Lengsel etter Gud - A.W. Tozer

Page 1

Internasjonal bestselger endelig på norsk

La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han …

Hosea 6,3

Kristne klassikere

GULL FOR EN NY GENERASJON


Lengsel etter Gud


A . W. TOZ E R

Lengsel etter GUD La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Sikkert som soloppgangen kommer han … Hosea 6,3

Forord ved Dr. Samuel M. Zwemer


Lengsel etter Gud Copyright © A.W. Tozer 1948 Originalens tittel: The Pursuit of God Copyright © Ventura forlag AS 2016 Oversettelse: Ellen Ofte Jakobsen Sats og omslag: Kristian Kapelrud Forsidefoto: Courtney Keating, iStockphoto.com Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk og innbinding: InPrint, Latvia 1. opplag mai 2016 ISBN 978-82-8365-011-2 Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no


Innhold Forord .................................................................................................................... 7 Innledning ........................................................................................................... 9 I II III IV V VI VII VIII IX X

Holde fast ved Gud ..................................................................... 13 Velsignelsen ved intet å eie ..................................................... 21 Forhenget revner ........................................................................... 29 Sanse Gud ......................................................................................... 41 Det universelle nærvær ............................................................. 49 Røsten som taler ........................................................................... 59 Sjelens blikk ..................................................................................... 67 Gjenopprette relasjonen ........................................................... 77 Ydmykhet og hvile ....................................................................... 85 Å leve er et sakrament ............................................................... 91


6

Lengsel etter Gud


Forord

D

ette er en mesterlig studie av det indre livet, utført av et hjerte som tørster etter Gud og higer etter å gripe om så bare ytterkanten av hans vesen, hans bunnløse kjærlighet til syndere og hans opphøyde majestet – skrevet av en travel pastor i Chicago! Hvem kan se for seg at David skriver Salme 23 i en travel bygate, eller at en av middelalderens mystikere finner inspirasjon på et trangt kontor i tredje etasje uten annen utsikt enn endeløse husrekker? Men som Tozer sier i denne boka, med ord han låner av dr. Frank Mason North, Over larmen fra all selvisk strid og splid Hører vi Din røst, o Menneskesønn. Mitt kjennskap til forfatteren er begrenset til korte besøk og varmt fellesskap i kirken hans. Der fant jeg en selvlært skriftlærd, en altetende leser med en imponerende samling av teologiske og oppbyggelige bøker, en mann som bruker sene kveldstimer til å jage etter å kjenne Gud. Boka hans er Forord

7


frukten av mye bønn og av å grunne på Ordet gjennom lange tider. Dette er ingen prekensamling. Her handler det ikke om prekestol og kirkebenk, men om en sjel som tørster etter Gud. Kapitlene kan oppsummeres i bønnen som Moses ba: «La meg få se din herlighet», eller i lovprisningen fra Paulus: «Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» Dette er teologi ikke fra hodet, men fra hjertet. Her er en dyp forståelse, en stilmessig nøkternhet og et åpent blikk som forfrisker. Forfatteren bruker få sitater, men kjenner godt til tidligere tiders helgener og mystikere som Augustin, Nikolas av Cusa, Thomas à Kempis, von Hügel, Finney, Wesley og mange flere. De ti kapitlene er ransakende, og bønnene som avslutter hvert av dem, skal bes i lønnkammeret, ikke fra prekestolen. Selv kjente jeg Guds nærvær mens jeg leste dem. Dette er en bok for enhver pastor, misjonær og hengitt kristen. Den tar for seg de dype tingene i Gud og rikdommene i hans nåde. Framfor alt har den en oppriktig og ydmyk grunntone. Samuel M. Zwemer New York City

