La ilden brenne - Rolland Baker by Ventura forlag AS

La ilden brenne

La ilden brenne Copyright © Rolland Baker 2015 Originalens tittel: Keeping the Fire Originalen utgitt av: River Publishing & Media Ltd, Barham Court, Teston, Maidstone, Kent, ME18 5BZ, UK Norsk copyright © Ventura forlag AS 2017 Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Iris Global (Fra venstre på bildet: Supresa Sithole, Heidi, Elisha og Rolland Baker.) Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: DH Printing House, Latvia 1. opplag august 2017 ISBN 978-82-8365-042-6

Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Nye Levende Bibelen 2005, Det internasjonale bibelselskapet. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Forord ......................................................................................................... 9 Innledning ............................................................................................. 11 Prolog ........................................................................................................ 15 Introduksjon ........................................................................................ 19 1 – Finne Gud ............................................................................................. 33 2 – Være avhengig av mirakler ......................................................... 49 3 – Gå til de minste ................................................................................. 67 4 – Lide for hans skyld, om nødvendig ...................................... 85 5 – Glede seg i Herren ........................................................................ 105 Konklusjon ......................................................................................... 119 Epilog .................................................................................................... 129 Om IRIS GLOBAL ..................................................................... 135

La ilden brenne

Innhold

La ilden brenne

Forord

35 år ha jeg gått på markene som er hvite til høst sammen med min kjære Rolland. Sammen har vi elsket Jesus lidenskapelig! Sammen har vi lært av de fattige og elsket de fattige. Sammen har vi søkt Gud med hver fiber i oss, for han er verdt alt. Sammen har vi fostret våre vakre barn som lærer oss hvordan kjærlighet ser ut. Sammen har vi fått del i hans lidelser og opplevd mer av hans herlighet enn vi noensinne kunne ha drømt om. Vi har tro for at en stor stamme av gudselskere skal brenne med hans hellige ild og dra til de mørkeste stedene på jord. Når du leser La ilden brenne, vil du også bli satt i brann! Heidi Baker Mosambik Oktober 2015

Forord

La ilden brenne

Innledning Elisha Baker

ette arbeidet handler om arv. Ved første øyekast ser det kanskje ut som det handler om avstamning i kjøtt og blod, men det er ikke den slags slekt jeg er opptatt av her. Visst kan biologisk opphav også gi videre en åndelig arv, for barn har ofte (men slett ikke alltid) muligheten til å stå på høydene som deres naturlige foreldre har inntatt for dem. Arv i en slik forstand finnes for og tilhører dem som har vilje og nåde til å gripe tak i den. De som hedrer åndelige fedre, er de som får være åndelige sønner. For en del år siden holdt faren min på å dø av cerebral malaria. Da jeg besøkte Mosambik sist sommer – som jeg har gjort hver sommer siden jeg flyttet til USA – sa de til meg at jeg måtte ta avskjed med ham. Det burde vel ha vært en spesiell situasjon, men for meg var det ikke det. Moren og faren min har vært fengslet, overfalt, utvist og ranet; de har lidd av flere u-landssykdommer enn vi har navn på, og fått flere dødstrusler enn vi gidder å telle. De Innledning

har blitt slått, banket opp og rundjult, og mange ganger har de stått med kniv eller skytevåpen mot kroppen. Væpnet ran, truende mobb, innbrudd, utpressing, bilkapring og overfall er nærmest hverdagslig. Jeg har hørt mange leger komme med dystre advarsler om at de var døden nær. Moren min spesielt har kommet seg igjen etter mer enn én diagnose av en eller annen uhelbredelig sykdom (og for hvert mirakel, håper jeg fortsatt at vi ikke har sett det siste). De har stått overfor opptøyer, noen rettet mot dem personlig, fordi desperate mennesker ønsket mer av dem enn de hadde å gi. De har blitt beskyldt for å være CIA-spioner, drive med narkotikahandel og for å selge organer fra foreldreløse barn på det illegale markedet. (Et rykte ville ha det til at de forsynte heksedoktorer med barnehjerner til magiske brygg; en rasende folkemengde jaget en fra staben vår gjennom en overfylt markedsplass i Maputo en gang av den grunn.) Noe ordentlig forlis har de vel ennå ikke vært med på, men i fjor var det nære på for moren min. Båten gikk lekk og var i ferd med å synke utenfor kysten av Nord-Mosambik, og hun fikk skyss hjem med en kano full av nakne fiskere. En av mennene svømte i land og kom tilbake med klær til alle sammen, så hun ikke skulle føle seg forlegen mens de rodde henne tilbake til sivilisasjonen. Familien min har alltid levd etter disse ordene: Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det. Men den som mister det, skal vinne det. Gjennom hele oppveksten har jeg lært at å tjene Herren er verdt en hvilken som helst pris, at det eneste livet som er verdt å leve, er alltid å stille seg til rådighet for ham og menneskene han elsker – til og med for dem som ennå er hans fiender. Og det er sant. Du er født til enhet med Gud. På din unike måte, slik det er rett for deg, skal du handle som Gud overfor verden, og som Den allmektige mot alle som er 12

