Bjørnar og maiken i pappas armer by Ventura forlag AS

me d

hø res pil

rnar og Maiken ø j B

S A A R P M P E A R P

Tekst:

WENDY G JERSTAD

Illustrasjoner:

OLIVIA FILIPPI

ne h

lo g

old er

Varighet pĂĽ CD-en: 26 minutter.

Bjørnar og Maiken I pappas armer Copyright © Ventura forlag AS 2016 www.venturaforlag.no Tekst og musikk: Wendy Gjerstad Illustrasjoner: Olivia Filippi Sats: Kristian Kapelrud Trykk: DH Print, Latvia 1. opplag juni 2016 ISBN 978-82-8365-002-0 Alle rettigheter reservert. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstrillingen bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bibelreferanser: Sauen som ble funnet igjen (Luk 15,1–7) og Sønnen som kom hjem (Luk 15,11–32)

MEDV I R KEN DE PÅ C D -EN: Låktskriver og komponist: Wendy Gjerstad Playback og arrangering: Espen Kraft, Jørn Lavoll og Wendy Gjerstad Studioteknikker: Jørn Lavoll, Make Music AS Mixet i Draum studio

ST EM MER PÅ SA NGENE: Wendy Gjerstad Maiken Gjerstad Kristina Gjerstad Markus Gjerstad

ST EM MER I BOKEN: Forteller: Frode Bjorøy Bestemor: Anette Emilie Tøndel Maiken: Kaja Yttredal Kronhaug Bjørnar: Maiken Gjerstad Bestefar: Frode Bjorøy Annet: Wendy Gjerstad

me d

ar og Maike jørn n

S A A R P M P E A R P

WENDY G JERSTAD Illustrasjoner: OLIVIA FILIPPI

Tekst:

hø res pil

ne h

lo g

old er

aiken åpner øynene. Det er lyst i rommet. Hun titter bort på gardinene som beveger seg forsiktig frem og tilbake. Hun føler seg glad. Bestemor og bestefar er på besøk og hun smiler når hun tenker på hvor fint de hadde det i går.

De hadde vært på fisketur med ekstra god nistemat. Maiken liker godt å være ute. Fisk hadde de også fått, men de var ikke veldig store. Store nok så pusen kunne få dem til middag. Maiken løfter hodet fra puta for å se om Bjørnar sover. Hun kan se at dyna beveger seg forsiktig opp og ned med pusten hans. Hun lister seg ut av senga, og tasser bort til døra for ikke å vekke lillebroren. Trappen er verre, den knirker litt, men hun tror ikke hun har vekket ham, eller mor og far.

aiken kommer inn i kjøkkenet. Så stille det er her. Hun ser bestemor og bestefar sitte ved kjøkkenbordet. Det er så godt å komme inn i dette rommet. Maiken går helt bort til dem. De sitter med hver sin bok, bøyde hoder og foldede hender. Bestemor oppdager Maiken og tar henne opp på fanget sitt.

«Vi ber» hvisker bestemor og smiler. Maiken er litt nysjerrig, men hun vet at bestemor syns det er viktig å be. Bestemor sier at hun ber for Bjørnar og Maiken hver dag. Midt på bordet står det en bitte liten kurv med noen lapper oppi. De har forskjellige farger. De er gule, lysegrønne og rosa. Maiken vet veldig godt hva det er. Hun spør om hun kan få trekke en lapp, idet Bjørnar kommer løpende inn. Han hopper opp på fanget til bestefar, og gir ham en stor klem. Bjørnar er ekstra glad i bestefaren sin. Han vet ikke hvorfor, han bare er det. Bestemor leser lappen som Maiken trekker: «Lukas 15, 1-7». «Hva står det der da?» undrer Maiken. Bestemor setter brillene sine på nesen og begynner å lese.

lle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem. Da fortalte Jesus dem lignelsen om sauen som ble funnet igjen». «Du bestemor?» Maiken snur seg til henne på fanget. «Hvem er de tollerne og synderne?». Bestemor ser ut som hun må tenke seg litt om. «Det var vel de folkene som ikke alltid fulgte loven som de skulle. Kanskje noen av dem til og med hadde sittet i fengsel. Kanskje noen hadde sagt til synderne at de ikke fikk være sammen med dem som fulgte loven? Og tollerne, jobben deres var å samle inn penger til de som bestemte i landet, og de var ikke alltid så snille. De kunne ta mye mer penger enn de skulle fra mange mennesker. Da stjal de! Men, tenk at de likte å være sammen med Jesus da!»

