Miljø og samfunnsrapport for NSB persontog

Miljø og samfunnsrapport NSB Persontog 2014

Topphistorier fra 2014

2

Topphistorier fra 2014

3

Nøkkeltall Kunden er viktigst

76 %

NSB investerer overskuddet

2014

74 % 66 %

2010

76 %

Vi tar ansvar for miljøet

Ryggraden i et smart transportsystem

Takk til kundene som gjør oss enda mer miljøvennlige

Ansatte i NSB er godt fornøyd, og kundene er godt fornøyd med dem

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

4

Leder

5

Tom har ordet Du leser nå den første miljø- og samfunnsrapporten fra NSB Persontog. I denne ønsker vi å belyse ulike sider ved miljøarbeidet i virksomheten vår.Vi vil også vise en del av det store bildet; hvordan vi bidrar positivt i samfunnet og hvordan et miljøvennlig togtilbud er en del av svaret på fremtidens transport­ utfordringer.

Riktig brukt har toget viktige miljøegenskaper. Toget kan være energieffektivt, arealeffektivt, raskt, sikkert og tilgjengelig. Ikke står det fast i bilkø heller. Ut­ fordringen ligger i å hente ut mest mulig miljøeffekt og nytte av et system som i utgangspunktet krever store ressurser.

Miljøfortrinn er et viktig element i NSB Persontogs identitet og berettigelse. Et av NSBs tre kundeløfter er at «NSB er miljøvennlig». Derfor har vi over tid arbeidet for en stadig bedre prestasjon på området.

Miljøarbeidet vårt ble ISO 14001-sertifisert allerede i 2005 og har beholdt sertifikatet siden.

NSB Persontog vedtok i 2014 å redusere strøm­ forbruket med 15 % fra 2013 til 2017, i forlengelsen av en reduksjon på 30 % i perioden 2004 – 2014.

Resultatene er oppnådd gjennom ti års givende og lærerikt samarbeid med Enova. Det ble stilt strenge energikrav ved innkjøp av nye tog, og innfasingen av de nye togene type 74 og 75 alene reduserte i 2014 strømforbruket til hele NSB Persontog med åtte prosent.

Vårt viktigste miljøarbeid er likevel hva vi gjør for å skape attraktive reisetilbud. Jo flere mennesker som velger toget, jo mer miljøvennlig er jernbanen og med den NSB Persontog. Slik blir kundene våre viktigste miljømedspillere.

2014 ble året da vi fikk se de store resultatene av flere års utviklingsarbeid og samarbeid med mange aktører i og utenfor jernbanen. Ruteomlegging, introduksjon av enda flere nye togsett og et enda bedre rutetilbud.

Passasjer­økningen var på totalt 4,4 prosent sammenlignet med 2013. Totalt foretok NSBs kunder 68,5 millioner reiser i 2013. Toget tok markedsandeler og bidro til å redusere bilbruken.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Tom Ingulstad

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge i 2028 ha 20 % større befolkning enn i dag, en vekst på én million mennesker. Denne veksten kommer hovedsakelig i byregionene. Bare i Oslo og Akershus er det for­ventet 450 000 nye innbyggere.Veksten blir størst der transport­systemet allerede har kapasitetsproblemer.

Dette krever en ekstraordinær satsing på kollektivtransport for at vi ikke skal kveles av vår egen reising.

Tog med gode miljøegenskaper, drevet av organi­ sasjoner med miljøbevissthet, vil etter min oppfatning nødvendigvis bli en del av løsningen. For at så skal skje i tide må det tas politiske beslutninger basert på god informasjon om hvilke kvaliteter det er verd å bygge på. Med denne miljørapporten håper vi å be­ lyse hvordan NSB Persontog bidrar til et bedre miljø og en bærekraftig utvikling.

Jeg ønsker deg god lesning og godt, miljøvennlig transportvalg!

Tom Ingulstad Konserndirektør NSB Persontog

2014

6

7

Innhold Nøkkeltall

2

Tom har ordet

5

1. Samfunnsansvar

8

1.1 Unngå transport

9

1.2 Skifte transport

12

1.3 Forbedre transport

16

1.4 Universell utforming

19

1.5 Arbeidsgiveren NSB Persontog 21

2. Miljøprestasjon

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

23

2.1 Miljøkommunikasjon

25

2.2 Ressursbruk

28

2.3 Miljøpåvirkning

34

2.4 Indikatoroversikt

47

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

1. Samfunnsansvar for NSB Persontog

8

1. NSB Persontogs samfunnsansvar

1.1 Unngå transport

9

1.1 Unngå transport: NSB Persontogs bidrag Jernbanens arealeffektivitet spiller en viktig rolle i unngå-strategier sammen med jernbanestasjoner som er viktige knutepunkt både i bysentrum og tettsteder.

Smart arealplanlegging og smarte jernbanestasjoner kan bidra til økt tilgjengelighet slik at folk får tak i det de trenger der de er. En mer kompakt by- og tettstedsutvikling vil også være en forutsetning for mer om­ fattende tiltak som overgang fra personbiler til kollektiv­transport, sykkel eller gange.

Knutepunkt Når vi i dag utvikler og vitaliserer et knutepunkt, så er naturlig nok selve stasjonen navet. Men togtrafikken kan ikke sees isolert – det er jo et faktum at folk flest tar buss. Derfor er vi opptatt av å få navet til å fungere sammen med bussene, men også med trikker, t-bane, drosjer og ikke minst sykler.

Arealeffektivitet Illustrasjon: Jernbaneverket/ Kraftverk Design

NSB Persontog har et stort samfunnsoppdrag i form av å tilby transportløsninger som er effektive og bære­ kraftige for persontrafikk over store deler av Norges landareal. Samfunnsansvaret til NSB Persontog strekker seg lengre enn dette. I FNs strategi for transport­ sektoren legger man til grunn de tre prinsippene «avoid-shift-improve», eller «unngå-skifte-forbedre», og det er disse prinsippene NSB Persontog ønsker å legge til grunn for sitt samfunnsansvar.

Unngå transport Den første delen av FNs strategi går ut på å redusere mengden av transport ved å unngå den helt, eller ved å redusere etterspørsel og behov for transport.

Skifte transport Den andre delen er å skifte til transportmidler med lavere CO2-utslipp, slik som kollektivtransport, sykling og gåing.

Gode knutepunkter sørger for effektive overganger mellom ulike transportmidler, og bidrar til at offentlig transport blir mer tilgjengelig. Smidige knutepunkt bidrar til reduksjon i reisestrekning. Hvis en pendler for eksempel kan handle inn basisvarer på togstasjonen på vei hjem, kan hun spare en biltur. NSB, ved Rom Eiendom, jobber tett sammen med Jernbaneverket, myndigheter og næringsaktører for å utvikle attraktive og effektive knutepunkt. NSB Persontogs bidrag er å mate knutepunktene med et høyfrekvent og pålitelig togtilbud og tilrettelegge for et pulserende kollektivtransportsystem.

Forbedre transport Den tredje delstrategien er å forbedre effektiviteten i dagens transportmidler. Alle teknologiske fremskritt er velkomne i transportsektoren, og alle transport­måter må samkjøres i et smart transportsystem basert på «unngå-skifte-forbedre»-prinsippet.

Signe Horn, Rom Eiendom

Utbygging i Bjørvika gir lavere utslipp En rapport som TØI har utarbeidet for ROM E­ iendom, viser at en sentral lokalisering av arbeidsplasser i Bjørvika i Oslo sentrum innebærer at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halv­ eres, sammen­liknet med om arbeids­ plassene hadde vært spredt over hele Oslo. Rapporten viser at bygging av 12 500 ­arbeidsplasser i Bjørvika i stedet for å fordele dem rundt om i Oslo sparer byen for 6 250 bilturer og 110 000 kjøretøykilometer med bil per døgn.

Kilde: United Nations Environmental Programme (UNEP)

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

1.1 Unngå transport

10

1.1 Unngå transport

11

Smarte og velfungerende knutepunkt med smidige overganger og minimal overgangstid til andre transport­former Av prosjekter det aktivt er jobbet med gjennom 2014 kan nevnes: • Geilo stasjon: Her er fase én i full gang, som gir sterkere og tettere forbindelser mellom togstasjonen og sentrum. I neste fase ønsker en å knytte stasjonen nærmere utfarts­terrenget.

• Kongsvinger stasjon: Her ønskes stasjonen å utvikles med en fortetting og byutvikling nært til knutepunktet, hvor tog og ny bussterminal er sentrale.

Mulighetsstudien ferdig­stilt primo 2015.

• Voss stasjon: Her integreres ny bussterminal med tog­stasjonen, og nye løsninger etableres i forhold til adkomst spor via kulvert, parkering sykkelparkering mm. Gondol fra perronger, samt nytt hotell vurderes også.

• Brumunddal og Hokksund stasjoner: Her er det også aktivt blitt jobbet med mulighetsstudie gjennom 2014.

Foto: Anton Soggiu

Lillehammer skysstasjon

Minimal overgangstid mellom kollektivaktørene Gjennom samarbeid med denne type arbeid, søker NSB å bidra til gode, effektive og bærekraftige løsninger, til beste for de reisende.Vi kan også nevne pågående prosjekter som: Otta, Hamar, Nye Lierstranda, Ål, Ski, Stavanger OSL m.fl.

Knutepunkt og stasjonsutvikling Plassering og utvikling av togstasjone som knutepunkt lokalt og regionalt er viktig for å sikre enkel tilgang til tog som transportmiddel. I tett samarbeid med Rom Eiendom AS og Jernbaneverket, deltar NSB Persontog aktivt i mange av de pågående knutepunkts­ prosjektene.

Knutepunkt som gjør hverdagen enklere Denne type prosjekter har ofte en tidshorisont som går over flere år. Første fase handler i hovedsak om å utrede muligheten til å skape gode kollektiv­ knutepunkt som bidrag til en bærekraftig utvikling.

Rom Eiendom utreder da de positive bidragene som kompakte og vel­fungerende knutepunkt gir.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

1.2 Skifte transport

12

1.2 Skifte transport

13

Nye og flere tog Økt etterspørsel og behov for fornying gjør at NSB kjøper inn nye tog. I 2014 kjøpte NSB Persontog ytterligere 15 nye Flirt-tog. Alle togsettene settes inn i Oslo-området slik at man kan kjøre doble togsett i rushtiden. De kommende årene vil det bli levert ett nytt tog hver måned.Ved utgangen av 2014 ­hadde NSB Persontog har tatt i bruk omkring 60 nye Flirttog som både er raskere, mer komfortable og mer energieffektive. I løpet av 2016 vil NSB til sammen ha fått levert 81 Flirt-tog. Togene gir flere seteplasser, bedre komfort og et mer pålitelig tilbud.

1.2 Skifte transport: NSB Persontogs bidrag

Unngåtte klimautslipp I svært mange tilfeller er en togreise en spart bil- eller flyreise. Hadde alle som tok toget i morgenrushet til og fra Oslo kjørt bil i stedet, så hadde det tilsvart en saktegående bilkø fra Oslo til Trondheim. En bilkø fra Oslo til Trondheim tilsvarer et økt klimautslipp på 220 tonn i døgnet. Å ta toget i stedet for bilen i rushtrafikken fra Asker til Oslo, hver dag og hjem igjen, kan spare 152 timer i reisetid i løpet av et år. 152 timer i bilkø tilsvarer et økt klimautslipp på 1,4 tonn per person, hvert år.

Bedret og mer tilgjengelig billett- og informasjonssystem Utviklingen på valg av kanal for kjøp av billetter viser at kundene ønsker å betjene seg selv. NSB.no er stabil i volum til tross for at NSB App for smarttelefoner har blitt en like stor kanal. Billettautomatene er fremdeles største kanal med 35 % andel. Kundetilfredshetsindeks viser at kunder som kjøper billetter i NSB App er de mest fornøyde, deretter følger de som kjøper billetter på NSB.no.

Toget er helt essensielt for at transportsektoren skal kunne skifte over til lavutslippsløsninger. Jo større andel reisende som velger toget fremfor bil eller fly, jo lavere CO2-utslipp fra transportsektoren totalt.Videre vil det gi en rekke andre gevinster for samfunnet, som færre trafikkulykker, bedre fremkommelighet, økt luftkvalitet, mindre støy, og bedre helse og livskvalitet.

