sHjemme hos mamma

KAPITTEL 3 Hjemme hos mamma

Flere uker seinere, da jeg feide inne på kirkegården på Montparnasse, fikk jeg øye på en skopusser som hadde rigget seg til med børster, filler og skosverte like ved porten. Han pusset skoene til presten da jeg nærmet meg. Det var ikke et uvanlig syn; det satt bestandig skopussere ved inngangen til kirkegården, og det var stadig prester og andre fromme herrer som måtte ha presentable sko. – Fem franc, min gode herre, sa skopusseren og klødde seg i barten. – Gir De meg seks, blir skoene så blanke at De kan speile Dem! Gir De meg sju, vil De kunne se hele Guds skaperverk i Deres egne sko!

Jeg feide fortauene i nærheten og holdt øye med skopusseren helt til han pakket sakene sine og gikk nedover en av sidegatene. Det hadde begynt å regne. Folk hastet hjemover med oppslåtte paraplyer, men skopusseren hadde ingen paraply, og da han låste seg inn en gateport, var han blitt like gjennomvåt som meg.

Jeg var sikker på at jeg hadde sett ham før. Jeg lot kosten og feievognen stå på fortauet og smatt inn like før porten smalt igjen. Det fløt av søppel i den gjørmete bakgården der skopusseren var på vei opp en utvendig trapp, og i all hast fant jeg en sprekk i de råtne treveggene.

Da jeg var kommet inn i veggen, hørte jeg et kvinnemenneske skjelle og smelle et sted oppe i etasjene. Plankene i veggen var så gjennområtne at jeg kunne gnage meg vei der det trengtes, og snart var jeg kommet opp til leiligheten der kjeftingen kom fra. – Fem franc, min gode mann! hylte kvinnemennesket. – Fem franc! Hva tror du jeg får for fem usle franc!

Jeg gnagde meg et ørlite kikkhull i veggen og stirret inn på kjøkkenet. På stolen satt skopusseren, som jeg nå tydelig så var samme mann som hadde besteget Eiffel tårnet på stylter. Monsieur Spott satt i et par lange underbukser, og foran ham på golvet vandret en tjukk dame i store sirkler mens hun fektet med armene og rev seg i håret. – Dette kan ikke fortsette! tordnet hun. – Du kan ikke gå slik og slenge, Sylvain! Pusse prestesko til du blir grå i håret og sprø i nøtta! Du må få deg et skikkelig arbeid! – Men mamma, jeg har jo vært i avisene! Jeg er berømt! – Berømt! Berømt!! Min egen lille bleiegutt! Nei takk, Sylvain. Den berømmelsen kan du ha for deg selv! Du gjør deg til latter! Gå rundt på de tåpelige styltene! Pføy! – De er ikke tåpelige!

Spott slo hånden i bordet, men det gjorde ikke det minste inntrykk på moren. – Alle ler av meg! fortsatte hun. – Du skulle hørt dem! Jeg, Esmeralda, mor til den største klovnen i Paris! Nei, takke meg til en anstendig, godt betalt jobb. Kelner, eller kanskje kommunekasserer. Det ville gledet din gamle mor! – Men folk snakker om meg, mamma. De snakker om meg over hele Paris! – Desto verre! Jeg har nok med å skaffe mat på bordet! Og ikke kan jeg trylle heller! Fem franc! Fem franc! Skal vi leve i fjorten dager på to loff og en halv agurk?! Pføy! – Bare vent, jeg skal skaffe så mange penger at vi kan kjøpe oss et slott! – Et luftslott, ja! svarte moren. – Et makeløst luftslott! Og der inne kan du sitte og hygge deg når regnet høljer ned! – Nei, mamma. Jeg skal gjøre noe ingen andre har gjort før meg.

Spott reiste seg fra stolen. Han fikk liv i stemmen og ild i øynene og lignet mer på mannen jeg hadde sett tale til forsamlingen under Eiffeltårnet. – Alle skal snakke om meg. Ikke bare i Paris. Men over hele Europa! Over hele verden!

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustrasjoner: John Kenn Mortensen Design: Ingunn Cecilie Jensen – www.jensendesign.no Portrettfoto s. 78: Paal Audestad Papir: 150 g Alto Satin 1,2 Boken er satt med Minion Pro 11/15,5 pt 1. opplag 2020 ISBN 9788241918087

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller epost til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.