Fortell dem ... Barnas andaktsbok i revidert og utvidet utgave by Ventura forlag AS

Fortell dem Revidert og utvidet utgave av Barnas andaktsbok Copyright ÂŠ Ventura forlag AS 2016 Forsideillustrasjon: Andreas Nor (www.andreasnor.com) Sats og omslag: Kristian Kapelrud Skrift: Adobe Garamond Pro 11,5/14,5 pt. Trykk og innbinding: DH Printing House, Latvia 1. opplag juli 2016 ISBN 978-82-8365-019-8 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011 ÂŠ Bibelselskapet. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Revidert og utvidet utgave av

Barnas andaktsbok

– Forord 1 –

anken på å nyskrive Barnas andaktsbok tok form da jeg selv begynte å få barnebarn. Jeg vokste opp i en tid da jeg kjente på en god sammenheng mellom den kristendoms-undervisningen jeg fikk på skolen og den jeg fikk i mitt barndomshjem. Sammen var det med på å bygge en tro som førte til etterfølgelse. Dagens undervisning i skolen er en annen. Til tider viser den seg også å skape konflikt med det barn hører hjemme eller i menighet. Det vokste fram en bekymring: Hvor mye av troens fundament og tilfang vil mine barnebarn få med seg? Vil de bli bevart i en sann tro til det evige liv? Dette ble utslagsgivende til at jeg begynte på prosjektet som i utgangspunktet ikke var tenkt som noe mer enn et opptrykk til mine egne barn og barnebarn. Barnas andaktsbok av Einar Emanuel Lyngar ble utgitt i 1952. Den kom senere i flere opplag, ble også oversatt til dansk og ungarsk og var mye brukt i skolen på den tiden da skoledagen skulle begynne med høvelig bibelord og bønn. Den ble brukt i mitt barndomshjem og jeg har selv brukt den for alle mine barn. Mye måtte etter hvert justeres under lesingen, og gradvis vokste tanken fram om å foreta en nyskriving av boken. En takk til Einar Lyngars barn som ga meg anledning til det. De fleste andaktene er blitt litt lengre ved at det bibelske tilfanget er utvidet. Noen av andaktene har mest fått språklige justeringer. En god del andakter er helt eller delvis nyskrevet. Det gjelder ikke minst

andaktene til budene, Vår Far, påsketiden, tiden rundt Allehelgensdag og advent. Jeg har forsøkt å la kirkeårets preg farge andaktene noe mer enn opprinnelig. Mange av eksemplene og fortellingene har i hovedsak ikke blitt lagt tett opp til dagens liv, mens en del er hentet fra det daglige liv som mange familier vil gjenkjenne. Bønnene som avslutter hver andakt er nye. Jeg har hatt nytte av å konsultere Voksenkatekismen (Harald Kaasa Hammer og Kjetil Vestel Haga) til andaktene om budene og Vår Far. Jeg har benyttet «På vandring gjennom kirkeåret» (Tore Kopperud) til dager og høytider, har hatt glede av Bo Giertz’ andaktsbok til egen oppbyggelse og noen formuleringer. Eksemplene og fortellingene fra Lyngars bok har jeg sjekket så langt jeg har kunnet. De har blitt justert der det har vært nødvendig. Jeg vil rette en takk til Njål Skrunes, Ole D. Hagesæther, Margaretha Magnus, Harald Kaasa Hammer og Peder Solberg som har lest gjennom deler av manuskriptet og kommet med verdifulle innspill. En takk også til Rune Richardsen for råd og hjelp i forbindelse med datatekniske utfordringer. Mine tre hjemmeværende barn, Sara, Josef og Emanuel har fulgt prosessen til andaktsboken gjennom mange år og har gitt verdifulle tilbakemeldinger til de fleste av disse andaktene. En stor takk til dem! Stor takk også til Solveig, min kone, for oppmuntringer og innspill gjennom hele prosessen. Uten den støtten tror jeg neppe det hadde blitt noen bok.

– Forord 2 –

Å holde andakt i familien

e fleste som har prøvd seg med familieandakter vet at det kan være krevende. Samtidig utfordrer Guds ord oss som foreldre til å videreformidle det troens ord som vi selv fikk overgitt: «Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn» (5 Mos 4,9). «Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp» (5 Mos 6,6-7). Dette var en søyle i Guds oppdragelse av Israelsfolket og har også fulgt den kristne kirke opp gjennom tidene selv om praktiseringen av dette til tider har vært svak. Vi merker hos Luther et sterkt ønske om å utfordre foreldrene – og ikke minst faren – til innsats i opplæringen av barna når han ved innledningen av hver hoveddel i Den lille katekismen (1529) sier: «Hvordan en far på en enkel måte skal lære sin familie.» Katekismen har da også siden reformasjonen utvilsomt vært det viktigste bidraget til kristen kunnskap og tro i våre sammenhenger. Luther sier også: «Det finnes ingen større skade i kristenheten enn å forsømme barna. For vil en hjelpe kristenheten på fote igjen, må en virkelig begynne med barna – slik det har skjedd før!» Jeg vil kort dele hvordan vår familie har familieandakt. Det kan kanskje gi ideer til hvordan det bør (eller ikke bør) gjøres. Den holdes ved frokostbordet og tiden er knapp. Vi veksler litt mellom faste og frie ledd i vår andaktsstund. Av faste

