BOK:: Kan vi skylde på Gud? by Ventura forlag AS

Fra den bestselgende forfatteren av boken Brev fra en skeptiker.

Kan vi skylde på Gud? Copyright © Gregory A Boyd 2003 Originalens tittel: Is God to Blame? – Moving Beyond Pat Answers to the Problem of Evil Originalen utgitt av: IVP – InterVarsity Press, Downers Grove, Illinois, USA Norsk copyright © Ventura forlag AS 2019 Oversettelse: Øyvind Hartberg Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: iStockphoto.com, francescoch Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: ScandBook, Sverige 1. opplag mars 2019 ISBN 978-82-8365-073-0 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 1978 © Bibelselskapet. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Først en takk ...................................................................................................... 7 Innledning ......................................................................................................... 9 1 Løgnen og sannheten .................................................................... 19 2 Står Gud bak alt sammen? ......................................................... 41 3 Friheten – og dens risiko ............................................................. 61 4 De ubesvarte spørsmålene .......................................................... 79 5 Guds allmakt er hans kjærlighet ............................................ 93 6 Hvor mye betyr våre bønner? ................................................. 101 7 Å leve i håpet ..................................................................................... 119 8 Nåde eller forherdelse ................................................................. 127 9 Gave og oppgave ............................................................................. 131 Ord til slutt ................................................................................................... 141

Kan vi skylde pĂĽ Gud?

Først en takk

deene og argumentene i denne boka er kommet fram gjennom samtaler med en rekke mennesker som har fått komme med sine åpenhjertige meninger. Fortløpende diskusjon med min gode venn Paul Eddy har hjulpet meg til å renske tankene, og han har med sine kunnskaper og undersøkelser spart meg for mye research. Jeg skylder ham mye. Dialoger jeg har ført med mine kolleger ved Bethel College, har vært nyttige og morsomme, ikke minst på bakgrunn av min website www.gregboyd.org og mine refleksjoner rundt Christus Victor (Kristus Seierherren). Takk til alle debattanter. John Sanders’ enestående innsikt i Bibelhistorien har hjulpet meg mye. Tyler og Chelsea DeArmond har hjulpet til med utgivelsen, Randy Barnhart, Alan Rhodes og Jim Bilbey har hjulpet meg til å ha bena på jorden underveis. Og mine mange diskusjoner med Richard og Gina Patton, som slett ikke er enig med meg hele veien, har fått meg til å anstrenge meg desto mer med skrivingen. Gary Deddo og hele InterVarsity Press har nok en gang vært en glede å samarbeide med. En takk også til George Først en takk

Brushaber, president for Bethel College, Leland Eliason og Jay Bernes samme sted. Min kjære far, Edward K. Boyd, som døde sist år, har tross sin skeptiske natur livet igjennom og sin stahet, lært meg å tenke selvstendig. Samtidig som det var rørende å se den hardkokte realist langsomt endre holdning til å bli den fredfulle, glade Jesus-disippel gjennom de ti siste år. Jeg savner ham, og ser fram til gjenforening der hjemme. Sist, men ikke minst, min elskede hustru Shelley og ditt trofaste medarbeiderskap i tjenesten, alltid oppmuntrende og full av kjærlighet – hvordan skal jeg få takket deg fullgodt noen gang?

Kan vi skylde på Gud?

Innledning HOVEDTEMA:

Hvorfor gjorde Gud dette mot oss?

ette er en bok om spørsmålene som reiser seg når tragiske ting skjer. Jeg lar boken starte med et av de vondeste rop noe menneske kan komme med, ropet fra en kvinne: Hvorfor måtte den dyrebare babyen vår dø under fødselen?

Melanies historie For mange år siden, etter å ha holdt en tale om å leve i nærkontakt med Gud, ble jeg holdt tilbake av en godt voksen kvinne jeg her vil kalle Melanie. Hun var tydelig dypt såret, og sa: Jeg har mistet all min Guds-nærhet og all glede i livet. Jeg var tidligere en varm kristen, overgitt til Ham, men nå føler jeg at jeg har mistet Ham og jeg går bare rundt helt nedtrykt. Jeg var sterk, kunne løpe Maraton, nå er jeg som en tom ballong. Min mann og jeg hadde så mye fint sammen, nå er vi nesten som fremmede for hverandre. Menigheten som var et inspirerende fellesskap, er blitt død og kjedelig. Jeg kunne før glede meg til å ta fram Bibelen, nå opplever jeg den frastøtende. Jeg føler meg som død! Innledning

Melanie ønsket hun hadde hatt alt jeg hadde prekt om denne søndagen, glede og nærhet, hun ønsket å bli som før, men alt var håpløst. Det jeg fikk vite, var at for fire år siden hadde Melanie mistet et barn under fødselen. Hun hadde så inderlig ønsket seg barn, ble gift først som 35-åring, og hun og mannen hadde virkelig satset på å kunne bli foreldre. Men etter 3 år kunne legene fastslå at sannsynligheten for at hun kunne bli mor var svært liten. Likevel ble hun mirakuløst nok gravid like etterpå, og de opplevde det som et stort Guds under. Svangerskapet forløp helt normalt, men under fødselen gikk alt galt. Navle-strengen hadde viklet seg rundt babyens hals og livet kunne ikke reddes. Mirakelet var snudd til et mareritt. Livet ble snudd til et skrikende HVORFOR. Hvorfor skulle Gud mirakuløst gi dem et barn, og så ta barnet fra dem? Hvorfor skulle dette hende akkurat dem? Hvorfor var det slik at Melanie ikke kunne få flere barn? Hvorfor? Etter å ha slåss med depresjon og tvilstanker i to år etter tragedien, oppsøkte Melanie og mannen hennes en bibellærer de kjente og hadde tiltro til. Svaret de fikk var dessverre så altfor likt det synspunkt hun hadde vokst opp med gjennom ungdomsårene. «Gud har alltid en hensikt med det som skjer», begynte pastoren fortrolig. «Det er ikke noe som skjer tilfeldig», fortsatte han, «Herren gir og Herren tar tilbake, det gjelder bare å stole på at Han vet best. Hånden som rammer deg er også hånden som leger sårene. Dere må bare stole på Ham.» Da Melanie spurte hvilken hensikt Gud hadde med å ta fra dem barnet og la henne sitte tilbake uten mulighet til å få flere barn, mente pastoren at Gud med dette hadde en lekse å lære henne og mannen hennes gjennom denne hendelsen. «Når tiden er inne – og Gud vet når tiden er moden – og dere 10

Kan vi skylde på Gud?

har forstått hva Gud vil lære dere, så gir Han dere kanskje et nytt barn», forsøkte han å si, « eller kanskje Gud simpelthen vet at det beste for dere er ikke å få barn.» Melanie prøvde å godta at slik er det vi skal forstå Guds vesen. Hun fikk skyldfølelse fordi hun ikke klarte å stole på ’Guds plan’. Og fordi både det nære forholdet hun hadde hatt til Jesus, og forholdet til ektemannen skrumpet inn til noe livløst, ble hun desto mer skyldbetynget. Melanie hadde i utgangspunktet kommet til meg med et spørsmål om hennes relasjon til Gud, men det dreide etter hvert over til å bli et spørsmål om hva Gud egentlig hadde tenkt å lære henne gjennom dødfødselen. Hvis hun bare fikk tak i hva hun skulle lære gjennom dette, så kanskje Gud likevel ville gi henne et barn og få livet hennes til å bli levelig igjen?

