Veteran 1-22

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 1

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

VETERAN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // MARS 2022

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 2

THE INTOPS BATTLE Highscore ligger under 2-5 i det de går inn i åttende runde i semifinalen. Det er høy temperatur i The Intops Battle, en e-sportturnering i regi av NVIO g 6

Nr. 1-2022 ISSN: 1894-1974 Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 412 33 448 e-post: hege.kofstad@nvio.no Neste nummer av Veteran (nr 2-2022) kommer ut ca 15. juni Deadline 7. mai.

Forsidebilde: Bilde fra spillet Counter Strike Global Offensive.

SPENT SITUASJON I IRAK Norske soldater i Irak har i perioder opplevd hyppige droneangrep med eksplosiver mot basen i Anbarprovinsen. g 14

DEN NYE SLAGMARKEN Digitale trusler og angrep på det digitale rom reiser en lang rekke spørsmål. Hvem angriper? Hvorfor?

Hva er skadepotensialet? g 24

Alle bilder er hentet fra Forsvarets mediesenter med mindre annet er presisert.

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse.

Opplag: 7.500

VETERAN arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Fagpressen er en interesseorganiasasjon for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge.

NT PUNK RØ

T

G

Grafisk produksjon og lay out: Superdigg AS post@superdigg.no

- EN KOMPLISERT SAK

Enoksen er en politisk veteran, men ingen militær veteran. Vi tok en prat med regjeringens eldste statsråd, forsvarsminister Odd Roger Enoksen. g 34

«SAMMEN ER STERKERE ENN ALENE»

Det var det overliggende budskapet under NVIOs ledersamling, den nest siste helgen i februar. g 40

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 3

VETERAN MARS 2022

GENERAL SEKRETÆREN brdahl@nvio.no

- Jeg er trygg på at den positiviteten og pågangsmotet jeg møtte på Gardermoen blir en drivkraft for forbundet vårt i årene fremover

Ledersamlingen i NVIO Ledersamlingen i NVIO ble gjennomført 19-20 februar på Gardermoen.

Det var en etterlengtet samling på mange måter. For det første er det lenge siden det har vært en ledersamling i forbundet og for det andre er det lenge siden pandemien har tillatt at vi møtes i stor målestokk i Norge.

Ledersamlingen er ikke et besluttende organ, men skal diskutere saker som forbundet skal jobbe med og klargjøre for beslutninger på landsmøtet året etter.

nen om hva veteransaken i 2022? Dette er den store utfordringen da alle har sin mening om hva som er det riktige og hva som er det viktigste å jobbe for.

NVIO har sagt at vi skal jobbe innenfor hele spekteret av det som defineres som veteranarbeid. Det vil si fra politisk påvirkning, gjennom å være en samfunnsaktør på mange arenaer, drive kameratstøtte til å gjennomføre arrangement.

Når vi da vet at vi har medlemmer fra syv år opp til 100 år ser vi at det å være relevant byr på store utfordringer.

Det er spesielt en ting jeg tar med meg ut fra ledersamlingen. I veteranarbeidet må vi alle bli flinkere til å putte innhold i de ord og begrep vi bruker, slik at de vi kommuniserer med forstår hva vi mener. Hvis vi tar utgangspunkt i vår visjon, som ble diskutert; NVIO skal være den mest relevante og ledende organisasjon for alle veteraner og deres pårørende. Hva betyr det å være relevant og ledende for alle veteraner og deres pårørende? Det finnes ikke noe enhetlig svar på dette, men det må defineres av oss alle hver gang vi foretar oss noe. Det viktigste er at det er de som er mottakere som til syvende og sist avgjør om vi har truffet godt nok i forhold til det vi gjør. Det betyr at vi må tenke ut av organisasjonen når vi skal være relevant for alle veteraner og deres familie.

Av den siste setningen kom diskusjo-

Gjennom diskusjonene på ledersamlingen hørte jeg en positivitet og iver blant lokalforeningslederne, forbundsstyret og i sekretariatet som lover veldig godt for framtiden. Vi må bygge på denne positiviteten slik at samholdet blir bedre, at vi utnytter de erfaringer som finnes i og utenfor organisasjonen, at vi tør å vise styrke gjennom gode diskusjoner hvor friksjon i meningsutvekslingene er med på å bringe organisasjonen inn i fremtiden.

Når vi kobler dette opp mot være kjerneverdier og viser respekt for mennesket og deres meninger, og avholder oss fra personangrep, men forholder oss til de demokratiske prinsipper forbundet er tuftet på – videre at vi tar ansvar for de beslutninger som er tatt gjennom disse prosessene, og tar ansvar for hverandre og organisasjonen og har mot til å stå opp for det vi jobber for blir NVIO

en organisasjon som fortsatt skal være ledende i veteranarbeidet for alle veteraner og deres familier.

I dette arbeidet må vi være klar over at vi snakker om en populasjon på en halv million mennesker. Det er ikke bare veteranen vi skal jobbe for, men hele familien og da er det en stor gruppe i Norge som faller inn under definisjonen.

Jeg er trygg på at den positiviteten og pågangsmotet jeg møtte på Gardermoen blir en drivkraft for forbundet vårt i årene fremover. NVIO skal fortsette å være en premissleverandør i veteranarbeidet, vi skal ha et bredt nedslagsfelt i forhold til innretningen i hvordan vi jobber. Vi skal jobbe for veteraner og deres familier der de befinner seg, i kommunene. Da er lokalforeningene vårt viktigste verktøy i den lokale påvirkningen og dette sys sammen med de politiske beslutningene vi får gjennom våre landsmøter og styringen forbundsstyret gjør mellom landsmøteperiodene.

NVIO skal fortsatt være en fanebærer for veteraners stolthet og tradisjon i årene som kommer, og visjonen vår er virkelig noe å strekke seg etter.

3

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 4

4

MARS 2022 VETERAN

Elektronisk sport:

Starten på en m

Inge Kampenes Sjef Cyberforsvaret

C

yberforsvaret inngikk i 2020 en samarbeidsavtale med Norges E-sportforbund. Man skulle kanskje ikke trodd at e-sportutøvere var av interesse for Forsvaret, men det ligger flere årsaker til grunn for et slikt samarbeid.

Forsvaret og samfunnet som vi er en del av står midt i en periode med betydelig teknologisk utvikling, og dermed også betydelige utfordringer. Vi er allerede ett av verdens mest digitaliserte samfunn, men digitaliseringstakten fortsetter i et forrykende tempo.

Samtidig er det mange som ser på digitaliseringen som en mulig sårbarhet, og som vet å utnytte svakhetene som dette fører med seg.

Digital kriminalitet er i betydelig frem-

Foto: Pexels arkiv.

vekst. Likeledes er det stadige utfordringer med tap av informasjon, personopplysninger og proprietær teknologi samt et rustningskappløp som preges av utvikling av offensive og defensive cyberkapasiteter til militære formål. Vi utsettes som samfunn for kriminalitet, etterretningsvirksomhet og alt fra desinformasjon til aktivisme og sivil ulydighet i det digitale rom.

Så godt som alle trusselformer som har preget Norge i alle år får også en digital side. Vi utfordres i den private sfæren,

næringslivet utfordres, og vi ser utfordringer mot samfunnsikkerheten og statssikkerheten.

Voksende etterspørsel

Samtidig er behovet for kompetanse betydelig. I alle lag av samfunnet vårt.

Og behovet er større enn det vi evner å produsere. Vi utdanner dyktige ingeniører og teknikere i Norge, men etterspørselen vokser raskt, og mange kniver om de samme kloke hodene.

Det betyr, som Svendsen-utvalget fremhevet i rapporten «Økt evne til å

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 5

VETERAN MARS 2022

n militær karriere?

- Så godt som alle trusselformer som har preget Norge i alle år får også en digital side. Forsvaret må tenke nytt.

Det innebærer at vi må søke kompetanse på nye steder.

grafi, IKT-nettverk eller virtualisering.

Det er kompetanse som Forsvaret har interesse av, enten den er formell eller uformell. Samtidig ble det klart i vår tidlige dialog med E-sportforbundet at det var få i deres organisasjon som så seg selv som relevante for Forsvaret, eller som vurderte Forsvaret som arbeidsgiver, og det ønsket vi å gjøre noe med som del av vårt samarbeid. kombinere menneske og teknologi – veier mot et høyteknologisk forsvar», at Forsvaret må tenke nytt. Det innebærer at vi må søke kompetanse på nye steder.

Forsvaret som arbeidsgiver

Norges e-sportforbund, personene de organiserer og interessentene deres, utgjør et betydelig volum av mennesker med en interesse og kunnskap om teknologi og den virtuelle verden.

Enten det er ren IKT-kunnskap, eller kunnskap innenfor sikkerhet, krypto-

Spillbransjen, og de som er involvert i utvikling av spill, er blant de ledende i verden på flere områder. Eksempelvis det å gjøre det mulig for mennesker å leve seg inn i en kunstig virkelighet.

Det er sentralt i utviklingen av mange dataspill, men også høyst relevant når Forsvaret skal utvikle nye kommandoog kontrolløsninger hvor mennesker integreres mer i kunstige, virtuelle miljøer.

Likeledes er også spillbransjen ledende på bruk av viktige teknologiområder, eksempelvis bruk av kunstig intel-

ligens, stordatabehandling og maskinlæring. Dette er alle områder som Forsvaret vil måtte benytte seg av mer aktivt i fremtiden.

Uformell kompetanse

Noen tolker kanskje samarbeidsinitiativet dithen at vi mener at alle som spiller dataspill er fremtidens soldater.

Det er nok både riktig og feil. Det er riktig fordi dataspillere stort sett inkluderer alle dagens ungdommer, men det er feil fordi det ikke er dataspillene eller spillingen i seg selv som er mest relevant. E-sport er en sport og hobby som gjør at mange tilegner seg uformell kompetanse som er nødvendig for fremtidens Forsvar, og som kan medføre at de velger en utdanning i eller utenfor Forsvaret som er relevant og etterspurt hos oss.

Kompetanse er det sentrale nøkkelordet, og dagens og fremtidens Forsvar vil ha behov for kunnskapen og kompetansen som mange i e-sportmiljøet besitter.

5

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 6

Intopsslaget

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 7

VETERAN MARS 2022

Highscore ligger under 2-5 i det de går inn i åttende runde i semifinalen. Motstanderen, Archery, sitter sammen og spiller, mens spillerne på Highscore sitter hver for seg, i blant annet Oslo og Bodø. Kanskje er det den lille ulempen som blir utslagsgivende og gjør at Highscore ryker ut av turneringen, spekulerer kommentator Andreas Bratli. Det er høy temperatur i The Intops Battle, en e-sportturnering i Counter Strike Global Offensive, arrangert av NVIO og ProUnite.

V

i prøver å bruke hverandres styrker, sier Preben Aursand.

Irak-veteranen regner seg som den dårligste på laget, og kjenner på presset i de siste rundene. - Noen har bedre reflekser og presisjon, andre har bedre oversikt over kartet og så videre. Sånn sett er det gjenkjennelig fra jobb. Vi samarbeider for å få et best mulig resultat, sier Preben aka Rex rat.

Til daglig jobber han i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Han gamet en del i studietida da han bodde i kollektiv. Ofte med barndomskompisen Anders Grannes Martinsen aka Pyroman, som nå er lagfører på Highscore. Siden er hobbyen lagt litt på hylla for Preben, og han kjenner at det er moro å finne tilbake til spillet.

- Det er intens Counter Strike vi er vitne til her nå! Det er to lag som kjemper om en finaleplass, sier kommentator Andreas Bratli. Lagene har spilt ti omganger, og er halvveis i semifinalen. De bytter side – Terrorister (T) blir Counter-Terrorister (CT) og omvendt.

- Dette vil jeg si er et CT-favoriserende kart, så kanskje Highscore omstiller seg helt nå. Tiden vil vise, kommenterer Bratli.

På stillingen 10-4 til Archery er Highscore nødt til å vinne for ikke å tape omgangen. Preben er last man standing på Highscore. Det tar ikke lang tid før en virtuell kule treffer ham, og han er nede for telling.

Archery tar ledelsen. Hvis de vinner neste omgang også går de videre til finalen. Det er best av tre. Lagene gjør seg klare. Denne gangen er det Highscore som velger kart, altså scenarioet de spiller i.

- Nå trenger vi et helt restartet Highscore. Vi trenger et lag som presterer. Men det er tungt å reise seg igjen etter et sånt tap, kommenterer Bratli. Highscore vinner første poeng i andre runde. Kanskje er snuoperasjonen i gang.

- Her brukes det godt med utility, i det som blir en retake på A-siten, sier Bratli. Det er nesten som et eget språk når kommentatoren farer i vei, med en stemme som en hvilken som helst sportskommentator hadde nikket anerkjennende til. Pyroman kollapser i et hav av flammer. Det står 9-6, fordel Highscore.

- E-sport, eller gaming, er et møtested, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl. - Det er en plattform som fungerer uavhengig av om det er pan-

demi eller ikke, og uavhengig av om man har mye tid eller lite tid. I lys av veteranarbeidet gir det en mulighet til å holde kontakt med de man har tjenestegjort ute sammen med. Begrepet «leaving the tribe» kan kanskje motvirkes noe, og på den måten har man nettverket med seg. Spillingen gir også muligheten til å finne nye kontakter og etablere nye nettverk. Det er viktig for god psykisk helse, og det er et viktig mål i godt veteranarbeid, sier Dahl.

Afghanistanundersøkelsen

Problematikken med «leaving the tribe», i denne sammenhengen det å slutte i Forsvaret, fører for en del til økte psykiske plager. Det ble ikke minst tydelig i Afghanistanundersøkelsen 2020.