NSB Persontogs hovedmål er å få flere til å velge toget. I dette perspektivet bidrar alle NSBs aktiviteter som får flere til å velge toget og som sikrer et pålitelig og attraktivt togtilbud, til å styrke NSBs miljøbidrag og berettigelse. NSB jobber kontinuerlig for å skape et attraktivt reisetilbud og for å forbedre kundens reiseopplevelse. NSB ønsker å tilby kunden sømløse reiser med minimal reisetid.

Utvidet rutetilbud Erfaringsmessig er etterspørselen etter togtransport svært tilbudsdrevet. Et attraktivt tilbud er derfor av­ gjørende for hvilken andel av trafikken og trafikkveksten toget vil utgjøre. NBS Persontog jobber derfor kontinuerlig for å forbedre sitt togtilbud og tjenester.

Dette betyr å tilby flere avganger med flere tog som er bedre koordinerte med busstilbud til og fra stasjonene enn tidligere.

Et velfungerende togtilbud tiltrekker flere togkunder.

NSB er med på å dekke et voksende transportbehov

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

på en bærekraftig måte og bidra til en levelig hverdag for folk flest. Det er i samsvar med NSB-konsernets samfunnsoppdrag. Redusert bruk av bil bidrar til mindre kø, færre ulykker, lavere energiforbruk, mindre CO2-utslipp og lavere luftforurensning.

NSB har økt antall togavganger de siste årene be­tydelig, og utviklet et bedre tilbud. Flere velger toget, spesielt til og fra jobb i de store byene. NSB Persontog skal bidra til at folk som reiser kollektivt kommer seg raskt til og fra jobb, barnehage, skole og fritids­aktiviteter.

NSB.no er tilpasset designmessig slik at det er like enkelt å bruke kanalen på små flater som smart­telefon og nettbrett som på større PC skjerm. I 2014 ble det lansert hjemmeutskrift av billetter. Dette gjør at kunder ikke behøver å hente ut billett på automat eller billettskranke før avreise, men kan ta med egen utskrift eller bare vise elektronisk bilde av utskriften.

Figuren under viser fordelingen av NSBs billettsalg per salgskanal fra 2012 til 2014.

Fra desember 2014 økte NSB togtilbudet ytterligere.

Det vil trolig gi økt trafikk også i 2015. Togtilbudet på Trønderbanen er utvidet, Sørlandsbanen og Salten­ pendelen har fått flere avganger og på Østlandet er setetilbudet utvidet med 10 %. Innfasingen av nye tog og hyppigere togavganger fortsetter i 2015.

100 %

2012

2013 Ekstern Betjent

80 %

Selvbetjent 60 %

Samordning av rutenettet En del av det forbedrede rutetilbudet skyldtes at flere busser kjører til og fra stasjoner til tider som korresponderer med togene. Det nye rutetilbudet gjorde det mulig å høste ut mer gevinst av Rom Eiendoms langvarige satsning på utvikling av stasjonsområder som attraktive og smidige knutepunkt.

Flere tog og hyppigere avganger har også gjort at NSB rekrutterer nye ansatte, spesielt for å kunne møte det økte reisebehovet på Østlandet.

2014

Mobil 40 % Salgskanalfordeling av NSBs billettsalg 20 %

Ekstern er salg som foregår via reisebyråer i inn- og utland, Betjent er salg fra NSBs utsalgssteder, Selvbetjent er billettsalg fra automat, og Mobil er fra NSBs app.

0% Mar

Mai

Jul

Sep

Nov

Jan

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Mar

Mai

Jul

Sep

Nov

2014

1.2 Skifte transport

14

1.2 Skifte transport

15

Økt kundetilfredshet Det ble gjennomført 62 mill. reiser i 2014 som er en økning med 4,4 % siden 2013. Dette viser at tiltakene som er gjort for å få flere til å reise med tog har fungert.

Målingene av kundetilfredshet viser også at endringen som ble gjort i 2014 ble godt mottatt. I første halvår 2014 var punktligheten god. Kundetilfredsheten for NSB person­tog nådde en indeks på 72, den høyeste målt noen gang, og på god vei mot målet på 75 i 2015.

Så kom sommeren med flom, solslyng og ras og svikt i infrastrukturen. Dette førte til meget svak punktlighet og mange innstilte tog. Kundene reagerte som for­ ventet. Tilfredsheten sank til 70 ved måling i oktober.

Kutter rutetabeller på papir Den store økningen i selvbetjente kunder har resultert i at 2014 var siste året NSB publiserte rutetabeller i trykket versjon. Fra 2015 vil NSB ikke bruke papir på rutetabeller.

Resultatene fra kundetilfredshetsmålingene viser at et pålitelig togtilbud er det viktigste for kundetilfredshet.

Det største forbedringsområdet for å oppnå et pålitelig togtilbud er infrastrukturen.Vedlikehold og fornyelse av jernbanenettet er derfor viktigere enn noen gang som følge av befolkningsveksten og økt reisebehov.

Én million nedlastninger av NSB App NSBs billettapp passerte én million nedlastinger i desember 2014. Det gjør den til en av verdens mest brukte tog-apper.

• NSB App har gjennom 2014 økt sin andel av omsetningen med 200 mill. kroner, og står for mer enn 20 % av det totale billettsalget til NSB. • I 2014 ble NSB Underholdningsapp lansert hvor kundene kan laste ned lydbøker, podkaster og musikk – selv når de ikke reiser med toget.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Kundetilfredshetsindeks Kundetilfredsheten i NSB blir målt to ganger i året (mars og september) på alle strekningene NSB kjører tog. Det er ca. 5500 respondenter per runde og skjemaene blir delt ut på togene.

Under­søkelsen baseres på en inter­ nasjonal standard indeks som indikator (KTI) på overordnet tilfredshet.

Ta toget, gratis – NSB med i den Europeiske mobilitetsuke I forbindelse med starten på den Europeiske mobilitetsuke, 16. – 22. september, inviterte NSB til gratis reise med lokaltoget NSB mellom ­Stavanger og Egersund, med underholdning på enkelte avganger. Tema for den Europeiske mobilitets uke i 2014 var «Våre gater, vårt valg» (Our streets, our choice) som oppfordret folk til å være med og skape den byen de ønsker å leve i. Dette var en god anledning for reisende til å velge bort bilen og ta toget, og dermed bedre sikkerhet, fremkommelighet og frisk luft i gatene.

2014

1.3 Forbedre transport

16

1.3 Forbedre transport

17

1.3 Forbedre transport: NSB Persontogs bidrag

energi­prestasjon i henhold til konsernets strategiske miljø­plan (2011 – 2015). Med de nye Flirt-togene tilbyr NSB reiser mer energi­effektive, rene og deli­kate tog, med flere seter, og med økt tilgjengelighet på grunn av stort fokus på universell utforming i henhold til Jernbaneverkets nye perrongstandard. De nye togene er langt mer energi­effektive enn eldre tog. Dette er nærmere beskrevet i energidelen av miljøregnskapet.

Ved innkjøp av de nye togene ble det stilt strenge miljøkrav for å ivareta vugge-til-grav-prinsippet og sikre ressurseffektiv drift. Miljøkravene var utarbeidet via et banebrytende internasjonalt samarbeid mellom operatører og produsenter av tog. Kravene til togets energiprestasjon var basert på en rykende fersk versjon av det som i dag er en internasjonal standard for tekniske energispesifikasjoner for innkjøp av tog: TecRec 100_001.

Bedre tog Til tross for togets miljøfortrinn, kan og vil ikke jern­ bane­­­sektoren hvile på laurbærene. Den tek­no­logiske utviklingen er rivende, og det er essensielt å være med på nyvinningene. For eksempel krever levetiden til tog at vi er meget fremtidsrettet når vi be­stiller nytt togmateriell. Samtidig handler det om å stadig bedre energieffektiviteten til bygningene, togene og bussene våre. NSB Konsern jobber kontinuerlig og syste­matisk med å forbedre vår miljø- og

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

Standarden var et resultat av det fire årige EUprosjektet Railenergy som undersøkte hvordan energieffektiviteten kan bedres i de ulike deler av jernbanesystemet. Prosjektet undersøkte og validerte alle identifisert tiltak innen energieffektivisering, fra utvikling av nye tog og innovative teknologier innen trekkraft til strategier for infrastruktur og togdrift. NSB var det første togselskapet som tok disse kravene i bruk ved innkjøp av nye tog.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Energikrav til nye tog I 2008 signerte NSB en kontrakt med Stadler AG på 50 nye togsett, Flirt. Det første settet ble levert i 2012. ­Kontrakten inneholder en opsjon på 100 flere tog.

I den tekniske spesifikasjonen for togsettene var det stilt strenge krav til pålitelighet og livssykluskostnader.

Som en del av livssykluskostnadene, ble energiforbruk vektlagt tungt. Kontrakten inkluderte detaljerte krav for det årlige energiforbruket for den nye flåten: • Togene skal ha et varmegjen­ vinningssystem, der luften som går ut av toget brukes til å forvarme den friske luften som kommer utenfra.

• Varmepumpefunksjon installeres i alle vognene • Totalt strømforbruk skal ikke over­stige 2 GWh ved 250 000 km blandet kjøring og maksimal hastighet på 200 km/t Etter de første testene var gjort, viste det seg at strømforbruket kom til å bli høyere enn det som var satt som krav. Det ble derfor gjennomført flere energi­sparende endringer: • Flere aerodynamiske endringer • Motorene skrus av ved «rulling» • Forbedret motorkontroll • Økokjøring-modus ble lagt til i automat-modus

2014

1.3 Forbedre transport

18

1.4 Universell utforming

19

1.4 Universell utforming

Bedre reiseopplevelse NSB Persontog ønsker kontinuerlig å forbedre reise­ opplevelsen for sine kunder. Dette gjøres gjennom konkrete tiltak som er nevnt over, gjennom nye løsninger for å komme i dialog med kundene og gjennom samarbeid med partnere for å tilby en komplett reiseopplevelse. Under er noen av de til­ takene som ble gjennomført i 2014 beskrevet.

Innovativ NSBlabs I 2014 videreførte NSB Persontog den interaktive tjenesten NSB Labs. Her inviterer NSB kunder og andre interesserte til å komme med forbedringsforslag og nye ideer til NSB Persontogs tjenester. Over 100 idéer kom inn fra oppstarten til årets utløp.

H.K.H. Kronprinsessen på litterær togreise Den 1. april 2014 la Kronprinsesse Mette-Marit ut på en litterær togreise fra Bodø langs Nordlandsbanen, hvor kronprinsessen ønsket å dele yndlings­litteraturen sin med publikum. Målet med turen var å skape møter om litteratur og verdien av lesing, samt vise hvordan lesing på toget kan forbedre reiseopplevelsen. Litteratur­ toget inkluderte en bibliotekvogn og kafévognen ble for anledningen gjort om til «Bokkafé». Bokkaféen var åpen på alle stoppene. Kronprinsessen hadde med seg leste bøker fra slottet som ble delt ut i bokkaféen.

Bærekraftige fjellturer NSB har valgt å inngå et langsiktig samarbeid med Den Norske Turistforening, DNT. Deres visjon er: Natur­opplevelser for livet, og de er med sine 250 000 medlemmer Norges største miljøorganisasjon. Medlemmene i DNT verdsetter miljøvennlige ferie- og fritidsaktiviteter. Derfor er tog en del av valgsettet til denne målgruppen. DNT er en pådriver og en garantist for gode turopplevelser, og en forkjemper for bærekraftig turisme. 86 % av Norges befolkning har et godt inntrykk av DNT. Dette gjør turistforeningen til den best likte interesseorganisasjonen i Norge. DNT er derfor en perfekt partner til å fremme bruk av tog til bærekraftig fritid for NSB.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

Tiltak som øker tilgjengeligheten Som transportør har NSB Persontog et ansvar for å gjøre togreiser mest mulig tilgjengelig for flest ­mulig.

Universell utforming har høy prioritet i NSB og oppnås ved å fjerne gamle og unngå nye hindringer.

Hoved­prinsipper for arbeidet er at for alle større tiltak og prosjekter, skal hensynet til universell utforming ­vurderes og inkluderes dersom det er relevant. På områder der det ikke foreligger plan­lagte prosjekter, vurderer NSB om det finnes muligheter for å gjøre mindre tiltak som kan øke til­gjengeligheten for alle.

