Tenk om ...? by Ventura forlag AS

Tenk om det finnes en lys og evig framtid

Tenk om det finnes en lys og evig framtid Copyright ÂŠ Ventura forlag AS 2018 Sats og illustrasjoner: Kristian Kapelrud Omslagsillustrasjon: Rolf Jansson Omslagsdesign: Zoran Zivancevic Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,4 pt. Trykk og innbinding: Scandbook, Sverige 1. opplag april 2018 ISBN 978-82-8365-051-8 (Innbundet bok) ISBN 978-82-8365-052-5 (Ebok) Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibelen Guds Ord 2007, Bibelforlaget. Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

Innhold Tenk om ..................................................................................................................... 7 Min erfaring av evangeliets kraft ..................................................... 9 Hva er evangeliet? – Rom 1,1–17 .................................................. 15 Rom 1 – En rett diagnose ................................................................... 23 Rom 2 – Å fordømme andre ............................................................ 37 Rom 3 – Forsoningen i Jesu blod – hjørnesteinen i kristentroen ....................................... 55 Rom 4 – Erklært rettferdig, uavhengig av både Moseloven og omskjærelsen! .................................... 75 Rom 5 – Rettferdighetens resultater ......................................... 97 Rom 6 – Identifikasjon og overgivelse .................................. 119 Rom 7 – Fri fra loven ............................................................................ 137 Rom 8 – Det nye menneskets liv i Kristus ....................... 151 Tillegg – Årsaken til Guds dom over Juda og Jerusalem ............................................... 199

Innhold

Tenk om

Tenk om – det finnes en lys og evig framtid … – det finnes en medisin som kan helbrede fra selvforakt og lav selvfølelse … – det finnes et middel som kan fjerne skyldfølelse … – det er mulig å få fred i sjelen … – det finnes en kraft som kan sette fri fra rusavhengighet … – jeg kunne fått fjernet følelsen av å ikke strekke til … – det finnes en energi som kan endre de dårlige sidene av min karakter og væremåte … – det er mulig å bli kvitt frykten for døden … Det hadde vært gode nyheter, det!

ersom du har noen av de ovenstående ønskene, så har jeg gode nyheter til deg. Det er mulig å få oppfylt alt dette og enda mer! Dette er bare noe av innholdet i brevet som Paulus skrev til menigheten i Roma. Budskapet i brevet kalles «evangeliet», et ord som kommer fra det greske begrepet evangélion og som betyr «GODE NYHETER». I denne boka skal jeg ta deg med på en reise gjennom de første åtte kapitlene i Romerbrevet. Romerbrevet er etter min mening den aller viktigste boken av Bibelens 66 bøker. Brevet handler om Guds overnaturlige og livsforvandlende kraft, og om hvordan vi kan stille oss i en posisjon hvor vi kan motta denne guddommelige energien.

Tenk om

Min erfaring av evangeliets kraft

jennom mitt arbeid i Maritastiftelsen har jeg gjentatte ganger fått se resultatene av denne kraften, og jeg slutter aldri å forundres og imponeres når jeg ser mennesker med de mest håpløse utgangspunkt få sine liv forandret fra mørke til lys, fra angst til trygghet og fra sorg til glede. Det nye testamente (NT) er fullt av eksempler på mennesker som fikk sin livssituasjon dramatisk endret til det bedre gjennom opplevelsen av evangeliets kraft, og i vår tid flyter denne mektige elven som er full av legedom og skaperkraft videre ut over hele verden. Millioner av mennesker vitner om at livet deres ble forvandlet gjennom evangeliet. Jeg fikk selv oppleve dette da jeg var en ung mann. På denne tiden var jeg en del av det tunge narkotikamiljøet i Oslo, og var både fysisk og psykisk avhengig av morfin. Jeg hadde begynt med morfin for å døyve den sjelelige smerten og angsten jeg hadde fått gjennom bruk av psykedeliske rusmidler (bl.a. LSD) og amfetaminpreparater. Det som drev meg inn i rusmisbruket var i utgangspunktet en flukt fra det jeg opplevde som et meningsløst og kjedelig liv uten noe håp for fremtiden og evigheten. I en periode kombinerte jeg LSD med en søken inn i det okkulte, for jeg tenkte at dersom jeg kunne få kontakt med noen av de døde, kunne de muligens fortelle meg om Min erfaring av evangeliets kraft

