Tro for en tid som denne - om et kristent verdensbilde

Tro for en tid som denne

«Kjell Tveters nye bok er fascinerende lesning om de ulike livssyn i vår tid, blant annet materialisme, ateisme, naturalisme og den kristne livsanskuelsen. Han gjennomgår konsekvensene av vår tids elites avvisning av den åndelige dimensjon, samt ser på svakhetene ved Darwins evolusjonslære og hvordan moderne vitenskap hele tiden forandrer seg alt etter hvilke teorier som er populære. Tveter danner et komplekst bilde av tilværelsen som også bidrar til refleksjon rundt spørsmålet om hvordan vi bør leve for å få et best mulig liv. Dette er en svært viktig bok!»

– Hanne Nabintu Herland religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report

«I denne boken gir Kjell J. Tveter et imponerende bidrag til at vår kjærlighet til Gud kan vokse, og at denne kjærligheten i høyeste grad involverer vår forstand.

I sannhet utruster den oss som troende for en tid som denne …»

– Elin og Geir Fagerbakke, leder for Kvinner i nettverk og Nettverk for menn

«Dr. Kjell J. Tveter har tidligere skrevet flere solide bøker om evolusjonslæren og kristen skapelsestro. Nå har han gått et skritt videre og skrevet en mer apologetisk orientert bok. Han går inn på livssyn, ideologier, filosofiske retninger og tenkemåter som preger vår tid og vårt folk. Han avslører disse retningene og deres negative innflytelse, og påviser det gode bibelske alternativet.

Tveter har gjort et imponerende arbeid, som både er et vekkerrop og en brannfakkel. Jeg håper særlig forkynnere, kristenledere og kristne ungdommer studerer denne boken.»

– Johannes Kleppa, forkynner og tidligere redaktør i Dagen

II

Tro for en tid som denne

«Dr. Kjell Tveter har igjen skrevet en meget viktig bok for vår tid. Spesielt blant unge er det et enormt behov for svar på vanskelige spørsmål.

Og dette har Kjell en egen evne til å formidle på en lettforståelig måte.

Boken Tro for en tid som denne vil jeg anbefale på det varmeste, den er så viktig i vår tid.»

– Håkon Fagervik, evangelist

«Denne imponerande boka er lettlest og veldig bra for både ungdom og vaksne. Tveter gir ein skarpskodd analyse av mange viktige sider ved utviklinga av vår sivilisasjon. Boka er god apologetikk som kan føre menneske til tru på den levande Gud. Den viser at vi står i ein åndskamp for å gjenvinne og ta vare på vår kristne kulturarv. Ei viktig studiebok til lærdom og opplysning som bør lesast av alle!»

– Asbjørn Simonnes PhD, dosent ved HVO og dagleg leiar av Oase

«Wow! Gud finnes! Ferdig snakka!»

– Lill May Vestly, foredragsholder og samfunnsdebattant



III

Tro for en tid som denne Copyright Š Ventura forlag AS 2018 Sats og omslag: Kristian Kapelrud Illustrasjoner: Vivian Zahl Olsen Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,3 pt.

Trykk og innbinding: Scandbook, Sverige 1. opplag april 2018 ISBN 978-82-8365-051-8 (Innbundet bok) ISBN 978-82-8365-052-5 (Ebok) Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fra Bibel 2011 Š Bibelselskapet.

Ventura forlag AS 2312 Ottestad post@venturaforlag.no www.venturaforlag.no

IV

Tro for en tid som denne

1

Innhold Prolog – av Oddvar Søvik .................................................................................................... 7 Forord – Om et kristent verdensbilde ............................................................................ 9 Innledning ................................................................................................................................... 11 I – EN TID SOM DENNE .......................................................................................... 15 En tid som denne .................................................................................................................. 17 Sekulær kultur ................................................................................................................... 19 Familiens betydning ....................................................................................................... 23 Personlighetsteoriens konsekvenser .......................................................................... 27 Samlivsrevolusjonen ....................................................................................................... 28 Transpersonalitet .............................................................................................................. 32 Moralistisk terapeutisk deisme ................................................................................. 38 Dødskultur .......................................................................................................................... 40 Artifisiell Intelligens Transhumanisme ................................................................ 42 Oppsummering .................................................................................................................. 43 Hva er et verdensbilde? ...................................................................................................... 45 Opplysningstidens betydning for kristen tro ..................................................... 49 Opplysningstidens betydning for synet på vitenskap ..................................... 59 II – SEKULÆRE VERDENSBILDER ............................................................. 61 Naturalisme – Materialisme .......................................................................................... 63 Den vestlige kultur er blitt naturalistisk ............................................................ 66 Postmodernismen ................................................................................................................. 69 Metanarrativer avvises ................................................................................................. 71 Postmodernismen har ingen læresetninger........................................................... 71 Innhold

3

Eksisterer sannhet? ........................................................................................................... 75 Motstand mot å forkynne evangeliet ..................................................................... 76 Relativisme – når ingenting er sikkert .................................................................... 79 Relativisme skaper egoisme ......................................................................................... 80 Menneskerettighetsdeklarasjonen ............................................................................ 82 Oppsummering .................................................................................................................. 85 Skeptisisme – Å tvile på alt ............................................................................................. 87 Toleranse ..................................................................................................................................... 91 Toleranse har fått en ny definisjon ......................................................................... 91 Humanisme .............................................................................................................................. 93 Mennesket settes høyest, over Gud .......................................................................... 93 Sekularisme ............................................................................................................................... 97 Ateisme ......................................................................................................................................... 99 Er Gud skapt? ................................................................................................................. 100 Evolusjon er en viktig årsak til ateisme ............................................................ 102 En avvikende mening tåles ikke ........................................................................... 103 Den store meningsløshet ............................................................................................ 104 Oppsummering ............................................................................................................... 108 Sannhet ...................................................................................................................................... 111 Korrespondansteorien .................................................................................................. 114 Andre teorier om sannhet .......................................................................................... 114 Todeling av sannheten ................................................................................................ 116 Ekte omsorg for ungdommen ................................................................................... 118 Frankfurterskolen og dens samfunnseffekter .................................................. 121 Kritisk teori ...................................................................................................................... 124 Betydningen for Norge ............................................................................................... 129 Universiteter ................................................................................................................... 130 Media .................................................................................................................................. 133 Oppsummering ............................................................................................................... 134 Kampen for et kristent verdensbilde ..................................................................... 137 Oppsummering ................................................................................................................ 151 III – TRO OG VITENSKAP ................................................................................... 153 Universets opprinnelse ..................................................................................................... 155 Den første årsak .............................................................................................................. 158 4

Tro for en tid som denne

Fininnstilling .................................................................................................................... 159 Habitabilitet .................................................................................................................... 162 Konklusjon ........................................................................................................................ 163 Livets opprinnelse ............................................................................................................... 165 Biologisk informasjon .................................................................................................. 165 Ikke-reduserbar kompleksitet og livets nanomaskineri ............................. 171 Systemer for kvalitetskontroll .................................................................................. 173 Livets utvikling .................................................................................................................... 177 Makroevolusjon er ikke bevist ................................................................................. 178 Fossilene viser ikke evolusjon ................................................................................... 179 Mutasjoner ........................................................................................................................ 180 Mennesket Homo Sapiens ........................................................................................... 189 Bevissthet .................................................................................................................................. 195 Vår personlighet fornektes ........................................................................................ 197 Ateismen kan ikke forklare en logisk tankerekke ........................................ 200 Oppsummering: ............................................................................................................. 202 Vår tenkning .................................................................................................................... 203 Språk og kommunikasjon ............................................................................................ 205 En tanke passerer mange nivåer! .......................................................................... 207 Moral og etikk ..................................................................................................................... 209 Samvittighetens stemme ............................................................................................. 210 Det finnes kun to former for moral .................................................................... 212 Moral er en del av Guds karakter og vesen ..................................................... 216 Kristen tro og vitenskap ................................................................................................. 219 Naturens orden .............................................................................................................. 226 Naturalismen utelukker Gud fra naturen ..................................................... 227 Kristne har tre ulike syn på livets opprinnelse og mangfold. ................ 229 Vi må velge! ...................................................................................................................... 233 Orfan-gener ..................................................................................................................... 235 Progressiv skapelse ......................................................................................................... 235 IV – ER KRISTENDOMMEN TROVERDIG? ...................................... 239 Er Bibelen troverdig? ....................................................................................................... 241 De var øyenvitner ......................................................................................................... 243 Guds eksistens ...................................................................................................................... 247 Innhold

5

Vårt gudsbilde ...................................................................................................................... 253 Gud i Det gamle testamente ...................................................................................... 259 Gud i Det gamle testamente er en kjærlig Gud ........................................... 260 Moseloven var et stort framskritt ......................................................................... 262 Kananittene var gudløse ........................................................................................... 265 Det ondes problem ............................................................................................................ 269 Det beste svaret på Det ondes problem ............................................................. 277 Liberal teologi ....................................................................................................................... 279 Gud reduseres .................................................................................................................. 280 V – DEN KRISTNE TRO ........................................................................................ 287 Jesus Kristus .......................................................................................................................... 289 Oppstandelsen ................................................................................................................. 292 Torinokledet ..................................................................................................................... 295 Innvendinger ................................................................................................................... 297 Frelse, forsoning og forløsning .................................................................................. 301 Avsluttende ord .................................................................................................................... 307 TILLEGG ................................................................................................................................ 311 New Age-religiøsitet ............................................................................................................. 312 Islam ............................................................................................................................................. 315 Vitnesbyrd ................................................................................................................................. 319 Litteratur .................................................................................................................................. 329 Ordforklaringer ..................................................................................................................... 333 Referanser ................................................................................................................................. 337

6

Tro for en tid som denne

Prolog av Oddvar Søvik

D

et er et imponerende arbeid dr. med. Kjell J. Tveter har lagt ned i denne boken. Først gir han oss en oversikt over alle de verdensanskuelser som i dag truer et kristent livssyn. Her nevnes ateisme, naturalisme, materialisme, evolusjonslære, sekulær humanisme, liberal teologi, relativisme, postmodernisme, marxisme, New Age og Islam.

I vår tid rettes det et spesielt angrep mot en bibelsk forståelse av moral, samlivsformer og familiens betydning for samfunnet. Men når familien som er samfunnets byggeceller oppløses, slik vi ser resultater av ved den pågående samlivsrevolusjonen, så går samfunnet i oppløsning.

