En åpen himmel av Annie Schaug by Ventura forlag AS

En ĂĽpen himmel

A N N IE S C H AU G

Guds n Ă¸ k l e r ti l et ri kere bĂ¸ nne liv

En ĂĽpen himmel Copyright ÂŠ Ventura forlag AS 2018 Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Trude Brun Wilhelmsen, tbw.no Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: Scandbook, Sverige 1. opplag juni 2018 ISBN 978-82-8365-056-3 (bok) ISBN 978-82-8365-057-0 (e-bok) Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibelen Guds Ord 2007. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Tilegnelse ............................................................................................................... 7 Forord ...................................................................................................................... 9 Bønn ..................................................................................................................... 11 Inderlig bønn .................................................................................................. 17 På den hemmelige plassen ...................................................................... 23 Forbønn .............................................................................................................. 31 Gudsfryktens bønn ..................................................................................... 39 Relasjonsbønn ................................................................................................ 45 Hannas bønn .................................................................................................. 47 Felles bønn ........................................................................................................ 53 Kollektiv bønn................................................................................................. 57 Et hjertes alter ................................................................................................. 67 Bønneporten .................................................................................................... 71 Bønn med tilbedelse ................................................................................... 77 Bønn fra den ufrelste ................................................................................. 85 Enhetsbønn ...................................................................................................... 87 Bønnekriger ..................................................................................................... 91 Bønn og faste .................................................................................................. 97 Frimodighet i bønn ................................................................................. 103

Profetisk bønn ............................................................................................. 109 Et profetisk syn ........................................................................................... 119 Tilskyndelse fra Herren.......................................................................... 121 Tiden er nå ..................................................................................................... 125 Bønn i tunger .............................................................................................. 149 Bønn med lovprisning ........................................................................... 165 I ørkenen ......................................................................................................... 171 Epilog ................................................................................................................. 175

En åpen himmel

Tilegnelse

eg ønsker å tilegne min venninne Signe Grøvan Walde denne boken, En åpen himmel. Hun har vært en viktig støtte spiller for meg i dette bokprosjektet om bønn, med gode innspill og nødvendige korrigeringer. Jeg er svært takknemlig for den hjelp og oppmuntring hun har gitt meg underveis. Vi møttes for første gang for 24 år siden nettopp på et bønnemøte. Begge brenner vi for dette med bønn og har erfart hvilken grensesprengende kraftkilde vi har i bønn i Jesu navn. Annie Schaug

Tilegnelse

En ĂĽpen himmel

Forord

enne boken har blitt til over en periode på flere år, hvor Gud til tider har satt meg til side for å vise meg hvordan gudsfrykt og bønn henger sammen. Vi blir aldri sterkere i frimodighet enn det vi er i vårt personlige bønneliv, i vårt lønnkammer. På grunn av Jesu stedfortredende lidelse og død, kan vi ved Guds åpenbaringskraft stige inn i løftene og ta eierskap. I Ham har alle Guds løfter fått sitt JA og AMEN. I Guds Ord kan vi lese om de som har gått foran oss. De har gjennom sitt bønneliv eller manglende sådan blitt eksempler til etterfølgelse eller til advarsel. Bibelen forteller oss at bønn kan forandre en hel nasjon, og at gudsfrykt spiller en stor rolle for den som ber til Gud. Våre hjerter kan ved Guds bønneoppskrift marineres i løftene og tro dem, slik at vi bærer frem våre bønner i Åndens kraft og tillit til Gud. I denne boken vil jeg ta frem bønnens mangfold – de mange bønneansikter som Bibelen avspeiler. Dette er ikke en systematisk lærebok i bønn, men en bok om bønn i ulike fasetter, bygget på den erfaring vandringen med Gud har gitt meg. Forord

All ære går til min Frelser og Herre Jesus, den korsfestede Messias. Her i forordet har jeg lyst til å løfte frem Den apostoliske trosbekjennelsen med forsakelsen, som er en proklamasjonsbønn som har blitt brukt i landet vårt fra det 8. århundre. Denne trosbekjennelsen, sammenfatningen av apostlenes lære, har ikke gått ut på dato. Tvert imot er det i denne lære forvirrende tid viktigere enn noensinne å vitne for Gud, ånde verdenen og oss selv om hva vi vender oss fra, og om hvem vi vender oss til og tror på: Den treenige hellige Gud.