Samarbeid med funksjons­hemmede organisasjoner er en del av arbeidsmetoden.

Den største utfordringen er forhold knyttet til av- og påstigningssituasjon NSB har mange togtyper i sitt rutetilbud, og ­an­delen av eldre togtyper er betydelig. Den største ut­ford­ ringen på universell utforming er forhold knyttet til av- og på­stigningssituasjonen, særlig for rullestol­ brukere. Dette ­gjelder naturlig nok for eldre tog med ulik innstigningshøyde.Variasjoner i ­togenes inngangsparti, tilgang til av- og påstignings­løsninger og den fysiske ut­formingen på stasjonene skaper utfordringer.

Variasjonen gjør det også utfordrende å gi tydelig informasjon til ­kundene om ­reisen. Utfordringene vil avta etter hvert som eldre togtyper utfases, og nye togtyper med universell ut­forming overtar. Imidlertid er

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Tilgjengelighetsplan NSBs tilgjengelighetsplan er utarbeidet i henhold til avtale mellom Samferdselsdepartementet og NSB – ”Trafikkavtalen 2012-17”. jf. avtalens punkt 8.5.2, Bilag B – Rapportering I). Planen gir en oversikt over status i tilgjengelighetsarbeidet til NSB, beskrivelse av fremtidige utfordringer, samt en rapportering av tiltak gjennomført i 2014 og planlagte tiltak i 2015.

Konseptbeskrivelse NSB utarbeidet i 2010 en Konsept­ beskrivelse for universell utforming.

Konseptbeskrivelsen understreker formål og hovedprinsipper for arbeidet til NSB på området: Formålet med Universell ut­forming er å øke kvaliteten på det vi leverer til alle våre kunder gjennom økt funksjonalitet, trygghet og komfort.

2014

1.4 Universell utforming

Prisvinner på universell utforming NSB vant Norsk Designråds pris for universell utforming for 2012 med de nye togene av type 74 og type 75. I 2013 ble de valgt som ett av ti norske bidrag til en samarbeidsutstilling mellom Norsk Designråd og Royal College of Art, kalt «Design that Makes a Difference». Ut­ stillingen ble vist i London og Cambridge i 2013, og besøkte DogA Norsk Designog Arkitektursenter i jan – feb 2014.

20

effekten sterkt av­hengig av at ­stasjonene oppgraderes.

Misforholdet mellom innstignings­høyde og plattformhøyde reduserer sterkt effekten av universell utforming også i de nye ­togene til NSB, med innstigningshøyde tilpasset den ved­tatte normen på 760 mm over skinne­ topp. Selv om flere stasjoner har blitt ombygd til ny standard de seneste årene, befinner de fleste seg utenfor intercity-­triangelet. Det er derfor lite sammenfall mellom nye tog og nye stasjoner, og det er relativt få stasjoner hvor rulle­stolbrukere ­kommer seg av og på toget på egenhånd.

1.5 Arbeidsgiveren NSB Persontog

21

1.5 Arbeidsgiveren NSB Persontog

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Tiltak i 2014

Aktivitet

Foto: Mads Kristiansen

Opplæring av ombord­personale

Universell utforming og forhold som er viktige for funksjons­­­ hemmede passasjerer er inkludert i opp­læring av ombord­ personalet. Opp­følging av ­rutinene er igangsatt i 2013 og videreført i 2014.

Oppgradering av eldre tog: Type 5, type 7 og type 69 CII

Oppgraderingsprosjektene er ferdigstilt og togene er faset inn og satt i drift

Som arbeidsgiver har NSB Persontog et samfunns­ansvar ved å tilby jobb og utviklingsmuligheter for 3 400 ansatte. Medarbeidertilfredsheten i NSB er høy, og betydelig over landsgjennomsnittet for transportbransjen (79 versus 69). Jobbens innhold, engasjement, stolthet og lojalitet er områder som scorer spesielt høyt, og det er svært få som slutter i selskapet (1,9 %).

Oppgradering av eldre tog: Type 73

NSB vurderte i 2012/13 ulike nivåer for oppussing av type 73. ­Universell utforming ble hensyntatt i vurderingen, og ­oppussingen påbegynt i 2014. Innfasing av nyoppussede 73-sett vil skje i 2015.

Merking av prioriterte seter

Deltakelse eksternt

Brukermedvirkning

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Det er utarbeidet plan for merking av prioriterte seter i tråd med TSI-PRM i størsteparten av NSB sine eldre lokaltog (type 69 og 72).

Merkingen ble utført i 2014. Merking av andre togtyper vurderes i 2015.

Kjønnsfordeling

NSB har et eget kompetansesenter for opplæring og etteropplæring, omfattende kursvirksomhet og program for lederutvikling. I 2014 gjennomførte NSB Kompetansesenter 6 700 kursdager med faglig ­utvikling til vårt kjørende personale, og 420 kursdager til lederutvikling.

HMS-arbeidet var i 2014 preget av et godt samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten innenfor viktige områder som arbeidsmiljø, attføring og rus.

NSB deltar i flere faste fora, og følgende har hatt møter i 2014: • Kontaktforum for universell utforming i kollektiv­transporten (SD) • Kontaktgruppen for funksjonshemmede på tog (JBV) • Tverretatlig fagnettverk for universell utforming (SVV) Vi har dessuten blitt invitert som foredragsholdere til bruker­ organisasjoner og andre aktører.

NSB er en IA-bedrift. Avtalen om et mer inklu­ derende arbeidsliv (IA) forplikter arbeidsgiver og arbeidstaker til å arbeide systematisk sammen for å oppnå ett eller flere av følgende mål: • å tilrettelegge for eldre arbeidstakere • å inkludere ansatte med redusert funksjons­evne.

• å redusere sykefraværet

NSB har i 2014 samarbeidet med funksjons­hemmedes organi­ sasjoner i relevante saker, som vurdering av ombordstignings­ problematikk, dyrefri-tilbud, tilbudet til førerhunder og service-­ hunder.

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Heltid og deltid

Menn (70 %)

Heltid (87 %)

Kvinner (30 %)

Deltid (13 %)

Ansattes organisasjoner og ledelsen i NSB er enige om å prioritere arbeidet med å redusere sykefraværet.

Arbeidet foregår med støtte fra Bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssentrene.

I 2014 forlenget NSB avtalen om inkluderende arbeids­liv (IA) frem til 2018. NSB Persontog inngikk samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) allerede høsten 2002. Sykefraværet var i 2014 totalt: 7,1 % (korttidsfravær 1,5 % + langtids­ fravær 5,5 %).

2014

1.4 Arbeidsgiveren NSB Persontog

NSB Bedriftshelsetjeneste har et stort tverrfaglig team med lang erfaring og bred kompetanse. NSB Bedriftshelsetjenesten er et tilbud til bedriftene i NSB-konsernet og deres ansatte med alt fra arbeidsrelaterte helseplager og livsstilsendringer til profesjonell oppfølgning etter kriser, ulykker og hendelser. NSB Bedriftshelsetjenesten inkluderer bedriftsleger, bedriftssykepleiere, organisasjonspsykologer, yrkeshygenikere, ergonomer/fysioterapeuter, HMS-rådgivere og sekretærer, og betjener syv kontorer fra Kristiansand i sør til Narvik i nord.

22

Tjenesten har en særlig kompetanse på trafikk­medisin.

Fagpersonene kjenner godt til oppgavene for dem som utfører sikkerhetsoppgaver innen samferdsel, som sikkerhetsoppgaver ved jernbane og terminaler. For slike oppgaver har myndighetene fastsatt helsekrav i en rekke forskrifter. En sentral oppgave er rådgiving og vurdering av helse i forhold til fastsatte helsekrav.

NSB Persontog ønsker å være en inkluderende arbeidsgiver. 6,6 % arbeidsstyrken har innvandrer­ bakgrunn i NSB AS (NSB AS inkl. Persontog og fellestjenester).

2. NSB Persontogs miljøprestasjon

23

2. NSB Persontogs miljøprestasjon

Engasjerte medarbeidere for kreft­syke barn Det er mange engasjerte medarbeidere i NSB. I september 2014 arrangerte Jernbanepersonalets tur­ komité drømmetur for kreftsyke barn med Dovre­ banen mellom Oslo og Trondheim. Mer enn 200 barn som har eller har hatt kreft, søsken og andre pårørende kunne glede seg over en opplevelsesrik tur.

Jernbanepersonalets Turkomité har siden 1988 arrangert turer for kreftsyke barn og unge. Initiativtaker var pensjonert lokomotivfører Fritz Lid. Jernbane­ personalets Turkomité har medlemmer som arbeider eller har arbeidet hos Jernbaneverket, NSB, Mantena AS, Baneservice AS og Østbanernes forbruksforening.

Turene skal være en opplevelsestur til glede for fami­ lier som er rammet av alvorlig sykdom. Turen er den 8. i rekken til store byer som Bergen, Kristiansand, Sandnes i tillegg til Trondheim.

Alt som gjøres i forbindelse med turene er basert på frivillig innsats med økonomisk støtte, mat, drikke og gaver fra ulike bidragsytere som NSB, jernbane­ relaterte foreninger og lag, men også privatpersoner, firmaer, andre veldedige organisasjoner, kommuner og hotellene som gjør alt for at oppholdet i byene skal bli så godt som mulig.

Det er viktig for oss i NSB Persontog å ikke hvile på togets egne miljøfordeler. NSB Persontog jobber utfra et hovedmål om å skape verdier for eier og samfunn, gjennom å sørge for effektiv, tilgjengelig og miljøvennlig transport av mennesker og gods. Derfor har vi et kontinuerlig fokus på å aktivt bidra til at transportsektorens miljøbelastning blir mindre.Vi gjør alt vi kan for å tilby attraktiv transport med minst mulig miljøbelastning.

I denne delen deler vi hvilke resultater vi har oppnådd i 2014 utfra de målsetningen konsernet har vedtatt i sin strategiske miljøplan.

NSB Persontog er en del av NSB konsernet, og ­følger målsetningene i konsernets strategiske miljøplan (2011 – 2015).

Hovedmålene i denne planen er: • Sertifisere virksomhetene i konsernet iht. ISO-14001 • Kommunisere våre resultater og involvere internt og eksternt • Bidra til en mer miljøansvarlig sektor nasjonalt og internasjonalt

NSB arrangerte denne turen for familier med barn som er eller har vært syke. Det er viktig for hele familien å ha gode opplevelser sammen.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

• Utvikle kompetente, miljøbevisste og fornøyde medarbeidere • Videreutvikle en miljøeffektiv materiellpark • Gjennomføre energioptimalisering og ressurssparing • Benytte miljøvennlige og fremtidsrettede produkter i vår virksomhet • Øke kildesorteringsgraden av avfall Konsernets strategiske miljøplan (2011 – 2015) inne­ holder prinsipper og retningslinjer for hvordan ­arbeidet skal gjennomføres, og standarder for måle­indikatorer på ytre miljø. Med utgangspunkt i denne planen har NSB Persontog innarbeidet hensynet til det ytre miljø i sine strategier, mål og planer. Deler av NSB Persontogs miljøprestasjon er avhengig av relevant informasjon fra leverandørene. Det kreves derfor at NSB Persontog er tydelig på miljøkrav til leverandører. Det er et mål å målstyre også på denne delen av driften.

I 2014 har vi arbeidet med å utvikle og styrke miljø­ krav og miljørapportering sammen med våre leve­ randører. Miljøarbeidet presenteres i henhold til strukturen til måleindikatorene i konsernets strategiske miljøplan 2011 – 2015.

2014

2. NSB Persontogs miljøprestasjon

24

2.1 Miljøkommunikasjon

25

2.1 Miljøkommunikasjon Mål NSB Persontog ønsker å bli oppfattet som en av de beste miljøbedriftene i Norge. Konsernet gjennom­ fører årlige mange ulike aktiviteter for å kommunisere miljøansvaret NSB tar og hvordan kundene ved å reise kollektivt bidrar til å redusere klimagassutslipp.

NSB kåret som tredje mest miljøbevisste bedrift NSB ble kåret til Norges tredje mest miljøbevisste bedrift i Ipsos profilundersøkelse blant store norske bedrifter i 2014, etter Flytoget og Tine. I 2014 styrket NSB sin tidligere lanserte NSB Person­tog reklame­ kampanje «Tid, penger og miljø» hvor målet var å øke kunnskapen om hvorfor det lønner seg å ta toget.

