Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 1
NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // OKTOBER 2014
VETERANLØPET
ET NYTT TRUSSELBILDE
DET FATTIGE, RIKE LANDET
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 2
VETERAN 5-2014:
08 Veteranløpet
FASTE SPALTER
32 Veteraner til topps
Harald Gaarder (75) og Trond Erik Vollen (56) besteg alle toppene på De Sju Søstre lørdag 16.08.14.
04 En veteran i luften
NVIO oppfordret veteraner til å bli med å løpe. Denne gangen var det KK-mila som skulle overvinnes.
10
NVIO Drammen med mange entusiastiske veteraner på flytur.
12
I tjeneste for Norge
Mer enn 100 000 norske kvinner og menn har siden 1947 deltatt i 100 ulike operasjoner i over 40 land
16
Amerikanske soldater med datachip i hjernen
Det amerikanske Forsvarsdepartementet ønsker å putte en databrikke inn i hjernen på amerikanske soldater Nr. 5-2014 ISSN: 1503-3309
Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo
Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no
Neste nummer av Veteran (nr 6-2014) kommer ut 8. desember med deadline 7. november Forsidebilde: Hæren, fra operasjon "Silver Arrow".
Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh
Mediainformasjon: Opplag: 9.000
2 VETERAN // OKTOBER 2014
17
Står overfor et nytt trusselbilde
Det er knapt noen måneder siden et sivilt passasjerfly ble skutt ned i Europa.
Ønsker tettere veteransamarbeid
18 Operasjon «Silver Arrow» 20 Avskrekker og beroliger i Øst-Europa
NATO ønsker tettere samarbeid i oppfølgingen av medlemslandenes veteraner
22 Det rike, fattige landet
Øvelsesskyting på 33 Drevjarmoen
34 Polititroppene i Sverige
Ca. 50 000 nordmenn flyktet til Sverige i løpet av okkupasjonsårene 1940-1945. Dette var rekrutteringsgrunnlaget for den norske styrken som ble opprettet i Sverige
Samme dag som Jens Stoltenberg ble innsatt som generalsekretær i NATO, rullet norske panservogner over latvisk jord, bare 25 mil fra Russlands grense.
28 Frykter ansvars oppsmuldring
I to år har Per Svartefoss jobbet for å prøve å få Kongo til å bli et sikrere land. Men hvordan er det å jobbe i et land hvor døden er så tilstedeværende, og de som skal passe på ofte er de som voldtar?
29
Oppfølgingsplanen er et godt utgangspunkt for videre arbeid, men statsråden var langt mer konkret i sin innledning.
- Alle må behandles likt
Som en del av handlingsplanen «I tjeneste for Norge» har Elverum og Åmot kommuner hatt ansvaret for ”Pilotprosjekt Østerdalen” (PØ).
36 Neste generasjon ledere! 37
Medlemsinfo
38 Lokallagsoversikt
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 3
PRESIDENTEN bbrestrup@gmail.com
Vi har bidratt Vi bidrar Vi Vil bidra mer Veteraner ble vi etter å ha bidratt til fellesskapet for fred og frihet rundt om i verden. Noen av oss hjalp til for mange år siden med å nå politiske målsetninger. Andre støtter opp om nye oppdrag i dag. Sist ut er Telemark bataljon på øvelse i Latvia. De øver sammen med soldater fra Latvia, Estland, USA, Storbritannia og Hellas. En øvelse kan imidlertid sees på som en operasjon. En viktig operasjon for å vise fellesskapet i NATO. En for alle, alle for en. Vi skal gi medlemmene i øst den samme tryggheten Norge har opplevd, uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på sin reise til Polen. På samme måte har fellesskapet vært viktig enten det er FN- eller NATO-operasjon som har gjort oss til veteran. Fellesskapet kan være nøkkelen til at vår yrkesgruppe synes å være en av de få som løser oppdraget med livet som innsats. I felt er vi avhengig av alle våre nærmeste for å løse oppdraget. Etter hjemkomsten er det
veteranfamilien som er i fokus. Min veteranfamilie består av den tradisjonelle familien, samt venner og kollegaer, et godt fellesskap. Nettopp derfor er det viktig at vi får bidra reelt i oppfølgingen av veteranene. Å legge planer er enkelt, det er imidlertid alt for mange flotte planer som blir nettopp bare en plan hvis de ikke blir implementert. Jeg gav signal om at NVIO ville bidra mer i forbindelse med regjeringens oppfølgingsplan. Med et felles eierskap blir vi sterkere i operasjonaliseringen. Jeg vet at veteranene og veteranfamiliene er en ressurs. For at vi skal kunne bidra mer vil NVIO gjennomføre en kompetansekartlegging, slik at du med din kompetanse og vilje kan bidra for ennå bedre resultater. Det må til for å styrke veteranene og veteranfamiliene. Fremsnakk veteransaken hver dag!
Britt Tove Berg Brestrup President NVIO
OKTOBER2014 // VETERAN 3
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 4
EN VETERAN I LUFTEN P TEKST OG FOTO: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES
4 VETERAN // OKTOBER 2014
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 5
NVIO Drammen inviterte til et annerledes veterantreff, hvor flytur med en DC-3, Norges eneste operative Dakota sto på programmet. Fulle av forventninger møtte vi på Rundtom bensinstasjon og felles avreise til Torp, med mange entusiastiske veteraner som ville ut å fly.
E
n av de som gledet seg var Eva Julie Gjersvik, tidligere flysykepleier og FN-soldat, nå pensjonert men like glad i å fly. Hun kunne fortelle om flyturen fra Gardermoen til Beirut i januar 1979, hvor flysykepleierne gikk med korte skjørt og battle-jakker. Ingen av damene ville på toalettet under flyturen, fordi det kun var en liten gardin som skjermet avlukke på Hercules-flyene den gangen, og med motvind ned til Beirut tok turen 9 timer. Legg til innsjekking og kontroll før innreise og du skjønner at damene var nødne og løp til alle kanter når sikkerhetssjekken endelig var over i Beirut når mulighetene endelig bød seg. –Vi tok lærdom av den flyturen minnes Eva, som fortsatt prøver å få med seg flyturer innimellom, og sparer til en tur med AT6D Harvard hvert år. Vel fremme på Torp er gjengen i Dakota Norge godt i gang med vaffelsteking og pølsesalg. Flyet er allerede oppe på sin første tur denne dagen, og neste pulje venter på tur. Salget av suvenirer går strålende og de fleste er opprømte, selv om regnet har begynt å hølje ned. Freddy Hoffmann er en av flyentusiastene i NVIO Drammen og kan for-
telle at et reg.nr på et fly forteller veldig mye. –Dakota flyet vi skal opp med, var med under invasjonen i Normandie, og i 1948 ble det kjøpt av den finske staten og brukt i flyselskapet Finnairs ruter helt frem til 1969. Etter det ble flyet overtatt av det finske flyvåpenet og president Uhro Kekkonen brukte flyet som sitt representasjonsfly i mange år, forteller han. Ulf Hjortdahl Andersen, leder i NVIO Drammen forteller om ideen rundt et annerledes medlemsmøte, og med en slik positiv respons vurderer de å ta en utvidet tur neste sesong, hvor de gjerne vil invitere avdelingene i Kongsberg, Ringerike, Vestfold og Telemark. Mens vi står der blinker det i sølv på himmelen, og et stykk vakker Dakota lander i solen. Tidsriktig merket etter en DC-3 avbildet på Fornebu i 1945, og kjøpt av to norske flyentusiaster i 1985, Thore Virik fra Sandefjord og Arne Karlsen fra Stokke. Uten disse to og foreningen Dakota Norge, ville dette tilbudet ikke funnet sted. Det er med en viss ærbødighet alle går opp trappen på flyet, bøyer hodet og går inn. Der blir vi møtt av Thorleif Thorsen som er P
OKTOBER2014 // VETERAN 5
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 6
Gutta i cockpiten QQ crew på flyet, men pensjonist etter 38 år i SAS. Han ønsker fortsatt å fly så lenge som mulig og er en av mange Dakota-entusiaster. – Det finnes ikke elektriske apparater om bord, så alle må gjerne bruke mobiltelefoner, det vil ikke plage noen. Flyet har plass til 28 personer, men har seter for 19. Det bruker 320 liter høyoktan (LL) til 20 kr literen, med stjernemotor og flyr mellom 220-230 km/timen.
–Skulle behovet komme, er nødutgangene en liten luke ved cockpiten og en luke i taket. Bruk gjerne tauet som henger innenfor, det gjør klatringen ned fra flyet lettere, blunker han.
Drammen og Marienlyst stadion
6 VETERAN // OKTOBER 2014
For oss passasjerer føles det eksotisk å innta myke tosetere, og vi spenner på oss beltet mens vi håper å slippe unna alt som har med nødutganger å gjøre. Været er fortsatt ustabilt, og vi krysser fingre for mindre regn og uvær, mens flyet begynner å røre på seg. Turen opp blir særdeles behagelig og alle er entusiastiske til at dagens flytur blir opp
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 7
–Skulle behovet komme, er nødutgangene en liten luke ved cockpiten og en luke i taket. Bruk gjerne tauet som henger innenfor, det gjør klatringen ned fra flyet lettere, blunker han.
Fakta Siden august 1986 har Dakotaen fløyet ut fra Torp hver sommer i tidsrommet mai-september, og har i sommerhalvåret faste rundturer over Vestfold hver onsdag. Stiftelsen Dakota Norway er en ideell organisasjon med formål å eie og operere DC-3 Dakota fra 1943. Det historisk verdifulle veteranpassasjerflyet Dakota DC-3, har sin base på Sandefjord Lufthavn Torp. Alt arbeid som utføres av stiftelsens medlemmer er ulønnet og basert på frivillighet. Freddy Hoffman har god kontroll der han skuer utover de forkjellige flyene.
