Vingehjulet 2-2017 by NSB-konsernet

INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 02/2017

FOTO: lasse storheil

De har verdiene på plass

I CargoNet er det å være kul noe helt spesielt. KUL står for kompetanse, utvikling og leveranse, og markerer selskapets verdier. Sammenstillingen av ordene gir medarbeiderne en klar formening om hva som er viktig for å bygge en trygg og lønnsom arbeidsplass. Åsmund Aanestad-Bakke jobber på kundesenteret. Her med beviset på verdiene for CargoNet. HR-medarbeiderne Anna Svanberg (t.h.) og Mari Grimsgaard har vært primus motor i verdiprosessen. – Vi ville skille oss ut, og det var viktig at medarbeiderne engasjerte seg og fikk troen på egen bedrift. Vi ønsket derfor å finne ut hva det er som kjennetegner bedrifter med suksess. Derfor måtte vi involvere så mange som mulig i prosessen med å finne nye verdier for CargoNet, sier Svanberg og Grimsgaard. De deler gjerne erfaringene fra verdiprosessen med andre selskaper i NSB-konsernet.

8 Tenker

service

10 Nettbuss

rekrutterer

25 Varsler

forsinkelser VINGEHJULET / 2 - 2017

”

CargoNet involverte medarbeiderne i arbeidet med nye verdier

”

Bedre service med kreativt grep Lokførerleder i Bodø, Hanne Kristoffersen og lokførerleder Raymond Michelsen i Bergen mener vi kan blir mer aktive i toghøyttaleren og på perrongen

Mangel på bu

– Jeg gleder meg til å gå jo kjempebra, mener Net

Verdier høyt i kurs CargoNet har vært igjennom en omfattende omstilling. Dette har vi skrevet mye om tidligere, og i dagens Vingehjulet kommer vi tilbake til hva som er gjort etter at beslutningen om omstillingen ble tatt i 2014. Det har vært en lang reise for å bygge opp bedriften og skape nye verdier som alle ansatte kan kjenne seg igjen i. En bedrifts verdier sier som regel mye om hva bedriften gjør og hvordan den ønsker å levere til samfunnet rundt seg. CargoNet hadde slike verdier før, men disse var ikke kjent for så veldig mange av medarbeiderne. Derfor bestemte man denne gang å involvere de ansatte, slik at verdiene fikk en betydning for alle, og ikke bare var fine ord som lå gjemt på et stykke papir i en skuff. Dette arbeidet har gjort at alle som jobber i CargoNet i dag vet hva som er viktig for å skape en trygg og god arbeidsplass, og der alle vet at de skal gjøre jobben på en sånn måte at kundene kommer tilbake og bedriften tjener nok penger til å sikre en sunn drift. To av dem som har jobbet mest med prosjektet er HR-medarbeiderne Anna Svanberg og Mari Grimsgaard. De deler

gjerne sine erfaringer med andre i NSB-konsernet, så det er bare å ta kontakt. Selskapene som er skilt ut fra NSB er nå etablert under Samferdselsdepartementet, og NSBs tog er samlet i et eget materiellselskap som har fått navnet Norske tog AS. Her ligger også billettselskapet Entur. Mantena fortsetter også på egen boggi under Samferdselsdepartementet, mens Rom Eiendom finner seg etter hvert til rette i Bane Nors armer. NSB-konsernets virksomhet består av persontrafikk med buss og tog, godstrafikk med tog og reiseliv. Med dette som bakgrunn har NSB-konsernet startet en prosess for å lage en strategi for den totale virksomheten. Dette arbeidet pågår for fullt og i løpet av våren blir det klart hvilken retning konsernet velger å gå og hvordan selskapene skal utnytte sine synergier. Nettbuss har nå startet en kampanje for å få flere bussjåfører, og det er mange unge som melder sin interesse. Det er beregnet at det vil være behov for 1 000 nye sjåfører hvert år fremover. Mange har snakket om at sjåførløse busser snart vil overta, og at sjåføryrket vil dø ut. Denne tanken deler ikke dem som

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: NorEngros Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

VINGEHJULET / 2 - 2017

ussjåfører

Nettbuss Grenland setter stadig nye rekorder

å på jobb hver eneste dag. Og begynnerlønnen er ttbuss-lærling Markus Luzajic.

Nettbuss fikk anbudet, og da startet en god og lang opptur i Grenland. Fra venstre Ole Martin Roland, Øystein Hansen og Arne Veggeland.

Innhold jobber med anbud og setter sammen store busspakker rundt omkring i vårt land. At vi vil se førerløse busser i sentrale byområder med regulert trafikk, er fullt mulig i nær fremtid. Men ut over i landet vært vil dette fortsatt være en fjern tanke. Derfor er det hyggelig å se at interessen for bussjåføryrket ser ut til å være for oppadgående. I alle fall gjør Nettbuss en stor jobb for å sikre seg så mange nye sjåfører som mulig. I persontog forbereder man seg på konkurranse. I den forbindelse skal lederne til togpersonalet spille en viktig rolle. I løpet av noen måneder har det vært gjennomført en betydelig opplæring for at lederne skal kunne være ute i toget og snakke med sine medarbeidere og bidra til å opprettholde en høy standard på service hos ombordpersonalet. Samtidig ser vi i leserbrev både i Drammens Tidende og Budstikka at pendlere skryter av den jobben som våre konduktører utfører. Dette er det fint å legge seg på minne i arbeidet mot en enda høyere serviceleveranse. Hilsen Lasse Storheil, redaktør

04 05 06 08 10 13 17 18 20 22 22 23 25 26

Forberedt på økt terrorfare Hvor mye skal vi spare Her er «nye» persontog Trener på enda bedre service Trenger mange flere bussjåfører CargoNet finner verdiene Ny rekord i Grenland Millionen på Sørlandsbanen Møt maratonkvinnen Selskaper er skilt ut Nettbuss går på strøm Flere amerikanere tar toget Få feilmeldinger i appen Markedsføringsgull

VINGEHJULET / 2 - 2017

Økt aktsomhet i togene

Endringer i trusselnivå i Norge og terroranslag mot europeisk jernbaner, har gjort det nødvendig å øke årvåkenheten hos togpersonalet, sier fagansvarlig for beredskap og security, Pål-Henrik Tindberg i NSB Trafikksikkerhet. (Foto: Lasse Storheil).

Periodevise endringer i trusselnivå i Norge, sabotasje og terroranslag mot europeisk jernbane, har gjort det nødvendig å øke årvåkenheten hos togpersonalet. – NSB Persontog er som jernbaneforetak ansvarlig for å gjøre selvstendige vurderinger av egen sikkerhet. Kontinuerlige endringer av trusselnivået i Norge og den nye sikringsforskriften har vist behovet for å etablere aktsomhet som en naturlig del av vårt daglige arbeid, sier fagansvarlig for beredskap og security, Pål-Henrik Tindberg i NSB Trafikksikkerhet. Vær oppmerksom For å avdekke uregelmessigheter skal ombordpersonell i persontog gå gjennom vogner som er åpne for passasjerer, også i ubetjente vogner og ubetjente førerrom. Som et tiltak som skal forebygge viljeshandlinger som er rettet mot å skade NSB, togpersonale eller passasjerer, skal togpersonalet generelt være oppmerksom på mistenkelig eller gjenglemt bagasje og gjenstander ombord i tog.

Alle andre ansatte i NSB som skulle finne mistenkelig bagasje og/eller gjenstander, eller mottar bombetrussel, terrortrussel eller trusselbrev, må varsle politiet umiddelbart. Avvik som oppdages skal alltid meldes inn i Synergi.

SIKRINGSFORSKRIFTEN Forskrift om sikring på jernbane, sikringsforskriften, ble innført 1. juli 2015. Formålet med forskriften er at jernbanevirksomhetene skal arbeide systematisk og forebyggende for å unngå uønskede viljeshandlinger og begrense konsekvensene av dem. Forskriften gjelder for arbeid rettet mot terror, sabotasje og trussel om dette – samt hærverk og tyveri med særlig stort tapspotensiale.

