Vingehjulet 3-2017 by NSB-konsernet

INTERNBLaD FOR NSB-KONSERNET 03/2017

fOTO: LASSE STORHEIL

Service i praksis i Drammen

Hva har NSB gjort for at alle konduktørene yter så god service? Dette spørsmålet stilte Eli Dybsjord i Drammens Tidende og Budstikka i vinter. Et leserbrev fra henne i de to avisene førte til en omfattende positiv omtale i media og på sosiale medier, der togpersonalet i Drammen får skryt for sin måte å jobbe på. – Dere er de mest fornøyde arbeidstakerne i Norge. Det må dere være, så blide som dere er, sier en av kundene da hun får rykende varm kaffe tidlig en mandagsmorgen i mars. 1 100 boller og 750 kopper kaffe ble servert til småhutrende NSB-kunder i morgentimene på Drammen stasjon. Denne type kundetiltak er blitt vanlig på dette stasjoneringsstedet. De kaller det Drammen-metoden, og det har vist seg å være en effektiv måte å jobbe med service på. Side 13, 14 og 15

10 Buss og tog

t/r Karlstad

23 Samler

appene

25 Nettbuss

kutter kostnader VINGEHJULET / 3 - 2017

”

Det er på kvaliteten av våre leveranser vi skal (be)dømmes.

”

Vil spare 200 millioner på smarte innkjøp Kaprer nye kunder til

Prosjektleder Linda Rønneberg i Kompass-prosjektet Innkjøp og økonomidirektør Erik Engan i NSB Persontog trenger hjelp for å spare.

Reiseliv deltar på verdens største reis og Wenche Berger fra NSB Reiseliv se

Forbereder oss på konkurranse Når Sørlandsbanen legges ut på anbud, skal NSB persontog vinne kontrakten. Forberedelsene til dette foregår blant annet i det såkalte Kompass-prosjektet. Når dette bladet går i trykken (5. april), har ikke Jernbanedirektoratet sendt ut konkurransegrunnlaget for pakke Sør. Men i NSB persontog jobbes det for fullt med å forberede organisasjonen på mulige løsninger. Det viktige er å finne den rette sammensettingen av mennesker og materiell som gir den beste løsningen for kundene. Pris vil helt sikkert spille en stor rolle i anbudet, men kvaliteten skal også stå i forhold til prisen. I Kompass er det definert en rekke områder der det er mulig å kutte kostnader. I denne utgaven av Vingehjulet omtaler vi nødvendigheten av å gjøre smartere innkjøp og å finne enklere, men samtidig bedre løsninger for at togene skal være i orden til enhver tid og rene og pene å se til, til beste for dem som reiser med oss. Det er på kvaliteten av våre leveranser vi skal (be)dømmes. Som vi har omtalt en rekke ganger, jobbes det intensivt med å få på plass persontogs servicestrategi. I Drammen er de i full gang med dette arbeidet. Her står alle medarbeiderne sammen, og ønsker å bidra for at man skal lykkes med å nå målene,

enten det er i hverdagen eller når det oppstår avvik. Her arbeider man sammen i et team, og det er ikke noen forskjell om du er konduktør, lokfører eller leder. Alles jobb er viktig for et godt resultat. – Vi drar lasset sammen. Innstillingen hos alle er god, spesielt når vi tar hensyn til at det hersker en del usikkerhet om hva fremtiden vil bringe i forbindelse med omfattende omstillinger i NSB persontog, understreker driftssjef Jan Andreassen. 1100 boller og 750 kopper kaffe ble servert til småhutrende NSB-kunder på Drammen stasjon en mandag morgen i vinter. Denne type kundetiltak er blitt vanlig i Drammen. De kaller det Drammen-metoden, og det har vist seg å være en effektiv måte å jobbe med service på. NSB Reiseliv deltar på en rekke messer der de møter store turoperatører fra hele verden. Sist ute var Tourismusbörse i Berlin i mars som samler over 100 000 fagfolk innen reiseliv fra mer enn 180 land i verden. Mange turoperatører vil gjerne lage turer med tog, og her bidrar Reiseliv med forslag til hvordan man kan samarbeide enda bedre, og sørge for at NSB er det naturlige valget når du skal reise og oppleve Norge. Nettbuss har spart 25 millioner kroner etter at selskapet ble

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressering: NSB AS – postekspedisjon, telefon: 236 20 100 e-post: Resepsjon.Schw23@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: NorEngros Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

VINGEHJULET / 3 - 2017

Reiseliv

selivsmesse: Elin Moe Ranzinger (t.v.) elger NSB ute i verden

Ny app forenkler hverdagen Lokføreraspirant Vegard Heksem, lokfører Ingrid Kalstad Sjødalstrand og opplæringsrådgiver Louise Charlotte Buckley gleder seg til den nye Togpersonalets assistent – Topas.

Innhold omorganisert i 2015/2016. Sentralisering av felles funksjoner og sterkere lokalt driftsansvar har vært nøkkelen til dette. Dermed er det full konsentrasjon om den daglige driften på de enkelte avdelinger. Det viser seg at det ligger mye effektivisering i å ta diskusjonene ett sted i organisasjonen, og ikke tre eller fire, slik det ble gjort tidligere. Bybussen i Kongsvinger har en markert økning i antall reiser fra 2015 til 2016. Økningen fortsetter i 2017. Folk i Kongsvinger benytter seg av bybusstilbudet i større grad enn før. Det er Nettbuss som kjører ruten, og med en hyppigere rutefrekvens, kommer en tiltenkt passasjervekst. Nettbuss har valgt å yte en skjerv til en del lokale fotballag i vårt land. De gjør dette med velberådd hu. Denne type reklame koster lite, og gir mye tilbake. Det er fotballag i den øverste divisjonen som har inngått avaler med Nettbuss. De seks klubbene er: Rosenborg, Ålesund, Strømsgodset, Sarpsborg 08, Sogndal og Odd. Dette betyr at Nettbuss har store muligheter til å innta topplassen når eliteserien gjør opp status til høsten. Hilsen Lasse Storheil, redaktør

04 06 08 10 13 16 20 22 23 24 25 26

Smarte innkjøp Sobert vedlikehold NSB styrer Kompass Med buss og tog t/r Oslo-Karlstad Drammen-metoden Kaprer nye kunder til Reiseliv Kapteinen fra Stord Mer buss i Hedmark Samler appene Forbedrer Jobbportalen Kutter kostnader i Nettbuss Sponser eliteserielag

VINGEHJULET / 3 - 2017

SKaL SPaRE 200 MILLIONER På SMaRTERE INNKJøP

Prosjektleder Linda Rønneberg i Kompass-prosjektet Innkjøp og økonomidirektør Erik Engan i NSB Persontog trenger hjelp fra alle for å spare 200 millioner kroner på gjøre smartere innkjøp.

NSB Persontog har allerede funnet besparelser på 50 millioner. Mer skal spares på smartere avtaler for innkjøp, husleie og andre områder TEKST: KENNETH KVALVIK fOTO: LASSE STORHEIL

– Vi skal forhandle oss frem til nye avtaler med lavere priser. Men det er kanskje enda viktigere at vi øker vår bevissthet rundt hvor mye og hva vi i NSB skal kjøpe i fremtiden, sier prosjektleder Linda Rønneberg i Kompass-prosjektet Innkjøp. Prosjektet har så langt sett på bare noen av de ulike innkjøpskategoriene, men konklusjonen er klar: – Vi har funnet ca. 50 millioner i mulige besparelser allerede, fastslår Rønneberg. NSB Persontog har fått en ny rolle som en rendyrket togoperatør, og allerede i år skal det konkurreres om den første trafikkpakken. – Skal vi være konkurransedyktige må vi kjøpe mindre varer og tjenester, rett og slett, sier Rønneberg. Kutt i husleie

Jakten på besparelser innebærer at prosjektet kikker på en lang rekke ulike kostnader. En av de store postene er husleie. – Vi bruker rundt 140 millioner kroner i husleie i året for de lokalene vi bruker i dag. Mye tyder på at vi kan redusere disse kostnadene betydelig, sier Rønneberg.

VINGEHJULET / 3 - 2017

Det er allerede bestemt at Sjøsiden møtesenter i Oslo legges ned. Det gir 2 millioner kroner i besparelser. Prosjektet ser nå på hvor NSB Persontog skal ha kontorlokaler i Oslo. – I dag sitter mange ansatte i ledelse, administrasjon og støtte i DA-bygget, mens andre sitter i NSB-konsernets hovedkontor i Schweigaards gate 23. Analysene viser at hvis vi bruker disse lokalene på en smartere måte kan vi spare opptil 20 millioner kroner, sier Rønneberg. OpphOldsrOm sOm før

Det er uansett ikke aktuelt å flytte oppholdsrom for kjørende personell ut av DA-bygget, understreker hun. NSB Persontogs ledelse vil trolig ta en avgjørelse rundt lokalisering av kontorplasser i Oslo før sommeren. – Vi skal gå gjennom alle husleiekontrakter, blant annet for å se hvilke behov vi har fremover, når avtalene utløper, og om det er mulig å si opp avtaler før utløpsdato, sier Rønneberg. mObil Og reKlame

Men prosjektet ser også på mindre kostnader. En del ansatte,

spesielt innen ledelse, stab og administrasjon, får dekket mobil og bredbånd hjemme av NSB. – Gjennom nye retningslinjer for kjøp av bruk av PC, mobiltelefon og nettbrett som ble innført 1. april vil vi spare 5,5 millioner kroner i året, sier Rønneberg. På andre områder bør NSB Persontog klare seg med å kjøpe færre varer og tjenester. Dette kan gjelde områder som for eksempel konsulentbistand og markedsføring. – For 2017 er allerede budsjettet for markedsføring noe redusert. Vi planlegger nå en konkurranse om kjøp av slike tjenester hvor målet er å få mer for hver krone vi bruker på markedsføring, sier Rønneberg. ser på unifOrmer

Prosjektet har fått en rekke innspill også om ordningene for utlevering og bruk av uniformer. – Dette har vi nå begynt å se på, sammen med fagforeninger, kjørende personell og profilansvarlige i NSB. Det har kommet opp en rekke tiltak som vi nå skal beregne kostnadseffekten av. Det blir så opp til NSB Persontogs ledelse å ta en avgjørelse om hva vi gjør videre, sier Rønneberg.