livet etter døden. Jeg fikk ingen gode svar på min søken. Tvert imot fikk jeg opplevelser som fordreide min opplevelse av virkeligheten radikalt, og som ga meg angst og forfølgelsesvanvidd. På grunn av dette begynte jeg med morfin. Morfinen døyvet de psykiske smertene (angst, paranoia, m.m.) og ga meg en sløv opplevelse av å være frisk, men etter kort tid ble jeg fysisk avhengig av dette stoffet. Når jeg ikke hadde det tilgjengelig, fikk jeg fysiske smerter (abstinenser), i tillegg til at de psykiske smertene kom tilbake med fornyet styrke. Mens jeg holdt på med dette, ble jeg invitert til et kristent møte av ei pen jente. Der ble det snakket om Gud og de eksistensielle spørsmålene som jeg hadde grublet mye på, og det ble til og med hevdet at det var mulig å komme i kontakt med Gud her og nå. Da noen spurte om de fikk lov til å be for meg, ga jeg dem lov til det. Morgenen etter våknet jeg opp helt fri fra abstinenser! Dette kom som en total overraskelse på meg! Min første opplevelse av evangeliets kraft var altså at jeg ble helbredet fra den fysiske avhengigheten av morfin. Jeg var ikke helt sikker på om det var Jesus som hadde gjort dette, eller om det fantes noen annen forklaring, men dette gjorde meg nysgjerrig og motiverte meg til å forsøke å finne ut mer av dette. Ved flere anledninger, da jeg var sammen med disse ivrige kristne som på denne tiden befant seg mer ute på gatene enn inne i kirker og bedehus, opplevde jeg at det til tider kom en sterk atmosfære av fred og glede over meg. Det var nesten som at jeg ikke kjente meg selv igjen. Jeg tenkte og reagerte annerledes enn tidligere. For eksempel klarte jeg ikke lenger å lyve – det vil si, når jeg løy, reagerte samvittigheten min så sterkt at jeg måtte fortelle om det. Et par måneder senere fikk jeg en helt spesiell opplevelse av Guds kjærlighet gjennom Den Hellige Ånds kraft. Dette satte meg fri fra den psykiske avhengigheten av rus og førte meg videre inn i en helbredende prosess som gjorde noe med mine psykiske problemer, og ikke minst mitt dårlige selvbilde. Evangeliet om Jesus, slik det presenteres i Romerbrevet, har altså hatt en avgjørende rolle i min frelses- og helbredelsesopplevelse, og jeg kjenner mange andre som kan fortelle samme historie. Evangeliet er en Guds kraft, proklamerer Paulus i begynnelsen av Romerbrevet. Jeg erfarte noe av kraften i dette budskapet før jeg 10

Tenk om

forsto det teologiske innholdet. Jeg har også sett det samme skje med mange av dem jeg har vært så privilegert å få lov til å følge på deres vei til frihet. Evangeliet er altså enda mer enn fortellingen om Jesus, slik vi kan lese den i de fire evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Evangeliet er den livsforvandlende kraften som stråler ut fra dette budskapet. Jeg er imponert over kraften i evangeliet og stolt over å kunne presentere det, men jeg vil skynde meg å tilføye at det er fullt mulig å være et Guds barn selv om man ikke har opplevd denne kraften på samme måte som meg, noe jeg straks kommer tilbake til. I de kommende kapitlene skal jeg forsøke å guide deg inn i dette fantastiske budskapet avsnitt for avsnitt, slik det fremstilles i Romerbrevet.

Om Romerbrevet Romerbrevet er det lengste og mest systematiske av Paulus’ brev, og ble skrevet til «alle Guds elskede i Roma som er kalt til å være hellige».1 Ut fra innholdet i brevet forstår vi at menigheten i Roma besto av både jøder og hedninger (folk som ikke var jøder),2 som – selv om de så forskjellig på mange ting – hadde det til felles at de trodde på Jesus som Frelseren. Da Paulus skrev Romerbrevet, hadde han ennå ikke vært i Roma og forkynt. Han hadde lenge ønsket å komme dit, men hadde blitt forhindret av ulike årsaker.3 Roma var jo på en måte verdens hovedstad på denne tiden, og derfor var det viktig for Paulus å komme dit og forkynne evangeliet. Han skrev Romerbrevet mens han var i Korint, en eller annen gang mellom år 56 til 58 e.Kr. Da hadde han i løpet

1 2

Rom 1,7: Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Rom 2,17: Og nå, du som kaller deg jøde … Rom.7.1: Eller vet dere ikke – for jeg taler jo til folk som kjenner loven … Rom 11,13: Jeg sier dette til dere som tilhører hedningefolkene … Rom 1,10–13: Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil (…) Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå.

Min erfaring av evangeliets kraft

av en drøy tiårsperiode plantet menigheter i alle de strategiske byene i den østlige delen av Romerriket. Utenom brevene til kolosserne og til hans medarbeidere Titus, Timoteus og Filemon, var alle de andre brevene skrevet til menigheter som han selv hadde grunnlagt, og hvor han hadde forkynt og undervist grundig i lang tid. Han kjente disse menighetene og visste hvilke utfordringer de hadde, noe han tok utgangspunkt i når han skrev til dem.4 Menigheten i Roma kjente han ikke til uten gjennom omtale, og derfor starter han med det grunnleggende, nemlig Evangeliets A-B-C. En stor del av de som tilhørte denne menigheten var som sagt jøder som trodde på Jesus og som fortsatt var sterkt preget av loven. Mye av det Paulus skriver i dette brevet handler om denne problemstillingen, men disse avsnittene er også aktuelle for oss som ikke er jøder (hedninger), da også vi har fått loven, dog på en annen måte,5 noe som er en del av poenget i Rom 2. Paulus bruker mye tid på å forklare hvorfor det ikke er mulig å oppnå rettferdighet hos Gud på lovens vei (gjennom egne gjerninger). Hovedbudskapet i Romerbrevet er de gode nyhetene (evangeliet) om at alle mennesker, både jøder og hedninger, har fått nåde fra Gud og blir erklært rettferdige av Ham på tross av at vi ikke kvalifiserer for dette gjennom våre gjerninger. Luther kalte Romerbrevet «det rette hovedstykke i NT og Det aller klareste evangelium». Romerbrevet var det sjette brevet Paulus skrev. Når det likevel er plassert først av alle brevene i NT, kommer dette sannsynligvis av at det ble ansett som det mest grunnleggende.