Det vil koste mer og mer i tiden som kommer å stå for en klar kristen bekjennelse, men denne boken vil hjelpe oss til å stå støtt. Hensikten med boken, sier Tveter, er å gi den oppvoksende slekten en «overlevelsesdrakt» til å motstå det store ateistiske presset man møter gjennom media og i undervisningen på skoler, høyskoler og universiteter.

Denne overlevelsesdrakten er å få et grunnfestet kristent verdensbilde og her gir Tveter god hjelp. Han gir oss gode grunner til frimodig å hevde at det er bare Gud som kunne skape vårt univers. Det er bare Gud som kan skape liv. Liv kunne ikke bli til av seg selv. Livet selv i den minste bakterie, er langt, langt mer komplekst og komplisert enn noe vi mennesker noensinne har laget.

Tveter tar et kraftig oppgjør med evolusjonslæren som forklarer makroevolusjon, det at nye arter oppstår, ved hjelp av mutasjoner og naturlig Prolog

7

utvalg. Gud har skapt oss mennesker. Vi er skapt av Gud, og stammer ikke fra apene. Forskjellene mellom ape og menneske er altfor store til at vi kan stamme fra dem.

Med sin medisinske bakgrunn er Tveter godt informert om cellens oppbygging. Han påpeker at biologisk informasjon finnes i DNA. Denne informasjon er spesifisert og målrettet, og er en forutsetning for at livet kunne bli til, og at livet fortsetter å leve. Informasjon kan aldri bli til ved tilfeldighet. Det er kun en intelligens som kan skape målrettet informasjon.

I tidligere bøker har Tveter skrevet om livets nanomaskineri. Hver eneste minste celle har tusenvis av motorer og maskiner som måler noen få nanometer. Oppskriften for dem og deres arbeidsinstruksjoner ligger i cellens DNA. Dette maskineri er livsnødvendig. Uten et fungerende nanomaskineri vil livet opphøre. De evolusjonære mekanismer makter ikke å produsere dette maskineriet.

I siste del av boken gir Tveter oss en god innføring i kristen tro, med gode argumenter for Guds eksistens, Bibelens troverdighet og at Jesus var den han ga seg ut for å være.

Denne boken bør leses av lærere, ledere, prester og pastorer og ikke minst av kristne foreldre som har ansvar for å gi den oppvoksende slekt et fundament å stå på når de møter tidens angrep på tro og moral.

8

Tro for en tid som denne

Forord

Om et kristent verdensbilde

F

ra 2010 har jeg hatt som hovedinteresse å fordype meg i ulike syn på skapelse og livets utvikling. Da jeg startet med dette, ante jeg ikke at det skulle bli min hovedbeskjeftigelse som pensjonist. Men det har det blitt.

Veien blir til mens du går, heter det. Og slik har det blitt for meg. Under denne tiden har jeg vært gjennom mange tankeprosesser. Det ble tydelig for meg at landet vårt beveger seg i gal retning når det gjelder tro og livssyn, fra luthersk kristendom til sekulær humanisme. Denne boken er skrevet ut i fra et ønske om at denne utviklingen blir stanset, og aller helst reversert.

Jeg føler sterkt behov for å uttrykke min takknemlighet til gode hjelpere og rådgivere. Først vil jeg takke Vivian Zahl Olsen som har illustrert alle mine bøker, også denne. Takk for at du enda en gang sa ja! Gerd Østerberg, Per Ekelund, Asbjørn Kvalbein og Kjell Skartveit har gitt nyttige råd og tips som jeg er svært takknemlig for. Jostein Andreassen ga verdifullt innspill om Torinokledet. En takk går også til de fire som kommer med personlige vitnesbyrd i slutten av boken, nemlig Raymond Lauritzen, Jens-Petter Jørgensen, Morten Gjerløw Larsen og Koli Puka. Sist, men ikke minst, retter jeg en varm takk til Oddvar Søvik for hans grundige lesing av manus og konkrete forslag til endringer og forbedringer.

Den som fortjener mest ros og takk er min kjære Bjørg Venke for forståelse og oppmuntring underveis, og for stor tålmodighet under arbeidet som vel har tatt lenger tid enn beregnet for oss begge.

Om et kristent verdensbilde

9

10

Tro for en tid som denne

Innledning

V

i lever i en tid hvor det skjer store forandringer i et stadig mer forrykende tempo. Vi i Vesten snur ryggen til oppfatninger og meninger som mennesker i hundrevis av år har funnet verdifulle både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

I mange hundre år var kristen tro det dominerende syn i Vesten. I dag angripes denne tro på det kraftigste. Det har ført til at jeg har reflektert over hvilke årsaker som kan forklare denne utviklingen. Tittelen på denne boken kunne derfor like gjerne ha vært: Hva gikk – og går – galt?

Er vi i ferd med å gi avkall på kristen tro fordi den ikke klarer å overleve i et moderne samfunn med mange nye ideer og tanker? Har vi blitt feilinformert når vi er opplært til å mene at kristendom ikke makter å bestå en vitenskapelig prøve? Hvorfor oppfatter mange kristendom som noe man gjerne kan smile av, og kanskje le av, og i alle fall ikke bør ta alvorlig? Hvorfor oppfattes såkalte religiøse mennesker så ofte som mindreverdige eller litt rare? Vet ikke det moderne mennesket at den beste og fornuftigste forklaringen til at vårt univers i det hele tatt eksisterer, er at det også eksisterer en Gud? Denne boken inneholder også stoff som dreier seg om tanke, tro og meninger. Det er temaer som hører til filosofien. Filosofer har alltid hatt stor påvirkning. Deres tanker har vært ledende når det gjelder hva hver enkelt av oss mener om virkeligheten og de mange spørsmål som dukker opp i løpet av livet. Det er deres tanker vi får kjennskap til gjennom skole og undervisning. Det er ett forhold som jeg personlig finner viktig å Innledning

11

understreke: De filosofer som har hatt størst betydning for hva vi i Vesten skal mene, levde alle før Albert Einstein utviklet sin generelle relativitetsteori. Det betyr at disse filosofer regnet med at universet var evig. Det mente alle greske filosofer. Hvis disse filosofer hadde visst at universet hadde blitt til ved en skaperakt, hadde de måttet tenke annerledes. Da ville filosofien ikke vært så preget av ateisme. Det kan hende den da mer hadde vært opptatt av Guds storhet.

Hensikten med denne boken er at den kan være til hjelp for dem som har fått en feil forståelse av kristendom, og som tror at moderne vitenskap har avskaffet Gud. Jeg ønsker å presentere argumenter for at et kristent verdensbilde gir den beste forklaringen på vår virkelighet. Sekulære livssyn, som er rådende i vår kultur, makter ikke å forklare virkeligheten på en komplett måte. De resulterer alltid i et ufullstendig og amputert verdensbilde.

Jeg forsøker i denne boken å vise at det er fornuftig å tro på Gud som skaper. Noen kan mene at det ikke er nødvendig å presentere argumenter for Guds eksistens. At naturens storhet i seg selv viser at det må stå en kraft bak, og at det er unødvendig å forsøke å bevise Gud ved hjelp av vitenskap. Man kan jo også stå i den situasjon at man i fremtiden vil ha en større forståelse for forhold i naturen – særlig når det gjelder både universets og livets opprinnelse – enn i dag. Og da kan man risikere at man har presentert bevis for Gud som senere vil kunne bli avvist.

Til det vil jeg svare at moderne vitenskap er en viktig årsak til at folk mister sin gudstro. Derfor er det nødvendig å tilbakevise det som får folk til å tro at vitenskapen har bevist at Gud ikke finnes.

Første del av boken handler om vår tid og de nye syn den har gitt oss på samfunn og samliv. I mange hundre år var kristen tro og moral innbakt i tankesettet til den vestlige sivilisasjon. Folk flest var overbevist om at det var den beste garanti for et godt liv. Vår sivilisasjon lever nå i et åpent opprør mot et slikt syn. En del mennesker, som jeg betrakter som edruelige og rasjonelle, er engstelige for at dette er de første tegn på vår sivilisasjons undergang. Et legeme bygges opp av celler. Et samfunn bygges opp av familier. I dag er familien utsatt for et angrep uten sidestykke i menneskehetens historie. Det kan umulig komme noe godt ut av det. Kristne må stå sammen mot normoppløsningen i samfunnet. Våre 12

Tro for en tid som denne

barns og barnebarns framtid avhenger av vår vilje til å kjempe mot den tiltakende sekularisering. Det er den viktigste kamp i vår tid.

Det pågår en åndskamp. Det er en kamp om sjelene, hjertene og nasjonen. Kampen foregår på mange arenaer. Vi lever i en informasjonstidsalder, og den viktigste del av kampen skjer i aviser, radio, TV, sosiale medier og internettkilder. Den ateistiske venstresiden har hatt en målbevisst plan for å kontrollere og beherske medieverdenen slik at den kunne påvirke oss med sitt syn. Hvis mennesker med én bestemt agenda er dominerende i media år etter år, vil samfunnet som helhet bli påvirket av deres budskap.

Det er ikke til å unngå.

Det materialistiske livssyn synes å være dominerende ved våre universiteter og institusjoner for høyere utdannelse. Det fører lett til at studenter blir påvirket av professorenes og lærernes tankegods. Over tid vil det kunne føre til en ensretting av tro og tanke.

Hvis jeg skal fremheve en av alle de forfattere og skribenter jeg har lest, vil jeg nevne Nancy Pearcey. Jeg har lest hennes bøker «Total Truth», «Saving Leonardo» og «Finding Truth», og de har gjort noe med meg. De åpnet øynene mine, slik at jeg fikk en annen og større forståelse for tiden vi lever i og den pågående åndskamp. Hennes budskap er også aktuelt i Norge. Det var hennes bøker som fikk meg til å forstå betydningen av et sant kristent verdensbilde, som jeg argumenterer for i min bok.

Mitt håp er at denne boken kan være en motgift mot den tiltagende sekularisering av samfunnet. Det er krefter som har som målsetning å fjerne kristen tro fra samfunnet. Troen betraktes som et onde som fratar folk friheten og belaster dem med påbud og regler. Motgiften mot et slikt syn består i en rett forståelse av et kristent verdensbilde. Det er spesielt viktig at de unge som vokser opp i dag, blir opplært slik at de kan møte den sekulære kultur som vi alle lever i, med en sterk og robust kristentro.

Skal de kunne forsvare seg mot tidens tanker, må de ha kjennskap til dem.

