Israelske oppfinnelser

ISRAELSKE

OPPFINNELSER Innovasjoner som reparerer verden

AVI JORISCH

Israelske oppfinnelser

ISRAELSKE

OPPFINNELSER Innovasjoner som reparerer verden

AVI JORISCH



3

Til Eiden, Oren og Yaniv – neste kapittel skal dere skrive.

Copyright © Avi Jorisch 2018 Originalens tittel: Thou Shalt Innovate – How Israeli Ingenuity Repairs the World Originalen utgitt av: Gefen Publishing House Ltd., Jerusalem, Israel Copyright © Ventura forlag AS 2019 Oversettelse: Andreas Kristiansen Sats: Kristian Kapelrud Omslag og illustrasjoner: Lisa Mendelow Design, Sensical Design & Communication Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,3 pt.

Trykk og innbinding: Scandbook, Sverige 1. opplag april 2019 ISBN 978-82-8365-075-4 (Innbundet bok) ISBN 978-82-8365-076-1 (Ebok) Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.

Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Forord – La det bli lys ........................................................................................................... 7 DEL I – Et land med en åndelig sjel ............................................................. 13 1 – Israels DNA ................................................................................................................... 15 2 – Jøder kan ikke være likegyldige ...................................................................... 21 DEL II – Lokale utfordringer skaper globale løsninger ........ 29 3 – Uber for ambulanser ............................................................................................. 31 4 – Én dråpe av gangen ................................................................................................. 39 5 – Ekte jernmenn ............................................................................................................ 49 6 – En moderne Josef ...................................................................................................... 59 7 – Den fjerde dagen ....................................................................................................... 69 DEL III – Teknologi i det godes tjeneste ................................................. 77 8 – De lamme skal gå ..................................................................................................... 79 9 – GPS for hjernen ......................................................................................................... 89 10 – Gylden brannmur ..................................................................................................... 99 11 – Svelg kameraet ......................................................................................................... 107 12 – Med blikket på ryggraden ................................................................................ 113 DEL IV – Lite land, stor visjon ...................................................................... 121 13 – Et bedre plaster ........................................................................................................ 123 14 – Magisk forhud .......................................................................................................... 129 Innhold

5

15 – Et høyere kall ............................................................................................................ 139 16 – Mellom himmel og jord ..................................................................................... 147 17 – Gjenoppvekke de døde ........................................................................................ 155 18 – Vær en mensch .......................................................................................................... 163 Takk ............................................................................................................................................ 173 Tillegg ......................................................................................................................................... 179 Israels 50 viktigste bidrag til verden ....................................................................... 179 Referanser................................................................................................................................. 187

6

Israelske oppfinnelser

FORORD

La det bli lys Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.

J esaja 49,6

J

eg hørte alarmsignalet på radioen mens bilen humpet bortover veien utenfor Jerusalem.

Jeg snudde meg og så på småtassen som satt og sov i barnesetet mens jeg kjente frykten bre seg i kroppen. Det var 8. juli 2014, og jeg var nettopp kommet meg gjennom et sikkerhetskontrollpunkt. I ukevis snakket ikke folk om annet enn den forestående krigen mot Hamas. Israel hadde nettopp innledet en militæroperasjon i Gaza for å stanse islamske militante. I årevis hadde Hamas – som i sine vedtekter sier de ønsker å «tilintetgjøre» Israel og erstatte det med et islamsk teokrati – brukt tunneler for å smugle våpen og materialer fra Egypt. Omkring halv sju om kvelden var jeg hjemme i den stille gata mi med løvtrær på begge sider og fikk min sønn Oren i seng. Så ventet jeg. Og ganske riktig, luftvernsirenen begynte å hyle. Hamas hadde skutt raketter over grensen. Den første natten skjøt den militante gruppen en runde med M75-raketter mot Tel Aviv og Jerusalem, to store byer mange en gang trodde lå utenfor deres rekkevidde. Jeg bar sønnen min de fire etasjene ned til tilfluktsrommet.

Jeg så at Oren var vettskremt. Jeg kunne bare forestille meg hvor redde barna i Israel og på Gaza var. Et par minutter senere hørte vi to høye dunk og visste at det var trygt å gå opp igjen. Israels rakettforsvarssystem Iron Dome (Jerndomen) hadde klart å avskjære Hamas’ raketter.

La det bli lys

7

De neste sju ukene hylte sirenene konstant. Det samme gjentok seg hver gang. Frykten forsvant aldri, men familien min, i likhet med resten av Israel, følte seg beskyttet av Iron Dome. Jeg forundret meg over denne oppfinnelsen. Den beskyttet Israel fra å bli trukket med i kaoset og blodbadet som preget Midtøsten: IS erobret store områder av Irak og Syria, de voldtok og drepte «vantro» i hopetall; Assad-regimet slaktet sitt eget folk med tønnebomber og kjemiske våpen, mens millioner av flyktninger oversvømte grensene til Tyrkia, Jordan og Libanon; i Egypt gjorde militante islamister blodig opprør på Sinai-halvøya.

Det var deprimerende. Jeg vokste opp i troen på at min generasjon ville oppleve fred i Midtøsten. På universitetet studerte jeg islamsk historie og arabisk, flyttet til Kairo og reiste rundt i regionen i håp om å få se en varig endring. Men regionens innbyggere har vært hjemsøkt av tilsynelatende endeløs vold.

Men det skjedde noe annet sommeren 2014. Jeg oppdaget at Iron Dome ikke var den eneste oppfinnelsen som reddet liv. Nesten ved en tilfeldighet begynte jeg å legge merke til de andre nyvinningene rundt meg som bidro til å skape en vennligere, mildere verden. Etter hver krise – enten det var en rakett som smalt i bakken, en trafikkulykke eller et tilfeldig hjerteinfarkt – dukket det nesten umiddelbart opp en førstehjelper på en farkost som var en slags blanding av ambulanse og motorsykkel (og kalles ambusykkel), tilkalt via en Uber-lignende mobilapp. Min gartner i Jerusalem viste meg et spesielt dryppvanningssystem jeg snart skjønte ble brukt av bønder over hele verden for å ta godt vare på en av våre aller viktigste ressurser – vann – og mette verdens voksende befolkning. En av kollegene mine fikk diagnosen Parkinsons og ble behandlet med dyphjernestimulering for å motvirke symptomene. Jeg oppdaget at maskinen som ble brukt, var designet av Imad og Reem Younis, et arabisk ektepar fra Nasaret. Oppfinnelsen deres hadde revolusjonert hjernekirurgi med et GPS-system som lar kirurger plassere en elektronisk gjenstand rett på den aktuelle delen av hjernen for å behandle alle slags bevegelseslidelser og psykiske lidelser.