Maiken gjør store øyne: «Men hvorfor ville Jesus være med de som ikke var grei mot andre da?» Bestemor smiler: «Jo, nå skal jeg fortelle deg om hva Jesus sa om den sauen som kom bort.»

ÂŤ

et var en gang en gjeter som hadde hundre sauer. Da kvelden var kommet, begynte han som vanlig ĂĽ telle dem. Da han var ferdig ĂĽ telle, kom han ikke til hundre. Han kom til nittini! Det manglet ĂŠn! Han talte over en gang til! Han ble mer og mer redd! Han talte igjen, men kom fremdeles til nittini.

Denne gjeteren var en god gjeter. Han var like glad i alle sauene sine. Han lot alle de andre sauene bli igjen og begynte å lete etter den ene som var borte. Han gikk og gikk, lette høyt og lavt. Han ropte på den igjen og igjen. Ja, jeg tror til og med han bad til Gud om å finne den stakkars lille sauen som hadde gått seg bort. Han ble nok litt sliten av all letingen, men han gav ikke opp. Og vet du: Plutselig fant han sauen! Gjett om gjeteren ble glad. Han kjente at han boblet av glede inni seg. Han tok sauen og la den over skuldrene sine. Og da han kom hjem, bad han alle naboene og vennene sine hjem til seg for å feire at han hadde funnet den.

aiken smiler: «Var han like glad i alle sauene liksom? Han hadde jo så mange?» Bestemor svarer at hun er like glad i alle barnebarna sine, selv om hun har mange. «Har du lest alt nå da bestemor?» Bestemor ser i bibelen sin og sier at hun har glemt det siste. Det siste som står er at det blir større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. «Men det var jo nittini sauer bestemor, ikke nittini … Bestemor, hva betyr rettferdige?»

Bestemor klør seg i hodet: «Kan det være de som var flinke til å gjøre som loven sa de skulle gjøre på den tiden? Nesten alle trodde jo på Gud. Sånn er det ikke alltid i dag vet du. Kanskje noen av disse sauene som har kommet bort er de som ikke kjenner Jesus?» Bjørnar begynner å le: «Sauene trenger vel ikke å kjenne Jesus!» Bestefar begynner også å le. «Vi må late som om vi er sauene og gjeteren er Jesus». Det ser ikke ut som Bjørnar synes det er helt greit, men han bryr seg ikke så mye om det. Han tar en lekebil som ligger på bordet og begynner å kjøre med den.

aiken tenker mye på det bestemor fortalte mens de spiser frokost. Når hun er ferdig med å spise, spretter hun opp og løper til rommet sitt. Hun vet at de skal på tur og kanskje kjøpe noe på veien. En glad Maiken vil ta med seg den nye lommeboken hun har fått. Hun begynner å lete etter den, der hun tror hun har lagt den. Men den er helt borte. Hun finner den ikke noe sted. Maiken kjenner at hun får en klump i halsen. Tårene trenger seg frem i øyenkroken hennes. Hun oppdager at bestemor har kommet. Hun står i døren og merker nok at Maiken er lei seg for noe. «Jeg finner ikke lommeboken min», snufser Maiken. Bestemor smiler. «Vet du noe Maiken. Jeg skal vise deg noe lurt som jeg alltid gjør. Jeg setter meg ned på kne sånn her, folder hendene mine, lukker øynene og så sier jeg: Jesus, nå må du hjelpe meg å finne det jeg leter etter». Maiken setter seg ned ved siden av bestemor og folder hendene sine.

Bestemor er helt sikker pĂĽ at de kommer til ĂĽ finne lommeboken om ikke sĂĽ lenge.

aiken og de andre gjør seg klare til å gå ut på tur. Når Maiken tar på seg jakken sin, merker hun at den er litt tung på den ene siden. Hun kjenner etter med fingrene. Oj, der er den jo. Lommeboken hennes! Hun kjenner hun blir veldig glad over å finne den lille tingen. Tenk at hun ble så lei seg da hun ikke fant den. Hun roper på bestemor, og bestemor blir også glad. Men bestemor minner Maiken på at de ba til Gud. Det liker Maiken. Det skal hun jammen gjøre når hun er alene også, når bestemor og bestefar har reist.