Lågendalen, mot Kongsberg, Vestfossen og rundt Hokksund, før hjemtur via Drammen. Ikke ofte man flyr over Marienlyst i Drammen og teller fotballspillere på gresset. Ikke ofte man får muligheten til å gå rundt i flyet heller, inkludert cockpiten og ta bilder av alt både utenfor og innenfor. En flott tur avsluttes med obligatorisk gruppebilde foran Dakotaen. – NVIO Drammen og omegn er 5 år i februar, forteller Ulf, og foreningen var stor men ble lagt ned og lå øde før den igjen ble startet opp igjen. Vi har 80 medlemmer og det kommer stadig nye. Vi er ikke bare veteraner fra UNFIL, men også fra Afghanistan og andre misjoner. Vi har møte èn gang i måneden, og da er vi alltid i andre etasje på serveringsstedet Jonas B. Gundersen, her i Drammen, hvor vi har møtelokaler. Vi har alltid en agenda på veterantreffene våre og har høstet særdeles gode tilbakemeldinger på våre foredrag, som har inneholdt både interne og eksterne foredragsholdere. Ulf
nevner blant andre Robert Mood og hans videoforedrag om Syria, men også at generalsekrtæren i NVIO, Thor Lysenstøen kommer for å snakke om Bosnia, Kristine Fossen som kommer for å snakke om politistyrkene på Hebron, og hva som har skjedd på Gaza i sommer. Vi er også gode på kameratstøttearbeidet, påpeker Ulf. Vi er fem mann som er utdannet i kursrekka, og har en kameratstøtteansvarlig i Njål Stamdal og egne telefoner. Det har blitt ca 15 henvendelser bare det siste året, og vi tror det er fordi vi har profilert oss ute på en del legesentre og kontorer, hos psykologer og psykiatere og ikke minst på en del «brune»-puber. Her har vi fått lov til å sette opp display på disken, om våre veterantreff og vårt kameratstøtte-arbeid.
– Det står respekt av å være veteran og vi blir alltid møtt med positive meldinger på alle stedene, avslutter Ulf.
Flyet som Stiftelsen Dakota Norway eier og opererer, ble satt i tjeneste hos US Army Air Force i 1943 og ble brukt under krigshandlingene i Europa. I 1948 ble flyet kjøpt av den finske staten og ble brukt i flyselskapet Finnairs ruter helt frem til 1969. Etter det ble flyet overtatt av det finske flyvåpen og president Uhro Kekkonen brukte denne maskinen som sitt representasjonsfly i mange år. I sommerhalvåret flys faste rundturer over Vestfold hver onsdag. I tillegg deltar Stiftelsen på flystevner i Norge og Europa. I vinterhalvåret driver stiftelsen vedlikehold at flyet i en gammel militærhangar på Torp som stiftelsen får disponere av Stokke kommune. Stiftelsens venneforening holder medlemsmøter og deltar aktivt i det store arbeidet som kreves ved å drifte og vedlikeholde et stort veteranpassasjerfly.
OKTOBER2014 // VETERAN 7
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 8
VETERANLØPET
Det er en spent gjeng som står på trappa utenfor NVIOs kontor 6. september. NVIO har oppfordret kvinnelige veteraner til å bli med å løpe. Denne gangen er det KK-mila som skal overvinnes. P TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD
8 VETERAN // OKTOBER 2014
J
eg prøver å ikke tenke så mye på det jeg, jeg bare stiller opp og tar det som det kommer, sier Ann Helen Dybwad. For noen er det første gang de skal delta i et organisert løp, andre har allerede løpt et maraton denne uken. Kosovo-veteran Anne Birgitte Fabricius Berg er veteran også i løpsøyemed. - Jeg håper jeg klarer å komme inn på rundt 55 minutter, sier hun. – Men jeg er ikke så vant med strekningen på en mil. Vanligvis
løper hun mer, gjerne en maraton. Men alle her har forskjellige mål og forutsetninger, det er høyt under taket. På Bislet stadion er stemningen til å ta og føle på. Musikken spiller for full guffe, mens 5569 kvinner tøyer og bøyer og holder lett jogg rundt stadion. Det er på tide å finne frem til startplasseringen. Pang! Vi er i gang. En flere hundre meter lang orm bølger seg opp mot St.hanshaugen. Før den snur skal den helt opp til markagrensa i Nydalen. Det betyr en hard løype, med mye oppoverbakker. Ikke lenge etter at siste kvinne er kommet
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 9
seg ut av stadion er raskeste fem-kilometerløper på vei inn. Afghanistanveteran Vivian Johansen Skoglund blir best av femkilometer-løperne, og klokket inn på imponerende 28:25. Ute i løypa syns tikilometerløperne fra NVIO fortsatt godt i sine sjokkrosa T-skjorter. «Team veteran, stolt støttespiller» står det bak på Annalee Bergtuns; på Vibeke Strands «Klart jeg kan, jeg er veteran!». Det er som forventet Fabricius Berg som kommer først over målstreken. Klokka stoppes på 0:55:54 – som planlagt. - Dette
var gøy! En veldig positiv opplevelse, sier hun. Det gir en ekstra dimensjon å løpe for noe. Etterhvert kommer alle inn som perler på en snor. Slitne, men alle nevner mestringsfølelse og tilfredshet. I ettertid har det blitt deltagelse i både Oslos bratteste og Femiløpet. På styremøte i NVIO avd. Oslo 7. oktober ble det vedtatt at det skal dannes en løpegruppe. – Vi har høye mål for 2015! sier leder for gruppa Fabricius Berg. I gruppa er det allerede snakket om å delta i et maraton.
- Det var en utrolig positiv opplevelse å løpe KK-mila, og vi så at det var et ønske om denne type aktivitet, så vi fikk lyst til å fortsette å samle veteraner for å løpe sammen og samtidig være gode ambassadører for veteraner. Og så vil vi gjerne ha med gutta også da. Så langt har kanskje damene hatt litt monopol på løpsgruppa, og det er jo ikke meningen, men det ble liksom vårt initiativ, sier Vibeke Strand. Har du lyst til å bli med å løpe eller vil ha mer informasjon? Ta kontakt på vibeke.strand@nvio.no.
OKTOBER2014 // VETERAN 9
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 10
ER DU VETERAN FRA LIBANON?
da kan du hjelpe framtidige soldater Ved å sVare på en Viktig undersøkelse For over tretti år siden startet det som skulle bli Forsvarets til dags datos lengste deltagelse i en operasjon, nemlig UNIFIL-operasjonen i Libanon. Over en periode på 20 år sendte Forsvaret ned over 22 000 soldater. P TEKST HEGE KOFSTAD FOTO: FORSVARET
10 VETERAN // OKTOBER 2014
N
å skal Forsvaret studere den psykiske helsen til disse veteranene. 17. september sendte Forsvaret ut et spørreskjema til alle UNIFIL-veteraner, der den psykiske helsen skal kartlegges. Erfaringene soldatene har tatt med seg hjem og utviklet i tiden etter er viktig for ivaretakelsen og oppfølgingen av dagens og fremtidens soldater. -Ved å innhente informasjon om hvordan den psykiske helsen til veteranene er i dag, vil vi bedre forstå hvorfor og hvordan mentale helseproblemer kan utvikle seg etter internasjonale operasjoner, sier Jon Gerard Reichelt, sjef for Kontoret for psykiatri og stressmestring i Forsvaret. Denne undersøkelsen vil være en oppfølging av UNIFIL-undersøkelsen 1993, og Forsvaret har gjennomført tilsvarende undersøkelser med personell fra kontingenter i Afghanistan. -Med denne undersøkelsen kan vi sammenligne hovedforskjellene på de erfaringene UNIFIL-
veteranene og Afghanistan-veteranene sitter igjen med, sier Reichelt. Resultatene fra Afghanistanstudien viser at de fleste som kommer hjem rapporterer om positive erfaringer etter å ha tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Men noen blir utsatt for hendelser og belastinger som påvirker den psykiske helsen i en negativ retning. - Det er viktig at vi tilegner oss kunnskap om også de negative effektene av å sende norske kvinner og menn ut i internasjonale operasjoner. Kunnskapen vil gjøre Forsvaret i bedre stand til å fange opp de som får slike problemer, sier Reichelt. Han påpeker også at det er viktig at så mange som mulig svarer, uavhengig av om man opplever å ha psykiske plager eller ikke. - Dagens undersøkelse vil på mange måter gi oss en slags fasit på hvordan det gikk med alle UNIFIL-veteranene, sier Reichelt.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 11
NORGE
I TJENESTE FOR
ODD JOHANNES LUND Tjenestegjorde i Tyskland i 1949
Odd var med på Norges første og hittil største internasjonale operasjon. Over 50 000 norske soldater tjenestegjorde i Tyskland. Det norske bidraget til okkupasjonen av Tyskland etter krigen fikk navnet Tysklandsbrigaden, og ble opprettet etter forespørsel fra britiske myndigheter. Lund som den gang var 20 år, var menig i brigade 491, og jobbet med samband. Hans historie er en av mange Forsvaret nå ønsker å samle på nettstedet itjenestefornorge.no. Mer enn 100 000 norske kvinner og menn har siden 1947 deltatt i 100 ulike operasjoner i over 40 land. De har stilt opp for fred med livet som innsats. I tjeneste for Norge. Våre veteraner har alle erfart og lært mye, og har mange minner fra et innholdsrikt liv i felten. Dette utgjør verdifulle stykker av Forsvarets historie, som det er viktig å bevare for ettertiden.
AYESHA A. WOLASMAL Tjenestegjorde i Afghanistan i 2007-2008
Ayesha er én av mer enn 8000 norske soldater som siden 2002 har bidratt i operasjon ISAF. Hun reiste dit direkte etter førstegangstjenesten i Norge. Der jobbet hun som PRT-sjefens tolk opp mot afghanske sikkerhetsstyrker og lokale myndigheter. I tillegg hadde hun en rekke andre rådgivningsoppgaver knyttet til den militære ledelsen.