Disse historiene var som små stråler av håp i det mørket jeg følte hadde lagt seg i regionen. Jeg fikk lyst til å se nærmere på denne positive siden av Israel. Derfor begynte jeg bevisst å oppsøke oppfinnere som jobbet med 8

Israelske oppfinnelser

små og store innretninger som har forbedret livet til millioner, om ikke milliarder, av mennesker over hele verden.

Som mange andre, var jeg klar over Israels fantastiske tradisjon for nyvinninger, og jeg hadde lest Start-Up Nation, Dan Senor og Saul Singers flotte fortelling om hvordan Israel oppnådde økonomisk suksess. Men jeg hadde ikke forstått i hvilken enorm utstrekning Israels oppfinnerånd strakte seg langt utover landets grenser og bidro til å løse noen av verdens mest presserende samfunnsproblemer. Det ble raskt klart for meg at Israel var langt mer enn en nasjon av nystartede bedrifter. Landet spilte en langt større rolle enn størrelsen skulle tilsi med å løse noen av verdens største utfordringer. Jeg forventet ikke å bli rørt. Men det ble jeg. Jeg begynte å kjenne i kishkes («magen» på jiddisk) at en annerledes fremtid var mulig.

Til slutt traff jeg Yossi Vardi, en av gudfedrene bak landets høyteknologiske revolusjon. Påfølgende juni inviterte han meg til hans årlige Kinnernet-retreat, en samling med teknologi-entreprenører fra hele spekteret av etnisiteter og religioner: israelske jøder, kristne og muslimer, samt palestinere fra Vestbredden. Jeg sa selvfølgelig ja på flekken. Å gå inn i Saint Gabriel Hotel i Nasaret føltes som å tre inn i Mos Eisley-kantina i Star Wars. Folk spilte Hacky sack, fløy droner og hoppet ut av vinduer og landet på digre luftputer for å teste dem. Jeg forventet nesten å få øye på Jabba the Hutt. I løpet av de neste par dagene fikk jeg møte noen av Israels – og verdens – ledende tenkere og fikk innblikk i mange israelske oppfinnelser. Jeg følte at jeg måtte finne ut mer og komme til kjernen av hvorfor det skjedde så mange samfunnsnyttige nyvinninger akkurat her.

Derfor begynte jeg å reise rundt i landet. Jeg møtte entreprenører på kontorer, på parkbenker og noen ganger i hjemmene deres. Jeg satt i stua til Michel Revel da han fortalte meg at han hadde lagd Rebif – en av de ledende medisinene mot multippel sklerose (MS) – ved å eksperimentere på forhud! Jeg spiste pizza med Bernard Bar-Natan, mannen som utviklet Førstehjelpsbandasjen, et unikt livreddende produkt som stanser massive blødninger umiddelbart og forhindrer infeksjoner i traume-situasjoner.

Jeg reiste til den nordlige delen av Israel for å møte Amit Goffer, mannen som lagde exoskjelettet som hjelper lamme å gå. Og Shlomo Navarro førte meg – og den store hunden sin – til kjellerkontoret sitt for å forklare La det bli lys

9

nøyaktig hvordan han fikk ideen til Kornposen, et magisk hylster som spiller en viktig rolle i kampen mot hungersnød ved å oppbevare korn og ta knekken på skadedyr uten å måtte bruke giftige insektmidler.

Jo flere jeg møtte, desto mer gikk det opp for meg at disse oppfinnerne hadde festet blikket bortenfor krigens grusomheter; de var fylt av håp og optimisme. I stedet for å la seg kue av bomber og kuler, oppfant de innretninger som gjorde verden til et bedre sted.

Jeg fikk også muligheten til å krysse Grønne Linje – grensen som ble opprettet etter våpenhvilen i 1949 mellom Israel og landets arabiske naboer. Der fikk jeg vite om entreprenørmiljøet i de palestinske områdene.

Israelere og palestinere sliter med landfeider, vannrettigheter, flyktninger og en rekke vonde og vanskelige spørsmål; få har noe håp om fred. Men mange av entreprenørene jeg snakket med, tror at innovasjoner kan være en sterk bro mellom to grupper som har slåss i generasjoner.

Ut fra nyhetene er det lett å tro at dagliglivet i Israel bare er preget av vold – krig, selvmordsbomber, knivstikking, biler som kjører inn i folkemengder. Og det stemmer at landet har mye å slite med. Men det finnes også et annet Israel. Hvis du lager en liste over de ti største problemene i verden i dag, kan du være sikker på at noen fra Israel er i gang med å løse dem.

Tidlig i forrige århundre skrev den britiske forfatteren G.K. Chesterton at Amerika er «en nasjon med en kirkes sjel.»1 Det virker som han mente at den amerikanske holdningen var en egen religion. USA er et land med sin egen trosbekjennelse, sine egne trossetninger og hellige skrifter – Grunnloven og Uavhengighetserklæringen og den standhaftige troen på den amerikanske drømmen. Jeg har kommet frem til at Israel er en nasjon med en synagoges sjel, et land der den jødiske profetiske tradisjonen – bevisst eller ubevisst – har skapt en bemerkelsesverdig innovasjonskultur som de bruker for å bidra til å løse verdens aller største problemer.

Jødisk mystisk tradisjon sier at da Gud skapte universet, trakk han pusten for å skape rom for verdens underverker. Og da Gud sa: «La det bli lys», sendte han ti strålende skåler for å fylle skaperverkets mørke.

Hadde skålene forblitt intakt, ville verden ha vært perfekt. Men Guds guddommelige kraft var for sterk. Den sprengte skålene og spredte delene 10

Israelske oppfinnelser

utover jorden. De fleste falt på bakken i landet Israel. Vår hensikt som mennesker, sier jødedommen, er å samle så mange tapte gnister som mulig, gjenopprette Guds ødelagte skåler: Det handler om å gjøre verden til et bedre sted.