Hun understreker at NSBs innkjøpskultur må endres. Der NSB har vært vant til å velge varer og tjenester «fra øverste hylle», er det nå viktig at en tenker «godt nok». – Da gjør vi kjøpene på en smartere måte og får mer valuta igjen for hver krone vi bruker. Samtidig er det viktig at når vi gjør nye, gode innkjøpsavtaler, så må faktisk organisasjonen i alle ledd benytte seg av denne, sier Rønneberg. en KrOne her, en KrOne der…

Hun får støtte fra økonomidirektør Erik Engan i NSB Persontog, som også er prosjekteier for K2: Innkjøp. – Vi må få til en holdningsendring hvis vi skal klare å redusere kostnadene. Hver krone vi sparer i kostnader vil hjelpe oss til å bli konkurransedyktige. Eksempelet med uniformer viser at det er et engasjement som kan dra oss i riktig retning. Vi ønsker ikke ordninger som medfører å sløse med ressursene, sier Engan. Han understreker at NSB må kikke på både stort og smått. – Ordtaket om at «mange bekker små blir til en stor å» har største relevans når vi skal skape de nødvendige holdningene rundt innkjøp og besparelser, sier Engan.

VINGEHJULET / 3 - 2017

TaR LaNG TID

SKaL SIKRE RENE OG

Enkelte reagerer på at det tar tid før ny organisasjon i NSB Persontog er bemannet og helt på plass. Ventetiden kan være vanskelig for mange. – Det har nå gått noen måneder siden det ble kjent at vi må bli færre ansatte innen ledelse og administrasjon. Vi har full forståelse for at det er tungt for mange å gå og vente. Men det er gode grunner til at vi ikke har kunnet gi raske svar, sier Jørn Granås, HR-direktør styring og utvikling i NSB Persontog. NSB har som mål å bli færre ansatte innen stab, støtte og ledelse innen utgangen av 2018. siKre ansattes rettigheter

– Vi har stor forståelse for at «så raskt som mulig» ikke er raskt nok når den enkelte ønsker en avklaring på sin situasjon. Men samtidig har vi som arbeidsgiver et ansvar for at denne prosessen skjer på en kontrollert og forsvarlig måte, sier Granås. Han understreker at det er nødvendig å bruke tid på dette arbeidet også for å sikre den enkelte ansattes rettigheter i denne nedbemanningen. – Samtidig er det mye som skjer i en stor organisasjon. Vi må sikre at vi har en god oversikt og kontroll. Vi skal ha en god helhetlig prosess på tvers av enheter og regioner, understreker Granås. I tillegg skal endringer drøftes med de tillitsvalgte. følg med på ledige stillinger

Det har også vært jobbet med funksjonsbeskrivelser, både for å få utarbeidet og godkjent disse funksjonsbeskrivelsene. – Vi har lyst ut og rekruttert til en rekke nye stillinger. En del ansatte har allerede blitt innplassert. Det er viktig at berørte ansatte følger med på oversikten over ledige stillinger på intranett, sier Granås. Han understreker at ansatte som har spørsmål til prosessen bør ta kontakt med nærmeste leder, eller eventuelt HR Omstillingskontor: omstillingskontor@nsb.no.

NSB skal sikre kundene rene og hele tog. Godt renhold og vedlikehold til en riktig pris sikrer NSBs konkurransekraft.

TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

Torild Amundsen leder Kompass-prosjektet Materielltilgjengelighet. Hun er tydelig på hva prosjektets viktigste leveranse er: – Vi skal gjennomføre profesjonelle konkurranser for vedlikehold og renhold og så velge de leverandørene som kan gi oss de beste løsningene totalt sett. Det vil bidra til togtjenester som gir NSB flere fornøyde kunder. Lavere kostnader er også et mål med prosjektet. Amundsen understreker at det ikke er en motsetning til bedre renhold og vedlikehold. samarbeid fOr Kvalitet

Jørn Granås har forståelse for at mange synes ikke det går raskt nok for å få avklart sin situasjon

VINGEHJULET / 3 - 2017

– Gjennom konkurranse vil vi få flere aktører som ønsker å levere tilbud på de samme tjenestene til NSB. Gjennom vårt valg vil gi legge til rette for bedret kvalitet, både gjennom at vi i større grad skal la leverandørene bidra til å utvikle de gode løsningene, og ved at vi i NSB bidrar til at leverandørene kan utføre arbeidet på en effektiv måte, sier Amundsen. Hun påpeker at det vil være viktig for NSB å få på plass gode rutiner sammen med leverandørene for både innmelding og utbedring av feil. – I dag er det tilfeller der det tar for lang tid å få utbedret det som kan synes som enkle feil. Vi ser i arbeidet vi nå gjør muligheter for forbedringer, og vi tror at leverandørene våre også har

G HELE TOG – TIL RIKTIG PRIS

Viktig å få på plass gode rutiner sammen med leverandørene for både innmelding og utbedring av feil. Rene og tiltalende tog gir mer fornøyde kunder.

egne løsninger som kan sikre at vi i sum leverer bedre kvalitet til å våre kunder, sier Amundsen. vasK Og autOmater

Renhold er en viktig del av kundens reiseopplevelse. – Togene skal være rene og tiltalende, og da spesielt toalettene. Her ser vi på ulike løsninger og det vil være viktig at vi i tillegg til leverandøren vurderer hva vi i NSB kan bidra med for å sikre at togene er rene gjennom driftsdøgnet, sier Amundsen. – Det er også viktig at togpersonalet er informert om status for vedlikehold og større prosjekter. Dette har Trafikk og teknikk allerede tatt tak i gjennom jevnlige rapporter for status for de ulike materielltypene på intranett. Men vi vil se på hvordan vi kan styrke dette ytterligere sammen med leverandørene, sier Amundsen. fOrnøyde Kunder

Hun er uansett tydelig på at pris og kvalitet må henge godt sammen både innen renhold og vedlikehold. – Vi må sikre løsninger som gir oss optimal drift av togene, samt et godt vedlikehold av togmateriellet og et renhold som gir rene og tiltalende tog. Dette skal vi få til gjennom gode løsninger i samarbeid med leverandørene våre , sier Amundsen.

Torild Amundsen leder Kompass-prosjektet Materielltilgjengelighet.

NSB eier ikke lenger togene selv. Det er det Norske tog AS som gjør. Det skjer gjennom en leieavtale der NSB skal ivareta togenes verdi gjennom leieperioden – gjennom godt vedlikehold og renhold. – Vi skal sikre drift og vedlikehold av togene i henhold til både nasjonale og internasjonale standarder. Men viktigst er det at vi skal bidra til fornøyde kunder gjennom hele og rene tog, sier Amundsen.

VINGEHJULET / 3 - 2017

STyRER ENDRINGENE SELV Det er NSB selv som styrer Kompass og alle endringene i NSB Persontog. – Men vi får også støtte fra eksterne ressurser der vi ikke har spisskompetansen selv, sier endringsdirektør i NSB Persontog og hovedansvarlig for Kompass, Erik Røhne. – Vi har utrolig mange flinke folk i NSB. Vi har sikret oss de aller beste inn i Kompass-prosjektene, fastslår Røhne, og forsetter: – Det er ansatte i NSB som sitter på fagtyngden, forståelsen av driften og kompleksiteten i selskapet. Dette ville vi ikke klart oss uten, og jeg er

stolt av at det utnyttes etter beste evne. Men NSB Persontog er inne i en av de største omstillingene i norsk næringsliv dette tiåret. – Dette er ikke noe vi jobber med til daglig. Skal vi lykkes, trenger vi hjelp fra dem som har erfaring med å bistå i slike store omstillingsprosesser. Ikke for å finne ut hva som skal gjøres, men for å sikre at vi gjør ting på en god måte for å oppnå de resultatene vi trenger, sier Røhne. Han er også opptatt av at NSB er helt nødt til å hente inn spisskompetanse på alt fra teknisk utvikling av digitale tjenester til bistand til kundeundersøkelser. Prosjektressursene varierer i de forskjellige prosjektene.

OPPRETTER IT-STyRE NSB Persontog har opprettet et eget IT-styre som skal prioritere på tvers av enhetene – Riktig bruk av IT styrker NSBs konkurransekraft. Men i dag ser vi at IT-utviklingen ikke er godt nok koordinert i vår organisasjon. Det gjør at vi ikke alltid treffer de beste beslutningene for NSB Persontog som helhet, sier IT-direktør Trude Østby Dahl i NSB Persontog, som også blir leder for det nye IT-styret. IT-styret skal møtes månedlig og ta stilling til større investeringsønsker innen IT. – IT-styret skal bidra til at vi gjør de Det nye IT-styret skal sørge for at riktig bruk av IT styrker NSBs konkurransekraft. riktige tingene på riktig tidspunkt – og ikke minst at vi gjør ting på riktig måte, sier hun. Det betyr blant annet å prioritere IT-initiativer, slik at de styrker tere saker der det er leveranser til andre enheter innen konserNSBs konkurransekraft. Samtidig skal IT-prosjekter i enda stør- net. re grad følges opp for å se om de gir ønskede effekter. I tillegg – Her skal vi være flinke til å involvere berørte enheter, sier skal IT-styret sørge for at det legges et overordnet IT-veikart Dahl. som gjør det tydelig når IT-tiltak bør gjennomføres. I tillegg til Dahl vil IT-styret bestå av økonomidirektør Erik En– Sist, men ikke minst må vi sørge for at vi har en god balanse gan, nestleder i NSB Persontog Erik Røhne, direktør Tormod mellom kostnadene vi har til IT-løsninger og verdien/gevinsten Gjermundsen i Trafikk og teknikk, Karen Hancke i Kommersidisse løsningene skaper, sier Dahl. ell enhet, samt regiondirektør Rune Ophus i NSB Sør. Et av målene med Kompass er nettopp å sikre bedre IT-tjenes– Avhengig av hvilken type sak vi behandler vil vi utvide ITter til reduserte kostnader. styret slik at de berørte er representert, understreker Dahl. IT-styret vil primært gjelde NSB Persontog, men vil også hånd-

VINGEHJULET / 3 - 2017

Tom går av Tom Ingulstad, leder av persontogvirksomheten i NSB, har varslet at han vil gå av med pensjon ved fylte 62 år, det vil si i november i år. Rekruttering av hans etterfølger starter umiddelbart.