Forsakelsen og trosbekjennelsen Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Jeg tror på Gud Fader, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

En åpen himmel

BØNN Hva er bønn?

ønn er å spørre om noe og å få det. Tilbedelse er å hylle noen. Å lovprise er å ære noen. I bønn til Gud henger disse tingene sammen. Å gjøre dette i bønn til Gud, er å takke for inngangen til tronrommet. Der møter vi Gud Faderen og Jesus, vår Herre og frelser, Han som utøste sitt blod for å forsone menneskene med Gud. Det kommer en tid der Gud vil forsterke våre bønner med kraft. Jeg tror kraften utløses gjennom sterk tilbedelse og lovprisning i våre daglige bønner. Etter 70 år, som profetert, vendte Israel tilbake fra eksil i Babylon. Da ser vi tre Guds menn som har et hjerte for tilbedelsen av Jahve Gud og gjenoppbyggingen av templet. (Jer 25,11–12 og Dan 9,2) Esra var prest og skriftlærd med et hjerte for Gud og folket, en akademiker i sitt vesen. Han var nøyaktig og grundig, og leste opp navnet til alle stammene. Gud kalte ham til å bygge opp tempelet i Jerusalem fra ruinene. BØNN

Nehemja var den andre av de tre. Han var en handlingens mann, politiker, og arbeidet som munnskjenk for kongen i Babylon. Noen mener han var evnukk, altså kastrert, og at han frivillig hadde viet sitt liv til kongens arbeid. Gud kalte han til å bygge opp igjen murene og portene rundt Jerusalem. Kongen merket at Nehemja bar på noe i sitt hjerte, og ville gjerne komme sin trofaste munnskjenk imøte. Kongen stolte hundre prosent på at han ville komme tilbake når han hadde fullført oppdraget for sitt folk og sin Gud. Haggai var en profet, en stille og forsakt mann med integritet og gudsfrykt. Gud kalte ham som trøster og oppmuntrer og profet. Han gikk inn i arbeidet til Esra og Nehemja flere år senere. Det er mye vi kunne sagt om disse bønnekjempene som ba ut sin bønnenød og søkte Gud. Gjennom deres forbønn virket Gud med en iver i dem, slik at de begynte å arbeide med Herrens hus. De jobbet side om side på muren, og på de svakeste stedene satte de opp ekstra støtte. Vi ser også hvordan de oppmuntret hverandre. De visste at de var tjenere for den høyeste Gud, og at de ville få kraft til å fullføre verket. I Haggai 2,3 sier Haggai følgende: «Hvem blant dere som er igjen, så dette huset i sin første herlighet? Hva synes dere nå? Er ikke dette som ingenting i deres øyne sammenliknet med det forrige?» De visste at tempelet som kong Salomo hadde bygget var overdådig rikt på herlighet. Men nå? De visste også at herligheten som ville komme ville bli annerledes. Ja, de hadde fått et fremtidsløfte fra Gud om at hans Ånd skulle bli værende iblant dem, og at de ikke skulle frykte. I Det gamle testamentets tid gjorde prestene og profetene arbeidet svært synlig. Bønn, lovprisning og tilbedelse av Jahve Gud måtte komme på plass i et land hvor fienden hadde voldt 12