Et helt annet perspektiv Det skar meg i hjertet å høre Melanie fortelle sin historie. «La meg få dette klart», sa jeg, «du skulle altså få til å tro at først ga Gud deg en sterk lengsel etter å bli mor, så at Han lot deg bli gravid på underfullt vis, for så å ta livet av barnet Han hadde gitt deg? «Ja-a» svarte hun nølende. Da spurte jeg: «Syns du det høres ut som noe en kjærlig Gud ville finne på? Kan du se for deg at Jesus skulle finne på noe slikt?» Melanie ble taus. Dette rokket ved alt hun hadde lært om Gud gjennom oppveksten og ved alt pastoren hadde forelest for dem. «Hva mener du?» spurte hun til sist. Jeg tok hånden hennes og så henne dypt inn i øynene. «Melanie, tror du virkelig at Gud tar livet av en liten baby for å lære foreldrene en lekse? Tror du virkelig at Gud derfor hindrer deg i å bli gravid igjen før du har lært denne leksen? Og attpåtil uten å fortelle deg hva det var du skulle lære?» «Ja, og tiden løper fra oss, så jeg Innledning

må finne ut av dette så raskt som bare mulig!» utbrøt den fortvilte kvinnen. Da Melanie sa dette, begynte jeg å gråte. Jeg var fylt av stor sorg over den lidelse en slik teologi hadde ført henne inn i. «En god og klok og omsorgsfull lærer ville vel i det minste fortalt deg hva det var du skulle lære?» Det var nesten så jeg kunne høre hjulene snurre i Melanies hjerne mens hun så forskrekket opp på meg, lenge. Til slutt, akkurat som om hun skulle til å bekjenne en fæl synd, kom det, nesten sint: «Joda, jeg vet at vi skal ikke bli forbannet på Gud, og det har vært umulig for meg å bekjenne det før nå, for jeg var redd det skulle gjøre Gud uvillig til å gi meg et nytt barn, men jeg er virkelig forbannet på Gud.» Det var som å slippe løs en vulkan av sinne og fortvilelse. Hun skjøv hendene mine bort, løftet knyttnevene i været og ropte «Gud lar uansvarlige tenåringsjenter og dopavhengige flyfiller få seg en baby, mens jeg sitter her og må lære en lekse først! Vi må jammen være de usleste av mennesker siden de får barn men ikke vi, når grensen er satt så lavt! Hun stoppet for å trekke pusten, så jeg skyndte meg å si: «Melanie, med det gudsbildet du har fått innprentet, er det ikke rart du ikke kan ha et nært og fortrolig forhold til Gud. Jeg må være helt ærlig overfor deg: Det de har fortalt deg høres ut som et sykt skuespill. Gud skulle altså ta ditt nyfødte barn for at du skulle lære noe, men lar være å fortelle deg hva du skal lære? Dette høres ikke ut som en kjærlighetsfull og klok lærer, for å si det mildt. Hvordan kan du få et trygt og nært forhold til Gud hvis han er så umulig å ha med å gjøre?» «Mener du at Gud ikke har gjort dette mot meg? At det ikke var Hans vilje at barnet skulle dø?» «Selvsagt ikke! Det er fullstendig absurd å tenke slik», svarte jeg. «Det eneste jeg vet sikkert og visst er at Gud er slik som viste seg gjennom Jesus. 12

Kan vi skylde på Gud?

Ser vi ham, ser vi også hva som bor i Guds hjerte. Og alt jeg ser hos Jesus, alt jeg vet om Ham, gir meg visshet om at Gud er likeså fortvilet som du over denne situasjonen, ja endog mer, hvis du kan forestille deg det.» Melanie ventet spent på fortsettelsen. «Når Jesus møtte mennesker som hadde fått livet ødelagt, enten det var sykdom eller ulykker av noe slag, hører vi aldri at Jesus forklarer det med at Guds hånd hadde gjort det. Nei, han viste sin medlidenhet med de lidende, og behandlet dem som om de var såret i krig. Han viser Guds vilje ved å lindre menneskers nød. Melanie, jeg vet at Jesus elsker deg så inderlig høyt, deg og mannen din og barnet som dere mistet. Det eneste Han nå ønsker, er å gi deg legedom og berike livet ditt påny, det som han gikk i døden for å gjenopprette.» Ordene rørte ved dype strenger i den ulykkelige kvinnen. Melanies sinne gikk over til tårer, og hun gråt lenge. Hun klynget seg til meg mens hun jamret, prøvde gang på gang å gjenta spørsmålet sitt, «var det ikke Gud som gjorde dette? Var det ikke Hans vilje?» – Det bildet av Gud som hadde pint henne disse fire årene og tatt fra henne troen og tryggheten, begynte langsomt å vike. Naturligvis fikk Melanie og mannen hennes mange spørsmål å slåss med i tiden som fulgte, spørsmål som jeg prøver å ta opp i denne boka. Men et nytt grunnlag for tro og gudsliv var lagt. Med tiden fant de stadig mer ved Jesus som fortalte dem hvordan Gud egentlig er. Og selv om sorgen og smerten over å ha mistet et barn fortsatt var der, kunne de ta med seg denne sorgen inn i et nytt og levende felleskap med Gud.

Hvilket bilde har du av Gud? Vår holdning til Gud er uløselig knyttet til det bildet vi har av Ham. Mange får aldri et fortrolig forhold til Gud fordi det Innledning

bildet de har av ham ikke innbyr til fortrolighet. At mange nekter å ha med Gud å gjøre i sitt liv, kan ofte skyldes at de har et forvrengt og helt uholdbart bilde av Ham. De oppfatter det slik at å tro på Gud er å godta at han står bak alt som skjer, det gode som det vonde. Hvis Gud finnes, tenker de, må han også være den som lar menneskene rammes av sykdom og ulykker. Og det får de seg ikke til å godta. Denne boka ønsker å tegne et helt annet bilde av Gud. Kanskje det vil virke nytt og uvant for noen, men det er ikke nytt i det hele tatt! Det er grunnfestet i bildet som tegnes av Jesus Kristus i Bibelen. Når folk ba Jesus om å vise dem Faderen, svarte han ’den som har sett meg, har sett Faderen’ (Joh 14,9). I virkeligheten sa Jesus: ’Jeg er ditt gudsbilde’. Det nytter lite å filosofere seg fram til en forståelse av hvordan Gud er, og livet kan heller ikke gi oss svaret på det. Jesus ber oss ganske enkelt å se på Ham og høre på Ham. Så kaller også Bibelen ham ’Ordet’ (Joh 1,1 f.), ’Guds bilde’ (2 Kor 4,4, Hebr 1,3). Han er avtrykket av Gud på jorden. Fundamentet for denne boka, er som grunnlaget for all kristendom: at Gud er slik Jesus er. Jesus brukte hele sitt liv på å befri mennesker fra det onde. Det er også hva Gud ønsker å gjøre. Jesus kjemper mot ondskapen som binder mennesker og forkludrer det gode Gud har skapt oss til. Gud gjør det samme. Jesus elsker hvert menneske, også de som andre skyver fra seg; til og med de som selv prøver å skyve Jesus bort, er elsket av Ham. Slik Gud også elsker. Jesus har kun barmhjertighet og omsorg til den som er tynget av synd, sykdom og ulykke. Slik er også Guds hjerte. Og Jesus døde på korset, tok på seg menneskenes lidelser, beseiret synden og djevelens herjinger, så høyt elsket han menneskene, så viktig var det for ham å forene oss med Gud. Og slik var det Gud kunne berge oss. Dette Jesus-bildet av Gud er totalt forskjellig fra det 14