Kampanjeresultatene overgikk alle mål­setninger. Omdømme, som er det viktigste para­meteret for å måle hvordan kampanjen bidrar til å styrke NSBs omdømme som miljøbedrift økte med over 20 % i ­perioden fra januar til mars. Kjennskapen til kampanje­ budskapene tid, miljø og penger ble også kraftig for­ bedret i forhold til før kampanjen.

«NSB er miljøvennlig» er et av våre tre løfter til kundene.

I den månedlige omdømmemålingen undersøkes det derfor hvor stor andel som er enige i påstanden «NSB tar miljø­ ansvar på alvor».

Vi teller andel i prosent som sier at de er helt eller delvis enig, og resultatet vises i grafen under.

Miljøledelse

80

Mål Sikre at eksterne lover og forskrifter for ytre miljø etter­ leves, og aktivt og systematisk arbeide for at styrings­ system på ytre miljø og overordnet strategisk miljøplan følges opp. NSB-konsernet oppfattes som en av de beste miljøbedrifter i Norge.

NSB Persontog vedtok egen miljøpolitikk NSB Persontog miljøstyringssystem er bygget opp i henhold til ISO 14001:2004, virksomheten ble re­ sertifisert i 2014. Miljøstyringssystemet og ISO 14001-sertifikatet gjelder for hele driften og alle an­satte i NSB Persontog. Det har i 2014 blitt gjennom­ ført seks revisjoner og inspeksjoner på miljø. I februar 2014 vedtok NSB Persontog ledergruppe en egen miljøpolitikk etter å tidligere ha vært underlagt NSB konsernets miljøpolitikk.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Tid, penger og miljø Reklamekampanjen «Tid, penger og miljø» ble lansert i starten av året og relansert på høsten. Det kan se ut til at folk er mer enig i påstanden i etterkant av disse.

Målet for miljø i omdømmemålingen i 2014 var 53 (av 80).

I omdømmemålingen ber vi også respondentene skrive ned inntil tre ord som de synes beskriver NSB. Grafen under vises andel i prosent som skriver «­miljø», «miljø­vennlig» og andre ord som har med miljø å gjøre. Det er to temaer som blir oftere forbundet med NSB enn miljø. Det er «forsinket/innstillinger/signalfeil» og «behagelig/komfortabelt».

30

15

70 60 50

Des 2013

40 30 Nov 2013

Jan 2014

Mar 2014

Mai 2014

Jul 2014

Sep 2014

Omdømmemåling https://www.nsb.no/om-nsb/nsbog-miljo/nsbs-miljopolitikk

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Nov 2014

Feb 2014

Apr 2014

Jun 2014

Aug 2014

Okt 2014

Forsinket/innstillinger/signalfeil

18 %

Behagelig/komfortabelt

19 %

Miljøvennlig

13 %

Des 2014

Omdømmemåling, kunder som nevner miljø

2014

2.1 Miljøkommunikasjon

Internasjonalt samarbeid NSB deltar aktivt i internasjonalt sam­ arbeid innen jernbane og ­bærekraftig utvikling, miljø og energi. NSB er medlem av de internasjonale medlems­ organisasjonene for jernbaner, ­International Union of Railways (UIC) og Community of European Railways (CER). UIC er en global organisasjon for sam­arbeid mellom jernbaner og for sam­arbeid med globale institusjoner som FN og Verdensbanken. CER er en lobbyorganisasjon som fremmer europeiske jernbaners interesser opp mot EU.

Zero Carbon Railways NSB deltok i UIC prosjektet Zero Carbon Railways som hadde som mål å definere en felles metode for jernbaneselskaper å rapportere sitt energiforbruk og sine klimautslipp. Zero Carbon Railways ble avsluttet i 2014, hvorpå NSBs miljø­ kalkulator ble trukket frem som banebrytende for sin åpenhet på omkring kommunikasjon på dilemmaene ­knyttet til rapportering på utslipp fra ulike typer energiproduksjon. Prosjektet ble etterfølgende nevnt som et e ­ ksempel på «best practice» av World Resources Institute (Verdens Ressursinstitutt) og World Business Council for Sustainable Development Workshop (Næringslivets verdensråd for bærekraftig utvikling).

26

2.1 Miljøkommunikasjon

27

Kundesporet Internkommunikasjon har vært et satsningsområde for NSB de siste årene. Et spesielt vellykket grep i denne satsningen var opprettelsen av nett tv-kanalen til NSB Persontog, Kundesporet. Den var en respons på vinteren 2010 som var en utfordrende tid for NSBs kunder og ansatte. Kundesporet er en arena for informasjon og dialog, og toppledelsens kanal ut til alle ansatte.

Eksempler på temaer fra Kundesporet i 2014: • Informasjon om hvordan nettbrettet letter sekkene og hverdagen for lokomotivførere og konduktører • Setebytte på Flirt-togene • Møter med mennesker på jobb i JBV – vår ­viktigste samarbeidspartner • Pressevaktene – om kollegene våre som svarer på pressens mange spørsmål om trafikken, billett­­prisene og alt hva en journalist kan komme på å spørre om • Redudans – teknisk utvikling som styrker togenes punktlighet og regularitet Miljøkalkulatoren I 2014 lanserte NSB Persontog en oppdatert og for­ nyet versjon av miljøkalkulatoren for sammenligning av energiforbruk og utslipp fra fly, bil, buss og tog.

Miljøkalkulatoren er basert på en frivillig internasjonal standard for beregning og sammenligning av energiforbruk og klimagassutslipp fra ulike transportformer for å oppnå en så rettferdig og sannferdig sammenligning som mulig. Dette er i henhold til konsernets strategi som sier at miljøfortrinn og bærekraftig atferd er utgangspunkt for vår sannferdige kommunikasjon og inngår i virksomhetenes merkevarebygging.

Miljøkalkulatoren bidro til NSB Persontogs reklame­ kampanje «Spar tid, penger og miljø». Kampanjen ­vakte oppmerksomhet og delvis debatt om beregningene av tids- og kostnadsbesparelser. Miljø­beregningene ble ikke gjenstand for debatt. Det skyldes mest sannsynlig at metoden bak miljøkalkulatoren fremmer åpenhet omkring dilemmaer knyttet til rapportering av utslipp fra ulike typer energiproduksjon. Sammen med miljøkalkulatoren introduserte NSB Persontog informasjon på billetten om hvor mye CO2-utslipp kunden sparer ved å velge toget på den valgte reisen.

Hittegodskalender I desember 2014 laget NSB en ny vri på den tradi­ sjonelle julekalenderen på Facebook. Tidligere år har vist at julestress fører til at mer glemming på toget.

For å minne våre kunder om å få med seg alt når de skulle av toget i julemåneden, lanserte NSB Persontog Hitte­godskalenderen. Fremfor å handle inn nye premier, ble 24 gjenglemte skatter gjenbrukt som gaver i NSBs julekalender for 2014. Mer enn 300 000 besøkte siden og 50 000 registrerte seg for å vinne gjenglemt hitte­ gods. Kalenderen ble omtalt i DN, på God Morgen Norge, i P1s morgensending og i flere lokalaviser. Hitte­ godskalenderen vant Sølvtaggen.Vanligvis gir vi bort uavhentet hittegods til den veldedige organi­sasjonen «Hjelp oss og hjelpe».

Miljøengasjerte med­arbeidere

Viktigste resultater i 2014 I 2014 har NSB kjørt en pilot hvor 100 medarbeidere og ledergruppen har fått muligheten for å prøve ut et e-læringskurs som tar for deg det overordnete miljøarbeidet i NSB. E-læringskurset forteller den enkelte medarbeideren om viktigheten av å drive miljøarbeid og at våre hovedområder innenfor miljøarbeid er ressursbruk, avfallshåndtering, innkjøp og uønskede hendelser på ytre miljø. Kursing av flere medarbeidere fortsetter i 2015.

Det er et mål for NSB å ha stolte og fornøyde medarbeidere som til en hver tid yter den beste servicen til våre kunder.Vi har en lang rekke aktiviteter for å ta godt var på våre medarbeidere, hva vi gjør for å skape trivsel er omtalt i forrige avsnitt om NSB som an­svarlig arbeidsgiver.

NSB Persontog lanserte et e-læringskurs «Miljø­ ambassadør 2014». Dette er i henhold til NSB Person­ togs nye miljøpolitikk som har et eget punkt om «Miljøambassadører» som sier at «Medarbeidere i NSB Persontog skal oppleve seg som miljøambassadører, og være utstyrt med nødvendig kompetanse.»

Shared value partnerskap

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.2 Ressursbruk

28

2.2 Ressursbruk

29

Historisk strømforbruk Alle elektriske tog i NSB Persontog har installert energi­målere som sender data til energimålings­systemet erex. Grafen under viser utviklingen av strømfor­ bruket til NSB Persontog de siste ti årene. Fra 2007 er grafen basert på tall fra erex, mens tallene for årene før 2007 er hentet fra NSBs tidligere miljøregnskap.

2.2 Ressursbruk

400 000

300 000

Miljøtog Miljøtoget er en interaktiv togopp­ levelse for barneskoleklasser som skal på ekskursjon. Klassen får sin egen togvogn, en engasjert miljøambassadør og hver sin iPad Mini til bruk på turen.

I samspill med elevene formidler miljø­ ambassadøren en interaktiv opplevelse om miljø og transport. Målsettingen med Miljøtoget er å skape nysgjerrighet og vekke barnas miljøengasjement.

Vi ønsker at barna skal sitte igjen med noen ideer på hvordan de kan ta flere miljøvalg, hvor det å reise med tog kan være et av dem.

200 000

. Redd isbjørner.

Ta

Det skal ikke så mye til å bremse oppvarmingen av kloden vår. Ta miljøtoget i stedet for buss når klassen skal på museum – det gjør en stor forskjell.

100 000

2004

Netto med tap

Energibruk Mål NSB-konsernet skal systematisk redusere det totale energi- og ressursforbruk og øke energieffektiviteten i forhold til produksjon, og samtidig dreie forbruket av ikke fornybar energi over til bruk av nye energiformer.

NSB Persontog har som mål å redusere energi­for­ bruket med 15 % fra 2013 til 2017 både for strøm- og dieseltog. Målet skal nås med nye og mer energi­ effektive tog, mer energieffektiv kjøreteknikk og ved å forbedre rutinene for energisparing ved blant annet hensetting (parkering) av togene når de ikke er i bruk.

Grafene under viser energieffektivitet i 2013 og 2014 (sort linje), samt måltall for de neste tre årene (grønn linje) både for elektriske tog og dieseltog.

2008 Levert

2010

2012

Tap

2014

Miljøtoget tar med skoleklasser i en egen togvogn, med en egen miljøkonduktør. Toget kjører til Teknisk Museum og til mange av Norges Vitensentre.

Alle får hver sin iPad med spørsmål og spill om kildesortering, drivhuseffekten og klima. Til og med lærern får være med. (Og kan krysse av i læreplanen etterpå.)

Lær mer om miljøtoget og bestill tur til klassen på nsb. no/miljotoget.

Tilbakematet

Oversikt over historisk strømforbruk fra 2004 – 2014 i MWh

45

Den øverste linjen viser totalt netto strømforbruk inkludert tap på nettet (Levert - Tilbakematet + Tap).

Tap på strømnettet er bestemt av fysiske lover, og vil alltid finne sted ved transport av elektrisitet. I denne sammenhengen er det snakk om tap i omformer­ stasjoner, overføringsnettet samt tap ved overføring til togene. Tapene utgjorde 18,8 % av det totale for­ bruket i 2014. Tidligere var dette tallet rundt 20 % og har altså minket etter innfasingen av nye Flirt-tog.

30 15

2013

2014

2015

2016

2017

Måltall for elektriske tog frem til 2017 (Wh/BTkm) 0,016

I dag har rundt 80 % av togene til NSB Persontog muligheten til å generere strøm under bremsing og mate denne tilbake til nettet til videre bruk. Det er bare de eldste togsettene som ikke har denne egen­ skapen. Grafen over (grønn linje) viser hvordan mengden tilbakematet strøm har økt fra 2011, og man kan se at den for første gang er like høy som tapene i strøm­nettet. Dette skyldes økt fokus på energieffektiv kjøring, og nye og mer energieffektive Flirt-tog. Disse tilbakemater strøm som tilsvarer 30 % av deres forbruk. I 2014 tilbakematet NSB Persontogs kjøretøy 18,6 % av totalt strømforbruk.