HVa gjør du? Hvis det observeres gjenglemt bagasje og/

eller objekt skal følgende vurderes: • Er bagasjen/objektet forsøkt gjemt? • Er det noe åpenbart urovekkende ved bagasjen/objektet) (tikkelyder, ukjent objekt, etc.). • Er bagasjen/objektet noe som man normalt forventer å finne her? (for eksempel pc-bag på hattehylle, trillekoffert i bagasjehylle, handlepose på sete, etc.). Viktig Varsling Finner man mistenkelig bagasje og/el-

ler gjenstand, mottar trussel om terror, bombe eller lignede ombord i tog, skal togleder varsles umiddelbart. Togleder er ansvarlig for å varsle politiet og nødetater.

VINGEHJULET / 2 - 2017

ETABLERTE RETNINGSLINJER NSBs rutiner for økt aktsomhet er bygget på det grundige arbeidet British Transport Police i London har gjort med sin såkalte HOT-prosedyre («Hidden», «Obvious», «To be Expected» = HOT). – Mistenkelig atferd eller personer er et svært aktuelt tema og vi samarbeider godt om disse elementene med andre togselskap gjennom deltagelse i den internasjonale jernbaneorganisasjonen UIC for å vurdere om det er grunnlag for å etablere felles retningslinjer og veiledninger. Aktsomhet skal være en naturlig del av vårt daglige arbeid, påpeker Tindberg.

milliardKutt innen 2022 Eier er tydelig i sine krav. NSB må levere mer effektive togtjenester. Omstillingsprogrammet Kompass har som mål å spare 1,4 milliarder kroner innen 2022. Kostnadene skal ned, og alle husleieavtaler vurderes, også for hovedkontoret. (Foto: Lasse Storheil). TEKST kenneth kvalvik

– Vi har som mål å realisere det meste av besparelsene innen utgangen av 2018. Så skal vi etter planen være helt i mål med kostnadsreduksjonene innen 2022, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB Persontog. Det kanskje mest synlige tiltaket er at NSB Persontog får færre ansatte innen ledelse, administrasjon og stab. – Men vi skal også redusere kostnadene på en rekke områder. Dette gjelder i hovedsak innenfor områdene innkjøp, vedlikehold og renhold av togene, i selve togdriften og i IT-området, sier Ingulstad. Minst like viktig er det at NSB jobber hardt med å finne nye og økte inntekter. – Hvor mye det enkelte prosjektet skal spare – eller finne av nye inntekter – skal jeg ikke si noe om. Det er viktig at vi ikke gir våre konkurrenter alt for god innsikt i det vi driver med, understreker Ingulstad. må nsB dette? – Svaret er kort og enkelt: Ja. Etter jernbanereformen er vi en rendyrket togoperatør. Vi er i samme situasjon som andre togoperatører – og som våre søsterselskaper Nettbuss og CargoNet. Vi må drive vår virksomhet så effektivt som mulig, sier persontogsjefen. NSBs eier er staten. Og eieren er klar og tydelig. Pengene som brukes i jernbanesektoren skal gi så mye togtjenester som mulig. – Vi må vente oss tydelige krav til økt effektivitet når staten kjøper togtjenester av oss. I tillegg står vi overfor de første konkurransene i Norge. Dette er konkurranser vi gjør vårt

aller beste for å vinne. Da må vi levere togtjenester til samme kostnader som det konkurrentene kan. Det skal vi klare, sier Ingulstad. kostnader før sikkerHet? Så spør noen seg om NSB kutter så hardt at det går ut over sikkerheten. Svaret er også her kort og enkelt: – Nei. Alle vesentlige endringer vurderes nøye mot sikkerheten. Endringer som svekker sikkerheten er ikke tillatt, vi er forpliktet til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået. Finner vi at en endring ikke er forsvarlig vil den ikke bli gjennomført, fastslår Ingulstad. forBedringer for kunder og samfunn Kompass har allerede resultert i at NSB som organisasjon er sertifisert for kvalitet etter internasjonale standarder. NSB har også startet et omfattende arbeid som skal sørge for at kundene opplever like høy service uansett hvor de tar toget. Dette skal forbedre kundetilfredsheten ytterligere. – Forbedringsarbeidet vi gjør har to enkle mål: • Vi må tilpasse oss jernbanereformens rammebetingelser. • Vi skal vinne konkurransene. leVedyktig NSB Persontog skal levere gode togtjenester

til flest mulig kunder i årene som kommer. Det er arbeidet vi gjør nå som bereder grunnen for et levedyktig NSB og sørger for at vi har fremtiden foran oss, konkluderer Ingulstad.

VINGEHJULET / 2 - 2017

DET NyE NSB PERSONTOG 1. mars var en merkedag for NSB Persontog. – Nå styrer vi «skuta» etter den nye organisasjonen. Den skal sikre at vi blir kundens favoritt – og et levedyktig NSB rustet for fremtidens utfordringer, sier konserndirektør Tom Ingulstad. TEKST kenneth kvalvik

NSB har jobbet lenge med den nye organisasjonen. I oktober i fjor var den på plass, helt overordnet, med driftsenhetene: NSB Nord, NSB Sør, NSB Vest, NSB Øst Også støtteenhetene var på plass: Kommersiell, Trafikk og plan, Stab, Økonomi, Strategi og forretningsutvikling. Fra 1. mars styrer NSB Persontog også etter ny organisasjon helt ut i enhetene – med et par unntak. Det gjenstår noe arbeid med Trafikk og teknikk, og med IT-organisasjonen. – Men i det store og hele har vi altså fått en helt ny organi-

sering. Vi er blitt slankere og mer lettbente. Ikke minst er vi bedre rustet til å gjøre endringer i fremtiden. For selv om vi kan være usikre på mangt, kan vi være helt sikre på én ting; endringer kommer, den ene eller andre veien, sier Ingulstad. NSB Persontog har den siste tiden innplassert eller ansatt medarbeidere i en rekke stillinger, og lyser nå ut en rekke nye stillinger, både sentralt og i regionene. Stillingene ligger på siden for «Ledige stillinger» på intranett, som det kan være lurt å sjekke med jevne mellomrom.

VIRKEMIDLER VED OVERTALLIGHET - Aldersrelaterte pakker: 1G i gavepensjon i året i kombinasjon med AFP for ansatte i alderen 62-67 år. - Sluttpakker: Maks 12 måneder, avhengig av ansiennitet - Det tilbys minimum 6 mnd. sluttpakke - Ingen får mer enn 12 mnd. sluttpakke - Ansiennitet i NSB avgjør hva du får: 0-9 år: 6 mnd 10 år: 7 mnd 11 år: 8 mnd 12 år: 9 mnd 13 år: 10 mnd 14 år: 11 mnd 15 og flere år: 12 mnd -Alle får tilbud om rådgivning (økonomisk rådgivning, pensjonsrådgivning). - Alle som takker ja til sluttpakke får også tilbud om 3 måneder individuell karriererådgiving eller annen, tilsvarende kompetanseheving. Ny organisering av NSB persontog fra 1. mars. (Foto: Knut Bry).

VINGEHJULET / 2 - 2017

nedBemanning i ledelse og administrasjon

Trafikk og teknikk og IT skal fortsatt jobbe noe med å utvikle sine enheter. For resten av NSB Persontog er det altså ny organisering som gjelder. Slik NSB-konsernets styre vedtok i fjor høst, står NSB Persontog nå i den situasjonen at det er for mange ansatte innen ledelse og administrasjon. – Jeg har tidligere sagt at nedbemanning ikke er noe tema før ny organisasjon er satt. Det er den nå. Dette er ikke noe vi tar lett på i NSB, sier Ingulstad. I avdelinger der stillinger ikke videreføres, eller der det er flere ansatte enn det det skal være på sikt, skal ansatte inntil videre fortsette med de arbeidsoppgavene de har i dag eller gjøre oppgaver de blir enige med sin leder om. – Vi er en ansvarlig arbeidsgiver og har et ønske om at vi skal få nedbemanningen ved bruk av frivillige ordninger og naturlig rotasjon. Vi har sammen med de tillitsvalgte fått på

Foran fra venstre Tom Ingulstad Børge Nilsen Rune Ophus Ståle Rooth.

plass virkemidlene som er tilgjengelig i denne prosessen, sier Ingulstad. – ta Hånd om medarBeiderne dine

Nedbemanningen vil gå gjennom 2017 og 2018. Overtalligheten vil bli søkt håndtert gjennom frivillige ordninger. Ingulstad har en klar oppfordring til alle ledere, og spesielt til de som leder avdelinger der det er for mange ansatte. – Det er viktig at vi som er NSBs nye ledelse i alle nivåer nå er til stede for våre medarbeidere, og spesielt for de som per i dag ikke har en plass i den nye organisasjonen. Det er viktig at vi nå setter av nok tid til å ta oss godt av den enkelte medarbeider, sier Ingulstad. Er du som medarbeider usikker og har spørsmål? Ta en prat med din nærmeste leder. Ikke nøl med å ta kontakt med NSBs omstillingssenter som du som ansatt kan ta kontakt med: omstillingskontor@nsb.no.