Kan vi skylde på Gud?

gudsbilde Melanie ble oppdratt til å tro på. For denne Gud er han som sørger sammen med Melanie, finner måter å lindre smerten på, og gjør hva han kan for å føre henne gjennom de vanskelige dagene ved å omfavne henne og dra henne inn til sitt hjerte. Hvis vi har blikket rettet på Jesus, blir det umulig å tenke seg at Gud sendte Melanie og mannen hennes gjennom denne tragiske hendelsen. Tvert imot, vi har all grunn til å forsikre dem om at Gud hele tiden søker å få hjelpe dem gjennom disse prøvelsene. Det er ikke han som sender prøvelsene. Mennesker som blir overbevist om at det er gjennom Jesus vi lærer Gud å kjenne, får en ny kjærlighet i livet, en kraft og styrke i gudslivet som de før knapt kunne drømme om. Uansett erfaringer vil de få hjelp til å legge bort alle ’hvorfor’. Slike hvorfor-spørsmål vil nemlig aldri kunne få noe svar. Ikke fordi Gud er så hemmelighetsfull, hans vesen er helt ut åpenbart gjennom Jesus, men fordi livet på jorden er så komplisert, ødelagt som det er av den ondes inngripen. Min bønn er at du som leser dette, vil få et nært felleskap med den levende Gud, og lære å leve med alle de ’hvorfor’ som dukker opp uten å tenke at det må finnes et svar på dem alle sammen.

Oversikt over kapitlene i boken For å bli overbevist om at Gud kjenner vi bare gjennom Jesus, må det mer til enn bare å gjenta denne sannheten. Vi trenger å kjempe med spørsmålene som dukker opp, etter å ha lagt ’hvorfor’ på hylla. Nemlig: Hvis det ikke var Gud som var årsaken til at Melanie mistet barnet sitt, hvem sin skyld var det da? Hvis Gud er allmektig, og hans eneste ønske er å befri Melanie fra hennes smerte, hvorfor døde barnet hennes da? Ja, hvis Gud er allmektig, hvorfor er da vår verden fylt opp Innledning

av tragedier? Hva er da Guds allmakt? Han får jo ikke gjennomført sin vilje med menneskene, som er å befri dem fra all nød. Og går vi til Det Gamle Testamentet, dukker det stadig opp eksempler som får oss til å tvile på hans barmhjertighet – han straffer jo stadig sitt folk? Her gjelder det å gå grundig inn på hva det innebærer at vi kjenner Guds vesen bare gjennom Jesus. Etter denne innledningen vil jeg i kapittel 1 ta for meg hva det er Skriften forteller om Jesus og hvordan vi ut fra det kan vite om Gud. Jeg vil prøve å gjøre klart at uansett hvorfra vi henter våre bilder av Gud, fra historien, fra filosofien, fra våre egne erfaringer eller fra enkelte bibelsteder, må de speiles opp mot hva vi vet om Jesus. I kapittel 2 vil jeg prøve å gå i rette med oppfatningen om at det er en guddommelig vilje bak alt som skjer her i verden. Jeg kaller en slik tro ’en verdensanskuelse på blåpapir’ – for den forutsetter at først har Gud bestemt seg for hva som skal skje, og så sender han en blåkopi ned til jorden og lar det skje nøyaktig slik han har bestemt. Jeg prøver å finne ut hvordan et slikt syn på Gud kan oppstå, og hvor uforenlig den er med Jesu liv og virke. I kapittel 3 prøver jeg å tegne en ny måte å forstå Gud og hans forhold til verden på, en måte som springer ut fra hva vi ser hos Jesus. Jeg kaller en slik anskuelse ’en verden i krig’. Istedenfor å se det som skjer som en direkte følge av hva Gud har bestemt, ser vi da verden som en kamparena hvor Gud er i daglig kamp mot ondskapens krefter som vil ødelegge hans skaperverk og hans frelsesverk. Vi ser i Det Nye Testamentet at Jesus er i stadig konflikt med de onde åndskrefter. Hvis Han er vår nøkkel til å forstå Guds vesen, må vi innse at vi har en krigsarena, som består av hva Gud vil på den ene siden, og hva vi syndige mennesker og ondskapens åndehær steller 16

Kan vi skylde på Gud?

i stand på den andre siden. Forstår vi dette, vil vi begynne å undre oss over hvordan Guds godhet og barmhjertighet trenger seg inn på denne arena uavlatelig for å berge oss. Dette hviler på det faktum at Gud skapte mennesket med en fri vilje. Det er grunnen til at det onde er en mulighet i denne verden. Vi har ikke noe svar på hvorfor akkurat den ulykken treffer akkurat den familien, eller hvorfor akkurat den sykdommen rammer akkurat den personen. Det evige spørsmål ’Hvorfor akkurat meg?’ har vi ikke noe svar på. Hvorfor noen tilsynelatende blir bønnhørt og andre ikke, har vi heller ikke noe svar på. Vi leter fortsatt etter en forklaring på hvorfor alt tilsynelatende skjer så tilfeldig. Dette spørsmålet vil jeg prøve å belyse i kapittel 4 gjennom å se på den merkverdige Jobs bok i Bibelen. Den gir med sin dypsindighet ikke noe svar, men gir oss likevel et nytt perspektiv: at alt tilsynelatende skjer så tilfeldig i et menneskes liv, kommer av at kampen mellom Gud og det onde er så utrolig altomfattende, og går for seg på så mange arenaer og med så mange forskjellige slags våpen. Det er så mange forskjellige krefter som spiller inn, så mange aspekter ved vår falne verden og menneskenes svikt, og så mye infam inngripen fra ondskapens åndeverden. Guds vilje har mange fiender! Kapittel 5 og 6 vil vise hvordan menneskenes frie vilje, frihet til å elske, frihet til å hate, frihet til å si ja til Gud eller å si nei til ham, utelukker at Guds gode vilje får bryte igjennom til enhver tid. Vi ser på hva Gud må ta hensyn til når hans vilje skal få råde, og hva bønn og forbønn har for betydning i det som skjer. Kapittel 7 vil se på hvordan vi kan leve i denne kaotiske verden hvor ondskapen befinner seg rundt ethvert hjørne. Fordi vårt gudsbilde befinner seg hos Jesus, vil vi lære av Jesus å kjempe mot det onde og tåle lidelsen for Hans skyld. Innledning

