 og hans navn fi nner

NORDAHL WALLEMS 5.5MR N 12 DING HOW med Peder Lunde til rors vinner alle pokalene ved jubileumsregattaene i Genova i 1954. BB11 NR 1 på vannet mellom isfl akene hos Borge Bringsværd i Drøbak.

vi på en bronseplate på veggen på Huk Aveny 1. Et bilde av ham henger i trappen opp til Sal A. Ved hans død i 1955 viste det seg at han i sitt testamente hadde tilgodesett KNS med ovennevnte 50 000 dollar.

INNVIELSE OG FERDIGSTILLELSE

Ved sesongåpning og fl aggheis i april 1956 ble det nye bygget innviet, og ett år etter var hele tomten med parkeringsplasser ferdigstilt. Man minnet Georg Unger Vetlesen, og takket skipsreder Olav Ringdal, som hadde gitt en pengegave til en frise av billedhugger Ørnulf Bast. Frem til dagens Huk Aveny 1 har det vært gjennomført fl ere forandringer innvendig og ute på tomten. Rommet for tørking av seil lå der hvor verkstedet nå er. Det gikk over to etasjer slik at det ble høyde nok til å henge opp seilene. Behovet for dette rommet bortfalt da kunstfi berseilene tok over i årene rundt 1960. Strandkanten er blitt kaikant med kraner. Selve bygget har stått uforandret og ser ut til å bli værende slik til «evig tid» siden det er satt opp på byantikvarens liste for bevaringsverdige bygg - for øvrig i godt selskap med Dronningen.

HUK AVENY 1 som modell i 1954.

NYE BÅTER – SPESIELT FOR JUNIORENE

Fra midten av femtitallet var det stor økning i seilinteressen. Foreningene fi kk mange nye juniormedlemmer og nye seilforeninger grodde opp langs kysten. Det ble bygget båter både i de etablerte klassene og mange nye. Aftenposten lanserte A-jollen i 1955. Den ble rekrutteringsbåt nummer èn over alt. Sigurd Fr Herbern, som drev båtbyggeri på Killingen vest for Bygdøy, og var kjent for sine spissgattere, tegnet Killingen, som med fi nnekjøl og spaderor nærmest var forut for sin tid. Joller, som den danske OK-jollen og den norske Gazelle, ble båter for de som vokste ut av A-jollen. Kjølbåten, som ble drøm nr. 1 for de større juniorene, ble første gang sett på vannet i Drøbak 1. nyttårsdag 1955: BB11 ble den største norske seilbåt-suksess. Mange seilere som markerte seg i disse nye båtklassene fi kk mange år som KNS-seilere, noen er fremdeles på banen.

Overgangen til dacronseil ble en

HUK AVENY 1 ferdig bygg i 1956 fotografert fra broen slik arkitekten Arno Berg ønsket at man skulle se det HUK AVENY sett inn fra nord, mot der havnekontoret og verkstedet er i dag.

MED SPINNAKER ble Killingen en morsommere båt å seile. Her ser vi originalen bygget i fi nér, plastutgaven med litt større lengde og mere seil kom i 1967.

prosess i fl ere av båtklassene. De fl este så fordelene ved å komme bort fra bomullseil, som måtte «seiles inn» for å stå fi nt, og tørkes for å unngå jordslag, men noen var bekymret for kostnaden. Likedan var det med spinnaker. I tillegg så man at spinnakerseilingen krevde et trenet mannskap, som ikke alltid var lett å få tak i. 12,5 kvm, Kutter og Grimstadjolle hadde spinnaker, men forslag om spinnaker til BB11 ble fl ere ganger nedstemt. Knarren har kanskje overlevd fordi den heller aldri fi kk spinnaker, mens Killingen kanskje fortsatt lever som regattaklasse nettopp fordi spinnaker ble tillatt i 1962?

STOR AKTIVITET PÅ REGATTABANENE

Kronprins Olav, fra 1957 kong Olav, fortsatte utover i 50- og 60-årene som en av foreningens beste seilere. Når han ikke hadde anledning til å seile selv ble hans båter lånt ut til andre av våre fremste rormenn. Prins/kronprins Harald fulgte godt opp som junior i 12,5 kvm og senior i 5.5mR og Soling.

Konkurransen om å representere KNS i pokalseilaser var skarp. I 1957 kan vi lese om resultatet av uttagingsseilasene på Hankø 8.-10. juni: – Entonnerpokalen uttatt Hankø, rormann Kronprins Olav – Gullpokalen og Øresundpokalen uttatt Viking, rormann Peder Lunde – Coppa Giovannelli uttatt Ding How, rormann Fredrik Torp

Peder Lunde (senior) tok hjem Øresundpokalen i 5.5-meteren Viking, som hadde vært norsk OL-båt i Melbourne 1956. Entonnerpokalen, som fortsatt ble seilt i 6-meter, ble vunnet av amerikanske Llanoria med Magnus Konow til rors. Konow, kjent som en av våre beste seilere helt siden 1908, hadde noen år tidligere fl yttet til USA. I hjemlige trimmingsseilaser, vår- og høstregattaer, Hankøregattaene, landsregattaer og lagseilaser i båter fra små joller til R-båter, var oppslutningen stadig voksende. Seil og skrog i kunstige materialer tok raskt over utover i 1960-årene; nylon som var ganske elastisk først til spinnakere, så til storseil og forseil da mere strekkfast duk ble utviklet. Bygging av små joller i glassfi ber begynte midt på 50-tallet. Motorbåter og seilbåter i plast tok over etter hvert. Mange husker Gresvig-jollen eller G-jollen som den første seiljollen i plast hos oss. Båtverft som ikke klarte overgangen fra tre til plast forsvant, bl. a. Bjarne Aas, som bygget den siste 6-meter i 1957 og den siste 5.5-meter i 1960.