En åpen himmel

skade med rasering av tempelet og spredning av Israels folk. De leste høyt fra lovboken og alle hørte på, mens de takket høyt og hyllet Ham som sitter på tronen. De forsto alt som ble lest opp, og trodde hvert ord. Så ba de til Gud og fikk oppleve hans nærvær. I NT leser vi at vi er dette templet som er blitt bygd opp igjen, ikke med steiner og sement og stolper, men med levende steiner – mennesker som er blitt frelst på grunn av Jesu dyrebare blod. Våre kropper er blitt et tempel for Gud ved at Den hellige ånd har tatt bolig i oss. Vi vandrer her i verden som templer for Gud. Når de som levde i GTs tid så tempelet, ga de Gud æren og lovpriste Ham. Slik opplevde de også at de gjorde Guds vilje. Herren er nærværende (Jehova Shammah). Esekiel 48,35b sier: «Fra den dagen skal navnet på byen være «Herren er der»». De som bygget opp igjen muren og portene la Guds navn på byen: «Gud er tilstede». Den dagen jeg sa ja til Jesus som frelser og Herre i mitt liv, tok Jesus bolig i meg. Hans nærvær kom. Jeg vet at jeg som kristen er bærer av Guds nærvær overalt hvor jeg beveger meg. Og fordi Hans nærvær er i meg, er jeg uansett trygg i Gud, selv om atmosfæren omkring meg skulle forandre seg. Dermed kan også jeg forandre enhver atmosfære ved å bare være meg selv slik Han har skapt meg. Hebreerne 11 er det vi kaller troskapittelet. Her står det om de som er gått foran oss inn i herligheten. Hver av dem hadde tro for en større hensikt, og vi høster i dag av deres bønner. Vi kan lære av Bibelen hvordan de troende ba til Gud. De ba med tro og håp. I Jesaja 55,1 inviterer profeten alle som tørster, og sier at hvem som helst kan komme og spise og drikke av dette måltidet. Det er helt gratis. Hvem som helst kan med andre ord søke Guds kilde og be. Alle blir invitert til å søke Gud. BØNN

Vers 6: «Søk Herren mens Han er å finne. Kall på Ham den stund Han er nær.» Vers 12: «For med glede skal dere dra ut og føres fram …» Nå vi tørster og søker Gud, vil vi bli ført frem ved Guds Hellige Ånd. Herren er vår hjelper, og vi skal få kjenne at Gud er nær. Jesaja 55,11: «Slik skal mitt ord være, det som går ut av Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det jeg har behag i, og det skal lykkes i det jeg sender det til.» Videre kan vi lese at selv fjellene og haugene skal bryte ut i jubel, trærne skal klappe i hendene, og der Guds Ord går frem, skal selv marken forandre seg og gi frukt. Tenk hvor sterkt Guds Ord er der det går frem, og hvilken virkning det har! Når vi ber det ut med tanke på våre liv, familier og land, skal Guds Ord gjøre store forandringer. Jeg har merket hvordan mine bønner forandrer seg i forskjellige omstendigheter. Jeg ber Guds Ånd lede meg og forventer at Han kommer meg til hjelp i min svakhet. Da har jeg opplevd å stønne som en fødende kvinne. Jeg har ropt: «Gud – kom med hjelp for de jeg ber for!» Og plutselig har bønnebyrden blitt borte. Da pleier jeg å fortsette å be og lovsynge Gud. «Hva var det som skjedde?» har jeg spurt Herren. Jeg opplever da at jeg har ryddet veien for noe i den åndelige verden. Jeremia får et spørsmål fra Herren i Jeremia 30,6–7: «Spør nå og se etter om en mann kan føde barn. Hvorfor ser jeg da hver eneste mann med hendene på hoftene lik en kvinne som skal føde, og hvorfor er alle likbleke i ansiktet? For den dagen er stor, ingen som den.» Jeremia, som blir kalt en domsprofet, talte om en forløsning, og han tok ansvar og ropte til Gud. Han så menn som formelig inntok en stilling som en 14