Men hvordan gjør vi det? For mange jøder rundt i verden betyr det å gjøre gode gjerninger, gi til veldedighet og redde miljøet. Men for mange i Israel betyr det i økende grad å reparere verden gjennom teknologi og oppfinnelser. Hvis en lam person kan få muligheten til å gå igjen, trenger kanskje ingen å være bundet til rullestolen. Hvis en sulten person får mat, kan vi kanskje løse verdens problemer med hungersnød.

Denne boken forteller om hva Israel foretar seg akkurat nå for å gjøre verden til et bedre sted og hvor stort nedslagsfelt landet har globalt sett.

Den gir også noen smakebiter på hva Israel vil bli i stand til å gjøre i fremtiden. Og når landet kan bidra så mye til verden, samtidig som det takler den nåværende konfliktsituasjonen, bare tenk hvordan det ville sett ut hvis det ikke var tynget av krig og uavbrutt måtte forsvare seg og grensene sine.

Det finnes ikke én enkelt fremstilling som dekker staten Israels historie fullt ut i én bok, for perspektivene er mange. Men det er ikke til å komme bort fra at landet har ekstraordinære oppfinnere som ikke er knyttet sammen av religion, penger eller status, men av sin lengsel etter å redde liv og gjøre verden til et bedre sted. Alle som står for frihet, fred og sosial rettferdighet burde stille seg bak disse individene – og de mange innovatørene som ikke fikk plass i denne boken – i arbeidet med å reparere verden. Mirakler skjedde på Bibelens tid. Men denne boken viser at de fortsatt skjer i dag hver gang noen hjelper en nedtrykt sjel med å forandre livet. Jakten på moderne mirakler er en universell lengsel – som ingen tradisjon har eksklusive rettigheter på – men også en lengsel som har satt dype røtter i dette landet ved Middelhavet som er cirka bare halvparten så stort som Danmark.

De siste årene har det kommet en rekke inspirerende bøker om israelsk teknologi. Start-Up Nation ga landet et nytt image og fortalte lesere historien om landets økonomiske mirakel. Landet har få naturressurser, en liten befolkning og fiender i hopetall. Men Israel har likevel flere nyetablerte bedrifter enn Canada, India, Japan, Sør-Korea og Storbritannia La det bli lys

11

til sammen. Bortsett fra Nord-Amerika har landet det største antall selskaper på aksjebørsen NASDAQ. Og landet har den høyeste andelen av risikokapital i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), målt mot bruttonasjonalproduktet. Let There Be Water av Seth Siegel forteller en gripende historie om hvordan Israel ble en supermakt innenfor vann på tross av at godt over halve landet er ørken. Og Weapons Wizard av Yaakov Katz og Amir Bohbot ga et innblikk i alle de James Bond-lignende våpensystemene Israel har lagd de siste 70 årene. Disse bøkene fokuserte på ett bestemt aspekt av israelsk teknologi.

Selv om Israelske oppfinnelser omhandler foretak innenfor jordbruk, medisin, vann og forsvar, er denne bokens hjerte og sjel det globale nedslagsfeltet til innovasjoner som forandrer verden, og menneskene som står bak. Dette er den kollektive fortellingen om hvordan israelske oppfinnelser gjør livet bedre for milliarder av mennesker over hele verden og hvordan israelsk oppfinnsomhet bidrar til å mette sultne, lege syke og gi hjemløse tak over hodet. Og når politikere, lovgivere, ingeniører, leger, advokater, bankfolk, hjelpearbeidere og folk i yrkesgrupper av alle slag søker å løse små og store utfordringer, bør de se til Israel for å finne enten eksisterende løsninger eller utvikle nye.

Og vel så viktig: Når land over hele verden prøver å kartlegge hva som er Israels «hemmelige oppskrift» for å anvende den på deres egen befolkning og økonomi, kan de bare studere israelsk kultur. Der ligger de veiledende prinsippene.

Du skal oppfinne er en fortelling om israelere som har valgt håp og legedom i stedet for død og ødeleggelse. Disse fortellingene er lysstråler i en del av verden som har fått mer enn sin del av mørke.

12

Israelske oppfinnelser

Del I Et land med en ĂĽndelig sjel

Et land med en ĂĽndelig sjel

13

14

Israelske oppfinnelser

KAPITTEL 1

Israels DNA Hvis jeg ikke er til for meg, hvem er da til for meg? Og hvis jeg bare er for meg selv, hva er jeg? Og hvis ikke nå – når?

Fedrenes

ord

1,142

[Israel] har fått et stort historisk privilegium, som også er en plikt ... å løse det 20. århundrets alvorligste problemer.

– David B en-G urion, «Israel’s Security and Her International Position», Israel Government Yearbook 5720 (1959–1960)

HVORDAN BRUKE CHUTZPAH (DJERVHET) TIL Å NARRE DØDEN

I

sraelere har et rykte på seg for å tenke utenfor boksen, og en som virkelig gjør det, er Avi Yaron, som jeg delte rom med på Yossi Vardis Kinnernet-retreat. Jeg likte å prate med ham på konferansen i det nordlige Israel, og den siste dagen spurte jeg om han ville sitte på med meg tilbake til Tel Aviv; jeg ville bli bedre kjent med ham.

I bilen fortalte han meg livshistorien sin, og den var så sjokkerende at jeg fryktet at jeg ville kjøre av veien. I 1993 krasjet Yaron på motorsykkel, og han ble sendt i full fart til sykehuset. Der fikk han både gode og dårlige nyheter: Ulykken hadde ikke forårsaket store skader, men de hadde oppdaget en svulst på hjernen. «Jeg var fullstendig i sjokk», minnes han.

«Men jeg var ikke sikker på om legene var helt ærlige og åpne med meg.»

Israels DNA

15

Legene fortalte at det beste han kunne håpe på, var å bli lam på den ene siden av kroppen og betydelig svekket mentalt. Yaron ble nedtrykt, men besluttet å finne en løsning. «Jeg bestemte meg for ikke å gi meg uten kamp», sier han. «Derfor oppsøkte jeg det medisinske biblioteket og begynte å lese om anatomi, biologi ... Hver gang jeg trodde jeg hadde forstått noe og tatt ett skritt frem, endte jeg opp med å ta to skritt bakover.