La ilden brenne

i den. Du utsetter deg selv for helt reelle farer ved å leve slik, men herligheten er også uløselig knyttet til et slikt liv. Det skal stråle av deg. Å leve ut enheten med Gud kan bety smerte for deg, dem du elsker og alle som elsker deg. For Jesus førte den til tortur og død, og de fleste disiplene hans døde også som martyrer. Er du som Jesus, lider du ikke på grunn av feiltrinn du selv har gjort. Men er du ikke helt likedannet med ham (og hvem kan påberope seg det?), vil noe av det vonde også være en følge av det du gjør galt. Sjansen på å trå feil er uansett verdt å ta, og jo større drømmene er, jo større feil kan du gjøre. Likevel er det verdt å ta sjansen på å gjøre det Gud ville ha gjort. Det er sjansen verdt å sette føttene utenfor båten i tro på at du kan gå på vannet. Det er sjansen verdt å dra til jordens ender. Og – om nødvendig – være på et sted som kan ta livet av deg. Det er til og med sjansen verdt – og ta mitt ord på det – å utsette barna dine for en viss form for fare. Du kan uansett ikke beskytte dem fra alle farer i denne verden. Men din absolutte lydighet mot Gud vil være den største arven som tenkes kan for dem. Det er en mektig herkomst å være av. Gjør dette, og de må velge hvordan de for sin del skal forholde seg til prøvelsene du har utsatt dem for. Om du lyktes eller mislyktes, kan de komme til å ta dårlige valg. De kan ha det vondt. De kan gjøre feil. De kan lære ting du ikke lærte. De kan komme til kort. De kan overgå deg. De kan gjøre begge deler, til ulike tider og på ulike måter. Men på denne måten – på denne måten alene – har du gitt dem det beste noen foreldre kan gi barna sine. Om de vil, kan de stå med hendene fulle av udødelige rikdommer, renset i ild. Og disse rikdommene er prisen verdt, for Herren løy ikke: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets Innledning

skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Går du hånd i hånd med dine kjære gjennom dødsskyggens dal, skal du ikke frykte for noe ondt. Jeg sier ikke at han lover at du aldri skal måtte legge din førstefødte på alteret. Oldefaren min gjorde på sett og vis det. Men Gud elsker barna dine mer enn du gjør. Og arv – arv! Gi dem en slik arv i all dens renhet, og du vil få se et stort mysterium, like stort som da Gud ofret sitt eget barn. Mange vil ønske seg det du har gitt dem, og på grunn av dette mysteriet sier himmelen at han vil dekke barna dine med fjærene sine, og under hans vinger kan de søke ly; hans trofasthet skal være deres skjold og vern. De skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen, for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid. Om tusen faller ved deres side, ti tusen ved deres høyre hånd, blir de ikke rammet. «Fordi de elsker meg», sier Herren, «vil jeg berge dem. Jeg verner dem, for de kjenner mitt navn. Når de kaller på meg, svarer jeg, jeg er med dem i nøden, jeg frir dem ut og gir dem ære. Jeg metter dem med et langt liv og lar dem se min frelse.» Elisha James Baker, sønn av Heidi og Rolland

La ilden brenne

Prolog

et snakkes mye om vekkelse. Så mye at jeg til tider lurer på om vekkelse er et mål i seg selv. Jeg vil begynne med å si at historisk og bibelsk sett er ikke vekkelsens fokus og formål verken Den hellige ånds gjerninger eller sterk vekst i antall kirkegjengere som opplever at Gud puster på dem. Vekkelsens fokus er Jesus Kristus, født av en jomfru, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, gravlagt, gjenoppstått, løftet opp til himmelen og herliggjort. Vekkelse handler om han som vekker oss til nytt liv, intet mer, intet mindre. Når Den hellige ånd kommer over et lokalsamfunn, en by, eller til og med et land, får mange mennesker en ny forkjærlighet for personen Jesus. De bøyer seg under vekten av Guds herlighet og tilber Jesus, opphøyer ham som den største og høyeste framfor alle andre. De forelsker seg i ham igjen, og ingenting kan formørke denne kjærligheten. Paulus skrev en gang: Prolog