Tom Ingulstad, leder av persontogvirksomheten i NSB, har varslet at han vil gå av med pensjon ved fylte 62 år, det vil si i november inneværende år. Rekrutteringen av hans etterfølger starter umiddelbart. Ingulstad begrunner sin fratreden med at han har stått i en meget krevende stilling i sju år. Han peker på de store omstillingene NSB er oppe i på grunn av jernbanereformen, og mener det er naturlig at en ny leder tar virksomheten inn i en hverdag preget av konkurranse. – Jeg har vært privilegert i å ha ledet NSB gjennom flere svært gode år, med gode økonomiske resultater. NSB går nå inn i en ny situasjon som rendyrket togoperatør i konkurranse med andre. Jeg har stor tro på at NSB og mine dyktige kollegaer vil kunne gi kundene den beste reisen – og dermed vinne konkurransene, sier Ingulstad.

Under Tom Ingulstads ledelse har NSB Persontog hatt en meget positiv utvikling. Da han tiltrådte i 2010 tapte NSB penger på persontogvirksomheten, og kundetilfredsheten og omdømmet lå på et lavmål. Siden 2011 har antall passasjerer med NSB økt med 36 prosent, og kundetilfredshet og omdømme har nådd sine høyeste nivåer siden NSB begynte med disse målingene tidlig på 2000-tallet. Konsernsjef Geir Isaksen i NSB beklager at Tom Ingulstad nå velger å fratre, men roser ham samtidig for en meget godt gjennomført jobb: – Tom Ingulstad er utdannet jernbaneingeniør, og kan faget sitt til fingerspissene. I tillegg er han en lyttende og oppmerksom sjef, som får det beste ut av sine medarbeidere. Resultatene i persontogvirksomheten taler for seg selv, han har levert meget godt, fastslår Isaksen.

Glede over nytt KL-anlegg Bane NOR og NRC Rail har signert kontrakt for etablering av nytt kontaktledningsanlegg mellom Moi og Egersund. arbeidene skal etter planen være ferdig ved utgangen av 2018. TEKST: LASSE STORHEIL

– Det er gledelig at dette nå kommer på plass etter et etterslep som har vart over mange år, sier markeds- og kommunikasjonssjef i NSB Sør Dag Brekkan. – Kontaktledningsanlegget på strekningen Moi-Egersund er snart 70 år gammelt, og er modent for utskiftning, sier konserndirektør i infrastrukturdivisjonen i Bane NOR, Vibeke Aarnes. Fornyelsen av KL-anlegget gjør det også mindre sårbart for driftsstans, og økt oppetid gir økt punktlighet. Strekningen som skal oppgraderes er 44,3 km lang, og går fra Moi til Kjeland ved Egersund. Kontrakten er på 202 millioner kroner. – Punktligheten og infrastrukturen vil bli bedre og vi som operatør vil bli mer forutsigbare når det nye anlegget kommer

Kontaktledningsanlegget skiftes mellom Egersund stasjon (bildet) og Moi.

på plass. Dette er et bidrag til økt vekst inn i fremtiden og toget vil på denne strekningen kunne øke sine markedsandeler fordi toget kommer frem til sitt bestemmelsessted i rute. Vi har en slik avtale med kundene, og den står i rutetabellen, sier Brekkan. Han sier at kundene ikke liker å kjøre alternativ transport når Bane NOR utfører arbeid på strekningen, men det er en nødvendighet med disse arbeidene, selv om det aldri passer. – Alternativet er da at toggangen stopper helt opp, og det liker i hvert fall ikke kundene, sier Brekkan.

VINGEHJULET / 3 - 2017

tallet på reisende mellom Karlstad og Oslo har falt kraftig etter at togtilbudet ble redusert. nå vil tågkompaniet «gjøre Oslo greit igjen».

gjør OslO greit igjen TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

– Vi trenger all den reklamen vi kan få, fastslår lokfører PerErik Olsson. Klokka 08.45 en lørdags morgen helt i starten av april er det godt om plassene i toget på vei fra Karlstad mot Oslo. Årsaken er klar, mener affärschef Jan Andersson i Tågkompaniet. – Mens vi tidligere hadde tre avganger daglig mellom Karlstad og Kongsvinger/Oslo, har vi nå bare tre i uken, en på lørdag og to på søndag. Vi merker også konkurransen godt fra SJs tog mellom Stockholm og Oslo, fastslår Andersson. Karlstad – Oslo er en kommersiell strekning. Det vil si at Tågkompaniet kjører på egen risk og regning, utenfor kontrakten med Värmlandstrafik, som er oppdragsgiver for den øvrige togtrafikken i Värmland. – Vi går med en liten pluss økonomisk. Men vi trenger flere reisende, og skulle gjerne hatt flere avganger, fastslår Andersson. sKrinla planer

Det er det ikke rom for i 2018, rutebestillingen er allerede gjort, og med mye godstrafikk, SJs tog og den øvrige togtrafikken for Värmlandstrafik er det trangt på sporet. Värmlandstrafik, NSB og Tågkompaniet hadde imidlertid planlagt en storstilt forbedring av togtilbudet helt fra Örebro til Oslo, med hele åtte turer i døgnet. – Vi var avhengig av noe offentlig finansering av det økte tilbudet, men dessverre klarte vi ikke å få politikerne med på dette, sier Andersson. Med SJs fem daglige avganger Stockholm – Oslo er konkurransen vanskelig for Tågkompaniet. SJ kan også lokke med kortere

VINGEHJULET / 3 - 2017

reisetid, ettersom de ikke stopper på alle småstasjoner. Det er imidlertid viktig for Tågkompaniet. – Vi tar på mange reisende på småstasjonene både på svensk og norsk side, fastslår Andersson. Tågkompaniet tar også på reisende i Kongsvinger mot Oslo. – De norske passasjerene er veldig glade for kiosken vi har om bord. Det savner de nok på de norske togene. Og så blir de kanskje litt overrasket over togene våre. De er jo nye og fine – og litt annerledes enn de norske, sier konduktør Björn Jonsson, som har vært i Tågkompaniet siden de overtok Värmlandstrafik-anbudet i 2009. Da Tågkompaniet hadde sine tre daglige turer til Kongsvinger, var det mange arbeidspendlere som brukte toget for å komme til store arbeidsplasser som sykehus og kommune. Da tilbudet forsvant ble de enten nødt til å ta bilen fatt – og mange valgte i stedet å finne ny arbeidsgiver hjemme i Sverige. Den siste tiden har Tågkompaniet kjørt kampanjen «Vi gjør Oslo greit igjen,» som spiller på USA-president Donald Trumps slagord. Men i motsetning til Trump, «bygger ikke vi murer». 25 prosent rabatt på alle togreiser kjøpt via egen nettside Tagkompaniet.se har gitt flere reisende. Det skal ikke så veldig mange flere til før økonomien i det kommersielle tilbudet bedres. 1 milliOn reiser

Men det er togtrafikken på oppdrag for Värmlandstrafik som er Tågkompaniets hovedoppdrag, med to hovedlinjer. Den ene går mellom Örebro – Karlstad – Charlottenberg og mellom

Konduktør björn jonsson gir avgang på lillestrøm stasjon. noen kunder velger tågkompaniet også den aller siste biten inn til Oslo.

VINGEHJULET / 3 - 2017

gjør OslO greit igjen Karlstad – Sunne – Torsby. Totalt blir det rundt 1 million reiser i året. – Togreisen opp til Torsby, nesten hele veien langs bredden av innsjøen Fryken, er nok Sveriges vakreste, fastslår Andersson med en viss stolthet i stemmen. Like fornøyd er han nok ikke med togmateriellet. Det har vært mye problemer med diesellokene Itino. Det har gitt litt for mye buss for tog. Når Vingehjulet er på besøk er faktisk tre av fem lokomotiv ute av drift. Heldigvis har Tågkompaniet fått leid inn et. Mellom Örebro – Karlstad og Charlottenberg er det de godt utprøvde Regina-togene som går. Ganske så nye eltog som er driftssikre, rene og pene. Tågkompaniet hadde kontrakt med Värmlandstrafik frem til desember 2018, men med opsjon på to års forlengelse. Den er brukt, og Tågkompaniet kjører nå frem til desember 2020.

nettbuss bus4you-sjåfør niklas nord mener turen Oslo – Karlstad er den aller beste. – få stopp og lite trafikk er flott. Og våre reisende er jo alltid de samme hyggelige, sier nord.

fantastisKe ansatte

Andersson er imidlertid veldig tydelig på hva som er Tågkompaniets konkurransefortrinn. – Vi er rundt 80 ansatte, halvparten lokførere og halvparten konduktører. Kundemålingene viser at vi skårer svært høyt på service. Jeg kan ikke rose de ansatte nok, vi har svært høy medarbeidertilfredshet, og de ansatte bruker også mye tid sammen på fritiden, forteller han. Han får støtte fra konduktør Björn Jonsson. – Vi trives veldig godt sammen. Tågkompaniet er en liten og flat organisasjon, og det er lett å komme i kontakt med folk uansett hvor de er i selskapet. Ingen er bedre enn andre. Vi hjelper hverandre og har det morsomt sammen, sier Jonsson. Etter år med store utfordringer med å få togene frem i tide er også punktligheten på vei opp. Det skyldes blant annet at en har lagt inn litt mer tid i rutetabellene. – Reisen kan kanskje ta noen minutter lenger, men vi ser at det at vi kommer frem når vi har lovet gir økt kundetilfredshet, sier Andersson.

affärsschef jan andersson i tågkompaniet vil ha flere på toget mellom Karlstad og Oslo og forsøker nå å gjøre «Oslo greit igjen».

samarbeid

Når Vingehjulet tar veien til Karlstad er det med buss til Karlstad, nærmere bestemt Nettbuss Bus4You. Billetten kjøper du like gjerne på Tågkompaniets nettside. – Vi har sånn smått begynt å samarbeide tettere med Nettbuss. Det skal vi gjøre også fremover. Vi er jo en del av samme selskap, så det skulle bare mangle, sier Andersson. Det betyr blant annet at du også kan kjøpe togbilletter hos Tågkompaniet på Nettbuss sine nettsider. Det er viktig om Tågkompaniet skal klare å gjøre «Oslo greit igjen» med få egne avganger.