«Overgangen fra tjeneste i en krigssone til en fredelig hverdag kan være krevende. Mye tyder på at det kan være en fordel å fortsatt være i et miljø som forstår hva man har vært med på i tiden etter at man kommer tilbake. Vi spurte derfor om veteranene sluttet eller fortsatte i Forsvaret etter at de var ferdige med tjenesten i Afghanistan, og ønsket å undersøke eventuelle forskjeller i psykiske helseplager mellom de to P

7

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 8

QQ gruppene. Vi fant at forekomsten

av psykiske helseplager var 14,9 % blant de som sluttet i Forsvaret, mens forekomsten var 8,2 % blant de som fortsatte i Forsvaret. Dette er en statistisk signifikant forskjell, som viser at det var en høyere andel med psykiske helseplager blant veteraner som sluttet i Forsvaret enn blant de som fortsatte.»

- Funnene stemte overens med de

erfaringene vi hadde gjort oss gjennom mange tiår med veteranarbeid.

Som daværende forsvarsminister også trakk frem, så er det naturlig å tenke at det har noe med at veteranene mister fellesskapet og muligheten til å dele tanker og erfaringer med andre som har lignende bakgrunn. Å bevare dette fellesskapet er noe vi i NVIO jobber med hver dag, og jeg tror e-sport er en ny arena for å gjøre dette, hvor vi også

når ut til flere og kanskje også litt andre grupper av veteraner, sier Dahl.

Anders er enig i at gaming kan være en god, lavterskel plattform for å holde kontakten med folk som man kanskje ikke møter så ofte, men som man ønsker å holde kontakten med.

- Jeg har registrert at venner av meg som tidligere ikke gamet noe særlig, har plukket det opp etter hvert som de har kommet i en mer etablert familiesituasjon. Jeg tror mange av de føler at de gjerne skulle truffet venner litt oftere, men at tiden rett og slett ikke strekker til. Det er ikke sikkert at det er tid til å besøke venner etter at barna er lagt, men kanskje man kan rekke et game eller to, og på den måten får man likevel vært litt sosial. Jeg tror heller ikke man skal undervurdere hvor viktig datamaskinen eller konsollen har vært for mange under pandemien, sier Anders.

Operativ evne

Men gaming kan være noe mer enn et sosialt møtepunkt, mener Bjørn Robert Dahl. Det kan også øke Forsvarets operative evne.

- Jeg var på en materiellmesse i Paris i 2005 og gikk bort til et artillerisystem.

Jeg satte meg inn i fører- og kontrollrommet for skytset, og fikk utlevert en PlayStation-spillkontroll. Med den kunne jeg gjøre alt fra å nivellere plattformen til å avfyre granater. I følge representanten for selgeren av systemet hadde de testet hvor lang tid som var nødvendig for at en ungdom med interesse for gaming brukte på å lære seg systemet. Det var ikke mange dagene, og i tillegg hadde man selvfølgelig bygd simulatorer som understøttet opplæringen. Her har Forsvaret tatt store skritt, og vet at dette er veien å gå. Men, med turneringer som The Intops Battle får man faktisk en tren-

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 9

- Med turneringer som The Intops Battle får man faktisk en treningsog opplæringsprosess inn i tiden soldatene har tjenestefri. Jeg vil hevde at man kan øke Forsvarets operative evne gjennom å bringe disse plattformene inn i fritiden. Å øke operativ evne er en del av veteransaken.

BJØRN ROBERT DAHL

Alkle skjermbilder fra SC:GO under turneringen The intops battle.

ings- og opplæringsprosess inn i tiden soldatene har tjenestefri. Jeg vil hevde at man kan øke Forsvarets operative evne gjennom å bringe disse plattformene inn i fritiden. Å øke operativ evne er en del av veteransaken, sier Dahl.

Grunn til skepsis?

Men gaming har ikke alltid vært, og er nok for mange tenåringsforeldre fortsatt ikke helt stuerent. - Jeg ble introdusert for dataspill av en barndomsvenn da jeg var rundt elleve år.

Mine foreldre var ikke særlig begeistret for tanken på at jeg skulle spille blodige skytespill på den tiden, selv om vi spilte mye forskjellig, så jeg ble som regel med hjem til venner med litt friere rammer, og så byttet vi på å spille. Etter hvert fikk jeg min egen datamaskin på gutterommet, som ble flittig brukt, men som oftest under

hyppige trusler fra foreldre om å klippe nettverkskabler, ta strømmen og det som verre er, ler lagleder Anders.

Gaming er en del av utviklingen av

samfunnet. - Dessverre er det mange gamere som føler seg stigmatisert, også i Forsvaret, og av den grunn ikke vil stå fram. Når man ser de positive effektene som kan komme ut av dette tror jeg vi alle må tenke oss om, og se det i et annet lys. Jeg må innrømme at jeg har endret holdning til gaming og gamere gjennom å ha jobbet med dette en stund. De som driver e-sport på høyt nivå tenker fysisk trening, ernæring og trening på gaming, slik at dette er ikke noen som bare sitter foran skjermen. I tillegg har de en lagsstruktur, legger taktikk for spillet og innordner seg i forhold til hvordan de skal løse oppdraget, sier Bjørn Robert Dahl. - Men selvfølgelig trengs måte-

hold, som i de fleste andre områder i livet.

Forskning på gaming

Det er gjort en del forskning på veteraner og gaming, men nesten ingen studier på norske veteraner.

- Så vidt jeg vet finnes det kun en studie som omhandler gaming blant norske veteraner. En studie av Myrseth og kollegaer fra 2017 i regi av Universitetet i Bergen (UiB) og Forsvarets sanitet (FSAN), der de så på sammenhengen mellom kjedsomhet, ensomhet og problematisk spilleatferd blant norske afghanistanveteraner. De fant at spillavhengighet ikke var spesielt utbredt blant veteranene, men at noen veteraner, spesielt de som manglet intern stimulering og var sterkt motivert av forbedringsmotiver, var utsatt for å utvikle problematisk spilleatferd, sier Christer Lunde Gjerstad, P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 10

Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tester eksponeringsterapi ved bruk av VR i 2018. Christer Lunde Gjerstad, veileder og hjelper til med utstyret.

QQ psykolog og forsker ved Institutt

for militærpsykiatri og stressmestring i FSAN. I tillegg finnes det en studie av Olsen og kollegaer fra 2021 (UiB), som har undersøkt forekomst av problematisk spilleatferd og risikofaktorer for dette blant vernepliktige soldater.

- Oppsummert har disse studiene fokusert mest på negative konsekvenser av gaming, heller enn gevinster.

Jeg vet imidlertid at det finnes flere amerikanske studier der man observerer positive effekter av gaming blant veteraner med psykiske plager. Det hadde vært interessant å gjennomføre en studie der man undersøker eventuelle positive effekter av gaming blant norske veteraner, sier Gjerstad. Han mener det er mulig å trekke noen paralleller mellom gaming og arbeidet de gjør innenfor Virtual Reality (VR).

Siden 2018 har FSAN brukt VR som eksponeringsterapi for veteraner med angstlidelser, fobier og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

- Vi vet jo allerede at mange veteraner

med posttraumatiske stressplager får godt utbytte av VR-behandlingen vi tilbyr. Der bruker vi programvaren Bravemind, som på mange måter kan minne om et krigsspill. En viktig forskjell mellom denne behandlingen og gaming vil riktignok være at VRbehandlingen foregår i strukturerte rammer og tar utgangspunkt i en helt konkret underliggende psykologisk behandlingsmetode, samt at den administreres av autorisert helsepersonell.

Disse aspektene vil i langt mindre grad være ivaretatt ved gaming hjemme i stua eller på gutterommet til den enkelte veteran. Det kan imidlertid tenkes at man kunne oppnådd noe av den samme effekten som ved VRbehandling dersom man hadde gitt gaming som en «behandlingsform», altså under de samme kontrollerte rammene som VR-behandlingen, sier Gjerstad.

Basert på den amerikanske forskningen mener Gjerstad gaming kan ha positive effekter.

- I følge de artiklene jeg har lest om gaming blant amerikanske veteraner,

- For enkelte veteraner som strever med posttraumatisk stress fra tjenesten, vil det å spille spill som minner om opplevelser fra tjenesten kunne fungere som en form for eksponering og tilvenning til de ubehagelige minnene.

CHRISTER LUND GJERSTAD, FSAN

ser det ut til at det er flere faktorer som bidrar til at enkelte opplever positive effekter. Det sosiale aspektet gjør at de får muligheten til å kommunisere med andre spillere og bygge seg et sosialt nettverk gjennom gamingen.

Gjennom å løse oppgaver og få belønninger, enten alene eller sammen

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 11

med andre medspillere, får spilleren positive følelser som kontroll, mestring og tilhørighet. For enkelte veteraner som strever med posttraumatisk stress fra tjenesten, vil det å spille spill som minner om opplevelser fra tjenesten kunne fungere som en form for eksponering og tilvenning til de ubehagelige minnene. Slik vil man gradvis kunne bryte eventuelle uhensiktsmessige unngåelsesmønstre og oppnå større handlingsrom i hverdagen. Vi har også sett at enkelte beskriver at gamingen fungerer som distraksjon fra vanskelige tanker og følelser, og at den

gir dem et velkomment pusterom i hverdagen. Noen nevner dessuten at gamingen hjelper dem med å strukturere hverdagen og erstatte uhensiktsmessige mestringsstrategier slik som rusbruk, risikoatferd eller vold og aggresjon, sier Gjerstad.

Skjerpet ferdighetene

Både Preben og Anders mener gamingen har skjerpet ferdighetene deres på andre områder.

- Akkurat hvilken innvirkning gaming har hatt på meg er vanskelig å si, men jeg føler meg ganske sikker på at det

har hatt en positiv effekt på språkutviklingen min, evnen til å ta raske avgjørelser og muligens evnen min til å oppfatte detaljer. Det har utvilsomt gitt meg bedre øye-hånd koordinasjon og motorikk. Jeg har også lest noen forskningsrapporter som har vist at barn som spilte spill scoret bedre intellektuelt og akademisk. Nettopp fordi spill er en sosial aktivitet, og noe som gir meg mye glede, er jeg sikker på at det har gjort mye for min psykiske helse også, sier Anders.

Preben er enig. - Mange gamere opplever en tilhørighet til laget. Man får P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 12

QQ trent på samarbeid, på simultan-

kapasitet, kommunikasjon og logisk tenkning, sier han.

Highscore har vunnet den andre runden mot Archery. En runde gjenstår før det blir klart hvem som går videre til finalen. - De faller som fluer nå, Archery, kommenterer Bratli. - De blir for splittet. Jeg skulle gjerne sett en mer felles plan. Highscore leder 5-1. Så skjer det noe.

Archery begynner sakte men sikkert

opphentingen. I den 19. omgangen står det 10-9 til Highscore. - Noe mer intenst enn dette har vi nok ikke vært vitne til før i denne turneringen. Hvis Archery vinner denne runden vil det altså bli overtid her på Mirage, i det som er siste kartet i denne semifinalen.

Det vinnende laget i denne runden møter altså Chair Force i finalen. Nå må det presteres. Det er ikke rom for feil. Vi trenger tidlige, kjappe åpninger her nå. Vi trenger et lag som virkelig samspiller, kommenterer Bratli. Det blir en kjapp runde. Archery vinner, og det er duket for ekstraomganger for å avgjøre hvem som går videre til finalen. Med ett minutt igjen har hvert lag

to spillere stående. Rex rat havner i en åpen duell, begge går ned for telling.

Highscores Sugardaddy har en fordel i type våpen og får raskt inn en siste fulltreffer. Etter over to timer med intense kamper er Highscore klar for finalen.

32 startet

32 lag stilte til start. Nå er det to igjen.

- Vi hadde i utgangspunktet håpet på å få 16 lag á fem personer. Vi endte opp med 32 lag, og måtte dessverre si nei til noen lag da det ble vanskelig å få matematikken i turneringen til å gå opp, sier Bjørn Robert Dahl.

På grunn av den store interessen måtte kampene starte en dag tidligere enn planlagt. 160 spillere og publikum stilte opp for gjennomføring. I tillegg ble arrangementet streamet av 800 personer hver dag. Mange av lagene hadde en direkte link til militære avdelinger, noen hadde linken gjennom tidligere tjeneste. Felles for alle var at de hadde minst en veteran på laget.

- Jeg tror jeg snakker for de fleste lag når jeg sier at turneringen var utrolig velregissert fra arrangørens side. Selve løsningen med Discord som plattform

og kontaktpunkt gjorde alt veldig oversiktlig for oss som deltok. Det at kampene ble strømmet med kommentator var også utrolig gøy! sier Anders.

Etter en jevn omgang trekker Highscore det lengste strået i finalen mot Chair Force. Vinner de neste, vinner de hele turneringen. Men Chair Force gir ikke opp uten kamp. Samtidig briljerer Highscores Basseh. - Det er som å møte en vegg for Chair Force. Basseh hopper rundt på kartet, sier Bratli.

Så vidt i live klarer han å ta ut Chair Forces siste to spillere, og sikrer Highscore 7-2. En seier begynner å virke innen rekkevidde.

Matchpoint

På stillingen 10-2 er det matchpoint for Highscore. Chair Force kommer samlet inn på A-siten. Denne gangen blir Basseh raskt tatt ut. En røykgranat blir kastet, og i mørket som sprer seg blir tre av Chair Forces spillere tatt ut. Etter skuddvekslingen står bare lagkapteinen, veteranen fra Mali og Afghanistan, igjen. Det er fire mot en. En velrettet runde med automatvåpenet senere, er han tatt ut. Highscore er vinnere av historiens første Intops Battle.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:11 Side 13

- I alle profesjonelle lag er det lagt opp til fysisk trening.

De har gjerne et stort fokus på kosthold, og de får jevnlig veiledning av psykologer som for eksempel skal gjøre spillerne i stand til å samarbeide og kommunisere bedre, eller holde nervene under kontroll når de spiller foran hundretusener av mennesker.

ANDERS GRANNES MARTINSEN

Tre av fem av Highscore-laget møtte opp for å motta førstepremien.

Fra venstre: Anders Grannes Martinsen, Kjetil Skårdahl og Preben Aursand.