Jeg er redd for at dere skal bli forført og overtalt til å forlate den ekte trofastheten mot Kristus, akkurat som Eva ble lurt av slangens evne til å overtale (2 Kor 11,3). Når vekkelsen kommer, blir mennesker forelsket i ham som vekker oss. De gjenoppdager det Paulus snakker om her: den ekte trofastheten mot Kristus. I juni 2010, etter å ha levd i vekkelse i Mosambik i over tretti år, skrev jeg om hvor viktig det er å holde kursen – om å holde seg midt på veien med en enkel og ren beundring for Kristus, ikke minst når andre emner kappes om vår og kirkens oppmerksomhet: Vi holder oss på sporet gjennom alle kirkens ulike ideer og strømninger ved å holde fast på det enkle og rene. Vi fester blikket på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Når vi presses til det ytterste, gjør vi som Paulus og bestemmer oss for at vi ikke vet av noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet – det er det eneste grunnlaget troen vår bygger på. Han er skillelinjen, snublesteinen, knivseggen, punktet der vi møter frelse og liv. I hele universet finnes det ingen mer kontroversiell. Vi tror på ham og elsker ham fordi han døde for oss og sto opp igjen på våre vegne. Han er den som led for oss. Han tok straffen for syndene våre. Han kjøpte livene våre med sitt eget blod. Han viste oss hva kjærlighet er. Og derfor er vår lojalitet mot ham alene. Vi tilhører ham og ikke oss selv. Vår ambisjon er å glede ham. Om nødvendig er vi villig til å tape alt for å få ham, slik Paulus var. Vi avslår alle fristelser som fører oss bort fra ham, om så bare litt. Han er vår største glede, vår aller beste venn. Vi elsker ikke lenger verden eller noe i den, fordi han er vår største lengsel. Verdig er Lammet! 16

La ilden brenne

La meg si det med det samme, nå i begynnelsen av boka, at selv om jeg stadig vekk snakker om vekkelse, er det Jesus – ikke vekkelse – som er fokuset mitt. Jeg tilber Vekkeren, ikke vekkelsen og i alle fall ikke den som vekkes. Slik er det også når jeg skriver om misjon. Det er ikke en prosess eller en metode for å gjøre alle folkeslag til disipler som opptar meg, men han som er evangeliets emne: Jesus Kristus. Misjon handler først og fremst om Jesus. Den som er forelsket, klarer ikke la være å snakke med entusiasme om ham eller henne de er så begeistret for. Slik er det med misjon også. Jeg siterer på nytt fra juni 2010: Det er umulig å være hengitt til Jesus og ikke snakke om ham. Enkelt og greit. Vi ser ham ikke nå, men Gud har sagt at vi elsker ham ved å elske hverandre, som vi jo kan se. Han er kjærlighet, og derfor kan vi ikke skille det første budet fra det andre. Det finnes mange kall, men ingen høyere enn å gi vann til den tørste og mat til den sultne. Forbederne hjemme og troppene i felten er like viktige i Guds rike. Vi lærer å elske slik vi er utrustet og kalt av Gud … For oss er misjon en naturlig konsekvens av troen vår. Det er slik vi besvarer den kjærligheten Gud har til oss. Det finnes ikke noe alternativ. Vekkelse uten misjon er ufullstendig. Å snu seg bort fra de fortapte, fattige og trengende er å snu seg bort fra Gud. Vår nærhet med Jesus fører oss nær hverandre; det er det flotte og fullkomne ved hans rike! Vær ikke i tvil. Denne boka er ikke skrevet for å hylle verken vekkelse, misjon eller Iris Global. Den er ikke et forsøk på å grave fram en nøkkel til kirkevekst eller eksplosiv evangelisering. Denne boka er skrevet for å hylle den Jesus er og det han har gjort. Alt handler om Jesus. Som apostelen Paulus Prolog

sier: «Den som vil skryte, han skal skryte av det som Herren har gjort» (2 Kor 10,17). Denne boka handler om hvordan vekkelsen kan brenne gjennom årtier. Med det mener jeg at boka handler om å bli og forbli forelsket i personen Jesus Kristus. Min bønn er at du skal bli forelsket i ham av hele hjertet mens du leser disse sidene, og at du ikke kan la være å gi denne kjærligheten videre, uansett hvor du setter føttene.

La ilden brenne

Introduksjon

enne boka tar for seg fem kjerneverdier som har vært helt grunnleggende for å leve i varig vekkelse gjennom tre og et halvt årtier i Iris Global. Disse verdiene ligger til grunn for alt vi er og gjør. Enkelt sagt er de: 1. 2. 3. 4. 5.

Finne Gud Være avhengig av mirakler Gå til de minste Lide for ham, om nødvendig Glede seg i Herren