VINGEHJULET / 3 - 2017

lokfører per-erik Olsson og konduktør björn jonsson vil gjerne ha flere med på toget. begge har utdanning fra nsbs kompetansesenter i drammen for å kunne kjøre tog også på norsk side av grensen.

1100 boller og 750 kopper kaffe ble servert til små småhutrende nSB-kunder på Drammen stasjon. Denne type kundetiltak er blitt vanlig i Drammen. De kaller det drammen-metoden, og det har vist seg å være en effektiv måte å jobbe med service på.

Drammenmetoden VINGEHJULET / 3 - 2017

Drammenmetoden TEKST OG fOTO: LASSE STORHEIL

Togpersonalet i Drammen får skryt for sin måte å jobbe på. i media og på sosiale medier. – Dere er de mest fornøyde arbeidstakerne i Norge. Det må dere være, så blide som dere er, sier en av kundene da hun får rykende varm kaffe tidlig en mandagsmorgen i mars. – Jeg har tatt tog mellom Vestfossen og Drammen i mange år, og har lite å klage på. NSBs medarbeidere er alltid blide og hyggelige, og det er en ekstra god start på dagen når de stiller opp med kaffe og boller en gang i blant, sier togkunde Ronald Pedersen.

sammen Om jObben

– Vi jobber for fullt med å få på plass persontogs servicestrategi til medarbeiderne og videre til våre kunder gjennom daglig kommunikasjon, oppfølging i tog, lokale samlinger, personalsamlinger og kundemøter, sier driftssjef Jan Andreassen i Drammen. Han sier det et spesielt gledelig at begge ansattgruppene står sammen, og ønsker å bidra for at man skal lykkes med å nå målene, enten det er i hverdagen eller når det oppstår avvik. – Vi jobber sammen som et team, og det er ikke noen forskjell

Medarbeiderne gjør seg mer synlige, på stasjonen og i togene. Strekningsleder Jan Andreassen er fornøyd med at alle bidrar til økt service. Her sammen med lokfører Kjell Andre Torud (t.v.) og overkonduktør Henrik Jacobsen.

VINGEHJULET / 3 - 2017

l12, l13

Kake og hyggelig omtale

Kongsberg-eidsvoll Drammen-Dal 271 ansatte i Drammen og på Kongsberg 115 konduktører og 156 lokførere i tillegg til tre konduktørledere og fire lokførerledere Driftssjef jan andreassen om du er konduktør, lokfører eller leder. Alles jobb er viktig for et godt resultat. Vi drar lasset sammen. Innstillingen hos alle er god, spesielt når vi tar hensyn til at vi er i en tid hvor konkurranse og omorganisering står høyt på agendaen både internt og i samfunnet for øvrig, og der det hersker en del usikkerhet om hva fremtiden vil bringe, sier Andreassen. gOdt miljø

– Miljøet er veldig godt, bekrefter overkonduktør Henrik Jacobsen som har fire års fartstid i NSB, og lokfører Kjell Andre Torud som også har vært ansatt i fire år. – For meg er det helt naturlig å smile og si hei, sier Henrik. Jeg liker å snakke med folk og oppnår lett kontakt med mennesker. Jeg ser hvor mye et smil og en hyggelig kommentar har å si. Jeg har også notert at folk om bord i togene har senket skuldrene og er mer tålmodig hvis det oppstår situasjoner der de vet at ikke vi har ansvaret. Forståelsen fra våre kunder for at vi gjør vårt beste er i større grad til stede. Vi får mer respons enn før, sier Henrik. Han sier han tenker en del på endringene som kommer i jernbanesektoren, men er forberedt på at det er den enkeltes bidrag som er viktig for at NSB skal kunne vinne konkurransen. – Jeg vil uansett gjøre mitt for at vi skal vinne de konkurransene som måtte komme, sier Henrik. øKt mOtivasjOn

– Det er medarbeidernes gode innsats som har bidratt til all den fine oppmerksomheten. Den gode omtalen i aviser og sosiale media i mars virket inn på motivasjonen til den enkelte, og har gitt oss alle et løft, sier Andreassen. Det er ikke bare i Drammen kundene møter hyggelig NSBmedarbeidere. – Utdeling av kaffe og boller har også foregått i Lier, Mjøndalen, Jessheim, Hokksund, og også i togene prøver vi å gi kundene ekstra oppmerksomhet. Vårt motto er å gi kundene mer enn de forventer. Vi skal yte kundeservice i hele toget, hver gang. Det gir også resultater. Det er flere som reiser med oss enn noen gang på alle våre strekninger, sier Andreassen.

Ronald Pedersen kjører Vestfossen-Drammen hver dag og er fornøyd med den ekstra servicen yvonne forsberg Johansen og hennes kolleger yter.

NSB persontogs medarbeidere i Drammen har opplevd mye positivt i media i vinter. Ofte når NSB omtales er det mange ganger med negativt fortegn. Denne gang har et leserbrev i to aviser ført til tusenvis av positive kommentarer og skryt for at man gjør en god jobb. – Dette er et resultat av et systematisk arbeid med service over lang tid, og dyktige medarbeidere som ser verdien av å møte kunden med et smil, hver gang, sier driftssjef Jan Andreassen i Drammen. Spørsmålet Eli Dybsjord stilte i avisene var: Hva har NSB gjort for at konduktørene yter så god service? – Vi konduktører er jo stort sett hyggelige folk, og det hjelper jo at togtilbudet også er blitt mye bedre med oftere avganger og nye tog, sier konduktører til Drammens Tidende som laget reportasje etter at leserbrevet stod på trykk. – Vi går gjennom alle vognene og snakker med folk. Vi er mer synlige enn før. Vi blir ekstra rett i ryggen når det står om oss i avisa. Vi jobber i et serviceyrke, og det er viktig for oss å se alle kundene. Vi har vært gjennom flere kurs og en aktiv bevisstgjøring av hva service er og hva som er viktig med vår jobb, nemlig å være til stede, sier medarbeiderne. I de trivelige lokalene på Drammen stasjon er det satt opp flere motiverende tekster på veggen som skal oppmuntre medarbeiderne til å være forberedt på kundemøte. Skopussemaskinen er et viktig verktøy i så måte. – Vi jobber aktivt for å bli på bedre på service, og dette viser at det allerede har gitt resultater, påpekes det.

VINGEHJULET / 3 - 2017

NSB Reiseliv viser verden opplevelser m Reiseliv deltar på verdens største reiselivsmesse, ITB (Internationale Tourismusbörse), i Berlin i Tyskland. Målet er å selge NSB ut i verden. TEKST: KENNETH KVALVIK

Reiseliv deltar på stand sammen med Innovasjon Norge, norske destinasjonsselskaper og andre store reiselivsaktører, som Hurtigruten. – Her treffer vi turoperatører fra hele verden. De lager turer, blant annet til Europa og Norge, forteller Wenche Berger, seniorkonsulent salg i det nye forretningsområdet Reiseliv i NSB-konsernet. – Mange turoperatører vil gjerne lage turer med tog, mens andre allerede har togturer, men vil møte oss for å diskutere hvordan vi kan samarbeide enda bedre, forteller Berger. nsb-salg på alle språK

I tillegg treffer NSB også journalister fra hele verden, og har allerede gjort helt konkrete avtaler om presseturer, blant annet med en tysk reisejournalist, som skal ut på tog-reportasje i Norge i juni. – Vi treffer også mange av våre utenlandske samarbeidspartnere her. Vi treffer tilbydere innenfor reiseliv som vi kan samarbeide med, men også distributører som ønsker å selge våre togbilletter i sine salgsportaler. Det gir oss muligheter til å tilby NSBs reiser på en rekke ulike språk, i tillegg til norsk og engelsk kundene finner på nsb.no, sier Berger. På stand treffer de også mange tyske forbrukere som enten allerede har bestilt seg Norgesferie og ønsker å detaljplanlegge turen, men også de som ser på Norge som et mulig feriemål i årene som kommer.