Høsten 2014 lanserer Forsvaret itjenestefornorge.no. Dette er et nettsted om Norges internasjonale operasjoner fra 1947 frem til i dag og årene som kommer. I tillegg til fakta ønsker Forsvaret å samle inn historier, bilder, filmklipp, lydfiler og effekter fra alle de som har deltatt i internasjonale operasjoner. Itjenestefornorge.no skal bli et unikt og spennende nettsted
om vår felles historie fortalt gjennom mange forskjellige historier. Ønsker du å dele din historie? Gå inn på itjenestefornorge.no og registrer deg!
OKTOBER2014 // VETERAN 11
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 12
AMERIKANSKE SOLDATER MED DATACHIP I HJERNEN P TEKST: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES
Det amerikanske Forsvarsdepartementet vil satse 40 millioner dollar (250 millioner kroner) på et prosjekt de kaller RAM. Det går ut på å putte en databrikke inn i hjernen på amerikanske soldater for å hjelpe de bedre når de kommer hjem fra krig.
Mange kommer tilbake fra oppdrag med såkalt Traumatisk hjerneskade (TBI), og i USA har over 270 000 ansatte i Forsvaret fått diagnosen. Prosjekt RAM (Restoring Active Memory) er en videreføring av metoder som brukes i behandling av blant annet Parkinsons og epilepsi, hvor pasienter har fått implantert elektroder i hjernen. Man planter elektrodene i bestemte deler for å dempe anfall eller stimulere en bestemt del av hjernebarken (Cortex entorrhinicus). Forsvarsdepartementets forskningsavdeling (DARPA) har gitt Universitetene UCLA og University of Pennsylvania i oppdrag å lede det
12 VETERAN // OKTOBER 2014
nye prosjektet. Planen er å utvikle en databrikke som kan testes på mennesker innen fire år, men det vil selvfølgelig ta flere år etter testing før en slik databrikke blir tilgjengelig på markedet. Verdt å merke seg er at 1,7 millioner sivile amerikanere hvert år blir rammet av det samme, og skulle amerikanske myndigheter lykkes, vil databrikkene være til hjelp for de som er rammet av Alzheimers også, en sykdom som rammer 5 millioner mennesker bare i USA. Her i Norge klatret Alzheimer fra 26. plass til 8. plass over sykdommer som tar flest leveår, og forårsaker nå flere tapte leveår enn brystkreft og prostatakreft. Her til lands finnes det en forskningsgruppe i Trondheim som arbeider med ulike problemstillinger relatert til TBI. De skriver på sine nettsider at Traumatisk hjerneskade er en av de viktigste årsakene til død og funksjonsnedsettelse blant yngre voksne i høyinntektsland som Norge, og antall tilfeller øker raskt i utviklingsland. TBI medfører økt risiko for varig nedsatt fysisk, kognitiv, emosjonell og sosial funksjon. Men soldater og senskader er ikke en del av dette forskningsarbeidet, og det finnes ingen tall på norske soldater i slike tilfeller som amerikanerne refererer til.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:11 Side 13
OKTOBER2014 // VETERAN 13
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 14
JULEOPPHOLD VED FORSVARETS VETERANSENTER Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia ved Kongsvinger har som en del av sitt tilbud juleopphold for veteraner. Juleoppholdet ved FVS gjennomføres med høy trivselsfaktor og mye juleglede med tradisjonell julemat og julegaver til alle gjester. Her samles veteraner i flere aldere og fra mange forskjellige misjoner til felles hyggelig julefeiring. Praktiske opplysninger • Tilbudet er primært rettet mot enslige veteraner, men veteraner som ønsker å ta med familiemedlemmer kan også søke om opphold. •
Det kan søkes om inntil 2 ukers juleopphold i perioden 15. des. 2014 – 4. jan. 2014 (Husk å sette opp ønsket dato).
•
Juleoppholdet er kostnadsfritt for alle som får innvilget opphold.
•
Reise til og fra FVS må dekkes av den enkelte selv, men man kan søke om å få refundert reiseutgifter dersom det er et reelt behov for dette. Søknaden må begrunnes. Dette vil måtte behandles individuelt av FVS og er som nevnt behovsprøvd.
•
FVS gjør oppmerksom på at oppgjør av reiseregninger vil kunne ta opptil 3 uker.
•
Personer som er under behandling for fysiske- og/ eller mentale forhold evt for rus, må avklare søknad om juleopphold med egen fastlege som sender henvisning sammen med søknaden om opphold.
Forsvarets veteransenter ønsker hjertelig velkommen til juleopphold på Bæreia!
14 VETERAN // OKTOBER 2014
Søknad om opphold • De som ønsker juleopphold hos Forsvarets veteransenter i julen 2014 kan sende søknad med følgende opplysninger: navn, fødselsnr, adresse, tlf/ mobil nr, samt intops- tjeneste (når og hvor) samt nødvendig helseopplysninger fra egen lege (er du frisk og ikke går på noen form for medikamenter trenger du ikke å sende helseopplysninger). • Søknaden må være FVS i hende innen 7. november 2014. • Søknad kan sendes som brev til: Forsvarets veteransenter Bæreiavegen 588 2208 Kongsvinger • Søknad kan også sendes elektronisk til: veteransenteret@mil.no • Behandling av søknader gjøres i perioden 3. – 7. november og svar formidles så snart som mulig etter dette. •
Vi kan love alle våre julegjester en meget hyggelig julefeiring sammen med andre veteraner, de ansatte og en del av ledelsen ved senteret.
Har du spørsmål om juleopphold ved Forsvarets veteransenter ber vi deg kontakte oss på tlf 62 82 01 00 på hverdager mellom kl 0900 og 1500.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 15
TOPPMØTET Årets NATO-toppmøte ble betegnet som det viktigste i alliansens historie. Det resulterte blant annet i tettere veteransamarbeid og nye strategier for ØstEuropa. Og så fikk NATO ny generalserkretær da.
P TEKST HEGE KOFSTAD FORO: NATO
OKTOBER2014 // VETERAN 15
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 16
STÅR OVERFOR ET NYTT TRUSSELBILDE - Det er knapt noen måneder siden et sivilt passasjerfly ble skutt ned i Europa. Det er helt absurd at noe sånt skulle skje her i det 21. århundre. Men vi må innse at vi står overfor et nytt trusselbilde, og den mest alvorlige situasjonen i Europa siden 2. verdenskrig, sa utenriksminister Børge Brende før NATO-toppmøtet 4. – 5. september.
16 VETERAN // OKTOBER 2014
S
ituasjonen i Ukraina var et hett tema og hvordan man kan berolige østlige allierte ble som varslet en viktig del av toppmøtet. - NATOs sikkerhetsgaranti, der angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle, er en av NATOs viktigste egenskaper og det blir understreket på toppmøtet, sier Brende. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier seg enig og trekker frem at dagens sikkerhetspolitiske bilde understreker hvor viktig NATO er for norsk og europeisk sikkerhet. - Alliansen må videreutvikles og styrkes, både som forsvarsallianse og som sikkerhetspolitisk aktør. Formålet med NATO er å hindre at en krig bryter ut, og forsvare folk og land mot angrep hvis nødvendig. For å sikre dette må NATO fremstå som en
troverdig forsvarsallianse, med tilstrekkelige militære kapasiteter. Vi må sikre at Alliansen er i stand til å gjennomføre alle sine tre kjerneoppgaver – kollektivt forsvar, krisehåndtering og kollektiv sikkerhet gjennom samarbeid. Etter mange år med sterkt fokus på krisehåndteringsoperasjoner – som i Afghanistan, er det nå tid for å legge større vekt på evnen til kollektivt forsvar, sier Eriksen Søreide. Under årets NATO-toppmøte ble Jens Stoltenberg formelt valgt til NATOs nye generalsekretær. 1. oktober hadde han sin første dag på sitt nye kontor i Brussel. - Det er stort å være her. Jeg gleder meg til å sette i gang, sa Stoltenberg. Norsk mann på toppen til tross, under NATO-toppmøtet var alliansens økonomi også en het potet. USA betaler i dag rundt 75 prosent av NATOs utgifter. - USA har lenge tatt det meste av regningen, det er ikke bærekraftig. Der det før var avgåtte amerikanske politikere som akket seg over dette i sine memoarer er det nå sittende politikere som sier det høyt. Ståstedet er at Europa må betale for egen sikkerhet, sier forsvarsministeren.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 17
ØNSKER TETTERE VETERANSAMARBEID
NATO ønsker tettere samarbeid i oppfølgingen av medlemslandenes veteraner. – Vi vil gjerne bidra, sier NVIOs president Britt T. B. Brestrup. Det var under NATOtoppmøtet alliansen la frem en veteranerklæring, som ble underskrevet av medlemslandene.
F
ørst og fremst skal erklæringen bidra til tettere informasjonsutveksling, slik at de allierte kan lære av hverandre. - Oppfølgingen av veteraner har vært et viktig innsatsområde for oss i Norge over flere år, men det gjenstår fortsatt utfordringer. Vi ser frem til å samarbeide enda tettere med våre allierte på dette viktige feltet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Forsvarsministeren mener at de allierte vil
kunne ha stor gjensidig nytte av å studere hverandres løsninger på veteranområdet. - Våre soldater har vært sammen i operasjoner ute, som i Afghanistan, på Balkan og i Midtøsten. Mange utfordringer er de samme, på tvers av landegrensene, sier Eriksen Søreide. President i NVIO, Britt T. B. Brestrup, ønsker erklæringen velkommen. - Vi er veldig glade for at NATO nå har kommet med en offisiell veteranerklæring. Vi i NVIO har drevet med internasjonalt veteranarbeid i flere tiår og jeg håper at NATO, og Norge som medlemsland, drar nytte av erfaringene og kompetansen som allerede finnes, sier hun.
kommet. Samtidig er det nettopp det som gjør det så givende, sier Brestrup. - Samarbeidet vårt med Sverige og Danmark er gode eksempler på hvor nyttig det har vært å utveksle erfaringer, både på veteranoppfølging og oppfølging av veteranfamilien. Noen ganger har vi vært best i klassen, og noen ganger har vi vært dårligst. Men på den måten drar vi hverandre opp og frem. Eurotreffet har 20-årsjubileum i år og BNBB ble stiftet på 60-tallet, så her sitter vi på mye kunnskap som vi mer enn gjerne vil dele, sier Brestrup.