- Vårt lag besto i hovedsak av spillere som har spilt en del sammen før, og jeg tror kanskje at det ble utslagsgivende for at vi nådde helt til topps.

Andreas Leite (andeee) gjennomgikk faktisk også demoene til noen av motstanderne vi skulle møte, for å se hva de gjorde i pistolrundene mot andre lag. Pistolrunden i CS er ekstra viktig fordi det laget som stikker av med den ofte tar de to påfølgende rundene på grunn av hvordan det økonomiske systemet i spillet fungerer. Analysearbeidet hans var svært verdifullt, da det viste seg at samtlige lag vi møtte gjentok strategien sin i pistolrunden som de hadde brukt mot andre lag i tidligere runder av turneringen, og det gav oss mulighet til å forsterke holdet på den respektive bombeplassen vi antok de ville angripe, sier Anders.

- Selv om vi hadde forholdsvis erfarne spillere på vårt lag, var det definitivt andre lag med sterke lagoppstillinger, deriblant Archery og Chair Force. I Archery spilte blant annet k0nabear, og i Chair Force, Hetz. Begge svært habile spillere. Den kanskje mest intense kampen for oss ble første

kart på Nuke. Vi vant Counter Terrorist-halvdelen 11-0, så vi var rimelig komfortable og høy i hatten da vi gikk over til Terrorist-siden. Chair Force fikk momentum på CT-siden, og til slutt var det bare en runde som skilte oss. Heldigvis klarte vi å ro det i land, men vi fikk oss en lekse i å aldri ta seieren på forskudd, sier han. Øv, øv, øv

Anders mener oppskriften på å bli god er relativt enkel.

- Øv, øv, øv, sier han. - De som spiller på et høyt nivå har som regel minst 5000 timer i spillet, og de fleste langt mer. Da snakker jeg ikke utelukkende om proffene, men aktive spillere som har dette som en hobby, og som holder et høyt nivå.

For å bli god må man trene opp de mekaniske ferdighetene i spillet til et nivå der bevegelsene går på automatikk og muskelminne. Her vil både reflekser og øye-hånd koordinasjon være avgjørende for hvor fort du utvikler deg. Ettersom det er et lagspill er det helt avgjørende at man har gode kommunikative ferdigheter, og også

evnen til å samarbeide med andre, sier han.

I tillegg må man utvikle det som blir omtalt som «game sense». - Kort fortalt innebærer det at du tar gode avgjørelser i spillet, og målet er at disse skal skje nærmest instinktivt jo mer erfaring du får. Det handler om å vite hvilke dueller du skal ta, når du skal rotere, hvordan man spiller en posisjon, timinger, evnen til å analysere og se tendenser hos motstanderen, taktikk og så videre. En ting som har forandret seg veldig fra da jeg begynte å spille er vektleggingen på å gjøre ting riktig også utenfor spillet. I alle profesjonelle lag er det lagt opp til fysisk trening. De har gjerne et stort fokus på kosthold, og de får jevnlig veiledning av psykologer som for eksempel skal gjøre spillerne i stand til å samarbeide og kommunisere bedre, eller holde nervene under kontroll når de spiller foran hundretusener av mennesker, sier Anders. E-sport er rett og slett blitt toppidrett.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 14

Norske soldater i Irak har i perioder opplevd hyppige droneangrep med eksplosiver mot basen i Anbar-provinsen. I starten av januar ble det rettet tre angrep mot de norske styrkene, og situasjonen beskrives som intens. Sjiamilitser, som forsøker å få vestlige soldater til å forlate landet, har påtatt seg ansvaret for flere av angrepene.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 15

VETERAN MARS 2022

Spent situasjon for norske styrker i Irak N

orske styrker må komme seg ut av landet. Styrkene kom hit for å trene de irakiske styrkene, og nå er Irak frigjort og det er ingen behov for utenlandske styrker her lenger, uttalte Ahmed Baktash, kommandant i Badr-militsen, til VG tidlig på nyåret.

Badr-militsen er bare en av flere iransk-støttede militser i Irak som ønsker at landet skal bli helt fritt fra vestlige styrker. Badr-militsen har selv aldri innrømmet å ha angrepet amerikanske styrker i landet, slik noen av de mer ytterliggående militsene har gjort, som Asaib Ahl al-Haqq og Kataeb Hezbollah.

Da den sunniislamske terrororganisasjonen ISIL (den Islamske Staten i Irak og Levanten) herjet på sitt verste i Irak, sto sjiamilitsene og den USAledede koalisjonen skulder ved skulder i kampen for å slå dem ned. Nå er forholdene endret.

I januar 2022 ble beredskapen ved den internasjonale koalisjonens baser i Irak hevet, også for de norske soldatene, etter en generell trussel om at det kan komme angrep fra militser.

Bare noen dager inn i det nye året ble

det alvor av truslene. Droner utstyrt med eksplosiver ble sendt mot flybasen Ain al-Asad i Anbar-provinsen.

Heldigvis ble de skutt ned før de forårsaket skade. Omkring 30 norske soldater fra Panserbataljonen oppholder seg i denne basen. Den norske styrken fungerer som hurtig reaksjonsstyrke, som del av baseforsvaret. Dette droneangrepet var et av tre angrep mot vestlige baser, på like mange dager, i årets første uke.

Droneangrepene etter nyttår er langt fra første gang Ain al-Asad-basen har blitt angrepet. Før sommeren 2021 gikk alarmen nesten ukentlig. Det har vært aktivitet også senhøstes da blant annet den irakiske statsministeren ble angrepet av flere droner, som sirklet over statsministerboligen og slapp eksplosiver. Men på basen har det vært relativt stille siste delen av året.

- Det er først etter nyttår at vi igjen opplever angrep mot basen. Fra oktober til nå har det vært ganske rolig, men nå har det tilsynelatende tatt seg opp igjen, sier rittmester Even Dalen.Han er norsk styrkesjef og har vært stasjonert i Irak siden juli 2021.

Alvorlig trussel

I 2014 tok ISIL kontroll over store

områder i Irak og Syria. De ble sett på som en alvorlig trussel mot trygghet og stabilitet i hele regionen og påvirket trusselbildet i resten av verden.

ISIL har brukt bestialske virkemidler for å bekjempe sine fiender, også muslimer. Målet var å etablere et radikalt sunnimuslimsk kalifat i Levanten, en region som inkluderer Syria, Libanon, Israel, Jordan, Kypros og Tyrkia.

Lederen for terrorgruppen, irakeren Abu Bakr al-Baghdadi, oppfordret muslimer over hele verden til å gripe til våpen og strømme til et selverklært kalifat. Al-Baghdadi hevdet at kalifatet ble etablert i okkuperte deler av Syria og Irak, og omtalte seg selv som en kalif.

Etter at ISIL selv etablerte det de kaller et kalifat i området, begynte gruppen å referere til Den islamske staten (IS).

Navneendringen var ment å signalisere at ISIL mener de har kommet nærmere en overnasjonal autoritet innenfor rammen av islamsk statsdannelse. Forsvaret bruker konsekvent «ISIL» når gruppen omtales.

Vil ha hjelp

Irakiske styresmakter ba verdenssamfunnet om hjelp til å bekjempe den ekstremt brutale og voldelige terrorgrupperingen. ISIL har gjort det P

15

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 16

QQ klart at de er parate til å angripe

vestlige mål.

USA samlet en koalisjon av over 60 land og organisasjoner for å stoppe terrorgruppen. Operasjonen ble kalt Operation Inherent Resolve. I koalisjonen ble det etablert en kjernegruppe på rundt 20 land, med Norge som et av landene. Koalisjonen hjelper den irakiske regjeringen på fem områder: Bekjempe ISIL militært, stoppe rekrutteringen av frontlinjekjempere, dempe ISILs ideologi, få slutt på ISILfinansiering og stabilisere områder som blir frigitt fra ISILs kontroll.

Norge har bidratt aktivt på alle områder.

Norske styrker har hatt ulike oppdrag siden 2014, og vært til stede både med instruktører og kirurgisk team. Sommeren 2017 deployerte Telemark bataljon et norsk styrkebidrag til flybasen Ain al-Asad, under amerikansk ledelse.

Denne styrken deltok høsten 2017 og våren 2018 i en rekke større operasjoner i Eufratdalen, som rådgivere til den irakiske hæren, og bidro til å bekjempe ISIL i Vest-Irak.

I perioden 2018–2020 var fokuset rettet mot rådgiving og trening av irakiske sikkerhetsstyrker i Anbar. I august 2020 ble oppdraget endret fra å være et rådgivningsoppdrag til et

vakt- og sikringsoppdrag. Størrelsen på bidraget ble redusert, og navnet ble endra fra Norwegian Task Unit (NORTU) til Norwegian Security Force (NOR SECFOR). Sammen med amerikanske styrker sørger det norske styrkebidraget for styrkebeskyttelse av flybasens personell og materiell.

Føltes dramatisk

- Alarmen gikk klokken 03.00 lokal tid og de norske styrkene søkte dekning.

Dronene ble skutt ned og alle nordmenn er fysisk uskadde og gjort rede for, lød meldingen fra Irak etter angrepet på flybasen i januar.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 17

På vei inn i shelter var det flere soldater som fikk med seg at luftvernsystemet engasjerte de fiendtlige dronene. Det så ganske dramatisk ut, for det skjedde ikke så langt unna.

EVEN DALEN Styrkesjef Even Dalen i Irak.

- Oppdraget vårt er å sikre Camp Midgard, den norske campen her, og bidra som hurtig reaksjonsstyrke i koalisjonens baseforsvar av flybasen.

Vi som har vært her siden i sommer, har opplevd en dynamisk trusselsituasjon med en mer intensiv periode med drone- og rakettangrep nå på nyåret.

Etter nyttår har det intensivert seg, og vi har blitt angrepet tre ganger av fiendtlige droner og raketter. Disse dronene er enveis angrepsdoner med eksplosiver. Vi har reagert i henhold til drill, og kommet oss i shelter og pansrede kjøretøy, sier styrkesjef Dalen på telefon fra Irak.

Som hurtig reaksjonsstyrke er Dalen

og de andre norske soldatene med på å forsvare basen og håndtere nedslagene, for å unngå ytterlige skade etter angrepene.

- Vi søkte dekning i løpet av noen få sekunder da vi ble angrepetangrepet.

Deretter gjorde vi klar den hurtige reaksjonsstyrken. På vei inn i shelter var det flere soldater som fikk med seg at luftvernsystemet engasjerte de fiendtlige dronene. Det så ganske dramatisk ut, for det skjedde ikke så langt unna. Heldigvis fungerte luftvernet godt. De fiendtlige dronene ble skutt ned etter kort tid, til tross for at

det var ganske store og avanserte droner. Det har ikke vært materiell- og personskader i vår camp, forteller han.

Han understreker at Ain al-Asad er

en stor leir hvor soldatene bor beskyttet av såkalte Hesco-barrierer og betongvegger for å minimere skadepotensiale av innkommende raketter og droneangrep. Tidligere småskala-angrep har blant annet ført til materiellødeleggelser inne på basen. - Det skal mye til for et direkte treff som skader personell, mener han.

Ifølge Dalen har luftvernet hatt stor effekt mot dronetrusselen. Når det P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 18

Rester av en nedskutt drone i leiren.

QQ gjelder raketter, så har ikke alle

blitt stoppet av luftvernet.

Men Dalen innrømmer at det oppleves veldig dramatisk å bli angrepet.

- Alarmen går, du hører og ser eksplosjonene i lufta og kjenner smellene i bakken. Det er ganske mye adrenalin i omløp, sier han. Under slike oppdukkende hendelser lener vi oss på den grundige treningen og den realistiske øvingen. Det er avgjørende at alle vet hvilke prosedyrer som må følges for å komme seg i sikkerhet.

- I etterkant har vi hatt debrifing for å

snakke om hva som har skjedd, for å forebygge traumer. Folk reagerer forskjellig. Surrealistisk nok er angrepene en lettelse for noen og det fjerner en del engstelse og bekymring. Samtidig opplever noen det motsatte.

Trusselen blir mye mer reell og føles på kroppen. I etterkant av angrepene jobber vi med å utvikle våre prosedyrer og rutiner. Vi lærer noe hver gang om hvordan vi kan håndtere ting på en bedre måte, sier styrkesjefen.

Han forteller at det siste av de tre angrepene fant sted 6. januar:

- Nå har det gått noen uker siden det skjedde, og det er tilsynelatende rolig.

Det gjør at vi får senke skuldrene litt igjen og kan fokusere på daglige gjøremål. Men vi gjør det vi kan for å være mentalt forberedt på nye angrep.

Vi er klare om det skjer, understreker han.

Vi gjør en viktig jobb

Dalen bekrefter at det hovedsakelig er sjiamilitser som går ut og sier at de vil at USA, og Vesten generelt, skal trekke seg ut av Irak.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 19

- Gruppene deler Irans syn om at folk må stå opp mot Israel og SaudiArabias makt i regionen. De bidrar til å spre det iranske regimets idealer om politisk islam. Militært inngår militsene i Irans plan for asymmetrisk krigføring. Skulle ytre makter angripe landet, vil Iran svare med å la militsene utnytte motpartens sårbarhet i regionen, skriver NUPI-forsker Kjetil Selvik i VG. Dalen påpeker imidlertid at irakiske

myndigheter er svært takknemlige

P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 20

Vi gjør det vi kan for å være mentalt forberedt på nye angrep. Vi er klare om det skjer.

QQ for jobben koalisjonen gjør.

- Vår tilstedeværelse er ønsket fra irakiske myndigheter, herunder sikkerhetstyrkene og regjeringen. Vi er en stor støtte for dem, blant annet når det gjelder etterforsyninger og materiell, styrkebeskyttelse, flykapasiteter og så videre. På basen lokalt er irakerne også vennlig innstilt mot oss og vi føler oss velkomne. Men når du blir angrepet, kjenner du jo på at det er folk i landet som ikke ønsker å ha oss her. Det er utrolig synd at de ikke ser verdien av det vi gjør her, sier han.