– Det er tydelig at de tyske kundene er grundige i planlegging av sine reiser, og da benytter de anledningen til å snakke med oss «spesialister» og få brosjyrer på denne messen. parKerer bObilen Og tar tOget

Spesielt interessert er de i Bergensbanen og Flåmsbana. Men, veldig mange tyske turister kommer med bobil og reiser rundt i Norge i 3-4 uker. – Mange av disse lar seg lett overtale til å sette bilen fra seg en dag for å ta «Norge i et nøtteskall» fra Voss eller Flåm, forteller Berger. Turoperatørene er viktige. Mange kan tenke seg pakketurer som omfatter tog og Hurtigruten, og disse tilbys av flere tyske turoperatører. Tyskerne kjøper fortsatt helst reiser gjennom reisebyråer, som det finnes 10.000 av i Tyskland. teKnOlOgi, siKKerhet Og bÆreKraft

I tillegg bruker Reiseliv messen til å holde seg oppdatert på trender innen reiseliv. I år sto tema som teknologi, bærekraftig reiseliv og sikkerhet sentralt. En helt fersk global markedsundersøkelse fra reiseselskapet Travelzoo, viser at sikkerhet og trygghet er den aller viktigste faktoren når turistene skal velge reisemål. Kunstig intelligens, digitale assistenter og chatbots var sentrale tema innen teknologi.

Dette er ITB Verdens største og betydeligste reiselivsmesse arrangert for 51. gang i 2017 reiselivsmessen over fem dager, hvorav de tre første var fagdager 109 000 fag-besøkende. noe mindre enn tidligere, på grunn av streik ved Berlins flyplasser 60 000 forbrukere var på ITB 1 092 stands og 10 000 utstillere fra 184 land 5 000 journalister fra 76 land 450 bloggere fra hele verden

VINGEHJULET / 3 - 2017

John-Emil Myhre (I midten) i samtale med Ian Campbell og Oddbjørn Taraldsvik. De to er fra ACP, som er et formidlingsselskap for togbilletter til turoperatører.

med tog

På verdens største reiselivsmesse: Elin Moe Ranzinger og Wenche Berger fra NSB Reiseliv (de to til høyre i bildet).

VINGEHJULET / 3 - 2017

TOGPUNK TLIGHE T Punktlighet til og med uke 13, 2017 REGIONTOG LaNG 80

100

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandbanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen N aT TO G

Oslo - Trondheim Trondheim - Bodø Oslo - Bergen Stadig flere foretrekker toget. (foto: Knut Bry).

Oslo - Stavanger R E G I O N TO G K O R T 8 0

100

Oslo - Halden

NSB-togene hadde 66 205 000 passasjerer i 2016. Den overordnede kundetilfredsheten med NSB Persontog er 73.

Oslo - Skien Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen aS LO K a LTO G

100

Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen østfoldbanen Jærbanen Bergen - arna

Trønderbanen Salten 70

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandsbanen Kongsvingerbanen østfoldbanen Nordlandsbanen

NSB persontog opplever en ny passasjerøkning i 2016. Økningen er på totalt 0,8 prosent, sammenlignet med 2015. Tallene er uten NSB Gjøvikbanen. – Streiken blant lokomotivførere førte til en noe mer beskjeden trafikkvekst i 2016 enn tidligere år. NSB har et bedre omdømme enn bare for noen få år siden, og vi må fortsatt gjøre alt vi kan for å få flere tilfredse kunder, sier konserndirektør Tom Ingulstad. åpne Om hva Kundene synes

Bergen - Voss

G O D S TO G

66 millioner på togene

VINGEHJULET / 3 - 2017

NSB har de senere årene jobbet målrettet med kunde- og serviceorientering. – Vi er åpne om hva kundene på hver enkelt strekning mener om vårt tilbud, slik at vi stadig kan forbedre oss, sier Tom Ingulstad. – Derfor oppgir vi også resultatene fra våre kundetilfredshetsmålinger på strekningene. Vi legger svært strenge kvalitetskriterier til grunn for våre målinger, og gjennom TNS Gallup benytter vi en internasjonalt anerkjent målemetodikk lik Norsk Kundebarometer (Handelshøyskolen BI), forklarer persontogdirektøren. Kundetilfredshetsindeksen (KTI) utarbeides på bakgrunn av en omfattende spørreundersøkelse blant passasjerer på de ulike togstrekningene. Undersøkelsene gjøres to ganger per år, på våren og høsten.

Nye sporavgifter Første januar ble det innført ny sporavgift/kjøreveisavgift for både person- og godstog. Den nye avgiften kommer i tillegg til avgiftene som allerede gjelder for godstog for bruk av Gardermobanen og med akseltrykk over 25 tonn. Regjeringen vedtok i statsbudsjettet å innføre to nye avgifter for jernbanen, en for rushtid rundt de store byene og en kjøreveisavgift. Godstog har fått fritak fra rushtidsavgiften, men kjøreveisavgiften gjelder altså også for godstog. KOmpensasjOn

TEKST pREbEN cOLSTRup

Boblehue og firkanthue Da firkanthue gikk på skolen fikk han alltid R under svaret med to streker under. God i matte og god i fysikk. Mens boblehue utfoldet seg mest i kreative omgivelser der han fikk tegne og ikke regne, der han fikk danse uten å stanse. Firkanthue ble kontrolløren og regnskapsføreren mens boblehue ble kunstneren og forfatteren. De gikk altså hver sin vei. Men det var en gutt i klassen som var like mye boblehue som firkanthue. Han hadde litt av hvert. Hva skulle han finne på. Jo, han ble arkitekt. For han måtte kunne begge deler. Han trengte masse ideer til å tegne spennende hus som passet inn i miljøet det skulle bygges i, men han trengte også evne til å beregne hvor rørene skulle gå og hva det kom til å koste. Huene hadde forskjellig smak. Mens Firkanthue likte best steinsopp foretrakk Boblehue sjampinjong. Etter en sopptur hadde de ikke funnet det de ville ha og ga opp letingen. De betrodde seg til hverandre, og da de hadde fått ut ergrelsen gikk de på en ny frisk. Sammen fant de kantarellstedet. Mange bedrifter står over for radikale endringer der det ikke er nok å gjøre små justeringer. Her må alle baller opp i lufta. Kanskje finnes det smarte løsninger på fastgrodde rutiner. Men noen av disse ballene må tas ned. Det er ikke god butikk å leve bare på luftige tanker. Kunne det være en ide å benytte både boblehue og firkanthue? Jeg er sikker på at noen har tenkt på det.

GUNDER

Stortinget ba i budsjettavtalen regjeringen vurdere å gi jernbaneselskapene full kompensasjon for kjøreveisavgiften, og om nødvendig komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2017. Inntil videre må imidlertid togselskapene betale full kjøreveisavgift, og det betyr at det blir dyrere å frakte gods på jernbanen, opplyser NHO Logistikk og Transport Prisen er 0,625 kroner pr. vognkilometer. Et godstog fra Alnabru til Brattøra vil dermed bli belastet med 0,625 for 544,15 kilometer eller rundt 340 kroner. Tur/retur Oslo – Trondheim blir det dermed 680 kroner. Det er knyttet en ytelsesordning til kjøreveisavgiften, med insentiver for å unngå forsinkelser både for Bane NOR og for togselskapene. For godstrafikken vil forsinkelser utover et fastsatt nivå forårsaket av Bane NOR, medføre en viss reduksjon i avgiften. Dersom forsinkelsen skyldes togselskapet, vil de få en økning i avgiften.

SKISSEBLOGGEN

VINGEHJULET / 3 - 2017

pOrtrettet

TEKST OG fOTO: pREbEN cOLSTRup

Torill MøklebusT (38) - saMboer Med Åge - barn: eskil (8) og eTilie (4) - direkTør sik

TOrILLS

corner

HaR DU VÆRT KaPTEIN På STORD, KaN DU Nå LaNGT. TORILL VISTE TIDLIG aT HUN HaDDE LEDEREGENSKaPER, OG FIKK DERMED LEDERROLLER.

Vi snakker fotball. Det var to muligheter for den som var ung på 90-tallet. Håndball eller fotball. For Torill ble det midtbanespiller på fotballaget Stord. Mor Kjellaug (63) og far Kjell Arne (64) var begge tilstede i hennes oppvekst. eKsempel

Det er her holdninger og karakter skapes. Her i hjemmet tar barna eksempel av sine foreldre. Det er skrevet mange bøker om hva barne- og ungdomsårene betyr for menneskets voksenliv. Storebror Rune som er tre år eldre enn Torill og Anne som er 11 år yngre har opplevd å vokse opp med de samme foreldrene. Stord hadde et godt fotballag på damesiden. En periode, da de jevnlig reiste den to timer lange turen til Bergen for å trene, fulgte foreldrene med. Tidkrevende, men det sier litt om oppfølgingsviljen og interessen for det barna drev med. At hun i dag har venner fra fotballtiden forteller noe om den nærhet og det kameratskapet som knyttes på idrettsarenaen. fri dressur

Hun spilte ikke bare fotball. Det var også rom for piano. Særlig i de yngste barneåra. Det ble først klassisk musikk med terping

VINGEHJULET / 3 - 2017

på noter og fingersettinger. Men etter hvert gikk hun ut i fri dressur og det ble rom for en mer moderne sjanger i det hun lærte seg akkordspill. Men øvingen tok slutt da hun gikk på ungdomsskolen, og fotballen fikk prioritet. I dag har hun fått seg flygel, kanskje mer til pynt enn som et anslag til en framtidig suksess. For da hun satte seg ned var det ikke den gamle flyten i musikken, og akkordene satt ikke helt der de skulle. Dessuten, med småbarn i huset, er det vanskelig å spille alene. En fireåring vil gjerne også vise hva hun kan. Leksene var som regel unnagjort før Torill gikk på trening. Jeg forstår at jeg snakker med en ansvarsbevisst og pliktoppfyllende leder. Noe som er grundig innøvd fra barneåra. Hun har samme utdannelse som far, og mor er opptatt av å ha ting er på stell. siv ing

Far Kjell Arne er sivilingeniør innen byggfaget mens Torill gikk industriell økonomi og teknologiledelse, med spesialisering innen sikkerhetsstyring og sikkerhetsledelse. Mens far har bygget opp og ledet et rådgivende ingeniørfirma med spesialfelt innenfor akvakultur og oppdrett, er mor eiendomsmegler i et boligbyggerlag.