I brevet til menigheten i Korint, tar han utgangspunkt i interne problemer som han kjente til (splittelse, 1 Kor 1,10–13 – umodenhet og kjødelighet, 1 Kor 3,1–4 – blodskam og hor, 1 Kor 5 – interne rettsaker menighetsmedlemmene imellom, 1 Kor 6), med mer. I brevet til Galatermenigheten er hovedpoenget loviskhet og veien ut av dette, Brevet til menigheten i Efesus er på en måte et skriv til viderekomne (Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Ef 4,21) Rom 2,14–15: … for når hedningefolk som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; …

Tenk om

Oversikt over Romerbrevet Romerbrevet har en naturlig inndeling i tre deler. 1. De åtte første kapitlene kan vi kalle evangeliets A-B-C. De inneholder de grunnleggende læresetningene i evangeliet. 2. De neste tre kapitlene (9–11) handler primært om Israels plass i Guds frelsesplan, og kalles frelseshistorisk del. 3. Kapitlene 12–15 er praktiske henvisninger og formaninger om å innrette livet sitt i henhold til læren, og kalles formanende del. I denne boken skal vi se nærmere på de åtte første kapitlene. De kan også deles i tre. Her har jeg valgt å bruke samme inndeling som Jesus brukte om Den Hellige Ånds budskap, nemlig synd, rettferdighet og dom.6

Del 1 Synd: 1,18–3,23 Jesus kom til verden for å kalle syndere til omvendelse,7 men det er ikke alle som har forstått at de er syndere eller som er enige i Guds definisjon av synd. Derfor begynner Paulus brevet (etter en kort innledning) med dette.

Del 2 Rettferdighet: 3,24–5,21 På grunn av vår syndige natur er det umulig for oss å oppfylle Moselovens krav om rettferdighet gjennom våre egne gjerninger, men det finnes en annen mulighet – nemlig å bli erklært rettferdige av Gud av nåde, ved tro. 6 7

Joh 16,8: Når Han (Sannhetens Ånd) kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom. Luk 5,31–32: Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

Min erfaring av evangeliets kraft

Del 3 Dom: 6,1–8,39 «Nå holdes dom over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut og Menneskesønnen bli løftet opp», sa Jesus like før Han ble korsfestet. Ved å si dette «ga han til kjenne hva slags død han skulle lide», skrev Johannes.8 Dommens dag ligger foran menneskeheten, men for dem som velger å tro på Jesus er det mulig å få lagt dommens dag bak seg! Jesus ble ikke dømt og straffet for sine egne synder på korset. Han hadde ingen egne synder å bli straffet for. Han ble straffet i vårt sted.9 Ved å tro på Jesu stedfortredende død for oss på Golgata, blir vi frifunnet av Gud for alle lovovertredelser vi måtte ha begått. Natten etter at Jesus hadde sagt dette, da han opprettet «den nye pakt i sitt blod», forklarte han alle sine etterfølgere at «dette er min kropp som skal gis for dere».10 Med andre ord: Da Jesus døde på korset, døde han din og min død. Dommens dag ligger derfor bak oss. Vi er frifunnet ved dom!11 Joh 5,24: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet. Dommen gjelder også vår syndige natur som bor i vårt ytre menneske. Den er også dømt til døden!12

8 9 10 11 12

Joh 12,31–33 Jes 53,5: … straffen ble lagt på Ham for at vi skulle ha fred… Luk 22,19–20 Rom 5,16b (1930): … nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. Rom 8,3: … Gud sendte sin egen Sønn og holdt dom over synden i oss.

Tenk om

Hva er evangeliet? Rom – 1,1–17

innledningen til Romerbrevet slår Paulus fast at han er «kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium». Det var nemlig noen som tilhørte modermenigheten i Jerusalem som hevdet at Paulus var en vranglærer og slett ingen apostel, derfor understreket Paulus dette. Han hevdet også at evangeliet ikke var noe nytt, men at «Gud på forhånd hadde gitt løfte om (dette) evangeliet gjennom sine profeter i hellige skrifter».13 De hellige skriftene Paulus her refererer til, er det jødiske folkets skrifter, som kalles Tanak14 og som består av de samme 39 bøker som vi kaller «Det gamle testamente» (GT). Evangeliet er altså GTs hovedbudskap. Hver eneste bok i GT handler om Jesus, noe Jesus selv understreket i sin tale til de to «Emmausvandrerne», og senere samme dag til apostlene og de andre som tre dager etter Jesu død hadde samlet seg på «øvresalen».15