- Når det er sagt, føler vi oss trygge her på basen. Det handler om at vi har gode rutiner for å beskytte oss selv, et velfungerende luftvern, og et generelt høyt treningsnivå. Vi gjør de riktige grepene når slike hendelser skjer. Det gjør at vi føler oss ekstra trygge. Der og da blir man jo selvsagt redd – det er helt naturlig. Men det er samtidig be-

tryggende at vi har systemer rundt oss som beskytter oss, og at vi unngår materielle skader eller fysiske skader på personell, understreker han.

Sprer hat i sosiale medier

Et annet «våpen» som brukes i konflikten er indirekte angrep fra militsgrupperingene gjennom sosiale medier.

- Sosiale medier er en plattform som de benytter til å spre sitt budskap og propaganda mot vestlige styrker. Vi ser at en sterkere retorikk har økt i takt med det som har skjedd. Eksempelvis blir det lagt ut videoer som viser klargjøringen og forberedelsene av droner og raketter i forkant av angrep.

Men vi vet at irakiske myndigheter og sikkerhetsstyrker vil ha oss her, de vet vi er her for å støtte dem. I et krigsherjet land som Irak vil det imidlertid alltid være noen som er uenig, og som

har evne og vilje til å utrykke det. Det må vi håndtere, sier Dalen.

Ifølge styrkesjefen oppleves det som svært meningsfullt å være i Irak for den norske styrken.

- Vi føler at det vi gjør en forskjell. Vi er med på å skape stabilitet og sikkerhet i Irak, og majoriteten setter pris på det vi gjør. Vi er en liten gjeng med nordmenn, og vi føler at det er ganske enormt det vi utretter, forteller han.

Samtidig erkjenner vi at den trusselfylte situasjonen skaper usikkerhet og kan oppleves som krevende for våre kjære hjemme i Norge.

Sosiale medier spiller også en rolle her.

Det er krevende når nyheter spres i løpet av svært kort tid.

- Det er en utfordring. Det tar sekunder før det er medieoppslag. Sosiale medier er så omfattende, og det fører til at man rapporterer om det som skjer med en gang. Lenge før vi er

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 21

Norsk soldat med nattoptikk.

ferdige med oppdraget her, har det nådd de hjemme, kommenterer Dalen.

- For vår del har vi informert våre kjære om at intet nytt er godt nytt. Det må vi leve etter. Når situasjonen har roet seg, tar vi kontakt med de hjemme. Vi føler oss trygge, men kjenner på at det er krevende når mediedekningen er så «god», men vi gjør det beste vi kan for å håndtere det, gjentar han.

Annen situasjon i Irak

For Dalen nærmer det seg slutten på kontingenten, og soldatene skal rulleres med en ny gjeng som reiser ned til Irak.

- Det skal bli veldig godt å reise hjem og vite at du har bidratt til noe viktig og gjort noe meningsfylt. Vi har bidratt til økt sikkerhet og trygghet i Irak.

Samtidig kjenner jeg at det skal bli godt å være hjemme og ikke konstant

leve med trusselen fra droner og raketter. Jeg tror vi alle kjenner på det samme nå. Og det blir en kontrast etter en så intensiv hverdag, sier han.

Når soldatene er hjemme igjen vil

de ha en debrief, få medisinsk utsjekk, tilgang til psykolog og lignende.

- Deretter blir det halvannen måned der vi bare skal være med våre kjære.

Jeg tror det vil hjelpe godt til å omstille seg, sier styrkesjefen.

Og hjemme i Norge venter samboer Vilde spent på å få Dalen hjem.

- Det er mange måneder siden vi har sett hverandre. Nå gleder jeg meg bare veldig til å se henne, avslutter han.

Fakta

Hva gjør Norge i Irak?

Norge har per 2022 et styrkebidrag fra Hæren i Irak. Den norske styrken er en del av den internasjonale koalisjonen Operation Inherent Resolve. Det norske styrkebidraget skal veilede irakiske sikkerhetsstyrker fra et rådgivningssenter i Bagdad. I tillegg bidrar Hæren med Norwegian Security Force (NOR SECFOR) som driver baselvforsvar og styrkebeskyttelse i Anbar-provinsen.

NOR SECFORS tidligere kontingenter har blitt stilt av 2. bataljon og Telemark bataljon. Nåværende NOR SECFOR III stilles av Panserbataljonen.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 22

En norsk CV90 inne i et transportfly på vei til Kaunas i Litauen, 27. februar. Kampvognen, annet materiell og en infanteritropp fra Brigade Nord skal forsterke de rundt 150 norske soldatene som allerede tjenestegjør i Litauen i NATO-operasjonen enhanced Forward Presence (eFP).

Styrkingen av bidraget er et resultat av russisk aggresjon, og senere invasjon av Ukraina, og den store uroen det medfører i regionen. - Vi ønsker å vise solidaritet med våre allierte ved å forsterke nærværet vi allerede har i Litauen, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 23

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 24

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 25

Den nye

slagmarken - Vi er kontinuerlig utfordret i cyberdomenet, sier Knut Grandhagen, kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret. Digitale trusler og angrep på det digitale rom reiser en lang rekke spørsmål. Hvem angriper?

Hvorfor? Hva er skadepotensialet? Og hvordan beskytter vi oss? Kan vi komme i en situasjon hvor et angrep på det digitale rom utløser artikkel 5 i NATO-traktaten? Hva skal til? Er det aktuelt å bidra med norske militære cyberkapabiliteter i NATO-sammenheng? Og hva innebærer det? >>

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 26

Ukrainere, vær redde!

«Norge er et attraktivt mål for russisk og kinesisk etterretning blant annet fordi vi er et NATOland med utstrakt samarbeid med USA og fordi norsk forskning, teknologiutvikling og næringsliv er ledende på områder Russland og Kina selv forsøker å utvikle. Norges Arktis-politikk og posisjoner i FNs sikkerhetsråd gjør oss også til et attraktivt etterretningsmål. Summen av hendelser det siste året illustrerer hvordan andre stater søker å få innsikt i norske aktørers holdninger, uttalelser og mulige politiske og strategiske beslutninger. Slik informasjon kan også benyttes til å påvirke politiske prosesser, organisasjoner, kommersielle selskap og enkeltpersoner gjennom informasjonsoperasjoner, pressmidler eller uoffisielle sanksjoner.»

Dette kan vi lese i Etterretningstjenestens årlige, åpne trusselvurdering «Fokus». - Vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Det gjør oss også sårbare, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen under fremleggingen av rapporten. Trusler mot det digitale rom har de siste årene stått sentralt i E-tjenestens trusselvurdering. Rapporten trekker frem eksempler på aksjoner hvor norske myndigheter offentlig har pekt på Russland og Kina som ansvarlig. Svaret er et skuldertrekk og et halvhjertet «Njet, ikke oss.»

Etterretningsvirksomhet mellom stater er normalt. Alle gjør det og har alltid gjort det, også Norge. Så hvor går grensen mellom normal virksomhet og brudd på nasjonalstatens suverenitet?

Ukrainere, vær redde!

I konflikten mellom Russland og Vesten over Ukraina, har det flere ganger blitt rapportert om cyberangrep og spredning av feilinformasjon.

14. januar kunne Ukraina melde om at Ukrainas regjerings offisielle nett-

sted var hacket og i knestående. Det skjedde dagen etter at en serie med samtaler mellom Russland og Vesten ikke hadde ført frem. «Ukrainere, vær redde og forbered dere på det verste. All deres personlige data har blitt lastet opp på internett» sto det på det som inntil da hadde vært regjeringens forside på nett. For å være sikker på at flest mulig hadde mulighet til å få med seg innholdet lå meldingen på ukrainsk, russisk og polsk. Like etter ble hele nettsiden tatt ned. I ettertid er det ingenting som tyder på at

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 27

Cybersikkerhetssenteret på Jørstadmoen.

trusselen var reell.

Men det kom flere angrep. Sikkerhetseksperter på cyberdomenet rapporterte økt aktivitet og flere forsøk på inntrenging på Ukrainas myndigheters offisielle nettsteder fra Russland i denne perioden. Samtidig ble ikke hackerne identifisert, og derfor var, og er, det også vanskelig å utpeke hvem eller hvilken nasjon eller gruppering, som står bak – i det minste offisielt.

Brudd på folkeretten

Dette er ikke væpnede angrep. Ingen ble drept eller skadet, ingen reell skade ble gjort. De siste angrepene på Ukraina er allikevel et forsøk på å plante spesifikke narrativ. - Det kan absolutt sees på som eskalering, om enn på lavt nivå, sier Lukasz Olejnik, en cybersikkerhetsforsker og tidligere rådgiver for cyberkrigføring i Den internasjonale komiteen for Røde Kors, til avisen Politico.

- Hvis en statlig aktør står bak angrepene, kan vi med rimelighet vurdere

dem som brudd på nasjonalstatens suverenitet, eller brudd på folkeretten, sier han. Men understreker at angrepene allikevel ikke er å anse som krigføring. Allikevel, burde ikke noen gjøre noe?

Noen, helt spesifikt Storbritannia og USA, har gjort noe. Relativt diskret har landene sendt noen av sine beste på cyber til Ukraina, for å bistå med å demme opp for cyberangrep. Det man frykter er at angrepene kan bli mer aggressive på den måten at de kan gå utover befolkningen på en mer direkte måte. Både i 2015 og i 2016 hacket Russland seg for eksempel inn i det Ukrainske strømnettet og slo det av i store områder. Målet var ikke nødvendigvis å skade lokalbefolkningen, men å få Ukrainas ledelse til å fremstå som udugelige og forsvarsløse.

Kan utløse artikkel 5

NATO har lenge vært klar på at et alvorlig cyberangrep vil kunne utløse artikkel 5. Men hva som helt spesifikt

- Vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn.

Det gjør oss også sårbare.

ODD ROGER ENOKSEN FORSVARSMINISTER

skal til, er ikke definert.

- Det vil nok ikke være noen klar linje i sanden, sier Knut Grandhagen.

Men en ting er sikkert, cybertrusler er kommet for å bli. - Enhver fremtidig krig vil ha elementer av cyber, sier Vytautas Butrimas, ved NATO Energy Security Center of Excellence i Vilnius. P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 28

Cyberforsvarets Communication and Information Systems Task Group har lagt alt til rette for at det norske transportflybidraget i Mali skal bli klare for oppdrag.

QQ Cyberdomenet er skapt av men-

nesker. Telefondekning, nettverk, master og så videre er ikke noe som kommer av seg selv. - Vi må sette opp domenedekningen der Forsvaret skal operere, slik at det moderne Forsvaret kan virke optimalt. Presisjonsstyring av våpen, at båter og fly kan virke sammen mot felles mål og så videre, det er noen som har jobben med å muliggjøre det, sier Grandhagen. - Du kan si at Cyberforsvaret står på tre bein – IKT-tjenester, militært samband (IKT i felt) og cyberforsvar.

- Cyber er ganske nytt, og nasjonene har ikke inngått bindende avtaler for hvordan man skal finne balansen på cybersiden, sånn som for eksempel med atomvåpen. Alle stater har en viss operativ kapasitet på dette feltet, men i hvor stor grad er ofte hemmeligholdt, sier Grandhagen.

USA vs Iran

Tradisjonen er så langt at de som står bak cyberangrep ikke tar på seg ansvaret, sånn som man ville gjort i mer tradisjonelle angrep. Det finnes imid-

lertid unntak. Sommeren 2019 gjennomførte USA flere angrep mot Iran.

Donald Trump avblåste i siste øyeblikk et væpnet angrep mot Iran på grunn av faren for tap av menneskeliv, men påtok seg samtidig ansvaret for et digitalt gjengjeldelsesangrep mot landet.

Bakgrunnen var blant annet at Iran skjøt ned en amerikansk militær drone. I følge USA befant dronen seg i internasjonalt luftrom over Hormuzstredet, et strede med travel skipstrafikk og hvor det daglig blir transportert over 17 millioner fat olje.

Revolusjonsgarden i Iran sier derimot at dronen befant seg i iransk luftrom da den ble skutt ned.

Både myk og hard makt

- Cybermakt kan både være myk makt og hard makt, sier Grandhagen. Den kan anvendes på flere forskjellige måter.

Krig er en politisk tilstand, en uenighet mellom to stater, som eskalerer og så blir forskjellige virkemidler tatt i bruk. Hvis uenigheten er stor nok kan man tilslutt ende med å prøve å påtvinge den andre sin vilje. Cyberan-

- Hvis en statlig aktør står bak angrepene, kan vi med rimelighet vurdere dem som brudd på nasjonalstatens suverenitet, eller brudd på folkeretten.

LUKASZ OLEJNIK CYBERSIKKERHETSFORSKER

grep kan være et virkemiddel i flere faser i den utviklingen, sier han.

At et land slår ut systemer i et annet land for å så tvil om myndighetens kontroll, og på den måten skremme og gjøre befolkningen usikre er ett scenario. Et annet er at man bereder grunnen for andre operasjoner senere.

For eksempel meldte Microsoft i januar om at mange av Ukrainas data-

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 29

VETERAN MARS 2022

De ansatte måtte erstatte datasystemer med penn og papir, da Hydro ble hacket i 2019.

systemer er infisert med ødeleggende programvare som gir seg ut for å være et løsepengevirus. - Den skadelige programvaren er forkledd som løsepengevirus, men hvis det blir aktivert, vil det sette det infiserte datasystemet ut av drift, skriver Microsoft. Ifølge selskapet begynner programvaren å virke når tilhørende utstyr blir skrudd av, noe som er en typisk reaksjon etter et angrep med løsepengevirus. Microsoft har ennå ikke greid å finne ut noe om motivet for den destruktive aktiviteten eller knytte angrepet til aktører som er kjent for å utgjøre en trussel.

Den ukrainske sikkerhetstoppen, Serhij Demedjuk, sier til Reuters at angriperne brukte programvare som ligner på det som blir brukt av russisk etterretning. Russland har gjentatte ganger avvist at landet er involvert i dataangrep mot Ukraina.