kkerheT og hr i CargoneT - bosTed: Frogner i oslo Barndomshjemmet er på Hystad i nærheten av Leirvik på Stord. Stord er landets største nynorsktalende bykommune med nærmere 19 000 innbyggere. Torill ler når jeg snakker om at det er løye å fiska pala i fjordane rundt Storen. Det er tydelig at hun er sunnhordlending, men de spesifikke uttrykkene har hun lagt igjen. Det slenger en og annen o-ending, som Vikjo, slengenavnet på Leirvik. brød

Tradisjonelt har kommunen vært avhengig av Stord verft som leverer innen olje og gass da hele 3 000 ansatte er knyttet til Kværner Stord, som det i dag heter. Nylig fikk de et oppdrag verdt fem milliarder kroner. – På gymnaset jobbet jeg i dagligvare og jeg husker at vi bestilte brød ut fra hvor mye arbeid det var på verftet, forteller hun. Familien hennes var mindre berørt av selskapets sykluser siden foreldrene jobbet i andre bransjer. En sunnhordlending merker ikke den vakre naturen, fordi det spesielle lyset med mye himmel og sjø er en selvfølge under oppveksten. Men da hun kom hjem etter at studietiden i Trondheim og hadde sitt første avbrekk, merket hun det. Senere har det vært mange turer for å treffe familie og gamle venner. To mammapermisjoner og mange ferier har gitt anledning til å nyte fjellene, fjordene og utsikten. – For fem år siden kjøpte vi et hus med en fantastisk utsikt som vi har satt i stand til feriebolig, forteller hun stolt. dødens dal

Da hun kom til NTNU i Trondheim gikk det ikke lang tid før hun forsto at pensum ikke kunne leses ord for ord. Hun ville aldri komme gjennom pensum uten å lese smart. Det måtte skje fort og hun måtte huske det hun leste. Til å begynne med handlet pensum mye om en slags forlengelse av realfagene på videregående. Det var først i tredje klasse det begynte det å bli litt mer håndfast. Både Åstaulykken og Sleipnerulykken var sentrale diskusjonstemaer NTNU er kjent for Uka som arrangeres annen hvert år. Det er tre uker på høsten med konserter, teater, revy, ulike forestillinger og fester. Da finner alle noe de har lyst til å gå på. Og noen finner fram til Dødens dal som er navnet på fotballbanen nedenfor Gløshaugen. Der står et telt der konsertene avholdes. sentrale lederOppgaver

Hele Uka krever enormt mye forberedelse. De mest sentrale i ukestyret tar gjerne et studieår ekstra. Mange blir attraktive for næringslivet og de gjerne får sentrale lederoppgaver. – Jeg var med i reklame og sponsorgjengen i -99. Da jobbet vi mye i forkant, men da var jobben også gjort og vi kunne være deltakere under selve arrangementet, sier hun. Torill har en jobb som er meningsfull og spennende. Barna trives og har det bra, og når hverdagen fungerer godt er også selve livet positivt.

– Det er hverdager det er flest av, sier hun. Eskil er opptatt av transport; fly, buss, båt og tog. Og dette kan han, sin unge alder til tross, veldig mye om. Det er ikke for ingenting moren hans jobber i transportbransjen i tillegg til at besteforeldrene bor ved et trafikknutepunkt. KOnsulent

Det er snart ett år siden Torill begynte som direktør for sikkerhet og HR i CargoNet. Hun har tidligere jobbet i sikkerhetsstaben til Oslotrikken. Etter en omorganisering ble hun kvalitets- og sikkerhetssjef i infrastrukturenheten mens hun tok et masterprogram i endringsledelse på BI. Som konsulent for Capgemeni Consulting jobbet hun med transformasjonsprosjekt for offentlig eide selskaper innen transport som Avinor og Jernbaneverket. Så var hun en tid i Kværner - der hun fikk en direktørjobb innen HMS. I den perioden bygde de to oljeplattformer og utvidelse av landanlegget Nyhamna på Aukra parallelt. – Der fikk vi en arbeidsulykke med dødsfall, forteller hun og blir alvorlig. Siden dette skjedde på hennes hjemtrakter er det lett å forstå at det ble nært. En lang periode med bearbeidelse og forbedring av rutiner startet. strategisK

Hun drar i dag nytte av erfaringen fra andre bransjer når hun nå er en del av Arne Fosens ledergruppe i CargoNet. Vestlendingen, realisten og tobarnsmammaen har alltid ment at en strategisk utviklingsdimensjon har vært viktig i de jobbene hun har hatt. Hun har ikke alltid vært tobarnsmamma, men etter endt eksamen på NTNU var hun realistisk nok til å legge inn en lang ferie der hun sammen med venner skulle utforske steder hun ellers ikke kom til å besøke. Det startet med Mexico City som er verdens største og mest forurensede by. mannen striKKer

Turen gikk videre til Belize, et lite land noen av oss knapt har lest om. Guatemala kjenner vi, selv om ikke alle av oss snakker spansk. Det gjør derimot Torill etter et kurs hun tok for å bli forstått i Latin Amerika. Hun besøkte Lima i Peru, Titikakasjøen, der vi finner de som bor på stråøyene hvor mennene strikker, mens damene jobber. Hun besøkte en stor canyon som førte henne opp i fjellet og endte opp i Maccu Picchu, også kjent som Inkaenes tapte by. Et moderne underverk som står på UNESCOs liste over verdensarven. Fra Equador gikk det fly til Galapagosøyene som er kjent for sine kritthvite strender, vulkanske formasjoner og spennende plante- og dyreliv. Hun har en drøm. Å ta barna med på lange reiser til steder som er litt utenfor de vanlige reisemålene.

VINGEHJULET / 3 - 2017

Flere på bussen i Kongsvinger Bybussen i Kongsvinger har en økning på 18,6 prosent i perioden januar – august 2016, sammenliknet med samme periode i 2015. økningen fortsetter i 2017, og var på 16.8 prosent i januar i år. Hedmark Trafikk synes det er flott at folk i Kongsvinger benytter seg av bybusstilbudet i større grad. Det er Nettbuss som kjører ruten og her er man også fornøyd med at flere og flere tar bussen. – Hedmark Trafikk satser på stamrute 500 mellom Kongsvinger og Elverum, rute 575 mellom Kongsvinger og Charlottenberg i tillegg til bybussene på Kongsvinger. Disse rutene har hyppig rutefrekvens og vi ser at det er en gledelig økning på mange av våre ruter, sier regiondirektør Hedmark/Oppland Arild Nylend i Nettbuss. trasÉvalg

Årsaken til økningen på bybussen i Kongsvinger kan skyldes grepene som ble gjort i 2015 med endring av bybusstraseen. – I tillegg til ruteendringen, lengre driftsdøgn og helgeavganger, er det også jobbet med å bli enda mer synlig i Kongsvingerregionen gjennom markedsføring og informasjon, sier Nylend. Han viser også til fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen som synes det er svært gledelig med den positive utviklingen i Glåmdalen. – Regionen har fått et løft gjennom anbudet som startet opp 1. juli 2016. Med nytt materiell, helhetlig profil og Nettbuss som en profesjonell transportaktør kan vi sammen jobbe for gode kollektivløsninger med kunden i fokus, sier hun.

histOrien baK nettbuss (Statsbanenes Bilruter, nSB Bilruter, nSB Biltrafikk) har vært i området siden 15. august 1957. Den gang ble mange private busselskaper/bilselskaper «tvunget i kne» ved at de ikke fikk fornyet sine konsesjoner. På mange måter hadde de ikke annet valg enn å bli en del av Statsbanenes bilruter. For mange var dette antagelig en lettelse den gangen. Bussvirksomheten ble helt frem til 30. juni 2016 regulert gjennom årlige kontrakter i en nettoavtale.

VINGEHJULET / 3 - 2017

Hvite busser – klar til innsats.

bra fOr miljøet

Ordfører Sjur Strand er også fornøyd med tallene. – Dette er bra for miljøet og det er godt at tilbudet er til nytte for folk. Men vi har fortsatt mye å gå på: • Rettere linjer så turen tar kortere tid • Oftere avgang • Flere og bedre tilbud på kveld og helg For å få flere til å bruke bussen, må vi synliggjøre tilbudet enda bedre, samt lære folk å reise kollektivt. Jo enklere hele reisekjeden er, desto enklere er det å velge bussen som et alternativ, sier ordføreren i Kongsvinger. avtale frem til 2026

Fra 1. juli 2016 ble et nytt anbud startet opp, med Nettbuss AS som vinner av anbudet som løper i 10 år frem til 30. juni 2026. Anbudet har rutekjøring i Glåmdal som består av syv kommuner, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør Odal og Nord Odal. – Dette er et område som er forholdsvis grisgrendt, noe som har gitt oss en del utfordringer knyttet til ufrivillig deltid. Det er foreløpig rett og slett ikke oppdrag nok til at vi unngår deltid, sier Nylend. Totalt sett benyttes det 75 nye busser i anbudet i tillegg til 11 brukte busser.

Lokføreraspirant Vegard Heksem, lokfører Ingrid Kalstad Sjødalstrand og opplæringsrådgiver Louise Charlotte Buckley med Togpersonalets assistent – Topas.