ledd har vi med forsakelsen og deler av Luthers morgenbønn. Hva forsake betyr, har vi snakket om. Noen av andaktene tar også opp temaet. Forsakelsesleddet er utvidet til å omfatte «verden» i betydningen det i verden som vil dra oss bort fra troen på Kristus, og «vårt eget kjød», i betydningen det i oss selv som ikke ønsker å følge etter Jesus. Når vi har lest andakten og bønnen som følger, fortsetter den som holder andakten ofte med noen korte takkebønner for hvile og beskyttelse og kanskje noen bønner i forlengelsen av temaet i andakten før vedkommende sier: Også i dag vil vi si: Alle: Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen, og jeg forsaker verden og mitt eget kjød. Andaktsholder: Vi takker deg gode Gud at vi er døpt til å tilhøre deg og får tro på deg. Kom med din Ånd i dag og preg våre tanker ord og gjerninger Alle: så alt vi gjør og hele vårt liv må være til ære og glede for deg. Vi overgir oss med legeme og sjel og alt i dine hender. Vi ber om at din hellige engel må være med oss så den onde fiende ikke får noen makt over oss. Så ber andaktsholderen for aktuelle bønneemner i familien, det som venter i løpet av dagen og det som ellers er aktuelt. Det må være kort da tiden ofte er knapp. I helgene har vi forsøkt å åpne opp for at alle som vil kan være med å be for på den måten å involvere barna. Andakten avsluttes med bønn om velsignelse som alle er med på: Velsign oss Gud Fader, velsign oss Guds Sønn, velsign oss Gud Hellige ånd.

Januar

JANUAR

Januar

1. januar

Jesus er med – hver dag, hvert år

ynes du det er litt skummelt å begynne på et nytt år? Noen mennesker synes det. De lurer på hva det nye året kommer til å bringe med seg. Blir det gode ting og hendelser eller blir det vonde opplevelser og mange vanskeligheter? Det kan vi aldri vite når vi starter på et nytt år. Som mennesker må vi også være forberedt på å møte vanskeligheter. Det viser seg at det å forberede seg på å møte vansker og motgang hjelper oss så vi ikke gir opp når det virkelig blir vanskelig. Har du hørt historien om de tre små grisene? De to minste løp omkring, lekte og moret seg og hadde glade dager. De tenkte ikke på ulven som lusket rundt og hadde lyst på smågris. Men storebror, den største av grisene, var opptatt av å tenke litt framover og forberede seg på at vanskeligheter kunne komme. Og for de to minste brødrene hans var dette veldig bra. For da ulven kom og blåste ned de skrøpelige husene deres, var storebrors murhus godt å ha, ikke sant! Men om vi ikke vet så mye om hva som vil møte oss dette året, skal vi få vite én ting. Det aller siste Jesus lovet disiplene sine før han dro til sin Far, var at han likevel skulle være med dem hver dag, hele livet. «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Det løftet gjelder også for Jesu disipler i dag. Jesus vil være med alle som tilhører ham, hver dag. Han vil være med oss i det som er fint og godt. Han vil også være med oss når livet blir vanskelig for oss. Vet du at 1. nyttårsdag også er Jesu navnedag? Han ble omskåret den 8. dagen etter jul, ble på en måte «døpt», og ble med i det folk som tilhører Gud. Da fikk han navnet Jesus slik engelen hadde sagt. Det er et flott navn. Det betyr «Gud frelser», Gud redder. Tenk: i Jesu navn, frelsernavnet, skal enhver som tror på Jesus få gå inn i det nye året. Takk Jesus at jeg skal få gå inn i det året som begynner i dag i ditt navn. Jeg vil leve dagene som kommer sammen med deg, under din omsorg, hjelp og beskyttelse. Det er godt for meg å tenke på at du vil være med meg inn i dagene og året som ligger foran.

2. januar

Med Jesus gjennom livet

astoren var på besøk hos en gammel mann. Han var blitt 99 år og lå til sengs. Mens pastoren var der begynte han på et lite regnestykke. Da han var ferdig sa han til den gamle mannen: «Tenk at du har levd i 36 135 dager!» Bursdagsbarnet – om vi kan kalle ham det – så alvorlig fram for seg, og sa etter en stund: «Det var mange dager, det.» Kanskje du også klarer å regne ut hvor mange dager du har levd. Det er ikke vanskelig. Men hvor mange dager har du foran deg, tro? Nei, det er det ingen mennesker som vet. De fleste håper å få et langt liv her på jorden. Det gjør sikkert du også. Det kan vi håpe på, og det kan vi også få be Gud om. Men la meg få komme med et ønske for deg som er enda større og viktigere: At du må få leve livet ditt sammen med Jesus! Det gir nemlig håp for livet du skal leve på jorden, og det gir også håp og perspektiv ut over livet vårt her. Det er derfor et mye viktigere ønske enn å ønske deg et langt liv. Hvordan skal du få til det? Jo, ved at vi kjenner inne i oss at vi trenger Jesus, og kjenner på et ønske og en lengsel etter å være sammen med ham. I Bibelen kalles dette ofte for «tørst». Den tørsten vil lede oss mot Jesus. Hør bare hva Asaf, en gammel salmedikter i Det gamle testamente sier om dette: «For meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger» (Sal 73,18). En gammel engelsk dame, som man tydelig kunne se gledet seg over å få høre Jesus til, sa dette til en mann som hjalp henne på et glatt fortau en kald vinterdag: «Jeg undres, min herre, om du kjenner min Frelser, Jesus Kristus. Han er alt i verden for meg. Jeg ville likt om du også blir kjent med ham.» Eldre kristne mennesker uttrykker ofte stor glede og takknemlighet over at de har fått leve livet sammen med Jesus. Kjære Jesus, takk for at jeg får begynne dette året sammen med deg. Jeg ber om at mitt fellesskap med deg må vare hele livet. La meg være tørst på deg, Jesus.