NVIO har høstet gode erfaringer på området både gjennom samarbeidet med de andre nordiske landene i Board of Nordic Blue Berets (BNBB) og resten av Europa og verden gjennom Eurotreffet og som medlemmer i World Veterans Federation. - Internasjonalt veteransamarbeid er utfordrende fordi det er så forskjellig hvor langt i dette arbeidet de forskjellige landene er
OKTOBER2014 // VETERAN 17
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 18
Operasjon «Silver Arrow»: Telemark bataljon stiller i Latvia med en kompanistridsgruppe. Den utgjøres av en mekanisk infanteristridsgruppe, samt en ledergruppe og en logistikkgruppe. Flere tonn utstyr skal fraktes til Baltikum, blant annet stormpanservogner, sanitetsvogner, ingeniørkjøretøy og flere titalls transportkonteinere med diverse utstyr. Drøyt 2100 soldater fra Norge, Latvia, Estland, USA, Storbritannia og Hellas deltar i «Silver Arrow». P Les mer på de neste sidene.
18 VETERAN // OKTOBER 2014
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 19
OKTOBER2014 // VETERAN 19
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 20
Samme dag som Jens Stoltenberg ble innsatt som generalsekretær i NATO, rullet norske panservogner over latvisk jord, bare 25 mil fra Russlands grense. P TEKST HEGE KOFSTAD FOTO: HÆREN
AVSKREKKER OG BEROLIGER I ØST-EUROPA
Amerikanske soldater blir luftinnsatt med Chinook helikopter under dekke av Apache helikopter
D
e 190 soldatene fra Telemark bataljon er nå godt i gang med den to måneder lange øvelsen «Silver Arrow». Hensikten er blant annet å berolige landene i øst ved å vise NATO-nærvær etter en urolig sommer og høst i området. Øvelsen er ett av flere tiltak Norge er med på både gjennom NATO og gjennom egne avtaler med land i området. – Vi kommer til å fortsette med våre beroligelsestiltak. Vi skal vise at vi er der, og at det ikke er noen mangel på vilje til å forsvare våre medlemmer om nødvendig, sa NATOs sjef for Allied Command Transformation (SACT), general Paul Paloméros, da han i 20 VETERAN // OKTOBER 2014
slutten av september var på norgesbesøk. Telemark bataljon stiller med en kompanistridsgruppe i «Silver Arrow» og skal sammen med styrker fra USA, Storbritannia, Estland og Latvia blant annet øve på å slå tilbake en invasjonsstyrke. Det norske og latviske forsvaret har samarbeidet tett tidligere, blant annet i Afghanistan. Nå er det den urolige situasjonen øst i Europa som er årsaken til at NATO trapper opp øvingene. – Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret. Russland har vist evne og vilje til å bruke militær makt ovenfor naboland. Dette gjør at NATO må tenke grunn-
leggende, og denne øvingen skal virke avskrekkende og samtidig beroligende, sier Terje Bruøygard, pressetalsmann i Hæren. Forsvarsministeren understreket derimot på NATO-toppmøtet i Wales at øvelsen ikke er et direkte svar på Russlands aggresjon i ØstEuropa. Det skal heller ikke Norges bidrag til den nyopprettede flernasjonale hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF) være. -Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 21
En norsk soldat venter pa en kommende angrep.
JEF er et britisk initiativ, og Storbritannia skal stå for hoveddelen av styrken. Norge, Nederland, Danmark, Latvia, Estland og Litauen vil bidra med ulike kapasiteter. Styrken skal kunne settes inn raskt ved behov. Norge bidrar også på andre måter for å bidra til å roe ned situasjonen i Øst-Europa. Forsvarssamarbeidet mellom Norge og Ukraina ble inngått i 1999, og organiseres gjennom årlige tiltaksplaner. «I kjølvannet av Russlands illegale annektering av Krim og destabiliserende rolle i Øst-Ukraina har Forsvarsdepartementet besluttet å styrke forsvarssamarbeidet med Ukraina, både innen-
for rammen av NATO-partnerskap og den bilaterale militære tiltaksplanen,» skriver Forsvarsdepartementet på sine nettsider. - Norge stilte med personell på to øvelser i Ukraina i september. To stabsoffiserer deltok på øvelsen Sea Breeze i Odessa, og to observatører deltok på øvelse Rapid. Norge har også sagt seg villig til å stille med nestlederen ved NATOs liasonkontor i Kiev. – Vi vil fra norsk side støtte opp om Ukraina med rådgivning, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø.
-Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
OKTOBER2014 // VETERAN 21
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 22
22 VETERAN // OKTOBER 2014
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 23
DET RIKE,
FATTIGE LANDET
I to år har Per N. Svartefoss jobbet for å gjøre Kongo til et sikrere land. Men hvordan er det å jobbe i et land hvor døden er så tilstedeværende, og de som skal passe på ofte er de som voldtar?
P TEKST HEGE KOFSTAD FORO: FN/PRIVAT
The United Nations Organization Stabilization Mission in the Democratic Republic of the Congo , bedre kjent som MONUSCO , er FNs fredbevarende styrke i Kongo. Styrken har vært tilstede i landet siden 1999 og er i dag FNs største fredsbevarende operasjon. Med sin bakgrunn fra blant annet Marinen og ti år på ubåt, Forsvarets overkommando og som forsvarsattaché ved ambassaden i Paris fikk Svartefoss jobben med den nette tittelen principle security sector reform (SSR) advisor og SSR coordinator. - Sikkerhetsreform går ut på å reformere de etatene som skal gi sikkerhet til lokalbefolkningen,
altså politi, forsvar, justisvesenet, som i Kongo består av en sivil del og en militær del. Med en gang et våpen er brukt i en forbrytelse vil du automatisk bli stilt for en militær rettssak, sånn som Moland og French ble. Fengselsvesen, tollvesen, brannvesen, forsvar og justisvesenet - alle etater som skal bringe sikkerhet til befolkningen og gi dem trygghet omfattes av sikkerhetssektorreform, sier Svartefoss. - Skal du, ikke minst som en utenforstående, gjøre noe sånt, må du ha politisk backing. Når du kommer til et land kan du ikke bare komme og si «okay, nå reformerer vi forsvaret, og nå reformer vi politiet», og så er det en done deal. Man må ha støtte fra landets myndigheter og egentlig selge inn ideen om endringen, sånn P
QQ OKTOBER2014 // VETERAN 23
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 24
QQ at det kommer fra dem. Hvis ikke de ser logikken i dette her, kan du bare glemme det. Og det er jo det samme uansett hvor man kommer, hvis en kongoleser hadde troppet opp på Gardermoen og sagt «nå skal vi reformere forsvaret deres» så hadde han vært på neste fly ut igjen, sier han. Så kan man jo spørre seg, hvorfor skal en nordmann sitte i Kongo og drive sikkerhetssektorreform?
- Det er ikke bare Kongo man driver med dette, det skjer i alle land. Selv i Norge reformerer vi våre etater, selv om vi kanskje ikke kaller det SSR. Tidligere har Norge drevet tilsvarende arbeid på Balkan, Sør-Sudan og Øst-Timor. Så dette er ikke noe unikt for Kongo, alle post-konfliktområder har en sikkerhetsreformdel. Det er en måte å hjelpe sivile myndigheter å komme på beina igjen og få et politi og forsvar som kanskje ikke er
24 VETERAN // OKTOBER 2014
helt oppdatert med det det burde være i et moderne samfunn, sier han. I Kongo er det spesielt overgrep mot sivilbefolkningen som er et problem. De som skal gi befolkningen trygghet, er ofte de som utfører overgrep. - Voldtekter av menn, kvinner og barn er utbredt i Kongo, og veldig ofte er det folk i uniform som utfører seksuelle overgrep. Dette kompliserer selvsagt bildet.
På jobb tilrettelegger Svartefoss for undervisning og opplæring av blant annet soldater og politi - lærer politiet om etterforskning, utdanner dommere og underviser hele justiskjeden, inkludert fengselsvesenet. I Norge dannet mange seg et inntrykk av noen av utfordringene i det kongolesiske justisapparatet gjennom saken til Tjostolv Moland og Joshua French.
- Vaktene i fengslene har ingen utdannelse overhodet, som oftest kommer de rett fra gata og bare møter opp i porten. De jobber ikke for lønn, men for «tjenester». Du overlever ikke i et kongolesisk fengsel hvis du ikke har venner på utsiden. Det er ikke noe fengselskjøkken, så de innsatte må sørge for mat selv, og den må komme fra utsiden. Fengselsvaktene møter ofte bare opp i porten og begynner å jobbe. Det er ingen som holder oversikt over hvem som har sittet hvor lenge. Så hvis du ikke har kontroll på det selv, så blir du bare sittende. Familien går inn og ut av fengslene og folk flykter med jevne mellomrom. Og for å si det sånn, det er ikke bare snille gutter som sitter inne der altså, sier Svartefoss. - Rettssakene er jo ofte et slags teater. Som en dommer sa, jeg prøver å dømme i forhold til loven, og hvis begge parter betaler like
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 25
mye, så vinner loven. Det forteller litt om hvor korrupt systemet er. En dommer tjener kanskje 300 dollar i måneden, det kan man ikke leve på. Da må man skaffe seg andre inntekter. Jeg vil ikke si at det er akseptert, men alle vet at det foregår. Kongo ligger på topp på alle korrupsjonsstatisktikker, men i feil ende. Money talks, det vet alle. Når du har en jobb i Kongo, er det de færreste som får beholde hele lønnen selv. Det er alltid noen som har sørget for at du har en jobb, og som skal ha litt av lønna.