For Bibelen lover oss nytt håp, ny fred og ny tillit til Gud når vi lever etter hans vilje. De to siste kapitlene, kapittel 8 og 9 imøtegår de protester som kan reise seg mot dette gudsbildet og forståelsen av at vi lever i ’en verden i krig’. Alle de forskjellige teologiske ståsteder vil måtte prøve å avklare bibelsteder som ikke ser ut til å stemme med våre synspunkter. Romerbrevets 9. kapittel er et av de sterkeste argumenter en del vil komme med for å sette spørsmålstegn ved det gudsbildet jeg har tegnet nå. Jeg setter også opp ni andre bibeltekster som tilsynelatende bekrefter denne uenigheten, og prøver å belyse dem på nytt så vi kan få ro for å se Guds vesen i lys av Jesus Kristus og hans verk. Mitt håp er at denne boka vil hjelpe mennesker til, i likhet med Melanie, å få se Guds vesen i lys av Jesu kjærlighet. At dere kan oppleve hvordan Gud står imot det onde i verden, og ikke står bak det onde som skjer. For dere som er usikre på hva kristendommen egentlig består i, håper jeg å gi et bilde av Gud vår far som er annerledes enn det du har forholdt deg til før. Altfor mange har snudd ryggen til Gud fordi de har oppfattet det slik at det er han som står bak alt som skjer, og at vi mennesker får bare tredd ned over hodet en kopi av hans plan for dagen!

Kan vi skylde på Gud?

–1–

Løgnen og sannheten

v største betydning for vår tro er det bilde vi har av Gud. Og det indre bilde som har dannet seg i vårt sinn, trenger slett ikke stemme overens med den teologiske forståelse vi har lært oss til. Blir vi spurt om hva vi tenker om Gud, finner vi fram alle de vanlige bibelske begrepene, han er kjærlig, han er allmektig, han er allvitende, – mens det inne i oss er et bilde av den strenge, den alvorlige, den uforståelige. Slik blir vårt indre bilde av Gud avgjørende for hvordan vi reagerer når vanskelige ting skjer. Det blir ikke mulig å forene de bibelske begrepene barmhjertighet og evig kjærlighet med skuffelsene vi føler inni oss over en Gud som har ’glemt oss’. Derfor blir vår reaksjon på det som skjer i det daglige liv preget av vårt bilde av «Gud, den utilstrekkelige». Særlig gjelder det situasjoner slike som denne boken beskriver, der tragedien rammer oss. Når det gjelder Melanie – ser hun Guds finger i det som skjer når barnet hennes dør? Er han årsaken? Eller går det an å se det på en helt annen måte? Det avhenger Løgnen og sannheten

av hennes gudsbilde. Den avgjørende hjelpen er å finne i Bibelens beskrivelse av Gud avbildet i Kristus, for å unngå å legge skylden på Gud for det onde som skjer oss. Vi starter med å se på første Moseboks første kapittel. Her demonstreres med all tydelighet at roten til all misforståelse omkring Guds vesen stammer fra en løgn. Og denne løgnen kan bare avsløres i møte med Jesus Kristus. All vår oppfatning av Gud må hele tiden knyttes til vårt kjennskap til hvordan Jesus var.

SLANGENS LØGN Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i Øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen Livets tre, og treet som gir kunnskap om godt og ondt. – Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»(1 Mos 2, 8–9, 15–17, 1978-oversettelsen) Kjærligheten ga forbudet Dette er fortellingen om hvordan Adam og Eva – og derfor hver eneste en av oss – er blitt atskilt fra Gud. Gud plasserte mannen og kvinnen i hagen han hadde gjort i stand for dem. Midt i hagen var det to trær: Livets tre, som de fritt kunne spise av, og Kunnskapens tre til å kjenne godt og ondt, dette treet måtte de ikke spise frukten fra. Nedskriveren av disse fortellingene, inspirert av Guds Ånd, viser hvordan et fullgodt menneskeliv består av både en rik skatt, og et forbud. 20

Kan vi skylde på Gud?

Livets tre var en skatt som ga menneskene mulighet til å leve i fellesskap med Gud. Men Gud kunne ikke la menneskene få innblikk i den ondes verden, det som var forbeholdt Gud måtte han forby menneskene å få greie på. Forbudet er et uttrykk for Guds kjærlighet like mye som den rike skatten han vil dele med oss er det. Alle hans goder kan vi bare nyte når vi respekterer hans forbud. Hans hellighet må vi ikke prøve å tre inn i, i sin allmakt er han skilt fra oss, selv om vi er skapt i hans bilde. Å ha den rette ærefrykt for Gud innebærer å godta at bare han har rett til å dømme, det har ikke vi. I 1 Mos 18,25 sier Abraham til Gud: ‘Du, som alene er jordens dommer, du vet hva rett og galt er.’ Vår bestemmelse som Guds skapninger, er å motta, glede oss over og betrakte vår Skapers kjærlighet og godhet, alt mens vi utfører det oppdrag han ga om å legge jorden under oss og dyrke den. Det lar seg ikke gjøre hvis vi prøver å være like klok og rettferdig som Gud. (Jeg har utdypet dette i en av mine andre bøker, ‘Love and the Knowledge of Good and Evil’) For å kunne leve i et gjenskinn av Guds bilde slik han ønsket, må vi stå imot slangens fristelse til å bli ’lik Gud’ på en måte som Gud har forbudt. I motsetning til Gud er jo vår kunnskap og vår visdom begrenset. Vi er faktisk ikke skapt til å kunne gi en rettferdig og kjærlig dom om hva som er rett og galt. Selv uten syndefallet ville vårt kjennskap til den skapte verden være svært mangelfull. Vår erfaring og våre synspunkter vil alltid ha store begrensninger. Bortsett fra Guds egen åpenbaring av seg selv, er vi ute av stand til å trekke sikre konklusjoner om det aller meste, ikke minst når det gjelder hva som bor i menneskenes hjerter. Men vi er i stand til 1) å stole på det Gud sier om seg selv, 2) oppleve et liv omsluttet av hans kjærlighet når vi inngår i felleskap med ham, 3) med ydmykt sinn følge hans bud og tjene ham, og 4) utøve den autoritet i verden som han har overgitt til oss. Løgnen og sannheten