Jeg går her Jeg går her og kjenner livet er herlig Solen er kjærlig, og varmer min kropp Jeg kan smile rundt til alle jeg møter Selv om jeg løper Til jeg sier stopp For ingenting er så deilig å se Fra toppen av fjellet du har gått opp Å kjenne vinden, få lov til å le Få danse når jeg vil og ta et hopp Jeg er glad for at hver gang jeg er ærlig Kjenner jeg særlig, at livet er godt Når jeg ser deg, vil jeg gi deg de fine Blomstene mine Fra mitt drømmeslott

agen går veldig fort. Så fort at mamma plutselig sier at det er leggetid. Maiken er ikke lei seg, for hun vet at bestemor alltid har en historie på lur. Selv om hun fortalte en historie før frokost i dag. Maiken og Bjørnar er ekstra flinke til å ta på seg pyjamas, og får pappa til å pusse tenner før de hopper bortover gangen og inn på soverommet. Bjørnar begynner å fortelle om at han og bestefar lekte bjørn og tiger på veien i dag. Maiken liker ikke å leke det. Hun koser seg heller med å gå og prate om alt hun tenker på, både med mamma og pappa og bestemor.

estemor kommer og setter seg ned. Både Bjørnar og Maiken er klar. De ser forventningsfullt på bestemor. «Ååå for noen gode barnebarn jeg har! Jeg er så heldig altså!» Bestemor gir begge en god klem. Maiken sier at hun også er heldig. For hun har den fineste bestemoren i hele verden. Bestemor ler. «Det fineste bestemorhåret og de fineste bestemorstrekene i ansiktet og or’ntlige bestemorhender. Det er det beste som fins» fortsetter Maiken. Bjørnar lurer på om bestemor er mest glad i ham eller Maiken. Bestemor forsikrer dem om at hun er så fryktelig glad i begge to at hun ikke kan velge. «Kan du være like glad i begge?» Maiken synes egentlig det er best. «Det kan jeg, og sånn er det med Gud også. Han er like glad i alle mennesker, selv om de har vært slemme noen ganger.»

estemor begynner å fortelle igjen: «Som dere husker fra i dag tidlig, så var Jesus også veldig glad i dem som ikke alltid var så snille mot andre. Men de ble kanskje gode mot andre mennesker når de var sammen med en som var så glad i dem? Denne historien handler om en rik pappa som hadde to gutter. Den minste gutten kom en dag til pappa’n sin og sa at han ville ut og reise i den store verden.

Han ville ha alt som var hans av det pappaen kunne gi ham, både ting og penger. Gutten fikk det som han ville, men jeg tror at pappaen var litt redd for at det ikke skulle gå så bra, for han var jo glad i sønnen sin. Pappaen var like glad i den store gutten sin som den lille gutten sin, akkurat som jeg er like glad i både Bjørnargutten min og Maikenjenta mi.» Maiken klemmer hodet sitt godt inntil bestemor. Hun er fremdeles verdens beste bestemor.

utten tok med seg alt han fikk, og reiste langt, langt bort. Det som var litt trist, var at han brukte opp alle pengene han hadde fått, og vennene ville bare være sammen med gutten når han hadde penger. Det var ikke noen greie venner, syns jeg» sier bestemor og rynker på nesen. «

«Men jeg liker veldig godt å være sammen med Hanna når hun har snop» skynder Maiken seg å si. Bestemor snur seg og ser på Maiken. Hun er litt alvorlig: « Det er veldig godt med snop, men jeg håper du liker å være sammen med Hanna når hun ikke har snop også». Hun gjør jo det, så derfor tenker Maiken at det er helt greit å få godteri av Hanna av og til. «Men denne gutten», fortsetter bestemor, « han måtte jo få penger og mat når han hadde brukt opp alt. Da må man jobbe. Men til slutt ble det lite mat i landet der gutten bodde. Han prøvde å få seg jobb, men ingen hadde noe til ham. Til slutt måtte han spise og bo med grisene ute på marken. Dette var veldig fælt, syntes han.

oen ganger frøs han, og andre ganger var han sulten, men fikk ikke noe å spise. Så kom han til å tenke på faren sin. Farens tjenere hadde ihvertfall en seng å sove i og mat hver dag. Gutten var lei seg for at han hadde brukt opp alt han hadde fått. Han tenkte at pappaen ville bli veldig sint på ham om han fikk vite noe. Gutten hadde det så fælt at han bestemte seg for å vandre hjemover, selv om det var en lang lang reise. Han tenkte at han kanskje kunne være en tjener sammen med de andre tjenerene til pappaen.»