Dette er en bok som kanskje best fordøyes ved at den leses «litt om gangen». Det vil for de fleste bli for mye stoff å tilegne seg på én gang. Den må heller ikke nødvendigvis leses sammenhengende. Noen vil kanskje ønske å lese de siste kapitler først.

Innledning

13

14

Tro for en tid som denne

–I– EN TID SOM DENNE

16

Tro for en tid som denne

En tid som denne

I

løpet av de siste 100 år har de vestlige samfunn kontinuerlig beveget seg bort fra religion, og spesielt den kristne tro. I de siste 20–25 år har denne utviklingen skutt skikkelig fart, slik at det i dag vil være korrekt å kalle vår kultur for sekulær. Det gir seg forskjellige utslag. Vår kultur sier at alle religioner er like sanne. Derfor er det direkte galt å påvirke andre religiøst. Å forsøke å omvende noen til din egen tro, kan oppfattes som upassende og uhøflig. Ønsker man fred og fordragelighet, blander man seg ikke opp i andres tro. Da er det bedre å bli enige om at man er uenige.

En vanlig oppfatning er at det som er sant for meg, ikke nødvendigvis er sant for deg.

Akademia og den kulturelle elite har gått i bresjen i kampen for å fjerne kristen tro fra samfunnet. De fleste av oss har hørt om nyateistene, slike som Richard Dawkins og Daniel Dennett. De er ikke bare ateister, men antiteister, og har lovet seg selv at de skal kjempe til siste slutt for å fjerne all religiøs tro fra samfunnet. Et resultat av dette er at religiøs tro i dag oppfattes som upassende. Det er nærmest uanstendig å ytre at man er kristen i det offentlige rom. Det er ikke intellektuelt redelig og respektabelt. Derfor kan en kristen også bli behandlet nedlatende. Det syn som er rådende på universitetene, vil med tiden forplante seg til hele samfunnet. Det er ikke til å unngå. Når dette syn er sekulært og også avviser Guds eksistens, vil det kunne koste mye å ha et annet og avvikende syn på vår virkelighet.

Kristenheten synes å ha vært dårlig forberedt på å møte disse En tid som denne

17

utfordringene. Norge i dag er helt annerledes enn Norge for få år siden.

En årsak er innvandring av folk fra andre nasjoner. Men Norge er også endret på grunn av det vi kan kalle åndskamp. Det pågår hele tiden en kamp om menneskene og sjelene. Sekulær humanisme har forstått at måten å endre en nasjon på, er å formulere de tanker som skal være rådende. Alle som lever i en sekulær kultur, vil bli preget av den. Det er ikke til å unngå.

Som kristne må vi ikke skygge banen. Kristne er kalt til å være i verden, men vi skal ikke være av verden. Gud frelste oss til å være fullverdige mennesker. Andre religioner gir mulighet for å trekke seg tilbake fra verden. Buddhismen tilbyr meditasjon og mental styrke. Hinduismen betrakter den fysiske verden som en illusjon, mens nyreligiøsiteten forkynner at vi kan unngå stress ved å følge en indre stemme. I tider med stor uro kan det bli en tendens at man isolerer seg, flyr vekk fra kulturen og finner trygghet i kirken. Men kristendommen forkynner ikke en slik passiv holdning. Vi er skapt for å være i verden.

Den kristne tro er basert på kjærlighet. Vi skal elske Gud og vår neste, også våre fiender. Vi skal ha respekt for alle, uansett hva de måtte mene.

Selv i vanskelige tider med stor motstand er vår oppgave å formidle troen med et kjærlig sinn. Kristne skal være annerledes på en god og positiv måte. Det er overmåte viktig at vi i vanskelige tider er vårt ansvar bevisst, og er det salt og lys Jesus forventer at vi skal være. Vi må også være forberedt på at det kan koste meget å forbli lydig mot Kristus. Som kristne har vi en oppgave å fylle i livet. Som kristne må vi være forpliktet på trofasthet mot troen, og ikke på trygghet i en sekulær verden. Misjonsbefalingen ga kristne en ordre om å gjøre alle folk til disipler. I dag er det viktig at vi er lojale mot denne ordren, ved å være tillitsvekkende og sanne.

En fare i vanskelige tider kan være at man velger kompromissets vei.

Men erfaring har vist at et lite kompromiss ofte følges av større. Selv om presset kan oppleves stort, må vi ikke tilpasse oss en kultur som er fiendtlig mot kristendommen. Det er fristende å måle suksess med popularitet fremfor troskap, og å søke det relevante, det vil si det tidsaktuelle, for å unngå konflikt. Vårt kall er å leve i denne verden slik den er nå. Vår oppgave er å fremme det kristne budskapet. Vi skal kjempe for det sanne, og ikke regne noen saker for tapte. En fare som synes å være stor i vår 18

Tro for en tid som denne

tid, er ønsket om å være så lik alle andre som mulig. Det synes å være en trend som tiltar. Men Bibelen advarer mot en slik utvikling. Den sier: «Skikk dere ikke like med denne verden.» (Rom 12,2) Det er nettopp det kristne ledere gjør når de drikker seg beruset. Vi hører også om pastorer som avlyser en formiddagsgudstjeneste for å prioritere en spennende og viktig fotballkamp. Vi må være forberedt på at angrep på kristen tro fra innsiden, med det formål å omgjøre troen til en form for «kristendom light» for å gjøre den mer attraktiv for folk flest, vil kunne tilta i styrke i tiden foran oss.

Sekulær kultur Kristne må se det som sin oppgave å påvirke kulturen – og ikke være en del av den. Kristne skal være et korrektiv mot all skadelig påvirkning i samfunnet. Derfor bør kristne se det som sin oppgave å ha ledende og betrodde stillinger innen ulike yrker. Slik kan de påvirke den del av virkeligheten som utgjør deres hverdag.

En fisk vet ikke at den er våt. Den lever i vann, og kjenner ikke til noe annet. Vi er neddykket i en kultur. Det er slik det skal være. Kultur er for mennesker det vann er for fisk. Forskjellen er at fisk ikke lager det vann den lever i, mens vi selv skaper kulturen vi lever i. Hva vi tenker og måten vi lever på, bestemmes i stor grad av den kultur vi tilhører.

Kultur former vår oppfatning av virkeligheten. Det er fort gjort å miste av syne de krefter som former kulturen, og som derved også påvirker våre tanker, meninger, preferanser, holdninger, vaner. En kulturs helsetilstand kan avleses av det menneskesyn den presenterer, og hvordan livet forstås og verdsettes. Å leve betyr å omgås ideer, normer, verdier, institusjoner, samfunnsstrukturer. En kulturs største betydning er hva den definerer som normalt. Kultur bygger på ideer som ofte er under radaren, og utgjør de understrømmer som former oss, uten at vi selv er klar over det. I dag er det understrømmer som er i ferd med å frata mennesket dets viktigste kvaliteter. Ideer er sjelden uskyldige, siden de alltid fører til konsekvenser.

De påvirker hva vi tror, hva vi anser som sannhet, hva vi mener er godt, og hva vi liker. Det vi tror er sant, vil påvirke våre liv og hvordan vi lever.

Kultur formidles av mennesker som har en posisjon hvor de kan En tid som denne

19

påvirke andre. Det gjelder innen politikk, underholdning og religion.

Kultur formidles også av hjemmene, familien, menigheter, skole- og utdannelsessystemet, media og Internett. I et pluralistisk samfunn vil det som presenteres som sannhet oftere være uttrykk for personlige preferanser, og ikke for objektiv sannhet.

Vi påvirkes alle av media. Hver gang vi slår på radio eller TV, er det noen som kommer med et budskap til oss. Det vi ikke tenker tilstrekkelig på, er om de forteller oss sannheten, eller om historien deres må være i overensstemmelse med en overordnet agenda. Det er noen som velger ut de nyheter vi blir presentert for. Kan vi stole på at de er objektive – eller har de en bestemt målsetning som de holder skjult for oss? Vi bør kanskje alle være oppmerksomme på muligheten for å bli påvirket i gal retning av media, enten det gjelder nyheter og reportasjer, eller underholdning og opplysningsprogrammer. De fleste av oss har sannsynligvis reagert mer enn én gang på ensidigheten i enkelte programmer.

Informasjonsteknologien gir oss mange muligheter. Et klikk på tastaturet kan åpne en portal inn til spennende og aktuell informasjon. Men det er også muligheter for at denne teknologien kan sløve oss ved å fore oss med uvesentligheter. I boken «Amusing Ourselves to Death» skriver Neil Postman om de trivialiteter vi kan fylle oss med fra showbusiness’ store arsenal av tilbud. Vi kan bruke informasjon til å kvalifisere oss på ulike måter. Men det er mulig at all denne informasjon for mange vil kunne føre til passivitet og egoisme. Slik passivitet kan føre til at vår interesse for å tenke og reflektere reduseres. Vi kan risikere å bli mindre opptattt av det som skjer i samfunnet. Å se neste episode i en programserie kan bli viktigere enn sosiale aktiviteter. Aldous Huxley sa at menneskets umettelige behov for fornøyelser og atspredelse kunne føre til at kulturen ble overflatisk og ubetydelig. Han mente at det var det vi likte og elsket, som ville kunne ruinere oss. Som det også er sagt: I et hav av likegyldighet kan sannheten lett drukne.

Mens de eldre kanskje vesentlig påvirkes av TV og radio, er ungdom og voksne mest på nettet. Vi må ha klart for oss at det er helt annerledes å vokse opp i dag enn for få år siden. Nå har ungdom datamaskiner, mobiltelefoner, de har tilgang til internett og sosiale medier – og informasjon om alt mulig. De vil derfor bli påvirket av tiden – tidsånden – på en helt 20

Tro for en tid som denne

annen måte enn tidligere generasjoner. Ungdom født etter 1985 utgjør en spesiell gruppe som sosiologer kan ha nytte av å studere. Det som er spesielt med dem, er at de hele sitt liv har hatt tilgang til mer informasjon enn noe menneske har hatt tidligere. Slik informasjon kan være nyttig og lærerik, men det finnes også informasjon som er nedbrytende. Det er en stor oppgave å lære ungdommen å velge rett i denne informasjonsflommen. En annen fare er at mye av tiden går med til å følge med på nettet. Man kan lett falle for fristelsen å leve deler av sitt liv i en virtuell virkelighet.