3. januar

Navnet Jesus blekner aldri Du kjenner kanskje denne sangen: Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, Ingen det utslette kan.

istorien jeg nå skal fortelle deg sier noe om akkurat dette. En misjonær som arbeidet i et land i Nord-Afrika fikk malt et kjent bibelvers på den høye muren rundt eiendommen der han bodde: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). I det landet var det mange muslimer, og de tror ikke at Gud har en sønn. Dagen etter var ordene «sin Sønn, den enbårne» strøket ut. Misjonæren fikk noen til å male ordene på nytt, men de ble igjen strøket ut av en eller annen. Dette gjentok seg mange ganger, helt til begge partene ble leie av det. Årene gikk, sol og regn visket etter hvert ut alle ordene på muren, unntatt ordene «sin Sønn, den enbårne». De ble stående fordi de var blitt malt opp igjen så mange ganger. Slik er det med Guds enbårne Sønn. Ikke noe kan slette ut navnet hans. Det er mange som ikke liker det, og noen hater det til og med. Men det er enda flere som elsker det. Gud vår Far har «opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre!» (Fil 2,9-11). Jesus, du har et navn som er større enn alle andre navn. Takk for at jeg får kjenne deg og for at du vil være min frelser og venn. Jeg bekjenner deg som min Herre og vil tilhøre deg. La denne dagen bli preget av at ditt navn er nevnt over meg.

4. januar

Bruk tiden godt!

vor langt kan du telle? Du har kanskje oppdaget at når du har lært å telle, da kan du faktisk telle så langt du bare vil! Det er bare spørsmål om hvor mye tid du vil bruke på å telle. Bibelen oppfordrer oss til å telle våre dager. Med det vil den si at dagene vi får er en dyrebar skatt som vi må bruke godt. Ingen av oss vet hvor mange dager vi får i livet. Det fortelles om en prinsesse som en dag rodde ut på sjøen utenfor slottet der hun bodde. Rundt halsen hadde hun et meget kostbart smykke av ekte perler. Prinsessen ble trett og la seg til å sove i båten. Mens hun lå der og sov, satte smykket seg fast i båtripen og tråden ble slitt av. Da våknet hun og fikk se den siste perlen forsvinne i den dype sjøen. De var borte for alltid. Hver dag du får leve her på jorden er som en verdifull perle. Jeg håper at du har mange gode dager og år foran deg! Og bruker du dagene dine godt, slik Gud ønsker, vil livet bli som et langt, vakkert perlekjede. Det betyr at du ikke har råd til å kaste bort tiden. La ikke dagene gli fra deg på samme måten som perlene til prinsessen gled ut av tråden og forsvant ned i dypet. Vi har nettopp startet på et nytt år, og da kan det passe å be denne bønnen som vi finner i Bibelen: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90,12). Du må gjerne telle dagene du har fått leve. Men denne bønnen vil oppfordre deg til å tenke over hvor verdifulle dagene du får er. Derfor gjelder det å ikke sløse bort tiden på saker og ting som ikke har verdi. Tiden er mer dyrebar enn ekte perler. Dager som går, kommer aldri igjen. De dagene vi har foran oss, vil vi derfor leve til glede for Gud og for andre mennesker. Takk, himmelske Far, at jeg får leve. Jeg får puste, tenke og gjøre mange ting. Jeg ber deg om hjelp til å bruke dagen i dag på en slik måte at jeg kan være glad og takknemlig for dagen når den er over.

5. januar

Hvor lærer man å bli et godt menneske?

ilosofen og vismannen Sokrates levde i Hellas over 400 år før Kristus. En dag møtte han en ung mann som het Xenofon. «Vet du hvor man kan få kjøpt brød og kjøtt?» spurte Sokrates. «Ja», svarte Xenofon, «det kan du få kjøpt på torget.» «Og vet du hvor man får kjøpt klær og sko da?» fortsatte vismannen. Joda, den unge mannen kunne fortelle den eldre hvor skomakeren og skredderen bodde. «Det er godt», sa Sokrates, «men siden du vet så mange nyttige ting, unge mann, så kunne du kanskje også si meg hvor man lærer å bli et godt menneske?» Xenofon tidde og ble rød i ansiktet, for det visste han ikke. Så sa Sokrates til ham: «Hvilken nytte har det å vite alt annet når du ikke kjenner den eneste tingen som er nødvendig å vite? Kom med meg, så skal vi sammen prøve å finne ut hvordan man blir et godt menneske!» Du vet sikkert mange ting og har lært mye. Men vet du hvor du kan lære å bli et godt menneske? Det er mye viktigere enn å være flink til å lese og flink i matte. Den kloke mannen Sokrates er død for mange, mange hundre år siden. Men fremdeles kan du lese det han hadde å si om hvordan en kan bli et godt menneske. Men hør nå: Jesus har også noe å si oss om dette: «…lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel» (Matt 11,29). Han vil ikke bare lære oss hvordan man blir et godt menneske. Han vil gi våre sjeler hvile og fred. Det kunne ikke Sokrates. Kjære Jesus, jeg vil gjerne lære av deg. Jeg ber om at du lærer meg hvordan jeg kan bli et godt menneske. Jeg ber deg også om at du lærer meg og viser meg hvordan min sjel kan finne sin hvile hos deg. La dagen i dag lære meg noe om dette.