«ghost soldiers». Si at alle disse får cirka 50 dollar, som jo ikke er så mye, men hvis du ganger det opp med 45.000 så blir det nærmere to millioner dollar som forsvinner fra forsvarssektoren hver måned. Og det er penger som går i noens lommer, de forsvinner ikke. Dette var forsvaret, så kan du gange opp med politi, skolevesen, alle statlige funksjoner. Dette blir snakk om et veldig stort antall mennesker, som blir motstandere av en systemreform, fordi de mister en viktig inntektskilde, sier Svartefoss.
- Vi hadde et prosjekt hvor vi skulle finne ut hvor mange arbeidsplasser det var i Forsvaret. Og EUSEC, som tilsvarer MONUSCO i EU, fikk i oppgave å lage ID-kort til alle som jobbet i Forsvaret. De får beskjed om at 150.000 jobber i Forsvaret. Når de er ferdig finner de ut at det ikke er mer enn 105.000. Da gjenstår det altså 45.000 som er såkalte
Selv om Kongo er et fattig land, er det et av de rikeste landene på denne planeten. Kongo har olje, gass, diamanter, gull, kobber og coltan, som brukes i mobiltelefoner. Men verdiene er ikke distribuert. Mesteparten av ressursene ligger i det østlige Kongo, et område preget av væpnede grupper. - Når vi tenker på væpnede grupper P
- Vaktene i fengslene har ingen utdannelse overhodet, som oftest kommer de rett fra gata og bare møter opp i porten. De jobber ikke for lønn, men for bestikkelser.
OKTOBER2014 // VETERAN 25
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 26
Jeg har sett noen bli hakket opp med machete ikke langt fra sentrum i Kinshasa. Det er klart, det er ikke noe pent syn.
26 VETERAN // OKTOBER 2014
QQ tenker vi ofte automatisk at de har et ideologisk grunnlag, men dette er ren mafia, som driver business. Tilstandene er fullstendig lovløse, de går inn i landsbyer og tar rett og slett slaver, som de setter til å jobbe i gruven eller lignende, sier han.
- Og så må vi huske på at Kongo er ikke bare et land, Kongo er et land i en region. For eksempel, nabolandene Uganda og Rwanda er ikke eksportører av naturressurser, men de er det allikevel. Hvis noe ikke kan bli eksportert fra Kongo, tyter det ut et annet sted. Det smugles, og det er et regionalt problem. En annen viktig del av Svartefoss’ jobb er å være en koordinerende faktor for den internasjonale innsatsen. FN er en viktig aktør, ikke bare som en fredsbevarende styrke, men også i «development», helse og i en rekke forskjellige såkalte agencies. I tillegg kommer alle andre land som har interesser i området: USA, Tyskland, Frankrike, Belgia, Kina. I deres fotspor kommer frivillige organisasjoner, NGO-er, som jobber på tvers av alle problemområder. Den internasjonale tilstedeværelsen i Kongo er med andre ord stor.
- Vi satte i gang et prosjekt for å kartlegge hvor det trengs innsats. Vi laget en database hvor vi identifisert hvem som gjorde hva, og hvor ble det ikke gjort noe som helst. Håpet var jo at noen skulle se okay, der er det ingen som gjør noe, da kanskje jeg kan gjøre noe der. Men så er jo dette litt butikk også, og jeg nevnte «sexual violence», alle ser at det er et problem, og det er veldig lett å skaffe funding til det. Hvis du går på gata her og spør folk om de vil bidra med noe til bekjempelsen av seksualvold så ser folk at det er en fornuftig måte å bruke penger på. Hvis du derimot spør «er du med å bidrar til å bedre skoleforholdene i Kongo», så er du kanskje ikke så slepphendt. Det blir for langt borte, og det er vanskeligere å se det umiddelbare behovet. Jeg sier selvfølgelig ikke at det er gærent å jobbe mot seksualisert vold, men det blir skjevheter når alle flokker seg rundt det samme området. I Europa er døden som regel ikke en del av hverdagen. I et land hvor gjennomsnittlig levealder er under 50 år, er den nødvendigvis nærmere. - Kongo er et spesielt land å bo i. Det er ikke
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 27
sånn at man går rundt og føler seg redd og usikker, men trafikken og kriminaliteten, det er det som er farlig. Jeg har sett noen bli hakket opp med machete ikke langt fra sentrum i Kinshasa. Det er klart, det er ikke noe pent syn. Du går ikke ute om kvelden, du kjører bil. Det er klart at når du har et land med enorm rikdom, hvor noen ikke har noe, så blir det problemer. - Døden er veldig nær. Du har store familier og jeg vil tro at de fleste familier har unger som ikke vokser opp. Gjennomsnittsalderen er 48,7 år og du har gamle folk der, da sier det seg selv at de svakeste forsvinner tidlig. At døden er svært til stede er det ingen tvil om. I det vestlige Kongo mer i form av sykdom og dårlig helsevesen, og i det østlige Kongo på grunn av vold, sier Svartefoss. At døden er så tilstedeværende har også stor innvirkning på de internasjonale arbeiderne i Kongo. På bevegelsesfriheten og på stemningen. - På en måte kan det være en motiverende faktor, på den annen side kan det være en demotiverende faktor. Hva gir den hjelpen som blir gitt? Blir det bare rappa av de
stridende parter? For det er jo en del av det, at har en landsby fått noe, så kan de vente seg angrep påfølgende natt. Det er en tragisk ond sirkel, sier han. Det høres litt nedslående ut. Hjelper den internasjonale tilstedeværelsen i Kongo eller er det ett skritt frem og to tilbake? Spørsmål som dette er antagelig noe de fleste som har jobbet i Kongo har stilt seg selv. - En selv som person kan man kanskje vanskelig si at gjør en forskjell, sånn på kort sikt i hvertfall. Samtidig hvis min innsats gjør at noen tenker at situasjonen er bedre enn det har vært, at du er en del av noe større, som er positivt nå og i hvert fall på sikt… hvordan hadde situasjonen i Kongo vært hvis ikke FN var tilstede? Det er kanskje politisk korrekt å si det, men det mener jeg virkelig, hvis ikke FN hadde vært der, hadde det vært mye verre. Og når jeg sier FN… FN er ikke mer enn det medlemslandene vil de skal være. Det er ofte du føler deg bundet på hender og føtter fordi du er en del av det politiske maktspillet i sikkerhetsrådet også. FN er ikke mer enn det får mandat til av det internasjonale samfunn. Men ja, jeg tror man gjør en forskjell.
FN har vært i Kongo siden 1960 ved frigjøringen fra Belgia, frem til 1964. Rundt 1200 norske soldater var del av den operasjonen. FN som MONUC/MONUSCO har vært i Kongo siden 1999. - Spørsmålet jeg av og til stiller meg er, nå har FN og mange andre organisasjoner vært tilstede i Kongo i 15 år og pøst inn masse penger og ressurser… tar man bort noe av initiativet fra kongoleserne? Begynner de etter hvert å forvente bistand? På hvilket tidspunkt blir FN og det internasjonale samfunn en del av problemet? Jeg tror i hvert fall det er veldig viktig at kongoleserne gjennomfører prosjektene selv og på den måten skaper bedre vilkår og en egen inntekt som er bærekraftig, så man får en «ringer i vannet»-effekt. Og så er det veldig viktig at man har troen på egne myndigheter. Man kan ikke komme ned som hvit, og tro at man er noe. Man må være en som tilrettelegger for kongoleserne, og ikke komme og tre ting over hodet på dem.
Per N. Svartefoss har avsluttet jobben i Kongo, og fungerer blant annet nå som valgobservatør for NORDEM/OSSE/EU ved siden av sin nye pensjonisttilværelse.
OKTOBER2014 // VETERAN 27
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 28
FRYKTER ANSVARS OPPSMULDRING Oppfølgingsplanen er et godt utgangspunkt for videre arbeid, men statsråden var langt mer konkret i sin innledning enn det som fremkommer av oppfølgingsplanen, sier NVIOs president Britt T.B Brestrup, i forbindelse med at forsvarsministeren sammen med seks andre statsråder og statssekretærer la frem oppfølgingsplanen til regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» 26. august.
V
P TEKST: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES
i ser ikke at det er avsatt midler til oppfølging av punktene, og vi håper ikke et tverrsektorielt samarbeid gir ansvarsoppsmuldring, påpeker Brestrup. Vi forventer at Forsvarsdepartementet blir leder i arbeidet, og selv om et godt samarbeid med veteranorganisasjonene ble fremhevet, ønsker vi dette velkommen, men gjerne før beslutningene er fattet. Innholdet ville blitt langt bedre om vår kompetanse hadde blitt tatt med i et større omfang, og det kan virke som oppfølgingsplanen prioriterer symptomer fremfor å eliminere årsakene til post-traumatisk stress. Brestrup poengterer at de fleste veteraner er friske med positive opplevelser av tjenesten.– Ofte skyldes dette NVIOs landsdekkende lavterskeltilbud for alle veteraner, hvor vi bidrar til fellesskap etter tjenesten, gjennom kameratstøtte, veterantreff, MCtreff og veterankompanier skaper felleskap og kameratskap for alle i veteranfamilien. NVIO samarbeider blant annet både med NAV og NHO, og bistår gjerne i oppfølgingen videre. – Vi ser at tiltakene er sterkt sammenfallende med de i den tidligere handlingsplanen, men det mangler krav til måloppnåelse, sier Brestrup. Det blir derfor vanskelig å måle resultater, og selv om anerkjennelse og respekt blir gjentatt, kan ikke veteraner leve av heder alene, det må komme tiltak for at vi skal få resultater. Regjeringen sier de skal bidra til dette, og da forventer vi mer enn formidling av informasjon.