I de første årene tok vi disse verdiene for gitt. Ut fra Skriften var de så selvsagte at vi ikke syntes det var nødvendig å påpeke dem spesielt. Naturligvis måtte vi finne Gud og være avhengige av ham, være ydmyke og gå til de fattige, lide for ham og glede oss i ham! Det sa seg jo selv! Men etter hvert som vi kom i kontakt med flere og flere tjenester rundt om i verden, oppdaget vi hvor kontroversielle disse verdiene er. Etter trettifem år er det fortsatt de som setter retningen for arbeidet vårt, men vi tror også at de gjelder for hele Guds kirke Introduksjon

på jorden og for hver enkelt kristen. De hører med i ethvert normalt kristenliv. Erfaringene våre har bare gjort oss mer og mer bevisste på hvor avhengige vi er av disse fem verdiene. Iris Ministries ville ha falt fra hverandre hvis vi mistet én av dem. Vi presser dem ikke inn i arbeidet vårt; det er Guds Ånd som har pålagt oss dem. Vi bare anerkjenner og innretter oss etter dem, både av eget valg og av ren og skjær nødvendighet. Og når vi ser oss tilbake, ser vi gang på gang hvordan de har fungert i livene våre. Vi kunne ikke ha planlagt hvordan det skulle bli vekkelse i Mosambik eller hvordan den skulle se ut. Vekkelse er ikke noe vi arrangerer og drar i gang. Det var Gud som tok initiativet. Vi kan si at den ble utløst av åndelig hunger, ja, men den hungeren var skapt gjennom et guddommelig forordnet forarbeid i form av en dypt ydmyket nasjon. Mosambik led under slaveri og kolonialisme i 500 år. 30 års borgerkrig etterlot seg en infrastruktur i ruiner. Fra å være et yndet reisemål for Europas rike og eventyrlystne, har landet under kommunistisk og ateistisk styre blitt verdens fattigste. Nasjonen var ydmyket til det ytterste, totalt avhengig av utenlandsk hjelp. Og så, i år 2000, ble landet offer for den verste flommen som har rammet jorden siden Noahs dager, og det striregnet i førti dager og førti netter. Flommen gjorde enda større skade enn alle årene med borgerkrig. Alvorlig tørke, AIDS, verdens dårligste helsevesen og utdanningssystem har alt sammen vært med på å bringe Mosambik ned på kne for Gud. Landet var ribbet for nasjonal stolthet, håp og framtidsplaner. Det var i denne atmosfæren vi var vitne til at et massivt rop steg opp til Gud fra hele landet – et vi aldri hadde sett eller hørt maken til selv, eller lest om i kirkehistorien. 20

La ilden brenne

Det ropet var det Gud, ikke noe menneske, som tok initiativet til. Heidi og jeg alene hadde ikke noe å stille opp med overfor en slik utfordring. Vi hadde ingen menighet i ryggen. Ingen hadde sendt oss og ingen støttet oss til å begynne med. Vi hadde ingen strategi, bortsett fra å være der og stole på Jesus. Vi sto alene på gatene i Maputo, begeistret over denne muligheten til å se hva bare Gud kunne gjøre. Han åpnet dører. Han gjorde hjertene myke. Han ga gatebarn som selv var ofre, nød over egne synder. Han fylte dem med sin Ånd og åpenbarte seg selv for dem. Han fylte dem med masse kjærlighet, fred og glede. Han motiverte dem til å forkynne på gatene med frimodighet og autoritet. Han begynte å helbrede syke og lege hjerter. Vi hadde ingen planer om å starte menigheter og bygge bibelskoler, men den enorme hungeren hos pastorene krevde det. Så begynte Gud å reise opp døde gjennom pastorene våre, og lengselen etter Gud bredte seg som gressbrann i bushen gjennom alle de ti provinsene. Ingenting kunne stanse disse pastorene som ikke kunne la være å dra fra den ene landsbyen til den nesten og starte menigheter i hver eneste en, enda ingen sa til dem at de skulle. Tegn og under eksploderte som bomber over hele landet. Folk utsatte seg for store farer og prøvelser for å komme til konferansene våre ute i bushen fordi de hørte at «Jesus var i byen». Vi hadde ikke penger til å leie fine konferanselokaler eller lage imponerende arrangementer, og vi kunne aldri ha skapt en så brennende lengsel, men Den hellige ånd dro på mennesker med en kraft vi aldri hadde sett før. Ingenting av dette startet med noe menneskelig program eller en nøye gjennomtenkt femårsplan. Vi begynte alltid med å finne Gud og søke Jesu ansikt i alle ting (den første Introduksjon

kjerneverdien vår). Vi hadde ikke klart oss gjennom en eneste dag uten den andre kjerneverdien vår: Å være avhengig av at Gud på overnaturlig vis dekket alle materielle og åndelige behov. Vi kunne aldri ha oppnådd den utrolige velviljen vi nå møter hos myndighetene, hadde vi ikke først gått til de fattige, uten baktanker om å imponere noen (den tredje kjerneverdien vår). Vi holdt ut endeløse, gjentatte, umulige prøvelser og forfølgelser, men trakk oss ikke unna og protesterte ikke (den fjerde kjerneverdien). Det er grunnen til at vi fortsatt arbeider og tjener i Mosambik. Vi får mye kritikk fordi vi fryder oss så uhemmet i Herren (den femte kjerneverdien vår). Folk kaller oss lettsindige fordi vi er så glade. Men vi utfordrer hvem som helst til å holde ut det vi har vært igjennom, uten en stor, varig og daglig dose av gleden i Herren! Den er vår motivasjon, vår belønning og vårt sterkeste våpen, for den forteller om troen vi har på Jesus! Og den er en gave rett fra himmelen. De fem kjerneverdiene våre har vært helt fundamentale for oss, ikke minst med tanke på å leve i vedvarende vekkelse i snart 40 år. Det vil si å leve i vedvarende, enkel og ren hengivelse til personen Jesus. La meg gi deg en kort gjennomgang av hver av dem før vi ser på dem mer i detalj.