Aldri før i menneskehetens historie har det vært slikt påtrykk for å akseptere motstridende verdisyn som likeverdige. En effektiv måte å få mange til å akseptere en idé, er å presentere den som noe helt normalt, som de fleste aksepterer. Da blir det fort slik at man omfavner noe som feilaktig presenteres som et flertallssyn, siden det kan koste mye å ha en avvikende mening. Det finnes krefter i samfunnet som vil normalisere umoral.

Vi vet ikke hvor mange unge kristne som mister sin barnetro i løpet av 12 års skolegang i Norge. Tall fra USA viser at et sted mellom 60 og 80 % av dem som hadde en kristen tro da de begynte på college, mister den i løpet av studiene. Lærere jeg har snakket med, tror at tallet på norsk ungdom i videregående skole som ikke tror på Gud, kan være høyt. Det er en reell utfordring som burde være første prioritet i norsk kristenhet. Les gjerne siste setning enda en gang! Om 20 år er dagens 18-åringer i stillinger hvor deres tro og meninger kan bety mye i samfunnet. Men viktigere er det at dagens unge snart er foreldre som skal gi sine egne barn et ståsted for livet. Hvis de i dag ikke har en bevisst kristentro, er det sannsynlig at deres barn vokser opp i en kultur hvor det vil være særdeles vanskelig, kanskje umulig, å bli kristen. Avkristningen kan da være så uttalt at ordet Gud blir helt irrelevant for dem. Derfor haster det.

I dagens situasjon bør hovedprioriteringen for norsk kristenhet være å gi den oppvoksende slekt en «overlevelsesdrakt» for å motstå det store presset de utsettes for. En overlevelsesdrakt består av et kristent verdensbilde. De unge må læres opp til å se verden gjennom «kristne briller» – hele verden, og ikke bare deler av den. Tall fra USA viser at det kun er ni prosent av kristen ungdom som har et slikt kristent verdensbilde.

En tid som denne

21

Majoriteten har altså et sekulært verdensbilde. Gjorde man en tilsvarende undersøkelse i Norge, ville man sannsynligvis finne omtrent det samme. Den kristne fortellingen består av fire deler: Skapelse, syndefall, frelse og gjenopprettelse. Et kristent verdensbilde betyr å ha et bibelsk syn på alle disse fire deler. Det vil alltid være noen som mener at frelse er nok. Er man frelst og ber til Gud, kan man mene at veien da er sikret fram til livets slutt. Men erfaring forteller oss at et gjennomreflektert syn på livets mange sider, gir en langt større garanti for å beholde en levedyktig tro. Det vil si at ungdom må undervises i et kristent verdensbilde. Det vil gi en robust tro som er rotfestet og grunnfestet. Moderne lovsang er vel og bra, men den kan ikke utruste ungdommen med de våpen de trenger i dagens åndskamp.

Dette betyr også at ungdomsledere Skal man overleve og ha en levende og pastorer må sette av rikelig med kristen tro, bør man i kle seg en kristen tid til å kvalifisere seg for denne kreoverlevelsesdrakt for å møte motstanden fra den sekulære kultur som preger vende oppgaven. Så langt jeg forstår, tiden vi lever i. En slik drakt består i må det være prioritet nummer én.

Ungdomsledere, pastorer, prester og et kristent verdensbilde. forkynnere av ulike slag må være så skolerte når det gjelder et kristent verdensbilde, at de kan gi ungdommen den utrustning de trenger for å overleve i vår sekulære kultur, og samtidig beholde en levende tro på Bibelen, Jesus Kristus og kristendommens sannheter. Det kan være fristende for foreldre å forsøke å 22

Tro for en tid som denne

hindre sine barn i å møte kulturen som omgir oss, å isolere barna fra det man kan oppfatte som upassende og kanskje farlige tanker. Men da gjør man barna en bjørnetjeneste. Da vil de nemlig ikke ha den nødvendige robusthet for å møte denne kultur på et senere tidspunkt, når de skal ut og stå på egne bein.

Nancy Pearcey skriver at barn av ateistiske foreldre selv blir ateister i nesten 100 % av tilfellene, mens ca 50 % av kristne foreldres barn velger den kristne tro. Derfor er det av største betydning at disse 50 % får en veiledning som kan påvirke dem slik at de beholder troen. Pearcey er overbevist om at falske ideer utgjør det største hinderet, og er det som får unge til å forlate kristen tro. Å gjøre ungdommen kjent med de rådende livssyn gir den beste beskyttelse av deres tro. De unge trenger derfor opplæring og utdannelse. Og det av kvalifiserte og dedikerte mennesker!

Familiens betydning Boken «Abandoned Faith» handler om den aktuelle situasjon i USA, hvor en stor del av ungdomsgenerasjonen snur kristen tro ryggen1. Uten å ha lært det grunnleggende om troen, har millioner av amerikansk ungdom blitt mer fremmede for kristen tro. Det har mange årsaker. Det er særdeles viktig at hjemmene fungerer optimalt, med et familieliv preget av kjærlighet, omsorg og gjensidig respekt – slik at ungdommen lærer ved egen erfaring hva det vil si å være kristen i hverdagen ved å oppleve kjærligheten mellom mor og far, og foreldrenes kjærlighet og omtanke for sine barn.

McFarland og Jimenez omtaler betydningen av at foreldrene er gode forbilder. Fars tro og livsholdning synes å ha spesiell betydning. Er den god, er det store muligheter for at barna vil følge i foreldrenes spor. Ut fra deres mangeårige arbeid med ungdom skriver de at ikke noe er sterkere og mer overbevisende enn foreldre som viser at de er glade i hverandre, og som lever ut sin kristne tro med løftet hode og overbevsining. Foreldrene må være bevisste på sin egen rolle som åndelige veiledere. Det er viktig at undervisning som foreldrene gir, starter tidlig slik at de små alt fra barnsbein av lærer hva som er en kristen forståelse av ulike forhold. Det ideelle er at foreldrene selv skolerer seg til å kunne undervise egne barn i et kristent verdensbilde. Som forelder bør man vite hva barna ser på TV og internett.

En tid som denne

23

Det tryggeste vil være at man lærer barna å vite forskjellen på det som er bra og det som er dårlig, slik at de selv forstår når de skal slå av programmet.

Etter å ha lest denne boken og flere andre om dette temaet, ønsker jeg å presentere en plan for hvordan kristne kan påvirke sine barn på en god måte som maner til etterfølgelse: 1. Sett alltid av tid til barna.

2. Start tidlig med vuggesang og kveldsbønn. Fortsett med det som daglig rutine.

3. Be alltid bordbønn, avslutt med takk for maten.

4. Lær barna at det gir trygghet å be. La det bli en vane å alltid be for bilturen – og andre aktiviteter.

5. Vær interessert i barnas skolegang, og følg med på hva de lærer.

6. Ha en daglig familieandakt, hvor barna deltar.

7. Vis interesse for barnas ulike aktiviteter.

8. Vær orientert om hva barna leser på nettet.

9. Gi barna undervisning i et kristent verdensbilde. Både mor og far bør være kompentente til å gi slik undervisning.

Hvis man følger disse råd, vil man senere ikke kunne bebreide seg selv for å ha sviktet.

Kristne må kjenne de ideer og -ismer som preger dagens kultur. De må ha kunnskap om dagens sekulære tankesett. Den store apologeten Francis Schaeffer kunne hjelpe sin tids hippi-ungdom nettopp ved at han kjente tidens tanker så godt at han kunne lære de unge å forsvare seg mot dem. I dag er behovet for kristne med samme innstilling og forståelse som Schaeffer enda større. Det er helt vesentlig at ungdomsledere er mennesker som ungdommen forstår at de kan stole på, at de er pålitelige og troverdige. Det er mye viktigere at ungdomsledere kvalifiserer seg i apologetikk enn å falle for fristelsen til å være «cool» og populær.

Det er ideer som former samfunnet og historien. Det er ideer som former kulturen vi lever i. Det er ideer som former de politiske partiers programmer og kampsaker. Ideer har konsekvenser. De bestemmer hva vi vil mene og tro, og påvirker de viktige valg vi foretar. Hvis vi ikke behersker tidens ideer, vil 24

Tro for en tid som denne

Det har stor betydning for barn å kunne vokse opp i en familie hvor man under måltider setter av tid sammen til å ta opp ting man har på hjertet, og det man har opplevd i løpet av dagen.

det bli ideene som behersker oss. Moderne sanger, filmer, bøker, fortellinger, historier har alle et budskap. De argumenterer for noe og mot noe annet.

Disse ideer reflekterer det verdensbildet som sangforfatteren, filmregissøren, direktøren, skuespilleren, musikeren, har. Ungdom må opplæres til å kunne vurdere det som serveres, slik at de er i stand til selv å se og oppdage hva som er sekulære tanker, og hva som er forenlig med kristen tro.

Det er vesentlig at det settes av tid til å gå gjennom spørsmål som de unge har. Alle har kjempet med tvil. Det må understrekes at tvil ikke er synd. Tvil behandles best ved åpenhet. Det må eksistere en kultur som ønsker spørsmål velkomne. Ingen spørsmål er dumme eller ukristelige.

Hvis de unge ikke får tilfredsstillende svar på sine spørsmål i menigheten, vil de søke svar annetsteds.

Vi opplever en revolusjon av nye ideer. Det vi kanskje ikke har vært våkne for, er at denne revolusjonen krever full underkastelse. Man må akseptere de nye ideer. Bare slik unngår man motstand. Derfor er det ikke lett å være ung i dag. De vokser opp i en kultur som har snudd mange ting En tid som denne

25

En familieandakt bør ikke være så lang. Det viktige er at barna lærer at man forsøker å finne svar i Bibelen.

på hodet. Det er som er galt, kan bli presentert som det rette. Det rette kan utgis for å være det gale. Det gis nye definisjoner på ord. Det som er normalt, sier man er unormalt, mens det unormale defineres som normalt.