Det verste var at alle rundt meg trodde jeg var i ferd med å miste grepet.»

Yaron endret spisevaner, drakk mindre kaffe og begynte å sove bare fire timer om natten fordi «søvn var å kaste bort tiden.» Svulsten fortsatte å vokse uten at legene kunne gjøre noe. Problemet var at verktøyet hjernekirurgene brukte til å operere med, var for store. Yaron fikk høre at noen kanskje ville finne opp den nødvendige teknologien i løpet av fem år. Men siden han ikke trodde han hadde tid til å vente så lenge, fant han en løsning. Han startet selskapet Visionsense og brukte nesten ti år på å utvikle en ny type operasjonsskop basert på strukturen i et insektøye. «Teknologien virker og redder tusenvis av liv over hele verden i dag», forteller Yaron.

Idet vi kjørte gjennom åsene i Judea, slo det meg at Yaron hadde brukt chutzpah til å narre døden. Han hadde ikke latt seg skremme av en formidabel personlig utfordring, og endte opp med å skape en bemerkelsesverdig oppfinnelse som nå ble brukt til å hjelpe mennesker over hele verden.

Jeg følte at det som drev ham ikke bare kom fra hans personlige karakter; det var noe større, noe særegent israelsk. Det fikk meg til å lure: Hvordan følte en så liten nasjon en trang til å fordrive mørket og gi verden mer lys?

ET LYS FOR NASJONENE

Israels innovative suksess skyldes en rekke faktorer, blant annet en religiøs kultur som oppmuntrer til å stille spørsmål ved og utfordre autoriteter, en kultur som trosser det åpenbare. Landet omfavner sitt etniske, politiske og religiøse mangfold, og har en kultur som setter sekulære institusjoner høyt. Andre faktorer som chutzpah, obligatorisk militærtjeneste, anerkjente universiteter, en smart offentlig sektor, en mangel på naturressurser samt mangfold er alle nasjonale karaktertrekk som forklarer hvordan bitte litte Israel ble en teknologisk stormakt. Men i 16

Israelske oppfinnelser

stedet for bare å gjøre mennesker rike eller innbyggernes liv mer behagelige, ender også mange israelske teknologiselskaper opp med å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg begynte å spørre en rekke innovatører om hvorfor de ønsket å takle samfunnsproblemer, og fikk mange ulike svar. De var ofte inspirert av et familiemedlem – mor, far eller ektefelle. Men da jeg gravde dypere, tilskrev mange motivasjonen et aspekt ved israelsk eller jødisk kultur.

Eli Beer, mannen bak ambusykkelen og grunnleggeren av førstehjelpresponsteamet United Hatzalah forklarte at faren alltid hadde understreket betydningen av å «være en mensch3 og gjøre gode gjerninger.»

Et av de tidligste minnene hans var da han reiste til USA sammen med faren for å samle inn penger for å hjelpe sovjetiske jøder med å emigrere til Israel, jøder som i storparten av 1970- og 80-årene ikke fikk lov til å forlate Sovjetunionen.

Shlomo Navarro, mannen bak Kornposen, mener «det ligger i kulturen vår å være revolusjonær, å gjøre noe som hjelper andre.» Han husker at han lærte om betydningen av disse verdiene på sin jødiske skole i opphavslandet Tyrkia, og som medlem av en sionistbevegelse for ungdom.

Bernard Bar-Natan, som oppfant Førstehjelpsbandasjen, lærte å gjøre gode gjerninger av foreldrene sine, som begge hadde overlevd holocaust.

Jeg lurte på hvordan disse jødiske verdiene spredte seg og utviklet seg i den israelske kulturen på et større, ubevisst plan. Reem Younis, medgrunnleggeren av Alpha Omega, Israels største arabiske høyteknologiske selskap, sa det kanskje aller best: «Disse verdiene kom fra faren min, skolen jeg gikk på og mitt nettverk blant israelere», sier hun. «Israels kultur har spredt seg ved osmose.»

SOM DEN PROTESTANTISKE ARBEIDSETIKKEN ... FOR JØDER

Siden middelalderen, og muligens enda tidligere, har jødene resitert bønnen Aleinu tre ganger om dagen. Bønnen instruerer oss, blant annet, om å bidra til å reparere verden, tikkun olam på hebraisk. Vi tror vi samarbeider med Gud, at vi deler et ansvar for å spre moral og rettferd til hele verden.

Mishnaen, den klassiske samlingen med rabbinsk lære som ble kodifisert omkring det annet århundret e.Kr., nevner tikkum olam ti ganger, og foreskriver ekstra beskyttelse til dem som blir potensielt skadelidende Israels DNA

17

gjennom arbeidet med å reparere verden.4 Profeten Jesaja kalte også det jødiske folket til å være «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Det jødiske budskapet om å hjelpe andre er også sterkt til stede i Pirkei Avot (Fedrenes ord), en samling med etisk undervisning utarbeidet av rabbinere i det andre og tredje århundret e.Kr. To av de mest berømte maksimene er rabbi Tarfons utsagn «Det er ikke pålagt deg å avslutte arbeidet, heller ikke er du fri til å holde opp med det»5, og rabbi Hillels spørsmålsrekke: «Hvis jeg ikke er til for meg, hvem er da til for meg? Og hvis jeg bare er for meg selv, hva er jeg? Og hvis ikke nå – når?»

Kanskje hovedbudskapet i all jødisk lære er å opphøye det trivielle og forvandle det til noe hellig. Før de spiser en eneste smule mat, når de går på do, ved enhver gledelig anledning – og sørgestund – siterer fromme jøder konkrete velsignelser som priser Gud og hans ulike skapninger.

Rett etter sabbaten tennes lys, og universets Hersker opphøyes for skillet mellom hellig og sekulært, lys og mørke.

Denne tanken at vi, som mennesker, kan samarbeide med Gud i skapergjerningen og reparere verden, er et sentralt tema i jødedommen.