Hva gjør Iris til Iris? I september 2010 samlet vi nøkkelledere i Iris fra basene våre rundt om i verden for å be, tilbe, drømme, være i Herrens nærhet og bygge enhet. Det var den første gangen vi gjorde noe slikt, og godt over hundre misjonærer og nasjonale fra dusinvis av land kom til lille Pemba i vårt bortgjemte hjørne 22

La ilden brenne

av Afrika. Det var en gyllen anledning til å klargjøre hvorfor vi gjør det vi gjør. I flere dager spiste og drakk, gråt og lo vi sammen mens vi bygde hverandre opp med tros-styrkende oppmuntringer og vitnesbyrd. Alle ble vi grepet av ærefrykt da det begynte å ane oss hva Gud hadde gjort blant oss, og vi merket de sterke familiebåndene mellom oss. Samlingen ga også oss som ledere en mulighet vi aldri hadde hatt før til å sette ord på hva det er som gjør Iris til Iris. «Iris» er gresk – og også portugisisk – for «regnbue». Heidi og jeg hadde startet en kristen danse- og dramatjeneste som vi kalte Rainbow Productions. Vi så de ulike kreative talentene våre som farger i en regnbue som Sønnen skinner igjennom. Iris Global har mange verdier og læremessige punkter til felles med hele Kristi kropp, men Heidi og jeg har oppdaget noen nøkkelelementer som er absolutt nødvendige for livene våre og tjenesten vår for Jesus, selv om enkelte oppfatter dem som kontroversielle. Vi mener de burde være en normal del av kristent liv og kristen tjeneste overalt, og ikke noe spesielt eller uvanlig. Men etter hvert har vi skjønt at i mange deler av kristenheten er de slett ikke det. Til å begynne med var Heidi og jeg ganske blåøyde når det gjaldt disse verdiene, men nå har vi innsett at vi må verdsette, beskytte og gi dem næring i vårt eget hjerte, og gi dem videre til andre. Mister vi én av dem, uansett hvilken, vil ikke Iris fungere og ikke lenger være det det er i dag. Når alle verdiene er på plass, blir det som en åndelig kjedereaksjon som genererer liv og varme i Ånden! De fem verdiene jeg trekker fram her, er ikke de eneste som er avgjørende for oss, men Den hellige ånd satte et særlig søkelys på dem under ledersamlingen i Pemba i september 2010. De er byggesteiner for varig vekkelse. Introduksjon

1. Finne Gud Vi forstår at vi kan finne Gud og ha nærhet, kommunikasjon og fellesskap med ham hvis vi deler hans kjærlighet til rettferdigheten. Mange tror at misjon bare handler om å adlyde Misjonsbefalingen, og de tror og forkynner at bønn er hardt arbeid, at følelser ikke har noe med saken å gjøre og at poenget er å få jobben gjort. Om det ikke blir sagt rett ut, er det i alle fall underforstått at åndelige erfaringer ikke er nødvendig for å forkynne evangeliet. Vi kan ikke regne med at Gud er umiddelbar og nær. Vi kan fungere uten Guds manifesterte nærvær. Hos Iris opplever vi at det er stikk motsatt. Vi har gått gjennom ild og vann mange nok ganger til å vite at uten at vi finner Gud, slik Jeremia 29,13 lover, kan vi ikke gjøre det vi gjør. Vi kan ikke elske med overnaturlig, ustoppelig kjærlighet med mindre vi først opplever Fars kjærlighet selv! Jesus er Guds fullkomne bilde og utstråling, og han er en åndelig elsker, vår fullkomne og ultimate følgesvenn. Den første kjerneverdien vår er å kjenne ham i et tett, nært, varmt og personlig forhold i en kjærlighet som er sterkere enn døden (Høys 8,6). Vi legger ikke først og fremst vekt på misjonsstrategi, metoder, prosjekter og økonomi, men på å møte den kjærligheten som en verden utsultet på kjærlighet trenger og krever. Det betyr ikke at vi tiltrekkes av tanketom, upersonlig mystisisme – å «oppleve» uten innhold eller relasjon. Nei, det er Jesus som er vårt hjertes lengsel. Vi forholder oss til ham med både hode og hjerte; vi har et aktivt forhold til ham, og finner liv og glede i det gjensidige forholdet til ham. Når vi 24

La ilden brenne

finner ham, finner og vinner vi alt. Uten ham finner vi ingenting av sann verdi. Derfor begynner vi med å finne Gud og gjøre oss avhengige av ham!