8

Lengsel etter Gud


Innledning

I

en tid med et nærmest universelt mørke er det ett lysglimt å se: I den konservative kristenheten finnes det et økende antall mennesker som kjennetegnes av en voksende hunger etter Gud selv. De higer etter åndelige realiteter, og lar seg ikke avspise med ord; de slår seg heller ikke til ro med de rette «tolkningene» av sannheten. De tørster etter Gud, og blir ikke tilfredse før de har drukket dypt av Kilden med Det levende vann. Dette er det eneste virkelige forvarsel om vekkelse, så langt jeg har vært i stand til å se på den religiøse horisonten. Kan hende denne hungeren er «skyen på størrelse med en menneskehånd» som en del hellige her og der har speidet etter. Den kan føre til fornyet liv for mange sjeler, og en gjenerobring av det lys og de under som skulle følge troen på Kristus, men som er så godt som fraværende i Guds menighet i våre dager. Men denne hungeren må anerkjennes av våre religiøse ledere. Den evangeliske kristenhet har (for å bruke et annet bilde) reist alteret og delt opp offeret, men synes nå å være fornøyd med å telle steinene og flytte litt rundt på kjøttstykkene, Innledning

9


uten å ta det så tungt at det ikke er tegn til ild på Karmels topp. Men Gud være takk at det finnes noen få som bryr seg! De også elsker alteret og gleder seg over offeret, men klarer ikke å forsone seg med at ilden uteblir. De begjærer Gud først av alt. De tørster etter selv å smake den «gjennomborende sødmen» i Kristi kjærlighet – han som alle de hellige profetene skrev om og som salmisten sang om. Vi mangler ikke bibellærere som kan gi oss korrekte utleggelser av prinsippene i Kristi lære, men altfor mange av dem later til å være tilfreds med å undervise om de grunnleggende tingene i troen år ut og år inn. At det ikke finnes noe manifestert nærvær i tjenesten deres, og heller ikke noe utenom det vanlige i deres personlige liv, er de underlig uvitende om. Hele tiden betjener de troende som bærer på en lengsel som rett og slett ikke møtes gjennom undervisningen deres. Jeg mener å ta opp dette i all vennlighet, men mangelen på talerstolene våre er reell. Miltons skremmende ord passer like godt på våre dager som de gjorde på hans: «Sultne sauer ser opp uten å få mat.» Det er en alvorlig ting og ingen liten skandale i Guds rike at Guds barn sulter når de i realiteten sitter ved Fars bord. Sannheten i Wesleys ord stadfestes foran øynene våre: «Ortodoksi, å ha den rette oppfatningen om ting, utgjør i beste fall en liten del av religionen. Selv om rett sinnelag ikke kan bestå uten korrekte oppfatninger, kan likevel korrekte oppfatninger eksistere uten rett sinnelag. Det går an å ha en rett oppfatning av Gud uten å ha verken kjærlighet eller rett sinnelag overfor ham. Satan er et bevis på det.» Takket være våre førsteklasses bibelselskaper og andre organisasjoner for Ordets utbredelse, finnes det i dag millioner av mennesker som har «korrekte oppfatninger», sikkert flere i dag enn noen gang før i kirkens historie. Likevel undres jeg på om det noen sinne har vært en tid med så lite sann, åndelig 10

Lengsel etter Gud


tilbedelse. Store deler av kristenheten har helt glemt kunsten å tilbe, og i tilbedelsens sted har det kommet noe underlig og fremmed som kalles «program». Ordet er lånt fra teateret, og brukes dessverre om den form for samlinger som går under navnet «gudstjeneste». Sunn bibelutleggelse er en nødvendig og selvskreven ting i den levende Guds menighet. Uten den kan ingen menighet være en nytestamentlig menighet i ordets egentlige forstand. Men utleggelsene kan bæres fram på en måte som er blottet for all åndelig næring. For det er ikke ordene i seg selv som gir sjelen næring, men Gud selv, og med mindre og inntil tilhørerne får en personlig erfaring av Gud, blir de ikke bedre av å ha hørt sannheten. Bibelen er ikke et mål i seg selv, men et middel for å føre mennesket fram til et nært, fortrolig og mettende kjennskap til Gud, slik at de kan komme inn i ham, fryde seg i hans nærvær, smake og kjenne den indre sødmen av Gud selv i kjernen og sentrum av sitt eget hjerte. Denne boka er et beskjedent forsøk på å hjelpe Guds sultne barn å finne ham. Ingenting her er i realiteten noe nytt; jeg forteller bare om hva mitt eget hjerte har oppdaget av åndelige realiteter som er nye, dyrebare og vidunderlige for meg. Andre før meg har trengt mye lenger inn i disse hellige mysteriene enn det jeg har gjort. Men om ilden i meg kanskje ikke er den sterkeste, er den virkelig. Kan hende finnes det noen som kan tenne lyset sitt i flammen min. A.W. Tozer Chicago, 16. juni 1948.