Bak fra venstre: Karen Hancke Erik Røhne Tormod Gjermundsen Harald Skaarnes Erik Engan Øyvind Leet

NSB Persontog Tom Ingulstad

Strategi og Anbud Erik Røhne

Øst Øivind Leet

Økonomi og Regnskap Erik Engan

Stab Ståle Roth

Trafikk og Teknikk Tormod Gjermundsen

Kommersiell Karen Hancke

Sør Rune Ophus

Nord Børge Nilsen

Vest Harald Skaarnes

VINGEHJULET / 2 - 2017

KREATIVE GREP I ARBEID MED BEDRE S God service løfter leveransene og skal sitte i ryggmargen til alle som jobber i NSB. Nå tas kreative løsninger i bruk for å forberede førstelinjelederne og deres medarbeidere til å møte og bli bedre til å håndtere daglige serviceutfordringer. TEKST OG FOTO: eirik harilstad og gina scholz

14.-15. februar var over 30 ledere fra NSB Persontog region Sør, Nord og Vest samlet for tredje gang siden november 2016. De viktigste temaene i de to første samlingene var nærhetsleder og rollemodell. Denne gangen var hovedtema knyttet til rollen som lagfører.

– Vi har for eksempel en høytalerguide som gir oss en felles standard og vi må bli flinkere til å bruke høyttaleren som informasjonskanal til kundene. Vi må også bli flinkere til å komme ut på plattformen når vi har anledning til det, sier Hanne og Raymond.

leder og forBilde Samlingen på Kompetansesenteret

utfordringer og løsninger NSBs nye servicekonsept

i Drammen handlet om å få mer innsikt i det å være lagfører, faglig påfyll for å kunne håndtere endringer og mye trening. Og budskapet fra regiondirektørene var tydelig: – Vi som ledere må utvikle oss for å bli enda bedre serviceledere. Dette er noe av det viktigste vi gjør for at NSB skal vokse inn i fremtiden. Sentralt i lederens servicearbeid er hvordan de prioriterer tiden sin. Gode ledere er ute i toget sammen med sine medarbeidere - i langt større grad enn det vi er vant til, sier Harald Skaarnes, leder for NSB Vest.

innføres gradvis og for å skape forståelse og engasjement. Det tas helt nye metoder i bruk. Gjennom blant annet filmer og spill løftes viktige problemstillinger som setter i gang de gode diskusjonene og refleksjonene. – Vi får svært gode tilbakemeldinger på denne måten å gjøre det på, forteller Elisabeth Cabrinetti som leder den nyopprettete Serviceenheten i kommersiell avdeling. – Det vi har gjort er å samle spørsmål, vanskelige kundesituasjoner, samspill mellom medarbeidere og andre viktige momenter i et brettspill som alle lederne fikk prøve på samlingen og etter hvert skal spille med sine ansatte. Som en del av spillet er det laget syv interne filmer som dramatiserer ulike kundesituasjoner og dilemmaer. – Med glimt i øyet tar filmene for seg situasjoner vi kjenner oss igjen i og som tar hverdagen på alvor. På denne måten blir vi mer bevisst på situasjoner som oppstår om bord i toget og på perrongen, og dette er en utfordrende, men også svært lærerik måte å jobbe med service på, sier Cabrinetti.

HVa er «serVice»? Lederens rolle er ett av tre sentrale

områder som vektlegges i det nye servicekonseptet. Lokførerleder i Bodø, Hanne Kristoffersen og lokførerleder Raymond Michelsen i Bergen har vært med på de tre samlingene og opplever arbeidet som relevant og utfordrende. – At lokførere yter service er ikke noe nytt, men det er stor forskjell på hva vi legger i begrepet. Derfor må vi bli flinkere til å jobbe på samme måte, sier de to lederne.

Janicke Vincent og Elisabeth Cabrinetti introduserer filmer og spill for å forbedre arbeidet med service i togene. Lokførerlederne Raymond Michelsen i Bergen og Hanne Kr

VINGEHJULET / 2 - 2017

SERVICE

Film er et virkemiddel som brukes i servicearbeidet.

ristoffersen i Bodø, sier at god bruk av høyttaleren i toget gir kundene viktig informasjon.

På VåRT BESTE Servicekonseptet «På vårt beste» er utviklet med utgangspunkt i hva kundene har behov for og hvilke forventninger de har til oss. I tillegg har medarbeidere og ledere gitt innspill til hva de synes er viktig. «På vårt beste» består av tre byggesteiner: Lederen på sitt beste Medarbeideren på sitt beste Reiseopplevelsen på sitt beste Innføres gradvis. • Har gjennomført tre samlinger for 1.linjeledere i Nord, Sør og Vest. • NSB Øst får en smak av servicekonseptet i mars, før full utrulling starter i august.

VINGEHJULET / 2 - 2017

FREMTIDENS BUSSJåFØR

Det er behov for 1000 nye bussjåfører hvert år frem til 2030.

TEKST OG FOTO: kenneth kvalvik

Konkurransen i bussbransjen er knallhard, og det knives om å vinne anbud. Men nå har selskapene funnet sammen – i et håp om å løfte frem bussjåfør som et yrke det er verdt å satse på. En ny rapport konkluderer med at det er behov for 1000 nye sjåfører årlig her til lands – selv når en gjør en forsiktig beregning. Det er en utfordring når det i dag kun utdannes 300 sjåfører – og antallet synker år for år. – Bransjen som helhet er på vei utfor et stup. Vi er helt nødt til å lykkes med tiltak for å klare å dekke opp behovet for nye bussjåfører, sier Elise Hannestad, HR-sjef i Nettbuss. Med NHO Transport i spissen har Nettbuss og andre norske busselskap funnet sammen for å vise ungdom, foreldre og skolerådgivere at bussjåfør er et yrke de ikke bør velge bort. norges yngste Markus Luzajic er lærling ved Nettbussavdelingen i Lommedalen utenfor Oslo. I fjor sommer ble han Norges yngste bussjåfør. Senere i år blir han Norges yngste faglærte bussjåfør. Og ifølge Hannestad er han det perfekte eksempelet på fremtidens bussjåfører.

VINGEHJULET / 2 - 2017

– Jeg trives utrolig bra her hos Nettbuss. Jeg har faste arbeidstider i turnus, og det er lett å få jobb, venner, fritid og trening å gå opp. Og det er vel ikke mange 20-åringer som har 400 000 i begynnerlønn, sier Luzajic, og peker på at han som 19-åring er ferdig utdannet – med lønn og ikke studiegjeld. Han tror bussjåføryrket passer mange flere unge enn de som faktisk velger det. Trolig fordi de ikke kjenner godt nok til det som ventes av en bussjåfør. Selv hadde han tenkt å bli lastebilsjåfør. Men hvordan får en jobb og privatliv til å gå opp når en kjører bil langt ut i Europa, med mobilen som sin beste venn? – En av grunnene til at jeg valgte å bli sjåfør er at jeg ikke er alene i bilen. Det er alltid kunder å snakke med. Og jeg har jo vokst opp her, så det er mange kjente å snakke med i løpet av en dag, forteller han. Tallene viser at det er et skrikende behov etter nye sjåfører. Luzajic understreker at jobben er svært sikker, det er ingen fare for å bli arbeidsledig med det første. – Og som bussjåfør er du din egen herre. Du har et stort an-