Etteretning og informasjon

Etterretningssjef Nils Andreas Stensønes hadde ikke scenen for seg selv da han la frem «Fokus», en fredags ettermiddag i februar. Sammen med ham

sto sjef Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Hans Sverre Sjøvold, og sjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm. For første gang presenterte de trusselvurderingene på sine områder i en felles seanse. Det var ikke det eneste de delte; fokuset på digitale trusler er gjennomgående i de tre rapportene.

- Forsvaret blir kontinuerlig utfordret av forskjellige aktører, sier Knut Grandhagen. - Det er få kriminelle som velger å engasjere seg mot en nasjonalstats maktapparat; de vil først og fremst ramme andre sektorer, så Forsvaret er først og fremst bekymret over andre stater, som er ute etter etterretning og informasjonsuthenting, sier han.

Så hvordan jobber Forsvaret for å motstå angrepene?

- Det er egentlig flere ting som er viktig, sier Grandhagen. - Man må ha gode driftsrutiner for tetting av sikkerhetshull. Det som er trygt i dag, er ikke nødvendigvis trygt i morgen. Det andre er godt forebyggende sikkerhetsarbeid. Vi leter aktivt i infrastruk-

turen etter ting vi ikke vil ha der. For det tredje er det essensielt å etablere en forsvarbar infrastruktur. Hvor stor er angrepsflaten? Kan de ansatte laste ned ting selv? Kan de koble seg på hvilket som helst trådløst nett og laste ned ting? Hvor mange ansatte er det som bruker maskinene? Alt dette spiller en rolle for hvor sårbar man er. For det fjerde må man ha et godt system for deteksjon av skadevare, og tilslutt en evne til å gjennomføre defensive cyberoperasjoner. Her virker hele organisasjonen sammen.

Først inne og siste ute

I internasjonale operasjoner er Cyberforsvaret så godt som alltid tilstede.

- Satt litt på spissen, så kan du si at vi er først inne i en operasjon og sist ute, sier Grandhagen.

Det er to skoler innenfor Cyberforsvaret. Noen er veldig dypt inne i det tekniske, mens andre er kanskje det man ville tenke på som en mer tradisjonell soldat. Teknikerne er håndverkerne.

- Det er en del sivile stillinger i Cyberforsvaret, omtrent 50 prosent. Og så P

29

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 30

Fremleggelse av Fokus 2022. Fra venstre: Nils Andreas Stensønes, sjef Etteretningstjenesten, Hans Sverre Sjøvold, sjef Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og sjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm.

QQ er det flere på doktorgradsnivå, sier

han. Grandhagen er litt usikker på om han er enig i at nerden nå har fått innpass i Forsvaret. - Det å være nerd er egentlig bare en betegnelse på noen som har gått veldig dypt inn i et fag, så for meg er det å være nerd noe positivt, men det er kanskje en del stereotypier forbundet med det, som ikke stemmer. Som alle andre steder i Forsvaret må ansatte i Cyberforsvaret ha et visst fysisk nivå. Men selvfølgelig er det en del som jobber både dypt og snevert, og stort sett sitter stille i stolen sin i arbeidstiden, sier han.

Enorme konsekvenser

Hvor mye skal vi frykte cyberangrep?

Hvor mye skade kan noen egentlig gjøre?

- Det vi må erkjenne er at trusselaktører kan gjøre veldig mye forskjellig, dersom de først får tilgang inn i digitale systemer. Kriminelle kan for ek-

sempel tilrane seg penger ved å holde IT-systemer som gissel mot løsepenger. Noe av det mest vanlige er at man forsøker å hente ut informasjon, ren etterretningsvirksomhet. Andre kan ha interesse av å manipulere informasjon, for eksempel tukle med GPSkoordinater for å få det til å se ut som skip er et annet sted enn de egentlig er – eller et fly – man kan jo bare tenke seg rekkevidden av eventuelle konsekvenser ved et sånt type angrep, sier Grandhagen.

Sabotasje av vannforsyning, vannrensing, overbelastning av strømnettet ..., alt som er koblet opp i nettverk kan, i prinsippet, påvirkes. Samtidig, at det er mulig betyr ikke at det er enkelt.

- Vi har enda ikke sett de helt store terroroperasjonene av denne typen. Et av de mest spektakulære militære cyberangrepene er kanskje da Israel allerede for mange år tilbake tok ned syrisk luftradar i to-tre døgn og hadde

full kontroll over luftrommet hvor de skulle operere. Sannheten er at vi ikke helt vet hva nasjonalstater er i stand til å gjøre enda, siden vi fortsatt ikke har sett full krig understøttet av cyberoperasjoner, sier Grandhagen.

Norsk cyberbidrag mulig

Amerikanere og briter har sendt spesialister på cyber til Ukraina.

NATO kan komme til å spørre etter denne type kapabilitet også fra det norske militæret, i fremtidige konfliktområder.

- Det har ikke skjedd enda, så vidt jeg vet. Mest på grunn av at det i de NATO-operasjonene vi har bidratt i de siste årene, ikke har vært relevant.

Men dette kan fort forandre seg, sier han. - NATO har etablerte rutiner for styrkegenerering også av cyber-kapasiteter til sine operasjoner, og vil hovedsakelig følge i samme spor som land-, sjø- og luftstyrker.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 31

VETERAN MARS 2022

Sannheten er at vi ikke helt vet hva nasjonalstater er i stand til å gjøre enda, siden vi fortsatt ikke har sett full krig understøttet av cyberoperasjoner.

KNUT GRANDHAGEN Politiet har derimot deltatt i flernasjonalt politisamarbeid i utlandet. I oktober 2021 deltok Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos i den Europol- og Eurojust-koordinerte etterforskningen som følge av løsepengevirus-angrepet mot Hydro i mars 2019. Hydro betalte ikke løsepenger, men angrepet kostet firmaet 800 millioner kroner. Kripos samarbeidet med franske, britiske og ukrainske politimyndigheter i et såkalt «Joint investigation team» (JIT), initiert av fransk politi. I tillegg har det vært tett samarbeid med amerikanske, nederlandske, sveitsiske og tyske politimyndigheter.

- Vi har etterforskere, teknikere, påtale, analyse, liaisoner og annet personell på plass for å bistå i etterforskningen.

NC3 har en verdifull kompetanse på denne typen etterforskning som er høyt verdsatt av våre samarbeidspartnere, sa leder for seksjon for datakri-

minalitet ved Kripos, Håvard Aalmo.

Samarbeidet resulterte i en stor aksjon mot organiserte digitale kriminelle, hvor adresser til 12 personer ble ransaket. Det ble tatt flere store beslag.

Krigens regler

Hvilke regler har vi for denne typen krigføring? - Krigens folkerett vil ligge til grunn, men det er selvfølgelig ikke alltid direkte overførbart. Man har ikke et eget regelverk rettet direkte mot cyberoperasjoner. Prinsippet er at Folkeretten og konvensjonene skal tolkes og overføres når nye våpenteknologier introduseres. Noe er åpenlyst, som at det ikke er greit å angripe journalister og lignende med cybermaktmidler, men så det er andre deler som er preget av vanskeligere spørsmål, sier Grandhagen og legger til at det også er slik at cybermakt på noen områder utfordrer hvordan man ser på eksempelvis prinsippene om militær

nødvendighet og proporsjonalitet.

Det jobbes imidlertid fortløpende med et mer passende og oppdatert lovverk på området, blant annet i regi av FN. Det er også produsert håndbøker, som Tallin-manualen, i forsøk på å tolke Krigens folkerett i lys av cyber.

- Hvor gode vi i Norge egentlig er på cyber er noe vi ikke ønsker å avsløre, i likhet med alle andre land. Det som er sikkert er at den raske utviklingen innen teknologi og militære kapasiteter på cybersiden, hele tiden vil utfordre Forsvaret på dette området, og vi må jobbe kontinuerlig for å utvikle oss raskt nok og i riktig retning, avslutter Grandhagen.

Som NATO-leder Jens Stoltenberg sa allerede i 2019: - Cyberspace is the new battleground and making NATO cyber ready — well-resourced, well-trained, and well-equipped — is a top priority.

Den prioriteringen har neppe endret seg.

31

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 32

32

MARS 2022 VETERAN

I oktober 2021 tok Odd Roger Enoksen (Sp) over forsvarsministerstolen. Enoksen er riktignok en politisk veteran, men ingen militær veteran, slik som sin forgjenger. Vi er vant til å møte Enoksen både på Stortinget og i tidligere regjeringer, men sjelden har han jobbet i forsvarssektoren. Vi tok en prat med regjeringens eldste statsråd, for å bli litt bedre kjent med ham og politikken han står for.

- En komplisert sak F

orsvarsministeren tar over etter en minister som selv var veteran. Hva er din kjennskap til Forsvaret, internasjonale operasjoner og veteraner?

Er veteraner noe du kommer til å ha fokus på som forsvarsminister?

- Jeg har førstegangstjeneste og siden 2008 har jeg som leder i Andøya space hatt et nært samarbeid med Forsvaret.

Jeg har også en periode i forsvars-

komiteen på Stortinget fra 2001.

Jeg har veteraner i nær familie, og flere bekjente, som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. (...) Hurdalsplattformen slår fast at vi skal bedre veteranenes kår, så svaret er et ubetinget ja. Vi er i gang med å se på hvordan vi skal omgjøre målsettingene i plattformen til praktisk politikk.

Uansett vil vi fortsette det viktige ar-

beidet med tiltaksplan, der forskning er en vesentlig del.

Kommer du til å ta et initiativ for å få på plass en ny handlingsplan med konkrete tiltak og mål for ivaretakelse av veteraner?

- Vi er i gang med å evaluere og forbedre nåværende tiltaksplan, i første omgang. Om det er behov for en ny handlingsplan, har jeg ikke tatt stand-

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 33

Departementsråd Arne Røksund tok i mot forsvarsminister Odd Roger Enoksen på hans første dag som statsråd i Forsvarsdepartementet.

punkt til ennå. Det viktigste er at de veteranene som har behov for hjelp, skal finne den hjelpen og føle seg godt ivaretatt.

Tjeneste eller operasjon?

Kommer forsvarsministeren til å ta et initiativ med henblikk på at veteraner som har tjenestegjort i internasjonal tjeneste blir likestilt med veteraner fra internasjonale operasjoner? For eksempel, er ikke personellet som tjenestegjør i eFP i Latvia veteraner da det er kategorisert som internasjonal innsats, og ikke en internasjonal operasjon. Allikevel er treningen, oppsetningen, fraværet fra familie og så videre,

det samme som i en internasjonal operasjon.

Konsekvensen er at de mister en del rettigheter, for ikke å si anerkjennelse. Vi får tilbakemelding på at dette oppleves urettferdig for de det gjelder.

- Dette er en komplisert sak. Forsvarsloven gir kriterier for hvilket personell som faller inn under de rettighetene som loven hjemler. Veteraner som har tjenestegjort i internasjonal tjeneste, slik du beskriver, faller utenfor lovens ansvarsområde. Dette kan oppleves urettferdig, men dersom loven endres til også å omfatte disse vil vi kunne komme i en situasjon der veteraner fra internasjonale operasjoner kommer

dårligere ut enn i dag. Det har vært en lang og hard kamp i mange år under forskjellige regjeringer for å oppnå de rettighetene vi har i dag, og jeg ønsker ikke at disse skal utvannes. Men saken er kompleks, og den vurderes fortløpende.

Jeg vil også understreke at vi er klar over den flotte innsatsen norske soldater gjør i ulik internasjonal innsats, og vi ønsker å anerkjenne dem for dette på en tydelig måte. Dette er også en sak vi arbeider med.

Det er store forskjeller på hvorledes personell som har tjenestegjort på vegne av P

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 34

Naval Strike Missile-skyting utenfor Andøya. Enoksens hjemkommune har lange militær bånd.

QQ Norge i internasjonale operasjoner

blir gitt anerkjennelse, ivaretagelse og oppfølging etter utført tjeneste. Det synes ikke å være mange fellestrekk mellom personell som har vært sendt ut på vegne av Forsvarsdepartementet (FD)/Forsvaret, Utenriksdepartementet (UD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Vil FMIN ta et initiativ med tanke på at de andre departementene etablerer ordninger som er identiske med hva Forsvaret tilbyr, for eksempel gi adgang til Forsvarets veteransenter?

- Vi jobber tett med UD og JD i den interdepartementale arbeidsgruppen IDA, og JD sitter nå i arbeidsgruppen til Forum for veteranforskning. Jeg har ingen motforestillinger mot at veteraner fra politiet skal kunne delta

sammen med sine tidligere forsvarskollegaer, der dette føles naturlig for begge parter. Jeg mener likevel at Forsvarets veterantjeneste er riktig adressat dersom det er et ønske om at også disse får adgang til Veteransenteret på Bæreia.

Fattes i fellesskap

Sett i lys av Norges rolle i FN og NATO, hvor mener du terskelen skal ligge for å sende ut militært personell? Burde vi bli mer restriktive?

- Vi har et omfattende system for vurderinger rundt internasjonale operasjoner. Anmodninger vi mottar fra NATO og FN vurderes både politisk og fagmilitært. FD samarbeider tett med UD i disse sakene. Beslutningen

- I ytterste konsekvens må vi også spørre oss om vi kan avse ressurser til operasjoner utenfor våre egne nærområder.

ODD ROGER ENOKSEN

fattes til slutt av regjeringen, og Stortinget skal være grundig orientert. Vi kan i så måte si at prosessen og beslutningen fattes i et stort fellesskap. Dette er viktig fordi internasjonal militær deltakelse kan ha store konsekvenser for de vi vil støtte, for vårt eget land, og

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 35

VETERAN DESEMBER 2021

Fra venstre: Forsvarsminister Odd Roger Enoksen, H.K.H. Kronprins Haakon, forsvarssjef Eirik Kristoffersen og kommandant Akershus festning brigader Arne Opperud i minnelunden på Akershus festning under Forsvarets minnedag 2021.

ikke minst for vårt eget personell. Derfor behandles enhver anmodning med det største alvor. Er dette en operasjon vi ønsker å bidra til? Er det juridisk forsvarlig og moraletisk tilrådelig? Har Forsvaret den nødvendige kapasitet, og evner vi å stå ut så lenge vi selv ønsker?