Hvilken Jesus snakker vi om? I to av de andre brevene Paulus har skrevet, snakker han om «en annen Jesus». Allerede på den tiden da Paulus levde hadde det dukket opp flere 13 Rom 1,1–2 14 TaNáK – Navnet kommer fra forbokstavene i de hebraiske navnene på bokens tre deler: Torá (loven), Nebi’ím (profetene) og Ketubim (skriftene). Tanákh inneholder de samme 39 bøker vi har i GT. 15 Luk 24,13–47

Hva er evangeliet? – Rom 1,1–17

misvisende teorier om hvem Jesus var, og gjennom århundrene har falske profeter fremstilt enda flere ulike varianter av Jesus. Paulus var klar over at flere villfarelser om Jesus ville komme,16 og derfor er han veldig presis og detaljert når han presenterer Jesus. I de neste versene understreker han tre viktige sannheter om Jesus: Rom 1,3–4: … evangeliet om sin Sønn, Han som 1)etter kjøttet er kommet av Davids slekt, og som etter hellighets Ånd ble stadfestet å være 2)Guds Sønn ved 3)oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. 1. Jesus var jøde. Han var av Davids ætt. Når Paulus forteller om sin egen frelsesopplevelse, understreker han at det var «Jesus fra Nasaret» som åpenbarte seg for ham.17 Noen hevder at Jesus etter sin oppstandelse ikke lenger er jøde, men i det siste kapitlet av Bibelen, hvor vi møter Jesus i hans herliggjorte skikkelse, presenterer Han seg som «Davids rotskudd og ætt».18 2. Jesus var (og er) Guds Sønn. Dette ble stadfestet av Gud ved at Han reiste Jesus opp fra de døde. Bibelen sier at dersom vi tror og bekjenner at Jesus er Guds Sønn, da blir Gud i oss og vi i Ham. Det er antikristens ånd som fornekter at Jesus er Guds Sønn.19 Mange anerkjenner Jesus som en historisk person og en god mann. Noen ser på Ham som en stor profet (bl.a. Koranen), mens 16 1 Tim 4,1: Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger. 17 Apg 22,8: Jeg spurte, hvem er du Herre? Da sa han til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.» 18 Åp 22,16: Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.» 19 1 Joh 4,9.15.2–3: Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved Ham. v.15: Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i Ham og Han i Gud. v.2–3 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.

Tenk om

andre ser på Ham som en «opplyst» – en slags guru som hadde blitt vist ting av Gud – mens de fornekter at Han var Guds Sønn og at han skal ha stått legemlig opp fra de døde. En av disse er den norske presten Helge Hognestad. Han anerkjenner Jesus som «en opplyst» person som utstrålte guddommelig visdom, men han fornekter Bibelens beskrivelse av Jesu oppstandelse fra de døde.20b 3. Jesus døde for våre synder, og Han ble oppreist fra de døde. I vår tid er det flere trosretninger som påstår at Jesus aldri døde på korset, og som fornekter oppstandelsen slik den beskrives i Bibelen. Koranen, som anerkjenner at Jesus ble født av jomfru Maria og som forteller at Jesus gjorde mange tegn og under, fornekter at Jesus døde på korset. Koranen: «De har ikke drept ham med sikkerhet. Tvert imot. Gud har tatt ham til seg.»20 Selv om Jesus i Koranen blir opphøyet til å være en stor profet som hadde en viktig posisjon hos Gud, så fornekter altså Koranen Jesu soningsdød på korset og hans oppstandelse. På denne måten fjernes grunnlaget for frelsen. Dersom Jesus ikke døde på korset og sto opp igjen, er Han ingen frelser, og i så fall er ingen av oss som tror på Ham Guds barn. Hovedsaken i evangeliet er at Jesus døde på korset for våre synder, at Han sto opp igjen på den tredje dag og nå sitter ved Faderens høyre hånd, som menneskehetens representant fremfor Gud. Etter denne innledende presentasjonen av seg selv og det budskapet han forkynner, understreker Paulus enda en gang sitt apostelkall og sitt gudgitte oppdrag, som er å «føre mennesker av alle folkeslag til troens lydighet». Han takker Gud for at det er så mange i Roma som «hører Jesus til», og forteller at han alltid ber for dem, og at han også ber om at Gud 20b «Er tvangstankenes tid forbi?», YouTube 20 Koranen 4,156: ’Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!’ Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet. Tvert imot. Gud har tatt ham til seg. Gud er mektig, – vis.