6. januar

La de små barn komme til meg!

u har sikkert lagt merke til at når de kongelige kommer på besøk et sted, får de overrakt blomster. Ofte er det noen barn, pyntet i sin fineste stas, som får lov til å overrekke blomstene. Barna bukker og neier mens de overrekker blomstene og håndhilser på de kongelige. Jeg kan nok tenke meg at disse utvalgte barna er veldig stolte. Men jeg tror vel også at de har venner som kanskje er litt misunnelige over at ikke de ble plukket ut til å overrekke blomstene, og det kan man jo forstå. Det er stas å få hilse på de kongelige. Vi har et kongehus som gjerne hilser på barna når de er rundt på besøk. I mange andre land er det annerledes. Der får ikke barna være med i slike sammenhenger. Du kan i alle fall trøste deg med at alle barn er velkommen til Jesus. Han er den store kongssønnen, og han vil hilse på barna og være sammen med dem. Det er ikke ofte det står i Det nye testamente at Jesus ble sint, men da disiplene ikke slapp barna fram til Jesus, ble han faktisk sint. Kan du se det for deg? Han ble sint fordi han ikke fikk være sammen med barna! Er ikke det ganske hyggelig å tenke på? Slik er Jesus fremdeles. Han vil gjerne ha kontakt med barna, vil at de skal komme til ham, be til ham, tenke på ham. Og Jesus vil også bruke barn i sin tjeneste. Det er ikke bare når vi er blitt voksne at vi kan gjøre noe for Jesus. Også barn som hører til hos Jesus, har Den hellige ånd, og Jesus kan tale til dem og gjennom dem, og han kan bruke dem i sin tjeneste. «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem» (Mark 10,13-14). Kjære Jesus, jeg synes det er fint at du liker barn! Jeg vil gjerne være sammen med deg og lære av deg. Jeg ønsker også å være en som kan gjøre tjenester for deg i hverdagen min. Vis meg i dag hva du vil at jeg skal gjøre.

7. januar

Jesu sendebud – til hele verden

jabbo vokste opp i en muslimsk familie. Han var en skarp liten gutt som likte å lære. Misjonen hadde startet skole i landsbyen hans, og foreldrene sendte ham til den skolen selv om den var drevet av kristne. Der lærte Djabbo både å lese og regne, og han var en flink elev. Men han lærte noe mer. Han lærte om Jesus. I begynnelsen var han litt usikker og tilbaketrukket i forhold til det han hørte, men etter hvert ble han mer og mer glad i å høre om Jesus. Fortellingene om ham var så annerledes enn alt det han hadde lært som muslim. Da jeg lærte Djabbo å kjenne, gikk han i den videregående skolen. Familien ville ikke lenger ha med ham å gjøre siden han hadde valgt å bli en kristen og latt seg døpe. Det var ikke lett for ham. Men likevel ville han ikke forlate Jesus, og han sa: «Hadde ikke dere startet skole i landsbyen min, ville jeg ikke vært en kristen i dag.» Selv om han var lei seg over at familien ikke ville snakke med ham, var det likevel stor takknemlighet i blikket hans. Paulus skrev et langt brev til de kristne i Roma. I det brevet skriver han hvor viktig det er at noen forteller om Jesus til de som ennå ikke har fått høre om ham: «Hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! ... Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom 10,14-17). Kjære Jesus! Takk for at det er mange mennesker som begynner å tro på deg rundt om i verden akkurat denne dagen. Takk for alle de som reiser til andre folk for å fortelle om deg. Vær med dem i dag, gi dem stor glede i tjenesten og gi dem mot i møte med utfordringene i arbeidet.