I ytterste konsekvens må vi også spørre oss om vi kan avse ressurser til operasjoner utenfor våre egne nærområder.

I fjor høst var det mye fokus på en sak, hvor det ble hevdet at FD har unnlatt å gi FNpersonell som har blitt skadet i tjenesten, og etterlatte etter personell som har omkommet under tjenestegjøring i FN-misjoner, informasjon om FNs erstatningsordning, noe som kan ha medført at disse ikke har fått P

Forsvarsminister Odd-Roger Enoksen får en kjøretur med den sørkoreanske K2 Black Panther, som er en av kandidatene for ny stridsvogn til den norske Hæren.

35

å re

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:12 Side 36

Et hav av blå bereter under UNIFIL-jubileet i 2018. Vil vi få noe lignende igjen?

mulighet til å søke om erstatning. Har du en kommentar til denne saken?

- Før 1997 hadde FN en ordning der land som betalte erstatning til sine veteraner kunne kreve refusjon fra FN. Jeg mener det er beklagelig at staten ikke var oppmerksom på at denne ordningen ble endret i 1997, og at endringen medførte at det oppsto en rettighet for den enkelte til å fremme krav om erstatning til FN. FD etablerte i 2020 en ordning for å håndtere krav som ønskes fremmet til FN. Vi mottar nå krav fra veteraner som ble skadet under tjenestegjøring i FN-operasjoner og krav fra etterlatte som har mistet sine i tjeneste. Vi bistår dem med å fremsende kravene til FN. Det innebærer at alle som tidligere ikke har fått søkt erstatning, fordi Norge ikke hadde etablert noen ordning for håndtering av slike krav, nå får ivaretatt sine rettigheter. Slik jeg forstår det har NVIO bistått på en QQ

meget konstruktiv måte i departementets etablering og oppfølgning av ordningen. Det er viktig med en god dialog mellom NVIO og departementet i denne type saker.

Flere store markeringer?

I 2018 var det en stor markering av at det var 40 år siden de første norske FN-soldatene reiste til Libanon, og 20 år siden de siste kom hjem. Kommer du til å legge forholdene til rette for at det i fremtiden vil bli avholdt tilsvarende markeringer for andre misjoner/operasjoner?

- Veteranene fra UNIFIL ble hedret i anledning 40- og 20-årsjubileet for henholdsvis oppstart og avslutning av det norske bidraget. UNIFIL-veteranene har på mange måter gått opp løypa for de som kom etter, når det gjelder ivaretakelse av veteraner. Særlig personellet fra den første perioden hadde mange tøffe tak, noe de fikk liten forståelse for i Norge. Det var over

- Det er altså flere forhold knyttet til UNIFILveteranene som skiller seg noe fra veteranene fra andre oppdrag, men det viktigste for regjeringen er at alle veteraner fra internasjonale operasjoner fortjener vår anerkjennelse og respekt.

ODD ROGER ENOKSEN

21.000 personer som tjenestegjorde i UNIFIL, så det er svært mange veteraner fra den tiden. En mer individuell anerkjennelse ville derfor vært vanskelig å gjennomføre. Samtidig var det svært mange av UNIFIL-veteranene

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 37

Fakta Odd Roger Enoksen Født: 25. september 1954, Andøy Odd Roger Enoksen er en norsk politiker for Senterpartiet. Han har vært forsvarsminister i regjeringen Støre siden siden høsten 2021.

Han gikk Kleiva landbruksskole og drev fra ung alder både gårdsbruk og torvindustri. Han er utdannet agronom. Enoksen ble formann i Andøy Senterparti i 1975 og varaordfører i Andøy kommune i 1985.

som ikke var tildelt medaljer for innsatsen, slik at det også var på sin plass med seremonier for dette. Det var derfor viktig med en tydelig markering av deres innsats, også i kampen om anerkjennelse her hjemme.

Det er altså flere forhold knyttet til UNIFIL-veteranene som skiller seg noe fra veteranene fra andre oppdrag, men det viktigste for regjeringen er at alle veteraner fra internasjonale operasjoner fortjener vår anerkjennelse og respekt. Så må vi i hvert enkelt tilfelle vurdere hvordan vi skal vise den anerkjennelsen.

Tilskuddsordningen

Kan FMIN garantere at tilskuddsordningen for veteranorganisasjoner minimum vil ha den samme budsjettrammen i de kommende årene som den har i inneværende år?

- En statsråd kan aldri love noe når det gjelder Stortingets bevilgninger over

statsbudsjettet, men jeg kan love at jeg vil jobbe for at tilskuddsrammen ikke reduseres.

Noe av det mest oppsiktsvekkende ved Afghanistan 2-undersøkelsen er den økte sannsynligheten for psykiske plager blant veteraner som slutter i Forsvaret. Som daværende forsvarsminister også trakk frem, er det naturlig å tenke at det har noe med at veteranene mister fellesskapet og muligheten til å dele tanker og erfaringer med andre som har lignende bakgrunn. Hvordan kan dette funnet gjenspeiles i de tiltak man treffer for å hjelpe veteranene?

- Vi følger opp resultatene fra Afghanistanundersøkelsen 2020 gjennom blant annet nye forskningsprosjekter.

Samtidig er det slik at det resultatet dere peker på, vil være et særlig ansvar for det sivile helsevesenet. Men, vi vil følge opp disse resultatene, og dersom forskningen skulle antyde konkrete tiltak som kan redusere denne effekten, er det selvsagt noe vi vil vurdere nøye.

Han skulle egentlig overta som ordfører fra nyttår i 1994, men avstod av hensyn til næringsvirksomheten.

Ved stortingsvalget i 1993 ble Enoksen overraskende valgt til stortingsrepresentant, da Senterpartiet fikk tre mandater fra Nordland.

Han satt sin første periode i Stortingets energi- og miljøkomité. Fra 1997 til 1999 var han leder i Stortingets næringskomité og nestleder i Senterpartiet. I 1999 overtok han som leder i Senterpartiet og ble kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering.

Enoksen var imot å stille kabinettsspørsmål på gasskraftsaken i 2000, men regjeringen gjorde det og måtte gå av. Tilbake på Stortinget overtok han også ledelsen av Senterpartiets stortingsgruppe. Han gikk av som partileder i 2003 og som stortingsrepresentant i 2005.

Fra 2005 til 2007 var han olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.

Han ble ansatt som administrerende direktør ved Andøya Space, tidligere Andøya rakettskytefelt, i 2005. 14. oktober 2021 ble han utnevnt til forsvarsminister i Jonas Gahr Støres regjering, som regjeringens eldste statsråd, 67 år gammel.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 38

38

O KTO B E R 2 0 2 1

gR G A N I S A S J O N

ORGANISASJONSNYTT S.38-51 NVIO ALTA: ET LØP UNDER NORDLYSET «SAMMEN ER STERKERE ENN ALENE» DEBATT: KVA ER EIN VETERAN? NVIO UNG: - RIKTIG MARKEDSFØRING OG TILSTEDEVÆRELSE NYTT ÅR, NYE MULIGHETER! ELLER? LESERINNLEGG: SKATTEKISTA

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 39

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

NVIO Alta: Et løp under nordlyset NVIO AVD. ALTA OG OMEGN

- Nordlysløpet skal være et lavterskeltilbud, slik at alle, uansett form, kan delta. Vi har ikke tidtaking, og deltakerne bestemmer selv om de vil løpe eller gå, sier Inger Hermansen i NVIO Alta, som var arrangører for løpet.

Nordlysløpet er et prøveprosjekt, som i utgangspunktet var tenkt arrangert som «Veteraner under Nordlyset,» et arrangement for veteraner og pårørende. Med på laget fikk lokalforeningen Pæskatun skiferdriver og reiselivsbedrift i Alta.

Løypetraséen var lett kupert, 2,5 km hver vei, med start og mål Pæskatun, 16 km fra Alta sentrum.

Dato, tidspunkt og sted for løpet ble bestemt ut fra når det er best mulighet for nordlysaktivitet. Derfor startet ikke løpet før kl. 18:00 den 15. januar. Pæskatun har perfekt beliggenhet i forhold til minst mulig lysforurensing, og dermed større sjanse for å se nordlyset. Hele lør-

dagen var det vind og snøbyger i Alta. Rett før løpsstart klarnet det opp, og deltagerne fikk se et svakt nordlys på himmelen. Været holdt seg gjennom hele løpet, og siste deltaker i mål kom sammen med snøværet. På grunn av pandemien ble det noe frafall, men 17 engasjerte deltakere stilte på startstreken.

Pæskatun hadde på forhånd, sammen med NVIO Alta, planlagt hele gjennomføringen og arbeidet rundt dette. Deltakermedaljen ble et glassunderlag i skifer, med et relieff av nordlyset og Halddetoppen.

- Halddetoppen er sentral i Altas nordlyshistorie, da Kristian Birkeland i 1910 fikk bygget et nordlysobservatorium der, forteller Inger Hermansen.

Premie i dame- og herreklassen var håndsydde kaffeposer i skinn. De ble trukket på startnummer. I tillegg hadde lokalforeningen fått sponset fire refleksvester som også ble trukket på startnumrene.

Etter avsluttet løp møttes alle i Pæskatun sin storlavvo, hvor det var servering av lapskaus, kaffe, varm solbærsaft og brus, og det ble blant annet holdt innlegg om nordlyset.

Etter arrangementet ble alle invitert til Veteranhuset.

- Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, og dette var en fin erfaring for oss som arrangører, så vi satser på at dette kan bli et årlig arrangement NVIO Alta og omegn har i samarbeid med Pæskatun. Velkommen i 2023! avslutter Hermansen.

39

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 40

40

MARS 2022

gR G A N I S A S J O N

Ledersamlingen 2022 er samlet for gruppebilde. Alle foto: Siri Jørgensen.

«Sammen er sterkere enn alene» Det var det overliggende budskapet under NVIOs ledersamling, den nest siste helgen i februar.

Ledersamlingen er NVIOs høyeste organ etter landsmøtet, og var samlet for blant annet å diskutere veteranbegrepet, NVIOs visjon og rekruttering.

- Aktiviteten i kommunene, der veteranene bor, er helt essensielt for veteranene våre. Derfor er lokalforeningene så viktig. Samtidig skal vi være en premissleverandør sentralt. Det er vår jobb å få politikere til å forstå viktigheten av god veteran-

politikk. Det står i strategien vår at NVIO skal være den mest relevante og ledende organisasjon for alle veteraner og deres pårørende. Det er ambisiøst. Jeg mener det er helt riktig.

Hvordan får vi det til? Det er noe vi skal snakke om i helgen, sier president Ole Asbjørn Fauske i åpningsinnlegget. - Det er her vi skal justere kursen og samle oss om felles sak.

Sammen er sterkere enn alene. Det er ingen enkeltperson som kan dra dette selv, vi må gjøre det sammen, sier han.

Veteranbegrepet I 2020 justerte politikerne hva som blir definert som en internasjonal operasjon. - Det har noe å si for hvem som blir definert som veteraner. For eksempel, soldatene i kon-

tingent 7 i eFP i Litauen er veteraner, soldatene i kontingent 8 er det ikke.

Vi er en organisasjon for veteraner, men vi definerer ikke hvem som er veteraner. Slik det er nå kan det forandre seg fra et år til et annet. Det har vi nå sett. Jeg lar det bare henge, sier president Ole-Asbjørn Fauske.

- Vi skal være relevant for alle veteraner. La oss ta den rollen, avslutter han.

- Veteranbegrepet må utvides, mener Sigurd Pedersen, leder i NVIO Alta.

Veteranbegrepet kom opp flere ganger i løpet av ledersamlingen, og var noe som engasjerte NVIO-lederne.

- Om du står på vakt på grensa mot Russland i Finnmark eller på grensa mot Russland i Litauen ... det spiller jo ingen rolle, mener han. - En utvidelse av veteranbegrepet kommer enten

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 41

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

Visepresident Trude Marie Nilsen og Borgny Tjelle fra sekretariatet.

man vil eller ikke, det har forsvarssjefen vært krystallklar på. Spørsmålet er om vi vil ha handa på rattet, eller om vi lar oss styre, supplerer Pål Henning Ilstad, leder i NVIO Romsdal.

Rekruttering Rekruttering, ikke minst av yngre veteraner, skapte engasjement.

NVIO ung-ambassadør og nestleder i NVIO Hallingdal, Adnan Helja, holdt et innlegg om hvorfor han har valgt å engasjere seg. - Jeg er vokst opp i Bosnia-Hercegovina og kom til Norge sammen med familien min i 2001. Da var jeg 12 år. Jeg husker så godt den tryggheten jeg følte ved at norske soldater var tilstede der jeg bodde i Bosnia-Hercegovina, og jeg bestemte meg allerede da for at hvis jeg får muligheten, vil jeg også dra ut og hjelpe, sier han. Den muligheten fikk han. I 2009 reiste han ut i det som ble en svært hårete periode for det norske Forsvaret i Afghanistan.

Etter å konferert med samboeren bestemte Adnan seg for å bli seks måneder til. I januar 2010 ble Claes Joachim Olsson drept av en P

Torleif Narheim, leder NVIO Haugaland og Rune Meier, forbundsstyremedlem, har funnet talerstolen.

41

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 42

42

MARS 2022

gR G A N I S A S J O N

QQ veibombe. Naturlig nok preger

det Adnan.

- Det har vært viktig for meg å beholde noe av det samholdet jeg opplevde da vi var ute. I tillegg til at jeg ønsker å bidra, er det også rent egoistiske grunner til at jeg mellom kona og tre unger prioriterer å bruke tid på veteranarbeid. Engasjementet i andre veteraner gir meg noe verdifullt, sier Adnan.

- Hvis man skal klare å rekruttere de yngre veteranene, må man kartlegge hva slags behov og ønsker de har.

Og så må vi bruke ressursene på dem, sier varamedlem til forbundsstyret Linéa Emma Meese Höglund.

Forslagene er mange og spennende.

Alt fra å starte gaminglag, arrangere misjonstreff, hooke de yngre med aktuelle aktiviteter, ha med NVIO Ung-ambassadører på hjemkomstsamlinger og spille mer på stadig tjenestegjørende personell, for å nevne noe.

- Jeg opplever ofte at veteraner definerer seg selv ut av veteranbegrepet, sier Karl-Erik Aalen, leder i NVIO Hedmark. Han deltar digitalt fra en internasjonal operasjon med hovedkvarter i Bahrain.

- Jeg har hørt flere forklaringer på hvorfor veteraner ikke kjenner seg igjen i begrepet «veteran»; enten at det blir sett på som en diagnose, eller noe man først blir når man slutter i Forsvaret eller også noe som kun tilhører Hæren. Det er veldig synd, både for dem og oss, sier Aalen.

NVIOs visjon En tidligere president i NVIO har en gang sagt at lokalforeningene er NVIOs største fordel og største ulempe (la oss ikke nevne navn).

Det er utfordrende å få alle til å dra i samme retning. Men må man egentlig det? Ledersamlingen ble delt opp i grupper og jobbet med NVIOs visjon; NVIO skal være den mest relevante og ledende organisasjon for alle veteraner og deres pårørende. Hva betyr det å være mest relevant og ledende for alle veteraner og deres pårørende?

At lokalorganisasjonene burde være med å utarbeide visjonen, er noe som blir nevnt av flere. - Vi må

Richard Hansson, NVIO Valdres og Andreas Eitrheim Røthe, NVIO Voss, tar seg en pause mellom slagene.

forankre det i lokalforeningene.

Hver enkelt lokalforening må fylle visjonen med sitt eget innhold. Det som fungerer i Alta er ikke nødvendigvis det som fungerer i Arendal.

Jeg mener det er en ide å sette ned en arbeidsgruppe som kan jobbe med dette frem mot landsmøtet, sier Pål Henning Ilstad.

Et annet tema som ble tatt opp av flere er utarbeidelse av materiell og maler fra sekretariatet, som blant annet kan brukes i forbindelse med rekruttering. - Jeg tror det er lurt at det blir utarbeidet sentralt sånn at det blir helhetlig. Jeg savner også

en best practise. Hva er det andre gjør som funker? Det er mange som har gjort seg gode erfaringer, og da er det jo unødvendig å finne opp hjulet på nytt, sier Karl-Erik Aalen.

- Vi har hatt mange gode diskusjoner disse dagene, og jeg har fått med meg mange innspill som vi skal jobbe med videre. En ting som har gått igjen er at vi må fylle begrepene vi bruker med innhold, og det er noe vi har snakket mye om i sekretariatet også. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette, avslutter generalsekretær Bjørn Robert Dahl.

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 43

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

Kva er ein veteran?

Debatt Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikkje lett å finne eit klart, eintydig svar. Også om ein spør kva ein militær veteran er. Ordet veteran i vår samanheng er eigentleg ein person med tenesteerfaring som militær, eller ein person som har avslutta si militære teneste. Ordet veteran kjem av latinske vetus, som tyder gammal. Det synest som tydinga av ordet har blitt snevra inn. Frå å vere ein person som ikkje lenger er i militær teneste, til ein som fyller visse vilkår etter kriterier som har kome til i den seinare tid. Den norske tolkinga er at ein «veteran» er militært personell som deltar eller har deltatt i internasjonale operasjonar. Både dei og andre som sluttar opp om forbundet sitt formål og som forbundsstyret eller lokalforeininga sitt styre godkjenner, kan bli medlem av NVIO. Det blir stilt vilkår om at medlemer går inn i den lokale veteranforeining der dette fell naturleg. Elles kan ein bli direkte medlem av NVIO. Veteranforeininga i vårt land er for norske veteranar, som har gjort teneste utanfor Noreg i FN eller NATO-teneste. Den skal vere for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjonar og deira pårørande. Men kvifor skal ikkje veteranar frå andre nasjonar, som har deltatt i norske operasjoner bli tatt opp i fellesskapet?

Noreg skal ha all ære for at vi henta hit dei afghanske tolkane som jobba for oss. Dei gjorde en avgjørande innsats, og de norske soldatane hadde vore langt dårlegare stilt utan dei som forhandlingsmenn med geografisk kjennskap. Dei kjende religion, folk og geografi, kunne ulike språk og dialektar, visste korleis ein skulle tale for ikkje å trakke noen på tærne, kunne forhandlingsteknikk, og så vidare.

Tolkane var trufaste mot sin arbeidsgivar - det norske Forsvaret - budde i leiren ilag med oss døgnet

rundt, åt ilag med oss, ved same bord, delte dei same kår. Dei bar tidvis våpen, hjelm og skotsikker vest i felten for å verne våre soldatar og seg sjølv ved åtak. Dei var til å stole på! Noen arbeida også for den norske politistyrken. Dei bar ikkje militær uniform som dei norske soldatane. Eg trur neppe noen er ueinig i at tolkane gjorde ein kjempeinnsats for den norske styrken.

Ei anna gruppe, som også stod på lønningslista, var dei sivile afghanarane, som vaskehjelp, daghjelp, og så vidare. Desse budde heile tida heime, kom på jobb dagleg og drog heim om kvelden. Sverige tok imot mange av sine sivilt tilsette, men ikkje vi.

I vårt land starta inntaket i 2012, men i tida før NATO-styrken avslutta sitt engasjement i Afghanistan blei det endå viktigare å berge flest muleg av dei som hadde stått på den norske lønningslista ut av landet i all hast. Dei fekk ta med ektefelle og barna sine. Fire av dei fekk jamvel ta med sine foreldre og søsken i tillegg til kone og barn.

Etter august i fjor tok vi ingen fleire av dei lokalt tilsette i Afghanistan.

Der var svenskane langt betre. Dei ordna med billett og flyreis, for alle som dokumenterte kvar dei hadde tenestegjort, - etter at ambassade, passkontor og administrasjon var stengt ned. Søknader sendt online til Sverige, blei godkjende online.

Kom dei seg til ein av flyplassane eller til annan avtalt stad, stod representantar frå svenske styresmakter og venta på dei med visum og flybillett i hand. Dei henta ut mange familiar der far hadde jobba for Sverige, anten det var leirvakt, vaskeriarbeidar eller andre jobbar i leiren.

Tolkane våre blir møtt med dei same krav som andre flyktningar, men dei har spelt ei spesiell rolle for Noreg. Det burde kunne gjerast fleire unntak for tolkane våre, som

stiller med store kvalifikasjonar og kunnskap som samfunnet vårt treng. Sjølv ein lege med ti års erfaring som kirurg i krigssone, må gjennom same prosedyren. Kvifor kan ikkje ein lege få jobb på ein aldersheim, servere ved bordet, hjelpe til litt for å lære seg språket vårt i praksis. Mange av tolkane talar 8-9 språk, muntleg og skriftleg. Dei burde kunne nyttast i tolkingsoppdrag her til lands.

Noreg tar heller ikkje initiativ for å hente «left family members» (som foreldre, søsken) som er trua på livet fordi dei hadde ein nær i familien som jobba for utanlandske styrker i Afghanistan.

Det var moralsk rett å ta dei hit, fordi der er mellom-menneskelege sterke band, når ein har kjempa ilag.

Dei stod i frontlina saman med oss i krigssona. Dei viste oss lojalitet og truskap. Dei må ikkje bli sett til side, men fortener å bli møtt med takksemd og varme. Dei bør få same fordelar som norske veteranar.

USA har ei helt anna og eksemplarisk haldning til veteranar. Er du veteran, får ein rabatt på reiser, i butikk og blir æra ved ulike arrangement.

Tolkane og våre trufaste afghanske medarbeidarar har også traumer og uhyggelege minner, som er vanskeleg å bli kvitt. Dei slit med depresjon og mangel på aksept.

Dei fortener ære og respekt. I staden blir dei ofte oversett. Fleire av tolkane våre har tenestegjort for NATO-styrken i 4-5 år. Dei fekk ikkje medalje som takk. La oss vere medmenneske «med anerkjennelse og respekt» fordi dei som stod, og står, saman med oss. Det vil vere ei oppmuntring også for barna deira. I det minste burde vi sjå på dei som fullverdige veteranar også i norsk samanheng.

BJARNE FOWELS

43

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 44

44

MARS 20221

gR G A N I S A S J O N

NVIO ung: - Riktig markedsføring og tilstedeværelse

NVIO har lansert NVIO Ung for å sette større fokus på å nå ut til yngre veteraner. I de neste utgavene presenterer vi NVIO Ung-ambassadørene. Møt Tina Charlotte Grande Brækken.

Tina tjenestegjorde i Forsvaret fra 2008 til 2019. Hun tok Artilleriets befalsskole på Setermoen i -08, og har hatt ulike stillinger og arbeidsoppgaver i Artilleribataljonen etter det.

- Jeg jobbet først ett år som lagfører for rekognoseringslaget, så to år som gruppefører på feltmåle. Feltmåle benytter blant annet varder og andre innmålte punkter, for å trekke tilbake og finne griden for punktet man står på. Feltmåle ble etter hvert lagt ned, og jeg fikk stilling som assisterende

personelloffiser (ass S1) vernepliktige. Etter noen år som ass S1 på Setermoen, ble stillingen gjort om til sivil, og jeg ble sendt til Rena for å jobbe som personalbefal. Jeg avsluttet karrieren i Forsvaret på Artilleriskolen på Hærens våpenskole, forteller Tina.

Også vært hjemme Det var i perioden som ass S1 hun fikk muligheten til å reise ut. - Jeg fikk stilling som ass G1 og velferdsog idrettsoffiser i NCC i Afghanistan i 2014. I tillegg til vanlig drift hadde vi ansvaret for å legge ned den norske leiren i Mazar-e Sharif. Derav også flerstillingen, forklarer hun.

Tina har også erfaring med å være den som er hjemme. - Mannen min jobbet hos Maskin og konstruksjon i ingeniørkompani 5, og har derfor hatt en del ulike oppdrag. I løpet av

forsvarskarrieren fikk vi barn, så jeg har opplevd å være den som er hjemme både med og uten barn, mens partneren er ute. Jeg håper jeg kan få brukt erfaringene mine og kan bidra med forslag og ideer til aktiviteter, som også familier med små barn kan delta på. Jeg ønsker også å bidra med å spre informasjon om at dette er et godt tilbud for veteraner i alle aldre, sier Tina.

Hun syns det er synd at så få yngre veteraner deltar på aktiviteter og arrangementer. - Dette er plattformer vi kan møtes på, og være rundt andre som har forståelse for tjenesten og opplevelsene.

Jeg tror det kan være vanskelig å se behovet for å være medlem i veteranforeninger i ung alder. Mest fordi man gjerne fortsatt er aktiv i Forsvaret, og da har miljøet å støtte seg på til daglig. Og for dem som har

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 45

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

- Jeg ønsker også å bidra med å spre informasjon om at dette er et godt tilbud for veteraner i alle aldre.

TINA BRÆKKEN

sluttet, føler de kanskje de ikke har et behov for å samles med andre ukjente. Samt de ser gjerne ikke på samlingene og arrangementene som noe for seg. Enten er de laget for de som kan delta på dagtid, har familier med store barn, krever reising eller er arenaer der kun de eldre veteranene møtes.

Et imageproblem?

Jeg tror ikke NVIO har et spesifikt image-problem, men at det er vanskelig å skille mellom organisasjonene. Det er flere veteranorganisasjoner, og ofte samarbeider disse

Rivingen av camp Nidaros utenfor Mazar-E-Sharif sommeren 2014.

på store arrangementer. Det kan være vanskelig å se hvem som er hvem, mener Tina.

Hun tror noe av løsningen for å rekruttere flere yngre veteraner kan være spesifikk markedsføring mot yngre. I tillegg er det viktig å være tilstede på alle samlinger Forsvaret har for soldater som reiser ut og

kommer hjem, i den grad det er mulig, understreker hun. - NVIO burde noen steder være flinkere til å ha flere lokal aktiviteter for ulike aldre, og så mener jeg det er lurt å delta på en del sivile arrangement, ikke bare militære, avslutter hun.

Tina er medlem av NVIO Telemark bataljon.

NVIO-medlemmer får 10 % på våre priser på all Vortex Optic.

Kopi av gyldig medlemskap må sendes før vi godkjenner/ aktiverer en ordre. Gjelder ikke kampanjevarer. .

Rabattkode for bruk i nettbutikk: NVIO2022

www.jaktfall.no Lundekroken 20, 3940 Porsgrunn

45

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 46

46

MARS 2022

gR G A N I S A S J O N

Kameratstøtte Nytt år, nye muligheter! Eller?

Har jeg noen mulighet til å påvirke hvordan jeg vil at dette året skal bli for meg? Ja, det vil jeg jo tro.

Hva skal til for at jeg får et bra år? Hva er å ha et bra år? Betyr det at det bare skal være moro og glede? Eller blir det noen oppturer og nedturer?

Hva kan jeg være med å påvirke og trenger jeg noen forsetter? Jeg trenger å involvere meg, framfor å trekke meg tilbake eller ikke oppsøke det jeg synes er slitsomt. Det er alltid litt godt med unnvikelsesatferd. Eller jeg kan påvirke mine omgivelser og tenke at dette gir vekst, jeg kan få kontroll og utfordre meg selv litt? Utfordringen er vel også at jeg må håndtere egen motvilje, det er jo godt å alltid være i komfortsonen, eller?

Jeg behøver ikke ha noen store forsetter, men jeg kan jo reflektere over hva jeg ønsker meg for det nye året, og hvordan har det siste året vært.

Det begynte med ny jobb, noe som for meg har vært helt fantastisk. Det er nye muligheter, lære noe nytt, bli kjent med nye folk og kjenne at jeg stortrives. Privat har jeg også hatt mye bra. Begge unga er ferdig utdannet og i jobb, hun ene har skaffet seg egen leilighet og han neste står for tur. Jeg merker jo at gubben og jeg har bodd noen år alene uten barn. Det er rart når de kommer hjem og vi skal bo sammen igjen. Det går noen runder med tålmodighet, nye rutiner og tilpasning, men det er deilig å se de bli voksne

og selvstendige. Det har blitt noen fine turer også, både i nærmiljøet, på hytta og en superknalltur til Senja med venner. Alt i alt har jeg hatt et utrolig innholdsrikt og fint år.

Hvordan skal jeg sette meg noen nye mål og hvordan kan jeg nå dem? Ut fra mine forutsetninger kan jeg sette meg mål som er oppnåelige. Jeg vet jeg kan, så da er det vel bare å få gjennomført det, eller hva?

Jeg har en nabo nede i veien. Han ser utrolig gammel ut med sitt lange, gråe skjegg, lut i ryggen og med gåstol. Han er jeg dypt imponert over. I hele koronatiden, med gjenåpning, og nedstengning igjen, har han vært ute på sine to daglige gåturer. De er ikke så lange, selv om for han tar de litt tid. Men det er gjennomføringsevnen jeg må ta av meg hatten for. Uansett vær, føre eller dag; han går tur. Jeg ser etter ham når jeg er hjemme for å sjekke om han går. Og så lurer jeg fælt på hvordan han var som ung. Var han like flink til å gjennomføre da?

Satte han seg mål og gjorde dem?

Han er mitt forbilde. For en «stå på»-vilje og for en gjennomføringsevne. Jeg håper jeg klarer å være halvparten så flink, da har jeg virkelig fått til noen av de målene jeg har satt meg. Så da setter jeg vel i gang da: Jeg skal klare å gå tur nesten hver dag. Jeg skal trene ryggen fem ganger i uka (Ps. det tar bare 15 min.). Jeg skal trene tre dager i uka, to med styrke på Sats og en på klatring. I helgene skal jeg være med gubben, gå på skøyter, ski på vinteren, tur og sykling om sommeren, eller alt det andre vi holder

på med. Da har jeg skrevet det ned, da må jeg også klare å gjennomføre.

Titter man litt på forskningen på nyttårsforsetter og ser hvorfor noen klarer å holde dem er det noe som går igjen. Det er at de som klarer det, har stor selvtillit på at akkurat de har forpliktet seg til noe. At de er overmodne for å gjøre en endring, altså de har tenkt på det lenge. Og da er det kanskje ikke så vanskelig å gjennomføre. Forsettet er til å holde ut, ikke for stort eller for vanskelig. Jeg skal si det til en venninne slik at hun kan spørre meg om hvordan det går, da blir det enda mer bindende. Nå skal jeg ta ansvar for å klare å gjennomføre disse målene jeg har satt meg.

Her er noen tips til deg som har lyst å gjennomføre dine mål: Lag en skikkelig plan med konkrete mål. Bryt ned hovedmålet i mindre konkrete delmål. Gi deg selv en belønning når du når hvert av delmålene. Jeg selv er ikke god på belønning, men det å se forandring i speilet er mer enn nok for meg.

Fortell folk om dine nyttårsforsetter, det gjør dem mer forpliktende.

Tenk positivt! Skriv ned en liste over alle fordelene du får ved å gjennomføre dine nyttårsforsetter.

Se på listen ofte. Denne må jeg nok henge på kjøleskapet. Lage en ukeplan som jeg skal krysse av når jeg har gjort det.

Da er jeg i gang, hva med deg?

Lykke til! Så snakkes vi om seks måneder og ser hvor vi står.

Borgny

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 47

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

Skattekista Leserinnlegg Det er vel berre i eventyr og draumar vi høyrer om skattekiste. Men på Forsvarets veteransenter på Bæreia står det faktisk ei vakker, dekorert, snekra trekiste med lås og bærehandtak, som kaptein Sabeltann ville misunne. Kista er stor og tung og skal ha blitt frakta dit med helikopter frå Forsvaret.

Det var Trond Dalen, linesjef på Gardermoen, som fekk ideen. Han ville gjere ein innsats for gjestene på Bæreia. Rundt 1950 fekk han ein snekkar, Åge Løkken, til å lage ei solid kista med god lås. Kvart år har det blitt samla inn pengar på Teknisk avdeling på Gardermoen for å kjøpe godteri til dei som feirar jul og nyttår på Veteransenteret på Bæreia. Tradisjonen heldt fram etter at Trond Dalen blei pensjonert i 1990. Kvart år har det blitt halde innsamling. Kvart år har kista blitt fylt av konfektøskjer, sjokolade og snop.

Det er alltid glede når kista blir låst opp og godsakene sett fram for gjestene.

På innsida av kisteloket står det skrive: «Med hilsen gutta ved Flyteknisk Skvadron, Gardermoen». På framsida av kista er eit par av Luftforsvarets skjold: «Gardermoen flystasjon Luftforsvaret» med mottoet «I felles løft». Jula 1998 , var det 40. året vedlikehaldsgruppa fylte kista med godsaker. I minst 63 år har altså denne tradisjonen spreidd glede for krigsinvalidar og veteranar

i julehøgtida. For eit positivt tiltak!

Alle som kjem hit til Bæreia merkar varmen og den gode atmosfæren her. Jule- og nyttårsfeiring på Bæreia er ei stor oppleving. I år, når dei fleste arrangement blei redusert til minimum, var det ekstra gildt med søtsakene. På vegne av alle som har fått servert godsaker av ulike slag vil eg sende ei takk til givarane. Dette blir sett pris på! Eit eineståande flott tiltak! Takk for den glede de spreier år for år!

BJARNE FOWELS

Sea Eagle båttyper NVIO-medlemmer får 10 % på våre priser på alle Sea Eagle båttyper.

Kopi av gyldig medlemskap må sendes før vi godkjenner/aktiverer en ordre.

Gjelder ikke kampanjevarer.

Rabattkode for bruk i nettbutikk: NVIO2022

www.fiskekupp.no

47

Du finne

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 48

48

MARS 2022

gR G A N I S A S J O N

FORBUNDSSTYRET 2021-2023 President Ole Asbjørn Fauske Tlf: 916 18 464 ofauske@yahoo.no Visepresident Trude Marie Nilsen Tlf: 905 68 240 trudemarie.nilsen@redcross.no

Styremedlemmer: Frank Ove Eriksen Tlf: 916 27 155 frankoveeriksen@gmail.com Philip Lautin Jackson Tlf: 400 53 884 philiplautin@gmail.com Barbro Malen Jorde Tlf: 926 94 591 bjorde@vestreviken.no

Rune Meier Tlf: 934 80 414 rune.meier@gmail.com Øivind Moldestad Tlf: 901 53 092

Unike medlemsfordeler til NVIOmedlemmer!

MER INFORMASJON FINNES PÅ VÅR HJEMMESIDE:

STRØMMES

Ambera Norge

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

Ambera skal skape Europas første Active Adult Community for aktive voksne.

Eidskog Lys

oivind.moldestad@boeing.com

10% på alt

Vararepresentanter: Linéa Emma Meese Höglund Tlf: 414 50 512

Nortel

Pål Henning Ilstad Tlf: 994 19 764 Henning Martiniussen Tlf: 428 73 922

35 % rabatt på alle sine produkter i nettbutikken www.halite.no.

Even Moen Tlf: 908 89 891

Nobels fredssenter

15% fast rabatt

25% rabatt, barn under 16 år gratis

MYSTUFF NORGE AS

Elisabeth T. Bernssen Tlf: 930 41 236

Rimelig mobilabonnement med Telenor-dekning

20% rabatt på alle varer.

Hotel Express Norge 50% på medlemskort

Rabatt på Vortex Optikk og Sea Eagle båter

HALITE

Milrab.no

Stiftelsen Arkivet Gratis omvisning i Gestapokjelleren

Kameratstøtte telefonen:

800 48 500

JAKTFALL AS

Rabatter og spesialtilbud

Apotek for deg

15% rabatt

Nansensport.no

20% rabatt

20% rabatt på alle produkter i nettbutikken og i vår butikk på Lierstranda ved Drammen

Sandefjord paintball

Camp Bolterdalen

15% rabatt

10% rabatt via egne avtaler.

Falstadsenteret

Sirkus Rebell

Specula

Husk

Bertel O. Steen Defence & Security

Inngangsbillett til honnør/studentpris.

GULLSPORT Gullsport tilby NVIOs medlemmer 40% rabatt!

Klær, leker og utstyr til barn mellom 0-13 år.

Tonic Eyewear Ekstra god rabatt for NVIOs medlemmer.

Brilleland 10% på komplette briller og solbriller

Utstyrskontroll.no 15% på ordinære varer

Bikestuff.no Alle medlemmer i NVIO 10%

Best Western Hotels 15% rabatt på hoteller i Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske land.

Andre tilbud: • Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter, instagram og snap. veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 49

gR G A N I S A S J O N M A R S 2 0 2 2

Følg oss på sosiale medier: Facebook, Instagram, Twitter, Snap og LinkedIn @norges_veteranforbund

nvio.no

@norskeveteraner

Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, bygning 60 P. B. 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefon 940 12 200 post@nvio.no Forbundets hjemmeside: www.nvio.no Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 BIC: DNB ANOKK XXX IBAN: NO 4850820740278 Generalsekretær: Bjørn Robert Dahl Mobil: 990 96 913 brdahl@nvio.no Forbundssekretær: Svein-Erik Malmø-Moen Mobil: 930 23 331 sem.moen@nvio.no Redaktør: Hege Kofstad Mobil: 412 33 448 hege.kofstad@nvio.no Kommunikasjonsrådgiver: Siri Jørgensen Mobil: 480 61 996 siri@nvio.no Leder kameratstøtte: Anders Aks Mobil: 971 34 514 anders.aks@nvio.no Rådgiver Kameratstøtte Borgny Tjelle Mobil: 975 13 910 borgny@nvio.no Økonomi: Patricia B. Flakstad Mobil: 920 86 701 patricia.flakstad@nvio.no Rekrutterings- og aktivitetsrådgiver: Vibeke Strand, Mobil: 940 12 200 vibeke.strand@nvio.no

Husk å melde adresseforandring til NVIO

49

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 50

50

MARS 2022 VETERAN

Medlemsbutikk strommeshop.no/nvio2/

Toalettmappe

Big Bag

Sporty toalettmappe med to rom. Stort hovedrom og utvendig lomme. Leveres med NVIO logo

BigBag er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen, Forsterket, vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liter. Levert med NVIO logo.

kr.

188,-

kr.

598,-

Grillgaffel i tre Grillgaffel i tre, uttrekkbar.

Lengde 66 cm. Leveres i futteral med beltefeste, og med NVIO logo på futteralet. kr.

Norway sekk, 26 liter Tursekk med stort hovedrom, 2 utvendige lommer. God polstring. Justerbar bryststropp. Opphengskrok og utgang for drikkepose.

Utvendig flaskelommer.

Leveres med NVIO logo. kr.

420,-

110,-

Eagle vaffeljern

kr. kr.

48,-

198,-

Reflekslue

Handlenett

Lue med innstrikket refleks i fiskebeinsstrikk gjør deg veldig godt synlig! Fleece innvendig.

Sammenleggbart handlenett med karabin krok. Trykket logo + Veteran og stolt av det.

Ta med vaffelrøre på termosen og spis nystekte vafler på tur!

Brukes over bål eller fra varmekilder som gassboks, multifuelbrenner, primus etc.

I aluminium med non-stickbelegg. Lager hjerteformede vafler.

Vekt 845 g, diameter 19,5 cm.

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: strommeshop.no/nvio2/

kr.

375,-

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 51

VETERAN MARS 2022

Craft Wind jakke

Craft Block Shell jakke

Strikket fleecejakke

Craft Rush Wind jacket er en tynn, lettvekts vindjakke laget av vevet funksjonelt materiale, som gir god fukttransport. To lommer med glidelås.Leveres med NVIO logo på brystet.

Allsidig 3-lags skalljakke med tapede sømmer, innerlomme og frontlommer. Innerlomme med forseglet glidelås. Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP: 7000 MVP: 7000

Behagelig strikket fleecejakke med sidelommer med glidelås.

Dame og herre. Børstet innside.

Kommer i gråmelert, antrasitt og blåmelert. Leveres med NVIO logo på venstre bryst.

kr.

690,-

Craft Rush windpants

kr.

2335,-

Craft Rush Tights

Rush Wind bukse er en lett vindbukse laget av et elastisk vevet funksjonelt stoff, som gir effektiv fukttransport. Buksen har sidelommer og glidelås nederst. kr.

475,-

Lett tights laget av et elastisk og funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet. kr.

410,-

kr.

560,-

kr.

1 345,-

Superlett dunjakke Ultralett og allsidig unisex dunjakke.

Kan brukes året rundt. Svært komprimerbar. Egen pose for pakking.

Kvalitet: 10% Polyester ytterstoff, foret med 90% dun og 10% fjær.

Str XS – 4XL. Trykket NVIO logo på brystet. Grå, marine, sort.

NB. Jakkene er litt små i størrelsene

Varene bestilles i vår medlemsbutikk:

strommeshop.no/nvio2/

51

veteran 1-22.qxp_Layout 1 28.02.2022 11:13 Side 52

Returadresse: P.B. 1550 Sentrum0015 Oslo

Stiftelsen

Veteranhjelp

Bilde: @instagramanders (Anders Nilsen)

VETERANER HJELPER VETERANER Stiftelsen Veteranhjelp er opprettet for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon.

Vi har allerede hjulpet mange, men er avhengig av bidrag for å hjelpe flere veteraner.

Støtt oss med valgfritt beløp til konto nr. 7058 31 07302 Vipps kan også benyttes: 25550