0,008

2013

2014

2015

2016

2017

Måltall for dieseltog frem til 2017 (Liter/BTkm)

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2006

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvern­ organisasjon. Miljøagentene vil skape et varig og løsningsorientert ­enga­sjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Miljø­agentene arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe.

Miljøagentene har vært en viktig sam­ arbeidspartner for NSB i utviklingen av Miljøtoget.

2014

30

Strømforbruk i 2014 År

Totalt strømforbruk Forbruket til NSB Persontogs kjøretøy var 401 GWh i 2014. Dette tilsvarer det årlige forbruket til 20.000 norske hus­ holdninger.

Enova NSB Persontog har helt siden 2004 hatt et samarbeid med Enova om energi­ effektivisering av elektriske tog. Totalt har det vært tre prosjekter, der de to siste ble avsluttet i årsskiftet 2014/2015.

Delprosjekt 2 kan deles opp i to ­deler: Energiøkonomisk kjøring og tiltak knyttet til hensetting, kupévarme og ventilasjon. I tillegg har det blitt ­utviklet et energioppfølgningsverktøy for alle elektriske tog. Delprosjekt 3 ble satt i gang for å stille krav til energi­ effektiviteten til de nye Flirt-togene, samt videreutvikle energioppfølgnings­ systemet. Ved utgangen av 2014 var rundt 70 Flirt-sett satt i drift, og flere togsett er bestilt. I 2015 lanseres appen «Min energi», der lokførere selv kan følge opp sitt strømforbruk og kjøremønster.

Energipartnerskap

2014

Strømforbruk Norge

Sverige

Togvarme

Sum

Netto

308 140

3 375

13 764

325 279

Netto med tap

380 747

3 915

16 265

400 927

Oversikt over strømforbruk i MWh i 2014, både med og uten nettap

Tabellen over viser strømforbruket i 2014 fordelt på NSB Persontogs togframføring i Norge og Sverige.

Disse inkluderer hensetting med kjøreledning som utgjør rundt 20 % av det totale strømforbruket. I tillegg kommer togvarme som er energiforbruk i forbindelse med at togene kobles til egne varmeposter under hensetting. I 2014 stod togvarme for 4,3 % av det totale forbruket. Netto strømforbruk i 2014, ekskludert tap, var på totalt 325 GWh. Strømforbruket uten tap er det som brukes for å beregne energi­ effektivitet og andre nøkkeltall gjennom året.

Jernbaneverket fakturerer på 401 GWh som tilsvarer det årlige forbruket til 20.000 norske husholdninger.

Måloppnåelse Resultat

Mål

Måloppnåelse

39,6 Wh/Setekm

38,6 Wh/Setekm

+2,6 %

31

Størsteparten av energimålene til 69-settene var ute av drift fra februar til september på grunn av en trans­ formatorfeil om bord på et 69-sett. Jernbaneverket brukte tariffer til å stipulere forbruket til de gjeldende settene. Dette er noe av forklaringen til dårlig mål­ oppnåelse de månedene energimålere manglet.

Likevel ser vi at desember 2014 ligger over både måltall og faktisk energieffektivitet i 2013. Dette skyldes lav punktlighet på enkelte regionstrekninger. Punkt­ lighet har ofte sammenheng med energiforbruk da togene må bruke mer energi for å hente inn for­sink­ elser. På regionstrekningene i desember har eksempel­vis lokomotivet EL 18 en ankomst­punktlighet på kun 82,3 %, samtidig som energi­effektiviteten er 13 % ­dårligere enn gjennomsnittet for denne togtypen. I følge Meteorologisk Institutt var det i desember 15 % mer nedbør en vanlig på landsbasis.Vestlandet opplevde nedbør 60% over normalen, og knyttet til dette oppstod det en del problemer på Bergensbanen som i denne måneden hadde en punktlighet på 70,9 %. Økt produksjon og bedre energieffektivitet Fra 2011 observerer vi en jevn økning av produk­sjonen og antall passasjerer som fraktes av våre tog. De siste ti årene, fra 2004 til 2014 har produksjonen økt med 22 % med hensyn til personkilometer.

Måloppnåelse i 2014

500

300

100 2006

2004

2008

Forbruk med 2004-effektivitet

2010

2012

2014

Faktisk forbruk

Faktisk forbruk sammenlignet med potensielt forbruk uten energi­ effektiviseringstiltak (GWh)

Den kontinuerlige forbedringen i tiårsperioden mellom 2004 og 2014 tilsvarer spart strøm på 748 GWh.

90 60

3

Måltallet er definert som NSBs totale strømforbruk i perioden, ekskludert nettap, delt på antall kjørte setekilometer i samme periode (Wh/Setekm). Sagt på en lettere måte blir dette et mål på hvor mye strøm NSB bruker på å frakte ett sete én kilometer. For 2014 ble det satt måltall (grå linje) basert på fjorårets resultater vist i grafen under med henholdsvis grønn og sort linje. Den sorte linjen representerer resultatene og viser at man gjennom hele 2014 har ligget over de satte måltallene.

2,5 2

2005

1,5

2004

40

2006

2008

2010

2012

2014

Produksjon i personkm fra 2004 til 2014 (Mrd. personkm)

Jan 2014

Mai Måltall

Jul

Sep

Nov

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

NSB har siden 2004 samarbeidet med Enova om energieffektivisering. Det nyeste tiltaket har vært innfasing av nye og mer energieffektive Flirt-tog. I innkjøps­ prosessen ble det stilt strenge krav til energi­effektivitet og tilpasning av kjøretøyene til norske forhold. Samtidig har man kunne skrote eldre tog av type 69 og 70.

60

80 Mar

2007

90

90 32

2006

Spart strøm fra 2005 til 2014 (GWh)

Energieffektiviteten til NSB har de siste ti årene gått fra 75 Wh/BTkm i 2004 til 59 Wh/BTkm. Dette er en forbedring på 21 %. I denne tiårsperioden tilsvarer dette 748 GWh spart strøm.

48

70

30

60

2013

2005 2004

2006

2008

2010

2012

Utvikling i energieffektiviteten fra 2004 (Wh/BTkm)

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2008

2011

2014

2014 Uten Flirt

Månedlig måloppnåelse i 2014 basert på måltall fra året før

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Strømsparing Forbedret energieffektivitet fører til mindre strømforbruk. Grafen under viser det faktiske for­bruket (grønn linje) sammenlignet med potensielt forbruk uten implementering av energiøkonomiske tiltak (sort linje).

Det markerte området viser spart strøm.

Med Flirt

Estimering av spart strøm med og uten nye Flirt-tog (GWh)

2014

2.2 Ressursbruk

32

I grafen over ser vi en estimering av innvirkningen på spart strøm. Den røde linjen viser at Flirt-togene har ført til en besparelse på rundt 60 GWh siden 2012.

Nytt energioppfølgingssystem Fra og med 2015 skal portalen Trafikk (trafikk.nsb.no) tas i bruk for rapportering og oppfølging av viktige nøkkeltall og områder innenfor energi og energi­sparing.

Portalen erstatter det gamle energioppfølgings­­systemet enka. For første gang kan man eksempel­vis følge opp energiforbruket til enkelte togsett, sammenligne energieffektiviteten på forskjellige strekninger, og lettere følge opp produksjon og punktlighet.

Energieffektivitet per togtype Det er store variasjoner i energieffektiviteten til de forskjellige togene. For 2014 er det beregnet hvor ­effektive togene er i forhold til hverandre. Dette er gjort både med hensyn til bruttotonnkilometer og setekilometer som presenteres i grafene. Det er ingen tvil om at dieseltogene (sort) er mindre energi­effektive enn de elektriske (grønn), med hensyn til produk­sjon i både vekt og antall seter.

2.2 Ressursbruk

33

160 100 60

EL18

Type 70 Type 69

Type 73

Type 72

Type 75

Type 74

Type 93

Type 92

Y1 Di4

Dieselforbruk pr. bruttotonn­ kilometer (Wh/BTkm)

160

80

EL18

Type 70 Type 69

Type 73

Type 72

Type 75

Type 74

Type 93

Type 92

Y1 Di4

Dieselforbruk pr. setekilometer (Wh/Setekm)

Energieffektiviteten vil påvirkes av kjøreforhold.

Energi­effektiviteten som er presentert ovenfor er estimert med utgangspunkt i togenes ordinære drift.

Det innebærer for eksempel at Type 75 stort sett kjører i lokaltrafikk med hyppige stopp, mens lokomotiv-typen EL 18 og Di4 kjører regiontog på lange distanser. På lange distanser er det færre tilfeller av «start-stopp»kjøring, noe som legger til rette for mer energieffektiv kjøring. Dette fører til at EL18 får en bedre energi­ effektivitet enn eksempelvis Flirt 75, med utgangspunkt i bruttotonnkilometer.

Dieselforbruk i 2014 I 2014 brukte NSB Persontog 8,33 millioner liter diesel fordelt på åtte strekninger. Dette er en re­duksjon på 6 % fra året før. Grafen viser en estimering av diesel­ forbruket fordelt på strekning samt hvilke tog­typer som kjøres på strekningen. Hver farge representerer en dieseltogtype. Strekningen mellom Trondheim og Bodø står for det største dieselforbruket.

Trondheim – Bodø, dag Trondheim – Bodø, natt

Type 92

Lerkendal – Steinkjer

Type 93

Måloppnåelse for dieseltog

Di4

Hamar – Røros Oppdal/Røros – Trondheim

Mål

Resultat

Måloppnåelse

Type 92

1,23

1,26

3%

Type 93

0,86

0,82

-5 %

Di4

3,22

3,23

0%

Y1

0,74

0,68

-8 %

Y1 Måloppnåelse for de forskjellige dieseltogtypene

Åndalsnes – Dombås – Lillehammer

Feilfyllinger Tidligere rapporterte NSB Persontog et høyt antall feilfyllinger av diesel. Fyllingene ble registrert på feil kjøretøy slik at det var vanskelig å kontrollere forbruk og effektivitet. I 2012 var det 356 slike hendelser, mens det i 2014 kun ble registrert en feilfylling. Dette skyldes et økt fokus på denne problematikken de siste 3 årene.

Tomtog Rognan – Bodø Trondheim – Östersund

Dieselforbruk fordelt på reise­ strekning

Porsgrunn – Notodden 0

500 000

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

1 500 000

2 500 000

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Til sammenligning Forbruket av diesel tilsvarer det årlige gjennomsnittsforbruket til 9500 norske dieseldrevne personbiler

Eress Eress er et åpent partnerskap for alle infrastrukturoperatører i Europa.

Jernbaneverket er en av partnerne og bruker Eress som leverandør av strømforbruksdata. Som strømkunde hos Jernbaneverket, får NSB Persontog innsikt i energidata og direkte overføringer av energimålinger til våre systemer.

Takket være samarbeidet med Eress har vi i dag utviklet et detaljert energioppfølgingssystem både for resultat­ ansvarlige og for lokførere selv. Det var Jernbaneverket som i sin tid startet opp Eress. NSB har bidratt i Jernbaneverkets promotering av Eress ved presentere muligheter som denne datainnsikten gir til å overvåke og redusere energiforbruket ved en rekke inter­nasjonale møter og kon­feranser om jernbane og energi. I 2014 presenterte NSB sitt energi­arbeid blant annet på Eress forum og UIC Energy E­ fficiency Days i juni i Antwerpen. Se www.eress.eu for mer informasjon.

Energipartnerskap

2014

2.3 Miljøpåvirkning

34

2.3 Miljøpåvirkning

35

Kjemikaliebruk Kjemikalieforbruk som gir eller kan gi ­miljø- og helse­skade håndteres og rapporteres av våre ­leverandører for renhold og vedlikehold av ­togene. NSB Persontog stiller miljøkrav i avtalene med leveran­dørene. Som et ledd i ISO 14001-arbeidet med kontinuerlig forbedring og oppfølging av miljø­arbeidet, inkluderer Miljø- og samfunnsrapporten for 2014 for første gang ­rapportering på kjemikaliebruk som inngår i renhold og ved­likehold av materiellet til NSB Persontog.