En åpen himmel

kvinne i barselnød. De stønnet og lagde lyder som bare fødende kvinner gjør under en smertelig forløsning av barnet. Dette førte til at profeten ropte til Gud. I vers 17 står det: «For jeg skal igjen gi deg legedom. Jeg skal lege alle dine sår, sier Herren.» Det er verdt å gi seg hen til Den hellige ånd i bønn. Det høres ikke alltid så vakkert ut, men Gud vet veien igjennom den menneskelige atmosfæren og til tronrommet, og tilbake til jorden der alt skal prise Herren og Guds Ord gi legedom. Herren kan ikke stå seg imot sitt Ord. Jeg har opplevd at jeg har bedt ut Guds Ord over mennesker, hvorpå de har sagt: «Vet du, det ordet du ba ut nå, har jeg fått hos Gud for lenge siden, som et rhema ord». (Altså som en personlig åpenbaring av Guds Ord.) Da tror jeg at tiden er inne for oppfyllelse, slik vi i Jesaja 37,3 leser om barnet ved livmormunnen som er klar til å fødes. Herren sier at Ordet utfører det Han har behag i. (Jes 55,11) Det er noe i Guds Ord som skaper en lengsel i oss etter å be, ikke bare be for oss selv, men søke Gud for en høyere plan. Guds Ord har en nøyaktig presisjon. Det har den rette kurs og treffer alltid mål. La oss be ut Guds Ord over hverandre og inn i livets situasjoner. Bønnesvar gir oss en lengsel etter å bli enda bedre kjent med Jesus. Faderen har en røst, profetordets røst. Jeg har bedt Gud om å lære meg å høre hans stemme.

BØNN

En ĂĽpen himmel

INDERLIG BØNN Født av Guds type kjærlighet

a jeg ble født på ny, var jeg frimodig i bønn. Jeg siterte bibelvers og sa: «Hva enn du ber om i dine bønner, tro at du har fått det, og det skal bli gitt deg». Jeg trodde på det. Jeg ba inderlig til Gud og kjente meg elsket av Herren, og min frimodighet økte fra dag til dag. Jeg ville be til Jesus ustanselig, og jeg fant lommer i hverdagen hvor jeg kunne si: «Jesus, takk for at du har frelst meg!» Jeg ba bønner med frimodighet over min familie og skolekamerater. Jeg fortalte folk at Gud elsket dem. «Han vil gi deg hva du enn ber om, det er helt sant», sa jeg. I menigheten møtte jeg noen damer som sa: «Vent nå bare til du møter motstand og blir prøvd, da får vi se om du er like frimodig i bønn.» Jeg fikk frykt i hjertet og følte at det jeg ba om i mine frimodige bønner kanskje var litt freidig og over det normale. Jeg begynte å lure på om Gud elsket meg slik Han gjorde da jeg var nyfrelst. Jeg la lokk på mine frimodige bønner og tenkte: INDERLIG BØNN

«Ja, jeg blir sikkert prøvd på det jeg ber om.» Det kom tanker som ble til tvil og bekymring i mitt bønneliv. Var det noe jeg hadde mistet på veien? 1. Johannes 4,18 sier: «Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» Jeg grunnet på det Ordet, og kjente at noe hadde kommet mellom meg og Herren, en frykt for å be galt. Kjærligheten fra Gud tror alt, det bekrefter Guds Ord. Alle Hans løfter har fått sitt ja og amen i Jesus. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter, og til Ham gir vi også vårt gjensvar. Vi er bundet til Hans løfter. Dette er kjærligheten fra Gud, at Han ga sin enbårne sønn Jesus Kristus til soning for våre synder. Guds kjærlighet i oss har den egenskap at den våger å konfrontere åndeverdenen og be ut det som ligger på våre hjerter. Kanskje ligger det frykt i våre bønner som blir til tvil. Eller ber vi med den menneskelige kjærlighet? Agape kaller Bibelen den høyeste form for kjærlighet. Gud sa til jomfru Maria at Den høyestes kraft, Den hellige ånd, skulle komme over henne og befrukte henne med Jesus, verdens frelser. Den menneskelige kjærligheten, som har humanisme i seg, har motstridende tanker og er en blanding av filosofi og kristen tenkning. Bibelen sier: Romerne 7,18a: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det intet godt.» Joda, vi har kjærlighet til barn og familie som noe naturlig Gud har skapt i oss. Men Guds type kjærlighet – agape – går inn i evigheten. Preger den våre bønner til Gud? Gud har en evig, betingelsesløs kjærlighet til oss. Vi kan ikke gi noe igjen for den. Enten får vi ta imot eller la være. Vi kan ikke fortjene denne kjærligheten gjennom å gjøre gode gjerninger med den menneskelige kjærligheten, som kan være som en skiftende skygge og variere med dagsformen. Hvor 18