Synet på seksualitet og kjønn har endret seg radikalt. Det er sterke krefter i samfunnet som vil fjerne det som har med bibelsk moral å gjøre. Vår tidligere statsminister roste sin mor som hadde kjempet for fri abort og for likekjønnet samliv. Han var stolt av henne. Alle valg vi tar har konsekvenser. Hva er konsekvensene av abortloven som ble vedtatt i 1978? Jo, hvert år har det blitt tatt livet av ca 15 000 fostre i mors mage. I løpet av alle disse årene utgjør det cirka 550 000 mennesker. Det svarer til det tallet som ville gitt en normal demografisk utvikling i landet vårt. For å opprettholde en befolkning bør hver kvinne føde 2,1 barn i gjennomsnitt. I Norge er dette tallet nå 1,62. Det vil si at det fødes altfor få barn til å opprettholde folketallet. Vi blir avhengige av innvandring. I Europa som helhet er fødselsraten pr. kvinne sunket til 1,58. Det vil kreve masseinnvandring, med de konsekvenser det kan føre med seg. I 1960 hadde Danmark en fødelsrate på 2,57. I dag er tallet 1,71. I Nederland er de tilsvarende tall 3,12 og 1,66.

26

Tro for en tid som denne

Man kan skrive en hel bok om hvordan det er å vokse opp i vår tid.

Jeg vil avgrense meg til en omtale av seksualitet. Da velger jeg å legge vekt på det bibelske synet. Bibelen sier at mennesket er skapt i Guds bilde.

Det gjelder både mann og kvinne. Bibelen regner bare med to kjønn, kvinnelig og mannlig. Rent biologisk foreligger også kun to kjønn. Jeg har lest mange eldre bøker om kristen apologetikk. Det besynderlige er at seksualitet stort sett forbigås. Ordet sex finnes ikke i innholdsfortegnelsen. Det er uttrykk for at seksualitet først har blitt et hovedanliggende i løpet av de siste 10-årene. Derfor vil jeg varmt anbefale Stonestreets og Kunkles bok «A Practical Guide to Culture» for dem som ønsker å gi de unge sunn bibelsk opplæring når det gjelder dette spørsmålet.

Personlighetsteoriens konsekvenser I sin nyeste bok «Love Thy Body» viser Nancy Pearcey hvordan den såkalte personlighetsteorien legger grunnlaget både for eutanasi og abort.

Denne teori definerer mennesket som bestående av to deler: en kropp og en personlighet. Kroppen er det fysiske, mens personligheten utgjøres av de mentale og kognitive evner. Disse evner skal utvikles, og er ikke til stede hos fosteret. Derfor vil man ved en abort bare fjerne det rent fysiske.

Man fjerner ikke et individ med en personlighet. Derfor kan abort ikke defineres som drap. Man gjør ikke noe ulovlig. Abort er tvert i mot blitt en rettighet for kvinner. Siden et foster ikke er en personlighet, har det derfor ingen rettigheter. Fosteret er uten legal beskyttelse. Rettigheter får man først når man er et komplett individ med personlighet. I livets sluttfase hvor de mentale evner svekkes ved demens, vil det å avslutte livet med en giftsprøyte heller ikke bli betraktet som å ta livet av et menneske, siden de evner som utgjør det man kaller prsonligheten, ikke lenger fungerer adekvat.

Personlighetsteorien sier at kroppen er atskilt fra personen. Derfor doseres det at hva man gjør med sin kropp, ikke bør ha noen virkning på ens person. Sex kan derfor være noe rent fysisk, atskilt fra kjærlighet.

I USA oppfordres ungdom til å ha sex uten å være emosjonelt engasjert.

Media slik som Washington Post, og endog lærere, mener det ikke bare er fordelaktig, men nødvendig at kjærlighet holdes atskilt fra sex. Da blir En tid som denne

27

ingen skuffet eller såret, mener man. Men sårene kan dukke opp senere, og være ganske så sterke.

Pearcey mener det er den darwinistiske evolusjonslære som på mange måter har lagt grunnlaget for denne dehumanisering av mennesket. Det er ingen tegn til Gud i naturen. Det som ser ut som design, mener man kun er tilfeldig og ikke virkelig design. Det er således ingen plan eller dypere hensikt i livet. Når Gud er fraværende i naturen, finnes det ingen basis for moralske sannheter, skriver hun. Det er ingenting i kosmos som viser Guds vilje når alt er et resultat av tilfeldigheter. Mennesket blir da autonomt, og bestemmer selv sin moral. Autonomi fører til at man gjør det man har lyst til.

Det kan ikke være lett for kristen ungdom å vokse opp i en kultur som lovpriser seksuell frihet. Man ser også hvordan kristenheten blir preget av de nye tider og de tanker den fører med seg. Dens budskap er derfor ikke entydig og klart i vår tid. Derfor er behovet for gode veiledere svært påtrengende når man skal gjøre ungdommen kjent med bibelsk moral og seksualetikk. Hvis vi tror at Bibelen er Guds eget ord til oss, og at den gir anvisninger for hvordan vi skal leve, så bør dens budskap presenteres uansett hvor upopulært det måtte oppfattes. Da er det meget viktig å ha en kontaktform med de unge som gjør at de lytter og er villige til å ta mot råd. Dette er spesielt viktig siden Bibelen lærer at livet har to utganger.

Bibelen hevder at det kun er «den smale vei» som fører til livet. Vi bør alle tenke gjennom hva som kreves av oss for å være garantert et evig liv.

Den kjente evangelisten Emanuel Minos advarte på sin forsiktige måte unge kristne mot å leve som samboere. Han anbefalte de unge å gifte seg for at deres liv skulle være i samsvar med bibelsk lære.

Samlivsrevolusjonen Det som preger vår samtid, er seksuell frihet. Det er et resultat av den seksuelle revolusjon.

Sex er ikke avgrenset til ekteskapet. Tidens ånd sier at man skal gjøre det man har lyst til. Det er bare én begrensing: At man ikke må skade eller fornærme noen. Den gjennomsnittlige seksuelle debut alder i Norge er 17 år. Seksualiteten leves ut uten noen form for forpliktelse. Det kan være 28

Tro for en tid som denne

Tre ungdommer som tydelig er mer opptatt av mobiltelefoner og lesebrett enn å snakke sammen.

lettere å få sex enn en kjæreste. Norges største dagsavis anbefaler unge å leve ut sin seksualitet, og nyte livet uten hemninger. Landet vårt har blitt gudløst. På nettet har vi kunnet se bilder av tre flotte ungdommer i 20 årene, en jente og to gutter, som åpent forteller at de koser seg sammen seksuelt. En annen gang leser man om en jente som forteller at hun og kjæresten også har sex sammen med et annet par. Så da er det plutselig blitt fire i leken. En ung flott mann sier at i hans omgangsksrets har «alle ligget med alle». Jeg har ikke sett at en eneste kristenleder har gått ut og gitt uttrykk for sorg eller bekymring for denne utvikling i samfunnet.

Disse historiene viser oss at selv etter 12 års skolegang og kanskje konfirmasjonsundervisning, lever ungdommer på hedensk vis. Det er vel neppe grunn til å tro at disse ungdommene vil forblit tro mot sin livsledsager når eller hvis de gifter seg. Da reduseres også mulighetene for et godt og harmonisk familieliv.

I dag synes det å være en epidemi i Vesten når det gjelder seksuell identitet. For 30 år siden var homofili nærmest ukjent. Det var ikke noe folk flest var opptatt av. I dag er det blitt svært så sentralt. Den sterke fokuseringen på homofili vil etter alt å dømme føre til at antall mennesker som praktiserer homofili, vil øke. Det kan være mange forhold som har En tid som denne

29

betydning for seksuell identitet. Når det gjelder homofili, vil det etter min mening i de fleste tilfeller dreie seg om et valg man gjør. Det er ikke noe gen som disponerer for homofili. Homofile og lesbiske organisasjoner er dyktige i å få sitt budskap ut. Det er også nå generelt akseptert i samfunnet vårt at homofili er både naturlig og normalt. Selv barna i barnehagen lærer det. Skolens elever læres opp til å mene det samme. Men hvis kjønn defineres biologisk ut fra hvordan vi er født, og ikke som et sosialt produkt, vil man ikke kunne hevde at homofili er naturlig. Det naturlige har å gjøre med hvordan vi er skapt fra naturens side. Vår viten bør tilsi at det er heterofili som er normalt. Alle andre former for seksualitet kan vi ut fra Bibelen ikke betegne som det.

Homofile arrangerer gay pride-parader hvor regnbueflagget skal symbolisere at homofili nå er generelt akseptert. Ved siste gay pride i 2017 ble det flagget med regnbueflagget fra mange offentlige bygninger i Norge.

Det er ulovlig. Offentlig flagging skal gjelde alle innbyggere. Sportskommentatorene på TV hadde enten slips eller sløyfe i regnbuens farger. Det betyr at landet vårt nå snur seg vekk fra det som man i alle år har oppfattet som bibelsk seksualetikk. Det gjelder også Kirken. I en tid hvor skyggesidene av den seksuelle revolusjon kan begynne å vise seg, er det ikke sikkert at Kirken vil være i en posisjon hvor den vil kunne være til hjelp.

Kampen for homofili og likekjønnet ekteskap er ført til seier i mange vestlige land. Mange land har nå i lovs form godkjent likekjønnet ekteskap. Det innebærer et radikalt skille mellom den eldre og den nåværende kultur. Å akseptere likekjønnet ekteskap betyr en endring av samfunnet som vil vedvare for all ettertid. Dette har ført til at vårt samfunn er delt i to. Det går en skillelinje mellom dem som aksepterer homofili og likekjønnet ekteskap som normalt, og dem som ser det som klare brudd på Guds moralnormer for våre liv. Det vil kunne føre til at det ikke er de politiske uenigheter som lager de store skiller lenger. Det er synet på seksualitet og moral som kan utgjøre denne grensen. Et resultat vil være at den oppvoksende slekt ikke vil se noen problemer knyttet til et samfunn preget av homofili. Et annet resultat er at akseptering av homofili blant unge fører til at de blir mer kirkefremmede, viser amerikanske erfaringer. De blir ikke nødvendigvis ateister – de kan betrakte seg som reflekterende, men ikke religiøse. Denne gruppe er sammen med ateister og agnostikere det 30

Tro for en tid som denne

raskest voksende trossamfunn i USA. Sosiologer regner med at majoriteten av disse unge vil være tapt for kirken for alltid. Dette kan lett føre til at kirkeledere vil føle seg mer eller mindre forpliktet til å akseptere homofili for at kirken skal kunne overleve. Det viser seg imidlertid at de kirkene som blir liberale, stadig mister medlemmer. De eneste kirkene som vokser i USA, er de som forkynner et klassisk kristent budskap. Sosiologen Philip Rieff sier at en kulturs død begynner når dens normative institusjoner ikke lenger kommuniserer idealer på en måte som føles forpliktende2.