2.3 Miljøpåvirkning

35 %

Miljøskadelig Irriterende Brannfarlig

47 %

51 %

65 %

12 %

2012 2013

31 % 55 %

53 %

Etsende

89 %

14 %

53 %

Helsefarlig

29 %

72 % 47 %

2014

37 %

Andel stoffer innkjøpt fra leverandører

For 2014 har vi estimert at 29 % av alle kjemikaliene som brukes inneholder stoffer som er klassifisert som miljøskadelige. Dette er en nedgang på 18 % fra 2013.

Vaskemidler ved renhold NSB Persontog har estimert andelen av kjemi­kalier som inneholder stoffer klassifisert som farlige i henhold til Dangerous Substances Directive (67/548/EEC). Over­ sikten viser mengden kjemikalier fra tre renholds­ leverandører til NSB Persontog og NSB Gjøvikbanen, inkludert den største av dem, NSB Trafikkservice.

Tallene er basert på innkjøpsoversikten av kjemikalier i perioden 2012-2014 og kjemikalienes sikkerhets­ datablader.

Material- og kjemikaliebruk Mål NSB skal redusere bruken av materialer og kjemikalier som gir eller kan gi miljø- og helseskade, og fortrinnsvis velge fornybare materialer som i størst mulig utstrekning kan gjenvinnes og som har minst mulig miljøskade gjennom livsløpet.

Papirforbruk I 2014 ble tiltak for å redusere papirforbruket implementert. Det ble innført restriksjoner på en rekke av NSBs printere som krever at medarbeideren må gå til skriveren og trekke kortet sitt for å hente ut­ skriften hun/han har sendt dit, såkalt pullprint. Sam­ tidig har innføring av nettbrett og smarttelefoner for lokomotiv­førerne og konduktører blitt satt i gang for å bidra til en enklere hverdag. Til nå har tog­personellet benyttet kilotunge permer fulle av papir og det forventes at papirforbruket vil minke i 2015 som følge av denne implementeringen.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

NSB Persontog kjøpte inn 9,7 tonn papir i 2014. ­Dette er en økning på 20 % fra året før. Innkjøps­ oversikten gir ikke nødvendigvis et bilde på selve papirforbruket, men er per dags dato den eneste indikatoren vi har på mengden papir som er i sirkulasjon.

NSB Riks rapporterer eksempelvis i at deres kontor i Bergen fylte opp lageret i 2014, og at denne papirmengden ikke har blitt brukt per juni 2015.

2014

4 500

2013

3 000

Total mengde

Helsefarlige

Miljøskadelige

2012

kg

17 071

8 982

5 904

2013

kg

13 475

7 417

6 284

2014

kg

8 002

5 531

3 967

Kjemikalieoversikt Total mengde Helsefarlige Miljøskadelige 2014

kg

3 071

556

906

liter

574

17

448

Kjemikalier brukt på NSB Persontog

Innkjøpte kjemikaler til og med september 2014

I september 2014 byttet NSB Trafikkservice leve­randør av kjemikalier. Den nye leverandøren oppgir mengden i liter, i motsetning til kilogram som tid­ligere.

Leverandør

Total mengde

Helsefarlige

Miljøskadelige

2014

8 584

6 486

805

liter

Innkjøpte kjemikalier fra og med september 2014 fra ny leverandør

1 500

Kommersiell

Leverandør

Vedlikehold av tog Mantena AS har estimert og rapportert hvilke kjemikalier som brukes ved vedlikehold av NSB Persontogs materiell. Da noen av kjemikaliene blir oppgitt i kg mens andre i liter skiller vi mellom disse gruppene i tabellen under.

Riks

Materiell

Trafikk

Byttet av leverandør resulterte i en kraftig nedgang av andel kjemikalier som inneholder miljøskadelige ­stoffer, som kan observeres i neste graf. Noen kjemi­kalier inneholder flere forskjellige typer farlige stoffer og dette er tatt i betraktning under estimeringen.

Øst

Papirinnkjøp i 2014 fordelt på enhet

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.3 Miljøpåvirkning

36

I 2014 har man estimert at rundt 906 kg og 448 liter av alle kjemikaliene inneholder stoffer som er skadelige for ytre miljø. Dette tilsvarer omtrent 37 % av totalen.

Kjemikalier med farlige stoffer

Helsefarlige

Miljøskadelige

2014

16 %

37 %

2.3 Miljøpåvirkning

37

Totalt 2012 Branntilløp

2013 2014

Andre spill og lekkasjer

Andel stoffer som inneholder miljøskadelige produkter brukt til vedlikehold

Spill og lekkasjer under påfylling

Grafen under viser en sammenligning av kjemi­kalier brukt til renhold og vedlikehold i 2014, og hvor stor andel av kjemikaliene som inneholder stoffer som er klassifisert som farlige.

Spill og lekkasjer fra tog 0

2

4

6

8

10

12

14

Fordeling av uønskede hendelser basert på type 90 % 60 %

Renhold Vedlikehold

30 %

Etsende Helsefarlig Brannfarlig Irriterende Miljøskadelig Sammenligning av type kjemikalier brukt til renhold og vedlikehold

Uønskede hendelser Mål NSB-konsernet skal sikre at alvorlig miljøskade som følge av uønskede hendelser ikke oppstår og skal ansvarlig­gjøre hele organisasjonen på miljøhensyn.

Uønskede hendelser Uønskede hendelser er skade på omgivelsene, tilløp til skade på omgivelsene, og brudd på lover og ­bestemmelser tilknyttet ytre miljø. I forbindelse med NSB Persontogs togframføring kan uønskede ­hendelser være diverse spill og lekkasjer og branntilløp.

Uønskede hendelser registreres i ­databasen Synergi og kan innrapporteres som grønne, gule eller røde etter alvorlighetsgrad. I 2014 var det tolv ­grønne uønskede hendelser med potensiell konsekvens for miljøet. Disse er fordelt på fire kategorier med sammen­lignbare tall fra 2012 og 2013.

Spill og lekkasjer fra tog er hendelser hvor det er lekk­ asje fra selve toget under framføring eller hensetting.

Spill og lekkasjer under påfyllinger er hendelser hvor det skjer uhell under påfylling av dieseltogene. Andre spill og lekkasjer knyttes til hendelser som ikke inngår i de to første kategoriene, og omhandler ofte lekkasjer knyttet til verkstedrift. Branntilløp er hendelser hvor det inntreffer brann som kan relateres til togframføring.

Dyrepåkjørsler Inntil 2013 har NSB Persontog rapportering på antall dyrepåkjørsler vært antall hendelser hvor tog har kjørt på dyr. For 2014 har vi valgt å gå mer detaljert til verks. Nå inkluderer NSB Persontog en estimering av antall dyr som faktisk har blitt påkjørt da noen ­hendelser medfører flere påkjørte dyr. For å kunne observere trender er denne estimeringen gjennomført også for 2012 og 2013.

Antall dyrepåkjørsler har minket med 30 % fra 2012 til 2014. I 2014 estimeres det at 1038 dyr har blitt drept togframføring. Av disse står elg og rådyr for 57 % av alle tilfellene.

Sørlandsbanen Nordlandsbanen Rørosbanen Dovrebanen

0 Elg

Rådyr

50

100 Rein

150 Sau

200

250

300

Andre

Antall dyrepåkjørsler på de fire mest utsatte strekningene

Det er sammenheng mellom antall dyrepåkjørsler og strekning. Eksempelvis fant 26 % av alle dyre­ påkjørslene sted på Nordlandsbanen.

1434

1352

2012

2013

1038

2014

Antall dyrepåkjørsler

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.3 Miljøpåvirkning

38

2.3 Miljøpåvirkning

39

Restavfall Hovedkontor

Brennbart avfall

Stasjon

Metaller

Verksted

Papir, papp og kartong Farlig avfall Trevirke Matavfall EE-avfall Plast Glass- og metallemballasje

Tonn avfall fordelt på fraksjoner og lokasjon

Annet 0

400

800

I henhold til ISO-140001 har NSB Persontog valgt å belyse avfallsstatistikken som kan knyttes opp mot drift av stasjoner og verksteder da disse er en viktig del av jernbanens verdikjede. Avfall knyttet til stasjoner og verksteder betegnes som leverandøravfall. Hoved­ kontor viser til avfall fra Schweigaards gate 23 som huser NSB Persontogs hovedkontor.

NSB Konsernet har redusert den totale mengden avfall fra 2013 til 2014 med 6 %. Samtidig har kilde­ sorteringsgraden minket med 2 %.

Støy Mål NSB skal redusere støynivået fra sine tog og kjøretøy Støy Støy til omgivelsene fra jernbane måles i eksterne støyklager, og disse håndteres av Jernbaneverket som utarbeider tiltak. Støyklager som omhandler plager for egne ansatte håndteres av HMS-avdelingen, mens støyklager som angår verkstedsaktiviteter håndteres av Mantena. De vanligste årsakene til eksterne støyklager gjelder støy fra togframføringen¸ togfløyta, signal­ fløyte eller hensetting (parkering). Støy fra selve tog­ framføringen kommer når hjulene og skinnene slites.

Da øker friksjonen mellom dem og det fører til støy.

I 2014 har vi registrert tolv eksterne henvendelser

vedrørende støy, hvorav ti ble mottatt av Kunde­senteret.

Disse har blitt sendt til Jernbaneverket som pro­sesserer disse videre og utarbeider nødvendige tiltak.

Avfall Mål NSB-konsernet skal innføre kildesortering av avfall i hele konsernet og redusere den totale avfallsmengden i forhold til produksjonen.

Avfallsoversikt fra Grønt Ansvar Gjennom NSB-konsernets avtale for avhending av avfall har NSB Persontog tilgang til databasen Grønt Ansvar fra Norsk Gjenvinning. I Grønt Ansvar blir avfallsmengden og sorteringsgraden av avfallet dokumentert.

Avhending av eldre tog NSB Persontog har ansvar for å rapportere avfallshåndtering ved skroting av tog. Det skal rapporteres på tall knyttet til gjenbruk, resirkulering, forbrenning, deponi, og spesifikt til materialer som er definert som miljøskadelige.

I 2014 har to togsett, samt syv personvogner blitt avhendet for gjenvinning med en total gjenvinnings­ prosent på 74 %. Innfasing av nye tog skulle gitt ­mulighet til å avhende mer av det eldste togmateriellet, men en økt vekst i togtrafikken hindrer dette.Vi kjører ­dermed flere eldre tog enn ønskelig.

Type

Brutto (tonn)

Metaller Restavfall Kildesorterings­ grad

Togsett

78

46

32

59 %

Personvogn 282

220

61

78 %

Totalt

266

93

74 %

360

Oversikt gjenvinning av metaller

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.3 Miljøpåvirkning

40

2.3 Miljøpåvirkning

41

Utslipp til luft, vann og jord Mål NSB-konsernet skal systematisk redusere sine for­ urensende utslipp

NSB-pledd – gir varme til barn og voksne over hele verden Pleddene som NSB deler ut til sine nattog-­kunder blir produsert av en norsk leverandør. Teppene lages av resirkulert plast. I 2014 kjøpte NSB 272 000 tepper. Mange av kundene tar teppene med seg hjem. De som blir ligge de igjen når kundene går av toget blir ikke til avfall. De samles inn og sendes til hjelpe­organisasjonen Hopeful i Kristiansand. I 2014 utgjorde dette omlag 87 000 pledd.

Hopeful er en er en stiftelse med ideell målsetting om å gi positive opplevelser til utsatte barn og unge. I samarbeids­ prosjektet «Varm et barn» mellom NSB, teppeprodusenten og Hopeful, distribueres pleddene til barn over hele verden via Hopeful sitt nettverk.

Shared value partnerskap www.facebook.com/hopefuloutlet

Et av våre kundeløfter er at vi skal være miljøvennlige.

Dette handler om mye mer enn det å kjøre elektriske tog på fornybar strøm. NSB Persontog ønsker å være transparente mot våre kunder og kommunisere ut vårt karbonfotavtrykk og andre utslipp som har påvirkning på miljø og mennesker.

Karbonfotavtrykk Figuren under viser en oversikt over de forskjellige aktivitetene som påvirker NSB Persontogs karbon­ fotavtrykk. For 2014 har vi beregnet utslipp knyttet til togframføring, alternative reiser, jobbreiser og driften av NSB Meny.Vi har også estimert i hvor stor grad kildesortering, strømsparing, og togframføring som samfunnsbidrag har spart miljøet.