En åpen himmel

mye føler jeg av kjærligheten til Gud i dag? Når vi får smake at Herren er god og får leve i Guds agape, vil vi være eksplosive i våre bønner til Gud. Vi bare vet at Han hører oss når vi ber. Jeg var usikker i mitt bønneliv selv om jeg brukte Guds Ord i mine bønner. Jeg var kommet i en presset situasjon og trengte en forandring. Ikke minst trengte jeg å få frimodigheten tilbake. En venninne kom en dag og sa: «Jeg ble så minnet om å gi deg denne boken.» Boken var gammel og sikkert lest noen ganger. Den het «Fra bønnens verden» av Ole Hallesby. Ole Hallesby var professor ved MF i Oslo 1909–1951. Han var en radikal og kompromissløs forkynner og skribent og stor motstander av liberal teologi. Han var en skattet og ettertraktet forkynner som en kan forstå brukte mye tid i bønn. Jeg husker ikke så mye fra boken nå, da det er 20 år siden jeg leste den. Men den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Et uttrykk som boret seg inn i mitt sinn, var «sjelens åndedrett». Jeg var enig, våre bønner er som sjelens pust til Gud. I den naturlige kroppen vår må respirasjonssystemet fungere for å få nok oksygen til blodet og videre til alle organer i kroppen. Sjelens åndedrett er bønnen, samfunnet med Jesus, en livsviktig nødvendighet som kristen. Jesus kom gjennom stengte dører til disiplene på Den Øvre sal. Der åndet Jesus på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» Han åndet, bokstavelig talt pustet på disiplene. Den hellige ånd i Bibelen er beskrevet som en vind. Det kan vi lese om når de 120 disiplene var samlet i Jerusalem på Den Øvre sal. En dag, mens jeg satt for meg selv og ba og sukket til Gud, fikk jeg en visjon. Jeg ble ført inn i Matteus 6,6: «Men når du ber, gå inn i ditt (lønnkammer) bønnerom! Og når du har INDERLIG BØNN

lukket døren din, skal du be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte skal belønne deg åpenlyst.» I visjonen så jeg meg selv gå inn i mitt lønnkammer, og hørte Herren si: «Lukk døren bak deg!» Jeg hørte meg selv si: «Ja, Herre.» I rommet fornemmet jeg Herrens nærvær. Jeg så Jesus stå ved Faderens høyre side, og Han ba. Jeg ble litt overrasket, og sa: «Jesus, – ber du for meg?» Han smilte og sa: «Det er mitt privilegium.» Da lot Herren meg se en myk, stor lenestol. Den var vakker å se på, og Jesus gjorde tegn til at jeg skulle sette meg. Idet jeg satte meg, begynte jeg å tilbe Faderen og Jesus. Det var ubeskrivelig godt. Hele meg ble fylt med kraft og styrke. Jeg visste at Den hellige ånd hjalp meg. Jeg så på Jesus, og Han sa: «Ånden bor inni deg.» Jeg fortsatte å tilbe Herren i mitt hjerte og visste at Ånden hjalp meg. Etter en stund opplevde jeg at det var som om jeg sto på en stor arena. Jeg så familien min og mange mennesker jeg ikke kjente. Jesus sa: «Be!» Jeg begynte å be. Brått gråt jeg inderlig av medynk. I neste øyeblikk kommanderte jeg djevelen og hans horder å slippe taket på disse menneskene. Jesus sa: «Be ut min vilje.» Jeg ropte ut Guds frelsesvilje over disse menneskene. Etter en stund kjente jeg meg sliten. Herren sa: «Sett deg og hvil deg litt!» Jeg ville sette meg i lovprisningstolen, men Jesus sa: «Sett deg her!» Det var ikke den samme stolen. Jesus smilte og sa at det var nådestolen. Jeg kjente jeg trengte den. «I dette rommet du er i nå, er det også arbeid, det er derfor du ble litt sliten. Men nådestolen står alltid klar for deg.» I bønnerommet var det mange dører. Jeg reiste meg etter at jeg var blitt forfrisket i nådestolen. Herren ga meg kjærlighetsblikket, og jeg åpnet en dør i rommet. (jf. Matt 6) Fra rommet hørte jeg lyder, og lysstråler kom ut av døren. Jeg hørte ord jeg ikke forsto. Det var tungetale, ord som var hemmelige. «Men de er dine,» hørte jeg Herren si. Jeg åpnet mitt hjerte, 20