Overskrider vi disse grensene og prøver å få kjennskap til det som bare Gud har kjennskap til, prøver å bli like vis som ham, vil det ødelegge oss. Ved å prøve å gripe det som bare hører Gud til, mister vi det som tross alt var vår eiendom, vi misbruker den autoritet over jorden som Gud ga oss, og lar isteden djevelen benytte seg av den. Se Luk 4,5–7. I stedet for å bli ledet av den guddommelige kjærlighet, lar vi oss lede av den ondes inngripen. Den onde, ’anklageren’, får oss til selv å bli anklagere istedenfor å hvile i Guds kjærlige vilje. Dette er grunnen til at Gud Herren advarte mannen og kvinnen i 2 Mos 2: «For den dagen du spiser av dette tre, skal du dø.» Og denne advarselen er gjentatt gjennom hele Det Nye Testamentet; vi blir innstendig bedt om å ’leve i kjærlighet’ og ikke dømme hverandre, se begynnelsen av Matt 7, Rom 2 og 14, Ef 5 og Jak 4,11 ff. Gud ønsker at våre liv skal preges av å motta Hans uendelige kjærlighet og gi den videre. Og det forutsetter at vi ikke opphøyer oss selv til dommere. I motsetning til Gud, er vi ute av stand til å kunne elske og å dømme på samme tid. Gud plasserte derfor treet til kunnskap om godt og ondt i midten av hagen for å tydeliggjøre forskjellen på Gud og menneske. Våre liv med Gud er alltid sammenknyttet med dette forbudet. Det er Hans måte å formane oss på: Vær tilfreds med å være mine skapninger, ikke prøv å være meg! Et liv i velsignelse forutsetter at vi lyder dette forbudet, at vi ærer Gud som den Hellige, Skaperen, Dommeren, Den eneste Vise, og samtidig tar til oss den ære det er å få være forvaltere over hans skaperverk. Løgnen som rokker ved fundamentet I 1. Mosebok fortelles det hvordan den slu slangen sådde tvil om Guds hensikter. Han fikk det til å se ut som om Gud ikke var nok glad i dem til at de kunne få spise av kunnskapens 22

Kan vi skylde på Gud?

tre. Han fremstilte det slik at Gud liksom skulle være redd for konkurranse. «Dere kommer slett ikke til å dø, men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten vil øynene deres åpnes og dere vil bli lik Gud og kjenne godt og ondt», sier slangen. Derved sår han tvil om de kan stole på Gud, og får kvinnen til å føle seg naiv og godtroende. Slangen påstår at Gud løy til Adam og Eva da han sa de kom til å dø hvis de smakte på den forbudte frukt. Den egentlige grunnen, sier anklageren, er at Gud er redd for konkurranse, at han ikke ville dele sin makt med noen, at når de var fornøyd med det gode liv de hadde fått hvor Gud sørget for dem på alle måter, var de blitt lurt. Slangen får dem til å tro at de var ment til noe mer, men at Gud ville ha det for seg selv og ikke unnet dem visdommen sin. Så de burde ta saken i egen hånd og bli like forstandige som Gud. Dette er grunnlaget for all synd. Løgnen som sier at Gud ikke er til å stole på, at han ikke elsker oss helt og fullt og ikke alltid vil oss det beste. Adam og Eva ble fanget i dette løgnaktige bildet av Gud. Og fra det øyeblikk sluttet de å stole på Gud som eneste kilde til liv. De begynte å se etter mangler i sitt liv. Det var ikke lenger tilfredsstillende å være avhengig av Gud. Eva kjøpte løgnen umiddelbart. For å gi livet mer innhold valgte hun å krysse de grenser Gud hadde satt. Hun stirret på den forbudte frukt med et nyskapt ønske om å bli mer lykkelig i livet, og tenkte ikke mer på Guds kjærlige advarsel om at hun kunne miste livet. Hun så bare at «treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand». Og hun tok av frukten og spiste (1 Mos 3,6). Et løgnaktig bilde av Gud fikk henne til å trekke helt feil slutninger og hun begikk sitt fatale feilgrep. Løgnen fikk Eva til å tro at ved å la være å adlyde Gud kunne hun fylle tomrom i livet sitt. Løgnen og sannheten

Løgnen hadde skapt både dette tomrommet, og det tragiske ønsket om å fylle det. Det var skapt et falskt bilde av Gud, dermed fikk hun også et falskt bilde av seg selv. Dermed var grunnlaget lagt for den første ødeleggende synd, som i neste omgang førte til både åndelig og fysisk død. Se Jak 1,14–16 og Rom 5,12. Dette er ikke bare historien om noe som hendte en gang for uendelig lenge siden. Det er vår egen historie. Bundet av slangens svikefulle løgn, prøver vi å oppnå ved egen innsats det Gud allerede hadde gitt oss alle i gave. Gud skapte oss med et tomrom i sjelen som bare Han kan fylle. Isteden prøver vi å fylle tomrommet gjennom vår tilranede og sviktende kunnskap om godt og ondt. Istedenfor å tillitsfullt ta imot fra Gud det han vil fylle våre tomrom med, prøver vi å fylle dem med selvlagde forestillinger om hva som er det gode. Vi lever på våre egne forestillinger om godt og ondt istedenfor å stole på den Gud som elsker oss ubetinget. «Det gode» som vi prøver å fylle våre liv med, kan være å respektere hverandre, skape trygge kår, dyrke vår religion, høyne vår moralske standard, ha de rette meninger og oppfatninger av det gode liv. Og det «onde» vi søker å unngå, blir da alt som kan true vår selvlagde trygge tilværelse, våre «goder». Vi ender opp med febrilsk å fylle våre tomrom for å få et fullverdig liv, istedenfor å ta imot Guds uendelige rikdom av velsignelser han har for oss. Bibelen kaller dette «et liv i kjødet», (eller i nyere oversettelser: de som lever etter sin syndige natur) eller «et liv etter Adam», se Rom 5,14; 8, 8–9 , Gal 6,8, og 1 Kor 15,22. Det er et liv utestengt fra det fortrolige samfunn med Gud, et liv i ufrihet istedenfor et liv i hengiven kjærlighet til Gud. Opprinnelsen til et slikt liv er manglende tillit til hva som er Guds egentlige vesen. Det bygger på det falske gudsbildet, 24

Kan vi skylde på Gud?

som fratar oss troen på vår himmelske Fars ubetingede kjærlighet, full av nåde, en Gud som alltid stiller seg på vår side, som alltid er god, alltid. Isteden prøver vi å tilfredsstille ham og gjøre oss fortjent til hans hjelp og nåde.

