KAPITTEL 3
Hjemme hos mamma Flere uker seinere, da jeg feide inne på kirkegården på Montparnasse, fikk jeg øye på en skopusser som hadde rigget seg til med børster, filler og skosverte like ved porten. Han pusset skoene til presten da jeg nærmet meg. Det var ikke et uvanlig syn; det satt bestandig skopussere ved inngangen til kirkegården, og det var stadig prester og andre fromme herrer som måtte ha presentable sko. – Fem franc, min gode herre, sa skopusseren og klødde seg i barten. – Gir De meg seks, blir skoene så blanke at De kan speile Dem! Gir De meg sju, vil De kunne se hele Guds skaperverk i Deres egne sko! Jeg feide fortauene i nærheten og holdt øye med skopusseren helt til han pakket sakene sine og gikk nedover en av sidegatene. Det hadde begynt å regne. Folk hastet hjemover med oppslåtte paraplyer, men skopusseren hadde ingen paraply, og da han låste seg inn en gateport, var han blitt like gjennomvåt som meg.
14