En åpen himmel

og jeg talte ord med rare lyder. En glede strømmet inn i hjertet mitt. Ordene var hemmelige, og jeg hadde fått dem. Hjertet hoppet av glede. Er det mulig å bli så glad! Jeg hørte Jesus si til Ånden: «Fyll henne med mine hemmeligheter!» Det var mange dører i dette rommet (som jeg skjønte var bønnerommet, jfr. Matt 6,6). Herren sa: «Bak alle disse dørene er det gaver og tjenester. Alt er gitt deg fra Ånden, men jeg gir bare disse gaver og tjenester til det som er gagnlig.» Jeg forsto at lønnkammeret var den viktigste plassen i et menneskes liv. Det er vårt åndelige respirasjonssystem som holder oss åndelig levende. I visjonen så jeg at jeg gikk inn og ut av rommet, det ble en kontinuitet i det. Jeg hørte Åndens stemme si: «Fårene går inn og ut for å finne føde.» «Jeg er porten. Den som går gjennom meg skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.» (Joh 10,9) Når jeg etter denne visjonen gikk inn på bønnerommet, kjente jeg meg alltid forfrisket, en slags etterdønning av å ha vært på Matteus 6,6-plassen med Jesus. I en engelsk bibeloversettelse står det at en skal (fritt oversatt) «gå inn i kottet for å bli på den hemmelige plassen, så Faderen kan tale til en og siden åpenbare seg i det materielle». Gud er El Shaddai, som betyr overflodens Gud. Min Gud er et gjemmested for mitt hjerte, hvor jeg kan ta ut mine ressurser fra Gud. Jeg må erkjenne det som står i Filipperne 3,12: «Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller at jeg er blitt fullkommen, men jeg jager fremover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg.» INDERLIG BØNN

En ĂĽpen himmel

PÅ DEN HEMMELIGE PLASSEN «Min elskede tar til orde og sier til meg: «Stå opp, min kjæreste, du min skjønne, og kom av sted!» (Høy 2,10)

ud vil vekke sin elskede med vakre kjærlighetsord. Videre i Høysangen fortelles det at Han vet hvor hun er. Hun er i klipperevnen, i fjellknausens skjulested. Herren vil høre stemmen til sin elskede og se hennes skikkelse. Herren vil se bruden og høre henne. Han har en hemmelig plass for henne, et skjulested. Salomo beskriver bruden som det skjønneste. På den hemmelige plassen betjener Gud sin brud. Når vi har vært på den hemmelige plassen, vitner våre liv om at vi har vært sammen med Gud. «Av seg selv bærer treet frukt.» Vi trenger å øve oss på å komme inn i Guds nærvær med en lyttende og åpen innstilling, søke Guds hjerte og ta tid PÅ DEN HEMMELIGE PLASSEN