Hvor total de homofiles seier er, ser vi gjennom hendelser i USA. Der har det vært flere domsavsigelser mot vanlige mennesker som av samvittighetsgrunner har nektet å bistå ved likekjønnet vigsel. Blomsterhandlere som har nektet å levere brudebukett, eller bakere som har nektet å bake bryllupskake, har blitt dømt til så store utbetalinger at de har måttet oppgi sin virksomhet. Sekulariseringen startet senere i USA enn i Europa og Skandinavia, men er i dag minst like sterk der. Det man har vært blind for, er at det amerikanske universitetssystemet var sekulært lenge før samfunnet ble det. I dag ser man resultatene av det. «Millenials» er betegnelsen for unge som er født mellom 1985 og 2004. De utgjør en gruppe hvor kristenledere regner med at den store majoriteten vil være tapt for kristen tro for alltid. I dag kan de eldste av disse millenials være foreldre. Det er lite sannsynlig at disse vil oppdra barna sine i kristen tro.

Et samfunn kan faktisk avkristnes i løpet av 20 år.

Det seksuelle presset i vår tid fører med seg at forståelsen av egen identitet er knyttet til seksualitet. Vi læres opp til at vi utgjøres av vår seksualitet: «Det er dine seksuelle følelser som definerer deg, som er ditt egentlige jeg.» Derfor må alles seksualitet også bekreftes. Hvis man avviser noens seksualitet, så avviser man hvem de egentlig er. Det er den store utilgivelige synd i vår tid. Derfor vil kristne som ikke bekrefter andres seksualitet, bli sett ned på. En kristen har sin identitet i Jesus Kristus.

Jesus Kristus er det vesentligste i en kristens liv. Og det er også bare kjærlighet til Jesus Kristus som kan gi mennesker kraft til å leve etter hans bud. Hvis man er sin seksualitet, så må egen seksualitet tilfredsstilles. Det er kun da man er et komplett menneske. I sin ytterste konsekvens betyr det at mennesker som ikke får seksuell tilfredsstillelse, ikke har et liv det er verd å leve. Det er også et budskap vår kultur gir oss.

En tid som denne

31

Transpersonalitet I The New Atlantis nr. 50 høsten 2016 presenteres en artikkel om seksualitet og kjønn basert på en større undersøkelse (metastudie) utført av to ledende psykiatere med spesialkompetanse innen seksualitet.3 Rapporten på 143 sider avviser at seksuell orientering er en iboende biologisk fastlagt menneskelig egenskap. Utsagnet «de er født slik» støttes ikke av undersøkelsen. De finner heller ikke vitenskapelig støtte for det vi kaller transpersonalitet, at en mann er fanget i en kvinnekropp, og at en kvinne er fanget i en mannlig kropp. De finner at bare en liten minoritet av barn som gir uttrykk for slik transpersonelt avvik, vil fortsette å ha slike tanker når de blir eldre. Det er noe man vokser av seg. Det er ingen bevis for at slike barn bør oppfordres til å bli transpersoner – og enda mindre at de bør behandles med hormoner eller kirurgi. Denne studien viser at ikkeheterofile og transpersoner har større mentale problemer gjennom hele livet. Diskriminering alene kan ikke forklare denne forskjellen. De som har gjennomgått kirurgi for å skifte kjønn, sliter ofte psykisk hele livet.

Kirurgi synes ikke å være til noen hjelp.

Dette betyr at man står i stor fare for å overdiagnostisere unge mennesker, og å overbehandle. Hvis man følger opp disse unge med transpersonelle tendenser med samtale og omsorg, viser denne rapporten og andre amerikanse undersøkelser at mellom 70–80 % vil utvikle en seksuell identitet som svarer til deres biologiske kjønn4, 5 Det vil gi dem et godt liv.

Skulle hjelpeapparatet i stedet starte tidlig behandling med henblikk på å skifte kjønn, vil resultatet bli mange som helt unødig blir sykeliggjort, og som vil slite med store problemer hele livet. Det prestsisjetunge sykehuset Johns Hopkins University har sluttet å operere disse pasienter5. Så langt jeg kan se, foreligger det heller ikke tilstrekkelig med data for langtidsoppfølging av dem som har fått behandling. Det maner til den største varsomhet. Det melder seg et stort spørsmål: Siden disse pasienter føler et misforhold mellom deres kropp og deres følelser, hvorfor faller det ikke mer naturlig å prioritere behandling av følelsene framfor å starte drastisk behandling i form av hormoner og mutilerende kirurgi?6 På nettet finnes det rapporter om alvorlige psykiske lidelser hos pasienter som er operert.7, 8 Vi opplever en epidemi med problemer relatert til seksuell identitet.

32

Tro for en tid som denne

Denne epidemien er av ny dato. Disse problemer eksisterte ikke tidligere i samme størrelsesorden. Enhver med medisinsk bakgrunn vil da stille spørsmålet: Hva er årsaken? Når det gjelder epidemien knyttet til seksuell identitet, er det nærliggende å søke etter en utløsende årsak i den kultur vi alle lever i. Det er ikke menneskene som har endret seg drastisk i løpet av de siste 10-årene. Det er kulturen som omgir oss som er blitt annerledes. Denne kultur er overfokusert på sex av alle slag og uttrykksformer.

Kanskje seksuell frihet og løssluppenhet har en pris? Kanskje gammeldags bibelsk seksualmoral gir den beste garanti for et godt liv? Metoo kampanjen har vist hva løssluppen seksualitet kan føre til.

Den svenske forfatteren Olof Edsinger har arbeidet med ungdom i 20 år, og undervist i kristendom og seksualitet. Han mener at vår tid er preget av at man ikke oppfatter noe som normalt. Alt er like normalt.

Det finnes ingen forpliktende normer for seksualitet. Heteronormen blir derfor skadelig og truende. Seksualiteten er flytende og kan endres hele tiden. Han ser alvorlig på at queer-tankegang innføres både i skole og barnehage, siden det vil bevirke at de unge blir usikre på sin egen identitet.

Det er også alvorlig at queer-tankegang ser det utelukkende som positivt at alt flyter, og at det ikke finnes klare grenser.9 Kjell Skartveit skriver: «I en skeiv verden finnes det ingen normer for kjønn, seksualitet og familie. Enhver seksuell aktivitet som ikke undertrykker andre, aksepteres.»

Kristne har neppe forstått at kampen om seksuell identitet har nok sprengstoff i seg til nærmest å utradere kristendommen fra den offentlige del av vårt samfunn. Den kristne forståelse av samfunn, familie og mennesket, utfordres av den tiltagende sekularisering. Det er derfor Rod Dreher i sin bok10 oppfordrer kristne fra ulike konfesjoner til å stå sammen og danne allianser mot tidens strømninger (se også side 148).

Han betrakter det som den eneste mulighet for å hindre at kristendommen blir utryddet. I slike kamptider er det viktig å minne hverandre på at vi alltid skal behandle alle med kjærlighet, også de som hater oss.

Sekularisering er noe annet enn sekularisme. Sekularisering er en prosess som fører til at både enkeltmennesker og samfunn forlater kristen tro, og at religion inntar en mindre plass i samfunnet. Noen sosiologer har sitert Karl Marx’ utsagn om at religion virker som opium. Det er noe En tid som denne

33

underklassen tyr til, og som vil forsvinne når folk blir utdannet og lever i velstand. Men denne forklaring er neppe riktig. For i Vestens samfunn er det ikke underklassen som utgjør menigheten. Det er den øvre tredjedel som er de mest trofaste kirkegjengere, og som bekjenner en religiøs tro, sier Mary Eberstadt i sin bok11. Ved undersøkelser har hun funnet at det er en sammenheng mellom familieliv og kirkeliv. I det moderne samfunn er det flere skilsmisser, flere oppløste familier og alenemødre, mer samboerskap, og det er disse endringer av samfunnet som er årsaken til sekularisering. Når folk slutter å leve i familier, slutter de også å gå i kirken. Sterke krefter har kjempet for å utradere kjernefamilien. De motarbeider ekteskapet og mor-far-barn relasjonen. Det er sannsynlig at det vil kunne føre til betydelige sosiale problemer i framtiden.

Når en far ikke fins i familien, blir det også vanskeligere for folk flest å se på Gud som en kjærlig far som alltid er til stede for deg. En farsfigur er ukjent for svært mange mennesker i dag. Gud blir derfor irrelevant for det moderne mennesket. I USA regner man med at 40 % av dem som vokser opp i dag, vokser opp uten at far er til stede i familien. Man regner også med at ca 50 % av ungdommer har opplevd at mor og far har gått fra hverandre. I vår tid er begrepet familie fullstendig omdefinert. Det trygge gode familieliv er fullstendig ukjent for mange. Når heteronormen forkastes, oppstår et samlivsanarki.

Et forhold som har fratatt kristne troverdighet er at de stort sett lever som alle andre. De er like store materialister og har tilpasset seg den moderne forbrukskultur hvor det er om å gjøre å ha minst like mye som naboen. Man er opptatt av seg selv og sitt eget velvære, og har glemt budet som sier at vi SKAL elske vår neste som oss selv. Kristne har ikke alltid vært de forbilder verden trengte.

Noen kaller den tiden vi lever i for senmodernismen. Den er karakterisert av at man er nærmest ekstremt opptatt av seg selv. Man bestemmer selv sitt eget liv. Det senmoderne mennesket er autonomt og verdsetter individualisme. Individualisme gir personlig frihet. Bokstaven I kan bety mye, blant annet informasjon. Men den kan også bety jeg. Det er ikke for ingenting at moderne datautstyr fremhever «jeg», slik som IPhone, IMac, IPad og IBook. Apple har forstått tidens budskap om å fremheve jeg – ego. Moralen bestemmer man selv. Man frigjør seg fra alle moralske 34

Tro for en tid som denne

autoriteter, slik som kristen tro som har et forpliktende budskap. I tidligere tider betraktet folk seg selv som tilhørende en del av en større orden.

Når samfunn ikke lenger har en sakral struktur, ikke er avhengig av en større orden eller Guds vilje, føler man seg mindre forpliktet av ytre forhold. Det viktige blir ikke å ta hensyn til andre, men å gjøre hva man selv vil.