8. januar

Hva ser du på?

n dag jeg gikk gjennom byen, kom jeg forbi noen mennesker som sto og pratet sammen. Jeg la merke til at alle hadde hvite, lange stokker og forsto at alle var blinde. De kunne ikke se. Da tenkte jeg: For en gave det er å kunne se! Tenk å være blind og aldri kunne fryde seg over å se gresset og blomstene, himmelen og solskinnet, eller menneskene rundt seg. Vi skjønner vel ikke helt hvor heldige vi er som har synet vårt og kan se. Men det er med blikket som med alle gode gaver Gud har gitt oss, det kan brukes til det som er godt, men det kan også brukes til det som kan bli til skade både for oss og for andre mennesker. En ung gutt gikk hver dag forbi en hage. Der la han merke til at det sto en ganske dyr, ulåst terrengsykkel bak huset. Ofte stanset han litt for å se på sykkelen, og da var det som om lysten etter sykkelen bare vokste inne i ham. En dag stjal han sykkelen. Han ble en tyv. Det kom han til å angre på i mange år. Husker du historien om Adam og Eva i Edens hage? Slangen fikk Eva til å bli opptatt av frukten på det ene treet, og hun ble betatt av den. Den var vakker å se på og så deilig ut å spise. Slik er det også ofte i våre liv: Det vi blir opptatt av og gir oppmerksomhet, det får vi mer lyst på. Det får makt over oss. Derfor er det viktig at vi bestemmer oss for hva vi ønsker å låne vårt blikk og vår oppmerksomhet til. Hva ønsker du skal få makt i deg? Det er for eksempel mye både på TV-skjermen og andre skjermer som kan få makt over oss. I Salme 25 forteller kong David oss hva han gjorde: «Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet» (Sal 25,15). Vender du blikket og oppmerksomheten din mot Herren, vil han få mer og mer plass i livet ditt. Han vil også lære deg å unngå det som bare vil bryte deg ned. Takk Jesus, for at jeg kan få hjelp av deg til å bruke øynene mine rett. La ikke onde og nedbrytende bilder få fylle og prege tankene mine, men lær meg å rette tankene mine og blikket mitt mot deg og mot alt som bygger meg opp.

9. januar

Å veie sine ord

et er ikke sikkert du skjønner hva jeg mener med den overskriften. Vi kan jo ikke legge ordene våre på en vekt for å finne ut hva de veier, sier du kanskje. Det har du rett i, men vi kan lære oss å tenke over hvordan vi bruker ordene våre. Vi kan tenke etter om det vi skal si er godt og rett eller om det er dumt og sårende. Da veier vi våre ord. Det er bare menneskene som kan snakke. Dyr og andre skapninger kan nok gjøre seg forstått ved hjelp av lyder og kroppsspråk, men de snakker ikke sammen slik som menneskene kan. Det skjer bare i eventyrene og i Fantasy-filmer. Når Gud har gitt oss forstand til å forme ord og skape språk, må vi være takknemlige for det. Samtidig må vi lære oss å bruke ordene og språket slik at det blir til det beste for oss selv og andre. Du har sikkert opplevd hvordan ord også kan bli brukt til å såre og latterliggjøre andre mennesker. I Jakobs brev står dette om tungen vår: «Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken» (Jak 3,9-10). I oldtiden levde det en klok slave som het Æsop. Æsops herre ba ham en dag om å lage den mest utsøkte matrett som kunne tenkes på jorden, og Æsop serverte ham tunge. «For tungen er åndens verktøy og instrument for de vakreste dikt og de edleste tanker», sa Æsop. Men da hans herre siden ba ham lage den mest avskyelige retten en kunne tenke seg, serverte han enda en gang tunge. For tungen blir også brukt til baktalelse, løgn og råttent snakk, mente den kloke slaven. Nå skal du få med deg et godt ord fra Bibelen som kong Salomo skrev: «Den rettferdiges munn er en kilde til liv» (Ordsp 10,11). La oss bruke vår munn slik at det blir til glede og liv for andre. Kjære Gud, takk for at jeg kan tenke og skape ord og setninger. Jeg vil gjerne bli god til å bruke ordene mine til glede for andre, men jeg trenger hjelp fra deg. Jeg ber om den hjelpen i dag.

10. januar

Hva lytter du til?

a familien vår var i Afrika, fikk vi besøk på døren vår hver dag. Noen ville selge oss forskjellige ting, andre ville spørre om hjelp. En av dem som ofte kom, var en ung gutt. Han smilte alltid fra øre til øre når han sto der. Men vet du hva? De ørene hørte ingen ting. Gutten var døv. Han hørte ingen ting av det jeg forsøkte å si til ham. Han kunne heller ikke høre fuglene som sang vakkert i trærne ved siden av, eller barna som lo og lekte på idrettsplassen litt lenger unna. Det er en stor gave å ha ører som kan høre. Tenk på det når du hører vinden suse, regnet tromme eller lytter til vakker musikk! Samtidig må vi tenke over hva vi lytter til. Alt vi låner vårt øre til, er med på å forme oss. Det vil på en måte bestemme litt over oss. En gutt sa: «Jeg har hørt så mye banneord at det er vanskelig å få de ut av tankene.» Det språket som omgir oss, vil lett kunne forme våre egne tanker og ord. Det er ikke alltid vi kan styre unna mennesker som snakker stygt eller bruker grovt språk. Men noen ganger kan vi det, og da bør vi spørre oss selv: Skal jeg virkelig gidde å høre på dette, eller skal jeg gå? Og om vi går, er det fordi vi ikke vil la slikt språk få plass i oss. Men Gud har mye godt for oss om vi vil lytte til ham. Hør hva han sa til Israelsfolket da de var i ørkenen: «Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min» (2 Mos 19,5, Bibelen 1978/85 utg.). De skulle ikke låne øre, tanker og vilje til andre guder, men til Herren, så skulle han velsigne dem. Det samme vil han gjøre med oss om vi lytter til ham og lar hans ord prege oss. Jesaja sier dette om å lytte etter Guds stemme: «Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis» (Jes 50,4). Tenk å kunne begynne morgenen med å lytte etter det Gud vil si oss! Kjære Gud, jeg vil lytte til deg og det du har å si meg! Men det er mange stemmer rundt meg, og det er så vanskelig å unngå å lytte til dem. Jeg ber om hjelp til å lytte til din stemme i dag. Takk for at jeg har ditt ord, og der taler du til meg!