Innledning

11


12

Lengsel etter Gud


–I–

Holde fast ved Gud Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg. Salme 63,9

I

den kristne teologien ligger læren om forutgående nåde som kort forklart vil si at før et menneske kan søke Gud, må Gud først ha søkt mennesket. Før et syndig menneske kan tenke rett om Gud, må hans indre ha blitt opplyst. Dette verket kan riktig nok være ufullkomment, men det er likevel ekte, og det er den skjulte årsaken bak all lengsel, søken og bønn som måtte følge. Vi søker mot Gud fordi – og bare fordi – han først har lagt ned i oss en sterk lengsel som driver oss til å søke ham. «Ingen kan komme til meg», sier Herren, «uten at Far som har sendt meg, drar ham.» Fordi det er Gud som først drar på oss, fratar han oss enhver mulighet til selv å ta æren for at vi kommer. Trangen til å søke Gud kommer fra Gud, men resultatet er at vi søker oss nærmere ham og holder fast ved ham. Og allerede mens vi søker ham, er vi i hans hånd: «Din høyre hånd har grepet meg.» Holde fast ved Gud

13


Det ligger ingen selvmotsigelse i at Gud har grepet vår høyre hånd og at mennesket holder fast ved ham. Alt er av Gud, for som von Hügel sier: Gud er alltid før. Men i praksis (det vil si når Guds forutgående verk møtes av menneskets gjensvar her og nå) er det mennesket som må søke Gud. Det må et positivt gjensvar til fra vår side, om Guds dragning skal resultere i en merkbar erfaring av Den guddommelige. Salme 42 roper, fullt av følelser: «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?» Dyp kaller på dyp, og det lengtende hjertet forstår det. Læren om rettferdiggjørelse ved tro – en bibelsk sannhet og en velsignet befrielse fra ufruktbar loviskhet og gagnløst selvstrev – har havnet i dårlig selskap, og tolkes nå av mange på en måte som faktisk stenger mennesker ute fra kunnskapen om Gud. Alt som har med den religiøse omvendelsen å gjøre, blir gjort til noe mekanisk og sjelløst. Nå kan troen praktiseres uten at det får konsekvenser for det moralske livet i det hele tatt, og uten at det koster ens akademiske ego noen som helst forsmedelse. Man kan «ta imot» Kristus uten at det fødes noen kjærlighet til ham. Vedkommende er «frelst», men verken sulten eller tørst etter Gud. han eller hun blir sant å si opplært og oppmuntret til å la seg nøye med lite. Dagens forskere har mistet Gud av syne i alt det vidunderlige han har skapt; vi kristne står i stor fare for å miste Gud av syne i alt det vidunderlige i hans Ord. Vi har nesten glemt at Gud er en person, og at vi dermed kan pleie bekjentskapet med ham som med enhver annen person. Å være en person innebærer at man er i stand til å kjenne andre personer, men fullt kjennskap til den andres personlighet får man ikke ved ett møte. Det er først etter langvarig og åpenhjertig omgang at man finner ut hva som bor i den andre. 14