med Ham, så vi ikke bare kommer dit med en haug av ord, tanker og følelser. På den hemmelige plassen blir vi forfrisket. Vårt hjerte marineres i Guds kjærlighet. Der er det ikke så mange ord. Vi bare er til stede i Guds nærvær. Når jeg søker Jesus i stillhet, kan jeg føle at det er unyttig og bortkastet tid. Men jeg gjør som Paulus sier, – jeg undertvinger kjødets gjerninger og befaler dem å dø ved Den hellige ånd. Det er ikke noe tvang fra Guds side her, men Bibelen sier at Guds kjærlighet tvinger oss. (2 Kor 5,4) Det gjenfødte mennesket drives av Guds kjærlighet til å komme nær Guds hjerte. På den hemmelige plassen har jeg kjent indre helbredelse. Da jeg ble kastet ut hjemmefra og sendt sørover til min søster fordi jeg hadde blitt en kristen, kom en ånd av forkastelse over meg, – en frykt for å ikke være god nok for mine foreldre. Det surret en tanke i hodet mitt om at det var best å bare dø. Der inne på den hemmelige plassen med Jesus kom Guds nærvær og helbredet meg på dypet av mitt hjerte. Jeg opplevde at jeg måtte ringe hjem til mine foreldre og fortelle dem hvor høyt jeg elsket dem. På den hemmelige plassen er det balsam for sjelen, helbredelse og trygghet. Her forløses Guds kraft til fornyelse og glede. Jeg kjente at det var samfunn med nåden, en full forfriskning som gjennomstrømmet ånd, sjel og legeme. Det er en plass som en aldri søker forgjeves. Gud lønner den som søker Ham. (Hebr 11,6) På den hemmelige plassen får vi opplæring av Den hellige ånd og blir minnet på Guds Ord. Da min søster ble frelst, sa jeg til henne at det fantes en plass hos Gud som bare var hennes. Hun sperret opp øynene. 24

En åpen himmel

«Er det sant? Hvor hen da?» Jeg fortalte om da Jesus var på fjellet vi kaller «forklarelsens berg». Der forfrisket Faderen Jesus og fortalte Ham om de ting som ville komme. Der ble Jesus forvandlet. Disiplene Peter, Jakob og Johannes fikk være vitne til det, men jeg tror Jesus var der ofte når Han var alene og ba, selv om Han ikke hadde røpet det før. (Dette er mitt bilde av Jesu hemmelige plass med sin Far.) Min søster satt stille et øyeblikk. Så sa hun: «Ja, jeg har jo lest i Bibelen og bedt til Herren i dag, gjort forbønn for folk og land og menighet. Jeg har jo overtatt bønnestafettpinnen for slekten vår etter deg.» «Jeg tviler ikke på at du har bedt, men på den hemmelige plassen får Gud lov til å pleie ditt hjerte og gi deg en åpenbaring av sin kjærlighet», svarte jeg. Med ett sa hun: «Det trenger jeg.» Ja, vi alle trenger det. Der, på den hemmelige plassen, er det mulig for Gud å ta oss videre i Åndens verden, hvor rom og tid forsvinner. Her gir Gud oss retning i livet og forklarer fremtiden for oss. På den hemmelige plassen har jeg opplevd at Gud har gitt meg retning og vist meg hvordan jeg skal be profetisk og rett om Guds vilje. Jeg har fått advarsler og rettledning der. Gud har talt til meg om helt personlige ting, noe som har hindret katastrofer og gale valg i mitt liv. Her lærer vi også å høre Guds stemme og bli kjent med Jesus som Frelser og Herre. Jesus sa: «… fra hans indre skal det … flyte strømmer av levende vann Men dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham.» (Joh 7,38–39) På den hemmelige plassen er vi i livets strøm, i Guds intimitet – der hjerte møter hjerte. Her er den kristnes livsforbindelse. Her lærer vi å kjenne Kristi sinn. «For hvem har PÅ DEN HEMMELIGE PLASSEN

kjent Herrens sinn så han kunne lære Ham? Men vi har Kristi sinn.» (1 Kor 2,16) Jeg er så begeistret for den hemmelige plassen. Av og til kan jeg kjenne Herren kalle på mitt hjerte for å ha samfunn med meg. Da tenker jeg praktisk: «Hva vil Gud si meg nå?» Men på dypet av hjertet kjenner jeg at Herren bare vil ha tid sammen med meg. Jeg overveldes av Guds kjærlighet og blir fylt av takknemlighet over å kjenne Ham. Her er den gode ensomheten som bare blir fylt opp av Guds kjærlighet og nåde. Jeg har ikke lyst på noen erstatning. Salme 46,11a sier: «Fall til ro og kjenn at jeg er Gud!» Jeg øver meg i å omgås Gud i stillhet. De som mediterer over andre guder, kan dette med stillhet. De kan det å våke over sine mantra-ord, fremmede guders navn. Meditasjonen ser de som en energiplass for det åndelige og fysiske livet. Skulle ikke vi som er frelst gjøre alt for å komme inn på den hemmelige plassen i Gud, og få sjelen vår til å bli stille og vente på Herren? Høysangen 4,9 sier: «Du har vunnet mitt hjerte, min brud med et eneste øyekast.» Her er det bare å flytte blikket fra oss selv og over på Jesus. For vi vet at Han ser oss og vil gjengjelde vårt hjerte. «Men den som er forent med Herren, er én Ånd med Ham.» (1 Kor 6,17) Uten frykt kan vi komme inn i et stadig dypere liv i Ånden og bli mer og mer frimodige i bønn til Gud. Vi slutter å forestille oss, vi er noe i Ham. Vi er Hans brud som kan komme inn til Gud, vår brudgom. Bibelen sier at djevelen er en tyv og løgner. Han vil stjele denne viktige tiden fra Guds barn, og lyve om at den hemmelige plassen ikke er viktig. Noen viktig råd når du går inn på den hemmelige plassen. 26