Den har også påvirket sionismen. «Det er ingen tvil om at tikkun olam er selve hjertet og sjelen i sionismen som ideologi», sier den Jerusalembaserte rabbineren David Rosen, tidligere sjefsrabbiner i Irland og Den amerikanske jødiske komiteens leder for internasjonal tverreligiøs forståelse. En av de viktigste jødiske filosofene, rabbineren Moses ben Maimon (bedre kjent som Maimonides eller Rambam) er kjent for å skrive at det finnes åtte nivåer av veldedighetsarbeid – et av de høyeste er å gi anonymt, mens det laveste er å gi motstrebende. På lignende vis dekker motivasjonene som driver de ulike israelske oppfinnerne i denne boken et bredt spektrum – noen er ute etter å tjene penger, andre primært å gjøre gode gjerninger. Men hver og en av dem har i praksis gitt til veldedighet ved å ha en betydelig innvirkning på livet til et ukjent antall mennesker. Israel er definitivt «ikke et land med bare helgener eller idealister», som Yossi Vardi rolig forklarte meg da vi stirret ut på Atlanterhavet fra kysten av the Hamptons. Men jødisk kultur har skapt «en nasjon av mennesker som søker en høyere hensikt.»

Mange av Israels grunnleggere ble inspirert av denne religiøse læren.

Fremst av dem er David Ben-Gurion, landets første statsminister, Israels 18

Israelske oppfinnelser

svar på George Washington. «Vi rekker ut hånden til alle naboland og deres folk og tilbyr fred og godt naboskap. Vi ber dem om å opprette bånd med det selvstendige jødiske folket som har bosatt seg i sitt eget land, bånd som kan fostre samarbeid og gjensidig assistanse», sa Ben-Gurion da han erklærte opprettelsen av staten Israel i 1948. «Staten Israel er klar til å ta sitt ansvar i en felles innsats for å bringe hele Midtøsten fremover.»6 Israels nasjonalsymbol menoraen – den sjuarmede lysestaken – symboliserer landets ønske om å være en kilde til lys.

Den gamle statsmannens ord kan virke ironiske eller kyniske på mange i dag, når vi vet hva som skulle komme av krig og uro (og volden som fremdeles finner sted i dagens Israel, på Vestbredden og på Gaza). Men Ben-Gurion var oppriktig – hans ord føyer seg inn i en lang tradisjon av sionistiske aspirasjoner.

Fem tiår tidligere, i 1896, berørte Herzl, den moderne sionismens grunnlegger, denne ideen da han skisserte opp sin visjon om en moderne jødisk stat. En hovedsøyle i hans avhandling Jødestaten er sionister som kjemper for sosial endring: «Alt vi forsøker å oppnå [i Jødestaten] for vår egen del», skrev han, «vil komme hele menneskeheten til gode.»7 Flere år senere ser vi et ekko av denne tanken i Altneuland (Det gamle, nye landet), en utopisk roman som ble et slags grunnleggende dokument for moderne politisk sionisme: «Etter at jeg har fått oppleve forløsningen av jødene, mitt folk, ønsker jeg også å være med og forløse afrikanerne.»8 På de 70 årene siden landet ble grunnlagt, har Israel stått foran enorme utfordringer: Det har utkjempet en krig hvert tiår, det har vært isolert både diplomatisk og økonomisk, og befolkningen har vokst enormt ved at landet har tatt imot millioner av jøder fra hele verden. Underveis har landet blitt gjenstand for kraftig kritikk, spesielt i forbindelse med sin behandling av palestinske arabere. Men til tross for alle dets ufullkommenheter fortsetter den unge nasjonen å utøve et politisk, økonomisk og moralsk lederskap som rekker langt utover dets smale grenser.

For mange mennesker i Israel har tanken om å reparere verden ansporet dem til å finne svaret på medisinske utfordringer, redde miljøet og engasjere seg i sosial aktivisme. Akkurat som den protestantiske arbeidsetikken som preget de første nybyggerne i USA nå ligger dypt forankret i amerikansk kultur, har den skapende ånden til Israels grunnleggere Israels DNA

19

– og deres historiske forgjengere – påvirket landets multietniske samfunn dypt.9 For alle israelere som er omtalt i denne boken – et bredt spekter av leger, vitenskapsmenn, agronomer, botanikere og ingeniører fra mange ulike trosretninger, blant annet jødedommen, kristendommen og islam – har ønsket om å reparere verden blitt et overordnet oppdrag, enten bevisst eller som et biprodukt av den kreative ånden som gjennomsyrer det israelske samfunnet. Israels forbedring av verden er en mosaikk der én person av gangen bidrar med sin innovasjon, i jakten på å løse noen av verdens største utfordringer.

20

Israelske oppfinnelser

KAPITTEL 2

Jøder kan ikke være likegyldige Den som redder ett eneste menneske, redder hele verden.

M ishna, Sanhedrin, 4,9

ET LAND MED ET STORT HJERTE

M

ennene i den pansrede bilen hører skuddene flere kilometer unna.

Det er en beksvart kveld i desember 2015, og ti tungt bevæpnede israelske kommandosoldater kjører i retning av den syriske grensen, der borgerkrigen har rast i fire år. Sjåføren snakker rolig i den håndholdte kommunikasjonsradioen og kveler motoren. Soldatene hopper ut i den bitende kulda. Fem av dem kryper bort til grensegjerdet.

På den andre siden ligger en såret ung mann i en skitten dyne. Blodet fosser. En av soldatene åpner sperringen og trekker mannen tilbake til israelsk side.10 Mannen er cirka tjue år gammel, og et sted på vei over Golanhøydene ble han skutt i magen og leveren. En israelsk førstehjelper setter en intravenøs slange i mannens arm, og soldatene løfter ham over på en båre. Så skynder de seg tilbake over grensen til et israelsk feltsykehus.

Mannen soldatene reddet, er ikke israeler. Han er ikke jøde. Han er en syrisk militant, trolig en av de opposisjonelle i landet. Han kan til og med være et medlem av Jabhat al-Nusra, al-Qaidas syriske gren som har kidnappet fredsbevarende FN-soldater og massakrert kristne. Likevel reddet de ham og ga ham medisinsk hjelp.

Jøder kan ikke være likegyldige

21

Dette gjentar seg ofte, for både jihadister og sivile søker tilflukt hos sin svorne fiende Israel. Kvinner, barn, eldre og jihadister får alle medisinsk hjelp når de krysser grensen. Siden 2013 har Israel behandlet over 2500 syrere; det har kostet israelske skattebetalere et titalls millioner dollar.11 Men Israel har ikke bare hjulpet syrere. Landet har også sendt hjelpedelegasjoner til hele verden – blant annet Armenia, Argentina, Kirgisistan, Mexico, Rwanda og Tyrkia. «Israelere er noen av de første som kommer og hjelper til med å redde liv etter katastrofer», sier Eugene Kandel, tidligere styreformann for Israels nasjonale økonomiske råd. «Landet er sterkt, og det har et stort hjerte.»