28 VETERAN // OKTOBER 2014
Vi kunne tenke oss dette mer konkretisert, og gjerne med et tidsaspekt, sier Brestrup. Punkt 3.4 i planen sier: ”Det er behov for mer kunnskap om og forskning på familiemessige utfordringer knyttet til internasjonale operasjoner, og særlig kartlegging av barns reaksjoner på foreldres deltakelse i denne type oppdrag.» – Vi setter pris på at hele veteranfamilien blir satt på dagsorden, påpeker Brestrup.
Statsråd Ine Eriksen Søreide poengterte ettårsoppfølgingen, men så også for seg en oppfølging etter 2, 5 og 8 år etter mønster fra Sverige og Danmark. – Hva dette innbærer er vi også usikre på, men vi i NVIO følger veteranene hele livet, avslutter president Brestrup.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 29
Som en del av handlingsplanen «I tjeneste for Norge» har Elverum og Åmot kommune hatt ansvaret for «Pilotprosjekt Østerdalen» (PØ). Målsetningen for dette prosjektarbeidet har vært å utvikle og prøve ut tiltak som kunne bidra til en mer langsiktig, systematisk og kompetansebasert oppfølging av veteraner og deres familier. Nå er sluttrapporten kommet.
- ALLE MÅ BEHANDLES LIKT P ilotprosjektet Østerdalen har generert veldig mange tiltak. Dette har også medført fortgang og løsning på flere kompliserte enkeltsaker. Vi setter veldig pris på denne kompetansen og har samarbeidet veldig godt med NAV Elverum, sier Knut Østbøll i NVIO. Rapporten fastslår at den nasjonale satsningen gjennom kompetansemiljøet på NAV Elverum er kommet godt i gang, og en rekke tiltak er gjennomført.
Tidvis har man i forbindelse med direkte rådgivning på enkeltsaker opplevd liten vilje til å revurdere saker der saksbehandlingen har vært mangelfull eller feilaktig. Den organisatoriske plasseringen av kompetansemiljøet er NAV Elverum (lokal), noe som bidrar til lang tjenestevei før man når beslutningstaker. Kompetansemiljøet er en landsdekkende tjeneste innen NAV og det bør vurderes om dette skal være underlagt et enkelt NAV lokal der den lokale leder kan bestemme hvordan veteranarbeidet skal ivaretas i NAV-systemet,» står det i rapporten.
«Det er etablert et bredt nettverk av samarbeidspartnere og kompetansemiljøet brukes aktivt i relevante fora både i og utenfor Forsvaret. Kompetansemiljøet har erfart at det er for dårlig kunnskap om veteranproblematikk både i NAV lokal og NAV Forvaltning - noe som gjelder for hele landet.
- Som rapporten peker på er det en utfordring å få organisere kompetansemiljøet. Det er veldig viktig at alle får lik behandling der de bor. Riksrevisjonens rapport viste også at dette var en stor utfordring i NAV i dag. Det må også være god koordinering mellom fastlege, lokalt NAV-kontor, familievernkontor,
P TEKST HEGE KOFSTAD
psykolog og andre tjenester. Veteranenes behov er ofte sammensatt, sier Østbøll.
Et annet satsingsområde i prosjektet har vært familieområdet. Her er det gjort en stor innsats rettet mot forebygging, informasjonsarbeid og kompetansebygging i barnehager, skoler, helsestasjoner og barnevern. - På veteranområdet, som på alle andre områder, er det barna som er de mest sårbare. Derfor skal vi ta godt vare på dem som har en av foreldrene sine ute i internasjonale operasjoner, sier Bø. -Jeg er veldig glad for de erfaringene vi har høstet gjennom Pilotprosjekt Østerdalen. Disse vil bli viktige i det videre arbeidet for å gi våre veteraner den støtten og anerkjennelsen de trenger. Nå vet vi mer om hva som virker og hva som ikke virker, sier han.
OKTOBER2014 // VETERAN 29
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 30
Organisasjon
DELTE ERFARINGER
For 20. år på rad traff veteraner fra hele Europa hverandre på Eurotreffet. Gjester fra blant annet Tyskland, Montenegro, Russland, Sverige, Danmark og Norge var samlet for å dele erfaringer om veteranarbeid og ikke minst hygge seg i hverandres selskap på Forsvarets veteransenter på Bæreia.
- Vi har fyllt senteret til randen! Det er utrolig hyggelig at det er så stor interesse for å være med på Eurotreffet selv etter 20 år, sier vert Major Knut-Arne Berg Halstensen. Dagen startet med kirkeparade i Kongsvinger, i regi av kameratstøtteleder Knut Østbøll, som er oppvokst i området. - Det er viktig å minne alle dem som ikke kan stå her sammen med oss i dag – de som aldri kom hjem, sier Halstensen i appell ved UNIFIL-monumentet. P 30 VETERAN // OKTOBER 2014
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 31
QQ Sammen med vise-president Dan-Viggo Bergtun
og president Britt T. B. Brestrup sto forsamlingen i stram giv akt under kransenedleggelsen. De blå barettene står tett i tett. Forsamlingen er så stor at under festmiddagen må gruppen deles opp i to rom. Stemningen er på topp og middagen er på bordet. – Jeg har aldri spist elg før, jeg, sier deltageren fra Montenegro. Vi har ingen elg, men vi spiser veldig mye lam, sier han. Kulturutvekslingen er både på høyt og lavt nivå og gjelder både veteransaker og helt andre ting. Det er mange taler i løpet av kvelden. En av dem som gjør mest inntrykk er talen til den fungerende lederen i den danske veteranforeningen i Limfjorden, Ole Nørholt. Bare noen dager før han og en kollega skulle kjøre bil fra Limfjorden til Kongsvinger, døde leder, Sven Bisgaard, brått. Ole Nørholt holder talen som Bisgaard har skrevet til Eurotreffet. – Han hadde gledet seg sånn, sier Nørholt. I kofferten på vei hjem har han NVIOs hederstegn i bronse, som skulle blitt overrekt Bisgaard. Tre og en halv time sitter vi til bords. Konferansier Øivind Roos holder stemningen oppe. I løpet av denne tiden har både presidenten og vise-presidenten sagt noen ord, Petter Marki og Lorentz Boxaspen likeså. Magne Bjoland og Jarl Pedersen har blitt tildelt medaljer fra danskene for sitt arbeid med internasjonalt veteranarbeid gjennom lang tid. Kvelden lir mot natt og Roos har funnet frem trekkspillet. – Til vi sees igjen, synger han.
Major Svein Rogne fra HV 14 startet aktivitetsdagen med informasjon om Drevjamoen og HVs viktige bidrag. Den pågående veiutbyggingen i sammenheng med bruk og utvikling av alle skytefeltene ble også nevnt. Rogne hadde med seg en svensk veteran, Andreas Mannerfjord, som assistent under skytingen og demonstrasjonen av våpnene. Deretter fikk de øvrige slippe til.
ØVELSESSKYTING PÅ DREVJARMOEN MOSJØEN:
NVIO avd. Mosjøen og omegn arrangerte øvelsesskyting for veteraner og deres familie i samarbeid med HV 14 på Drevjamoen lørdag 20. september.
34 personer trosset værgudene og Tiendebytte for å få skyte med HV-våpen. Aldri før har så mange deltatt på øvelsesskytingen. Flere var kommet helt fra Brønnøysund for å delta, samt noen fra Mo i Rana. Blant de lokale veteranene var det flere som hadde deltatt tidligere år. - Det er gledelig at så mange ungdommer hadde blitt med i år. Det var også flere kvinnfolk enn tidligere. Alle fikk prøve samtlige våpen under kyndig instruksjon av Rogne og Mannerfjord. Etter skytingen var det som vanlig mye godt å bite i på HVs messe. All honnør til Lene Ulvang som hadde ansvar for kjøkkenet, sier Trond Erik Vollen.
OKTOBER2014 // VETERAN 31
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 32
Organisasjon
VETERANER TIL TOPPS
De Sju Søstre sett fra Øyfjellvarden ved Mosjøen. Toppene fra venstre; Breidtinden (910 moh), Kvasstinden (1010), søndre Tvilling (980), nordre Tvilling (945), Skjæringen (1037), Grytfoten (1019) og Botnkrona (1072).
Harald Gaarder (75) og Trond Erik Vollen (56) besteg alle toppene på De Sju Søstre lørdag 16.08.14. - Turen tok 15 timer i jevnt tempo uten lange pauser, sier Vollen.
Gaarder og Vollen gjorde FN-tjeneste sammen i Libanon i 1992 og i Makedonia 1994. Det er imidlertid lenge siden de to har hatt kontakt. Harald ringte meg i mars og lurte på om jeg ville være med på turen. Harald kom ens ærend fra Østre Toten for å bestige fjellrekken som er et landemerke på Helgeland, sier Vollen. Gaarder kom med tog til Mosjøen fredag ettermiddag og søndag ettermiddag satt han igjen på toget etter fullført bragd.
Trond Erik Vollen og Harald Gaarder på toppen av Kvasstinden (1010 moh).
32 VETERAN // OKTOBER 2014
- Været på turen var som bestilt; oppholdsvær, passende temperatur og lite vind. Det ble en minnerik dag med mye mimring underveis, sier Vollen.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 33
STIFTELSEN VETERANHJELP Gjennom Stiftelsen veteranhjelp kan du være med å hjelpe veteraner som i akutt økonomisk krise. Hjelpebehovet er stort, men pengetilgangen er liten, sier leder for Stiftelsen veteranhjelp, Svein Dyrvik.