En åpen himmel

1. Disiplin: På den hemmelige plassen er du alene med Herren. 2. Sett av tid. 3. Målrettethet: La ingen forstyrrende elementer komme inn der, som f.eks. telefon. Legg fra deg feilaktige tanker og bekymringer hos Ham. 3. Muntlige påminnelser: Tal høyt til Jesus når du går inn på den hemmelige plassen, for på den måten å hjelpe deg selv mentalt til å holde tråden. Det hjelper også med å gi deg en daglig restart, en ny begynnelse. 4. Gi Gud ære! Syng og be ut Guds Ord. 5. Vær forberedt: Du skal nå møte Herren i Hans tronrom. Tro da at den plassen bare er din. Gud taler gjennom sitt Ord, ved Den hellige ånd og gjennom påminnelser Han kan gi. Gud har en stemme som du vil gjenkjenne ved å være sammen med Jesus på den hemmelige plassen. 1. Tessalonikerbrev 5,17 sier: «Be uten opphold, takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.» Skal vi utøve nådegaver som Guds barn, må vi få på plass vårt intime hjerteforhold til Jesus. Jeg trenger stadig nye tanker når det gjelder å be med frimodighet. La oss ta Gud på Ordet! Han tåler det. Hvordan skal vi kunne formidle kunnskapsord og visdomstale og be profetisk om vi er usikre på om Gud hører oss når vi ber? Vi er satt i himmelen med Jesus (Ef. 2,6), selv om vi har føttene godt plantet på jorden. Det er derfor vi har vår rett som Guds barn til å ta ut Guds ressurser over våre liv. Alt som tilhører Jesus er mitt, og alt mitt er hans. Bibelen sier at når vi kommer frem for Gud i bønn, skal vi komme med frimodighet i Jesu navn. (Heb 4,16) PÅ DEN HEMMELIGE PLASSEN

«Annie åpner døren inn til sitt lønnkammer og lar oss alle få del i et intimt og fortrolig bønneliv.» – Runar Wold, pastor Troens Liv Bibelsenter, Skien «Annie Skaug er en fargeklatt i norsk kristenhet. Hun har en sterk profetisk driv – både i sitt personlige liv og i sin forkyn nertjeneste. Det preger også boken En åpen himmel. Den er ikke mest en teologisk utleggelse om forskjellige typer bønn, men en selvopplevd reise i bønnens verden. Ved at hun deler Guds ord og sine egne erfaringer om bønn, blir man både inspirert og styr ket i troen på bønnens veldige makt! Det er en gryende bønne vekkelse på gang i landet, og dette er en bok til de som vil utvikle sitt bønneliv og be frem en forandring.» – Margareth og Jan Halvorsen, pastorspar i Zoé Kirken, Fredrikstad «Det er en glede å kunne anbefale denne boken. Annie Schaug er en aktet og kjær forkynner i vårt land. Hun har en god profetisk innsikt og deler utfra sine mange erfaringer. Hun skriver ærlig og åpent utfra sitt rike bønneliv. Boken er både lettlest og til inspirasjon til å få et rikere bønneliv.» – Wenche Egeland, Kvinner i Nettverk