Motivene for disse førstehjelpsoppdragene varierer: Noen er pragmatiske, andre idealistiske. Men alle springer ut fra ønsket om å være et lys for nasjonene, en lengsel etter å reparere verden og fordrive mørket som råder når slik hjelp mangler. Mange av Israels grunnleggere opplevde holocaust og pogromenes grusomheter. Som Knesset-medlem Isaac Herzog en gang sa det: Etter å ha følt «verdens stillhet, kan ikke jøder være likegyldige.»12 VINNE VENNER

Det første tiåret etter at Israel ble et selvstendig land, var spesielt utfordrende for den ferske staten. Hundretusenvis av immigranter kom til et land som var omringet av fiender, med begrensede naturressurser og lite mat. Likevel var det på denne tiden Israel opprettet et statlig byrå for å hjelpe andre over hele verden. Denne beslutningen kan i beste fall virke naiv, i verste fall skadelig, for folk på hjemmebane. Men hvis vi studerer talene og biografiene til Israels første og fjerde statsministre, David Ben-Gurion og Golda Meir, skjønner vi at beslutningen sprang ut av en blanding av opplyst egeninteresse og idealisme.13 Kritikere viser ofte til det hardt prøvede landets behov for god PR og internasjonal støtte.

Det er et godt poeng. Men det er også sant, som Meir sa, at Israels bistandsinnsats «er typisk for lengselen etter sosial rettferdighet, rekonstruksjon og rehabilitering som ligger i selve hjertet av Labor-sionismen – og jødedommen. Det er en fortsettelse av våre mest aktede tradisjoner og et uttrykk for våre egne dypeste historiske instinkter.»14 22

Israelske oppfinnelser

Midt på 50-tallet var begge lederne fortvilet på grunn av to hendelser som til slutt overbeviste landets politiske ledelse om å involvere seg i internasjonal bistand. På statsministerens kontor i Jerusalem vandret BenGurion i sirkler mens han ga instrukser til Israels ambassadører over hele verden. I 1955 ble ikke Israel invitert til Bandung-konferansen i Indonesia, der 29 afrikanske og asiatiske land var representert. Målet var å fremme økonomisk samarbeid og bekjempe kolonialismen. Deltakerne lovet å støtte palestinernes sak, uten å nevne Israels behov, noe som ydmyket Jerusalems diplomater. Israel ble «ekskludert fra den ‘klubben’ også», minnes Meir. «Vi ble behandlet som uønskede stebarn, og jeg må innrømme at det såret.»15 Den andre hendelsen skjedde i 1956, etter at Israel, sammen med Frankrike og Storbritannia, angrep Egypt for å fjerne Gamal Abdel Nasser fra makten og få kontroll over Suezkanalen. Aksjonen lyktes, men de tre maktene trakk seg tilbake etter kraftig press fra USA og Sovjetunionen. I kjølvannet av konflikten endte mange land opp med å støtte araberlandenes embargo av den jødiske staten og anti-israelske resolusjoner i FN. «Vi må få opphevet boikotten fra de fiendtlige araberstatene og bygge broer til nasjonene som blir frigjort på det svarte kontinentet», sa Ben-Gurion til sin ambassadør i Ghana, Ehud Avriel. «Vi har langt mer å tilby afrikanerne enn diplomatiske høfligheter. Vi er klare til å hjelpe dem med sosial og materiell utvikling.»16 Når sionistlederne så seg om i verden etter allierte, virket Afrika som et naturlig sted å fokusere på. Mange land der hadde nylig blitt selvstendige og sto overfor lignende utfordringer. Og siden kontinentet rommet så mange land, som hver hadde en stemme i FN og til sammen utgjorde en fjerdedel av dette viktige internasjonale organet, begynte Israels Utenriksdepartement å bygge relasjoner i Afrika.

Gjennom hele 50- og 60-tallet ga israelere – leger, ingeniører, eksperter innenfor jordbruk og vann – hjelp til det afrikanske kontinentet og fikk ry for å være både dyktige og praktiske. Denne satsningen handlet delvis om å skaffe internasjonal støtte, noe Israel til en viss grad lyktes med. «Ja, det var selvsagt et av motivene våre», sier Meir, som var utenriksminister i store deler av denne perioden. «Men det var på langt nær det viktigste motivet ... Vi hadde noe vi ønsket å gi videre til nasjoner som var enda yngre og mindre erfarne enn oss.»17 Jøder kan ikke være likegyldige

23

I 1958 klarte israelske diplomater å overbevise regjeringsmedlemmer om å opprette et statlig organ som skulle koordinere utenlandsbistanden.

Samme år så det som etter hvert fikk navnet Senter for internasjonalt samarbeid (MASHAV på hebraisk) dagens lys. Dette organet fokuserte på å legge til rette for teknisk opplæring og kurs, i stedet for kun økonomisk bistand.

Før det var gått ett år, hadde Israel sendt ut hundrevis av tekniske eksperter til utviklingsland. Organet lærte også opp over tusen folk i året på sentere i ulike deler av Israel, med kurs på forskjellige felt: jordbruk, offentlig administrasjon, medisin, fagforeningsledelse, myndiggjøring av kvinner, entreprenørskap og utvikling av lokalsamfunnet.18 Det som startet som et beskjedent hjelpeprogram, vokste til å bli et massivt initiativ som sendte israelske eksperter til utviklingsland over hele verden for å lære opp mennesker med store behov. I løpet av de neste femten årene reiste tusenvis av israelske eksperter, politiske ledere og embetsmenn jevnlig til Afrika for å tilby humanitær hjelp. Om lag to tredeler av Israels bistandsbudsjett ble avsatt til det afrikanske kontinentet i denne perioden.19 Men Israel gikk også i spissen for lignende samarbeid med India, Pakistan, Somalia, Mauritania og Indonesia.20 På denne tiden kom 15 000 mennesker fra 90 land jevnlig til Israel for å få opplæring. Ifølge historikeren Moshe Decter hadde Israel utviklet et av de mest omfattende tekniske oppleggene i verden.21 En viktig årsak: det Haifa-baserte Mount Carmel Training Center, som Meir opprettet i 1961 sammen med den svenske diplomaten Inga Thorsson og Israels Mina Ben-Zvi, som ble senterets første leder. Senteret ble en del av MASHAV, men konsentrerte seg i mange år om å myndiggjøre kvinner i utviklingsland gjennom opplæring i undervisningsteknikker, ernæring, entreprenørskap og andre former for sosial velferd. «Hvis jeg hadde dratt for å studere i USA, ville jeg kanskje ha lært om utviklingens historie», sa en kenyansk student til Meir tidlig på 1960-tallet. «Men her i Israel har jeg sett utviklingen i praksis.»22 Treningsoppleggene og bistanden forbedret Israels image i Afrika, noe Meir til sin glede oppdaget på en av sine reiser til kontinentet. I 1964 skulle hun fly fra Kenya til Nigeria, men før flyet lettet, ble hun advart av israelske ambassadører i Lagos om at hun ville bli møtt med store 24