Hva er evangeliet?– Rom 1,1–17

en dag må la det lykkes for ham å komme til Roma for å velsigne dem med de gaver som Gud har gitt ham.21 I det niende verset forteller Paulus at grunnlaget og utgangspunktet for hans tjeneste var at han tjente Gud ut fra sin ånd, og at han var avhengig av evangeliets budskap for å kunne gjøre dette. Rom 1,9: For Gud er mitt vitne, Han som jeg tjener i min ånd i Hans Sønns evangelium … Selv den store apostelen Paulus var avhengig av evangeliets budskap om rettferdiggjørelsen av nåde ved tro for å kunne komme frem for Gud og tjene Ham. Også han var avhengig av evangeliets kraft for å kunne «drepe kroppens onde gjerninger», som han underviser om i det åttende kapitlet. Å tjene Gud ut fra vår ånd er helt i tråd med det Jesus sa både til Nikodemus og den samaritanske kvinnen.22 Gud er Ånd og den som tilber Ham må tilbe i ånd og i sannhet. Dette er meget viktig å forstå for å komme inn i det seirende livet sammen med Jesus, som evangeliet gir løfte om. Hva dette innebærer skal vi komme sterkere tilbake til når vi kommer til det sjuende og åttende kapitlet av Romerbrevet. Før Paulus begynner å undervise om «synd», forklarer han hva som er døråpneren til å kunne oppleve kraften i evangeliet, nemlig å forstå hva det innebærer å ha blitt gjort rettferdig av tro. Rom 1,16–17: For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Det lille ordet «for» i begynnelsen av vers 17, avslører hva som er nøkkelen til evangeliets forvandlende kraft. For i det (i evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro. Når vi forstår hva det innebærer at vi er erklært rettferdige av Gud på tross av våre feiltrinn og mangler, ja til og med på 21 Rom 1,5–15 22 Joh 3,3–6 og 4,23–24

Tenk om

tross av våre synder og vår syndige tilbøyelighet – da frigjøres evangeliets forvandlende kraft i livet vårt. I del 2 (3,24–5,21) utdypes dette nærmere. Der skal vi også se hvilken kraftfull hemmelighet som skjuler seg bak de tre begrepene «av tro, til tro, ved tro».

Rom 1,17: For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Hva er evangeliet?– Rom 1,1–17

Tenk om

– Del 1 –

SYND

Rom 1,18–3,23

Hva er evangeliet?– Rom 1,1–17

Tenk om

En rett diagnose Rom – 1

ttrykket «synd» er for mange et gammeldags og belastet begrep, men egentlig er det et genialt ord. Ordet oppsummerer alt som Guds lov*23 sier er negativt og ødeleggende for oss. Det motsatte av synd er kjærlighet. Å «synde» er «å gjøre ondt mot sin neste», men kjærligheten er oppfyllelsen av loven, sier Paulus i det 13. kapitlet av Romerbrevet.24. Ut fra den greske grunnteksten kan betydningen av ordet synd (hamartia) forstås som å «bomme på målet». Å leve i kjærlighet er målet med lovens krav. Å bryte dette – å synde – handler altså om å bomme på kjærligheten. I noen kristne miljøer blir det hevdet at man ikke bør snakke om synd. Men dersom man ikke kan snakke om synd, kan man heller ikke snakke om rettferdighet. Dersom vi skal snakke om lys, må vi også snakke om mørke, for hovedhensikten med lyset er å fjerne mørket. Argumentet som brukes hentes gjerne fra det 16. kapitlet av Johannesevangeliet, der Jesus sier at Den Hellige Ånd skal overbevise «om synd, fordi de ikke tror på meg».25 Det argumenteres med at siden Jesus sonet alle våre synder 23 *I tillegg 3 finner du en utvidet forklaring om hva loven er. 24 Rom 13,8b–10: Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 25 Joh 16,9

En rett diagnose – Rom 1

på korset, så er synden borte. Den eneste synden som dermed gjenstår, blir «å ikke tro på Ham». Derfor skal vi ikke snakke om synd, sies det. Spørsmålet blir da om Paulus tok feil? Han snakker nemlig om synd i de aller fleste brevene sine, ikke minst her i Romerbrevet. Vi bør og skal snakke om synd, men vi bør gjøre det på rett måte. I likhet med mesteparten av det andre som står i Bibelen, så har dette begrepet blitt misforstått og misbrukt. Våre synder er på en måte vår diagnose. En diagnose er – så sant den ikke er dødelig eller kronisk – første skritt til legedom. Om doktoren skal få til å helbrede sin pasient, må han først vite hvilken sykdom pasienten lider av. Så må han forkynne dette negative budskapet for å forklare hvorfor det er nødvendig med behandling og hva slags behandling som kreves. Legens hensikt er hele tiden å bringe helbredelse. Når Guds ord viser oss våre synder, så er det ikke for å fordømme oss, men for å vise oss vårt behov for utfrielse og helbredelse. Noe av årsaken til at begrepet «synd» har blitt mer eller mindre ødelagt i vår kultur, er at det i tidligere tider har blitt misbrukt i kristne miljøer. Lik fariseerne har man knyttet syndsbegrepet til ytre ting som klesdrakt, hårfrisyrer, mat, drikke, og lignende. I tillegg har det blitt lagt til mange andre meningsløse regler og bud. Dagens kristne ler av påbud som «å strikke på søndag er synd» og at «det er synd å gå på kino», men for mindre enn en generasjon siden ble dette tatt meget alvorlig i mange kristne menigheter og miljøer. De fleste av disse påbudene og forbudene er fjernt fra det Gud bryr seg om, nemlig at vi skal elske hverandre. De aller fleste er enige i at det å elske våre medmennesker og oss selv er gode leveregler, men på grunn av vår menneskelige natur er det umulig for oss å etterleve dette helt og fullt.26 Det er blant annet dette Paulus viser oss i avsnittet om synd. Men han viser oss en løsning på dette i de kommende kapitlene, noe vi skal se nærmere på når vi kommer så langt. Årsaken til at Paulus brukte nesten tre kapitler på begrepet «synd» og det faktum at alle mennesker er syndere, er at det ikke er alle som er klar over at de er syndere og derfor ikke forstår sitt behov for frelse. Det er også delte og motsetningsfylte meninger om hva som er synd, 26 Rom 8,3: Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud da Han sendte sin egen Sønn