- Som bussjåfør er du din egen herre Markus Luzajic, lærling i Nettbuss

Foto: Mads Kristiansen

– Bransjen som helhet er på vei utfor et stup HR-sjef i Nettbuss, Elise Hannestad REKRUTTERINGSARBEID I NETTBUSS En arbeidsgruppe, med representanter fra driftsorganisasjonen, stab og tillitsvalgte, skal vurdere: • Rekrutteringsbehovet og -situasjonen for bussjåfører på kort sikt (1-3 år) og lang sikt i avdelingene • Kompetansebehov /krav/ hva kan vi tilby • Bruk av ord /begreper og eksempler • Inspirerende og realistisk kommunikasjon tilpasset de ulike målgruppene • Materiell, enkelt tilgjengelig, oppdatert og klar ttil bruk • Idebank • Informere om eksisterende materiell / Godt annonsemateriell / metodikk • Kommunikasjon / informasjon i ulike medier • Organisering av rekrutteringen i Nettbuss

svar, men du har ingen sjef hengende over deg og forteller deg alt du skal gjøre, sier han. ikke alle egnet Elise Hannestad understreker at det ikke

er slik at alle som utdannes som yrkessjåfører er egnet som bussjåfører. – Sjåførene våre må ha de rette holdningene. De må være både kundeorienterte, opptatt av sikkerhet og ha en kundevennlig kjørestil, understreker Hannestad. Sjåfører som ikke oppfyller disse kravene kan koste Nettbuss dyrt i form av tapte bonuser – eller bøter fra oppdragsgiver. Derfor er det svært viktig for Nettbuss å «få kloa i» sjåførene så tidlig som mulig, slik at de virkelig får kvalitets- og servicekulturen til Nettbuss under huden så tidlig som mulig. Per i dag har Nettbuss 26 lærlinger rundt om i Norge. Disse følges grundig opp, både av lokal ledelse, Nettbuss egne kompetansesentre og godkjente læresteder. For det er ingen tvil om at tilgang til de beste sjåførene er et klart konkurransefortrinn.

Bør Velge nettBuss Markus Luzajic stortrives i Nettbuss,

og er ikke i tvil om at yrket og arbeidsplassen kan anbefales mange andre ungdommer. – Klarer du å holde holdet kaldt i stressende situasjoner, er dette jobben for deg, fastholder Markus. Undersøkelser viser at en av tre har lese- og skrivevansker. Mange av disse har imidlertid andre ferdigheter som gjør at de vil bli helt utmerkede, serviceinnstilte bussjåfører. Nettbuss har etter hvert opparbeidet seg god kompetanse på individuell opplæring, og kan vise til meget gode resultater også med lærlinger som har lese- og skrivevansker. – Vi har ingen tall på ansatte med lese- og skrivevansker, men spør vi rundt om i organisasjonen, så kan mye tyde på at nivået i hvert fall ligger på rundt 60 prosent av sjåførene våre. Vi jobber derfor mye for å sikre god opplæring av disse med alternative metoder, sier Hannestad. Markus er i hvert fall ikke i tvil. Mens det var fristende å ta dagen hjemme i senga da han gikk på skolen, skjer det aldri etter at han startet i Nettbuss. – Jeg gleder meg til å stå opp og gå på jobb hver eneste dag, sier han. selVkjørende fremtid? Noen har hevdet at bussjåfør ikke er noe fremtidsrettet yrke, fordi selvkjørende busser etter hvert kommer. Det avviser Hannestad på det sterkeste. – Selvkjørende busser vil være aktuelle i bykjerner. Men også her vil det være behov for bemanning, blant annet for å ivareta sikkerheten til dem som er om bord. Men samtidig kjører vi buss en rekke steder der bruk av selvkjørende busser er helt utenkelig. Mange steder må sjåføren for eksempel legge om til kjetting på vinteren. Det kan ikke selvkjørende busser gjøre, sier hun. I undersøkelsen som konkluderer med behovet for 1000 nye sjåfører årlig er også selvkjørende busser regnet inn. – De som velger å bli bussjåfør har en sikker jobbfremtid i uoverskuelig fremtid, fastslår Hannestad.

VINGEHJULET / 2 - 2017

omfattende prosess i cargonet

NyE VERDIER SKAL BIDRA TIL EN TRyGG Kanskje andre deler av NSB-konsernet vil høre vår historie? Vi kommer gjerne på besøk.

CargoNet har vært gjennom betydelige omstillinger de siste par årene. Etter en årrekke med underskudd ble resultatet i 2015 godt på plussiden. CargoNet har hatt en omfattende prosess for å finne nye verdier etter omstillingen. Mange fikk nye oppgaver etter 2014, og hverdagen var ganske tøff, og bedriften hadde flere år med underskudd bak seg, i en konkurranseutsatt sektor. Derfor var det nødvendig å finne ut hva man kunne gjøre for at kundene skulle velge CargoNet som en foretrukken partner. En del av dette arbeidet var å utforme et nytt sett verdier for medarbeiderne i CargoNet, og som på sikt skal styrke selskapet. – Eksisterende verdier hadde ingen involvering fra medarbeiderne, og det var derfor svært få som hadde kjennskap til disse. Vi ville skille oss ut, og det var viktig at medarbeiderne engasjerte seg og fikk troen på egen bedrift. Vi ønsket derfor å finne ut hva det er som kjennetegner bedrifter med suksess. Det er gjort undersøkelser som viser at det å ha verdier som etterleves er en viktig suksessfaktor, sier Mari Grimsgaard og Anna Svanberg i CargoNets HR-avdeling. så mange som mulig Nesten halvparten av medarbei-

VINGEHJULET / 2 - 2017

derne med representanter fra alle arbeidsgrupper ble med i arbeidet. Det ble gjennomført samlinger på alle stasjoneringssteder til lokførere og terminalarbeidere, og opp til flere gjennomganger på de største stedene. – Arbeidet pågikk både i CargoNet og i RailCombi, og før vi startet ønsket vi at medarbeiderne skulle tenke over hva den enkelte tilfører selskapet. Det ble derfor hengt opp plakater i forkant av samlingene som skulle få dem til å reflektere over dette. På samlingen var oppgaven å komme frem til tre forslag til verdiord. Innspillene fra hele landet ble utgangspunktet for utvelgelsen av hvilke verdier som skulle være gjeldene, sier Grimsgaard og Svanberg. kule Verdier Verdiene til CargoNet reflekteres i tre ord: kompetanse, utvikling og leveranse (KUL). Selv om sikkerhet var det ordet som gikk igjen flest ganger fra workshopene ble ikke dette valgt som en egen verdi. Grunnen til det er at sikkerhet er noe alle aktører på jernbanen skal etterfølge og er

G ARBEIDSPLASS Det er viktig å ha en tydelig visjon, verdier, mål og historier.

Vår visjon er at verden blir bedre når transporten går på skinner. åsmund Aanestad-Bakke med beviset på at verdiene er viktig for CargoNet. Her sammen med HR-medarbeiderne Anna Svanberg (t,h.) og Mari Grimsgaard.

dermed ikke det som gjør oss unike. Det som derimot gjør oss unike er at sikkerheten vår ligger til grunn når vi er kule. Engasjementet var stort og medarbeiderne bidro på alle steder, og responsen har vært god når vi i ettertid har gjennomgått resultatet av arbeidet på de enkelte stasjoneringssteder. – Vi har ønsket å skape forståelse for hvorfor vi skal ha verdier og hva som er viktig med verdiene våre. Vi tror involvering har vært avgjørende for resultatet og vi opplever at medarbeiderne kjenner seg igjen i verdiene som er valgt. Det er viktig å understreke at det først er når verdiene etterleves i alle ledd at det vil gi oss en bedre arbeidshverdag og styrke vår posisjon i markedet, sier HR-medarbeiderne. Videre arBeid i aVdelingene Implementeringen av

verdiene startet i september 2016 og målet er at alle stasjoneringssteder i landet skal ha vært med på dette i løpet av mars 2017. Medarbeiderne har i løpet av møtene kommet frem til måter for hvordan de skal jobbe videre med verdiene på sine

arbeidssteder. Dette er viktig for at verdiene skal bli levende og gjøre CargoNet til en mer lønnsom og trygg arbeidsgiver. Dette har blitt rammet inn, og alle medarbeiderne har signert på at det er slik de ønsker å jobbe med verdiene. Rammen henger synlig for alle på hvert stasjoneringssted. engasjement Medarbeidere er engasjerte og vi ønsker å vise frem hvordan verdiene etterleves. Dette gjøres blant annet ved å vise frem hvordan medarbeiderne er KULE på intranett. CargoNet legger ut filmer, bilder og historier og i januar hadde vi en egen konkurranse hvor vinnerne vant en KUL t-skjorte, sier Grimsgaard og Svanberg. Vi gjør også kundene våre oppmerksomme på at vi har nye verdier gjennom informasjon på internett. Et eksempel på hvordan en av lokomotivførerne i CargoNet etterlever verdien leveranse er at han legger igjen post-it lapper på lokomotivet med hyggelige hilsener til neste mann. – Mer skal det ikke til, sier Grimsgaard og Svanberg.