11. januar

Pass på hjertet ditt!

et er kanskje ikke så mange som sier akkurat det til deg, men kanskje du har hørt bestemor si det til bestefar når han jobber hardt med ett eller annet? Da er hun redd for at hjertet hans ikke skal tåle at han jobber så hardt. Hun vil gjerne beholde ham så lenge som mulig, skjønner du. Hjertet er en trofast tjener. Det jobber og banker varmt for deg. Tusenvis av slag slår det hver eneste dag uten at vi tenker på det. Trofast sender det blodet rundt i kroppen vår med næring til hver eneste kroppsdel vi har. Derfor er det mange rundt oss som sier at vi må stelle pent med hjertet vårt. Bli ikke for tykk, røyk ikke, drikk ikke, bruk ikke bilen mer enn høyst nødvendig, husk å trene jevnlig og spis sunt, da steller du godt med hjertet ditt, sier legen. Bibelen sier noe av det samme: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23). Men Bibelen tenker ikke da først og fremst på hjertet som en muskel som pumper blod rundt i kroppen vår, men på hjertet som uttrykk for hvem vi er, vår personlighet. Det vi tenker, sier og gjør, det forteller hvordan vårt hjerte er, hvordan vi er. I hjertet vårt samler det seg mange slags tanker, og det er gjerne hjertet som bestemmer hva vi vil tenke og gjøre. Om vi da for eksempel lyver, så lar vi løgn bo i vårt «hjerte». Det Bibelen da vil si er: pass på hva du lar bo i hjertet, det vil nemlig prege hele livet. Gi ikke plass i hjertet for det som vil ødelegge livet ditt. «Jeg er mer redd for mitt eget hjerte enn for paven og alle hans kardinaler til sammen», sa kirkefaderen Martin Luther en gang. Han var redd for å bli lurt av sitt eget hjerte. Men ber vi Jesus om hjelp, trenger vi ikke være redde. Han vil veilede oss og gi oss hjelp. Jesus, jeg skjønner at jeg trenger din hjelp for at mitt hjerte skal bli bevart. Jeg vil be deg om den hjelpen, hver dag, hele livet. La mitt hjerte bli fylt med mye godt fra deg, til hjelp og glede for andre og for meg selv.

12. januar

Tilgivelse hver dag

appa da, jeg har jo nesten ikke spilt noe data i dag», utbrøt Anders da pappaen ba ham avslutte spillinga. «Hvem har sagt at du trenger å spille hver dag?» spurte pappaen. Joda, Anders påsto han trengte å spille litt hver dag, det var nærmest en rettighet han mente han hadde. Hva trenger du hver dag? Det er nok mange ting som er viktigere enn å spille, ikke sant? Jeg kjenner mange i Afrika som er glade for å kunne spise ett måltid mat hver dag. Jeg skal fortelle deg én ting som vi alle trenger enten vi bor i Afrika eller i Norge: Vi trenger tilgivelse hver dag. For tilgivelse, skjønner du, det er nesten som å vaske seg. Når du vasker deg, blir du ren, ikke sant? Du vasker deg sikkert ikke bare en gang i året. Vi må vaske oss hver dag, ellers blir vi bare mer og mer møkkete. Det samme gjelder for huset vi bor i, bilen vi kjører, klærne vi bruker, ja mange andre ting: Alt må vaskes, på nytt og på nytt. På samme måte er det med vårt liv med Gud. Vi gjør stadig feil; vi tenker kanskje onde tanker om noen, kanskje sier vi stygge ting til noen eller gjør noe som ikke er rett. Alt dette trenger vi å få tilgivelse for, igjen og igjen. Nå skal du få høre et rart bibelvers. Det står i Bibelens siste kapittel, og det er Jesus som sier det: «Salige er de som vasker sine kapper. De skal få rett til å spise av livets tre» (Åp 22,14). Å være salig, betyr å være kjempelykkelig, det er den gleden vi vil oppleve når vi en dag er hjemme hos Gud. «Vaske sine kapper» betyr å be om tilgivelse, be om å bli renset. De som altså stadig vekk ber Gud rense dem for synd, de vil bli kjempelykkelige en dag, for da skal de få være hos ham for bestandig.

Kjære Hellige ånd, du som visker inne i meg når jeg har gjort noe galt. Hjelp meg å lytte til din stille røst og være en som lever et liv i tilgivelse. Takk himmelske Far, at du alltid tilgir meg når jeg forteller det som ble galt til deg.