Lengsel etter Gud


Alt sosialt samvær mellom mennesker er et samspill mellom personligheter, fra det mest tilfeldige sammentreff til det dypeste, mest fortrolige fellesskap menneskesjelen er i stand til å oppnå. Religion er, så sant den er oppriktig, i bunn og grunn den skapte personlighetens gjensvar til Den skapende personligheten, Gud. «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.» Gud er en person, og dypt i sitt mektige vesen tenker, vil, liker, føler, elsker, ønsker og lider han som alle andre personer gjør. Når han gjør seg selv kjent for oss, gjør han det gjennom sin personlighet, på en måte vi er vel kjent med fra før. Han kommuniserer med oss gjennom sinnet vårt, viljen vår og følelsene våre. Den vedvarende og usjenerte utvekslingen av kjærlighet og tanker mellom Gud og det forløste menneskets sjel, er det bankende hjertet i Det nye testamentets religion. Et slikt samkvem mellom Gud og sjelen gir seg til kjenne i en merkbar, personlig bevissthet. Det er personlig, det vil si at det ikke formidles til oss gjennom det kristne fellesskapet – Kristi kropp – som sådan, men er noe som tilkjennegis for den enkelte – og for kroppen gjennom individene som utgjør den. Og det er bevisst. Det befinner seg altså ikke utenfor bevissthetens terskel og gjør sin gjerning der, uten at sjelen vet om det (slik en del mener at for eksempel barnedåpen gjør). Samkvemmet med Gud skjer innenfor bevissthetens grenser der mennesket kan «merke» det på samme måte som det merker alle andre ting. Du og jeg er i det små det Gud er i stort (bortsett fra i synd). Fordi vi er skapt i hans bilde, har vi i oss evnen til å kjenne ham, men i vår synd mangler vi kraften til å gjøre det. I det øyeblikk Ånden har vekket oss til live ved gjenfødelsen, fornemmer hele vårt vesen sitt slektskap med Gud, og jubler over gjenkjennelsen. Dette er den himmelske fødselen som er Holde fast ved Gud

15


helt nødvendig for at vi skal kunne se Guds rike. Likevel er ikke dette målet, men starten, for nå begynner vår herlige søken, hjertets lykkelige utforskning av Guds uendelige rikdommer. Det er der vi begynner, sier jeg, men hvor vi stanser, har intet menneske ennå funnet ut. For i de enorme og gåtefulle dyp i den treenige Gud finnes det ingen grenser, ingen ende. Endeløse hav, hvem kan lodde deg? Din egen evighet omgir deg, Guddom-majestet! Å ha funnet Gud og fortsatt søke etter ham er sjelens kjærlighetsparadoks, hånet av den religiøse som så altfor lett sier seg fornøyd, men bekreftet ved lykkelig erfaring av det brennende hjertets barn. Sankt Bernard slo fast dette hellige paradoks i et vers som enhver tilbedende sjel umiddelbart vil forstå: Vi spiser av deg, du, det levende brød, og higer etter å spise oss mette: Vi drikker av deg, du, livets kilde, og ønsker kun å slukke sjelens tørst hos deg. Kommer du tidligere tiders hellige menn og kvinner nær, merker du snart gløden i deres sterke lengsel etter Gud. De gråt innfor ham, de ba og kjempet og søkte etter ham dag og natt, år inn og år ut, og når de fant ham, var lykken desto større nettopp fordi de hadde søkt så lenge. For Moses var det faktum at han kjente Gud en grunn til at han ønsket å kjenne ham enda bedre: «Hvis det er slik at jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg nå din vei, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg.» Og på det grunnlaget gikk han enda et skritt lenger: «La meg da få se din herlighet!» Gud likte 16