VINGEHJULET / 2 - 2017

omfattende prosess i cargonet TRE MEDARBEIDERE I CARGONET OPPSUMMERER INNTRyKKENE ETTER PROSESSEN MED å

Bjørn Robert Arntsen har jobbet på Alnabruterminalen i seks år.

- Viktig med felles verdier, sier åsmund Aanestad-Ba

SikkerHeTen allTiD på plaSS

vikTige verDier For UTv

Bjørn Robert Arntsen (27) – terminalarbeider/instruktør

Åsmund Aanestad-Bakke (40) – medarbe

Bjørn er terminalarbeider/instruktør hos RailCombi på Alnabru. Jobben handler blant annet om å gjøre klar containere som skal settes på vognene, utføre lastkontroll og bremseprøve, og kontrollere at toget er trygt før det skal kjøre. Han begynte som «isbanker» i 2011, og ble fast ansatt i 2012. – Det er en tøff jobb på terminalen om vinteren, da kulde og snø kan føre til at det oppstår feil, og forsinkelse kan oppstå, sier Bjørn. Han er utdannet instruktør, og trives med å lære bort sine kunnskaper til nye terminalarbeidere. Bjørn var med på selve kartleggingen i verdiprosessen, og kunne bidra med hva han syntes var viktig for selskapet. – Å finne nye måter å jobbe på for å gi bedriften muligheten til å leve videre var tøft. Da jeg ble presentert for KUL, jeg reagerte på at sikkerhet ikke sto som en av verdiene. Men dette var ikke tilfellet da det på plakatene og ved fremføringene av KUL viste seg at sikkerhet var plassert i sentrum, mens KUL verdiene i seg selv var videreutvikling i

Åsmund har jobbet i syv år i CargoNet og kjenner selskapets kunder godt fra sin jobb ved kundesenteret. – Slik vi jobber nå, så roterer vi på arbeidsoppgavene slik at vi har kunnskaper om alle strekninger som CargoNet dekker. Da kan vi drive smartere og med mindre ressurser enn før. Vi er betjent på to skift fra 0700 til 2200. I tillegg er det vakter som dekker avvik utenom åpningstid, forteller Åsmund. – Da arbeidet med verdier kom i gang etter at omstillingen var et faktum, syntes mange av oss at tiden var moden, siden vi lenge har levd etter de verdiene som nå er valgt. Vi må ha den nødvendige kompetansen til å utvikle oss og levere varene, bokstavelig talt, sier han. Han synes han har en spennende og variert jobb. – Hvis vi tenker kreativt klarer vi å få enda mer gods på bane, og hos oss er det rom for å komme med idéer til forbedringer. Det er hard konkurranse på godstransport, så det er viktig å finne bedre løsninger og

VINGEHJULET / 2 - 2017

tillegg til sikkerhet, sier Bjørn. – Det var en spennende tilværelse fra omstillingen ble bestemt til at vi er kommet dit vi er i dag. Det var stor usikkerhet, men vi forstod at vi måtte bidra for å trygge våre egne arbeidsplasser. Da de gode resultatene kom i 2015, var det stor glede hos alle, sier Bjørn. Etter at verdiene er kommet på plass, mener Bjørn at det er blitt litt mer oppmerksomhet og bevisstgjøring rundt det at CargoNet må tjene penger for at bedriften skal overleve. Medarbeiderne spør seg: – Hva kan mitt bidrag være? – Arbeidsdagen har fått mer innhold, og vi gjør mer enn før, og det er dette som skaper resultater. Vi er blitt flinkere til å tenke på at vår arbeidsplass er avhengig av den innsatsen vi selv legger ned, sier Bjørn. Personlig ønsker han å bygge opp en bredest mulig kompetanse for å kunne gi en fullverdig opplæring. – Opplæring er også å se hvordan ting foregår i praksis, så derfor er det viktig å delta i arbeidet ute før man tar teorien, sier Bjørn.

LAGE NyE VERDIER FOR SELSKAPET ETTER OMSTILLINGENE I 2014.

akke sammen med HR-konsulent Mari Grimsgaard.

- Involvering er viktig for å skape samhørighet og kunne jobbe mot felles mål, sier Jonas Mæhlum.

vikling

kUlT å joBBe i CargoneT

eider kundesenteret i CargoNet

Jonas Mæhlum, 28, driftssjef IT i CargoNet

kunne levere kvalitet hele tiden. Derfor må vi jobbe så smart som mulig. Når verdiene nå er på plass, gir det oss muligheter internt til å drøfte forbedringer med resten av organisasjonen. Det dreier seg jo om godt samarbeid. Vi kan for eksempel komme med forslag til endringer i datasystemene som gjør at vi kan forbedre oss. Det gjør hverdagen greiere at dette er nedfelt i verdier som gjelder for alle ansatte, sier Åsmund. Han understreker at prosessen som ledet frem til verdiene var grundig, og for mange var det viktig å få med sikkerhet. – Men sikkerhet gjennomsyrer hele organisasjon, så dette ble ikke en del av verdiene, men er en forutsetning for vår drift, sier Åsmund. Det har vært en glimrende prosess der vi har sett at engasjementet vokser. At vi samles på tvers av avdelinger, der alle er involvert har vært avgjørende for et godt resultat. Da vi også kunne levere positive regnskapstall for CargoNet, ser vi at arbeidet har hjulpet, sier Åsmund.

Som driftssjef er Jonas ansvarlig for å vedlikeholde og utvikle IT-systemene i CargoNet. Disse systemene er med på å holde liv i selskapets daglige drift og et viktig redskap for dem som jobber på kundesenteret og sørger for å få nye kunder til CargoNet. Det dreier seg om alt det tekniske fra bookinger til sporing av containere på togene. Det meste foregår gjennom CargoNets kundeportal der kundene har tilgang, og Jonas kan følge prosessen hele veien og sørge for at det går smertefritt igjennom. – Da omstillingen var et faktum gikk det en periode da jeg var usikker på om jeg kunne fortsette i jobben. Men det kunne jeg, selv om det gikk et halvt års tid med uvisshet, sier Jonas. Han har jobbet i CargoNet siden høsten 2012. – Da arbeidet med verdiene våre ble lansert, følte jeg at jeg fikk være med på å påvirke i stor grad. Vi ble involvert på en måte som gjør at vi i dag prøver å følge opp våre verdier i den jobben vi gjør hver dag. Vi ble samlet i møter, på tvers av avdelinger. Det var mange idéer som kom

opp, og til sist var det ledergruppen som slo sammen innspill til det som er blitt dagens verdier. Jeg følte at jeg bidro i denne prosessen, og det tror jeg alle involverte gjorde. Det er vanskelig å være uenig i de verdiene vi har valgt. Men det er ikke verdiene i seg selv som er viktige, men det er en start på hvordan vi skal tenke og jobbe fremover, sier Jonas. Han synes det er gledelig at resultatene etter omstillingen har vært gode. – Men vi jobber i en tøff bransje så det er viktig å hele tiden tenke på at kostnadene ikke må vokse for mye, og at vi hele tiden holder vedlike kvaliteten. Våre marginer er små, så det er viktig å finne nye måter å jobbe smartere på. Da må systemene våre være stabile, sier Jonas.