Du ser meg her Når jeg føler meg alene Er langt i fra hjemme Inni her er jeg sikker: ingen liker meg Mørke skyer truer Alt mitt selskap, noen fluer Orker ikke gjøre annet enn å se rett ned Men du ser meg her Og du taler til mitt indre Løfter steinen fra mitt hjerte Du gjør meg glad til sinns Hvem vil bøye seg ned til en liten en som meg Du rører meg, gjør meg glad At jeg virkelig fins

Nå reiser jeg meg opp og Går tilbake og tar fatt På den veien som jeg engang gikk Møter blikk og gir et smil Kaste vekk all sorg og tvil La mitt liv evigheten finne

appaen som var hjemme hadde tenkt og tenkt på gutten sin. Han visste ikke hvor sønnen var hen. Men han gikk ut hver dag for å se om han kanskje kunne få øye på ham. Han håpet at gutten ville komme hjem igjen. Og én dag så pappaen noen som kom gående, langt, langt borte. Etter hvert som gutten nærmet seg, så han at det var sønnen hans. Pappaen ble så glad. Han løp for å møte ham. Han kunne se at gutten var sliten og ikke hadde fått så mye mat. Han klemte og kysset gutten sin. Gutten sa at han var virkelig lei seg for

at han hadde brukt opp alle pengene han hadde fått av pappaen. Nå hadde han ingenting igjen! Derfor spurte han om han kunne få lov til å jobbe som tjener. Vet du hva pappaen sa? Han sa til tjenerne sine at de skulle finne frem de fineste klærne og lage den beste middagsretten de hadde, for nå skulle de spise og holde en stor stor fest. Han var så lykkelig for at gutten hans hadde kommet hjem igjen. Pappaen hadde vært så lei seg når gutten hadde vært borte.

an hadde vært redd for at gutten hans ikke levde lenger. Storebroren hadde vært hjemme med pappaen hele tiden og jobbet. Han kom hjem og så at de skulle ha fest. Han lurte veldig på hvorfor. Så fikk han vite at lillebroren hans hadde kommet hjem igjen. Vet du hva storebroren tenkte? Han ble veldig veldig sint. Han ville ikke gå inn og si hei engang. Til og med pappaen kom ut for å be gutten å komme inn. Storebroren syntes det var skikkelig urettferdig at han aldri hadde fått ha en sånn fest med vennene sine. Han hadde jo jobbet og jobbet for pappaen sin hele tiden. Men pappaen svarte: Barnet mitt, du er alltid hos meg. Alt jeg har, er jo ditt! Nå skal vi være glade og feste, for jeg trodde at lillebroren din var død, men han lever, han var kommet bort, men jeg har funnet ham igjen!» Maiken syns det er litt dumt at den store gutten ble sint. Hun hadde

kanskje også blitt sint. Men det er jo veldig fint at den lille gutten kommer hjem igjen til pappaen sin. Hun skjønner at han er like glad i begge. Akkurat som bestemor er like glad i henne som i Bjørnar. «Jesus er også like glad i alle mennesker, og kanskje han leter etter dem som ikke kjenner Ham så godt, eller de som andre mennesker ikke alltid er så glad i. Vi burde også forsøke å være glad i dem som ikke alle andre liker. Gud blir veldig glad når noen kommer tilbake til Ham også, som har vært borte lenge.» Det bestemor sier synes Maiken er veldig fint, og inni hjertet sitt tror hun at det er helt rett.