13. januar

Jesus – et lam?

amma, hvorfor kaller døperen Johannes Jesus for et lam»? Kristine hadde vært på barneklubb, og der hadde lederen fortalt historien om da Johannes møtte Jesus. Da Johannes så Jesus, hadde han sagt: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29). Han hadde kalt Jesus for et lam. Kristine hadde ingen ting imot lam, tvert imot. Hun syntes små lam var noe av det fineste hun kunne tenke seg. Men likevel … Jesus var da ikke noe lam! «Det er egentlig en litt lang historie, Kristine», sa mamma. «Lammet har en helt spesiell betydning for jødefolket. I jødefolkets historie har vi beretninger om lam som dør for å redde folket. Det skjedde en gang for lenge siden da israelittene var slaver i Egypt og led vondt. De hadde det ikke bra som slaver, og de ropte til Gud om hjelp. Da sa han at de skulle smøre blodet fra et lam rundt døren til huset de bodde i, og det gjorde at de kunne komme seg ut av slaveriet hos egypterne. Senere ofret de lam – og også andre dyr – når de hadde syndet og trengte tilgivelse. Da gikk de til templet i Jerusalem og bar fram et offer. Det var slik Gud hadde bedt dem gjøre når de angret det gale de hadde gjort.» «Men hvorfor kaller Johannes Jesus for et lam, han er jo en mann!» gjentok Kristine. Hun syntes ikke mamma svarte ordentlig. «Jesus ble sammenlignet med et lam fordi han skulle dø og på den måten ta bort all synden i verden. Han skulle gjøre det slik at alle som ville være Guds barn, skulle slippe å ofre lam slik de måtte gjøre tidligere. Jesus skulle på en måte være det siste lammet.» «For hele verden? Også for alle folk som bor i verden nå?» undret Kristine. «Ja», svarte mamma og smilte. «Det er for alle mennesker i verden. Det er derfor vi sender ut misjonærer til andre folk. De må jo få høre at Jesus er Guds lam som tar bort deres synder også!» «Det var sannelig bra for de små lammene også at Jesus gjorde det!» sa Kristine opprømt. «Kjenner vi noen som er misjonærer?»

Takk Jesus, at du har ordnet opp med all synden i verden da du døde. Jeg ber om at alle mennesker kan få høre om dette slik at de kan bli glade. Om du kan bruke meg til det, må du vise meg hvordan.

14. januar

Vet du hvem Jesus er?

å synes du sikkert at jeg spør dumt. «Klart jeg vet hvem Jesus er», tenker du kanskje. Ja, det er fint. Men grunnen til at jeg spør er at Døperen Johannes sier noe rart om sitt eget forhold til Jesus. Han sier dette om Jesus, like etter det vi hørte ham si i går: «Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn» (Joh 1,33-34). Dette er ganske rart, for Johannes må ha kjent Jesus ganske godt. De hadde kanskje lekt sammen da de var små – de var nemlig i familie selv om de bodde litt fra hverandre. De hadde kanskje møttes når familiene deres møttes? De hadde kanskje gått sammen opp til Jerusalem for å feire påske? Johannes kjente sikkert Jesus, slik du kjenner dine venner, ja, kanskje enda bedre. Du har vel ikke gått 10 mils fotturer sammen med en venn en gang i året i mange år? Og likevel visste ikke Johannes hvem Jesus var. Da Johannes ble voksen, kalte Gud ham til å forberede Israelsfolket for Frelserkongen, Messias, som Gud skulle sende. Han lurte nok på hvem denne Messiaskongen kunne være. Han kjente ingen som helt passet til de tankene han hadde om Guds Messias. Det er derfor Johannes to ganger sier akkurat dette: Jeg kjente ikke Jesus, visste ikke hvem han virkelig var. Jeg skjønte ikke at det var han som var Frelserkongen! Men så en dag viste Gud ham det. Jesus er Guds frelserkonge for alle mennesker på jord. Fra da av kjente han Jesus på en ny og dypere måte. Kjære Jesus, jeg vil også kjenne deg slik, som min frelserkonge. Jeg synes jeg kjenner deg, og likevel forstår jeg nok bare litt av hvem du egentlig er. Jeg håper at du vil vise meg mer av hvem du virkelig er.

15. januar

Hvor bor Gud?

et var søndagsskole. Læreren spurte barna: «Vet dere hvor Gud bor?» Det kom forskjellige svar. Noen mente at Gud bor i himmelen, andre at han holder til i hjertene våre, og noen svarte at Gud bor i kirken. En gutt rakte opp hånden og sa: «Gud bor i det nest borterste huset på høyre side i gata der vi bor.» De andre barna lo naturligvis av dette svaret, men læreren kjente Thomas, han som hadde svart. «Hva mener du med det, Thomas?» spurte læreren vennlig. Alvorlig svarte Thomas: «Da jeg var ute og gikk tur med far på søndag, kom vi forbi det huset. Da sa far: «Der inne bor en flyktningfamilie fra Midtøsten med 7 barn og en syk, gammel bestemor. De har ikke mye å leve av, men de tar seg godt av hverandre og er veldig glade i hverandre. De ber til Gud, strever med mange ting, men er fornøyde, og Gud bor midt iblant dem.» Nå var det ingen som lo. «Du har rett, Thomas», sa søndagsskolelæreren, «Gud bor i det nest borterste huset på høyre side i gata der du bor. Men han bor ikke bare der, han bor hvert eneste sted hvor det finnes mennesker som ber og som elsker hverandre.» Bibelen sier det samme på mange forskjellige måter: «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden» (Jes 57,15). «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem» (Åp 21,3). Og til slutt: Bor Gud i hjemmet ditt? I hjertet ditt? Kjære Gud, jeg synes ikke alltid at hjertet mitt er en bra bolig for deg, men takk for at du likevel ønsker å bo der. Jeg vil at du skal bo der. Og jeg vil at du skal gjøre hjertet mitt til et sted med bønner og kjærlighet, så andre kan skjønne at du bor der.