Tenk om

derfor ga Gud oss loven som en slags fasit. Det er bare de syke som går til doktoren, sa Jesus.27 Om man derimot ikke er klar over at man er syk, oppsøker man ikke lege, noe som kan få fatale konsekvenser. Å gjøre en person oppmerksom på at vedkommende er syk, er ikke hyggelig – verken for den som overleverer budskapet eller for den som mottar det. Men så lenge det finnes en mulighet for helbredelse, er dette likevel positivt. De gode nyhetene (evangeliet) om Jesu død og oppstandelse er den eneste medisinen som kan helbrede oss fra «syndens sykdom». Paulus var meget godt klar over at om det var noen som hadde behov for evangeliets budskap, så var det han selv. Han glemte aldri at han hadde vært en forfølger av Guds menighet og delaktig i drapet på Stefanus.28 Til sin gode venn og læregutt Timoteus skrev han at «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største».29 Etter hans møte med Jesus og hans kraft, ble han forvandlet fra en nidkjær og voldelig person til en mann full av kjærlighet. Alle som har opplevd å bli født på ny, kan vitne om en forandring, men det er heldigvis ikke alle som har vært drapsmenn (som Paulus, Moses, kong David, m.fl.), eller narkomane som meg og mange andre. Det er heller ikke alle som opplever frelsen i Kristus like radikalt som dem med en kriminell eller rusavhengig fortid. For dem som kom inn i lyset ut fra det dypeste mørke, opplevdes overgangen selvfølgelig mye sterkere enn for dem som har vokst opp med troen på Jesus. Men det er uansett den samme frelsen.

Hvil i troen på Jesus Visst er det flott å kunne oppleve Guds overnaturlige kraft, men det vil komme dager da minnet om de sterke opplevelsene blekner og tvilen banker på døra. Da trenger vi noe som er sikrere og fastere å bygge på enn opplevelser. Jeg har møtt en del kristne som har vært både frustrert og fordømt fordi de ikke har hatt slike opplevelser med Gud som de har 27 Luk 4,31–32: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. 28 Apg 22,20 og 8,1 29 1 Tim 1,15

En rett diagnose – Rom 1

hørt andre fortelle om. En av dem sa til meg: «Det høres noen ganger ut som at man må ha vært narkoman eller kriminell for å kunne oppleve Guds kraft.» Til deg som har hatt slike tanker, vil jeg på det sterkeste understreke at det er ikke opplevelsen av kraften som gir oss rett til å bli Guds barn, men troen på «Ham som rettferdiggjør den ugudelige».30 Målet er at vi skal bli lik Jesus i væremåte, natur og kraft, men det faktum at det ennå ligger mange åndelige opplevelser og venter på oss, som vi ennå ikke har opplevd, må ikke ta fra oss vissheten om at vi er Guds barn! Alle som har tatt imot Jesus og som tror på Ham, er Guds barn,31 uansett hva slags åndelige erfaringer man har hatt eller hvor langt (eller kort) man har kommet i sin åndelige vekst. Det er mulig å bli glad av en slik tanke, men det er ikke opplevelsen av glede som frelser oss, men troen på at da Jesus døde på korset, døde Han ikke bare for alle de andre sine synder – Han døde også for mine synder. Derfor er jeg Guds barn! Gjennom budskapet i Romerbrevet viser Paulus at det er mer nåde og kraft i vente for oss alle. At andre har hatt flere og sterkere opplevelser med Gud enn det jeg har hatt, burde ikke fordømme meg, men inspirere meg. Paulus opplevde å bli rykket inn i Paradis, hvor han hørte himmelske ord.32 Jeg kjenner folk som har hatt lignende opplevelser som den Paulus hadde da han ble frelst. Da så han et kraftig lys og hørte Jesus snakke til seg. Jeg har møtt andre som har sett engler. Selv har jeg aldri hatt slike opplevelser, men jeg er like mye et barn av Gud som det de er. Jeg tror på slike opplevelser, men retten til å være et Guds barn har som sagt ingen ting med mine opplevelser å gjøre. Dét er kun avhengig av det Jesus gjorde for meg. Det finnes dog en indre forvandlende energi i evangeliet som kan gjøre noe med de negative sidene av min menneskelige natur. Denne kraften er nødvendig for å forvandle meg og «forme meg etter Guds Sønns bilde», noe vi skal komme tilbake til i del 3. Men uansett bakgrunn, så er det første skrittet for å motta nåde og tilgivelse at jeg skjønner at jeg har behov for nåde. 30 Rom 4,5 31 Joh 1,12 32 2 Kor 12,1–5