Kildesortering

Foto: Hopeful

Kildesortering på tog Med unntak av det eldste togmateriellet er det tilrettelagt for kildesortering i NSB Persontogs tog. På regiontogene oppfordrer vi våre kunder til å bidra til kilde­ sorteringen over høyttaleranlegg, mens på lokal­tog viser vi informasjon på togets skjermer. På sikt ønsker vi å få mer kontroll på avfallsmengdene på togene.

Togframføring Elektriske tog Dieseltog

Strømsparing

Karbon­ fotavtrykk

Samfunnsbidrag

Alternativ reise Buss for tog Fly for tog Drosje for tog

Jobbreiser med fly

NSB Meny

Akiviteter som påvirker NSBkarbon­fotavtrykk

Elektriske tog – opprinnelsesgarantier NSB Persontog kjøper i dag all strøm til de elektriske togene med opprinnelsesgarantier via Jernbaneverket. ­Dette gir ikke nødvendigvis insentiv til mer energi­ effektiv drift, men ved å kjøpe opprinnelsesgarantier er NSB i ­teorien med på å støtte produsenter av fornybar energi. NSB tok en aktiv rolle i ­spørsmålet rundt opprinnelsesgarantier i det internasjonale Zero Carbon-prosjektet til UIC. Her definerte viktige aktører i jernbanesektoren felles retningslinjer for utslippsrapportering.

En av ­kon­klusjonene til pro­sjektet var at jernbane­ selskapene skal bruke såkalt «dual reporting» når de skal ­rapportere på felles utslippsmål for sektoren.

Dual reporting Inntil 2014 rapporterte NSB null klimagassutslipp fra de elektriske togene. «Dual reporting» betyr at NSB Persontog skal rapportere både på klimagassutslipp fra strøm med opprinnelsesgarantier og på klimagass­ utslipp fra den nordiske strømmiksen.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Figuren under viser en sammenligning av hvor mange tonn CO2-evivalenter NSB Persontog har sluppet ut i 2014 med hensyn til tre forskjellige strømmikser.

• Grønn søyle: Strømnettet består av 100 % fornybar energi og inkluderer oppkjøpte opprinnelses­ garantier. Dette er den tidligere beregningsmetoden for CO2-utslipp.

• Sort søyle: Forutsetter at nettet har en norsk strømmiks.

• Grå søyle: Forutsetter at nettet har en nordisk strømmiks.

60 000 40 000 20 000

100 % fornybar energi med opprinnelsesgaranti

Norsk strømmiks

Nordisk strømmiks

Sammenlinging av tonn CO2-utslipp med strømmiks tatt i betraktning

Dieseltog NSB Persontog brukte i 2014 rundt 8,3 millioner liter diesel. Dette forbruket førte til et utslipp på rundt 27 000 tonn CO2e. For å beregne CO2-utslippet ­brukes Well-To-Wheel-faktoren for dieselolje som tar hensyn til alle utslipp knyttet til hele ­verdikjeden. ­Dette inkluderer aktiviteter som utvinning, ­pro­duksjon, transport og lagring av dieselen.

Andre utslippstall for dieseltog er beregnet ved å bruke utslippsfaktorer fra The Norwegian Emission Inventory 2014 utgitt av Statistisk Sentralbyrå (SSB). ­Følgende tabell viser et utdrag av utslippene basert på disse ­faktorene og dieselforbruk tilbake til 2012.

Utslipp

2012

2013

2014

Dieselforbruk

8 659 261

8 709 165

8 333 123

Karbondioksid (CO2)

28 056

28 218

26 999

tonn

Nitrogenoksid (NOx)

345,9

266

333,2

tonn

Partikler (PM)

28

28,1

26,9

kg

Svoveldioksid (SO2)

4,4

4,4

4,5

kg

Karbonmonoksid (CO)

81

82

78

kg

NMVOC

29,4

29,6

28,4

kg

Dieselforbruk og utslippsfaktorer

2014

2.3 Miljøpåvirkning

Into Food IntoFood har sammen med Østfold­ forskning utviklet et system for hvordan måle karbonutslipp fra mat. IntoFood er medlem av det internasjonale nett­ verket for klimaforskning på mat (FRCN.org.uk) og nettverk for bære­ kraftig mat i Oslo, og leder av Oslos Food Surplus Network (europeisk nettverk for å ­redusere matsvinn).

42

NSB Meny Kafe – Samarbeid med IntoFood NSB Meny er et kafékonsept som finnes ombord alle NSB Persontogs regiontog og tilbyr våre kunder et utvalg av mat og drikke. I samarbeid med Østfold­ forskning har IntoFood laget et estimat av karbon­ utslippene til en rekke varer i NSB Menys sortiment slik at vi nå har muligheten til å beregne det totale karbonfotavtrykket. I tillegg har vi inkludert noen produkter som har blitt vurdert av andre kilder som eksempelvis EatLowCarbon.org og The Guardian.

2.3 Miljøpåvirkning

43

Kjøttkaker Finnbiffgryte Pasta Carbonara Reinsdyrstek Lasagne Ostepølse Pølse Sjokolade Snacks Chips Brus Frukt Kaffe og te

0

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

KG CO2e per servering

Karbonfotavtrykk For 2014 estimeres det at NSB Meny stod for et karbonutslipp på rundt 514 tonn CO2e. Rundt 70 % av alle varene som er solgt av NSB Meny har til­ gjengelige estimeringer av CO2-utslipp og er ­inkludert i regnestykket. Dette tilsvarer et samlet årlig karbon­ utslipp til 23 gjennomsnittlige norske hus­stander.

Produkter i kategorien «Varm mat» står for 23 % av alle salgene, samtidig som de utgjør 58 % av totalen CO2e sluppet ut.

Utslipp per servering Oversikten under viser de matvarene som påvirker karbonavtrykket mest, og minst per salg/servering.

Utslippsfaktorene er basert på beste tilgjengelige data for det norske markedet og tar utgangspunkt i livsløpet til produktene. Det er vanlig å anslå et usikkerhetsnivå på rundt +/- 10 % for utslippsfaktorene for produktene.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

NSB Meny tilbyr mat og drikke på alle NSB Person­ togs regionstrekninger; Oslo – Trondheim, ­Oslo – Stavanger, Oslo – Bergen og Trondheim – Bodø. Disse fire strekningene produserte 980 millioner person­ kilometer i 2014. Dette fører til et utslipp på 0,52 gram CO2e per personkilometer.

Varm mat (23 %) Kald mat (15 %) Drikke (48 %) Annet (14 %)

Fordeling av varer inkludert i beregning Varm mat (58 %) Kald mat (15 %) Drikke (19 %) Annet (8 %)

CO2e fordelt på type produkt

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.3 Miljøpåvirkning

44

Alternativ reise Buss For Tog NSB Persontog har for første gang i 2014 estimert dieselforbruket og utslippene grunnet Buss For Togkjøring. Dette har blitt gjort ved å se på bussflåtesammensetningen og tilgjengeligheten av busser i Euroklasse 3 eller høyere hos aktuelle leverandører.

Oversikten under er basert på estimeringer av NSBs Driftsoperative senter (drops) som har ansvar for avviks­håndteringer.

Total

Euro III

Euro IV

Euro V

Euro VI

Km

579 545

129 990

123 503

314 152

11 900

Liter

143 397

42 247

27 788

70 684

2 678

Ikke-planlagte brudd

Planlagte brudd

2.3 Miljøpåvirkning

45

Karbonutslippene knyttet til dieselforbruket tilsvarer 3 623 tonn CO2e for hele 2014. For disse beregningene har NSB Persontog brukt well-to-wheel-utlsipps­faktoren for å ta hensyn til utslipp knyttet til produksjon, transport og andre faktorer i verdikjeden til diesel.

Andre utslipp I tabellen under ser vi en oversikt over utslipp av utvalgte stoffer knyttet til busskjøring som regnes som farlige for miljøet og som NSB Persontog velger å rapportere.

2014

Dieselforbruk

1 118 179

liter

Karbondioksid (CO2)

3 623

tonn

Nitrogenoksid (NOx)

18,9

tonn

Partikler (PM)

286,2

kg

3 930 141

905 010

847 027

2 087 057

91 047

Svoveldioksid (SO2)

0,45

kg

Liter

974 783

294 128

190 581

469 588

20 486

Karbonmonoksid (CO)

5 326,4

kg

NMVOC

541,8

kg

Antall kilometer

4 509 686

1 035 000

970 530

2 401 209

102 947

Forbruk i liter

1 118 179

336 375

218 369

540 272

23 163

Andel buss for tog

Oversikt over utslipp av utvalgte stoffer

Bussleverandører er kontraktfestet til å stille med ­busser sertifisert i minimum Euroklasse 3. Det er observert at de fleste leverandører innehar busser av høyere Euroklasse og er derfor mer miljøvennlige enn det som kreves i kontraktene.

Karbonfotavtrykk For 2014 har man estimert at én million reisende benyttet Buss for Tog under planlagte og ­ikke-planlagte sporbrudd. Cirka 4,5 millioner busskilometer ble tilbakelagt og førte til et dieselforbruk på rundt 1,1 millioner liter.

600

Fly For Tog NSB drops bestiller Fly For Tog som alternativ reise for kunder gjennom Via Egencia. Dette er refunderte og improviserte kundereiser som oppstår under avvikshåndtering. Disse reisene førte i 2014 til et utslipp på 35 tonn CO2 fordelt på 440 reiser.

200

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

CO2-utslipp knyttet til dieselforbruk (Tonn CO2e)

Jobbreiser Dette delkapittelet tar for seg jobbreiser med fly. ­Antall jobbreiser og estimerte utslippstall for hele NSB Person­tog blir rapportert inn av reisebyrået Via ­Egencia. Per i dag benytter ikke alle ansatte Via ­Egencia når de bestiller jobbreiser noe som gjør det rimelig å anta at utslippene i praksis er høyere.Via Egencia benytter sas-standarden for å beregne utslipp.

Karbonfotavtrykk I 2014 reiste NSB Persontogs ansatte over 1 400 ganger med fly i forbindelse med jobb. Jobbreisene

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

Kommersiell (13 %)

Riks (48 %) Annet (5 %)

CO2-utslipp fordelt pr. enhet i NSB Persontog

Utslippsfaktorene er hentet fra Infras’ Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) fra 2014.

Denne databasen oppgir utslippstall hvor viktige faktorer ligger i grunn. Den tar hensyn til ­hvilken ­Euroklasse bussene er, og den gjennomsnittlige sammen­setningen av veityper og fartsgrenser man har i Norge. Databasen muliggjør en realistisk beregning av utslipp knyttet til Buss For Tog-kjøring.

Drosje For Tog Per i dag er det ikke mulig å beregne utslipp knyttet til drosjekjøring ved alternativ reise.

400

Øst (6 %)

Materiell (28 %)

Utslipp

Km Totalt

summerte opp til 1,4 millioner tilbakelagte kilometer og det er beregnet at totalt 215 tonn CO2 ble sluppet ut som følge av disse. I kakediagrammet under ser man fordelingen mellom de forskjellige enhetene i NSB Persontog. NSB Riks stod for 48 % av alle CO2utslippene, noe som tilsvarer 103 tonn.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Klimanytte Klimanytte er et grovt estimat på mengden klima­gasser som unngås å bli sluppet ut ved forskjellige aktivi­ teter. For NSB Persontog er det samfunnsbidraget ved person­transport, kildesortering og strømsparing som har blitt ­påpekt som de viktigste bidragene til reduserte ­CO2-utslipp.

Samfunnsbidrag I 2014 sparte NSB Persontog sparte samfunnet for 290 497 tonn CO2-utslipp i forhold til om alle tog­ reisene i stedet ble foretatt med bil. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige bilreiser i forhold til belegg og antall kilometer for å beregne dette.

Kildesortering Klimanyttekalkulator er et verktøy for å beregne klima­ nytte og simulerer klimanytten avhengig av volum­ variasjon og sorteringsgrad. Den viser be­regning av

2014

2.3 Miljøpåvirkning

46

klimanytten (unngåtte utslipp) forbundet med ­material- og energigjenvinning. Figuren under viser forholdet mellom type kildesortert avfall og besparte utslipp.

