vekstene

matpynt

LØVETANN Taraxacum officinale-gruppen De gule kurvene («blomsten») på løvetann egner seg til pynt på salater og kaker. Del blomsterkurvene opp i småbiter.

ENGHUMLEBLOMST Geum rivale

Enghumleblomst med sine oransjerøde hengende blomster, brukes i salater og pynter opp på kaker og desserter. Slektningen kratthumleblomst G. urbanum med gule blomster som er mindre enn enghumleblomstens, brukes på samme måte.

ENGSTORKENEBB Geranium pratense De blåfiolette blomstene til engstorkenebb tar seg pent ut som pynt på sjokoladekaker. Skogstorkenebb G. sylvaticum ligner. Den har blå blomster og er like velegnet til å dekorere med.

KNOLLERTEKNAPP Lathyrus linifolius Knollerteknapp er en tidlig vårplante. Den har rødfiolette blomster som raskt blir gråfiolette. Når den brukes til pynt på kaker og salater, må den samles tidlig så den fine røde fargen kan nytes.

Løvetann Enghumleblomst

Engstorkenebb

Knollerteknapp

RØDKLØVER Trifolium pratense De rosarøde blomstene på rødkløver smaker søtt og er egnet både som pynt på kaker, desserter og i en frisk grønn salat. Skogkløver, T. medium, med røde blomsterhoder, ligner rødkløver og brukes på samme måte. Plukk enkeltblomstene i hodene fra hverandre.

VINTERKARSE Barbarea vulgaris De gule sterktsmakende blomstene på vinterkarsen setter en pikant smak på salater.

TIRILTUNGE Lotus corniculatus Tiriltunge har små gule blomster, 3–10 sammen i små løse hoder. Blomstenes livlige gulfarge pynter opp på kaker og salater.

UGRASKLOKKE Campanula rapunculoides De blåfiolette blomstene på ugrasklokken egner seg til pynt på kaker og desserter.

RØD JONSOKBLOMST Silene dioica

Rød jonsokblomst har blomster med vakkert røde kronblader som lyser opp når den brukes som pynt på kaker og desserter. Hvit jonsokblomst S. latifolia og andre Silene-arter (smeller) kan også brukes.

Rødkløver

Tiriltunge Vinterkarse

Ugrasklokke

Rød jonsokblomst

BERGMYNTE

kung, kungsgras

Origanum vulgare Beskrivelse: Bergmynte har rødfiolette blomster som sitter i tette samlinger. Stengelen er stiv, opprett og firkantet med motsatte, ovale blad. Planten kan bli opptil 40‒50 cm høy. Den blomstrer i juli og har en karakteristisk aromatisk lukt som kommer best frem når bladene knuses mellom fingrene. Innholdsstoffer: Eteriske oljer, bitterstoffer og garvesyre. Voksested: På tørre, solvarme steder, i ur og på steinete steder; helst kalkholdig grunn; på Østlandet, innerst i fjordene på Vestlandet og nordover til Ofoten. Sanketid og bruk: Juli – sankes når den er på knoppstadiet, man tar unge blomsterskudd og blad; tørkes i krydderbunter som henges på et tørt og luftig sted. Bergmynte kan også tørkes på rist i en grønnsaktørker eller i stekeovn ved svak varme. Bergmynte er først og fremst en krydderplante, helst under navnet oregano. Den er et vanlig krydder i dagens populære matretter som pizza og pasta. Men er også et velegnet krydder i gryteretter, supper, salater og i soppretter. Den er dessuten et viktig krydder i asadosaus, som brukes ved grilling av kjøtt. Bergmynte har lang tradisjon som krydder i vårt land. På Vestlandet ble kung, som den kalles der, brukt i all slags blodmat, i pølser og rull. I Nord-Norge også i kjøttretter, og i tillegg ved nedlegging av forskjellig slags fisk. Bergmynte er også en meget god teplante og gir en velduftende te enten på frisk eller tørket materiale.