Stiftelsen veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Hvert år hjelper stiftelsen mange veteraner som har opplevd personlige problemer som fører til akutt økonomisk krise. I motsetning til andre hjelpesystemer har Stiftelsen veteranhjelp en behandlingstid på under 48 timer. - Vi er veldig glade for alle som gir, men vi skulle selvfølgelig ønske at det var enda flere. Og jeg må si jeg er litt skuffet over er de vi hjelper gjennom stiftelsen, som får erstatning og har lovet å gi noe tilbake; mange hører vi imidlertid ikke noe mer fra. Ofte har disse personene fått flere millioner i erstatning, og hjelp fra oss til å greie seg før erstatningen kom. Tenk så mange vi kunne hjulpet dersom alle ga tilbake mellom 1-5 prosent av erstatningssummen. Da kunne vi hjulpet mange veteraner som har økonomiske problemer uten at det svir for den som gir. Det hadde vært god kameratstøtte og solidaritet, sier Dyrvik. Stiftelsen ble etablert av NVIO i 2008, og er et supplement til Krigshospitalkassen. NVIO har gitt en startkapital, men stiftelsen er avhengig av bidrag for å kunne fortsette å hjelpe de veteranene som trenger det. - Snart nærmer julen seg, og vi vet av erfaring at behovet ofte er ekstra høyt i den tiden. Vi håper på økt giverglede til Stiftelsen veteranhjelp! sier Dyrvik.
Stiftelsen Veteranhjelp :
Veteraner hjelper veteraner ranhjelp Stiftelsen Vete SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27
Du finner oss også på Facebook OKTOBER2014 // VETERAN 33
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 34
POLITITROPPENE I SVERIGE
Organisasjon VÅRE KRIGSVETERANER
Bildet viser noen av mannskapene ved forlegninga ved Mälsåker slott ved Mälaren som trentes opp til å ta over polititjenestene i de befridde områdene. Foto: Riksarkivet
Grunnlaget: Ca. 50 000 nordmenn flyktet til Sverige i løpet av okkupasjonsårene 1940-1945. Dette var rekrutteringsgrunnlaget for den norske styrken som ble opprettet i Sverige for, når tiden var moden, å kunne bidra til nedkjempelse av okkupasjonsmakten og å overta nazismens forvaltning.
stitutt i Stockholm. Dette hadde skapt kontakter som ble videreutviklet gjennom politifolk som var blant flyktningene. Overdirektøren ved instituttet, Harry Søderman, var primus motor på svensk side for opprettelsen av politistyrken. Søderman var våren 1942 i England hvor han blant annet hadde samtaler med justisminister Terje Wold om muligheten for å utdanne politifolk som kunne være parat til å overta etter nazistiske politifolk i Norge. Utdannelsen skulle legges opp som for den svenske ”Fältpolis” hvor mannskapene ble gitt opplæring både som soldat og politi.
Sveriges nøytralitet la klare begrensninger på hva landet kunne støtte en krigførende nasjon med, men grensen ble tøyet, og norske militære oppsetninger ble gjennomført under navnet ”Rikspoliti” og ”Reservepoliti”. Grunnlaget var svensk - norsk politisamarbeid i 1930 årene hvor norske politimenn hadde vært elever ved Kriminalteknisk in-
Oppsetning og organisering Utdannelsen startet i juli 1943 med 50 mann som var rekruttert av kaptein Helge Gledisch fra ”helseleirene” hvor norske flyktninger var samlet. Utdannelsen ble gjennomført med både svenske og norske instruktører. Fra januar 1944 ble rammen utvidet til 1200
34 VETERAN // OKTOBER 2014
mann og fikk navnet ”Rikspolitkorpset”. Rikspolitiet ble organisert i 8 kompanier. Hvert kompani hadde en mitraljøse, to bombekastere og tolv maskingeværer. Av mannskapene var 1/3 utstyrt med pistol, 1/3 med maskinpistol og1/3 med mausergevær. Rikspolitiet var fullt motorisert. Sjef var politifullmektig Fritz Faye Kaltenborn. Det var langt flere våpenføre menn blant flyktningene som var oppsatt på å gjøre en innsats for landet enn dem det var plass til i Rikspolitikorpset, og i august 1943 tok planene form for å utdanne og sette opp en styrke Reservepoliti. Rammen ble satt til 8 000 mann, og utdannelsen startet i januar 1944. Reservepolitiet ble organisert i åtte bataljoner, hver bataljon med stab, stabskompani, støttekompani med tunge bombekastere og panservernkanoner, og tre geværkompanier.
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 35
Bn I sjef major Odd Mølster Bn II sjef major Andersen Bn III sjef major A. Fredriksen Bn IV sjef major Axel Baumann Bn V sjef major Olliver Smith Bn VI sjef kaptein Vik Bn VII sjef major Niklas Baumann Bn VIII sjef major H. Hanekamhaug Sjef for Reservepolitiet var oberstløytnant Ove Gjedde, og sjef for de samlede polititroppene, Rikspolitiet og Reservepolitiet, var oberstløytnant Olav Helset. Den øverste sjefen var imidlertid oberst Ole Berg som var militærattaché og representant for den norske overkommandoen i London. Våren 1945 ble Reservepolitiet organisert i tre grupper, tilsvarende brigader. Gruppesjefer ble for gruppene 1 til 3 henholdsvis oberstløytnant Bryhn, oberstløytnant Gjedde og oberstløytnant Rød. Polititroppene ble samøvet gjennom to store manøvrer, den ene i Dalarne i desember 1944 og den andre i Hälsingland i april 1945. Under begge øvelsene deltok den svenske arveprinsen Gustaf Adolf. I april 1945 ble det satt opp en øvingsbataljon av artilleriet med to batterier med 7,5 cm feltkanoner. Kanonene var opprinnelig norske, og var kommet til Sverige som del av den styrken som general Erichsen marsjerte over grensen i 1940. En niende Reservepolitibataljon ble satt opp etter kapitulasjonen og overført til Norge i juni 1945. Det ble også arbeidet med planer for å ta inn svenske frivillige i de norske avdelingene, men freden kom før dette ble gjennomført. Innsetningen i Norge De eneste avdelingene av Polititroppene som kom til Norge før kapitulasjonen var de som ble satt inn i Nord-Norge etter at russerne hadde fordrevet tyskerne i oktober 1944.
Bernt Balchen fløy med 10 Dakotamaskiner mellom Luleå og Høybuktmoen ved Kirkenes. Han brakte i januar og februar inn 1. og 2. Rikspolitikompani, sjefer henholdsvis kapteinene Prebensen og Reidar Kvinge, etterfulgt i februar av to kompanier fra Bataljon II. I mars/april tok 1. Kompani Bataljon I og 4. Kompani Bataljon V seg frem over Finland til Kautokeino fra en etablert base i Karesuando. Hoveddelen av Polititroppene ble deployert til Norge 10 og 11 mai. Svenskene hadde påtatt seg å føre frem forsyninger til pas-
H ntet frra N. Borchgrevink "Polititroppene i Sverige" He
sende steder ved grensen. Gruppe 1, bestående av bataljonene I og V samt Rikspolitikompani 3 med kaptein Haneborg som sjef, ble underlagt Distriktskommando Nord-Norge i Narvik Gruppe 2, bestående av bataljonene III og VI samt Rikspolitikompani 4 med rittmester Harlem som sjef, ble underlagt Distriktskommando Trøndelag i Trondheim. Gruppe 3, bestående av bataljonene IV, VII og VIII samt Rikspolitikompaniene 5, 6, 7 og 8 under kommando av henholdsvis løytnant Plau, kaptein Brandt, løytnant Strugstad og kaptein Lund ble underlagt Distriktskom-
mando Østlandet i Oslo bortsett fra Rikspolitikompani 7 som ble underlagt Distriktskommando Vest i Bergen. Polititroppenes samlede styrke som ved freden i 1945 dro fra Sverige til Norge var 12 770 mann med 792 hester og 600 biler. Dette var et vesentlig militært element i overgangen fra okkupasjon til fred, og et stort håndslag fra det nøytrale Sverige 40 år etter unionens oppløsning. Vigar Aabrek Kilder: Harry Søderman: ”Polititroppene i Sverige” N. Borchgrevink: ”Polititroppene i Sverige”
OKTOBER2014 // VETERAN 35
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 36
Organisasjon minneord Det er med stor sorg vi mottok beskjeden om at Datuk Abdul Hamid Ibrahim, President i World Veterans Federation, døde 5. oktober. Hans bortgang er et stort tap for det internasjonale veteranmiljøet. Ibrahim har vært aktivt involvert i World Veterans Federation (WVF) siden 1982 og har hatt flere stillinger i organisasjonen. Han ble valgt inn som vise-president i 1988, og i 1997 som kasserer. I 2000 ble Ibrahim valgt inn som president, en tittel han beholdt frem til sin død. I sine 14 år som president i WVF besøkte han mange medlemsorganisasjoner og myndighetene i deres land. Beskjeden var klar: det er alltid rom for forbedring. Ibrahim var lidenskapelig opptatt av å bedre ivaretakelsen av veteraner i alle land. Datuk Abdul Hamid Ibrahim vil bli husket for sin godhet, for sitt rolige og verdige vesen og for sin endeløse hengivenhet til World Veterans Federation i alle disse årene. Ibrahim ble født i Johor Bahru i Malaysia og utdannet seg på English College Johor Bahru og Royal Military College Port Dickson. Han vervet seg i det malaysiske forsvaret i 1956 og ble sendt til Storbritannia på Officer Cadet School Eaton Hall og Royal Military Academy Sandhurst.Senere tjenestegjorde han i Royal Malay Regiment. I 1974 gikk Ibrahim av med førtidspensjon for å starte opp sin egen business, og bestemte seg samtidig for å vie seg til veteranarbeid ved å engasjere seg i Ex-Services Association of Malaysia. I 1983 ble han utnevnt som senator i Malaysia for å representere veteraner i landet. Han var president i Rådet for det malaysiske Forsvarets veteraner og rådsmedlem av regjeringens Pensjonistforbund i Malaysia. Blant mange utmerkelser og priser, ble han i 2002 tildelt «Order of Pang Jasa Negara», som bærer tittelen Datuk. Han fikk også utmerkelser og priser fra flere andre land for sine tjenester til veteransamfunn rundt om i verden. Datuk Abdul Hamid Ibrahim etterlater seg kona, Datin Samihani Abdullah, deres fire barn og åtte barnebarn. Dan-Viggo Bergtun, WVF Vice President
nVio medlemmer med unike medlemsfordeler! mer informasjon finnes på Våre hjemmeside:
dC teCh
Knallpris på knallbra hodelykter
aksess & daylight
25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær
hotel express norge 50% på medlemskort
rønning treski as
15% rabatt på alle skimodeller
justissektorens kurs- og øVingssenter (jkø) Rimelig overnatting i Stavern
lilleput reiser Diverse rabatter
magnor glassVerks fabrikkutsalg 20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris
nobels fredssenter
25% rabatt, barn under 16 år gratis
stiftelsen arkiVet
Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren
36 VETERAN // OKTOBER 2014
sandefjord paintball 15% rabatt
falstadsenteret Inngangsbillett til honnør/studentpris
eidskog lys 10% på alt
brilleland
10% på komplette briller og solbriller
utstyrskontroll.no 15% på ordinære varer
trollnibba sport & fritid
25% i både nettbutikk og butikken på Hellesylt
rib norge
Spesialpriser på turer med RIB-båt
andre tilbud:
• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om scootertur med NVIO Hamar. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta. Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 37
Vi er på Web og faCebook
forbundsstyret i nVio 2014/2017 President Britt Tove Berg Brestrup Fougstadsgt.5B 0173 Oslo Tlf.: 45 51 61 62 bbrestrup@gmail.com Visepresident Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 20, 2019 Skedsmokorset Mob: 45474721 dvb@bergpro.no
For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.