Ufortjent Om din nĂĽde rakk Til toppen av dette fjellet Skulle mitt liv kunne ta tilflukt i alt Men det rekker opp sĂĽ uendelig mye lenger Enn min tanke klare ĂĽ begripe

Så veldig ufortjent, tar jeg imot Noe som jeg aldri kan fatte Hvor liten jeg er i dette univers Hvem er du som løfter meg opp til deg Hva er kjærlighet uten et offer Som kunne sone for et liv Et menneske kan aldri løfte seg selv Uten en hånd fra deg Om jeg ville bygge det største av alt som finnes Ville jeg likevel komme til kort For om ikke grunnen er lagt på den ene klippen Har det allerede falt Om jeg ville skinne For å vise verden noe Ville det blekne mot deg For mine indre øyne fikk skimte et evig rike Som reflekterer glansen fra deg.

kkurat da kommer Pjusken tassende inn på soverommet. Han hopper opp i senga til Maiken. Hun tar katten og trykker den godt inntil seg. «Det er jo akkurat som med Pjuskepusen vår. Vi trodde vi hadde mistet deg i fjor, og så kom du hjem igjen noen dager etterpå. Gjett om vi ble glade! Da fikk du fisken som lå i frysen». Pjusken maler og koser seg. Maiken lurer på om pusen også ber til Gud av og til, han også. For han ser jo når de har ber nattabønnen hver kveld.

endy Gjerstad (f. 1974) kommer fra Mjølkeråen, nord for Bergen. Hun har tre barn. Utenom lærerjobben har hun i mange år vært artist og låtskriver. I 2010 ga hun ut CD-en Tilhøre deg, og i påsken 2011 ble sangen Real life kåret til ukas sang på P1s program «Store norske». Julen 2012 ga hun ut en jule-EP med sønnen Markus, der også resten av familien bidro. Hun har også komponert melodien Verdens beste venner på Vennebyens CD, som også er utgitt i England. I 2014 ga hun ut den første boken med Bjørnar og Maiken – Jona og den store fisken (Hermon forlag). Wendy har ledet lovsang i mange år og har jobbet opp mot flere ulike kirke samfunn. Hun har blant annet vært med å starte Lovsang Åsane, og har et sterkt engasjement i nærmiljøet der hun bor. Hun leder ungdomskor, jobber med barn og unge og har ulike prosjekter knyttet opp mot lokale kirker og bedehus.

livia Filippi (f. 1968) er en engasjert kunstner bosatt i Bergen. Hun er gift og har to barn. Olivia er opprinnelig fra Frankrike, men har studert både på Kunsthøyskolen og på Arkitekthøyskolen i Bergen, og har drevet med bibelillustrasjoner siden 2008. Olivia Filippi er opptatt av å lage bilder og illustrasjoner som det er godt for barna å se på.

Fra arbeidet med boken.

Innspilling av sangene i boken med tre engasjerte barn i Draum Studio, Bergen. Fra venstre: Maiken (6 år), Markus (11 år) og Kristina (8 år).

I tillegg til å skrive bøker er Wendy Gjerstad også låtskriver, musiker og sanger.

akk til alle som har vært med på å jobbe frem denne boken, og som jeg har fått lov til å samarbeide med. Takk til de tre barna mine, som alltid vil være med når mamma spør. Takk til mine besteforeldre, som har dannet grunnlaget for historiene om Bjørnar og Maiken. Takk til mentor Kristen Skogrand som de siste årene har vært med å løfte med ord og bønner. Takk til den ukjente kvinnen fra andre siden av jordkloden som ga meg dette ordet: Jeg ser farger overalt! Jeg ser en bok som du har skrevet eller tegnet, eller begge deler. Jeg ser den glede barn i alle aldre og foreldre og barnevakter og tanter. Alle som plukker opp boken elsker den! Fargene er fantastiske! (Februar, 2015)

er old h ne In

hø

r es

er ng a gs lo l i p

Bjørnar og Maiken gleder seg, for de har fått besøk av bestemor og bestefar. Det er alltid så gøy! Gjennom samtaler og historier fra Bibelen får de høre at Gud elsker alle mennesker. I pappas armer inneholder hørespill med sang og musikk, tekst og fargerike bilder. Vi blir blant annet kjent med fortellingen om sauen som gikk seg bort og om den fortapte sønn. Opplev hvordan bibel historiene kan gjøre et nytt og enda sterkere inntrykk på barna. Alder: 4–10 år. Denne nydelige barneboken gir en god og trygg lese- og lytteopplevelse for både store og små. Tekst og sanger er proppfulle av gode verdier og jeg anbefaler den på det varmeste. – Bjarte Leithaug WENDY GJERSTAD har tidligere utgitt Bjørnar og Maiken – Jona og den store fisken. Hun har også skrevet sangene som hører til bøkene.