Lengsel etter Gud


pågåenheten, og neste dag kalte han Moses opp på fjellet der han fikk se Guds herlighet gå forbi. Davids liv var en stri strøm av åndelig lengsel, og salmene hans gjenlyder av ropene fra en som søker og jubelen fra en som finner. Paulus røper at drivkraften i livet hans er den brennende lengselen etter Kristus. «Å kjenne ham» var hans hjertes mål, det han ofret alt for: «Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus.» Salmeskatten er også full av lengsel etter Gud, den Gud som sangeren søker, enda han vet at han allerede har funnet ham. «Hans spor jeg ser og vil jeg følge», sang fedrene våre for en liten generasjon siden, men den sangen høres ikke mer i forsamlingene våre. Så tragisk det er at vi i denne mørke tid overlater til lærerne våre å lete og søke for oss. Alt er nå rettet inn imot den innledende handlingen av «å ta imot» Kristus, og når det er gjort, forventes det ikke at vi skal hige etter nye åpenbaringer av Gud. Vi har viklet oss inn i en falsk logikk som hevder at hvis vi har funnet ham, trenger vi ikke lenger å søke ham. Dette blir lagt fram for oss som den endelige sannheten, og det tas for gitt at ingen bibeltro kristen noen sinne har trodd noe annet. Slik settes hele vitnesbyrdet fra en tilbedende, søkende, syngende kirke enkelt og greit til side. Den erfaringsbaserte hjerteteologien til en stor armé av helgener forkastes til fordel for en trang tolkning av Skriften som ville vært helt fremmed for en Augustin, en Rutherford eller Brainerd. Men midt i dette kjølige draget finnes det noen – heldigvis – som ikke tar til takke med grunn og overfladisk logikk. De bøyer nakken for argumentenes kraft, og snur seg bort med tårer i øynene for å finne et sted de kan være alene og be: «Å, Holde fast ved Gud

17


Gud, vis meg din herlighet.» De ønsker å smake, berøre med hjertet, se med sitt indre øye det under og vidunder som er Gud. Jeg vil gjøre hva jeg kan for å oppmuntre deg til denne sterke lengselen etter Gud. Det er mangelen på den som har ført oss inn i den svake tilstanden vi er i nå. At det religiøse livet vårt er så stivt og tørt, skyldes mangel på hellig lengsel. Selvtilfredshet er en dødelig fiende av all åndelig vekst. Intens lengsel må være til stede, ellers blir det ingen manifestasjoner av Kristus for hans folk. Han venter på å bli ønsket. Så leit at han må vente så lenge, så veldig lenge, på mange av oss, og til ingen nytte. Hver tid har sine særtrekk. For øyeblikket er vi i en tid preget av religiøs kompleksitet. Kristi enkelhet er sjelden å finne blant oss. I stedet har vi fått programmer, metoder, organisasjoner og et hav av nervøs aktivitet som beslaglegger tid og oppmerksomhet, men aldri kan stille hjertets lengsel. At våre indre opplevelser er så overfladiske, vår tilbedelse så hul, og våre metoder for framgang så verdslige, vitner om at vi i vår tid har ufullkommen kjennskap til Gud og knapt nok kjenner til Guds fred i det hele tatt. Skal vi kunne finne Gud i alle religiøse, ytre former, må vi først bestemme oss for å finne ham, og så gå videre på enkelhetens vei. Nå som før gir Gud seg til kjenne for «småbarna», og skjuler seg for de vise og forstandige. Vi må nærme oss ham på langt enklere veier. Vi må skrelle bort lag for lag til vi kommer inn til de vesentlige tingene (og de viser seg å være velsignet få). Vi må legge til side alle forsøk på å imponere, og komme med barnets troskyldige åpenhet. Gjør vi det, vil Gud skynde seg å svare oss. Når religionen har sagt sitt siste ord, er det lite annet vi trenger enn Gud selv. Den dårlige vanen av å søke Gud og, 18