hjelpetelefoner:
Sigurd Jentoft Pedersen Kvitlyngveien 5 9514 Alta Mobil: 99042240 sigurd.jentoft.pedersen @gmail.no
Vararepresentanter: 1. Roy Gjertsen Molandsveien 506 4849 Arendal Mob: 93034585 rogje@online.no
Styremedlemmer: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 ka-dyr@online.no
2. Torfinn Sollund Trostveien 4 c 8207 Fauske Mob: 401 05 304 torfinn@sbnett.no
Jarl Pedersen Ormøyvn 22 4085 Hundsvåg Mob: 41215939 jarl-pedersen@lyse.net
3. Lodve Laksaa Torvgata 36 C 8005 Bodø Mob: 97509800 lodve@nfk.no
Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108 2720 Grindvoll Mob: 92459912 munkelie@online.no
4. Morten Langaas Røllikveien 15 7032 Trondheim Mob: 90915383 morten.langaas@gmail.com
Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 valr@online.no
5. Kaare Granå Pauline Hallsvei 41 1410 Kolbotn Mob: 48128857 kaagrana@gmail.com
Kameratstøttetelefonen:
Kirkens SOS
Anonyme narkomane:
800 48 500
815 33 300
90 52 93 59
Mental Helses hjelpetelefon
Anonyme alkoholikere:
800 85 000
116123
911 77 770
Hærens styrkers senter for pårørende:
Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:
Røde Korstelefonen for barn og unge:
Sjøforsvarets pårørendetelefon
Luftforsvarets pårørendetelefon
800 30 445
800 33 321
800 87 850
69 23 71 96
Forsvarets telefon for veteraner og veteranfamilier:
800 89 520
OKTOBER2014 // VETERAN 37
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 38
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 Alta Tlf: 915 59 567 post@alta.nvio.no, www.alta.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker M: 974 79 965, P: 66 78 3 3 16 post@asker-berum.nvio.no www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 post@aust-agder.nvio.no www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Halfdan Larsen Storåsen 96, 5132 Nyborg mob: 91627154 post@bergen.nvio.no www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 post@bodo.nvio.no www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen T: 32 83 46 49, M: 900 39 575 post@drammen.nvio.no, www.drammen.nvio.no NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Arne Thoresen Ligotvn. 129, 1820 Spydeberg Mobil: 901 47 610 post@follo.nvio.no, www.follo.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 916 33 656 post@froya-hitra.nvio.no, www.froya-hitra.nvio.no
38 VETERAN // OKTOBER 2014
NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Kystveien 27, 8150 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 T (a): 75 71 05 22 post@meloy.nvio.no, www.meloy.nvio.no NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina T: 61 19 16 72, M:406 34 124 post@gjovik-toten.nvio.no www.gjovik-toten.nvio.no
NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 post@haugaland.nvio.no, www.haugaland.nvio.no
NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Kjetil Valrygg Jerpevegen 2, 8665 Mosjøen, Mobil: 928 25 706 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 post@havoysund.nvio.no www.havoysund.no
NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, post@namdal.nvio.no www.namdal.nvio.no
NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 post@glamdal.nvio.no, www.glamdal.nvio.no
NVIO avd. Hedmark Leder: Karl-Erik Aalen Gaupevegen 8 2406 Elverum M: 976 47 497 post@hedmark.nvio.no www.hedmark.nvio.no
NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Svein Torgersen Tverrbekken 15, 2660 Dombås Mobil: 90244016 post@gudbrandsdalen.nvio.no www.gudbrandsdalen.nvio.n
NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 post@kongsberg.nvio.no, www.kongsberg.nvio.no
NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 912 post@hadeland.nvio.no www.hadeland.nvio.no
NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 04 08 38 - M: 932 48 891 post@kristiansand.nvio.no www.kristiansand.nvio.no
NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 post@hamar.nvio.no, www.hamar.nvio.no
NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 post@kvinnherad.nvio.no www.kvinnherad.nvio.no
NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: 917 36 198 post@hammerfest.nvio.no www.hammerfest.nvio.no
NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 post@mandal.nvio.no, www.mandal.nvio.no
NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Ulf Bergstrøm Klubbåsveien 10, 9411 Harstad T: 770 70 997 post@harstad.nvio.no www.harstad.nvio.no
NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Geir Laukeland Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 93 28 36 73 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no
NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 970 60 084 post@nedre-romerike.nvio.no www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 915 41 397 post@nordmore.nvio.no www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 post@ofoten.nvio.no www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 post@oppdal.nvio.no, www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Kjell Lamo Laboveien 6, 2013 Skjetten Tlf: 92824954 post@oslo.nvio.no www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Oscarbakken 1, 8618 Mo i Rana Mobil:908 80 728 post@rana.nvio.no www.rana.nvio.no
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 39
NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob:943 01 188 post@ringerike.nvio.no www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 412 15 939 post@rogaland.nvio.no, www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Vågseter gård, 4456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 post@romsdal.nvio.no, www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Mob: 92643693 post@roros.nvio.no www.roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås NVIO avd. Salten, Vollgata 2, 8200 Fauske Mobil: 909 46 083 post@salten.nvio.no www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Mobil: 997 93 383 post@sandefjord.nvio.no, www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Sogn og Fjordane Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 post@forde.nvio.no www.forde.nvio.no
NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne Hovland Sørbygdsvegen 335, 2636 Øyer Mobil: 977 17 077 post@sor-gudbrandsdal.nvio.no www.sor-gudbrandsdal.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon Masdal Nordre Vartdal, 6170 Vartdal M: 90 82 97 13 post@sore-sunnmore.nvio.no www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 post@sor-varanger.nvio.no, www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, T: 78 92 72 18 - M:412 50 393 post@tana.nvio.no, www.tana.nvio.no NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Nils Saer Skjerkveien 68, 9017 Tromsø Mobil: 920 66 487 Mail:n-a-s@online.no NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 479 77 060 post@troms.nvio.no www.troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Fiolveien 12, 9016 Tromsø Mobil: 913 68 344 post@tromso.nvio.no www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Morten Langaas Røllikvegen 15, 7032 Trondheim Telefon: 90 91 53 83 post@trondelag.nvio.no www.trondelag.nvio.no
NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad P.B 1114, Sentrum, 6001 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 post@sunnmore.nvio.no www.sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 Bagn Mobil: 99 48 51 11 post@valdres.nvio.no www.valdres.nvio.no
NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie Tårnelv, 9302 Rossfjordstraumen Mobil: 941 32 607 post@svalbard.nvio.no www.svalbard.nvio.no
NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 468 post@vestfold-telemark.nvio.no www.vestfold-telemark.nvio.no
NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 06 post@vesteralen.nvio.no www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 post@voss.nvio.no, www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 post@mosjoen.nvio.no, www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik Larsen Rødslia 35, 1621 Gressvik Mobil: 952 96 838 post@ostfold.nvio.no, www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 post@ovre-romerike.nvio.no www.ovre-romerike.nvio.no
Sist oppdatert 10.10.14
Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Siri Rooseboom De Vries Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Hege Kofstad hege.kofstad@nvio.no mob: 412 33 448 Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 911 76 351 e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201 e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 940 12 200 e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: 908 70 885 e-post: bnaess@nvio.no Helse: Geir Stamnes Mobil: 997 21 324 e-post: gstamnes@nvio.no
Husk å melde adresseforandring til NVIO OKTOBER2014 // VETERAN 39
Veteran 5-15_oktober.qxp_veteranmal2014 14.10.14 13:12 Side 40
Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo
EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER
Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!
Bli medlem i NVIO
Fullt navn: ...........................................................................................
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Postnummer/sted: .............................................................................
Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.
Telefon/mobil: ....................................................................................
Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.
Tjenestegjorde i: .................................................................................
Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.
Adresse: ..............................................................................................
Fødselsdato: ....................................................................................... E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................
Vervet av medlemsnummer: .............................................................
Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no
Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo