Veteran nr 6-2014 by Veteran

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 1

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // DESEMBER 2014

GRÆSVIK ON-AIR

PETTERS HISTORIE

JUL I INTERNASJONAL TJENESTE

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 2

VETERAN 6-2014:

FASTE SPALTER

18 Operasjon Irak

- Vi har alle latt oss sjokkere av de bildene og hendelsene som vi har sett i løpet av de siste månedene, forårsaket av ISIL. Vi kan ikke sitte og se på at disse lidelsene fortsetter, sier Erna Solberg.

04 Veterankonferansen 06 Petters historie

Årets veterankonferanse gikk av stabelen i Tromsø.

I store deler av livet har Petter Kjendlie jobbet for veteraner. Under årets veterankonferanse ble han tildelt Forsvarets veteranpris for sin innsats for veteranene. Nr. 6-2014 ISSN: 1503-3309

Utgiver: NVIO v/presidenten Bygning 60, P.B 1550 Sentrum 0015 Oslo

Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no

Neste nummer av Veteran (nr 1-2015) kommer ut 20. februar med deadline 2. februar Forsidebilde: Norske soldater i UNEF synger julesanger rundt juletreet 27. december 1956, Port Said, Egyp. Foto: FN

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: Styrk AD: Niels Høegh

Mediainformasjon: Opplag: 9.000

2 VETERAN // DESEMBER 2014

Jul i internasjonal tjeneste

Hvert år feirer mange nordmenn jula ute i internasjonal tjeneste. Vi snakket med noen av dem om en annerledes julefeiring.

Kirkeparade og julekonsert

25. november arrangerte NVIO, i samarbeid med Forsvaret, kirkeparade og julekonsert for veteraner. Veteran og tidligere Grand Prix-deltager Carl Espen sang for de oppmøtte i en stappfull Akershus slottskirke.

20 Græsvik On-Air

32 FN-dagen Vikeså

Markeringen av FN-dagen på Vikeså ble i år også markert med at det var 20 år siden minneparken ble offisielt åpnet

33 Tilbake i jobb

Sandsøy Fort as kan tilby arbeidstrening og personlig utvikling i naturskjønne omgivelser med militær historie.

Trenger du en kompis?

– Kompis er noe helt nytt her i Norge. Det er et tilbud til veteraner som trenger noen å prate med, eller bare noen å bevege seg litt sammen med, enten i byen eller i marka, sier Tom Solberg.

33 34 2. Bergkompani

26 Bergensforeningen

Du har sett han på nyhetene. Han er en av Norges mest profilerte utenriksreportere og har dekket det aller meste av grusomheter de siste tiårene.

NVIO avd. Bergen og omland er en lokalforening med lange tradisjoner og mange engasjerte medlemmer. Lokalforeningen har også en av Norges flotteste steder å være, Kronstad Hovedgård.

29 FN-dagen/Minnedagen 30 Marinejegerstøtten

Marinejegerkommandoen/MJK skal være de beste av de beste, eliten i Forsvaret. Av de mellom 250 og 130 som prøver seg på opptaket hvert år er det seks-syv som kommer gjennom nåløyet.

I forbindelse med 70 års jubileet for frigjøringen av Finnmark i 1944 kan det være på sin plass å minne om 2. Bergkompani, det norske kompaniet som rykket over grensen i helene på russerne og overtok forfølgelsen av tyskerne sydover fra Tana.

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 3

PRESIDENTEN bbrestrup@gmail.com

det stunder nå mot jul... Julen kan være en fantastisk tid, enten høytiden feires ute i operasjonsområdet eller blant familie og venner. Julen kan være en tid til ettertanke. For andre er julen en trist og sørgelig tid. Det kan være noen som mangler rundt bordet, eller at det ikke er noen å samles sammen med. Det er noen som faller utenfor. Fellesskapet er viktig for veteranene og veteranfamilien. I den anledningen vil jeg takke våre tidligere tillitsvalgte og seniorveteraner, Bæreias venner og Forsvaret for at Bæreia har blitt videreført som veteransenter. Takk og til alle ansatte og frivillige som bidrar til at nettopp Bæreia kan være et hjem for 45 veteraner i julen. Med aktivitetene på Bæreia blir julehøytiden en minnerik tid for flere. Veteraner og veteranfamiliene er en ressurs, hvordan kan du og jeg bli brukt som ressurs? Det er her styrken i vårt landsdekkende veteranforbund er avgjørende. Lokalforeningene, både ledere og medlemmene, oppfordres til å forsterke prosjektene «Veteransupport» og «Veteranfamiliene». Noen, andre eller ingen, har ikke fått oppfordringen til å bidra, men du, vi og jeg. Forbundsstyret vil bidra med forslag til en struktur innenfor begge områdene. Den vil dekke alt fra helse til aktiviteter og anerkjennelse i tråd med Oppfølgingsplanen, vedtak og vedtekter, samt din besvarelse i spørreundersøkelsen blant medlemmene. Strukturen skal innarbeides i samarbeid lokalforeningene slik at disse kan lage sitt eget nettverk for å danne lokale

komiteer med for eksempel representanter fra kommunene, NAV, Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), næringslivet, Forsvaret og andre gode krefter. Lokalforeningene oppfordres til å samarbeide med alle gode krefter etter prinsippet om «å gi og få». Det første drøye halvåret i stolen har dessverre gått med til å forsvare veteranene i rettsvesenet. NVIO tapte «Fredsprismedaljesaken» i Tingretten. Det har vært gjennomført forliksforhandlinger, de har ikke ført frem på en, for veteranene, tilfredsstillende måte. Jeg beklager sterkt at vi er satt i denne alvorlige situasjon. Det skulle aldri ha skjedd, det er skadelig for veteransaken. Saken er som kjent anket og et godt arbeid er pågående for at rettferdighet skal skje fyldes i neste rettsinstans. Styretsog styreleders ansvar, hva gjelder både aktivitet og unnfallenhet, bør være et gjennomgående tema i alle organisasjoner. Vi tar ansvaret for å gjøre det beste ut av den situasjonen vi er satt i. Vi skal stå han av. Riktig god jul og et godt nytt år.

Britt Tove Berg Brestrup President NVIO

DESEMBER 2014 // VETERAN 3

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 4

VeterankOnferansen

Under årets nasjonale veterankonferanse sto to temaer sentralt; regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av veteraner og den individuelle veteranhistorien. – Jeg er skikkelig stolt av våre veteraner! Det har jeg blitt påminnet om på denne konferansen. Samtidig har vi kommet noen skritt videre med blant annet oppfølgingsplanen og karrieremuligheter etter Forsvaret. Det er nå den virkelige jobben begynner, sier NVIO-president Britt T. B. Brestrup. Veterankonferanse gikk av stabelen i Tromsø fra 21. – 23. oktober.

4 VETERAN // DESEMBER 2014

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 5

- JObben starter nå

- Implementeringen av regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av veteraner må skje i samarbeid med veteranorganisasjonene, som har kontaktnett utover hele landet. Vi skal bruke de ressursene som allerede ﬁnnes, sier statssekretær i arbeids- og sosialdepartementet, Thor Kleppen Sættem, under årets nasjonale veterankonferanse i Tromsø. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

I forrige leder ga NVIO-president Britt T. B. Brestrup tydelig beskjed om at organisasjonen er klar for å bidra.

Under veterankonferansen var statssekretærer fra fem departementer samlet for å snakke om oppfølgingsplanen. - Det som er mye av utfordringen, og sånn er det også i samfunnet for øvrig, er at behovene er ulike. Og den praksisen vi kommer frem til nå, den må stå seg også for fremtidens veteraner, sier statssekretær i forsvarsdepartementet, Øyvind Bø.

I tillegg til forsvarsdepartementet og arbeids- og sosialdepartementet var statssekretærene fra helse- og omsorgsdepartementet, justis- og beredskapsdepartementet og kommunal- og moderniseringsdepartementet til stede. - Det er nå den virkelige jobben skal gjøres, og tiltakene skal settes ut i live, sier Jardar Jensen i kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Kommunene spiller en sentral rolle. Det er her veteranene bor, det er her de skal følges opp og det er her de skal få anerkjennelse. Men det er også i

kommunen de største utfordringene befinner seg. Alle kommuner ønsker å ta vare på innbyggerne sine, men det er ikke alle som sitter på kompetansen for hvordan, sier Jensen.

Brestrup er oppløftet etter konferansen. - Statssekretærene fremstår som troverdige i forhold til det tverrsektorielle aspektet av oppfølgingsplanen. Den politiske retorikken var tydelig påvirket av virkeligheten opplevd av veteranene. Jeg frykter som jeg har nevnt tidligere at planen er for lite konkret, men vi skal i hvert fall være med å passe på at det kommer konkrete tiltak ut av den, sier Brestrup. - Jeg skjønner at noen synes planen er for lite konkret, men hadde den vært mer konkret tror jeg kritikken hadde vært at ”dette blir tredd over hodet på oss,” sier Bø. - Nå begynner vi allerede å se resultatene. At vi står her i dag er i seg selv et tegn på det.

DESEMBER 2014 // VETERAN 5

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 6

BrĂ¸dre: Kjendlie, Kjendlie og Kjendlie, Kp B, NORBATT V, september 1980. Foto: Privat 6 VETERAN // DESEMBER 2014

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 7

Store deler av livet har Petter Kjendlie jobbet for veteraner. – Da jeg kom hjem fra Libanon i 1978 og så hvor lite ansvar Forsvaret tok for veteranene skammet jeg meg. Situasjonen har takket være press fra veteranorganisasjonene blitt bedre, men enda er det mange kamper som må kjempes, sier Kjendlie. Under årets veterankonferanse ble han tildelt Forsvarets veteranpris for sin innsats for veteranene.

Petters hIstOrIe AV HEGE KOFSTAD

- Jeg begynte egentlig på befalsskolen fordi jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Men det var kjempegøy å være sersjant, og i løpet av den tiden anbefalte troppssjefen min at jeg skulle søke på krigsskolen. Jeg hadde egentlig ikke helt tenkt det, men jeg søkte og kom inn. Og litt eventyrlysten har jeg nok alltid vært så da jeg fikk jeg høre at Norge hadde en beredskapsstyrke som kunne bli sendt hvor som helst i verden, meldte jeg meg inn der. Etter en rep.øvelse på sommeren ble Kjendlie satt inn som troppssjef i beredskapsstyrken høsten 1977. - Den påfølgende påsken i -78, skjønte vi at det var noe på gang. Jeg satt oppe på hytta i Trysil og hørte på radioen at det var snakk om deployering til Libanon, og da det kom et helikopter og hentet statsminister Odvar Nordli, som også var på hytta i Trysi,l skjønte jeg at nå skal avgjørelsen tas. Jeg avsluttet påskeferien og dro hjem for å være klar. Da jeg møtte tirsdag etter påsken tidlig om morgenen så hadde forpartiet allerede reist nedover, sier Kjendlie. Som så mange andre var ikke Kjendlie forberedt på situasjonen som møtte de norske soldatene i Libanon. - Jeg trodde vi skulle komme ned, som Harald Heide Steen sier, til kos og moro i sanddynene og oppleve noe. Og siden det kaltes fredsbevaring så var det jo greit, alt hørtes flott ut. Men allerede første dagene begynte soldatene å skjønne at situasjonen var en ganske annen. - Vi hørte bombekasterne i det fjerne og fikk høre at

nabotroppen var blitt skutt på. Den første natten jeg var i Libanon skulle jeg ta over etter noen svensker, og da må jeg innrømme at jeg syns dette var ganske foruroligende, for svenskene var ikke så høye i hatten. Den natten ble det også skutt mot huset vi var i. Vi skjønte med andre ord fort at dette var alvor, sier Kjendlie. Allerede etter seks dager i Libanon ble situasjonen alvorlig. - Vi trodde vi skulle angripes av en bataljon. Vi ble trukket ut i mørket og satt igjen tolv mann, fire fra troppen jeg tilhørte, og fire fra troppen til Lt. Rivelsrud og fire fra bataljons- og kompaniledelsen. De tolv skulle være igjen og markere at de døde i fremste linje. Det var skikkelig alvorlig. Heldigvis var vi veldig kjapt tilbake etter uttrekningen og tok igjen stillingene våre. Bataljonsangrepet kom ikke, men da vi rykket inn i stillingene på morgenen ble vi beskutt med bombekastere. Flere ganger opplevde nordmennene å bli skutt på med håndvåpen og bombekastere. Granatene slo ned midt i leiren flere ganger og det var høyt aktivitetsnivå. Så en dag kom angrepet. - Selv om vi lå i en bakskråning fikk vi melding ganske tidlig om at det var noe rart med de som kom opp på høyden. Vi kunne ikke se dem, men det var gitt beskjed om at jeg skulle komme opp og møte dem, så jeg satt der oppe veldig tidlig om morgen og ventet på at det skulle dukke opp noen. Så får jeg en melding om at de kommer på skytterlinje i satsvis fremrykking. Da skjønner jeg at de skal ikke bare prate. Jeg ringer opp nabolaget og får de til å sende opp en liten P

DESEMBER 2014 // VETERAN 7

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 8

-Heldigvis har jeg akkurat fått opp en kanon idet de setter inn et storangrep. Da hadde jeg en gruppe som fort kunne ha blitt «utradert», men vi rekker å skyte med kanon, og da stopper vi jo det angrepet.

8 VETERAN // DESEMBER 2014

QQ tropp for å observere hva som skjer, og da de kommer opp skytes det mot huset, og vi ser at det spruter steiner. Men vi ser fortsatt ikke folka, bare hvor det skytes.

Da er det at en av lagførerne, fenrik Hole, blir skutt i beinet. Kjendlie måtte komme seg over til han. - Ja, det var jo ikke så veldig festlig å gå over til han i åpent område, mens det ble skutt og en kunne se taksteinene bli truffet. Da jeg kom bort hadde fenrik Hole akkurat kommet seg ned fra huset hvor han hadde blitt skutt på. Så vi er nok litt redde og nervøse begge to, men vi får snakket litt sammen og jeg legger enkeltmannspakken hans på såret, og så blir vi enige om at han tar sambandet, og så overtar jeg hans stilling oppe i huset. Jeg skjønte at jeg ikke skulle være så dum å vise meg så mye i vinduet, men samtidig var det eneste måten å få litt oversikt på. Det var sånn det begynte. Det er så mye som skjer i de timene etterpå, hvor de får frem forsterk-

ninger og vi får også opp forsterkninger. Heldigvis har jeg akkurat fått opp en kanon idet de setter inn et storangrep. Da hadde jeg en gruppe som fort kunne ha blitt «utradert», men vi rekker å skyte med kanon, og da stopper vi jo det angrepet. Da faller det en del på den andre siden som de bruker en del tid på å få ut. Og så bruker vi tiden på å komme i stillinger igjen. Etter hvert ble det klart at begge sider ønsket fred og ro. Kjendlie tok av seg den blå bereten og viftet med den. Han bestemmer seg for å gå fram. - Jeg avtalte med gutta at de bare fikk lov å skyte hvis de var sikre på at jeg var blitt skutt. Men jeg kom meg helt frem til dem. Jeg tror de ble litt overrasket faktisk over at jeg kom. Men så møtes vi og tar hverandre i hånda, og så blir vi enige om at nå roer vi ned. Så ble det fred. Det var i denne situasjonen mye av grunnlaget for Kjendlies videre engasjement for

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 9

Verenpliktig major Petter Kjendlie mottar Forsvarets Innsatsmedalje med Rosett av Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen og Forsvarsminsietr Ine Eriksen Søreide på Akershus festning under Frigjørings- og veterandagen 2014. Foto: FMS

veteranene ble lagt. - Som en av gutta sa, vi hadde jaget dem til Beirut, og det hadde vi nok også gjort hvis vi ikke hadde stoppet der på toppen. Soldatene var bare helt fantastiske. Det er ikke riktig som det ble skrevet i avisene den gangen, at vi var helt uforberedt. Men vi lå i en veldig dårlig stilling i bakskråning. Da vi kom oss opp på toppen var det egentlig ingen fare – soldatene var rågode. Det gjorde vel at jeg ble veldig stolt av den norske soldaten. Etter noen år ute av Forsvaret, kom Kjendlie tilbake til den gamle arbeidsplassen sin. Siden ble det turer både til Libanon og til Kosovo, Afghanistan og Sudan. - Hovedgrunnen til at jeg har fått denne prisen er nok fordi jeg var en av de første som dro i gang veteranvirksomhet i større målestokk. I 1988 fikk jeg samlet soldater og befal til ti-årsjubileum for førstebataljon i UNIFIL. Det var et stort jubileum med over

300 stykker i Bergen i samarbeid med Forsvaret og oberst Aabrek som var sjef på Ulven leir, og lot oss låne hele leiren. Det var skikkelig bra opplegg, og starten på den første landsdekkende organisasjonen for alle veteraner, nemlig Club UNIFIL. Jeg tror mange har merket seg den starten på veteranvirksomheten, sier han. Siden ble det flere store arrangementer, og Kjendlie var også med å starte Osloavdelingen i NVIO, som den gang het FN-befalets landsforbund. - Jeg så et behov for en landsdekkende forening som var for alle, ikke bare befalet. Det jeg i utgangspunktet var mest opptatt av var det sosiale, at alle skulle møtes. Etter hvert la Kjendlie ned Club UNIFIL og innlemmet medlemmene i det som da var blitt FN-veteranenes landsforbund (FNVLF) og åpent for alle. Han ble også den første lederen i FNVLFs Osloforening. Gjennom engasjementet sitt kom Kjendlie

fort i kontakt med skadde veteraner. - Jeg fikk høre om veldig mange tragiske historier. Og det var disse historiene som vekket noe i meg, jeg skammet meg egentlig over at Forsvaret hadde gjort så lite. Noen av historiene var så forferdelige, og jeg ble kjent med flere selvmord som helt klart hadde direkte tilknytning til det vedkommende hadde opplevd ute. Det er klart hvis det skjer noe på en arbeidsplass her i Oslo, så ser man med en gang på den arbeidsplassen. Men når det skjedde i Forsvaret, så bortforklarte man det med statistikk. Det gjorde nok at engasjementet mitt ble enda større på den tiden. I Bergen avsluttet 10-årssamlingen med en gudstjeneste og det ble bestemt at kollekten herfra skulle gå til et godt formål. Det var 19.000 kroner, og mye penger i 1988. Såpass mye at Kjendlie måtte danne en stiftelse, et hjelpefond. P QQ - Jeg laget samlekassetter og en video

DESEMBER 2014 // VETERAN 9

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 10

- Veteranorganisasjonene holdt på med dette lenge før Forsvaret ble tvunget til å etablere et veteransenter og veteranavdelingen. Hadde Forsvaret spurt og samarbeidet litt bedre og lagt bedre rammevilkår for organisasjoner som NVIO og SIOPS hadde skadde veteraner hatt det bedre.

med Busserulls, som jeg ga bort og så kunne man donere et selvbestemt beløp tilbake. Det vekket også interessen ute i kontingentene, som startet sine egne innsamlinger. Prosjektet var vellykket, plutselig var det

kommet inn flere hundretusen til hjelpefondet. Etter hvert fikk Kjendlie også til en ordning med å gi alle som ble hjemsendt før tiden fra tjeneste 5000 kroner. – Det å bli hjemsendt den gang, uansett grunn, satt folk i en veldig vanskelig situasjon. Forsvaret kuttet lønna tvert, og ofte hadde man søkt permisjon fra jobben så man kunne ikke gå rett tilbake dit heller, sier Kjendlie. Å jobbe i Forsvaret og engasjere seg i skadde veteraner var ikke alltid lett. – Det var ikke så enkelt å sjonglere disse to hattene. Jeg fikk påpakning flere ganger fra p-sjefen i Hærstaben for at jeg engasjerte meg for mye og fikk beskjed om at «dette er ikke bra for karrieren din.» Etter hvert har årene gått og etter et feilslått konsertarrangement måtte Kjendlie trekke seg ut av Osloforeningen. I dag er han tilbake som medlem i NVIO, og ønsker etter hvert å bli mer aktiv. De siste årene har han sittet som styreleder i SIOPS, organisasjonen for skadde veteraner. - Jeg har alltid vært for mer samarbeid mellom organisasjonene. Alle vil jo det samme, det beste for veteranene. Så jeg håper og tror vinden blåser den veien, sier han. Petter Kjendlie er veldig glad for veteranprisen, men egentlig mener han at det er veteranorganisasjonene som burde arrangere veterankonferanser. - Det er ikke sånn at man blir beordret til kunnskap om hvordan man driver veteranarbeid. Veteranorganisasjonene holdt på med dette lenge før Forsvaret ble tvunget til å etablere et veteransenter og veteranavdelingen. Hadde Forsvaret spurt og sam-

10 VETERAN // DESEMBER 2014

arbeidet litt bedre og lagt bedre rammevilkår for organisasjoner som NVIO og SIOPS hadde skadde veteraner hatt det bedre. Samarbeid er vesentlig for at man skal lykkes. Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt, Forsvaret må bruke den kunnskapen veteranorganisasjonene allerede sitter på, sier Kjendlie. Fortsatt mener Kjendlie det er et lerret å bleke før oppfølgingen av veteraner er god nok. - Jeg syns det er synd at Bæreia nå først og fremst har blitt et sted for gjensynstreff. Det var et sted hvor man hadde kompetansen til å hjelpe dem som trenger det. Man trenger et veteransenter som er nøytralt og hvor man kan sette folk i kontakt med de som kan hjelpe dem, både fysisk, mentalt og juridisk. Man må gi disse rettighetene til de som trenger det mest og jeg tror de skadde er de som trenger det mest, sier Kjendlie. Det som virkelig opptar Petter Kjendlie i disse dager er kreft hos veteraner. - Det Forsvaret fortsatt sliter med er å ta folk virkelig på alvor. Når flere kommer fra samme sted med en kreftdiagnose som ikke er vanlig, så burde man finne ut om det er noe der. Man kan ikke bortforklare seks diagnoser fra veteraner fra Bosnia med statistikken for hele samfunnet. Kanskje er det ikke noe der, men man burde stille ressursene for å forske på det og ha respekt nok til å finne ut av det, sier han. Selv om han er glad for anerkjennelsen og for at han har bidratt for å bedre ivaretakelsen av veteraner, har han vanskelig med å si seg fornøyd. - Jeg har ofte dårlig samvittighet og føler at jeg burde ha gjort mer. Man har jo sett det på nært hold at det betyr noe. Og har man overskudd så koster det veldig lite å gjøre noe for noen.

to om Petter Kjendlie Vigar Aabrek (Bat.sjef Norbatt, 1978): Veteranprisen 2014 er tildelt veteranen som var den første offiser som ledet sin avdeling i strid etter 2. Verdenskrig. Han gjorde tjeneste som troppssjef i NORBATT I i Libanon i 1978. Dette er den første gangen den norske bataljonen svarer med ild. Avdelingen hadde imidlertid forberedt seg på en slik eventualitet, og da løytnant Kjendlie tok den hevet over enhver tvil riktige beslutningen å åpne ild, var ilden effektiv. Få kan være bedre egnet til å tale veteranenes sak enn Petter Kjendlie. Han har erfaring som en Krigsveteran. Britt T. B. Brestrup, (NVIO-president): Jeg ble først kjent med Petter gjennom arbeidet i Osloforeningen i det som den gang var FN-veteranenes landsforbund, som i dag er blitt NVIO. Jeg ble veldig glad for at Petter fikk denne prisen, det har han fortjent. Petter har alltid tenkt mer på andre enn enn seg selv, derfor er det spesielt hyggelig at han får anerkjennelse som «Petter». Han har gjort og gjør en kjempejobb på vegne av veteranene, og er et eksempel til etterfølgelse for alle oss andre.

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 11

JUL I INTER-

NASJONAL TJENESTE

Hvert år feirer mange nordmenn jula ute i internasjonal tjeneste, på oppdrag fra regjeringen og det norske folk, eller på direkte oppdrag for internasjonale organisasjoner. Det felles målet for dem alle er ønsket om å bidra til en mer stabil og fredelig verden. Vi snakket med noen av dem om en annerledes julefeiring og om å opprettholde tradisjoner langt hjemmefra. P AV HEGE KOFSTAD - FOTO: FMS

DESEMBER 2014 // VETERAN 11

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.24 Side 12

Jula i Afghanistan 2013.

JULESTEMNING I KABUL AFGHANISTAN

Hovedoppdraget til det norske bidraget i Afghanistan er å gjøre de afghanske sikkerhetsstyrkene i stand til selv å håndtere sikkerheten i landet.

ette gjøres ved å legge til rette for og rådgi de afghanske sikkerhetsstyrkene på alle nivåer. De norske bidragene er stasjonert i Kabul. Kabul blir det også julefeiring. Selv om bidraget til Afghanistan er mindre enn tidligere år blir det også her julefeiring med norsk julemat og alt som hører til. - Vi har en julekomité, som snekrer sammen et hyggelig program blant annet basert på innspill fra resten av gjengen. Vi har ikke lenger norsk kjøkken, men vi er så heldige at DFAC stiller opp og lager til norsk julemat

12 VETERAN // DESEMBER 2014

etter kyndig veiledning fra de norske, sier NCC oberst Petter Gjersem.

Det norske personellet har i stor grad kunnet påvirke perm-perioden selv. Noen har valgt å dra hjem i jula, mens andre blir igjen i Afghanistan, for en litt annerledes julefeiring. - Det ser ut til at vi skal kunne få det riktig så hyggelig med adventskalender, norsk julemat både julaften og andre juledag, julefilmer, julepynt, julegudstjeneste og annet som hører med. Det er også blitt sagt at vi til og med får julegodt tilsendt fra Norge. Vi skal etter beste evne gjøre jula så koselig som mulig. Hva velferdsavdelinga på KAIA har av planar er vi ikke kjent med enda, men det som måtte komme av internasjonale arrangement vil sikkert bli både hyggelig og kjekt. Noen arrangement og måltid skal vi også ha sammen med våre danske kollegaer og venner, sier Gjersem.

Norsk mat på julaften i Afghanistan 2013.

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 13

Generalmajor Kristin Lund

KYPROS

SERVERER NORSK JULEMAT TIL 12 NASJONER

På Kypros finner vi en av FNs lengst pågående operasjoner, United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP).

NFICYP er en fredsbevarende FN-styrke opprettet i 1964 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 186 for å hindre strid mellom greskkyprioter og tyrkiskkyprioter på Kypros. Operasjonen består av omtrent 929 uniformert personell, som inkluderer 860 militært personell og 69 politipersonell. I tillegg inngår 38 internasjonalt sivilt personell og 113 lokalt sivilt ansatte i operasjonen. I alt er 47 nasjoner representert i operasjonen. På toppen av den militære komponenten i misjonen sitter den norske generalmajoren, Kristin Lund, som styrkersjef.

Etter Tyrkias invasjon og okkupasjon av Kypros i 1974 fikk UNFICYP nye oppgaver som overvåker av en ikke signert, men de facto våpenhvile og opprettholder av buffersonen mellom de to delene av øya, for på den måten å hindre at Kypros-spørsmålet igjen utvikler seg til en væpnet konflikt. - Her på Kypros har det vært pyntet til jul siden begynnelsen av november, sier Kristin Lund. Noe er altså ganske likt som i gamlelandet. For de mange internasjonale som skal være igjen på Kypros i jula, kommer opplevelsen antagelig til å bli litt annerledes enn normalt. Det blir nemlig norsk julemat.

- Vi er bare tre nordmenn her nede, men vi benytter sjansen til å vise frem norske juletradisjoner, og inviterer alle de 12 forskjellige nasjonene i den militære komponenten på julelunsj med norsk julemat. Vi er veldig takk-

nemlige for julematen som blir tilsendt. På julaften er det også gudstjeneste og forskjellige markeringer, for forskjellige livssyn. Ellers er det jo mange som er her med familiene sine, så de har nok en tradisjonell julefeiring på kvelden, sier Lund. Selv skal hun hjem til Norge og feire jul. - Ja, i år skal jeg hjem til Norge. Det må jeg innrømme at jeg er glad for. Som styrkesjef er jeg et stykke unna soldatene, så jeg hadde ikke hatt noen egen bataljon å feire med. Jeg har feiret jul ute flere ganger før som avdelingssjef, blant annet to ganger på Balkan. Det har både vært spesielt og koselig. Det er noe med å se hvordan julen feires i andre kulturer, det setter ting litt i perspektiv, sier Lund.

DESEMBER 2014 // VETERAN 13

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 14

Hans Petter Midttun under tidligere oppdrag, som kommandørkaptein på KNM Fritjof Nansen.

DET UKRAINSKE HÅPET UKRAINA

Ukraina er i ferd med å gå inn i sin andre julehøytid på rad i en form for unntakstilstand. Den 21. november er det ett år siden EuroMaidan startet og ﬂere hundretusener tok til gatene.

or alle oss som bivånet det hele fra sikker avstand, fremstod bildene og skildringene som svært dramatisk. Tre måneders fredelige demonstrasjoner gjennom den kaldeste perioden i året, kulminerte i regulære gatekamper og vilkårlige drap av ubevæpnede demonstranter. ”Revolution of Dignity” endte like dramatisk som den startet. Presidenten flyktet og nasjonen endret retning fra øst til vest, sier forsvarsattaché i Kiev, Hans Petter Midttun. Hvor unik EuroMaidan faktisk var oppdaget de allikevel ikke før de besøkte Kiev for første gang i april. - ”Revolution of Dignity” skjedde i realiteten innenfor et veldig begrenset område. I april var dette området fortsatt sterkt preget av de dramatiske dagene, ukene og månedene. Barrikadene og teltleiren var fortsatt på plass. Det samme var katapulten, det nedbrente fagforeningsbygget, skjoldene, merkene etter brente dekk og ikke minst, de nesten 100 minneplatene etter de falne (The Heroes of the Heavenly Hundred) på stedene de ble drept. Unge. Gamle. Kvinner og menn. Vi hadde imidlertid ikke fått med oss områdets egenart; alle de eksklusive butikkene, kontorene og leilighetene som lå i området. Ei heller at ingenting hadde blitt ødelagt til tross for de store folkeansamlingene, den ekstreme kulden, gateslagene og drapene. Ingen vinduer eller dører hadde blitt sparket inn

14 VETERAN // DESEMBER 2014

eller knust. Ingen butikker ble utsatt for tyveri, hærverk eller okkupasjon. Dette i sterk kontrast med demonstrasjoner i resten av den frie verden. En halv million mennesker var samlet med et formål; et kollektivt ønske om en demokratisk, rettferdig og bedre fremtid! Befolkningens samling rundt et felles mål dens disiplin - gjennom tre måneder er etter min mening, et av de sterkeste uttrykkene for demokratisk vilje Europa har sett på veldig mange tiår. Dette har gjort sterkt inntrykk, sier Midttun. Den unike EuroMaidan bevegelsen og

ånden er fortsatt tilstede i Ukraina. En lykkelig slutt markerte bare starten på en enda mer dramatisk utvikling. Krim ble invadert og annektert av russiske styrker. En russisk konstruert og støttet konflikt brøt ut i Luhansk og Donetsk fylke. Landet ble utsatt for en ny invasjon og opplevde å få deler av sitt territorium okkupert. Ukraina har blitt kastet ut i en blodig konflikt som så langt har ført til mer enn 4100 drepte, 9700 såret og sannsynligvis langt mer enn en million flyktninger og forviste. I tillegg opplevde verden at et malaysiske passasjerflyet ble skutt ned over det såkalte separatist kontrollerte området. Ukraina har på den andre siden også opplevd både et fritt og demokratisk president- og parlamentsvalg. Det har signert EU assosieringsavtalen. Nasjonen har ikke minst, så smått startet en helt nødvendig reformprosess. - Både min forgjenger og jeg har nok opplevd at hverdagen har blitt veldig forskjellig fra hva vi hadde forventet for bare et år siden. Forsvarsattacheens arbeidsdag har aldri vært mer faglig spennende og utfordrende. I tillegg til å følge opp det bilaterale samarbeide mellom Norge og Ukraina, går mye av tiden til å analysere og rapportere på den sikkerhets-

og forsvarspolitiske situasjonen. Foruten selve konflikten, omfatter dette både utvikling av ny strategi og doktrine, utviklingen av de væpnede styrkene, reformprosessen, industri og mye mer. Døgnet oppleves nok tidvis som alt for kort, sier Midttun. Når Ukraina nå er på vei inn i sin andre jul i ”unntakstilstand”, beskriver Midttun en nasjon preget av både håp og fortvilelse; av innsatsvilje og oppgitthet; av heltemot og frykt. - Det er slik Ukraina kanskje best kan beskrives; som et land av store kontraster. Men Ukraina går også inn i julehøytiden som mer europeisk enn noen andre. Det geografiske senteret i Europa ligger i Ukraina. De er mer språkmektige og internasjonale enn de fleste vest-europeere. Befolkningen er ikke minst langt mer vennlige enn de fleste andre stedene jeg har besøkt. Min kone og jeg ser veldig frem til vår første jul i både Norge og Ukraina. Vi gleder oss til å feire en tradisjonell jul i Norge med familie og venner, for deretter å returnere til Ukraina for å oppleve nyttårsfeiringen og den ortodokse julen den 6. januar. Nyttårsfeiringen skal nesten være større en julen. Anledningen til å ta del i to julefeiringer vil i seg selv bli en unik opplevelse. Opplevelsen vil nok bli forsterket av den spesielle situasjonen landet befinner seg i. Konflikten. Den humanitære krisen. En økonomi i nedgang. Økende arbeidsledighet. Usikkerhet rundt energileveransen. Listen over utfordringer er mye lengre. Men julen vil også bli preget av håp, kampvilje, dugnadsånd og ikke minst, en stadig mer og positiv nasjonal bevissthet. Hvis jeg skal avslutte oppsummeringen med et lite ønske, så måtte det være som følger: Pakk kofferten og sett deg på flyet til Kiev. Det er en unik og vakker by. Ikke bare får du en fantastisk opplevelse, men du hjelper en nasjon som fortjener vår støtte!

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 15

PÅ VAKT I JULENS KRYBBE I United Nations Truce Observation Organization (UNTSO) er det nå 13 norske ofﬁserer deployert i gradssjiktet kaptein-oberst. UNTSO er den eldste av FN-misjonene og fører sin tilblivelse tilbake til 1948, samme år som staten Israel ble etablert og jobber med de utfordringene som regionen har hatt i de 66 årene siden.

NTSO har hele tiden hatt et regionalt ansvar med personell i alle landene som grenser til Israel; Egypt, Jordan, Syria og Libanon. Hovedkvarteret ligger i Jerusalem. - Selv om det har skjedde mye på de 66 årene er det fortsatt ikke fred i regionen. Etter at Israel og Egypt inngikk fredsavtale i 1979, samt med Israel og Jordan i 1994, har forholdet mellom de landene blitt normalisert. Imidlertid hersker det fortsatt kun en våpenhvileavtale med Syria og Libanon. Det er også i disse to landene at UNTSO nå har flesteparten av sine observatører (UNMOer) deployert. UNMOene fra UNTSO er avgitt under Operativ kontroll (OPCON) til Force Commander UNIFIL og UNDOF, sier oberst SNR, Einar Johnsen.

I tillegg har UNTSO sine liaisonkontorer i hovedstedene til de tidligere nevnte landene; Damaskus, Beirut, Jerusalem, Amman og Kairo. Disse liaisonkontorene er bemannet med 2-3 UNMOer hver og sørger for at

UNTSO har en regional situasjonsforståelse og kunnskap. - De som feirer julen her nede vil i stor grad være på vakt, mens cirka 1/3 er hjemme i Norge på leave i julehøytiden. Det blir sannsynligvis anledning til litt fritid mellom øktene, men for dem som er på OP på Golan eller på patruljebasene i Sør-Libanon blir det nok en litt redusert feiring i forhold til hva man er vant med hjemmefra, sier Johnsen. Men julefeiring borte fra hjemmet ikke noe nytt for mange av UNMOene. - De fleste er veteraner fra tidligere misjoner (FN/NATO) og vet nok å gjøre det mest mulig hyggelig for seg og sine kamerater der de er på sin vaktposisjon. Uansett så er det en opplevelse å feire julen her nede så nært der alt skjedde for drøyt to tusen år siden. Dersom man ikke får delta på feiringen ved noen av de mange “hellige” stedene akkurat i julehøytiden så er muligheten der resten av året. I hovedkvarteret i Jerusalem er det også

UNTSO nordmenn på vakt. - Her er det imidlertid muligheter for noe fritid innimellom, slik at man kan ta en tur ned i Gamlebyen og enten delta, eller ihvertfall bivåne folkelivet og ikke minst alle de besøkende som kommer til byen. Det er kort vei til Betlehem og julefeiringen der. Imidlertid blir det så fullt av besøkende pilegrimer i Betlehem at man ikke kommer inn til det mest populære området ved Fødselskirken uten å ha skaffet seg adgangskort på forhånd. Normalt er det også en del nordmenn som kommer ned hit for å feire jul, sier Johansen. Men julematen skal man ikke snyte en nordmann for, spesielt ikke i julens krybbe. - Det blir nok av tid til å nyte noe av den gode julematen og drikken som blir sendt ned fra Norge underveis, enten man er på vakt eller ei. Forsendelsen hjemmefra er meget kjærkommen og gir oss som er her nede en viss følelse av julefeiring og solide norske juletradisjoner. Det at vi får mulighet til å dele noe av våre mattradisjoner med UNMOer fra andre land blir også satt meget stor pris på, sier han. - Vi UNMOene som er nede i Midt-Østen ser frem til høytiden i likhet med alle andre, imidlertid kommer løsningen av oppdraget i første rekke, sier Johnsen.

DESEMBER 2014 // VETERAN 15

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 16

kIrkeParade Og JulekOnsert

Over 170 mennesker møtte opp da NVIO i samarbeid med Forsvaret arrangerte kirkeparade og julekonsert for veteraner. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

Veteran og tidligere Eurovisiondeltager Carl Espen sang for de oppmøtte i en stappfull Akershus slottskirke. «I’m here to use my heart and my hands , somehow the bruises changed my plans» sang Carl Espen fra sangen Silent Storm. Veteranprest Kyrre Klevberg tok også opp tematikken i sin preken. – Jeg synes ordene i sangen er veldig beskrivende for veteraner, sa Klevberg. - Vi fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger. For noen er dette årets julefeiring. Derfor er det også veldig viktig for oss å ha dette arrangementet for veteranene og veteranfamiliene, sier NVIO-president Britt T. B.

16 VETERAN // DESEMBER 2014

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 17

Brestrup. Dan Sørensen og Morten Svedahl fikk NVIOs hedersmedalje i sølv for sin innsats for veteraner. Det gjorde også Gunn Strand og Guri Hammervold Johansen. Gunn og Guri er ansatt i NAV og har jobbet med pilotprosjektet Østerdalen, mens Dan og Morten i en årrekke har jobbet i det som i dag heter Forsvarets veteranavdeling. - Alle fire har gjort langt mer for veteranene enn det man kan forvente av en vanlig ansatt. Vi har derfor lyst til å hedre disse fire spesielt i dag, sa. Brestrup. Julestemningen var til å ta og føle på da Sølvguttene sang julen inn i Fanehallen, som også var fylt til randen. Noen hadde reist helt fra Tyskland for å være med på arrangementet. - Det var en flott kveld, og vi vil gjerne takke alle som møtte opp, og ikke minst Forsvaret for godt samarbeid, sier Brestrup.

DESEMBER 2014 // VETERAN 17

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 18

OPerasJOn Irak - Vi har alle latt oss sjokkere av de bildene og hendelsene som vi har sett i løpet av de siste månedene, forårsaket av ISIL. Vi kan ikke sitte og se på at disse lidelsene fortsetter, sier Erna Solberg i pressekonferansen som holdes i forbindelse med at regjeringen bestemmer å sende ut militærpersonell som en del av en internasjonal koalisjon i Irak.

TEKST: HEGE KOFSTAD FOTO: FMS

18 VETERAN // DESEMBER 2014

i har et ansvar for å bidra til at holdninger og verdier som ISIL representerer ikke får spre seg. Terroristene utgjør en trussel for vår sikkerhet. Da er diplomatiske og humanitære virkemidler viktige, men militære virkemidler er også nødvendig for å hindre ISILs fremmarsj. Irakiske sikkerhetsmyndigheter må settes bedre i stand til å ivareta sikkerheten av landet sitt, sier Solberg. Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp for å bekjempe ISIL. FN har rettet flere appeller om sånne bidrag. Den 17. oktober fordømte medlemmene av FNs sikkerhetsråd ISILs fremferd og brudd på menneskerettigheter i en enstemmig uttalelse. Sikkerhetsrådet ba alle nasjoner utvide og forsterke støtten til Irak og de irakiske

sikkerhetsstyrkene. - Det trengs en bred allianse i kampen mot ISIL. Både vestlige og arabiske land har respondert positivt på Iraks forespørsel. Det gjør også Norge, sier Solberg. Tidligere i høst vedtok regjeringen å sende fem planoffiserer til relevante hovedkvarter. De er nå i arbeid med å planlegge den videre innsatsen. Samtidig ble det varslet at regjeringen vurderte andre militære bidrag til den internasjonale koalisjonen. Resultatet presenterte statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse i november.

Norge tilbyr 120 soldater som skal drive kapasitetsbygging av irakiske styrker. Det betyr at styrken skal utdanne og trene opp de irakiske styrkene. Norske soldater skal ikke følge irakiske soldater i kamp. Allikevel

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 19

Statsminister Erna Solberg og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide informerer om Norges bidrag til de militære operasjonene mot ISIL i Irak under en pressekonferanse.

Norske soldater i Irak i 2006.

må norske styrker være forberedt på angrep. - Sikkerhetssituasjonen i Irak er veldig krevende. Vi må være forberedt på at det kan komme anslag mot våre styrker som en del av den internasjonale koalisjonen. Det er også alltid en økt risiko for terroraksjoner i Norge ved deltagelse i internasjonale operasjoner. Samtidig vet vi at terrortrusselen eksisterer allerede og det er også en trussel forbundet med å ikke gjøre noe, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. - Kampen mot ISIL må møtes på flere plan og med alle de virkemidler som vi har tilgjengelig. Vi bygger derfor på et samarbeid med regionale aktører og med myndighetene i Bagdad. Det militære bidraget som vi nå har besluttet er en integrert del av enn helhetlig norsk støtte i kampen mot ISIL hvor både politiske og militære virkemidler utfyller hverandre. Norge har en tradisjon med å stille opp med militære bi-

drag når det er nødvendig. Vi har et ansvar og en forpliktelse til å ta vår del av byrden når det er påkrevd. Det tar regjeringen på stort alvor, sier Solberg. Men allerede før det norske bidraget har lettet fra bakken er diskusjonen i gang. Gjør vi rett i å sende 120 menn og kvinner til Irak? Det spør blant annet seniorforsker i Norges utenrikspolitiske intitutt (NUPI), Sverre Lodgaard seg i en kronikk i Dagsavisen. - Vi har et folkerettslig underlag for det vi gjør, for regjeringen i Bagdad har bedt om hjelp, men det har en historisk bismak. Hvor mange ganger har ikke regjeringer med manglende støtte i egen befolkning bedt om hjelp utenfra for å holde seg i live? Et mandat fra FNs sikkerhetsråd ville vært bedre. Det ville også tatt seg annerledes ut, for da ville legitimeringen kommet utenfra, fra den internasjonale instansen som har ansvar for internasjonal fred og sikkerhet, og ikke fra en av partene i konflikten, skriver Lodgaard. Han poblematiserer også rundt flere uklarheter rundt deployeringen. Irak har flere problemer enn ISIL, og hva vil det si for det norske bidraget? - Det vil bli gjort en grundig sikkerhetsvurdering og ikke minst avklaring av juridiske forhold før vi kan deployere, og det vil være en klar forutsetning for deployering. Vi sikrer også alltid nasjonal kontroll ved bruken av våre egne styrker, sier Eriksen Søreide. Å sende ut norske soldater i internasjonale operasjoner fører alltid til diskusjoner. Da er det kanskje på sin plass å trekke frem tidligere veteraninspektør Robert Moods uttalelse fra de mange diskusjonene rundt den norske innsatsen i Afghanistan: «Det er sundt og viktig å diskutere og tvile på ver-

dien av det norske militære nærværet, men soldatenes innsats skal være hevet over enhver tvil.»

Fakta Norge var blant de første landene som sendte stabsoffiserer til planlegging, og Norge er også nå tidlig ute med å konkretisere kapasitetsbyggingsbidrag til Irak. De 120 norske soldatene skal først og fremst oppholde seg i Erbil i Nord-Irak og i Bagdad. I Erbil planlegges det at Tyskland tar ledelsen for et treningssenter, som skal utdanne og trene kurdisk-irakiske styrker. Norge har god erfaring fra denne type oppdrag og sitter på solid kompetanse, blant annet fra Afghanistan og tar derfor sikte på å delta i dette treningssenteret. Dette bidraget vil bestå av 50 – 60 personell og instruktører fra Hæren. Norge tilbyr også personell til utdanning og trening til irakiske sikkerhetsstyrker i Bagdad. Sikkerhetsstyrkene har en svært viktig rolle i forsvaret av Bagdad og disse styrkene har høy prioritet. Norske spesialstyrker har betydelig erfaring fra opptreningen av spesialpolitiet i Kabul, og vil være de egnede styrkene til dette oppdraget. Det norske spesialstyrkebidraget vil være på 50 – 60 personell, altså tilsvarende som i Erbil. Regjeringen tar sikte på å tilby det norske bidraget for ett år, med mulighet for forlengelse. Merutgiftene til bidraget anslås til å bli om lag 210 millioner kroner.

DESEMBER 2014 // VETERAN 19

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 20

20 VETERAN // DESEMBER 2014

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 21

Du har sett han på nyhetene. Han er en av Norges mest proﬁlerte utenriksreportere og har dekket det aller meste av grusomheter de siste tiårene. Vi møtte veteran og NVIO-medlem Fredrik Græsvik for å snakke om da han var PIO i Libanon og om Afghanistan. Og alt i mellom.

græsVIk On-aIr

«Vær så snill. Nå er det nok. Over to tusen hatmld i form av sms mail twittermld og fb mld er for mye. Jeg avlyste ferien for å dekke en krig. Nå angrer jeg. Hatet fra Israelelskerne er mer enn jeg orker. Nå er det nok», skrev han på Facebook i sommer. Da hadde den høylytte kritikken av Fredrik Græsvik og Sidsel Wold fra NRK, som dekket konﬂikten i Midtøsten, pågått lenge.

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES- - FOTO: PRIVAT

ampanjen startet fordi de mente Fredrik Græsvik og Sidsel Wold var partiske. Selv ble han aldri tatt på noen faktafeil, men de ble antatt å være partiske og ubalanserte. – Problemet er jo at det er en ubalansert konflikt, forteller Græsvik. Det betyr ikke at jeg ikke forstår behovet israelere har til å forsvare seg, men jeg mener bare at de svarer svært ubalansert, og når jeg formidler det, vil selvfølgelig noen oppfatte dette som om det er jeg som er ubalansert. Det er ihvertfall slik jeg oppfatter det, forteller Græsvik. – Og så er det ubehagelig å få kritikk selvfølgelig, sånn er det vel for alle? Der sitter du i Gaza, omringet av krig dag og natt for å gjøre en jobb, så klager folk på hva du formidler? Og det kom mange klager. Ikke hundre eller to hundre, men nærmere to tusen i løpet av to dager. Da fikk jeg følelsen av at alle syns jeg var et dårlig menneske og

en dårlig journalist, og det er vondt, så jeg ble lei meg. Jeg reiste alene, med bruk av lokal fotograf der nede, og det å sitte alene og føle seg urettferdig behandla, er ingen god følelse, det kan jeg påstå, forteller Græsvik. Han er utdannet statsviter og journalist fra Northern Illinois University, USA. Våren ´91 skulle han skrive hovedoppgave i journalistikk og statsvitenskap, og det var samme år som Gulfkrigen brøt ut. Græsvik reiste rundt i Europa og USA våren og sommeren 1991 for å snakke med journalister som hadde vært i Midtøsten om mediedekningen. – Hos disse journalistene så jeg et engasjement jeg ikke hadde sett hos noen andre journalister, forteller Græsvik. Frem til da hadde han truffet mange journalister, blant annet fra Chicago Tribune hvor han hadde sommerjobb, og ingen av dem var i P

Fredrik Græsvik i Bosnia 1995. DESEMBER 2014 // VETERAN 21

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 22

– Det er jo ikke alle som takler det, og to personer kan stå i samme situasjon, men takle det veldig forskjellig etterpå.

QQ nærheten av å ha samme en-

gasjementet og glød rundt jobben sin. – Etter å ha sett et TV-innslag fra bombingen i Bagdad, tenkte jeg at dette, dette har jeg lyst til å gjøre. Tenk å være i Bagdad når det skjer, det virket helt fantastisk, sier Græsvik. Det var våren `91 og sommeren 2003 sto han i Bagdad og opplevde akkurat det samme. – Da var jeg ganske oppglødd. Jeg hadde jo tenkt at karriereveien dit kom til å bli vanskelig. Den startet jo i NRK med «Sånn er livet» og «Middagsstunden», men så ble det ledig en stilling som Presse- og informasjonsoffiser (PIO) i Libanon og jeg søkte. Som PIO i NORBATT, kontingent 30 og 31, opplevde han at stambaren i Tel Aviv fortsatte å sette regningen hans på «PIO» når han kom innom, selv 15 år etterpå. – Det året ga meg god erfaring fra Midtøsten og når jeg kom tilbake til Norge hadde TV2 akkurat startet opp. De trengte noen

22 VETERAN // DESEMBER 2014

utenriksreportere som hadde erfaring med krig, og med min utdannelse og bakgrunn fra blant annet Midtøsten, Oslo-avtalen og Israel, ble det perfekt timing - eller kjempeflaks, om du vil, sier han. – Det er jo ikke alle som takler det, og to personer kan stå i samme situasjon, men takle det veldig forskjellig etterpå. Men for meg å stå i krig, og formidle nyheter hjem, og samtidig kjenne at jeg mestrer og takler jobben min, er en god følelse. Jeg liker adrenalinkicket og har kjent på kroppen hvor «deilig det er å komme ut på andre siden», men det er alltid vanskelig å forklare andre, uten at det blir oppfattet feil. Folk flest forstår ikke hvordan det er å være i krig, og hvilke adrenalinkick det gir å være i en krigssone. De fleste her hjemme har ikke opplevd det, og derfor finnes det også noen stereotype oppfattelser av norske soldater i FNoppdrag, sier Grsævik. – Når ting går bra så gir det en utrolig lykke-

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 23

En ung Fredrik Græsvik i NORBATT

Sammen med US Marines i Irak 2007.

følelse etterpå, men det er klart det kan gå galt, og det har det gjort med noen, og nesten med meg. Jeg tror ikke jeg har opplevd senskader etter Libanon, annet enn at jeg har hatt mer lyst til å oppsøke konfliktområder. Innimellom lurer jeg også på hvor lenge jeg klarer å holde på, for jeg har holdt på i mange år og det kan selvfølgelig ha noen kostnader på sikt, sier Græsvik. – Jeg vet jo ikke, men foreløpig går det bra og jeg har kontroll, smiler Fredrik. – Jeg er friskmeldt av psykologen, men mulig jeg har sider som kan tolkes som symptomer på senskader, eller de var der kanskje før jeg dro? Jeg har alltid vært litt ivrig. Det er klart jeg har også hatt noen opplevelser som sitter i kroppen lengre. En episode er fra Gaza i 2012, hvor de bombet voldsomt rundt oss. Den ene natten våknet jeg av et voldsomt smell fordi de bombet kvartalet rundt oss. Glass og dører ble blåst inn i bygningen og jeg våknet med et sjokk. Trykkbølgen når

de bombet nabohuset var så sterk at den slo all luften ut av meg. Så kom det 5 bomber på 20 sekunder, og det tok fyr i bygningen vi bodde i, men den brannen ble slukket. Når jeg kom hjem etter det oppdraget så gikk det noen måneder hvor jeg lå og sov, og plutselig bråvåknet av et smell som ikke er der, kjempegira og tror at nå…Heldigvis skjønner jeg hva jeg skal relatere det til, jeg skjønner jo at det har med bombingen i Gaza å gjøre, og det ga seg etter hvert, sier han. – Når jeg snakker med fagfolk sier de det er helt greit å få en reaksjon på ting, og det er viktig å vite hva det er for noe. Samtidig må jeg innrømme at når jeg dro inn til Gaza i sommer, hadde jeg ikke vært der siden november 2012, og det var med en viss skrekkblandet fryd jeg reiste inn. Men jeg taklet det bra. – Det er jo ikke første gangen jeg opplever noe som er ubehagelig eller noe som er utenfor min kontroll. Det er viktig å ha den

redselen, for den dagen man mister den, vet man ikke når man burde stoppe. Det er en absurd følelse å gå på jobb og plutselig stå i situasjoner hvor ditt eget liv står på spill. Hvis du ikke er redd, vil du heller ikke kjenne følelsen som sier at du burde ta et skritt tilbake, og da blir det fort farlig. Samtidig dukker det stadig opp nye og redselsfulle tragedier, og jeg kan ikke ta alt inn over meg og bearbeide alle inntrykk, det går bare ikke. Men jeg er jo heldig som får snakket om hva jeg opplever, på TV nesten hver dag, så det ligger jo en slags debrief i det også. Græsvik har jobbet i TV2 siden 1994, fra 1998 – 2002 var han også utenrikssjef. Han har alltid hatt et spesielt ansvar for TV 2s dekning i Midtøsten, men har samtidig dekket flere titalls væpnede konflikter i Asia, Europa og Afrika. Han var en av journalistene som bodde på Serena Hotel, i Kabul, når det ble bombet i januar 2008, sammen med den norske delegasjonen, inkludert P

DESEMBER 2014 // VETERAN 23

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 24

ble innsatt av Vesten og det uten noen forsøk på forhandlinger med Taliban. Klart det blir bråk av sånt, sier Græsvik.

I Afghanistan

QQ utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Journalistkollega Carsten Thomassen ble drept under angrepet og Fredrik skrev senere en bok om hendelsen. Han ble også invitert til å redegjøre for Stortingets kontroll- og konstitusjonsutvalg om myndighetenes håndtering av sikkerhet og evakuering i Afghanistan. Pressens sikkerhetsutvalg ble opprettet etter disse hendelsene, og Græsvik sitter som medlem i utvalget som skal bedre sikkerheten for journalister i krigssoner. – Situasjonen hvor barn er involvert er alltid de som setter dypest spor. De er alltid verst. Men man ser så mange barnelik etter hvert at man lærer å distansere seg fra det på et vis. Jeg vet det høres brutalt ut for de som ikke har sett, eller vært i krigssoner, men jeg er der for å gjøre en jobb og får dessverre ikke reddet alle, men gjør mitt beste i å rapportere grusomhetene. Men av alt jeg har opplevd er det ingenting som topper folkemordet i Rwanda. Jag hadde ildprøven min der, sommeren ´94 og var i Øst-Kongo/Zaire hvor vi sendte nyheter hjem via satellitt. Ikke veldig mange hjelpemidler og lite back-up. Vi snakker 800 000 – 1 000 000 mennesker som ble drept på tre måneder der nede, og eneste veien ut var å følge flyktningstrømmen. Vi vasset i lik. Døde spedbarn lå langs veien hele tiden. På det verste døde det ti tusen mennesker per dag

24 VETERAN // DESEMBER 2014

av kolera. Etter de episodene, skjønte jeg at jeg hadde «bestått» den mentale testen, hvis du skjønner, sier han stille. Andre opplevelser som har brent seg fast er historien om en sliten mor fra Sudan på flukt og med små tvillinger på armen. – Hun skjønner selv at kanskje bare én av dem kommer til å overleve og gir alltid den sterkeste brystmelk først, deretter får den andre. Slike valg skal man som mor slippe å ta mener jeg. Det viser hvor grusomt det er å være flyktning, utarmet og uten særlig håp om å få det bedre på en stund. Ingen ønsker å oppleve slike grusomheter. Græsvik har sterke meninger om krigen i Afghanistan og Norges rolle der. Nylig har han skrevet bok om konflikten. –Jeg mener vi absolutt ikke skulle blitt med på krigen i Afghanistan. USA satte ikke inn nok ressurser over tid for å få løst konflikten. Soldatene løste oppgavene godt, men USA feilet da de invaderte Irak i 2003. Mange av landene rundt var styrt av diktatorer, og det er ille, men alternativet kan bli verre, anarki og borgerkrig. Se hva vi har nå, en rekke undergrupper som har mobilisert seg på kryss og tvers i hele det geografiske området. Det som muligens kunne begrunnes med terrorangrep, har nå for alvor blitt en krig mellom Vesten og de muslimske landene. Helt frem til i høst har Afghanistan vært ledet av en president som opprinnelig

– Som sagt, vi skulle aldri ha gått inn i Afghanistan uten å vite at amerikanerne hadde en langsiktig og helhetlig plan for okkupasjon og gjenoppbygging. Men jeg synes det er helt riktig at vi går inn for å rydde opp i områdene som IS har tatt kontroll over. Se også på hva som skjer i Libya. Det virker som vestlige politikere glemmer at folk i regionen har en annen tilnærming til tid. Her har vi gjerne en tidshorisont på 4 år. Maks. Der nede kan en mann eller soldat om du vil, krige hele livet, med et håp om at hans barn eller barnebarn får oppleve en seier. Selv fikk han følge Telemark bataljon på ulike oppdrag mens han var i Afghanistan. Disse gutta er fantastiske, og utrolig dyktige, påpeker Græsvik. Dette er gutta som får massivt skryt av andre land og styrker, de er rett og slett høyt aktet internasjonalt. – Så hvem bryr seg om de banner i bilen, snakker litt på kanten eller har ord og utrykk som noen her hjemme i vår trygge hverdag syns er litt smakløse? Dette er gutta som står i krigen hver dag. La de da få ha noen slengkommentarer for å holde moral og humør oppe, avslutter han.

Fakta Græsvik har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser for sine TVreportasjer. I 2006 ble han tildelt Bergen journalistlags Gullparaplyen. I 2012 mottok han den internasjonale kringkastingsprisen AIB Awards Association for International Broadcasters for dokumentarfilmen Krigens pris - Den harde veien ut, i kategorien Beste internasjonale dokumentar, og for første sesong av Til bords med fienden. Begge var samme år nominert til Gullruten. I 2008 hadde han regi på dokumentarfilmen Skuddene i Kabul, som kom på andreplass i tildelingen av den internasjonale kringkastingsprisen. I 2009 fikk han hederlig omtale av juryen for en serie reportasjer om Gaza-krigen vinteren 2008–2009. Reportasjene handlet om hvordan krigen traumatiserte barn på begge sider av konflikten.

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 25

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Bli medlem i NVIO

Fullt navn: ...........................................................................................

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Postnummer/sted: .............................................................................

Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter NVIOs formål, og ønsker medlemsskap.

Telefon/mobil: ....................................................................................

Jeg er pårørende og ønsker medlemsskap.

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Adresse: ..............................................................................................

Fødselsdato: ....................................................................................... E-post: ................................................................................................. Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Du kan også melde deg inn via våre nettsider - www.nvio.no

Svarsending 00900-407 Vika 0127 Oslo

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 26

bergensfOrenIngen NVIO avd. Bergen og omland er en lokalforening med lange tradisjoner og mange engasjerte medlemmer. Lokalforeningen har også en av Norges ﬂotteste steder å være, Kronstad Hovedgård.

TEKST OG FOTO: SIRI ROOSEBOOM DE VRIES

26 VETERAN // DESEMBER 2014

ronstad er et kulturminne og ble i 1973 kjøpt av AKF (Aktive Krigsdeltakeres Forening) som lenge hadde søkt etter et samlingspunkt for veteraner. Kjøpet ble til ved hjelp av venner, næringsdrivende, offentlige etater, ulike tilskudd fra stat, fylke og kommune, samt gaver fra Einar J. Nordahls fond og skipsreder Hilmar Reksten. Selv blårussen arrangerte aksjon for dette formålet i 1978. Eierskapet av gården ble overlatt til Stiftelsen Krigsveteranenes Minne – Kronstad

Hovedgård i 2007 når AKF ble nedlagt. Krigsveteraner og andre frivillige har lagt ned en formidabel jobb i dugnad, rehabilitering og vedlikehold, og gården er nå et naturlig samlingspunkt for alle veteraner. Bergen og Hordaland FN-Veteranforening, som etter hvert ble til NVIO Bergen, har mange aktive deltagere og har i årenes løp stilt til dugnad på gården i tusentalls timer. Derfor var det også naturlig at de fikk flertall i stiftelsen som drifter gården. Stiftelsen består av fem medlemmer; tre fra NVIO, en fra HV09 og

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 27

Hederstegnet i bronse ble tildelt Ketil Sverre Bessesen.

en fra Forsvarsforeningen. Porter på gården er Per Olav Solheimsnes, som også er veteran, fra kontingent 17 og 23 i Libanon. Han kan fortelle at det sjelden går en dag uten at det kommer en veteran innom. –Det er ikke så mange igjen av de gamle i AKF, men de brukte å komme fast på mandager. Nå hender det sjeldent, men de er innom og på torsdagene bruker de gamle motstandsfolkene fra Bjørn Vest å komme, forteller han. Selv har han bodd på gården siden 2005, og har noe å gjøre fra morgen til kveld. –På tirsdager er NVIO her, med kameratstøtte og åpne dører fra 10- 14, forteller Halfdan Larsen, leder i NVIO Bergen. Vi ønsker å utvide tilbudet og gjøre Kronstad til

«maincamp» for alle veteraner i Bergen og Hordaland. Derfor har styret lagt planer for fremtiden som betyr ytterligere tilbud, faste dager med tilstedeværelse og aktiv medlemspleie. I praksis betyr det at vi etablerer kontor her fast fra 1. januar 2015, forteller han entusiastisk. –Vi vil være her for veteranene hver dag og vi skal bidra til utvikling av gården. Sammen med Nils Frode Vindenes, som er nestleder, har styret også planer om å verve flere medlemmer. Ting er jo ikke annerledes hos oss, vi sliter med å verve yngre veteraner vi også, men ser at det ofte henger sammen med etablering av familie og full hverdag, før de ser verdien av samhold og veteranarbeidet, påpeker Halfdan. –Mange ser ikke på seg som veteraner en gang, fordi de er unge og samtidig

planlegger å dra ut flere ganger. Da stemmer det dårlig å melde seg inn i en veteranforening, tror Per Olav. –Men vi skal komme et stykke på vei mener Halfdan. Selvfølgelig trenger vi yngre og kreative medlemmer, som kan bidra i det varierende veteranarbeidet, og det skjer mye her i Bergen, smiler han. –Kommunen har sin veteranplan ute for høring og innspillene samler vi inn før høringsfristen. Bergen kommune har jo sagt de skal ivareta veteranene og vi ser frem til resultatet. I mellomtiden har vi hatt FN-mars i oktober, feiring av Remembrance Day 9.november, vi har hatt medlemsmøter, vi skal flytte en minnebauta, vi skal åpne nye kontorer, og valgkomiteen er i gang med forberedelser til generalforsamlingen som er i februar, så P

DESEMBER 2014 // VETERAN 27

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 28

Æresmedlem Vigar Aabrek er fortsatt aktiv.

Frivillig arbeid: Aase Hoblyn og Halfdan Larsen, leder NVIO avd. Bergen.

QQ som du skjønner har vi full kraft fremover, smiler Halfdan.

Christian Øxnevad-Gundersen, som er stabsoffiser i SST-P på Veterankontoret, Håkonsvern, deler Halfdan sin entusiasme. –Vi har et godt samarbeid med NVIO Bergen, og vi ser på Kronstad Hovedgård som en kjemperessurs for veteraner. Generalinspektøren for Sjøforsvaret tar Veteranarbeidet alvorlig og vi informerer alltid våre soldater om NVIO under mellomlandinger og avslutningssamlinger, for ikke å glemme familiedagene, forteller Christian. På Kronstad finner du også Shelteret. Et samlingspunkt i kjelleren, som er pusset opp og bygd opp av veteraner. –Her inviterer vi veteraner den siste fredagen i måneden, og vi har så langt aldri hatt bråk, forteller Per Olav. Vi vet at mange har klart å komme seg ut, for å gå nettopp hit, på bakgrunn av miljøet og den stille forståelsen du finner blant likemenn her inne på puben. Muligheten til å treffes her hver måned er viktig. –Og det er faktisk plass til mange, forteller Aase Hoblyn, som bruker 28 VETERAN // DESEMBER 2014

fritiden sin på å jobbe frivillig på gården. –De to der er en kjemperessurs for Kronstad, påpeker Halfdan.–De gjør en kjempejobb! Samme kveld har NVIO medlemsmøte og det dukker opp mange medlemmer. Endre Olsen, som egentlig er fra Trøndelag og Harald Eide, som var med å starte veteranforeningen på Svalbard, er bare noen av de som har tatt turen. Æresmedlem Vigar Aabrek er her også denne kvelden, sammen med blant andre Øystein Rambjørg, som sitter i styret som webredaktør. Medlemmene rekker så vidt å summe seg før kvelden starter med utdeling av NVIOs fortjenestemedalje i bronse, til Ketil Sverre Bessesen. –Fordi han alltid har stilt på alle dugnader og gjort en kjempejobb for NVIO Bergen, forteller Halfdan, og medlemmene klapper for Bessesen.. Deretter følger et foredrag av Frank Eriksen, som forteller om sine erfaringer som observatør i Sarajevo, Kongo og Sør-Sudan. Det blir et innholdsrikt foredrag med sterke bilder, før Sissel Rougne fra Fredheim Aktivitetshus kan for-

Portør Per Olav Solheimsnes og Halfdan Larsen.

telle om hvilke lavterskeltilbudene som aktivitetshuset i Bergen kan tilby. Når kvelden rundes av og vi er på vei ut i mørket, fortsetter Halfdan å fortelle om planene fremover. –Vi har tråkket nye stier med kommunen, og vi er i god dialog med Veterankontoret på Haakonsvern. Vi gleder oss til å jobbe videre fremover, men håper også kommunen bidrar økonomisk, og gjerne litt mer kreativt enn det som fremkommer av byens veteranplan, så vi kan ivareta Kronstad som maincampen vår! Og jeg håper vi ser mange nye medlemmer det kommende året, blunker han.

Fakta Bor du i Bergen eller Hordaland, kan du stikke innom på følgende datoer: 11.desember: Julemøte 26. desember: Treff på Shelteret 5. februar: Generalforsamling

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 29

Fn-dAGen

Som vanlig ble det arrangert barnetog i forbindelse med dagen. NVIO avd. Oslos Kjell Lamo og Tom Solberg holdt FN-flagget ved inngangen til Nasjonalteateret hvor dagen ble feiret, sammen med blant annet statsminister Erna Solberg

minnedAGen

Hans Majestet la ned krans ved minnesmerket over de falne p책 Akershus festning. Foto: Det kongelige hoff

DESEMBER 2014 // VETERAN 29

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 30

MarIneJegerstøtten

Marinejegerkommandoen/MJK skal være de beste av de beste, eliten i Forsvaret. Av de mellom 250 og 130 som prøver seg på opptaket hvert år er det seks-syv som kommer gjennom nåløyet. For å være best må du trene. Både fysisk og mentalt. TEKST: HEGE KOFSTAD - FOTO: FMS

være marinejeger er som å trene til OL, du vet bare ikke hvilken gren du skal delta i. Men akkurat som for en OL deltager så er det ekstremt viktig å trene både fysisk og mentalt, sier nestleder i og KSO-koordinator Hans Petter Johansen, best kjent som HP, i marinejegerkommandoens veteranforbund (VFMJK). Det er forstyrrende elementer som rollekonflikter, familieproblemer, tidsklemme, skader og sykdom som må jobbes med på den mentale siden. Derfor har Johansen på opp-

30 VETERAN // DESEMBER 2014

drag fra VFMJK laget et grunnkurs i kollegastøtte/kameratstøtte for VFMJK og MJK, i samarbeid med blant annet NVIO. - Dette skal være et tilbud både til medlemmene av VFMJK, som ikke er stadig tjenestegjørende og til de som jobber som marinejegere eller ved Marinejegerkommandoen. Vi så at det var et behov også for gruppen som er tjenestegjørende, i tillegg til det opplegget Forsvaret kan tilby med debriefinger og mellomlandinger. Skal du bli best og fortsette å fokusere på å være best så må du søke å utvikle deg slik at du har det beste opplegget i hele linjen. Det holder ikke med bra, eller meget bra. Vi må søke mot det perfekte opplegget, og ikke stoppe opp å utvikle oss, sier Johansen.

Etter hvert har VFMJK utdannet en god håndfull kollegastøtter i veteranforeningen og på MJK. – Det er en rolleforståelse som kollegastøtte som kan være utfordrende, man er først og fremst en kollega, venn, men så har du fått noen ekstra verktøy som gjør at du kan ta utfordringene videre. Du kan si,

kanskje det hadde vært fint at du fikk snakket med en psykolog om dette, og så har du navn og nummer til en psykolog som kjenner miljøet. Eller at du kan ta temaene opp med ledelsen, sånn at enkeltpersonen slippe å stå frem. KSO er tett knyttet opp mot HMS, men vi er fristilt. Vi rapporterer ikke til noen, og det er helt opp til den enkelte som bruker KSO om dette er noe som skal bli tatt videre, sier Johansen. Kollegastøtten jobber også mye forebyggende. – Du er for eksempel leder, politi, brannmann, lege, fengselsbetjent eller elitesoldat, du er ektemann, far og kollega. Å ha en jobb hvor du for eksempel er mye borte, og ofte i utfordrende situasjoner krever mye av familien. Det kan fort bli en ond sirkel, hvor det ene forsterker det andre. Tidsklemma er jo ikke noe bare elitesoldater opplever, men det er en del spesielle utfordringer og vi ser at også de trenger litt bistand for å håndtere det på en god måte. De erfaringene vi «gamlegutta» i VFMJK har gjort er gull verdt. Det er denne erfaringen vi prøver å sys-

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 31

-Tidsklemma er jo ikke noe bare elitesoldater opplever, men det er en del spesielle utfordringer og vi ser at også de trenger litt bistand for å håndtere det på en god måte.

Det er med støtte og oppbacking fra høyeste nivå kollegastøtteprosjektet ruller fremover. Tidligere sjef Tom Robertsen, var den som startet prosjektet og det tette sammarbeide mellom VFMJK og MJK. Nåværende sjef Petter Hellesen ser også klart behovet for KSO og har ivaretagelse av personell som et av sine høyst prioriterte fokusområder.

tematisere, og få formidlet til de ”ferske” soldatene, sier Johansen. Ofte er det familieanliggender som gnager. Å ha familie og samtidig være så mye borte og potensielt i farlige situasjoner er en utfordring for alle, både veteraner og stadig tjenestegjørende. Og spesielt de som jobber i internasjonal tjeneste. - Det er noe med å måtte forholde deg til at vaskemaskinen hjemme ikke virker eller at matboksen er borte, når du selv er ute og kan stå i krevende situasjoner. Det kan føles banalt, men du må være tilstede der hjemme også, du kan ikke bare melde deg ut. En viktig del av vårt arbeid er å forebygge ved å advare mot ukloke valg. Jeg pleier å si til alle at kjøp deg en leilighet med liten plen. Ikke kjøp deg et stort hus med fire utleieleiligheter, som krever mye administrering. For du er ikke nok hjemme. Jeg sier det så enkelt. Og da sitter det ofte ti, femten stykker foran meg med nyinnkjøpte hus, som de pusser opp, sier Johansen. Å være marinejeger innebærer også at man

blir en del av en vinnerkultur fra dag en. Du er ikke bare den beste soldaten, du skal også være den beste ektemannen, den beste faren, den beste elskeren. - Dette får man bare til ved å ta bevisste valg og ikke tro at man kan være flere steder samtidig. Det betyr å sette seg ned å se hva må jeg gjøre for å frigi tid til familie, og være tydelig i forhold til dem om hva det vil si at du er elitesoldat. Hva kan de forvente av deg og hva ønsker dere som familie å prioritere i de forskjellige fasene av livet. Resultatet av en slik prioritering kan for eksempel bli at dere bor i en leilighet med liten plen i de første fem – ti årene, når partneren tar utdannelse og barna er små, sier Johansen. Det å ha vært marinejeger eller jobbet ved MJK, og så slutte, kan by på utfordringer. Det å gå ut i det sivile samfunnet er spennende men også krevende på andre måter. VFMJK tar disse utfordringene på alvor og jobber støttende og forebyggende på dette området. NVIO har gjennom mange år kurset veteraner i å være en kameratstøtte og har

kameratstøttekontakter både tilgjengelig på telefonen, gjennom lokalforeningen og på nett gjennom samarbeidet med Mental Helse. – Vi opplevde at det var viktig for oss å forme vårt eget opplegg, som en del av vår marinejegerkultur, men også at det var veldig viktig å bruke den kompetansen som NVIO satt på, og ikke finne opp kruttet på nytt. Vi har fått mange gode innspill fra NVIOs rådgiver helse, Geir Stamnes, sier Johansen Neste fase i KSO-arbeidet blir å følge opp kollegastøttene, og å påse at de blir oppdatert KSO-faglig. - Så kan jo tidvis Stamnes være litt uenig i ting vi gjør, som han har erfaring med, men vi er litt i ungdomsfasen her nå. Vi må gjøre våre egne feil og prøve oss litt frem. Men det er kvalifisert prøving føler vi, da. Det er imponerende kompetanse i VFMJK sin KSO gruppe. Men vi har hatt og fortsetter å ha et veldig godt og nært samarbeid med NVIO, sier Johansen.

DESEMBER 2014 // VETERAN 31

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.25 Side 32

Organisasjon

fn-dagen VIkeså

ROGALAND:

Markeringen av FN-dagen på Vikeså ble i år også markert med at det var 20 år siden minneparken ble offisielt åpnet. - Jeg vil takke veteranene for den viktige jobben dere har gjort, sa fylkesordfører Janne Johnsen. Hun var til stede og la ned krans. Johnsen lovet også penger til oppgradering av parken i forbindelse med FNs 70-årsjubileum neste år. Ordfører Marton Skårland holdt også en fin tale for de vel 40 oppmøte. Hvor han fortalte om hvordan skolene og barnehagene i kommunen bruker minneparken for å feire FN dagen, og hvor viktig det er at noen tør å stå opp mot urett. NVIOs leder i Rogaland, Jarl Pedersen overrakk NVIOs

32 VETERAN // DESEMBER 2014

hederstegn i bronse til Ordfører Marton Skårland og tidligere ordfører Olaf Gjedrem i Bjerkreim kommune. Ordføreren fikk hederstegnet på bakgrunn av sitt engasjement for minneparken og for NVIOs arrangementer i området. Olaf Gjedrem var ordfører da parken ble påtenkt, planlagt og opparbeidet og han var svært aktiv i det arbeidet. Bakgrunnen for at minneparken ble lagt til Vikeså, er at Anbjørn Gjedrem, den første FN-soldaten som falt i tjeneste, kom fra Bjerkreim. Gjedrem falt under vakttjeneste i Gaza i 1958. Kompanisjef Lassesen overrakte til Ordfører Skårland, Vesterlenske Garnisonscompagnie No.1 (VGC) sin Crest, fordi han alltid stiller opp og tilrettelegger for arrangementene i kommunen. Gunnar Schanke (UNIFIL & SFOR)

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 33

IntOPsVeteraner tIlbake I JObb TROMS:

Sandsøy Fort as kan tilby arbeidstrening og personlig utvikling i naturskjønne omgivelser med militær historie. Her er det muligheter til å bygge opp selvtillit, mestringsfølelse, tilhørighet og bygge seg en CV

over en tidsperiode på 3 til 12 mnd. Alle ansatte er veteraner med erfaring fra arbeidslivet og internasjonale operasjoner. - Her kan du prøve deg på håndtverksrelaterte yrker i et miljø som du som veteran kjenner deg igjen i og har erfaring med. Vi lærer deg å skrive en CV og jobbsøknader. På Sandsøy bor du sammen med

trenger du en kOMPIs? OSLO:

Tom og Lago er klare til å iverksette et nytt tilbud fra NVIO avd. Oslo. – Kompis er noe helt nytt her i Norge. Det er et tilbud til veteraner som trenger noen å prate med, eller bare noen å bevege seg litt sammen med, enten i byen eller i marka, sier Tom Solberg. Tom og Lago vil gjerne komme i kontakt med veteraner og/eller familier som har behov for miljøforandring. – Har du mistet gnisten og livet er vanskelig, da kan det hende at en snute og litt pels kan

andre veteraner som har bestemt seg for å ta livet tilbake, 24 timer i døgnet. Vi spiser, jobber, trener og sover sammen og oppfordrer til friluftsliv sammen, sier Tom Solberg. Rommene er opprinnelig 4mannsrom med eget toalett og dusj, men det er mulig å bo alt fra 1 til 4 etter eget ønske. - Du mister ikke retten til trygd

om du prøver et opphold på Sandsøy Fort. Men risikerer å komme derfra som arbeidstaker med styring over eget liv og økonomi, sier Solberg. For mer informasjon, ta kontakt med NVIO kameratstøtte eller SIOPS point of contact der du bor, så får du veiledning og hjelp til å kontakte NAV. Eller send mail til tom@sandsoyfort.no.

lindre og motivere. I alle fall er vi her, og kommer gjerne på besøk, sier Tom. Både Tom og Lago er godt skolert. Tom er hundefører og veteran og kurset i familiestøtte og kameratstøtte og NTHS. Lago har gått på Forsvarets hundeskole og Den norske terapihundeskolen er aktiv i NVIOs hundegruppe. Hen er godkjent besøkshund (NTHS) og går nå på terapihundskolen trinn to, og er klar for å praktisere. Ta kontakt med NVIO avd Oslo kameratstøtte ved Arne Melhus på telefon 962 34 392 eller NVIO avd Oslo hundegruppa ved Tom Solberg på 417 52 234.

DESEMBER 2014 // VETERAN 33

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 34

2. bergkOMPanI

Organisasjon VÅRE KRIGSVETERANER

Norske soldater fra 2. bergkompani marsjerer inn i Bjørnevatn i Øst-Finnmark i november 1944. Foto: Scanpix

en norske brigaden i Storbritannia under 2. Verdenskrig bestod bl.a. av tre bergkompanier. Bergkompaniene var utvidete infanterikompanier som ikke gikk inn i bataljonsforband, men var organisert for å kunne operere selvstendig. Da russerne høsten 1944 drev Tyskerne tilbake på Litzafronten og rykket frem gjennom Finland var det klart at de også måtte krysse grensen til Norge for å nå sine mål. Det var viktig for Norge å delta i operasjonene på egen jord, men på alliert side

34 VETERAN // DESEMBER 2014

var det andre frontavsnitt som hadde større prioritet, og transportkapasiteten begrenset størrelsen på styrken som kunne settes inn. Valget falt på den norske brigadens 2. Bergkompani som imidlertid måtte basere seg på å låne kjøretøy av russerne. Russerne krysset grensen og befridde Kirkenes 25. oktober 1944, og 30. oktober lastet 2. Bergkompani inn på krysseren HMS Berwick hvor kompaniet ble inspisert og ønsket lykke til av Norges forsvarssjef kronprins Olav, og etter å ha sluttet seg til en konvoi i Scapa Flow, nådde kompaniet med 232 mann Murmansk 6. november. Transporten videre gikk med kystfartøy og bil, og 11. november krysset kompaniet grensen til Norge ved Boris Gleb. 2. Bergkompani ble underlagt den russiske divisjonen og forlagt på Sandnes inntil kompaniet ble ført frem til fronten og avløste russerne i Tana 26. november. I dette området var siste kontakt mellom tyske og russiske styrker før russerne trakk ut av landet 25.

september 1945 over det som fra da ble grensen mellom Sovjet Unionen og Norge i Sør-Varanger kommune. Russerne hadde over 2000 falne under frigjøringen av Finnmark, og i Kirkenes er det reist et minnesmerke over de russiske soldatene. Fra Tana var det 2. Bergkompani som fulgte etter tyskernes videre tilbaketrekning. Kompaniet hadde langt utgående patruljer mot Nordkynhalvøya, Utsjok – Karasjok, Kautokeino, og RV 50 mot Ifjord. Dette var meget hard tjeneste med trefninger med tyske patruljer, sprengkulde, utilstrekkelig utstyr og lite mat, gjennom villmark og områder både lagt øde og minelagt av tyskerne. Etter hvert som tyskerne trakk seg tilbake fulgte patruljene etter mot Kunes, Børselv, Banak, Repparfjorden, Stabbursdalen og Alta. Det er rapportert patruljer som var ute i opptil 40 dager og tilbakela 900 km. på ski. I begynnelsen av januar var kompaniets hovedbase i Kunes og to måneder senere i Børselv. Under operasjonene sluttet sivile frivillige seg til kompaniet. P

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 35

QQ Øverste norske myndighet i de frigitte områdene var oberst Arne D. Dahls Militærmisjon, og 6. februar 1945 ble 2. Bergkompani løst fra den rusiske kommando og underlagt oberst Dahl i Avsnittskommando Finnmark, også benevnt Distriktskommando Finnmark. Da 1. og 2. Rikspolitikompani ble overført fra Sverige i januar/februar 1945 gikk disse kompaniene inn i en bataljonsorganisasjon sammen med 2. Bergkompani med major Rognstad som sjef. Også Varanger bataljon ble mobilisert i denne perioden. Planer ble lagt for et avgjørende angrep mot en tysk avdeling i Repparfjord, men angrepet var ikke mulig å gjennomføre på grunn av at kommunikasjonsveiene var ufremkommelig. 2. Bergkompani hadde fire falne under felttoget frem til 8. mai 1945. Det var Oscar Dale og Gunnar Aspehaug som falt i en trefning med tyskerne i Svartvik ved Olderfjorden 30. januar, korporal Kolbjørn Bolstad som også falt i en trefning ved Ytre Billefjord 7. februar og fenrik E. Samuelsberg som ble tatt av en tysk mine ved Skoganvarre 27. mars. En femte soldat, korporal Ivar Grindestad, omkom under minerydding på Banak 17. april. Han tilhørte antakelig ett av Rikspolitikompaniene.

12 mann fra 2. Bergkompani ble under de mange trefningene tatt til fange av tyskerne, men de kom alle til rette etter frigjøringen. Kompaniet ble etter avtakking fra oberst Dahl sendt med skip til Mo i Rana hvor de ankom 14.juni og fikk ansvaret for avvæpning og kontroll av de tyske styrkene. Dette arbeidet pågikk til oktober hvoretter avdelingen ble sendt til Oslo. Her paraderte de som del av Den Norske Brigaden for kronprins Olav 27. oktober, og 29. oktober defilerte brigaden i Oslos gater med oppstilling for kong Haakon på slottsplassen. 4. november ble 2. Bergkompani dimittert. Siste gang 2. Bergkompani var samlet var i mai 1982. Da var 120 mann fra kompaniet på befaring i sitt tidligere operasjonsområde under ledelse av generalløytnant Tønne Huitfeldt som da var stabssjef i NATOs militære stab, men i 1944 var han løytnant. Under turen avduket de en minnestein i regi av Garnisonen i Porsanger og kompaniet hadde samling med festmiddag på Garnisonen i Sør- Varanger.

Vigar Aabrek Kilde: Særtrykk av Krigsinvaliden 1983

5-årsJubIleuM fOr VgC Vesterlenske Garnisonscompagnie No.1 (VGC), feiret 5årsjubileum på Stavanger Sportscafe, lørdag 25. oktober. Det stilte 10 medlemmer, pluss hedersgjest, Jarl Pedersen.

VGC ble dannet i oktober 2009, av første Kp-sjef, Jarl Pedersen og har fast tilholdssted på Sola Flystasjon, der det disponerer kontor, lunsjrom og hangar til eksersis. - Stasjonssjefen, major Bjørn Vikås, er til stor støtte for VGC, og han er behjelpelig med det meste. Interessen var stor til å begynne med, og medlemslisten var på det meste ca. 40 medlemmer, selv om ikke alle var samlet samtidig. Med tiden falt interessen, noen flyttet, og fire av VGCs ildsjeler er døde. Andre medlemmer fant ikke tid eller anledning, så per i dag er det rundt 15 aktive medlemmer. Kompaniet trener annen hver onsdag på Sola, først og fremst eksersis, man må holde gamle ferdigheter ved like, men det er også tid til kaffe og prat, sier compagniechef Stein Martin Lassesen. VGC har hatt høy aktivitet siden begynnelsen, og har mange faste oppdrag gjennom året. Blant annet veterandagen 8.mai, der VGC stiller med flagg, faner og oppstilt avdeling i Vatneleiren; 17. maitog i Stavanger, sammen med KNM Harald Haarfagre; FNdagen, hvor de er fanevakter i FN-parken på Vikeså; på Forsvarets minnedag på Sola Flystasjon; under Remembrance Day, med fanevakter på Eiganes og Sola gravlunder og Kirkeparade i Stavanger Domkirke, vanligvis i desember, sammen med JWC og andre avdelinger. VGC har deltatt med andre veterankompani, på oppstilling og inspeksjon av sjef FAKT, på Akershus, ved tre anledninger, samt deltatt på Oslo Military Tattoo våren 2010. - Under CIOR-kongressen i Stavanger i 2010, stilte VGCs medlemmer som sjåfører, både ved VIP og annen kjøring. Mange utenlandske reserveoffiserer var imponert, men også overrasket over konseptet med uniformerte veteraner, sier Lassesen. Siden den gang har det blitt mange små og

store oppdrag for VGS. - 2014 er, som kjent, grunnlovsjubileum og VGC stilte med personell og stand under jubileumsmarsjen på Hjelmeland. I år var det også 20 år siden FN-parken på Vikeså ble åpnet. I den anledning overrakte VGC sitt våpenskjold til Vikeså kommune. Våpenskjoldet er forøvrig den gamle ”vibå” til IR8, en sølvvipe på grønn og sort bakgrunn. VGC vært et aktivt veterankompani siden begynnelsen. Fremtiden ser lys ut, med både faste oppdrag, eksersis og sosialt samvær, sier Lassesen. Kompaniet ønsker flere aktive medlemmer, særlig av den yngre garde, selv om den harde kjerne gjør sitt ytterste for å holde aktivitetsnivået oppe. - Samholdet er sterkt, og latteren sitter løst. VGC ser frem til flere aktive år, og vi takker alle som har gjort det mulig å komme dit vi er i dag, sier Lassesen.

ny AvdelinG

NVIO avd. Nord-Troms er NVIOs nyeste lokalavdeling. Jim Myrheim er valgt til leder.

Du finner oss også på Facebook

DESEMBER 2014 // VETERAN 35

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 36

Organisasjon KAnsKje i morGen...

Han var 20... Arbeidsledig og ferdig med skole Ikke gå å trø, få deg en jobb Sa hans foreldre Kanskje i morgen... Forsvaret ga han litt å gjøre... Han var flink En som deg trenger vi utenlands Sa befalet hans Kanskje i morgen... Langt borte i varme og støv... Raketter over hodet Små barn sprengt til det ugjenkjennelige Ta deg noen timer perm sa befalet Kanskje i morgen... En bombe går av... Makkeren ligger å blør Sårene hans dekkes til mens kuler suser overalt Han skal sendes hjem sa legene Kanskje i morgen... 8 tomme flasker ved senga hans... Smertene river Han åpner nummer 9 for å få fred Du må ikke drikke så mye sa kameratene hans Kanskje i morgen... Takk for innsatsen... I morgen skal du hjem Lever utstyret ditt og still opp Sa befalet hans Ja... Kanskje i morgen... Han fikk seg ei snill jente... Han ble far Jeg liker ikke at du drikker så mye Sa jenta hans Kanskje i morgen... Han sitter å spiser med foreldrene hennes... Han blir stille Middagslukten blir til lukten fra brente lik Sa stemmene hans i hodet Kanskje i morgen... Datteren hans spør... Vil ikke pappa være med meg mamma? Pappa er syk, og har ikke kommet helt hjem enda Sa jenta hans Kanskje i morgen... Foreldrene hans er borte... Tatt av sykdom Han savner deres trygge trøst, han vil se dem igjen Sa hjertet hans Kanskje i morgen... Hvor er pappa..? Har jeg ikke pappa lenger? Pappa kom aldri hjem vennen min, han er borte Sa jenta hans til datteren Kanskje i morgen... Sa datteren Ja kanskje i morgen... Geir Dolonen-Marthinussen

36 VETERAN // DESEMBER 2014

nvio medlemmer med unike medlemsfordeler! mer inFormAsjon Finnes På våre hjemmeside:

dC teCh

Knallpris på knallbra hodelykter

AKsess & dAyliGht

25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær

hotel exPress norGe 50% på medlemskort

rønninG tresKi As

15% rabatt på alle skimodeller

justisseKtorens Kurs- oG øvinGssenter (jKø) Rimelig overnatting i Stavern

lillePut reiser Diverse rabatter

mAGnor GlAssverKs FAbriKKutsAlG 20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

nobels Fredssenter

25% rabatt, barn under 16 år gratis

stiFtelsen ArKivet

Gratis omvisning i Gestapo-kjelleren

sAndeFjord PAintbAll 15% rabatt

FAlstAdsenteret Inngangsbillett til honnør/studentpris

eidsKoG lys 10% på alt

brillelAnd

10% på komplette briller og solbriller

utstyrsKontroll.no 15% på ordinære varer

trollnibbA sPort & Fritid

25% i både nettbutikk og butikken på Hellesylt

rib norGe

Spesialpriser på turer med RIB-båt

Andre tilbud:

• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana. • Tilbud om scootertur med NVIO Hamar. • Tilbud om laksefiske med NVIO Alta. Medlemsfordelene blir lagt ut fortløpende; følg med på hjemmesiden for oppdateringer!

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 37

vi er På Web oG FACebooK

Husk

Kameratstøttetelefonen: 800 48 500

Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: 990 92 481 e-post: thor.lysenstoen@nvio.no President Britt Tove Berg Brestrup Fougstadsgt.5B 0173 Oslo Tlf.: 45 51 61 62 bbrestrup@gmail.com Redaktør: Hege Kofstad Tlf.: 41233448 e-post: hege.kofstad@nvio.no For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no der finner du kontaktinformasjon til forbundsstyret, sekretariat og lokalavdelinger. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

DESEMBER 2014 // VETERAN 37

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 38

!"#$"%&'()*++, -.*/01#23/4*$0-/ =>2"&"++ !"#$%&$''($)*#+,-$%.+%(*$))/( 012$-%13(3$-(&133$(14( 1##5$,4*)%1)(61%(-%7))$#1*$8( 9''$%%138("'2$,-74(,$''7,4&133$8( $&+*'7*)(.:,-(61%(6$*'$(+2( *9))$&5;$&3($&&$%(&74,$,-$8(*);"&'( %$4,'%$))(7(.",,/(<%9*'*'%1##8( *3+&'(3+2$.$&'$8(14(#"*'$,-$( '$)*'7&(31'(%944(61%(1#'73+&(+)'72( )1361%'/(=$%6$)'(*$))(61%($,(+)'72( 6%7'7-/(>$2$%$*(3$-(?@AB(&141/( !'C%%$&*$D(0EFG(<EHI(JEHG(K3

BCD<E F3*++"2/&",)*$,$>2"&"++ J%7))$#1*$(3$-( *'1%(:#,7,4(61%( $,)$&(69&&7,4(14( %$,4;C%7,4/( J%7))$*&+,4$(3$-( &$))+*;$6%7(2+,,&:*/( W133$%(H8^(&7'$%/

GH;;&"++E&)3/22"3,)*$, F(44"$,I1; W944*$))(

?@2$/3"3,61++" L,(*#1%'9(14('$),7*)(;+))$(*13(#+**$%('7&(-$( 6&$*'$(+)'727'$'$%(14(4;C%$3:&/(M+))$,($%( #%1-"*$%'(7($'(#"*'$,-$(14(2+,,+227*$,-$( HGG(N((#1&9$*'$%(3+'$%7+&$/(O1-(#"*'$$2,$( 14(,$*'$,(&7)$(2+,,'$''(*13(%$4,'C9/( A,,2$,-74(,9&1,6P%8(7,,$%&133$(3$-( 4&7-$&:*8(7,,6$&&.+%(5$''$8(%$4"&$%7,4**'%1##$%/( M+))$,($%(%C-8(527'(14(.&:(3$-(527'(?@AB( &141(#:(.%9*'$'/(Q133$%(7(*'%/(R!SRRR>

JBK<E

*'%1##$%(*13( $%()&+%4;1%'( 61%(.%")(#:( .+4$,/(

LM<E

JK<E F(44"$,I1; [$-7"3D

MLD<E

A"))"61++"

>+%4$D

0$''$;+))$(7()%+6'74(3+'$%7+&$(14(.$5+4$&74( )2+&7'$'/(T,7*$U(31-$&&/(Q133$%(7(6+%4$,$( )1,4$.&:8(*1%'8(%C-8(3+%7,$.&:8(4%:3$&$%'(14( .%",8(>$2$%$*(7(*'%/(R!S(RRR>/(?@AB(&141(14( @LVLWX?(#:(2$,*'%$(+%3/(

CBD<E

!#1%'9(.+4/(@+,,'$''(*&7'$*'$%)'(3+'$%7+&$/(!'1%'(512$-%13(3$-(&133$('7&( 2$%-7*+)$%/(Y(,$''7,4&133$%(#:(7,,*7-$,/(>133$('7&(,+2,$&+##Z3$%)7,4/( W944*$))S*'%1##$%()+,();C#$*(*$#+%+'/(@$&4(3$&&13('1(*'C%%$&*$%D([\(0E]^( <EFI(JE]I(K38($&&$%(>\(0EYG(<E_F(JEYF(K3/(Q133$%(7(6+%4$,$(%C-(14(4%:/( ?@AB(14(@LVLWX?(&141(#:(&1))/(5-&+"&,'1;"-,$"."3),%"#,+(-,789:,

5-&+"&,61++"-,$"."3),%"#,+(-,789:, $/;/<,."--$*;&),&+3*.,#"))",*, +/%%"-)134"$)"),."#,'"&)*$$*-;0

$/;/<,."--$*;&),&+3*.,#"))",*,+/%%"-)134"$)"),."#,'"&)*$$*-;0,

!"#$%"&"#$%'(("#)&'*+,("&#-#./&#0"*%"012+(-,,3#4.-'56*)&'$-%54'

MNK<E

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 39

FSI,G1#*/

T/&&,O"1#&"))

JX<(W+-71(3$-($,(%1."*'( "'61%37,4(14($,(4"337.$&+4'( 12$%6&+'$8(*+3'7-74(*13(-$,($%(&7'$,( 14()13#+)'/(!'C%%$&*$D(HYG(U(HYG(U( ^G(33/(Q+,(.%")$*(.:-$(3$-( .+''$%7(14(*'%C3&$-,7,4/( @$&4(3$&&13(%C-($&&$%(*2+%'(%+-71/

KKD<E

@$&);$,'(14(2$&%$,13$%'(=1%'+=%1( 5$+-*$'(*13(&744$%(7('1##*;7)'$'(:%( $''$%(:%/(<&:(-$'+&;$%(14(3$-(37,7( ;+K)('7&#+**$'(7=51,$/( !+33$,&$44.+%(61%($,)&$%$( '%+,*#1%'/

MNK<E

?@"-)3*,+/3)$/%%"'/+ L&$4+,'()1%'&133$.1)(7(*)7,,( 3$-(&:*(7(%"*'6%7''(*':&/( Q1%'51&-$%$,($%(&7'$,(7( *'C%%$&*$,8(14(47%(+-4+,4('7&( -7,$('1(3$*'(.%")'$()1%'("'$,(:( 3:''$(:#,$()1%'51&-$%$,/

=*;O),!H,P*3", %1)'/+&

BUK<E

IQ$+6"$",R<K,$*)"3 L+4&$(.:&);$&$(7(%"*'6%7''(*':&8( 3$-($'()1..$%.$&$44(7( .",,$,8(61%(.$-%$( 2+%3$61%-$&7,4/(J1.&$( 5:,-'+)(61%(3$%(*'+.7&7'$'8( =$%6$)'(12$%(.:&/(O1-( 5$&&$'"'/(@+%$'%$))( 3$-6C&4$%/(

J$''$(*$''$'(7,,$51&-$%(+&'( -"('%$,4$%('7&( "'$,-C%*S3:&'7-$'8(+&'( )13#+)'(#+))$'(*+33$,/( !$''$'(7,,$51&-$%('1( '+&&$%)$,$%8($,(-9#(`*C&$6%7`( )1##(3$-(&1))(14( -$*7&7'$%3:&8(*#1%)\(*);$(14( 4+66$&(3$-(*+4$)+,'(7($''8( )13.7,$%'(*7&(14(*);a%$6;C&( 14(&7'$,(2+,,'$''(.1)*(3$-( &1))/

@$)'(Y_F(4%/ @1&"3(H8^(&7'$%/

BRD<E

BKK<E

I?VW8==87X =1%'1(14($)*#$-7*;1,*4$.9$%(I^8S(2$-()"#1,4.$*'7&&7,4/(@$,,&74*'(.%")(.&1)).1)*'+2$%/ dBW?X@?

LVVLW?X@?

XJWL!!L =B!V?W

9144"$6"3V+(3$-(7(*$))$,( #:('"%/(<%")$*(12$%( 6&+33$/(>$''(+&"37S ,7"3(14(5$,-74(7( .%")/(@$-(.%")(12$%( .:&4&C%8(2a%(61%*7)'74( 3$-(5:,-'+)$,$/ @$)'D(^Ib(4/( @+66$&*'%D(HYUHH8^(K3/(

=B!V!VLJ

LS=B!Ve2+&46%7''f(Z(V>d

e@$,,&74*'(1##47('$&$61,,"33$%(61%(=1*'$,*(*#1%7,4(+2(#+))$,f/( X?VX>>

@XWL?X@?

dXWOL

!VW

X?VX>>

@XWL?X@?

dXWOL

!VW

X?VX>>

@XWL?X@?

dXWOL

!VW

X?VX>>

@XWL?X@?

dXWOL

!VW

QB[[L?VXW

MRD<E !$,-$*('7&(X)*$**(c(J+9&745'(X!8(@$%#$'2$7$,(YG8(H^FG(@$*'.9/(Q",-$'$&$61,D(IFG(G](YGG/(

Veteran 6-14_desember.qxp_veteranmal2014 28.11.14 10.26 Side 40

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 Oslo Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Stiftelsen Veteranhjelp :

Veteraner hjelper veteraner ranhjelp Stiftelsen Vete SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27