Tenk om

Gud som dommer – Er Gud sint eller god? Rom 1,18: For Guds vrede blir åpenbart fra Himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. Det ovenstående er skrevet for snart 2000 år siden, i en språkdrakt som mange av vår tids mennesker opplever som gammeldags og reagerer negativt på. Ved første øyekast kan det se ut som at Gud er sint på menneskene, at han er imot oss fordi vi er ugudelige, men dette stemmer ikke overens med evangeliets budskap. Gud er kjærlighet, og Han «elsker oss så høyt at Han ga sin sønn Jesus» for at Han på korset skulle ta på seg straffen for all vår synd og ugudelighet.33 Årsaken til at Han måtte gi sin sønn, var fordi Gud var bundet av sin egen lov, og loven sier at den som bryter den (synder), må straffes. Gud er både en kjærlig og tilgivende far, samtidig som Han er en rettferdig dommer. Med fare for å foregripe det vi skal se på i del II, vil jeg gjengi en historie som illustrerer dilemmaet mellom Guds rettferdighet (Gud som dommer) og Guds kjærlighet (Gud som frelser og far).

Når pappa må være dommer I en norsk småby bodde det for mange år siden en dommer som hadde en kriminell sønn. Sønnen var en del av en gjeng som drev med tyverier og bedragerier. Etter en tid lyktes det politiet å ta denne gjengen på fersk gjerning. Bevisene var åpenbare, og i rettsaken som fulgte, ble den ene etter den andre av forbryterne dømt til store bøter og betinget fengselsdom. Den siste som ble dømt, var dommerens sønn. Dommeren idømte så sin sønn samme straff som han hadde gitt til de andre. Da han hadde gjort dette, reiste han seg og gikk bort fra dommersetet og tok av seg dommerkappen. Så henvendte han seg direkte til aktor (anklageren), tok frem lommeboken og betalte den store boten for sin sønn. Gud er en rettferdig dommer og kan ikke annet enn å følge sin egen 33 Joh 3,16: For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

En rett diagnose – Rom 1

lov, men Han er også en kjærlig Far som ikke ønsker at vi skal straffes. Derfor tok Han selv på seg straffen i sin Sønn.34 På denne måten oppfylte Han loven og betalte syndegjelden – ikke bare for én av forbryterne, men for hele menneskeheten. Vi trenger bare å takke og ta imot. Jesu lidelse og død er betalingen for våre lovbrudd og gjennom hans oppstandelse kan vi også motta en kraft som kan frelse oss fra syndens makt og hjelpe oss inn i et liv der vi blir til velsignelse for vår neste i stedet for å være til skade. Dette skal vi se nærmere på i del 2 og 3.

Misbruk av Guds navn Bildet av Gud som dommer har ofte blitt misbrukt av maktens menn, noe historien gir oss mange grusomme eksempler på. Korstogene er bare ett av dem. Under foregivende om at Gud ville straffe de som hadde drept Jesus, og med løfter om fribillett til himmelen fra flere katolske paver, dro tusenvis av riddere og andre krigere mot Jerusalem. På veien dit og i Jerusalem ble skarer av mennesker, både kvinner og barn, slaktet ned for fote i Guds navn. Bak den religiøse overflaten lå det imidlertid også andre motiver. «Korstogene huskes kanskje best som en religionskrig, men de var også et springbrett for tilegnelse av stor makt og rikdom.»35 Dette var et brudd på det andre bud, som sa: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.»36 Slikt misbruk av Guds navn har gitt verden et negativt bilde av Gud, og kan være noe av årsaken til at mange har problemer med å anerkjenne Gud som dommer. En annen årsak til at mange har et negativt bilde av Gud, er at mennesket i sitt innerste er fiendtlig innstilt mot Gud som dommer. Folk flest forstår at det er nødvendig å ha lover mot kriminalitet og urett, samt politi og domstoler som reagerer på lovbrudd, men tanken på å godta Gud 34 2 Kor 5,19: For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, … 35 Silkeveiene side 165, (Frankopan, 2017) 36 2 Mos 20,7: Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn. NB! Det er ulike meninger om dette er det andre eller det tredje budet. Noen holder billedforbudet som bud nr. 2, mens andre mener at billedforbudet bare er en forklaring på og en forlengelse av det første budet (Du skal ikke ha andre guder enn meg).

Tenk om

som den ultimate dommeren overordnet all annen lov og rettferdighet, møter ofte stor motstand. Ifølge Bibelen har denne motstanden vært en del av menneskets natur helt siden syndefallet, som ikke handlet om at mennesket valgte feil type frukt – det var et opprør mot at Gud skulle være den som avgjorde hva som er rett og galt. Satans fristelse var at «den dagen dere eter av det (treet som gir kunnskap om godt og ondt), skal øynene deres bli åpnet. Dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»37 Mennesket ville være som Gud og selv være dommer over hva som er godt og ondt, rett og galt. Slik er det også i dag. For den som har tatt imot Jesus som frelser og Herre, er svaret udiskutabelt. Gud er den øverste og best kvalifiserte dommer. Han er høyt hevet over all menneskelig visdom og forstand, og siden Han er den eneste som ikke bare kjenner våre tanker, men også hjertets skjulte motiver, er det ingen som bedre enn Ham kan dømme mennesket.