Lengsel etter Gud


hindrer oss fra å få tak i den fulle åpenbaringen av Gud. I dette og ligger vårt store problem. Unngår vi og, skal vi snart finne Gud, og i ham skal vi finne det vi innerst inne har lengtet etter hele vårt liv. Det er ingen grunn til å være redd for at livet blir trangt hvis vi søker Gud og Gud alene, eller at vi begrenser det som rører seg i hjertet. Sannheten er det motsatte. Vi har så avgjort råd til å gjøre Gud til vårt alt, til å konsentrere oss om ham, til å ofre de mange for Den ene. Forfatteren av et gammelt, engelsk dikt, The Cloud of Unknowing, forteller oss hvordan vi skal gjøre det: «Løft ditt hjerte opp til Gud i ydmyk kjærlighet, og søk ham selv og ingen av hans goder. Og søk dertil å tenke på intet annet enn Gud selv, så din gjerning ei er av egen vilje eller forstand, men ene av Gud selv. Slik er den sjel som mest behager Gud.» Han gjentar formaningen til å avkle oss alt i bønn, til og med vår teologi. «Det er nok, en naken henstilling til Gud å rette, uten annen grunn enn ham selv.» Og under disse tankene ligger et solid fundament av nytestamentlig sannhet, for med «Gud selv» mener han «Gud som skapte deg og kjøpte deg, og som nådig kalte deg til din verdighet og rang.» Og han framhever enkelheten: Om vi ville ha troen «svøpt og sammenfattet i ett ord, for at du derved skulle få bedre grep på den, tenk da heller på et lite ord med én stavelse, for det er bedre enn med to, for jo kortere det er, jo bedre samsvarer det med Åndens verk. Og slikt et ord er ordet GUD, eller dette ordet: ELSKE.» Da Herren delte Kanaan mellom Israels stammer, fikk ikke Levi noen egen del av landet. Gud sa «Jeg er din del og arv», og de ordene gjorde Levi rikere enn hans brødre, rikere enn alle konger og fyrster som noen sinne har levd i denne verden. Og det ligger et åndelig prinsipp her, et prinsipp som fortsatt er gyldig for hver eneste prest av Den høyeste Gud. Holde fast ved Gud

19


Den som har Gud som sin skatt, har alle ting i Den ene. Mange andre skatter kan bli nektet ham, og får han likevel lov å ha dem, er gleden over dem så dempet at de aldri er avgjørende for hans lykke. Eller om han må se dem forsvinne, en etter en, kjenner han det knapt nok som noe tap, for han finner all sin tilfredsstillelse, all sin glede, all sin fryd i ham som er alle tings kilde. Uansett hva han måtte miste har han i realiteten ikke mistet noe, for nå har han sitt alt i Den ene, og det han har i Den ene er helt og holdent, rettmessig og evig hans. Å Gud, jeg har smakt din godhet, og den har både slukket og vekket tørsten min. Jeg er smertelig klar over at jeg fortsatt trenger din nåde. Jeg skammer meg over min manglende lengsel. Å Gud, treenige Gud, jeg ønsker å ønske deg; jeg lengter etter å fylles med lengsel; jeg tørster etter å tørste enda mer. Vis meg din herlighet, ber jeg, slik at jeg for alvor kan kjenne deg. Begynn i din nåde et nytt verk av din kjærlighet i meg. Si til min sjel: «Stå opp, min elskede, min fagre, og bli med meg.» Gi meg så nåde til å stå opp og følge deg fra det tåkelagte lavlandet hvor jeg har vandret så lenge. I Jesu navn, amen.

20

Lengsel etter Gud


Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Salme 42, 2–3

T

ørsten etter et nært forhold til Gud er for alle. Den er ikke bare for noen få utvalgte, men er noe enhver etterfølger av Jesus kan oppleve. A.W. Tozer hevder at dette budskapet altfor sjelden når frem til troende. Kristne blir lett formet av tradisjoner, og mange lever et middelmådig åndsliv i menigheter som sliter med liberalisme og verdslighet. Ved å bruke eksempler fra Bibelen og fra livet til troshelter som hadde en sterk tørst etter Gud, kaster Tozer lys på veien, og gir god hjelp til en tettere vandring med Gud. Denne klassikeren ble først utgitt i USA i 1948.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.