2. Være avhengig av mirakler Er stolthet en holdning som sier at «jeg kan leve livet mitt uten å være avhengig av Gud», sier ydmykheten det motsatte. Ydmykheten erkjenner at det ikke er ved menneskelig makt eller styrke, men ved Den hellige ånd det bygges noe varig og verdifullt for Gud. Slik er vi altså fullstendig avhengige av ham i alle ting, og vi forventer at mirakler av alle slag skal holde oss oppe og stadfeste evangeliet. Når vi møter store, menneskelige behov, er våre egne ressurser, visdom og kjærlighet lite å stille opp med. Vi står stadig overfor mer enn vi kan rå med av fattigdom, sykdom, demoniske angrep og ondskap av alle slag, men med begeistring og glede har vi som mål å gjøre langt mer enn vi kan drømme om i egen kraft. Vi ydmyker oss og er fullstendig avhengige av Guds mirakelgjørende kraft for det ene gjennombruddet etter det andre. Heidi og jeg begynte livet i misjonens tjeneste med en drøm om å leve etter Bergprekenen, og ta Jesus på ordet når han sier at vi ikke behøver å engste oss for morgendagen. Vi så for oss å gjøre noe med enorme, menneskelige behov ved selv å være et eksempel, leve uten bekymringer, frie til å velsigne, alltid med rene motiver, i forventning om at Gud alene skulle gi oss det hjertet og kroppen trengte. Introduksjon

Vi tror at vi opplever mirakler fordi vi verdsetter dem og spør etter dem, og forstår at han bare vil gi oss dem hvis de ikke fører oss lenger bort fra ham. For hans skyld legger vi livene våre ned hver dag i visshet om at ved hans kraft kan vi ikke tape, og at han vil holde oss oppe og gi oss mer enn seier. Motoren bak veksten i Iris i Mosambik er et ekteskap mellom kjærlighet og kraft; vi trenger ikke å velge mellom dem, men kan glede oss til å gjøre enda større gjerninger enn Jesus gjorde, så sant vi blir i hans kjærlighet.

3. Gå til de minste Vi ser etter vekkelse blant de nedbrutte, ydmyke og lave, og begynner fra bunnen med å tjene de fattige. Gud velger det som er svakt og foraktet i denne verden for å gjøre det stolte til skamme, og slik demonstrerer han sin styrke og visdom. Guds veier er omvendt av denne verdens veier. I Iris bruker vi tiden vår på mennesker uten innflytelse, og stanser ved den ene. Vi vil gå hvor som helst, om mulig, for å tjene de nedbøyde og fortvilede, de fattige i ånden, de som virkelig forstår at de trenger Gud. Vi vil gå til de som blir forbigått, de glemte og de ensomme. Ensomhet er kanskje den største plagen av alle for sjelen. Mangel på kjærlighet skaper en tomhet som sprer smerte og skrekk der den går fram, og ødelegger all glede, alt håp på sin vei. I Mosambik, verdens fattigste land, rammer ensomheten forlatte barn i hopetall, og den rammer hardt. Vi kan velge å snu oss bort, eller i Jesus kan vi åpne hjertet for å se, føle og 26

La ilden brenne

132

La ilden brenne

Epilog

133

134

La ilden brenne

Om IRIS GLOBAL Rolland og Heidis røtter Heidi og jeg startet Iris Global (tidligere Iris Ministries) i 1980 og har vært misjonærer siden. Vi ble begge ordinerte forkynnere i 1985 da vi fullførte våre mastergrader ved Vanguard University i California, jeg i bibelstudier og Heidi i menighetsledelse. Jeg er tredje generasjons misjonær, født i Kina og oppvokst i Kina, Hong Kong og Taiwan. Bestefaren min, H.A. Baker, har hatt stor betydning for meg, ikke minst gjennom sin bok Visions Beyond the Veil (Visjoner bak forhenget; Bønn og Faste for Skandinavia, 2016). Her forteller han om en rekke syn av himmel og helvete som barna på barnehjemmet hans, langt ute på landet sørvest i Kina, fikk for to generasjoner siden. Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. (Matt 5,3; Bibelen 2011) Heidi fikk et sterkt misjonskall da hun var 16 år gammel og var utvekslingsstudent i et indianerreservat i Mississippi. Om IRIS GLOBAL

135

Noen måneder etter at ble hun ledet til Jesus av en navajoevangelist, ble hun rykket bort i ånden i en visjon som varte i mange timer, og hun hørte Jesus tale til henne om at hun skulle forkynne evangeliet i Asia, England og Afrika. Da hun kom hjem til Laguna Beach i California igjen, begynte hun å forkynne overalt hvor hun fikk anledning, og hun ledet flere team på evangeliseringsturer, blant annet til Mexico. Heidi og jeg møttes i en liten, karismatisk menighet i Dana Point. Da vi skjønte at vi hadde den samme, radikale lengselen etter å se vekkelse blant verdens fattige og forsømte, giftet vi oss et halvt år senere.