Ruller ut neste versjon togbrett Før sommeren innføres Topas – Togpersonalets assistent – på togbrettene. Den nye appen skal gjøre hverdagen enklere for kjørende personale. TEKST OG fOTO: KENNETH KVALVIK

– Funksjonaliteten i Topas vil bli rullet ut litt etter litt. I den aller første versjonen får kjørende personell samme informasjon de i dag har på togbrettet, tilgjengelig på en enklere måte, sier Tore Ingebregtsen, som har ledet utviklingen av Topas. Topas er altså en helt ny app, spesiallaget for togbrettene som kjørende personell bruker, enten i stort format for lokførere, eller et mindre brett for konduktørene. Appen blir testet i en begrenset «pilot» i april-mai og skal være utrullet helt og fullt i hele NSB Persontog innen sommeren. infOrmasjOnen du trenger

– I den første versjonen vil Topas erstatte appene for E-sirk og Netpublicator, og vil også gi dagsverk slik de i dag fremstår i TIM-appen, sier Ingebregtsen. Det nye er at du får tildelt dokumenter ut fra den kompetansen du har som lokfører og konduktør. Dermed blir det mange færre dokumenter å forholde seg til, og mindre leting etter riktig informasjon. Men utviklingen stopper ikke her. I den neste versjonen vil lokfører kunne gi kvittering for uttak og innsett av tog, og bremselapp. På litt lenger sikt kommer også integrasjon mot Troll og trafikkbildet i sanntid, samt årsaksregistrering av forsinkelser. – Vi skal også etter hvert få til en kobling mot sanntidsdata fra Bane NORs Fido-system. Da vil Topas kunne brukes som et

fullverdig til fremføring av toget, sier Ingebregtsen. Det jobbes i tillegg med en egen løsning for innmelding av feil ved materiellet. Også denne skal være klar til sommeren. Kompetansen konduktører og lokførere har registrert i Jobbportalen vil automatisk overføres til Topas. Men det er viktig at de som tar i bruk appen for første gang sjekker at disse dataene er overført til togbrettet på riktig måte. lOver gOd Oppfølging

– Vi utarbeider instruksjonsmateriell for Topas i form av videoer og en bruksanvisning som deles ut til alle som tar appen i bruk. I tillegg vil vi være til stede på de ulike stasjoneringsstedene for å kunne vise og svare på spørsmål, sier han. Det er trafikkledelsen i Drops som publiserer dokumenter i Esirk og Netpublicator på dagens togbrett. De skal også publisere disse dokumentene til Topas. For å sikre at det blir en så kort periode som mulig med to systemer, blir Topas rullet ut så raskt som mulig etter at testperioden er over. – Etter hvert som det kommer ny funksjonalitet i Topas vil de gamle togbrettappene forsvinne. Målet er at vi til slutt kun sitter igjen med én app – Topas, sier Ingebregtsen, og fastslår målet: – Informasjonen skal bli enklere tilgjengelig, det skal være lett å holde seg oppdatert. Og til slutt skal vi altså fremføre togene helt og holdent via sanntidsdata i Topas på togbrettet.

VINGEHJULET / 3 - 2017

mellOm Oss

Enklere å følge opp sykefravær

helse

Kurs i stressmestring å ha kunnskap om hvordan stress påvirker oss og hvordan vi kan håndtere stress er viktige forutsetninger for vår velvære og livskvalitet. Å ha kunnskap og konkrete metoder og verktøy til å håndtere stress øker vår mestringstillit og forventning om positiv resultat. God stressmestring er også nødvendig for å ivareta sikkerhetstjeneste på en trygg og forsvarlig måte. Noe stress klarer de fleste å mestre. Positivt stress, for eksempel, er når du i en kortere periode har en stor arbeidsbelastning, som du takler bra og du får unna arbeidsoppgavene. Dette gir en god mestringsfølelse og gir ekstra energi. miste KOntrOllen

Negativ stress derimot er når du føler du mister kontrollen, og over tid føler deg maktesløs og stadig mindre effektiv. Negativt stress over tid kan føre til søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, høyt blodtrykk, hodepine og muskelspenninger, og ender ikke altfor sjeldent i sykemelding. først til mølla

Kurs i stress og stressmestring blir holdt av NSB Bedriftshelsetjenesten torsdag 20. april, kl. 08.30-11.30 i BHTs egne lokaler. Karl Johans gate 5, 3.etg. Målgruppe: NSBs kjørende personell med sikkerhetstjeneste. Påmelding: huan.ngoc.nguyen@nsb.no , tlf: 91675615, påmeldingsfrist 18. april. hOldninger

Kurset gir en innføring i stress og metoder for mestring av stress. Viktige tema er stress, livsstil og holdninger. Det legges vekt på konkrete stressmestringsteknikker og nyttige redskaper som kan gjøre hverdagen mer balansert. Vi håper at kursdeltagerne etter kurset vil være i stand til å: • Identifiser faktorene som kan redusere stress • Reflekter omkring forskjellige stressreaksjoner • Være bevisst på egne mestringsstrategier • Beherske konkrete avspenningsteknikker Hjertelig velkommen! Hilsen Huan Nguyen, organisasjonspsykolog BHT – bedriftshelsetjenesten.

VINGEHJULET / 3 - 2017

fagsjef Ørn Terje foss er fornøyd med den nye måtene ledere nå kan følge opp sykemeldinger via Jobbportalen. Wenche Lundin har utviklet portalen. (foto: Lasse Storheil).

Nå skal ledere få en enklere hverdag med oppfølging av sykmeldte i Jobbportalen. HR Servicesenter har satt inn en ny modul i Jobbportalen for sykefraværsoppfølging som vil bli tilgjengelig for alle ledere. Modulen gjør det mulig for leder å følge opp ansatte som er sykmeldte. Leder vil motta varsler både på mail og i innboksen når det er tid for å utføre oppgaver for å følge opp sykefraværet. Eksempler på oppgaver kan være: • Utsendelse av informasjon om den ansattes rettigheter og plikter som sykmeldt • Gjennomføre dialogmøter med ansatt, lege, BHT og NAV • Utarbeide oppfølgingsplan med tiltak • Bistå ansatt hvis det er behov for å søke ytelser fra SPK og NAV • Holde kontakten med den ansatte og være bindeledd mellom den ansatte og arbeidsplassen Det er enkelt for leder å se status – to statuslinjer viser hvor i prosessen leder er og hvor leder skulle ha vært. Røde og grønne lys indikerer om man er i rute eller ikke. ivareta medarbeider

Sykefraværsoppfølging er en viktig del av det å være leder. Det er viktig å ivareta ansatte som er sykmeldt, og bidra til at ansatte kommer raskere tilbake i arbeid. Løsningen gjør det enklere for leder å følge de regler, krav og frister som NAV har i tillegg til de rutiner som NSB Persontog har utarbeidet for sykefraværsoppfølging. Det har blitt laget en egen intranettside som i tillegg til brukerveiledning for alle trinnene i en sykefraværsoppfølging inneholder all informasjon, maler og skjemaer ledere trenger for å gjennomføre en oppfølging. ansatte Kan følge med

Ansatte som blir sykmeldte vil også få muligheten til å følge leders oppfølging av eget sykefravær i sin Jobbportal. Ledere skal normalt starte oppfølging i Jobbportalen når sykmeldingen varer utover 16 dager.

Kuttet kostnader etter omorganisering Nettbuss har spart 25 millioner kroner etter at selskapet ble omorganisert i 2015/2016. Sentralisering av felles funksjoner og sterkere lokalt driftsansvar har vært nøkkelen til dette. TEKST OG fOTO: LASSE STORHEIL

Samordning av støttefunksjoner betyr økt oppmerksomhet om den daglige drift på de enkelte avdelinger i Nettbuss.

Nettbuss har sentralisert alle støttefunksjoner til Oslo og lagt regnskapsenheten til Jaren og lønnsseksjonen til Drammen. Selskaper er slått sammen og hovedledelsen sitter også i Oslo. – Dermed er det full konsentrasjon om den daglige driften ute i de enkelte avdelinger. Det viser seg at det ligger mye effektivisering i å ta diskusjonene ett sted i organisasjonen, og ikke tre eller fire slik vi gjorde tidligere, sier kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss. Samordning av den del praktiske støttefunksjoner har også bidratt, som for eksempel hvis det er behov for hjelp med å installere en ny PC, så er det ikke avdelingssjefen lokalt som skal gjøre dette. Da tas det kontakt med IT-avdelingen i Schweigaards gate som sørger for at en PC raskt er på plass, ferdig til bruk. slanKere administrasjOn

Nettbuss Midt-Norge AS, Nettbuss Sør AS og Nettbuss Øst AS ble avviklet som selskaper og funksjonene sentralisert i Nettbuss

AS. Dette betød færre medarbeidere i administrative funksjoner. Før jul i fjor engasjerte Nettbuss et eksternt selskap for å evaluere selve omorganiseringer, samt om nåværende organisasjon er funksjonell og dekker de behov Nettbuss har. Resultatet er nesten entydig positivt. – Den viser at ledere på alle nivåer er fornøyd med å jobbe i Nettbuss, er lojal til de beslutningene som tas og fornøyd med kommunikasjon som er gitt rundt dette arbeidet, sier Bones. bedre systemer

Men en viktig tilbakemelding er at det kan være mulig å utnytte alle de forskjellige systemene som finnes i Nettbuss på en bedre måte, og dermed forenkle mange arbeidsrutiner. – Når det finnes ferdige maler for registrering av alt fra fravær til overtid, er det ingen hensikt at det utvikles lokale varianter, sier Bones.

Nettbuss med billettsamarbeid i Estland Nettbuss har inngått kontrakt med Tsolutions i Estland om levering av nytt billettsystem til de kommersielle bussrutene i Norge og Sverige. Samtidig kjøper Nettbuss seg inn i selskapet med en eierandel på 15 prosent. – Nettbuss er avhengig av å ha bransjens beste digitale løsninger for billettering og reiseinformasjon for å lykkes i den tøffe konkurransen i Norge og Sverige. Våre kunder blir stadig mer digitale og har skyhøye forventinger til at vi leverer smarte tjenester, sier Ståle Nistov, administrerende direktør i Nettbuss Travel. Samtidig går utviklingen på dette området stadig raskere, og konkurrentene kommer stadig med nye og innovative løsninger. – Vi har søkt etter neste generasjon billettsystem i lengre tid,

og har lett i hele verden for å finne et fremtidsrettet og kostnadseffektivt system, og det fant vi hos Tsolutions i Estland, sier Nistov. Selskapets teknologiplattform brukes av over 40 busselskaper i Europa og håndterer over 6 millioner transaksjoner i året. De to største kundene er Lux Express, den største ekspressbuss operatøren i Baltikum, og transportkonsernet Transdev i Frankrike, som bruker systemet på sine ekspressbusser Isilines. Tsolutions har over 40 ansatte basert i Tartu, og er i dag en del av Mootor Group.