VINGEHJULET / 2 - 2017

Flyttet panservogner for Forsvaret Forsvaret avslutter i disse dager vinterøvelsen «Joint Viking». Her øver de også på å flytte panserkjøretøy – med CargoNets tog. Totalt er det 10 000 meter med kjøretøy som er forflyttet, opplyser Forsvaret. Mye går på vei, men en del fraktes også med CargoNets godstog. For Forsvaret er store militærøvelser en viktig del av beredskapen. Soldatene må på plass. Men det må også alt utstyret være som et moderne forsvar trenger. Øvelsen «Joint Viking» består derfor av en helt egen øvelse, nemlig «Tyfon», som omfatter logistikken som skal hjelpe til med å få på plass militære styrker både før og etter øvelsen. Her spiller CargoNet en mindre, men viktig rolle. – I denne omgangen flyttet vi utstyr, i stor grad panservogner, fra Rena til Skogn. Totalt dreier det seg om seks tog, forteller kommersiell direktør Carl Fredrik Karlsen i CargoNet.

kjenner forsVaret CargoNet er også tidligere benyttet som leverandør av Forsvaret, ved forflytning i større øvelser der behovet for ekstra logistikkressurser er tilstede. – Forsvarets transportbehov er variabelt. Det er ofte korte ledetider når de har behov for transport, og det skal være raske forflytninger, sier Karlsen. Det skyldes nettopp at mye av transporten er en integrert del i øvelser, og der målet naturlig nok er å få pansrede kjøretøy og annet hjulgående utstyr frem til riktig sted i tide. 8 000 soldater har deltatt i øvelsen Joint Viking. Hovedmålet er å øve på krisehåndtering og forsvar av Norge. Øvelsen har til hensikt å øke Forsvarets evne til styrkeoppbygging og forflytning over lengre avstander.

CargoNet flytter jevnlig forsvarsmateriell. Her fra en tidligere øvelse. (Foto: Audun Braastad, Forsvaret).

VINGEHJULET / 2 - 2017

Det settes stadig nye rekorder hos Nettbuss i Grenland. Her fra anbudsåpning i fjor sommer. Fra venstre Ole Martin Roland, Øystein Hansen og Arne Veggeland. (Foto. Lasse Storheil).

Stadig nye rekorder i Grenland Nettbuss setter stadig nye rekorder i Grenland. Antallet reisende økte med 26 prosent i januar 2017 sammenlignet med januar 2016. Etter at Nettbuss vant anbudet i Grenland på nytt i sommer, har trafikken økt hver måned. Markedssjef for Nettbuss Grenland, Dag Bones forteller at det er flere årsaker til dette. - Det er etablert en bomring i området, noe som gjør at flere velger buss i stedet for bil. Samtidig er månedskortet rimelig, 400 kroner. Derfor tar folk i større grad tar bussen. Det største hoppet kom i januar i år da det ble registrert 460 000 reiser mot 360 000 samme måned året før, sier han. Bonus I det nye anbudet som ble startet opp 28. juni i fjor,

var det også avtalt et incitament for trafikkvekst. For hver passasjer ut over et avtalt antall reiser får Nettbuss 20 kroner per reise i bonus. Det klarte avdelingen i Grenland med god margin i 2016. Grenland har inntil nå hatt en lav kollektivandel på ca fire prosent. Målet i avtaleperioden for nåværende kontrakt mellom Nettbuss og Telemark fylkeskommune er å doble kollektivandelen med buss til åtte prosent. – Den gode trafikkutviklingen kommer som et resultat av flere viktige faktorer. Rutetilbudet skal markedsføres aktivt, og Nettbuss bruker 1 krone per reise til markedsføring. Innføring av bomring i Grenland fra oktober 2016 har også vært viktig for økt bussbruk. Sist men ikke minst har regionen blant Norges billigste kol-

lektivpriser. Er du en hyppig bussbruker kan prisen per reise bli under 10 kroner, sier Bones. fantastisk trafikkVekst Siden det nye anbudet ble satt

i gang i fjor har antall reiser økt jevnt, og for 2016 ble veksten på drøyt 12 prosent i forhold til fjoråret. En foreløpig topp ble nådd i januar 2017 hvor veksten var på drøyt 26 prosent. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det da sammenlignes med januar 2016, og en utgående kontrakt med eldre bussmateriell og en annen rutestruktur. Utfordringen fremover blir å holde et høyt nivå på leveransen, og bevare alle nye kunder som har kommet til de siste månedene. – Det vil imidlertid bli stadig mer krevende å få bonus i de kommende årene. Fra juli i år vil trafikkutviklingen sammenlignes med reisetall fra nytt anbud ble startet opp, og da kan det ikke forventes en like høy vekst, sier Bones. oppdragsgiVer er sVært fornøyd – Det er ikke alle

regninger som er like morsomme å få, men denne er vesentlig mer artig å betale enn andre, nettopp fordi Nettbuss og vi har oppnådd målet vårt om at flere reiser kollektivt. Jeg håper at vi må betale en ny bonus når dette året er omme også, med det som kanskje er landets beste busstilbud, sier fylkesordfører Sven Tore Løkslid til avisen Varden.

VINGEHJULET / 2 - 2017

Rekord for Sørlandsbanen

TOGPUNK TLIGHE T Punktlighet til og med uke 9, 2017 REGIONTOG LANG 80

100

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandbanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen N AT TO G

Oslo - Trondheim Trondheim - Bodø Oslo - Bergen Oslo - Stavanger R E G I O N TO G K O R T 8 0 Oslo - Halden Oslo - Skien Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS LO K A LTO G

100

Kongsvingerbanen

Drammenbanen Østfoldbanen Jærbanen Bergen - Arna Bergen - Voss Trønderbanen Salten 70

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandsbanen Kongsvingerbanen Østfoldbanen Nordlandsbanen

Regiontogene på Sørlandsbanen mellom Oslo-Kristiansand-Stavanger hadde over 1 million reiser i 2016. Dette er en rekord og en historisk milepæl. – Dette er vi godt fornøyd med, og er et resultat av at vi innførte ny rutemodell med hyppige togavganger i desember 2014. Tallene viser at et bedre tilbud fører til flere reisende over tid, sier markedsansvarlig i NSB Sør, Dag Brekkan. I den nye rutemodellen er det togavganger tilnærmelsesvis annen hver time.

Hovedbanen

G O D S TO G

Markedsansvarlig Dag Brekkan er fornøyd med kundetilstrømningen til Sørlandsbanen. (Foto: Lasse Storheil).

VINGEHJULET / 2 - 2017

kultur – God service er en nøkkel til de gode opplevelsene, og NSB har i det siste jobbet med å heve servicekulturen for å gi togreisende det beste produktet, og det ser vi kundene våre setter pris på, sier Brekkan. Med en kundetilfredshet på 80 på togene mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger, er det ikke tvil om at arbeidet med servicekulturen har gitt resultater. motiVasjon – Det gleder oss stort at kundene ser hva vi gjør og det gir oss god motivasjon til å fortsette den gode jobben. Så nå ser vi frem til mange hyggelige togturer med kundene våre i 2017, sier Brekkan. Kundetilfredshetsundersøkelsen foretas om bord på togene til NSB to ganger i året. Høyeste score er på 100, og over 70 blir regnet som meget bra.

Gir gass i Lommedalen

SKISSEBLOGGEN

Nettbuss-kontrakten med Ruter om busskjøring er forlenget til 2020.

Arvid På mitt siste oppdrag som ansatt i NSB møtte jeg ung mann på 22 med en meget høy yrkesstolthet. Han snakket om sin arbeidsplass som om han hadde vunnet i Lotto. Han snakket om sjefen som om han var den beste personen i verden og han var ren og pen i klærne. Dagen etter skulle vi møte ham igjen og han ga uttrykk for at han så fram til det. Han jobber for et renholdsfirma der hans jobb er å gjøre rent på togene. Sin unge alder til tross er han betrodd en lederoppgave. Sjefen har sett ham. Vi var på et filmoppdrag og Arvid skulle utføre renholdsjobben som skulle filmes. Sjefen visste hva han gjorde da han tok med seg Arvid som rollemodell. Vi kom til å reise hjem med samme fly og fikk noen minutter sammen med Arvid. Jeg sa det til ham. – Det er sjelden å se en så ung mann med et så sterkt engasjement for jobben sin! Du uttrykker en arbeidsglede som alle sjefer må være stolte over. Du er fantastisk! Da jeg var ferdig la jeg merke til at den unge mannen ble litt fuktig i øynene. Tydeligvis bar han på en sorg som endelig hadde blitt omsatt i energi. Jeg tror det satt en glad ungdom på flyet på vei til Arlanda den kvelden.