Asia og England De første seks årene ledet vi evangeliserende danse- og dramateam som reiste over hele Asia, og gjorde oss nytte av vår bakgrunn innen kreativ media- og scenekunst. Men vi kom stadig oftere i kontakt med de aller fattigste, og selv om tusenvis av mennesker tok imot Jesus, føltes det ikke lenger like tilfredsstillende å dra fra sted til sted og holde store møter. Vi kjente at vi måtte stanse opp og jobbe langsiktig med ett og ett menneske. Vi begynte å arbeide blant de fattige i slummen i Jakarta, Indonesia, og fortsatte blant hjemløse og gamle i verdens mest tettbefolkede område: bydelen Kowloon i Hong Kong. Jackie Pullingers arbeid blant narkomane her i det som også ble kalt Walled City, har påvirket oss sterkt. I 1992 flyttet vi fra Asia til England for å ta hver vår doktorgrad i systematisk teologi ved King’s College ved universitetet i London. Men vi klarte ikke å la være å tenke på de fattige, så samtidig som vi studerte plantet vi et varmt og pulserende menighetsfelleskap for de hjemløse i sentrum av 136

La ilden brenne

London – som snart trakk til seg studenter, advokater, forretningsfolk og venner fra mange land i tillegg. Kristi kropp er en vakker bukett med blomster av alle slag!

Mosambik I flere år lengtet vi etter å dra til Afrika for å realisere kallet til å forkynne og leve ut evangeliet under de mest utfordrende forholdene vi kunne finne. Vi ville se en fortsettelse av Visjonen bak forhenget, og i likhet med bestefaren min trodde vi at det mest sannsynlige stedet for en slik vekkelse var nettopp der hvor det var minst sannsynlig! Dermed ble vi trukket mot Mosambik, som på den tiden ble regnet som det fattigste landet i verden. Noen få dager etter at jeg kom på mitt aller første besøk til Maputo, hovedstaden, ble jeg tilbudt et barnehjem som ingen kunne eller ville støtte, ikke engang de store kirkene i SørAfrika eller giverlandene i Europa. Stedet var totalt forsømt og forfallent, med åtti foreldreløse unger, kledd i filler og plaget av demoner. Jeg tenkte at et bedre sted å teste Bergprekenen på i praksis kunne jeg ikke finne: Vår Far i himmelen vet hva vi trenger. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg … Bekymre dere ikke for morgendagen. Ja, hvorfor bekymre seg? Jesus er nok for oss, nok for alle. Alene og uten økonomisk støtte fra noen tilbød Heidi og jeg oss å ta over senteret, på betingelse av at vi fikk lov å gi ungene evangeliet også, i tillegg til alt det andre de trengte. Etter noen måneder begynte barna å ta imot Jesus og bli fylt av Den hellige ånd, og fortsatt kledd i filler gråt de av takknemlighet for frelsen. De lærte å be om daglig brød, og Jesus sørget for oss på mirakuløst vis. Vi tok med oss team av arbeidere, pusset opp senteret, og tok med oss barna ut på Om IRIS GLOBAL

137

gatene for å vitne for andre foreldreløse og forlatte barn. Noen ble rykket bort i ånden og fikk besøke himmelen og danse rundt Guds trone på skuldrene til englene. Arbeidet vokste, og vi hadde 320 barn ved senteret vårt da myndighetene plutselig kastet oss ut, og nedla forbud mot bønn og lovsang på området. Uten å vite hvor de skulle gjøre av seg, marsjerte barna våre ut av porten på bare føtter. Vi mistet alt. Og fordi vi ønsket et stadig sterkere nærvær av Den hellige ånd velkommen i møtene våre, mistet vi store deler av vår økonomisk støtte. Men vi hadde bare såvidt smakt på Guds kraft i Mosambik. Noen ga oss et landområde ved en by i nærheten. Vi fikk telt og mat fra Sør-Afrika. Penger og utstyr strømmet inn fra berørte hjerter over hele verden, og snart kunne vi bygge våre egne internater. Pastorene i bushen ville gå på bibelskole, og de ønsket å få tak i det samme som Den hellige ånd hadde gitt barna våre. Studentene våre dro ut og begynte å helbrede syke og reise opp døde. Menighetsveksten eksploderte. Vekkelsen vokste i takt med desperasjonen da nasjonen ble rammet av tre sykloner på kort tid i år 2000. Det regnet dag og natt i førti dager, og landet sto under vann. Flommen gjorde større skade enn den tjue år lange borgerkrigen. Et rop vi aldri hadde forventet eller hørt maken til, steg opp til Gud, og tusenvis av nye menigheter ble født i nettverket vårt. Gud ga oss et småfly og dermed muligheten til å holde utallige «bush-konferanser» på de mest bortgjemte steder i alle provinser, så sant det fantes noe som kunne kalles en flystripe der.