Israelske oppfinnelser

anti-israelske demonstrasjoner, iscenesatt av konene til arabiske ambassadører. Meir vurderte å avlyse turen, men bestemte seg til slutt for å gjennomføre den. Idet hun landet i Lagos og gikk ut av flyet, så hun flere hundre afrikanere. «Dette kommer til å bli ubehagelig», tenkte hun.23 Men i stedet for å bli møtt av sinte demonstranter, opplevde hun en menneskeskare som enten hadde fått opplæring i Israel eller blitt undervist av israelere i Nigeria. Da hun gikk ned fra flyet, sang folk «Hevenu Shalom Aleichem», en jødisk folkesang som betyr «Vi kommer med fred.» Neste morgen møtte Meir president Nnamdi Azikiwe, som sa: «Vi respekterer og hilser deg som en ambassadør for ekte vennlighet.»24 Mange afrikanere ble forbløffet da de skjønte hvor iherdig Meir kjempet for deres borgerrettigheter. På samme år som denne turen til Kenya og Nigeria var hun også med på feiringen av uavhengighetsdagen til Zambia, med en tur til Victoriafallene. Halve området tilhørte Zambia og den andre halvdelen Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe). Meir og flere andre israelere tok buss sammen med sine afrikanske kolleger til fossefallene, et av verdens naturlige underverk. Men da de kom til grensen, var politiet i Sør-Rhodesia så uforskammete at de nektet de svarte å gå ut av bussen», minnes Meir. «Bare de hvite», insisterte politimennene. Konstablene gjorde sitt beste for å få Meir til å forlate bussen, men hun nektet plent.

«Jeg akter ikke å skilles fra vennene mine», sa hun. Da bussen kom tilbake til Lusaka, Zambias hovedstad, tok president Kenneth Kaunda personlig imot Meir og takket henne for å ha satt ned foten.25 Dette tegnet på solidaritet er i hvert fall delvis hvorfor afrikanske ledere ikke fryktet at Israel ville prøve å utnytte landenes naturressurser, som kolonimaktene hadde gjort. «Israel er et lite land ... men det har mye å tilby et land som mitt», sa Julius Nyerere, Tanzanias president på 60-tallet. «Vi kan lære en hel del ... om å bygge nasjonen og forbedre landet, både fysisk og økonomisk.»26 «Som dem, hadde vi ristet av oss fremmede styresmakter», minnes Meir. «Som dem, hadde vi måttet lære oss selv å ta landet tilbake, øke avlingene, irrigere, ale opp fjærkre og forsvare oss.»27 Selv USA anerkjente Israels bidrag. «Et studium av Israels unike innsats og prestasjoner innen feltet økonomisk utvikling ... gir en nysgjerrig besøkende flere nyttige tips til å løse problemer i underutviklede land enn noe annet land jeg kjenner», sa en statlig representant i 1964.28 Jøder kan ikke være likegyldige

25

UT AV AFRIKA

Dessverre skulle ikke denne velviljen mellom Israel og mange afrikanske land vare. Etter Yom Kippur-krigen i 1973 brøt alle unntatt fire av de 32 afrikanske landene sør for Sahara deres diplomatiske forhold til Israel, inkludert alle oppleggene med teknisk assistanse på kontinentet.29 Grunnen var sterkt press fra Sovjetunionen og araberlandene. OPEC nektet land å gjøre forretninger med Israel. Félix Houphouët-Boigny, presidenten i Elfenbenkysten, fortalte Meir den gangen at han måtte velge mellom sine «arabiske ‘brødre’ og sine israelske ‘venner’.»30 Det diplomatiske bruddet fikk store ringvirkninger for Israels bistandsprogrammer. Først stanset Israel all økonomisk hjelp til afrikanske nasjoner som kuttet de diplomatiske båndene med dem.31 Deretter flyttet landet bistandsarbeidet til Latin-Amerika og Asia. Men MASHAV sluttet ikke med å holde treningskurs i Israel for afrikanere fra land som hadde brutt de diplomatiske forbindelsene, eller med å sende leger og tekniske eksperter ut i felten. Disse legene hadde med seg utstyr som stort sett var utilgjengelig i vertslandet, de underviste lokalt personale og donerte ofte bort det medisinske utstyret når de dro hjem igjen.32 Siden denne endringen i 1973, har Israel fortsatt med å sende noen av verdens største helseteam til utallige naturkatastrofer. De er ofte de første som ankommer. Hensikten er å forbedre landets image over hele verden, akkurat som det var med Israels nødhjelp til Afrika. Men arbeidet er også drevet av en helt oppriktig lengsel etter å gjøre verden til et bedre sted. Individene som melder seg til disse oppdragene er idealistiske og altruistiske. I 1983 opprettet Israel en landsomfattende redningstjeneste som skulle virke både innenlands og utenlands.