De tydeligste tegn på de store endringer i vårt syn på moral og kristen tro er den revolusjon som finner sted når det gjelder ekteskap, familie og seksualitet. Denne revolusjon har skjedd i løpet av kun én generasjon. Så store forandringer i løpet av så kort tid har neppe forekommet tidligere i menneskets historie. Ekteskapet har alltid fungert som en brems mot seksuelt anarki. Ekteskapet ble tidligere uten unntak sett på som en forening av mann og kvinne til ektemann og hustru. Denne regulering av seksuell utfoldelse utgjør selve basis for det vi kaller sivilisasjon, mente professor og sosiolog Pitirim Sorokin12, som grunnla Sosiologisk Institutt ved Harvard University. Etter hans oppfatning er sivilisasjon kun mulig når ekteskap blir betraktet som normativt, og utenomekteskapelig seksualitet er utenkelig. Han mente at en svekkelse av ekteskapet var et første tegn på en sivilisasjons kollaps. Sivilisasjon forutsetter at mennesker tar ansvar for sine egne barn. Sorokin mente at i et ekteskap måtte plikt og ansvar være viktigere enn romantiske følelser.

I boken «It’s Dangerous to Believe» beskriver Mary Eberstadt13 et nytt karaktertrekk ved vår tid: Diskriminering av tradisjonell religiøs tro og av troende, som på en aggressiv måte blir ekskludert fra det vanlige samfunn av militante sekularister. De som fremholder betydningen av et klassisk kristent moralsyn på seksualitet og samliv, står i fare for å miste jobb og anseelse, og blir kuet til taushet. Det er eksempler på at elever fra kristne skoler har vansker med å få sin skolegang akseptert av andre utdannelsesinstitusjoner og av arbeidsgivere. Noen har gitt uttrykk for at det i løpet av kort tid vil kunne bli vanskelig for kristne å utdanne seg til advokater og leger i USA. Som tittelen sier, kan det faktisk være farlig å gå mot det rådende kultursyn som bifaller all form for seksuell frihet. Det til tross for at alle innbyggere er garantert full ytringsfrihet og religionsfrihet.

Teolog Øivind Benestad har kjempet utrettelig for at samfunnet skulle bevare en normal mor-far-barn-relasjon. Han kjemper for familien, en En tid som denne

35

institusjon som har vært betraktet som selve bærebjelken i samfunnet i noen tusen år. I dag er det blitt viktig for Storting og regjering å endre på gamle tradisjoner for familie og samliv, og det i et tempo som gir risisko for at beslutningene som fattes, vil kunne føre til mer vondt enn godt. Det er ikke til å forstå at våre styresmakter ikke finner noen betenkeligheter med å etablere lover som er alvorlige angrep på familien. Da vil det bli vanskelig å unngå at de kommende generasjoner vil miste den sikkerhet og trygghet som bare oppvekst i en familie bestående av mor, far og barn kan gi. Sår man kaosfrø, vil man kun høste kaos. Benestad mener at ekteskapet er en av Guds skaperordninger som verken politikere, biskoper eller kirkemøter har mandat til å omdefinere. Han mener også at å innføre en ideologi som sier at kjønnsforskjellene er uten betydning, at biologisk slektskap er irrelevant, og at mor og far kan byttes ut med en person av motsatt kjønn, på sikt vil forandre fundamentet for hele vår sivilisasjon.

Benestad er alvorlig bekymret for at barnet blir den store taperen i den radikale endring som skjer i samfunnet. En del barn blir fratatt sin far, som blir erstattet av en medmor. Benestad bruker sterke ord for å karakterisere dette faktum: «Alle bånd til far og hans slekt er brutt for all framtid. I det homoskapte univers blir dette kalt ’likestilling’. I virkelighetens verden kaller man det statsautorisert barnediskriminering.»

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven har avskaffet betydningen av den biologiske enheten mellom mor, far og barn. Norsk familielovgivning sier nå at slekt og slektsbånd, biologisk foreldreskap og arv er irrelevant for både barn og voksne.

Kjell Skartveit har skrevet boken «Samlivsrevolusjonen», som omhandler de etiske, teologiske og ideologiske konsekvenser av den kjønnsnøytrale ektskapslov som ble gyldig i Norge fra 1. januar 2009. Denne loven har enorme konsekvenser for samfunnet, slik som filosofen Nina Karin Monsen vedvarende har poengtert i bøker, foredrag og avisartikler.

Skartveit beskriver situasjonen når det gjelder det nye syn på seksualitet.

Boken bør leses av alle som ønsker å være orientert om hva som skjer i vårt eget land på dette området. Skartveit påpeker at det som ligger til grunn, og som således danner selve basis for den nye forståelse av seksualitet, er et sekulært humanistisk syn på vår virkelighet. Gud er da avskaffet, og har ingen plass i det offentlige rom, og i alle fall ikke når det gjelder 36

Tro for en tid som denne

lovgivning. Når Gud er borte, forsvinner også troen på at vi er skapt av Gud og i hans bilde. Mennesket er ikke unikt, men kun et avansert dyr.

Da blir det uriktig å mene at det kun finnes to kjønn, et mannlig og et kvinnelig. Det biologiske kjønn som vi fødes med, og som er en del av Guds skaperverk, fornektes. Kjønn er en sosial konstruksjon, sier den nye tid. Det er også det marxismen mener. Kjønnsforskjeller mener man fører til undertrykking, og må følgelig bekjempes.

Det nye syn på familie og ekteskap er blind for familiens betydning for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. En organisme bygges opp av celler. Samfunn bygges opp av familier. I noen tusen år har menneskene vært overbeviste om at samfunn bestående av familier, har vært den beste garanti for et godt liv. Når familien har det bra, har samfunnet det også bra. I løpet av noen få år forkastes dette prinsipp, og erstattes av et syn som setter enkeltmennesket og dets tilfredsstillelse av lyster og begjær som den ultimate mening med livet. Det er det som danner basis for den skeive ideologien.

Skartveit omtaler også den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådde i kraft 1. januar 2018. Denne lov gjelder også i familiesituasjoner. Hvis foreldre opplever at deres sønn en dag gir uttrykk for at han mener at han er født i feil kropp, og ønsker å få behandling for å bli jente, vil foreldrene bryte loven om de forsøker å påvirke den bestemmelsen barnet deres ønsker å ta. Da blir de altså kriminelle. Det samme gjelder om en kristen familie en dag opplever at deres barn kommer hjem fra skolen og sier at det er blitt ateist. Hvis foreldrene da ønsker å påvirke barnet, vil de også bryte loven og bli kriminelle. Fra 2018 lever vi altså i en totalitær stat. Det spesielle med denne loven er også at det er den som anmeldes for diskriminering, som selv må bevise sin uskyld. Det er et nytt prinsipp i norsk rettsvesen.

Kampen for kjønnsnøytralitet kan også gi seg noe merkelige utslag.

Mange språk deler substantiver i to eller tre kjønn. En gutt er hankjønn, ei jente er hunkjønn, et bord er intetkjønn. Nå har franske feminister startet en kamp for å endre det noen tusen år gamle franske språket!

Hankjønnsord har på fransk den bestemte artikkel «le», men hunkjønnssord har artikkelen «la». Nå er det noen som vil fjerne denne forskjellen!

Da skjønner vi hvor dypt kjønnsidentitet og kjønnsforskjeller stikker.

En tid som denne

37

Moralistisk terapeutisk deisme I en tid som er så ulik tidligere tider, kan det hende at budskapet som kalles «moralistisk terapeutisk deisme», MTD, gripes med begjærlighet. Dette begrepet ble innført av forskerne Christian Smith og Melinda Lundquist Denton14, som utførte en større undersøkelse av amerikansk ungdom og deres religiøse forståelse. Det verdensbildet som de kalte MTD, inneholder følgende momenter: 1. Det eksisterer en Gud som skapte universet, og som bringer orden i verden, og som overvåker menneskets liv på denne jord.

2. Gud ønsker at folk skal være gode, snille, og ordentlige mot hverandre, slik Bibelen og de fleste religioner beretter.

3. Meningen med livet er å være lykkelig og fornøyd med seg selv.

4. Det er ikke nødvendig at Gud er involvert i menneskets liv, unntatt når det er nødvendig at Gud løser et problem.

5. Snille og gode mennesker går til himmelen når de dør.

Disse fem punkter utgjør det som muligens flertallet av både amerikansk ungdom og amerikanere flest i dag har som sitt religiøse trossystem. Det er grunn til å anta at de unge ofte har arvet dette synet fra sine foreldre, slik at det er et symptom på at foreldregenerasjonen ikke har en klassisk forståelse av kristen tro. Forskerne kalte dette gudssyn for deisme, fordi det avviker for meget fra et teistisk syn. Undersøkelsen viste at de aller fleste ungdommer ikke var i stand til å uttrykke sine religiøse meninger og følelser. De hadde ingen informasjon om den religiøse tradisjon i det samfunn de selv var en del av. De var likegyldige overfor hva de skulle tro. Det vedkom dem ikke. Det betyr at de verken i sin familie, kirke eller i løpet av skoletiden har blitt opplært til å få en religiøs forståelse for sitt liv. Et gjennomgående syn var at det ene var like bra som noe annet. Dette karakteriserer et relativistisk syn på livet. Studien viste også at amerikansk ungdom er individualister. Hver enkelt kan tro og mene det som de finner for godt. Mange hadde den oppfatning at det ikke finnes ett «rett» svar på moralske og teologiske spørsmål.

For å kunne leve et godt og lykkelig liv må man selv være en person med god moral. Det betyr å være snill, god, vennlig, respektfull, 38

Tro for en tid som denne

ansvarlig, ta vare på sin egen helse, og gjøre sitt beste for å lykkes.

Ungdommene understreket at religionen må være «snill» – noe kanskje mange kan mene er uforenlig med en religiøs tro. Det eneste som betyr noe, er å ha det bra, være lykkelig, trygg og ha fred med seg selv. Subjektivt velvære settes i sentrum. Problemer løses, og man omgås andre på en vennlig måte.

Man tror på en Gud som eksisterer, som skapte verden og satte det hele i gang, Denne Gud har laget de moralbud vi skal leve etter. Men denne Gud er ikke personlig interessert i våre saker, og han holder seg på trygg avstand fra mennesket. Denne Gud ønsker kun å løse folks problemer og gjøre dem lykkelige. Gud er ikke en dommer. MTD er tolerant og krever ingenting. Den representerer ikke en religion hvor man angrer sin synd, hvor man leser hellige bøker eller ber til Gud. Ord som synd, nåde, helliggjørelse, rettferdiggjørelse og fortapelse eksisterer ikke i MTD. Forskerne fikk i løpet av studien den forståelse at MTD er et livssyn som millioner av amerikanere har, og som er dominerende blant ungdom.