Ekspansjon i Mosambik Nå finnes det menighetsnettverk og menighetsbasert omsorgsarbeid for foreldreløse barn i alle de ti provinsene i 138

La ilden brenne

Mosambik, og dessuten har vi baser i de viktigste byene. I de senere årene har Heidi og jeg konsentrert vår egen innsats om Makua-stammen, en folkegruppe nord i landet som ifølge misjonsstatistikkene er nærmest unådd. Siden 2003 har vi med uvurderlig hjelp fra misjonærer og nasjonale plantet over to tusen menigheter blant dem. Hvert år kommer tusenvis av gjester for å hjelpe til ved de ulike basene våre, og i Pemba har vi en misjonsskole som tilbyr noe vi er nokså alene om: Misjonsopplæring på misjonsmarken! Her kombinerer vi undervisning, tilbedelse og åndelig utrustning med hverdagspraksis blant foreldreløse barn og de fattigste av de fattige, både i småbyene og avsidesliggende landsbyer i bushen.

IRIS Global Iris har over 35 baser i omtrent 20 nasjoner, ledet av team med misjonærer og lokale ledere. Etter hvert som flere og flere har ønsket å knytte seg opp mot arbeidet vårt, har Iris-familien vokst i land etter land, et skritt om gangen. Baser er etablert og arbeid satt i gang, og i den rike delen av verden har brennende kristne startet veldedige organisasjoner for å støtte oss. Vi tar imot både korttids- og langtidsarbeidere, og vi legger vekt på at Iris er et helhetlig arbeid, og ikke begrenser seg til spesielle virkegreiner. Vi driver evangelisering, bibelskoler, helseklinikker, grunnskoler og videregående skoler, jordbruk, yrkesopplæring, menighetsplanting, bush-konferanser, sjelesorg, fjernadopsjon – og i Pemba, en gang i framtiden: et universitet for de fattige! Vi stiller oss til rådighet for Den hellige ånd, og tar i bruk alle gaver han fører i vår vei. Vi jubler over at Guds liv får utfolde seg blant oss i alle sine fasetter! Over hele verden merker vi en glødende interesse for å tjene Om IRIS GLOBAL

139

de fattige, og det er til stor oppmuntring for oss. Vi ønsker at alle som har lyst til å samarbeide med oss på et eller annet vis, først gjør seg kjent med historien vår, undervisningen vår og kjerneverdiene våre. Et godt sted å begynne er å lese den første boka vår, Alltid nok (Proklamedia, 2008), der vi forteller ganske detaljert om oppstarten av arbeidet. En annen bok på den korte «pensumlisten» min er bestefars bok, Visjonen bak forhenget (Bønn og Faste for Skandinavia, 2016). La meg oppsummere en siste gang: Det vi setter høyest, er det intime forholdet til Jesus, et liv i avhengighet av mirakler, fokus på det lave og ydmyke, villighet til å lide for kjærlighetens skyld og den uslukkelige gleden i Herren. Den er vår kraft og motivasjon, vårt våpen og vår belønning – ikke noe vi bare velger hvis vi vil!

140

La ilden brenne

Kjærligheten gir varig vekkelse Det er ikke vanskelig å få øye på den vekkelsen IRIS Global står i i Afrika: Titusenvis av nye menigheter og hundretusenvis av liv overgitt til Kristus.

Fra venstre: Supresa Sithole, Heidi, Elisha og Rolland Baker. Rolland Baker har viet sitt liv til å tjene de fattige og forkynne Jesu navn, slik hans foreldre og besteforeldre også gjorde. I over tretti år har Rolland og Heidi Baker ledet Iris global, en misjonsorganisasjon som vil være med på å bringe alle sider ved Guds rike til Jorden, og med et særskilt kalt til å tjene de aller fattigste i Mosambik. Rollands brann er å forkynne et budskap om kjærlighet og barnlig tro.

Men hvordan kan en slik vekkelse vare over så mange år? Hva er nøkkelen? I stedet for å gi oss en modell å overføre – for alle står vi i vår egen sammenheng – forteller Rolland Baker oss om de fem kjerneverdiene som utgjør selve grunnfjellet i arbeidet i IRIS Global, og hvordan overnaturlig kjærlighet holder brannen brennende. Disse fem prinsippene fører oss inn i et samarbeid med Den hellige ånd og drar dermed Guds rike til seg. «Denne boken beskriver på en unik måte selve hjerteslagene i vekkelsen ekteparet Baker har fått stå i. Du holder en spesiell bok i din hånd. Les den med to øyne på sidene og to ører mot himmelen ...» – Elin og Geir Fagerbakke «Denne boka forklarer på en flott måte hva vekkelse er

og hva det vil si å vandre i Guds nærvær. Jeg for min del ble både inspirert og utfordret. La ilden brenne er full innsikt med stor overføringsverdi.» – J.D. King