Redningsteamene består av leger, ingeniører, logistikkspesialister og redningshunder med førere.33 «Slik jeg ser det, er redningsoppdragene en del av den jødiske identiteten som forplikter hver og en av oss til å hjelpe mennesker i nød, overalt i verden», sa kommandøren for skvadronen til det israelske flyvåpenet som var ansvarlig for å fly på nødhjelpsoppdrag over hele verden (men ikke oppga sitt fulle navn) i et intervju om militærets humanitære innsats. «Jeg tviler ikke på at vi vil komme når og hvor hjelpen trengs. Som israelsk borger og IDFsoldat34 føler jeg meg forpliktet overfor alle mennesker i nød – enten 26

Israelske oppfinnelser

de er israelske eller ikke. Vår forpliktelse til mennesker i nød er ikke nasjonal, men universell.»35 Dov Maisel, United Hatzalahs leder for internasjonale oppdrag, som har deltatt på utallige israelske hjelpeaksjoner etter internasjonale katastrofer, er enig: «Ved å dra til katastrofeområder viser vi at vi ikke bare er opptatt av oss selv, men av å gjøre det rette.»

Mer nylig har Israel deltatt i utallige humanitære nødhjelpsoppdrag, blant annet i Kosovo og Rwanda, der det foregikk folkemord.36 «Vi kan ikke sitte her og la barn dø ... når vi vet at det finnes tilgjengelige behandlinger», sier professor Dan Engelhard, tidligere leder for pediatrisk avdeling ved Hadassah University Hospital og medlem av Israels første helseteam som ga bistand til Kambodsja i 1978. «Som leger kan vi ikke tenke på om en person er jøde eller muslim. Alle barn har rett til å leve.

Når du behandler et barn, er du ikke opptatt av politikk.»

En av Israels mest imponerende humanitære bistandsaksjoner var på Haiti. Oberst Ariel Bar, IDFs øverste helseoffiser, husker det godt. Den 13. januar 2010 forberedte IDF seg på et massivt biologisk og kjemisk angrep. Bar hadde ansvaret for logistikken. Han var omgitt av soldater og fulgte med på en rekke elektroniske apparater da mobilen hans ringte. «Doktor, et voldsomt jordskjelv har rammet Haiti. Vi sender et redningsteam. Du har halvannen time før du må være på flyplassen», sa en oberst i den andre enden.37 Bar hastet hjem og pakket en liten bag.

På vei ut av døra ropte han på den seks år gamle datteren sin og mumlet noe om at han skulle reise halve jorden rundt for å redde liv. Han ankom Ben-Gurion Airport akkurat tidsnok til å rekke flyet.

Bars fly lettet uten å ha fått tillatelse til å lande i Port-au-Prince. Ingen visste hva de skulle forvente seg. Helseteamet visste ikke om de ville få plass til å sette opp sitt digre provisoriske sykehus bestående av 26 telt, eller hvordan de skulle få losset av de 18 tonnene med utstyr som de hadde med. Israels helseteam var det første som ankom katastrofeområdet, før noe annet land. I løpet av tolv timer hadde de bygget det mange leger og politikere har kalt et av de beste feltsykehusene noensinne.38 I de påfølgende ukene utførte israelske kirurger hundrevis av operasjoner, reddet utallige vitale organer, tok imot babyer og ga nyfødte omsorg. I en nervepirrende situasjon donerte en israelsk offiser blodet sitt for å redde livet Jøder kan ikke være likegyldige

27

til et tre dager gammelt spedbarn. Og takket være hundeteamet kunne redningsmannskaper juble av glede da de fant en mann i live etter åtte dager, dypt begravet i ruinene. Tidligere president Bill Clinton sa det slik: «Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten det israelske feltsykehuset på Haiti.»39 I 2013 lagde Verdens helseorganisasjon på oppdrag fra FN et klassifiseringssystem for å vurdere helseteam som rykker ut ved katastrofer.

Israel var det eneste landet som fikk toppkarakter.40 «Bare en håndfull team i hele verden kan ha et håp om å oppnå det», sa doktor Ian Norton, hovedforfatteren av undersøkelsen.41 Siden det ble opprettet, har MASHAV – byrået som koordinerer Israels humanitære bistand – gitt opplæring til nærmere 270 000 mennesker i over 140 land.42 Israelske redningsarbeidere blir ofte spurt hva som motiverer dem til å reise over halve kloden for å hjelpe mennesker de aldri har møtt og de ikke har noen tilknytning til. «Det kan høres ut som en klisjé», sier Bar, den israelske obersten, før han siterer en velkjent jødisk læresetning fra Talmud: ‘Når vi redder livet til en person, føler vi at vi redder verden.’ Så på dette oppdraget reddet vi verden flere ganger.»43

28

Israelske oppfinnelser

A

Fantastiske israelske oppfinnelser har forandret livet til mennesker i hele verden.

vi Jorisch forteller hvordan israelske innovatører fra mange religioner føler en forpliktelse til å mette de sultne, lege de syke, beskytte de forsvarsløse og få ørkenen til å blomstre. Israel spiller en overraskende stor rolle i forhold til landets beskjedne størrelse med å bidra til å løse noen av verdens største utfordringer. Forfatteren forklarer det med det jødiske begrepet tikkun olam, hver enkelts forpliktelse til å reparere verden.

«Denne boka gir et sant og spennende bilde av den entreprenør-ånd som har skapt en økonomisk oppblomstring i Israel til tross for krig, interne stridigheter og en isolert posisjon blant mer eller mindre fiendtlig innstilte nabostater. Fra de er små blir israelerne opplært til å utfordre det åpenbare, stille spørsmål, diskutere alt. Disse verdiene er avgjørende for landets nyskaping og innovasjon.

Boka gir oss innsikt i en eventyrlig innovativ reise i et land hvor naturressursene har vært beskjedne, men holdningene og viljen til å omsette ny kunnskap til nye teknologiske nyvinninger vært stor.»

– Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for KrF og leder for Israels venner på Stortinget «Det er lenge siden det ble sagt at jødene skulle bli til velsignelsen for verden. Gjennom sine bidrag til innovasjon innenfor medisin, kommunikasjon, landbruk og miljøvern bidrar denne utskjelte folkegruppen til å bringe store fremskritt til hele verden, som vi nyter godt av, ofte uten å tenke på hvilken velsignelse som kommer fra Israel. Boken vil åpne dine øyne for dette fenomenet, lære deg mye du garantert ikke visste, og gjøre deg nysgjerrig på hva det er med dette landet og folket som gjør at de bringer så mye godt til verden.»

– Bjarte Ystebø, redaktør i avisen Norge i Dag

WWW.VENTURAFORLAG.NO