16. januar

Under Guds beskyttelse

or over 100 år siden opplevde den norske misjonæren Lars Røstvig på Madagaskar noe underlig. På en reise overnattet han, kona og et lite barn utenfor en landsby som het Tsivonoé. Barnet sovnet fort, men moren var engstelig. Hun visste at de ikke kunne regne seg som trygge der de var. Men før misjonærparet la seg, bøyde de kne og overga seg i Guds hender. Så sovnet de. Om morgenen kom landsbysjefen til dem og fortalte helt ærlig at han og hans menn hadde planlagt å drepe de hvite som var kommet til dem med en fremmed tro. Midt på natten hadde de omringet hytten der misjonærfamilien lå og sov. Men da sjefen skulle gi signal til å angripe, ble hele flokken av menn stående og måpe. Rundt hytten sto nemlig en flokk hvitkledde menn på vakt. De innfødte ble veldig redde, kastet våpnene fra seg og styrtet av sted. Nå ville landsbysjefen gjerne vite hvem som hadde passet på familien om natten. Da kunne Lars fortelle ham at Gud sender engler for å passe på sine barn, og at Gud også vil at alle skal lære ham å kjenne og bli frelst. Ikke alle fortellinger ender slik. Likevel skal vi vite at den som overlater seg i Guds omsorg, ikke trenger å være redd. For Gud har sagt: «Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?» (Hebr 13,5-6). Kjære himmelske Far, jeg trenger å øve meg i å tro dette. Jeg blir ofte redd og tror at det er jeg som må passe på meg selv. Hjelp meg å tro at du også passer på meg. Du elsker meg og vil det beste for meg. Hjelp meg å be deg om beskyttelse når jeg er redd.

Budene 1. april 21. mai 22. mai 23. mai 24. mai 25. mai 26. mai 27. mai 28. mai 29. mai 30. mai 31. mai 1. juni 2. juni 3. juni 5. februar 3. august 23. august 21. september

Kan vi stole på deg? Sal 51,8 5 Mos 30,15–16 Guds bud er gode gaver til oss! Hva vil det si å frykte og elske Gud? Sal 34,9–10 1. bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2. bud: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn. 3. bud: Du skal holde hviledagen hellig. 4. bud: Du skal hedre din far og din mor. 5. bud: Du skal ikke slå i hjel. 6. bud: Du skal ikke bryte ekteskapet. 7. bud: Du skal ikke stjele. 8. bud: Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 9. bud: Du skal ikke begjære din nestes hus. 10. bud: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos ham. Hva er det største budet? Matt 22,35–38 Elsk din neste! Matt 22,39 Ordsp 10,18–19 Vær med å stoppe sladder! La oss snakke sant. 3 Joh v. 4 Trygg trafikk Luk 1,6 Vær ærlig! Sal 51,8

Herrens bønn 14. juli 16. juli 17. juli 18. juli 19. juli 20. juli 21. juli 22. juli 23. juli 24. juli 25. juli 26. juli

Bønnen Jesus lærte oss. Be til din Far. Vår Far i himmelen. La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet!

404

Fil 4,6–7 Sal 33,13–15 Jes 6,1–5 Mark 1,15 Matt 7,21 Sal 136,25 Matt 18,21–35 Matt 18,21–35 1 Mos 4,7 Åp 22,20 1 Krøn 29,11

Andaktsbok for hele familien – revidert og nyskrevet bestselger Fortell dem er en gullgruve for en ny generasjon av barn og unge. Boken har vært en viktig kilde til inspirasjon og trosopplæring i mange kristne hjem siden 1952. Den tar deg og familien din med på en spennende trosreise gjennom alle årets dager, og den følger høytider og begivenheter gjennom kirkeåret. Fortell dem inneholder historier om troshelter og bibelske personer, og den formidler kristne holdninger og verdier på en rik og pedagogisk måte. I den nye utgaven avsluttes hver andakt med en kort bønn. For familier med barn fra 7 år. Boken har et fyldig emneregister med bibelhenvisninger.

«Jeg tror mange foreldre og besteforeldre vil oppleve denne boken som en gave.» – Ole D. Hagesæther «Denne andaktsboken formidler en grunnleggende klassisk kristen tenkning. Følger du boken gjennom kirkeåret, får barna et godt fundament for sin kristne tro, og de vil forstå hva det betyr å leve ut troen i hverdagslivet.» – Margareta Magnus «Andaktene i denne boken formidler glede, trøst, ettertanke og utfordring. De daglige refleksjonene gir pulsslag til både små og stores trosliv, gjennom lyse og mørke dager. Den bærende rytmen i disse pulsslagene er den varme formidlingen av det tillitsfulle forholdet til Gud.» – Peder Solberg