VINGEHJULET / 3 - 2017

mellOm Oss

Veteraner går, aKaN består årets samling for aKaN-kontakter ble den siste for de tre glade herrene på bildet. De går over i pensjonistenes rekker denne våren. Trond Kristensen har vært AKAN-kontakt på Hamar så lenge folk som drikker kan huske, og Kjetil Asak tilsvarende på Lillestrøm. Terje Skotterud har ikke vært AKAN-kontakt like lenge, men har mange år som tillitsvalgt før han også tok på seg oppgaven med å bistå i NSBs rusmiddelforebyggende arbeid. Til sammen 27 AKAN-kontakter, AKAN-utvalgsmedlemmer og HR-rådgivere gjennomførte en samling 28.-30. mars for gjensidig utveksling av erfaring og utmeisling av samarbeidsformer framover. AKAN-hovedkontakt Bianca Fedje, BHT-leder Terhi Urhonen og fagsjef ar-

Lokfører Trond Kristensen, overkonduktør Terje Skotterud og lokfører Kjetil Asak

beidsmiljø og helse Ørn Terje Foss hadde ansvar for programmet, som omfattet både spillavhengighet, anabole steroider, e-læringsprogram for ledere om rusmiddelhåndtering i NSB, nye blodprøver og ikke minst erfaringsutveksling AKANkontaktene imellom. Noen har mer erfaring enn andre, og for de to lokførere Trond og Kjetil og konduktør Terje er det nok vemodig å gi seg med dette meningsfylte vervet de har hatt utover ordinært arbeid. Mange har sikkert oppfattet AKAN-kontaktene som en slags «festbrems» noen ganger, men så har de også fått respekt fra sine kolleger for alt det de har fått til

med å fange opp kolleger med problemer så tidlig som mulig. For dem som ikke fikk eller tok imot tilbudet om bistand fra bedriften tidlig nok, har AKAN-kontaktene fungert som en støtte gjennom en periode med AKANkontrakt, som noen ganger har vært et alternativ til oppsigelse. På vegne av NSB ønskes pensjonistene lykke til i sin nye tilværelse med takk for innsatsen. AKAN-relatert informasjon finner du på intranettsidene til NSB (under Medarbeider/HMS/AKAN). Lurer du på noe, send en e-post til akan@nsb. no. Tekst og bilde: Ørn Terje Foss

Nettbuss helgarderer

Kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss og markedssjef Kjersti Stordalen i Odd med signert kontrakt om samarbeid i sesongen 2017. (foto: Odd.)

Nylig tegnet Nettbuss avtale med fotballklubben Odd. Mye tyder på at Nettbuss vil hevde seg i serietoppen i år også.

VINGEHJULET / 3 - 2017

Nettbuss har nemlig også avtale med Rosenborg, Ålesund, Strømsgodset, Sarpsborg 08 – og Sogndal. Odd-avtalen er altså den siste i en rekke fotballavtaler for Nettbuss, og ble inngått nå rett før seriestart. Dette er en del av kontrakten med Telemark fylkeskommune, hvor Nettbuss har ansvaret for all markedsføring av busstilbudet i Grenland gjennom farte.no. – Når eliteserien sparkes i gang er altså Nettbuss en viktig medspiller for mange av klubbene. Dette styrker vår merkevare, men det viktigste er å bidra til at publikum kan reise kollektivt til og fra kampene, fastslår kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss.

Bedret omdømme

Odd = synergi Odd Stikbakke har jobbet i NSB lengre enn de fleste. Nå takker han for seg og gleder seg til å gjøre andre ting.

– Odd har saksbehandlet hele 53 642 synergimeldinger siden år 2001, nå gjenstår det bare å avslutte de siste 86 sakene før han leverer adgangskortet, spøker hans leder Kjetil Nyseth. Den første saken han behandlet var saksnummer 18 873, datert 3.april 2001. Den var innmeldt av Ragnar Jørgensen, og omhandlet rømningsmasker som lå slang rundt på lokomotivene og i 64 prosent hadde et godt inntrykk av NSB i februar. Dette går og motorvognene i Bergen. frem av tallene fra Epinion Norge som er ansvarlig for datainn- Odd startet sin karriere på Hønefoss som stasjonsbetjent. Tidlig på samlingen av NSBs omdømmemåling. Det er en økning på tre stasjon 80-tallet utdannet han seg til lokfører prosentpoeng fra måneden før. (Se rammesak). og kjørte tog i nesten 20 år før han ble saksbehandler for synergi. Etter dette Totalpunktlighet med delvis innstillinger lagte avvik i sommer. Det er fornuftig av pendlet han med bussen til og fra Hønefor februar 2017 var 91,3 prosentpoeng NSB å være tidlig ute med denne type in- foss hver dag på sitt faste sete. Dette er 1,1 prosentpoeng høyere enn i formasjon, ettersom stengingen av Oslo januar 2017 (90,2). Årsaken til bedringen S vil berøre svært mange mennesker. var færre feil med strømtilførsel. Befolkningen blir spurt om de oppfatter ny leverandør at medieomtalen av NSB har vært positiv, Fra 1.februar 2017 har Epinion Norge nøytral eller negativ den siste tiden. 32 ansvaret for NSBs omdømmemåling. prosent oppfattet at omtalen hadde vært Det generelle inntrykket fra første måned positiv. 14 prosent mente at den hadde med datainnsamling i regi av Epinion er vært negativ. at resultatene er noe mer positive enn Som i januar var det få saker som fikk resultatene vi oppnådde da Ipsos MMI stor spredning. Oppslag om jernbaneregjennomførte omdømmemålingen. formen fikk også noe spredning. Ellers Ved bytte av analysebyrå kan en oppleve var det en del positiv omtale i februar, variasjoner i resultatene som skyldes selve hovedsakelig knyttet til økonomiske redatainnsamlingen og ikke nødvendigvis sultater og meldinger om trafikkvekst. framgang eller tilbakegang. Resultatene i Det var også informativ omtale av planfebruar må leses og tolkes i lys av dette

Ledige stillinger

Mer om disse og andre stillinger på http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

23.04 2017 23.04 2017 23.04 2017 23.04 2017 12.04 2017

Odd Stikkbakke fikk medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges vel overrakt av regiondirektør Øivind Leet.

VINGEHJULET / 3 - 2017

fOTO: MARI BRAGSTAD

Bussjåfører Nettbuss Karlstad (sommervikarer) Bussjåfører Nettbuss Västerås (sommervikarer) Bussjåfører Nettbuss Göteborg (sommervikarer) Bussjåfører Nettbuss Bengtsfors (sommervikarer) Digital forretningsutvikler NSB persontog, kommersiell avd.

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

mIn jOBB Elin Moe Ranzinger Teamleder incoming i Reiseliv

BITT aV BaSILLEN – Har du først jobbet i reiseliv, så blir du bitt av basillen, sier Elin Moe Ranzinger, teamleder incoming i Reiseliv. TEKST: KENNETH KVALVIK fOTO:HELGE DåVØy

Det ble med videregående skole for Ranzinger – og en god del kurs. Etter det ble det jobb i servicebransjen, blant annet innen hotell og fly, før hun til slutt havnet i NSB. – Jeg stortrives med å jobbe med reiseliv, fastslår hun på klingende bergensk. Men hun har ikke alltid holdt hus i Bergen. Hun har bodd først fire år i Tyskland og så like lenge i Italia. – Det er jo ingen ulempe å ha som bakgrunn, spesielt språklig, når du skal jobbe med reiseliv i Norge, fastslår hun. Ranzinger leder avdelingen incoming i Reiseliv. Det er de som mottar bestillinger fra utenlandske incoming-operatører, turoperatører for togreiser i Norge, i tillegg til passasjertrafikk gjennom cruiseagentene i Norge. Bestillingene tikker i stor grad inn på e-post fra turoperatører og agenter. Og det kommer stadig flere. – Vi ser vel en økning på nærmere 23 prosent i år. Det viser at det er et stort marked for norsk reiseliv der ute. Jeg er veldig glad for at NSB-konsernet har valgt å satse skikkelig på reiseliv nå, sier Ranzinger. Hun jobber nemlig i det helt nye forretningsområdet Reiseliv,

VINGEHJULET / 3 - 2017

som blant annet skal bidra med enda flere reisende på togene til NSB og bussene til Nettbuss. – Vi har sett potensialet for en økt reiselivssatsing over flere år, og det er veldig morsomt at NSB-konsernet nå tar tak i dette på en skikkelig måte, sier hun. Helt konkret består jobben i å motta bestillinger og sikre at det faktisk er plass på togene til de gruppene som kommer, og deretter melde dette tilbake til turoperatør eller agent. Den travleste perioden går fra mai til utgangen av september. Sommerstid blir det hektisk med mange bestillinger, så da utvides avdelingen på 2,5 årsverk med to sommerhjelper. Hun er gift og har to gutter på 12 og 14 år, så fritiden går med til mye familie og oppfølging av barnas aktiviteter. Men når hun har tid danser hun svært gjerne zumba for å holde seg i form. Og så liker hun – selvsagt – å reise. – Reiselysten gir seg ikke med årene. Jeg er veldig glad i Italia. Men jeg er veldig nysgjerrig av meg, og vil se nye steder. I år går for eksempel reisen til Den dominikanske republikk, forteller hun. Så består arbeidsdagen i å sørge for at andre reiseglade får nyte det beste av eksotiske Norge.