2.4 Indikatoroversikt og klimaregnskap

47

IV. Indikatoroversikt og klimaregnskap

Papir og papp

Prestasjonsindikatorer

Jernholdig jern & stål

Elektriske tog Aluminium Volum kildesortert

Brennbart avfall

Unngåtte utslipp – CO2e

Plast

2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

Produksjon Bruttotonnkilometer

BTkm

6 126 130 174

6 814 755 913

11 %

Setekilometer

Setekm

7 924 504 378

8 070 502 168

2%

Personkilometer

Pkm

2 560 485 145

2 728 229 200

7%

+ Levert

MWh

367 634

382 443

4%

- Tilbakematet

MWh

62 210

74 303

19 %

Netto

MWh

305 424

308 140

1%

+ Tap

MWh

76 324

72 607

-5 %

Netto med tap

MWh

381 747

380 747

0%

+ Levert

MWh

3 763

3 902

4%

- Tilbakematet

MWh

486

526

8%

Netto

MWh

3 277

3 375

3%

+ Tap

MWh

524

540

3%

Netto med tap

MWh

3 802

3 915

3%

+ Levert

MWh

6 810

13 764

102 %

- Tilbakematet

MWh

Netto

MWh

6 810

13 764

102 %

+ Tap

MWh

1 363

2 501

83 %

Netto med tap

MWh

8 173

16 265

99 %

+ Levert

MWh

378 206

386 345

2%

- Tilbakematet

MWh

62 696

74 830

19 %

Netto

MWh

315 510

325 279

3%

+ Tap

MWh

78 211

75 648

-3 %

Netto med tap

MWh

393 722

400 927

2%

Wh/BTkm

51,5

47,7

-7 %

Wh/Setekm

39,8

40,3

Wh/Pkm

123,2

119,2

2013

2014

Ressursbruk Norge

Trevirke Glass Spillolje

0%

20 %

60 %

80 %

Sverige

100 %

Volum kildesortert og unngått CO2-utslipp

Omregningsfaktorene er dokumentert i rapporten Klimanytte av gjenvinning som er laget av ­Bergfald & Co for Norsk Industri. Tallene er fra 2007 og antakelig­vis noe utdaterte, men vi velger likevel å synliggjøre potensialet til kildesortering og hvordan en kan bidra til å skåne miljøet ved å gjenvinne.

Ved å bruke klimanyttekalkulatoren beregner vi at NSB Persontog til sammen har skånet miljøet for 1 260 tonn CO2e ved å kildesortere avfall og skrotede tog. Kildesortering av papir og papp, samt forskjellige metaller bidro mest til besparelsen.

Togvarme

Papir og papp Jernholdig jern & stål Aluminium

Totalt

Brennbart avfall Plast Trevirke

Energieffektivitet

Glass Spillolje

0

200

400

38,6

1% -3 %

600

Dieseltog Tonn CO2 pr avfallsfraksjon skånet miljøet

Mål 2014*

Endring fra 2013

Produksjon Kilometer

km

5 532 875

5 741 572

4%

Bruttotonnkilometer

BTkm

791 859 586

831 259 804

5%

Setekilometer

Setekm

711 594 877

729 531 907

7%

Personkilometer

Pkm

286 738 624

270 247 667

-6 %

L

8 897 585

8 333 123

-6 %

Ressursbruk Dieselforbruk

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.4 Indikatoroversikt og klimaregnskap

48

2.4 Indikatoroversikt og klimaregnskap

49

Støy

Energieffektivitet L/km

1,61

1,45

-10 %

L/BTkm

0,011

0,010

-11 %

L/Setekm

0,013

0,011

-9 %

L/Pkm

0,0310

0,0308

-1 %

Type 92

L/km

–

1,26

1,23

Kildesorteringsgrad

Type 93

L/km

–

0,82

0,86

Restavfall

kg

Di4

L/km

–

3,23

3,22

Sortert avfall

Y1

L/km

–

0,68

0,74

Totalt

Støyklager

antall

3

12

300 %

2013

2014

59 %

52 %

-12 %

45 810

64 850

42 %

kg

66 634

69 067

4%

kg

112 444

133 307

19 %

73 %

69 %

-5 %

Avfall Mål 2014*

Endring fra 2013

NSB Hovedkontor

Effektivitet per togtype

Stasjon Papirforbruk

Kildesorteringsgrad 2013

2014

Endring fra 2013

Restavfall

kg

415 281

450 359

8%

Kommersiell

kg

518

815

Mål 2014*

57 %

Sortert avfall

kg

1 139 068

983 119

-14 %

Materiell

kg

38

31

-18 %

Totalt

kg

1 554 349

1 433 478

-8 %

Riks

kg

3 089

4 448

44 %

Verksted

Trafikk

kg

425

430

1%

Kildesorteringsgrad

66 %

67 %

2%

Øst

kg

4 054

3 994

-1 %

Restavfall

kg

571 978

520 596

-9 %

Totalt

kg

8 123

9 718

20 %

Sortert avfall

kg

1 086 739

1 054 268

-3 %

Totalt

kg

1 658 717

1 574 864

-5 %

Kjemikaliebruk

Sum avfall 2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

Kildesorteringsgrad

Renhold av tog

69 %

67 %

-3 %

Restavfall

kg

1 033 069

1 035 805

0%

Etsende

andel

47 %

5%

-42 %

Sortert avfall

kg

2 292 441

2 106 454

-8 %

Helsefarlig

andel

55 %

76 %

21 %

Totalt

kg

3 325 510

3 142 259

-6 %

Brannfarlig

andel

14 %

44 %

30 %

Irriterende

andel

65 %

96 %

31 %

Miljøskadelig

andel

47 %

9%

-38 %

2013

2014

Etsende

andel

–

9%

–

Kildesorteringsgrad

–

59 %

Helsefarlig

andel

–

16 %

–

Restavfall

kg

–

32 000

Brannfarlig

andel

–

2%

–

Metaller

kg

–

46 000

Irriterende

andel

–

33 %

–

Totalt

kg

–

78 000

Miljøskadelig

andel

–

37 %

–

Personvogn

Avhending av materiell

Vedlikehold av tog

Mål 2014*

Endring fra 2013

Mål 2014*

Endring fra 2013

Togsett

Kildesorteringsgrad

–

78 %

Restavfall

kg

–

61 000

Endring fra 2013

Metaller

kg

–

220 000

Totalt

kg

–

282 000

2013

2014

Uønskede hendelser 2013

2014

Mål 2014*

Spill og lekkasjer fra tog

antall

1

3

2

Spill og lekkasjer, påfylling

antall

3

2

-1

Andre spill og lekkasjer

antall

3

4

1

Branntilløp

antall

1

3

2

Totalt

antall

8

12

4

Alternativ reise Buss for tog

Dyrepåkjørsler 2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

Dyrepåkjørsler

Planlagt

km

3 930 139

Ikke-planlagt

km

579 542

Turer

antall

116 602

Reisende

antall

1 093 482

Elg

antall

506

322

-36 %

Plasser

antall

2 789 458

Rein

antall

353

133

-62 %

Kapasitetsutnyttelse

andel

39 %

Rådyr

antall

143

273

91 %

Fly for tog

Sau

antall

184

158

-14 %

Kilometer

km

196 492

217 528

11 %

Hund

antall

45

45

0%

Antall reiser

tur/retur

218

220

1%

Hjort

antall

55

47

-15 %

Drosje for tog

Ørn

antall

31

9

-71 %

Kilometer

km

Andre

antall

35

51

46 %

Antall reiser

tur/retur

Totalt

antall

1352

1038

-23 %

antall

224

205

-8 %

Dyreobservasjon Observasjoner

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014

2.4 Indikatoroversikt og klimaregnskap

50

Jobbreiser

2.4 Indikatoroversikt og klimaregnskap

51

Jobbreiser 2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

Kilometer

km

1 395 813

1 402 881

1%

Karbondioksid ( CO2)

tonn CO2e

215,2

215,3

0,1 %

Antall reiser

tur/retur

1 176

1 235

5%

Nitrogenoksid (NOx)

kg

676

674

-0,3 %

Partikler (PM)

kg

–

–

Svoveldioksid (SO2)

kg

63,8

63,7

-0,2 %

Karbonmonoksid (CO)

kg

878

871

-0,8 %

NMVOC

kg

–

–

Klimagassutslipp

NSB Meny

Elektriske tog Mål 2014*

Endring fra 2013

2013

2014

Antall solgte varer

antall

1 854 248

1 840 430

Mål 2014*

Endring fra 2013 -0,7 %

2013

2014

65 %

69 %

6,2 %

tonn CO2e

0

0

–

Andel varer inkludert i beregning

andel

Fornybar strøm Norsk strømmiks

tonn CO2e

17 324

17 641

2%

Karbondioksid ( CO2)

tonn CO2e

516

514

-0,5 %

Nordisk strømmiks

tonn CO2e

64 177

65 351

2%

kg CO

tonn NOx

kg PM

kg SO2

*) Mål for flere aspekter er under utarbeiding

Dieseltog 2013

2014

Karbondioksid ( CO2)

tonn CO2e

28 219

26 999

Mål 2014*

Endring fra 2013 -4 %

Nitrogenoksid (NOx)

kg

348 273

333 222

-4 %

Partikler (PM)

kg

28 158

26 941

-4 %

Svoveldioksid (SO2)

kg

111

106

-4 %

Karbonmonoksid (CO)

kg

81 511

77 988

-4 %

NMVOC

kg

29 640

28 359

-4 %

Klimaregnskap Unngåtte utslipp tonn CO2e

Alternativ reise 2013

2014

Mål 2014*

Endring fra 2013

Samfunnsbidrag

290 497

Kildesortering

1 260

Strømsparing

6 946

Togframføring

Buss for tog Karbondioksid (CO2)

tonn CO2e

–

3 623

Alternativ reise

tonn CO2e

kg CO

tonn NOx

kg PM

kg SO2

Nitrogenoksid (NOx)

kg

–

18 850

Elektriske tog

tonn CO2e 65 351

kg CO

tonn NOx

kg PM

kg SO2

Partikler (PM)

kg

–

286

Dieseltog Buss for tog

26623 999 3

78326 5

333 19

27 286

4,5 0,5

Svoveldioksid (SO2)

kg

–

452

Fly for tog

35

153

0,11

N/A

10,6

Karbonmonoksid (CO)

kg

–

5 326

Drosje for tog

N/A

N/A

N/A

N/A

N/A

NMVOC

kg

–

542

Jobbreiser tonn CO2e

kg CO

tonn NOx

kg PM

kg SO2

tonn CO2e

32

35

215

871

0,67

N/A

63,7

tonn CO2e

kg CO

tonn NOx

kg PM

kg SO2

514

N/A

N/A

N/A

N/A

Fly for tog Karbondioksid (CO2)

9%

Jobbreiser

7%

NSB Meny NSB Meny

Nitrogenoksid (NOx)

kg

105

113

Partikler (PM)

kg

–

–

Svoveldioksid (SO2)

kg

10

11

8%

Karbonmonoksid (CO)

kg

144

153

6%

NMVOC

kg

–

–

Karbondioksid (CO2)

tonn CO2e

–

–

Nitrogenoksid (NOx)

kg

–

–

Partikler (PM)

kg

–

–

Svoveldioksid (SO2)

kg

–

–

Karbonmonoksid (CO)

kg

–

–

Scope 1

26 999

Dieseltog

26 999

NMVOC

kg

–

–

Scope 2

65 351

Elektriske tog

65 351

Buss for tog

3 623

Fly for tog

35

Drosje for tog

N/A

Jobbreiser

215

NSB Meny

514

Drosje for tog

Scope 2 (68 %)

Scope 3

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Scope 1 (28 %)

GHG-protokollen

2014

4 387

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

Scope 3 (4 %)

2014

Tilbakemeldinger og innspill

52

Gjør oss enda bedre Vi i NSB Persontog ønsker å kontinuerlig forbedre og utvikle vårt bidrag til en bærekraftig utvikling. Dialog med våre kunder og omgivelser er en forutsetning for å lykkes. Send derfor gjerne kommentarer og idéer på hvordan vi kan bli bedre til miljø@nsb.no.

MILJØ- OG SAMFUNNSRAPPORT FOR NSB PERSONTOG

2014