De mente også at disse tanker hadde penetrert kristenheten, som derved står i fare for å bli omdannet til et religiøst system med et alvorlig avvik fra klassisk kristen tro. Vi kan undres: Hvor mange er det som er påvirket av slike tanker i vårt land, og i norsk kristenhet?

I kortform kan MTD uttrykkes slik: Moralistisk – Gud ønsker at vi skal oppføre oss på en god måte.

Terapeutisk – Gud ønsker at vi skal ha det godt og være lykkelig og veltilpasset.

Deisme- en upersonlig Gud skapte verden, og har overlatt den til seg selv. Denne Gud ønsker ikke å ha nær kontakt med oss.

Det er viktig at du forstår at MTD ikke representerer kristen tro, men ifølge kristen tro er en vranglære. MTD er en form for lykkereligiøsitet.

I følge kristen tro er det kun Jesus Kristus som er Veien, Sannheten og Livet. Og det er bare tro på ham som gir garanti for evig salighet i den himmel Bibelen omtaler.

Michael Horton har skrevet boken «Christless Christianity»15 som En tid som denne

39

bekrefter budskapet til MTD. Det betyr en kristendom uten Kristus.

Horton mener at kirker endrer sin teologi i stort tempo. Noen pastorer snakker kun om Gud, og nevner ikke Jesus. Der Jesus nevnes, har han ofte en annen betydning enn den Bibelen gir. Det som er behagelig og føles godt vektlegges, mens disippelskap i form av tjeneste og forpliktelser nedtones. Forkynnelse om korset, synd og omvendelse er mer eller mindre fraværende. Forkynnelsen får mer preg av mentalhygiene. Budskapet appellerer til følelser. Forkynnelsen er attraktiv for dem som ønsker å elske seg selv fremfor å elske Gud.

Dødskultur Før jeg avslutter dette kapitlet vil jeg nevne Wesley J. Smith16, som er en skribent og samfunnsdebattant som er opptatt av den dehumanisering som kjennetegner kulturen i dag. Det vil si den degradering av mennesket som er en naturlig følge av rådende konsensus om at mennesket kun er et videreutviklet dyr. Det er det evolusjonen og naturalismen doserer. Smith advarer mot det han kaller en dødskultur. Det er i dag flere land som har vedtatt å legalisere eutanasi, som er et finere ord for aktiv dødshjelp. Evolusjonisten Jerry Coyne mener at barn med alvorlige handicap ikke bør få muligheten til å leve opp. Han sier at det kan være brutalt ikke å tillate eutanasi i slike tilfeller. Han mener også at eutanasi kan være aktuelt ved alvorlig depresjon. Richard Dawkins er av samme oppfatning, sammen med andre likesinnede ateistiske vitenskapsmenn.

Canada, Nederland og enkelte delstater i USA har legalisert eutanasi.

I Canada er det dannet en forening for leger som ønsker å kunne tilby aktiv dødshjelp. I Nederland er det årlig mer enn 400 eldre mennesker som blir offer for aktiv dødshjelp uten at de selv har ytret ønske om det.17 I Nederland utføres aktiv dødshjelp også på pasienter med mentale sykdommer. Man kjenner til at eutanasi er utført på en person som hadde mistet livslysten og var bitter etter å ha blitt forlatt av sin søster. Man kjenner også til at aktiv dødshjelp er gitt til en kreftpasient som hadde utviklet en depresjon, men hvor autopsi ikke viste tegn til kreftsykdom.

I en kronikk i Wall Street Journal (20. juli, 2017) advarer et nederlandsk parlamentsmedlem mot eutanasiaktivisters ønske om å utvide 40

Tro for en tid som denne

I Nederland er det årlig mer enn 400 eldre mennesker som blir offer for aktiv dødshjelp uten at de selv har ytret ønske om det.

sin virksomhet til å omfatte eldre som mener at de nå ikke har mer å leve for, at livet er slutt og fullført. Smith anklager New York Times for å være et talerør for eutanasi.

Wesley J. Smith sier at aktiv dødshjelp korrumperer alt den kommer i berøring med – og særlig legeyrket. Han vet at det finnes amerikanske leger som setter en giftsprøyte for 2000 dollar i honorar.

I en artikkel i National Review Online skriver han at så snart vi avviser at mennesket er unikt og eksepsjonelt, blir det umulig å opprettholde de universelle menneskerettigheter, og vi beveger oss i en retning hvor individer kan betraktes som mulige kandidater for eutanasi, hvor det er det moralske synet til dem som sitter med makten, som bestemmer.

I USA sier gjeldende lov at kvinner har rett til abort. Ordet abort gir dermed en beskyttelse. Det har ført til ordet abort nå brukes i sammenhenger det ikke hører hjemme. Hvis man tar livet av et barn under fødsel, men før det er blitt født og kommet ut av morens kropp, kaller man det «pre-birth abortion» – førfødselabort. Hvis man tar livet av et barn rett etter fødselen kaller man det «post-natal abortion». Det rette ordet ville En tid som denne

41

være barnedrap – eller infantisid. Men når ordet «abortion» brukes, er man innenfor lovens grenser, slik det praktiseres.

Enkelte steder er det røster som argumenterer for at helsepersonell ikke skal ha mulighet til å reservere seg mot å delta ved inngrep hvor man tar liv, slik som abort. Et ønske om reservasjon kan fort bli betraktet som en oppsigelse.

Artifisiell Intelligens Transhumanisme I vår tid er artifisiell intelligens blitt et moteord. Med det menes computere og roboter som har bevissthet og programmerer seg selv, og som ikke styres eller kontrolleres av mennesket. De ivrigste talsmenn for artifisiell intelligens ser for seg at vi står ved terskelen til en utvikling av maskiner som kan tjene menneskeheten på mange måter. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature argumenteres det for at disse maskiner vil utgjøre en ny rase, og denne «digitale befolkning» må beskyttes ved lover og regler.18 Når man får seg til å fremme slike forslag, er det et uttrykk for et redusert syn på mennesket og dets verdi. Mennesket er moralske vesener. Det vil intelligente maskiner aldri kunne bli. Vi har også fri vilje, mens artifisielle maskiner kun vil følge sine algoritmer. Det som gjøres for å fremme artifisiell intelligens, er samtidig en kamp mot menneskets unike posisjon i skaperverket. Jo flere mennesker som tror at en computer kan bli som en person, desto flere vil da mene at de ikke er skapt i Guds bilde. Jo mer artifisiell intelligens, desto mindre teisme. Det er det spillet dreier seg om.

En hovedhensikt med artifisiell intelligens er at denne utvikling skal føre menneskeheten fremover, med det ultimate mål å kunne leve evig.

Det kalles transhumanisme. Utviklingen vil gi det vi kan kalle en posthuman rase. Det kalles posthumanisme. Mennesket slik vi kjenner det blir borte, og erstattes av dette nye hvor både kropp og mentale evner er forandret slik at den vitenskapelige utvikling ikke lar seg stoppe. Denne nye rase vil være så ulik mennesket som mennesket er fra metemarker, mener en biolog. Wesley J. Smith skriver at transhumanisme er blitt verdens nyeste religion. Den lover evig liv, og vi blir alle lik Gud. Men det er ingen Gud vi skal stå ansvarlig overfor. Babels tårn ble bygget fordi 42

Tro for en tid som denne

menneskene ønsket å bli lik Gud. Transhumanisme synes å være et nytt Babels tårn. Den anerkjente fysikeren Stephen Hawking sa i november 2017 at menneskeheten står i fare for å bli utryddet av seg selv. Han sier at hvis mennesket kan skape datavirus, kan noen på et tidspunkt designe kunstig intelligens som kan forbedre og reprodusere seg selv. Det vil gi en ny livsform som kan konkurrere ut menneskeheten, frykter han. Hawking antyder også at utviklingen av artifisiell intelligens har kommet så langt at den ikke lar seg stoppe.

Dette er sannsynligvis utopi og ikke oppnåelig. Men vi bør vite at det er krefter som kjemper for en slik utvikling. Tankene og ideene finnes.

Vi bør alle oppleve dette som skremmende.

Oppsummering I dette kapitlet har jeg forsøkt å få fram de store forandringer som har skjedd når det gjelder vår innstilling til tidligere tiders normer for liv og samliv. Disse forandringer har kommet i løpet av meget kort tid. De er et resultat av at nye sekulære tanker og ideer har vunnet fram i hele den vestlige sivilisasjon. Disse tanker står i direkte opposisjon til kristen tro og etikk. Derfor bør vi presentere og utdype hva som utgjør et kristent verdensbilde.

En tid som denne

43

Et vekkerrop og en brannfakkel «Dr. Kjell J. Tveter har tidligere skrevet flere solide bøker om evolusjonslæren og kristen skapelsestro. Nå har han gått et skritt videre og skrevet en mer apologetisk orientert bok. Han går inn på livssyn, ideologier, filosofiske retninger og tenkemåter som preger vår tid og vårt folk. Han avslører disse retningene og deres negative innflytelse, og påviser det gode bibelske alternativet.

Tveter har gjort et imponerende arbeid, som både er et vekkerrop og en brannfakkel. Jeg håper særlig forkynnere, kristenledere og kristne ungdommer studerer denne boken.»

– Johannes Kleppa, forkynner og tidligere redaktør i Dagen «Wow! Gud finnes! Ferdig snakka!»

– Lill May Vestly, foredragsholder og samfunnsdebattant «Dr. Kjell Tveter har igjen skrevet en meget viktig bok for vår tid. Spesielt blant unge er det et enormt behov for svar på vanskelige spørsmål.

Og dette har Kjell en egen evne til å formidle på en lettforståelig måte.

Boken Tro for en tid som denne vil jeg anbefale på det varmeste, den er så viktig i vår tid.»

– Håkon Fagervik, evangelist «Denne imponerande boka er lettlest og veldig bra for både ungdom og vaksne. Tveter gir ein skarpskodd analyse av mange viktige sider ved utviklinga av vår sivilisasjon. Boka er god apologetikk som kan føre menneske til tru på den levande Gud. Den viser at vi står i ein åndskamp for å gjenvinne og ta vare på vår kristne kulturarv. Ei viktig studiebok til lærdom og opplysning som bør lesast av alle!»

– Asbjørn Simonnes PhD, dosent ved HVO og dagleg leiar av Oase

WWW.VENTURAFORLAG.NO