DET SANNE ORD Slik årsaken til alt som skiller oss fra et fortrolig liv med Gud er vårt falske gudsbilde, slik er grunnlaget for alt livgivende samfunn med ham at vi har fått se det sanne bildet av Ham. Det store spørsmål blir da: Hvor finner vi det sanne bilde av Gud? Svaret som Bibelen gir, samstemmig og tydelig fra først til sist, er: Jesus Kristus. Han er Sannheten som ettertrykkelig jager bort slangens løgn. Grunnbetydningen av ordet ’sannhet’ på gresk, er ’ikke tildekket’, ’gjort synlig’. Slangen tildekket det sanne bilde av Gud slik at det forvirrer våre hjerter og tanker, men Jesus kommer og river sløret bort, han åpenbarer Gud for oss så vi kan se Gud slik han virkelig er. Jesus er ‘Veien, Sannheten og Livet’, se Joh 14,6 og 16,13, jf. 2 Kor 3,16–18. Derfor kalles også Den hellige ånd for ’Sannhetens ånd’, for han åpenbarer Kristus for alle som åpner sine hjerter for Ham, og slik får vi det hele og fulle bildet av Guds vesen. For å vise hvordan Jesus avdekker sannheten om Gud og oss, vil jeg stanse ved to steder i evangeliene som viser Guds sanne jeg. Det første omhandler Jesus som Ordet fra Gud, det andre Jesus som bilde på Guds herlighet. Jesus, Ordet fra Gud Begynnelsen av Johannesevangeliet er et kraftfullt vitnesbyrd om Jesus som Sann Gud. Johannes innleder sitt evangelium med å si: ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet Løgnen og sannheten

var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys (Joh 1,1–4). Bakgrunnen for bruken av begrepet ’Ordet’ om Jesus, er både knyttet til Guds tanker og hans presentasjon av seg selv. Når Gud tenker, forklarer Johannes, da inkluderer det Jesus, når Gud presenterer seg selv, er det Jesus han peker på. Legg merke til at ’Ordet’ står i entall, Jesus er ikke bare et ord fra Gud sammen med mange andre, som om Gud hadde mer enn én munn og ett sinn. Uansett hvor og når Gud har en tanke, uansett hvordan han presenterer seg selv, så presenteres Jesus. Helt siden tidenes morgen har det vært slik. Johannes poengterer i kapittel 1 at Ordet er ikke skapt, for Han var i begynnelsen hos Gud, og han er Gud. Han har levd i inderlig samhørighet med Gud fra all evighet av (se Joh 17,5 og 24). Det betyr for oss at å kjenne Jesus ikke er å kjenne en som er i nærheten av Gud, det er å kjenne den evige, sanne Gud selv. Å se Jesus er å se inn i Guds hjerte. Derfor er skapelsen av mennesket et resultat av Guds ønske om å bli sett og kjent. Når Johannesevangeliet innleder med at Ordet var hos Gud og Ordet var Gud, og at Ordet er identisk med Skaperen, er det for å vise oss at ved å se på Jesus kan vi se hensikten med at vi er skapt. Og når Johannes fortsetter med å si at Ordet var Liv, og Livet var menneskenes Lys, viser det oss at vi er alle skapt for å få del i Guds verden, Guds virkelighet, Guds liv. Der fienden vil skjule sannheten om Gud i mørke og fortvilelser, tenner Jesus sitt Lys så vi ser hvem Gud virkelig er. Jesus kom til vår jord for at vi skulle få tilbake det fullkomne liv som Gud alltid har ønsket å dele med oss (Joh 10,10). Jesu ønske er å få dele med oss den evige kjærlighet han har fra sin Far (Joh 17,20–26). 26

Kan vi skylde på Gud?

Gud er gjort synlig Slik beskriver Johannesevangeliet betydningen av at Jesus er kommet for å vise oss det sanne bildet av Gud: ‘Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. – Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er’ (Joh 1,14 og 18). Gud er Ånd, sier Johannes i 4,24, derfor har ingen sett Gud i hans evige, utenomjordiske skikkelse. Men ved å la Jesus komme synlig til verden, lar han oss få bli kjent med Gud slik han virkelig er. All Guds herlighet og hans vesen er gjort synlig gjennom Jesus. Og slangens listige løgner om Gud er dermed gjort til intet. Å kjenne Jesus er å kjenne Gud – det er den enkle sannhet. Se Joh 14,7–8, der Filip ikke helt har skjønt poenget, og ber om å få se Faderen, da vil han bli fornøyd. Vi kan i teksten høre hvor oppgitt, men tålmodig, Jesus svarer ham: «Kjenner du meg ikke Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» Hvor leter du etter det sanne bilde av Gud? Mer ettertrykkelig kan du vel ikke få svaret, enn gjennom det Jesus sier her i kapittel 14 i Johannesevangeliet. Du kan lese om Jesus, ta til deg alt, det han sier, alt han gjør, hans sinnelag, hans omsorg, hans medfølelse, og du blir kjent med Gud. Du trenger ikke lete noen andre steder etter Guds vesen. Alle andre oppfatninger av hvem Gud er, stammer fra fiendens forsøk på å lure oss, forvirre oss. Det sentrale i Bibelen For at vårt kjennskap til Gud, vårt samfunn med ham, skal bli levende og virkelig, må vi la ham vise seg for oss gjennom Løgnen og sannheten

Jesus Kristus. Å prøve å forklare Gud ut fra våre egne oppfatninger, ønskemål eller spekulasjoner, fører bare vill. Kristus er midtpunktet for våre liv, vår oppfatning av Gud må gjenspeiles i ham. Hele Bibelen må leses i lys av hva vi vet om Jesus, det er han som er oppfyllelsen av alt som står i Bibelen. Ikke la deg lure til å se til høyre eller venstre etter forklaringer på Gud. Ha Jesus for øye gjennom lesningen! Jesus gikk i rette med mange av sine religiøse landsmenn fordi de ikke ville godta at han åpenbarte Gud for dem og at han var oppfyllelsen av Skriften: «Dere gransker skriftene fordi dere tror at dere har evig liv gjennom dem – men det er jo de som vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg for å få liv» (Joh 5,39–40). Hele hensikten med Skriften, sier Jesus, er at den skal bringe menneskene til Ham. Jf. Matt 11,28! Tekstene i Bibelen har ikke evig liv i seg selv, de er som et transportmiddel som skal frakte mennesker til ham som er Livet, bare der finner de evig liv. Jesus forsikrer sine tilhørere om at de finner ikke evig liv noe annet sted enn hos ham. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd på meg, sier han, for det er meg han har skrevet om! På samme måte forklarer forfatteren av Hebreerbrevet dette når han innleder brevet slik: Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord (Hebr 1,1–3). Alle tidligere åpenbaringer fra Gud igjennom ord, var forutsigelser av åpenbaringen som kom gjennom Sønnen. Guds 28

Kan vi skylde på Gud?

åpenbaringer gjennom historien topper seg i Jesu komme. Han overgår alle tidligere åpenbaringer ved å fremstå som tidenes eneste gjenskinn av Guds store herlighet og forståelsen av Guds vesen. Jesus er selv Den Ene Sanne Gud, han er Det Sanne Ord. Både i Johannesevangeliet og i Hebreerbrevet blir det slått fast at fordi Jesus er både skaper og opprettholder av verden og årsaken til at vi i det hele tatt er til, så overgår åpenbaringen av ham på jorden alle tidligere meldinger fra Gud. Han er kilden til alt liv og ’arving over alle ting’. Alt som er skapt, har sin begynnelse og sin mening i ham. Dette betyr at Jesus også er åpenbaringen av Guds visdom. Denne visdom hadde vært skjult gjennom alle tider (1 Kor 1,24, Ef 3,9–11, Kol 2,3). All guddommelig visdom og allmakt tok bolig i Kristus, fram til da måtte Guds vesen beskrives med ufullkomne ord, nå var det blitt fullkomment synlig i personen Jesus. Omskapt ved Sannheten Slik løgnen om Gud ble årsak til syndefallet og all synd i kommende tider, slik er Sannheten om Gud, gjennom Jesus, årsaken til at vi kan ha samfunn med Gud. Alle løgner om hvem Gud er avsløres i møte med Jesus. Enten vårt gudsbilde bygger på våre egne erfaringer, eller på filosofi og religiøse tankemønster, eller på feilaktig tolkning av Skriften, vil det føre til at vi tror på løgn i stedet for sannhet. Vi billedlig talt spiser av fruktene av vår egen oppfatning av rett og galt. Vi klamrer oss til en Gud som ikke finnes, en gud skapt av våre egne og andres forestillinger om hvordan Gud er, fanget som Adam og Eva av slangens listige løgner. All vår oppfatning av Gud, av oss selv, av lidelse og savn, ødelegges av et forvrengt gudsbilde. Skal vi få kjenne den Sanne Gud, må vi bli kjent med han som er Veien, Sannheten og Livet (Joh 14,6). Løgnen og sannheten