GUNDER

– Det er godt å få avklaring på forlenging av kontrakten vi har tilknyttet avdeling Lommedalen. Da har begge våre kontrakter i Bærum (Furubakken og Lommedalen) samme utløpstid juni/juli 2020, sier regiondirektør Per Nilsen i Nettbuss Akershus/Oslo. – Romerike-kontraktene går ut juni/juli 2019, så i region Akershus/Oslo får vi to krevende anbudsår i løpet av kort tid der vi skal sloss for å beholde de kontraktene vi har i dag. I tillegg er det jo også muligheter for vekst både i Bærum og på Romerike, da Norgesbuss og Unibuss-kontraktene i disse områdene også går ut på samme tidspunkt, sier Nilsen. – Vi skal gjøre alt vi kan for at alle avdelinger har en mest mulig effektiv drift i tiden fremover, slik at vi er godt forberedt til konkurransegrunnlagene legges ut, understreker han. Ved avdeling Lommedalen kjører Nettbuss på et miljøanbud for Ruter, med 39 busser som går på enten gass eller biodiesel. Driften går nesten hele døgnet, med hjelp fra 100 sjåfører, tre renholdere og tre mekanikere på verkstedet. Sjåførene har en variert hverdag der de kjører lokalt i Bærum, ekspress og ordinær rutebuss inn til Oslo Sentrum samt noe turkjøring både nært og fjernt. Avdelingen har et internasjonalt miljø med et tjuetalls nasjoner representert, et mangfold Nettbuss bruker som en styrke i hverdagen på beste måte.

TEKST preben colstrup

VINGEHJULET / 2 - 2017

portrettet

TEKST OG FOTO: preben colstrup

Tove FloBergSeTer (49) - Singel - Barn: ola (19) og are (17) - Bor på Hamar - SjeF

MARATON KVINNE I MAI STILLER HUN OPP TIL SITT

dugnad Begge foreldre var dugnadsmennesker. I en viss alder var nok ikke det like artig for Tove. På korpstur kjørte far bussen og mor var instruktør for drilltroppen. De bidro i bygda for at alle skulle få et godt fritidstilbud. Sånt smitter. Og dermed var Tove også aktiv med i korps og idrett med minst en aktivitet hver dag. Hun bidro også til at andre skulle få et tilbud, og instruerte andre i klarinett. Hun levde som sine foreldre. Var veldig selvstendig. Tok andre valg enn venninnene og bekymret seg lite over at de ikke skulle på samme skole.

MARATONLØP FOR TIENDE GANG.

søkte sammen På siviløkonomistudiet på BI var det ikke

MANGE GIR SEG ETTER TRE OG EN HALV MIL. MEN TOVE VET AT HUN På DET TIDSPUNKTET HAR SJU KILOMETER IGJEN TIL HUN ER I MåL.

Alle som har jobbet sammen med henne, vet at hun har kondis. Og sjefene vet at hun leverer. Mens hun løper maraton alene, vet hun at «Alternativ reise» krever mange gode og lojale medarbeidere. For i tunge forbedringsprosjekter kreves det pinlig nøyaktighet, og da må man kunne stole på hverandre. flatmark Men kondisen kommer også til uttrykk ved

tålmodighet overfor medarbeidere. Det kan av og til gå galt for noen, det vet hun, og det aksepteres, men fusk i faget aksepterer hun ikke. Flobergseter er oppvokst på flatmark. Helt inn til svenskegrensen ligger Solør der Ola, Kjell og Tove vokste opp sammen med en lærer og en bussjåfør som foreldre. Det er på flatmark man lærer å ha beina godt plantet på jorda og ikke tuller med folk. Riktignok gjelder Janteloven også der, men åpenhet og ærlighet blir verdsatt. Det går ikke an å late som om de er noe de ikke er. De blir avslørt. Ærlighet og redelighet er fine greier og man snakker ikke stygt om folk og man ljuger ikke. Man har gode intensjoner på flatbygda. Betydd mye Solør er et lite og tett bygdemiljø der man

bryr seg om hverandre, mest på godt. I dag er det ikke så ofte, men når muligheten byr seg, setter hun pris på å treffe de som brydde seg og fortsatt bryr seg. Trenere, naboer og ordensvakta på bygdefesten. Oppveksten har hatt stor påvirkning på de verdiene hun har. Foreldrene hennes var rause og inkluderende. De hadde et stort hjerte for dem som ikke hadde like enkelt som alle andre. – Jeg mistet moren min i 2004. I hennes begravelse kom det elever som hun hadde vært lærer for uten at de hadde sett hverandre på 30 år. De kom fordi hun hadde betydd så mye for dem.

VINGEHJULET / 2 - 2017

mange jenter på slutten av 80-tallet. Samtaleemnet gikk raskt på hva slags jobber foreldrene hadde. Det plaget henne ikke vesentlig at de fleste hadde foreldre med høy akademisk bakgrunn. De som kom utenfra søkte sammen. Hun jobbet mye i studietiden. Både fordi det var nødvendig og fordi maratonkvinnen hadde mye energi. Det ble sportsbutikk og bank. Det siste skoleåret jobbet hun i Bærum kommune som økonomikonsulent. jernBanestasjonen Da hun var ferdig på BI, ble hun daglig leder for en sportsbutikk på Hamar: Senere jobbet hun i bank og forsikring med unntak av to år som senterleder. Tove ble skilt da barna var fem og tre år og flyttet fra Solør til Elverum der hun hadde jobben. Sju år senere bar det til Hamar der hun bor i dag med gangavstand til jernbanestasjonen. Guttene betyr mye for henne og hun setter stor pris på å ha dem rundt seg, selv om de nå er store. Hun trives sammen med gode venner med god mat og noe godt å drikke. I tillegg til maraton trives hun å være på fjellet, særlig om sommeren. alkymisten Hun leser mye. Leser nesten alt, men er mest glad i historie og romaner som er tuftet på reelle situasjoner i verden. Menneskeskjebner og biografier. Den fortrukne forfatter er brasilianer og heter Paulo Coelho. Han har blant annet skrevet Alkymisten, en bok hun mener jeg bør lese. I bokhylla hennes finner vi verken Jon Nesbø og Jørn Lier Horst. Hun leser nemlig ikke krim. Ola går siste året på videregående og bor for tiden hjemme mens Are bor på internat i Solør og har planer om å overta gården til faren. Den ene sønnen er praktiker mens den andre er teoretiker. myk og rasjonell Den som kjenner Tove vil beskrive

henne som myk og menneskelig og likevel analytisk og rasjo-

plan i TraFikk og Teknikk Fra 1. marS

nell. Statistikk og matte var de fagene hun likte best på skolen. Hun liker de rasjonelle løsningene og stortrives med å se på Sintef når de simulerer problemstillinger og løsninger. Noen ble kanskje overrasket da hun ble sjef for Plan i NSB Trafikk og teknikk, men det er kanskje kombinasjonen av det myke menneskelige og det firkantet rasjonelle som kommer til uttrykk. I alle fall. Det er ikke noen små, puslete prosjekter hun går i gang med. Både serviceforbedring og alternativ reise har krevd sin kvinne, nye oppgaver vil også bli krevende og hun blir igjen avhengig av å få til samhandlingen. Hva driver henne til å ta på seg nye oppgaver med stor fallhøyde? Svaret er at hun trives med å lykkes der det ser nesten umulig ut. Hun kjeder seg hvis hun ikke har utfordringer. Hun tør selv om hun er litt redd. Det kanskje dette hun er mest stolt av. I samarbeide med Tove får alle muligheter, men misbrukes den ved uærlighet eller juks, er de ute av spill for hennes del. De som har hennes tillit holder hun også hånda over.

drømmen – Jeg er glad for å være frisk og kan gjøre hva jeg vil, sier hun. Det ser ikke ut til at hun har noen begrensninger. Som alle foreldre er hun opptatt av at barna finner sin vei. At hennes bidrag har satt dem i stand til å gjøre egne valg. På jobben drømmer hun om at planavdelingen skal bli så god at alle velger den. I framtiden kan det hende at hun en gang jobber med noe humanitært utenfor Norges grenser. – Da jeg jobbet i bank brukte jeg i en periode min tid på å få meget rike mennesker til å bli enda litt rikere. NSB derimot er samfunnsnyttig og gir mening. Å hjelpe dem som lider, gir enda mer mening. Det er lett å tenke at maratonkvinnen takler alt. Riktignok har hun mye energi. Men hun er ikke fri for nedturer. Selv om vi ikke skal gå i detaljer er hun ikke redd for nedturene. De er der, men hun er sjelden lenge i kjelleren ad gangen. Å gå på en smell får koste det det koster.