TIMIAN

bakketimian Thymus pulegioides norsk timian T. praecox ssp. arcticus småtimian eller kryptimian T. serpyllum Beskrivelse: Timian er samlenavn for flere arter. Disse artene er ofte små, krypende busker, 3–10 cm høye med rødfiolette små blomster samlet i hoder i toppen av skuddet. Bladene er smalt eggformete og hårete. Timian danner tette matter på gode voksesteder. Innholdsstoffer: Eteriske oljer som bl.a. inneholder thymol som har antiseptisk virkning; dessuten garvestoffer og flavoner. Voksested: Tørre bakker og berg. I Sør-Norge vokser bakketimian og kryptimian, mens norsk timian vokser i Trøndelag og nordover, og bare i Finnmark forekommer tanatimian T. serpyllum ssp. tanaensis. Sanketid og bruk: Blomsterhoder og blad samles i juli og brukes enten som friskt eller tørket krydder. Alle timianarter brukes, alle har den gode krydderduften. Timian er ertesuppekrydderet fremfor noe, men også i tomat- og hønsesuppe kan timian med fordel brukes. Ellers anvendes krydderet i forskjellige kjøtt- og fiskeretter og i spagettisauser. Timian har lang tradisjon i folkemedisinen. På grunn av sin antiseptiske virkning har planten blitt brukt til vask av sår og til balsamering. I dag brukes timian i hostesafter, munnvann og tannkrem. Timian er først og fremst en krydderplante, men den er også en god teplante og gir en velsmakende te av friskt eller tørket materiale.

KORSKNAPP

Glechoma hederacea

Beskrivelse: Korsknapp har krypende, rotslående stengel og danner ofte tepper. Bladene er nyreformete og rundtannete. Blomstene er vakkert blåfiolette og sitter flere sammen i bladhjørnene. Planten blir 10–20 cm høy og har en god aromatisk duft. Innholdsstoffer: Garvestoffer, eteriske oljer. Voksested: Kulturmark, plener og kratt. Vanlig på Østlandet; sjeldnere på Vestlandet og nordover. Sanketid og bruk: April–juni. Korsknapp er først og fremst en teplante på grunn av bladenes aromatiske duft. Hele planten brukes frisk eller tørket. Korsknapp kan også brukes som krydder i salater, og blomstene er velegnet pynt på desserter og kaker.

ÅKERMYNTE

Mentha arvensis

Beskrivelse: Åkermynte har firkantet opprett stengel og eggformete, sagtannete blad. Blomstene er lysfiolette og sitter i kranser i bladhjørnene. Planten blir opptil 30 cm høy og har en myntelignende duft. Innholdsstoffer: Eteriske oljer. Voksested: På våt mark og eng, ved vannkanter og i fuktige hager. Vanlig i mesteparten av landet; nordover til Troms. Sanketid og bruk: Juni–august. Åkermynte er en krydderplante, men kan også brukes som teplante. Hel plante, blad og blomster brukes friske eller tørket. Mye av den aromatiske duften forsvinner ved tørking – derfor egner den friske planten seg best.

Korsknapp

Korsknapp Åkermynte

Velsmakende ville vekster er en praktisk feltbok med beskrivelse av rundt 40 spiselige vekster du kan sanke fra naturens spiskammer – vekster som benyttes til matpynt, krydder og te. Alle er naturtro illustrert og har en faktatekst som inneholder kjennetegn, innholdsstoffer, voksested, sanketid og bruk. I tillegg er det gjort plass til forvekslingsarter og giftige arter slik at disse kan unngås. Du får også noen tips om innsamling samt litt plantekunnskap. Tekst ved Anna-Elise Torkelsen, mangeårig daglig leder i Nyttevekstforeningen (nå Norges sopp- og nyttevekst-forbund), forfatter av flere sopp- og nyttevekstbøker og utdannet cand.real. med hovedfag i botanikk. Illustrasjoner er ved Hermod Karlsen, en av våre fremste illustratører, som har illustrert fagbøker med botanikk som spesialfelt siden 1983.

Spiselige ville vekster med 40 vekster til matauk.

2. opplag 2019

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor. VIGMOSTADBJORKE.NO