GUDS SANNE BILDE Bibelen bruker blant annet utrykket ’Guds bilde’ om Jesus. Mest utførlig er dette beskrevet i første kapittel i Kolosserbrevet: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før all skapning. For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige – For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv (v.15–16, 19–20). Det er tre ting å merke seg i dette avsnittet; For det første: Bakgrunnen for ordet ’bilde’ er det greske ordet eikón, ’avbildning, et portrett’, kan også oversettes ’det beste eksempel på’. Gud, som ingen kan se, går det likevel an å se, hvis vi ser på Jesus. Du blir kjent med Gud ved å få kjennskap til Jesus. Du kan begynne å lovprise Gud fordi du har møtt Jesus Kristus. Det Gamle Testamentets forbud mot å tilbe liksom-bilder av Gud erstattes med å få tilbe og lovsynge Guds Sanne Bilde, Jesus. ’Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen’, skriver apostelen Johannes (1 Joh 2,23, jf. 1 Joh 5,20). Derimot kan vi godt si at forbudet mot å lage seg bilder av Gud gjelder i høyeste grad dersom vi skaper oss et gudsbilde ut av våre egne erfaringer eller tankegods. Paulus forkynte at all åndelig nyskaping er et resultat av at Den hellige ånd tar bort dekket som gjør det umulig for oss å skue Gud, og lar oss få se Guds herlighet gjenspeilet i Kristus. I 2. Korinterbrev illustrerer han dette ved å hente fram fortellingen i 2. Mos 34, der Moses måtte legge et slør over ansiktet etter å ha talt med Gud og mottatt de ti bud. Et slikt slør, sier Paulus, dekker ansiktet til alle de som avviste Jesus, 2 Kor 3,14. 30

Kan vi skylde på Gud?

’Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort’ skriver han. Og han fortsetter, ’og vi får se Herrens herlighet som i et speil, uten slør for ansiktet, og vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet. Og dette skjer ved Herrens Ånd!’ Med andre ord: Når vi får ta imot Guds kjærlighet i Jesus Kristus, blir vi selv mer og mer forvandlet og får leve i denne Guds kjærlighet. ’Se på Jesus, og du blir mer og mer lik ham’, sa de gamle. Og denne forvandlingen er altså avhengig av det gudsbilde vi klamrer oss til. Forvirringen som slangen i Paradis skapte om hvem Gud er, kan erstattes av ham som er Sannheten og Livet, Den elskede som Gud har behag i. Paulus fortsetter i kapittel 4 med å gjenta noe av dette, han skriver: ’For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde’. Fortsatt holder slangen fra Paradis mennesker fanget i sitt løgn-grep. Men de troende har mottatt et lys som de andre ikke får del i. Gjennom troen på Jesus får de en trygg tillit til Gud, for de har sett den store kjærlighet som bragte Jesus til jorden og som gjorde at han villig gikk til korset og tok dødens forbannelse på seg så vi skulle slippe. For det andre: Et sant bilde av Gud knytter seg også til bibelens lære om skapelsen. Vi er skapt i Guds bilde, og som vi så tidligere i omtalen av Johannesevangeliets første kapittel: ’uten ham er ikke noe skapt av alt som er skapt’. Og Paulus kaller Jesus ’den førstefødte før alt det som er skapt’. Teologene er enige om at her dreier det seg ikke om tids-rekkefølge, men at Kristus er opphavet til alt som er skapt. ’Alt er skapt ved ham og til ham, og i ham blir alt holdt sammen’ sier Paulus i Kol 1,16–17. Hensikten med skapelsen er at Gud skal få være Gud for oss, vi skal være hans trygge barn, slik Jesus er trygg hos sin Far. Løgnen og sannheten

Vår synd stenger oss ute fra Gud, men Jesus viser oss veien til forsoning ved døden på korset. Slik viser han at Gud er for oss, og ikke imot oss. For det tredje: På denne måten får vi et klart bilde av hvorfor vi er skapt, og hvem Gud er. Jesus gjør alt for oss, slik Gud gjør alt for oss, gir oss liv, skaper forsoning, bærer oss hjem. Derfor blir Bibelens budskap om Jesus som ’Guds bilde’, knyttet til både skapelsen og frelsen. Han som er livsgrunnlaget for alt liv som er skapt, er også han som gir verden sjansen til å stå frikjent framfor Gud. I begge tilfeller framstår Jesus som Guds sanne bilde. Ved å tilby forsoning gjennom sin død, gjenoppretter han hensikten med skapelsen: Vi er skapt i Guds bilde for å tilhøre ham, og får tilbake retten til å være Guds barn, tross vår syndeskyld. Slik formulerer Paulus det i fortsettelsen av Kolosserbrevet: ’For i ham (Kristus) ville Gud la all sin fullkommenhet ta bolig, og ved ham oppnådde Gud sin vilje til å forsone alt med seg selv, både det som er på jorden og det som er i himmelen da freden ble skapt ved hans blod på korset’ (Kol 1,19). Falske lærere på Paulus sin tid hevdet at Jesus ikke var fullt ut Gud, og han presiserer derfor gang på gang at hele Guds vesen også bor i Kristus. Se også Kol 2,9. Alt vi kan vite om Gud, alt vi trenger å vite om ham, finner vi i Kristus. Hele hensikten med Jesu komme til jorden, var å gjenforene med Gud den tapte skapning, slangens listige løgner skulle knuses for godt, og dødens makt skulle beseires på korset. Paulus sier også at han som er det sanne bilde av Gud, også er ’hodet for kroppen, som er kirken, – så han i ett og alt kan være den fremste’. Ved å dø og gjenoppstå blir Kristus hode for alle som sier Ja til Guds nåde, han blir den levende kilde 32

Kan vi skylde på Gud?