Avgudsdyrkelse og urenhet Rom 1,19–25: For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har selv lagt det åpent fram. For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige; det gjelder både Hans evige kraft og Hans guddommelighet; disse kan kjennes ut fra de gjerninger som er gjort. Derfor er de uten unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige, og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbeinte dyr og krypdyr. Derfor overga Gud dem også i deres hjerters lyster til urenhet, slik at de vanærer sine kropper seg imellom. De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. 37 1 Mos 3,5 + 2,8

En rett diagnose – Rom 1

I det ovenstående skriftavsnittet forklarer Paulus at når folk gir seg over til avgudsdyrkelse, medfører dette også at urenheten øker. Så lenge det har levd mennesker på jorden, har troen på at det finnes en Gud vist seg på ulike måter, og på grunn av syndefallet har den også kommet til uttrykk på mange forvridde måter. Ifølge Paulus kommer denne troen fra I stedet for å søke den sanne Gud, har mennesker erkjennelsen av at skapelse laget seg ulike bilder av guder i sitt eget bilde. krever en Skaper. Dette har blitt forstått og erkjent selv i de mest primitive kulturer, men i stedet for å søke den sanne Gud, har de laget seg ulike bilder av guder i sitt eget bilde. I noen av disse religionene har Guds autoritet og herlighet blitt byttet ut med avgudsbilder formet som fabeldyr, det ene mer motbydelig enn det andre. Disse avgudsbildene ble så tilbedt, gjerne kombinert med sex-orgier og menneskeofringer. På Romerrikets tid, da Paulus skrev dette, kom mange av avgudene fra gresk mytologi og så ut som mennesker. Andre var overtatt fra Egypt og fra babylonsk og assyrisk gudelære, og ble smeltet sammen med eksisterende romerske guder. Selv om disse avgudene skiftet navn opp gjennom tidene, ble ikke ugudeligheten og urenheten knyttet til dyrkelsen av dem forandret. Bibelen viser oss at heller ikke Guds eiendomsfolk Israel gikk klar av dette. Etter at 12-stammefolket ble delt i to riker etter Salomos død, tok avgudsdyrkelsen som Salomo hadde åpnet opp for på sine gamle dager, fullstendig av. Alle kongene i nordriket Israel dyrket avguder, og 12 av de 20 regentene i sørriket Juda gjorde det samme. Avgudsdyrkelsen omfattet både mannlig og kvinnelig tempelprostitusjon. En del av dette ble organisert ut fra templet i Jerusalem, og det ble også ofret små 30

Tenk om

barn i forbindelse med avgudsdyrkelsen.38 Dette, sammen med mange andre grove synder, var årsaken til at Guds eiendomsfolk Israel kom inn under Guds dom.39 Historien har vist oss at der et folk har gitt seg over til slike former for avgudsdyrkelse, har også moralen utviklet seg til det verre, noe som igjen har ført til ødeleggelse for folket. Spesielt for barna og de fattige. Til slutt har det gått så langt at Gud måtte sette ned foten. I tillegget på side 199 kan du lese om «årsaken til Guds dom over Jerusalem og Juda», som viser at Gud alltid har en frelsende hensikt, også når Han holder dom.

Eksempel på synder som Gud vil tilgi og sette oss fri fra Rom 1,26–32: På grunn av dette overga Gud dem til vanærende lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de ting som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble slike som setter ut rykter, baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det.

38 1 Kong 14,22–24 – 2 Krøn 33,6 – 2 Kong 21,16 39 Jfr. Profetisk Verdenshistorie, Leiv O. Holstad (2018)

En rett diagnose – Rom 1

Tenk om ... – det finnes en medisin som kan helbrede fra selvforakt og lav selvfølelse … – det finnes et middel som kan fjerne skyldfølelse … – det er mulig å få fred i sjelen … – det finnes en kraft som kan sette fri fra rusavhengighet …

Det hadde vært gode nyheter, det!

et er mulig å få oppfylt alt dette og enda mer! Dette er bare noe av inn holdet i brevet som Paulus skrev til menigheten i Roma. Leiv O. Holstad tar oss med på en reise gjennom de første åtte kapitlene i Romerbrevet – et brev som handler om Guds overnaturlige og livsforvandlende kraft. Gjennom vitnesbyrd og egen erfaring som tidligere narkoman, viser Holstad oss hvor dan innholdet i Romerbrevet har kraft til å gjenopprette liv.

«Denne boken kan jeg av et helt hjerte anbefale til alle, både til troende og andre. Jeg vil også hevde at den er en fremragende evangeliseringsbok. Det at han bruker sin fortid som narkoman og henviser til sin egen kamp og samtale med andre som kjemper, gjør at det er flust med berøringspunkter som bygger bro til den som ennå står utenfor Guds rike.» – Alv Johan Magnus, forkynner og tidligere leder for Ungdom i Oppdrag «All forkynnelse og teologi-formidling bør ha et overordnet mål: å lede mennesker til et nærmere fellesskap med Jesus. Det skjer i høyeste grad i denne boken. Romerbrevet blir forklart på en slik måte at man ikke kan unngå å bli inspirert og styrket i troen.» – Arild Sæther, forkynner, kunstner og illustratør