til alle som ønsker å få del i det evige liv. De utgjør Kirken, legemet som består av Guds frelste flokk, og som bekrefter Guds hensikt med skapelsen. Kirken er bekreftelsen på sannheten om at Gud handler gjennom Kristus for at verden skal bli gjenforent med ham. Se 2 Kor 5,19. Som kirke bevitner vi at Guds mål er å ’fullføre sin plan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord, og gi ham til kirken som hodet over alle ting’, slik det uttrykkes i Ef 1, v.10 og 22. På denne måten proklamerer vi sannheten om Guds vesen, sannheten om menneskets lodd, og sannheten om hva Guds hensikt var med å skape verden. Kristi kors er det sentrale Jeg vil nå understreke at det aller viktigste stedet vi ser Jesus som det sanne bilde av Gud, er ved korset. Jo, hele Jesu liv på jorden viser Guds sanne vesen, men først og fremst kom Jesus til jorden for å dø. Det var hans død som beseiret djevelen og befridde oss fra dødens makt. Det var hans død som tok straffen for våre synder og gjenforenet oss med Gud (1 Joh 3,8; Kol 2,13–16; Rom 3,25). Det var hans død som tydeliggjorde hva Guds visdom er. Det var hans død som fullt ut viste Guds hensikt med skapelsen. Derfor er det Kristi død som på en fullgod måte viser oss Guds sanne vesen. Korset er sentrum for hva vi kan vite om hvordan Gud viser seg for menneskeheten, om hva hans hensikt er med å gi oss liv. Korset er mysteriet som forklarer og sammenfatter hva det er vi egentlig frelses fra. Guds fullkomne vesen trer fram idet vi møter den gudsforlatte Jesus der han dør på det forbannede tre. Guds hellighet viser seg tydelig når han blir gjort til synd for å befri oss (Gal 3,13; 2 Kor 5,21). Guds rettferdighet er på sitt aller tydeligste når han selv blir dømt som en forbryter. Guds allmakt blir gjort synlig for oss når Løgnen og sannheten

han lar seg korsfeste overgitt til syndige menneskers hender. Guds herlighet avsløres på tydeligste måte der Messias spottes og hånes, Guds godhet avdekkes der hans sønn frivillig går i døden (Jes 53, 3–5; Apgj 2,23; Hebr 12,2). Korset er det viktigste sted vi tydelig kan se Guds bilde, hans sanne vesen. Kristus er ikke en uskyldig tredjepart som blir straffet mot sin vilje for å blidgjøre Gud. Kristus er Gud selv, han overtok frivillig vår syndeskyld og straffen som nødvendigvis måtte følge av den. Ikke for å fjerne Guds vrede over synd, nei, det var for å synliggjøre Guds store kjærlighet. Selv på korset, ja, særlig der, ved å lide og dø på korset, gjenspeiler Jesus Guds sanne vesen. Jesus er det eksakte bildet av Gud. Hos den korsfestede Kristus avsløres både sannheten om Gud, sannheten om oss mennesker og sannheten om den verden han har skapt. For det er på korset forsoningen mellom Gud og verden skapes.

SANNHETEN OM GUDS KJÆRLIGHET Se det fra Guds synspunkt Det vi nå har fått beskrevet som det sanne bilde av Gud, er en ganske revolusjonerende oppdagelse. Dette er stikk motsatt av hva slangen presenterte av løgner om Gud i Edens Hage. Og dette bedraget fra tidenes morgen har fulgt menneskeslekten til denne dag, det gir oss ingen mulighet til å se den Allmektige Skapers kjærlighet der Jesus dør på korset. Vårt falne menneske med sin feiloppfatning av godt og ondt, har ikke plass til å se noe godt i det vi betrakter som ondt. For eksempel: I den klassiske filosofi i vår del av verden, regnes sårede følelser som en svakhet, så vi har fått oss til å tenke på Gud som en som ikke kan lide ondt. Å tro at Gud forandrer seg, er uforenlig med tanken på hans allmakt. Mangel på 34

Kan vi skylde på Gud?

kontroll oppfatter vi som en svakhet, og da kan ikke Gud være en som ikke har kontroll. Slike selvlagde oppfatninger av Guds vesen må forkastes totalt når vi isteden lar Gud selv definere hvem han er! I Kristus ser vi Guds storhet gjennom lidelsen, Gud lider fordi han elsker menneskene så høyt! Ja, Gud er ikke uforanderlig, han lar seg forvandle, han blir et menneske og tar bolig iblant oss! Den Hellige ble gjort til synd, den Ene som levde i fortrolig samfunn med sin Far, ble lagt under forbannelse for vår skyld (2 Kor 5,21; Gal 3,13). I Kristus ser vi Guds allmakt åpenbart i svakhet. Gud oppnår sitt store mål med sitt skaperverk ved å dø på et kors, overgitt til menneskenes ondskap. Guds ufattelige kjærlighet Den avgjørende forskjell mellom det sanne bilde av Gud og de forestillinger om Gud som slangens løgn skaper, er at Jesus åpenbarer Gud ene og alene som Kjærlighet. I sin treenighet, Fader, Sønn og Hellig Ånd, er vår Gud Den Evige Kjærlighet. Og gjennom personen Jesus Kristus viser Gud oss denne ufattelige treenige kjærlighet ved å invitere oss til samfunn med ham for bestandig. Ingen av de villfarne oppfatninger av Gud som slangens fristende ord skaper, har noen gang vært i nærheten av å tegne dette herlige bilde av vår Far i himmelen. Ethvert forfalsket bilde av Gud vil mangle dette ene: Gud Er Kjærlighet. Den er alltid ufattelig, og likevel gitt til oss, Gud er kjærlighet, og han gir kjærlighet, ingenting kan måle seg med denne, Guds evige, kjærlighet. Hans kjærlighet avslører seg ved måten han gir kjærlighet på. Han gir den til oss på Korset! 1. Johannes brev sier: ‘Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss (3,16). Og 3,16 kjenner vi igjen fra Johannesevangeliet! For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke Løgnen og sannheten

Hvorfor måtte dette hende meg? Hvorfor grep ikke Gud inn? Har jeg ikke nok tro? Er det noe galt med meg? Kan vi skylde på Gud? Dette er fortvilede spørsmål vi stiller oss gjennom livet. Disse spørsmålene er det Gregory Boyd drister seg til å svare på i denne boka. Med eksempler fra dagliglivet lar han oss bli med inn i sjelesørgerens rom. Ved enkle betraktninger og en dypere bibelsk gjennomgang trøster og opplyser han oss om Guds vesen, hans allmakt og kjærlighet i møte med denne verden. Det Gud gjør, sier Boyd, er å beordre sin velsignelse inn i tragedien, så fremtiden blir en vandring sammen med ham som alltid elsker oss. Gregory A. Boyd er født i 1957 og har siden 90-tallet utgitt mer enn 20 bøker som omhandler viktige spørsmål om den kristne tro og våre liv som kristne i verden. Han har i USA blitt ansett som en av de viktigste forsvarere av kristen tenking i dagens samfunn. Han er bosatt i St. Paul, Minnesota, hvor han er senior pastor i Woodland Hills Church. Hans mest kjente bøker er Brev fra en skeptiker (Proklamedia) fra 1994 og The Myth of a Christian Nation fra 2005, samt denne, Is God to Blame fra 2003. Søker man opp Greg Boyd på YouTube, finner man en rekke opptak av hans taler og undervisning.