VINGEHJULET / 2 - 2017

NSB er delt opp

NSBs tog blir overført til Norske tog AS. (Foto: Lasse Storheil).

På generalforsamlingen i NSB-konsernet den 15. februar ble det formelt vedtatt at ROM Eiendom, Mantena, Materiellselskapet og Entur skilles ut fra NSB-konsernet, slik det er forutsatt i jernbanereformen. Informasjon om dette er sendt til Brønnøysundregistrene for registrering. Når kreditorfrist går ut i begynnelsen av april vil selskapene flyttes ut av NSB. ROM Eiendom flyttes til infrastrukturforvalter Bane NOR SF, mens Mantena, Entur og Materiellselskapet vil eies direkte av Samferdselsdepartementet. NSB-konsernet forblir heleid av staten ved Samferdselsdepartementet, med forretningsområdene persontog, buss, gods og reiseliv. – NSB gjennomfører et stort omstillingsprogram for å være konkurransedyktig i de kommende persontogkonkurransene. Slik jeg kjenner NSB er konsernet godt rustet til å gjennomføre denne omstillingen, noe som underbygges av gode resultater og evne til å tenke strategisk fremover, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Generalforsamlingen har vedtatt at det ikke skal betales utbytte fra NSB for regnskapsåret 2016. Bakgrunnen for dette var behovet for å gi de fire selskapene som skilles ut fra NSB en hensiktsmessig egenkapital. styrets sammensetning

På generalforsamlingen ble styremedlemmene Bjarne Borgersen, Wenche Teigland og Kjerstin Fyllingen gjenvalgt for en periode på to år. Styret i NSB består av fem aksjonærvalgte medlemmer og tre ansattvalgte medlemmer. Etter generalforsamlingen består styret i NSB av følgende medlemmer: Dag Mejdell (aksjonærvalgt), leder Bjarne Borgersen (aksjonærvalgt) Wenche Teigland (aksjonærvalgt) Åsne Havnelid (aksjonærvalgt) Kjerstin Fyllingen (aksjonærvalgt) Ove Sindre Lund (valgt av de ansatte) Rolf Ringdal (valgt av de ansatte) Jan Audun Strand (valgt av de ansatte)

VINGEHJULET / 2 - 2017

Nettbuss skal kjøre ele Nettbuss blir operatør på den nye el-bussruten som kommer i Drammen i november. Bussen skal gå mellom Mjøndalen og Drammen. Nettbuss er også operatør på de første rutene som starter i Östersund i Sverige i høst.

Slik kan det se ut når bussen lades i Mjøndalen før den

I februar signerte Brakar (Buskerud fylke) en kjøpsavtale om seks elektriske busser fra den nederlandske leverandøren Ebusco. Bussene skal være operative fra november i år, og gå i trafikk på linje 51 mellom Drammen og Mjøndalen. Med anskaffelsen av Ebusco-bussene er Brakar blant de første kollektivtrafikkselskapene i Norge som får elektriske busser i rutedrift. Brakar satser gjennom det på en linje med mange kunder, som vil få en god og modernisert bussopplevelse. Brakar har hatt et godt samarbeid med Nedre Eiker kommune og Drammen kommune om montering av ladestasjonene som skal settes opp på Mjøndalen stasjon og Drammen busstasjon. Ladestasjonene er fire ganger så kraftige som en hurtiglader for personbiler, og lader bussen på 4-6 minutter. forBeredelser

– Nå starter vi forberedelsene til å kjøre denne ruten med elbusser. Det er en del for sjåførene å sette seg inn i, så vi skal lage et eget opplæringsopplegg for dem til høsten, sier regiondirektør for Nettbuss i Buskerud, Heidi Renolen. Bussene blir ladet på begge endepunktene, men de skal ha strøm nok til å kjøre frem og tilbake hvis noe skulle skje. – Vi ser frem til å være med og teste elbusser, og er glad for at vi kan være forberedt på at det etter hvert kommer flere og flere elbusser. Jeg tror vi står foran endringer der anbudene i

ektrisk i Drammen

Look to Norway Medieoppslag trekker turister til Norge. I fjor var det nærmere 130 presseoppslag bare i USA som trakk frem reiselivsmål der NSB har store interesser. Det er Visit Norway som samler medieoppslagene i USA. 130 oppslag, spesielt rundt Flåmsbana, Bergensbanen og Norge i et nøtteskall-turen har hatt bortimot 160 millioner mulige lesere. – I samarbeid med Innovasjon Norge får vi omtale av vårt togtilbud både gjennom artikler i trykket presse, online-artikler, radio- og TV-programmer i mange land, deriblant USA. Dette gir NSB og andre norske reiselivsaktører god og verdifull synlighet, for en brøkdel av prisen det ville koste å drive tradisjonell annonsering, sier Wenche Berger, seniorkonsulent salg i det nye forretningsområdet Reiseliv i NSB-konsernet.

n returnerer til Drammen. (Ill: Norconsult).

byområder vil inneholde flere elbusser enn dieselbusser fremover, sier Renolen. Östersund i sVerige følger på

Mot slutten av 2017 starter Scania fullskalatesting av el-busser i Östersund i Sverige. Tre Scania Citywide LF starter testen, og de får selskap av ytterligere tre Scania-busser tidlig i 2019. Bussene skal opereres av Nettbuss. Östersund, en av byene som tapte kampen med Lillehammer om OL i 1994, er valgt med omhu for testingen. Dette området i Jämtland er kjent for sitt kalde vinterklima, ikke ulikt Lillehammer. Kaldt klima er som kjent en utfordring for batteridrevne kjøretøy når det gjelder rekkevidde.

stor reklameVerdi Det er vanskelig å beregne reklameverdien av slike oppslag, men ifølge Visit Norway kan dette anslås til i overkant av 25 millioner kroner. – Redaksjonell omtale blir også ofte oppfattet som mer troverdig for forbruker enn tradisjonell markedsføring, og vi mener at vi gjennom vårt pressearbeid får veldig mye igjen for innsatsen vi gjør. Vi har journalister fra mange land på besøk i løpet av året, og vår innsats består i å tilrettelegge for en fin togtur samt å sørge for informasjon, og ofte oppfølging i etterkant, sier Berger. Vokser stadig – Noen ganger har vi hele grupper av journalister på tur, og da forsøker vi å stille opp på turen for å kunne gi informasjon og svare på spørsmål. Det er også ofte oppfølging i etterkant av presseturene, legger hun til. USA er et av våre tre største turistmarkeder. – Vi har sett en betydelig vekst siste år, fastslår Berger.

100 turer per dag

Det vil bli bygd to ladestasjoner i hver sin ende av den 14 km lange hovedbusslinjen i byen. Med 10 minutters lading på endeholdeplassene vil de seks bussene gå hvert 15. minutt og produsere 100 turer hver dag. Fullskalatesten skjer i nært samarbeid med Östersund by, kollektivtransport-myndighetene i Jämtland Härjedalen og energiselskapet Jämtkraft. Med Nettbuss som operatør vil erfaringer hentet i testen også komme norske interesser til gode.

Amerikanske journalister på pressetur med NSB ga mange oppslag i medier «over there». (Foto: Wenche Berger).

VINGEHJULET / 2 - 2017

mellom oss

Ny sommer med færre avganger

Helse

Endrede helsekrav Da du våknet første nyttårsdag i år hadde du kanskje en underlig følelse? I løpet av natten hadde det nemlig skjedd en endring i helsekravene for konduktører, skiftere, terminalarbeidere og mange andre som utfører sikkerhetskritisk arbeid på jernbane. I rekordfart utover høsten 2016 har Statens jernbanetilsyn foreslått, hatt ute på høring, gjort endringer og flyttet helsekravene for disse gruppene fra den gamle Helsekravforskriften til Togframføringsforskriften. Og 1. januar ble den nye «helsekravbabyen» født, egentlig en firling-fødsel siden det også ble innført nye helsekrav i Kravforskriften(trikk/bane) museumsbaneforskriften og sidesporforskriften også. fra nyttårsBarn til nye HelsekraV

Siden endringene hadde skjedd i rekordfart, hadde ingen av operatørene fått på plass nye systemer for dette, og det ble derfor innført en overgangsperiode fram til 1. april 2017 da systemene skal være på plass for både operatører og BHT. Vi jobber med dette i BHT, og vi har også dialog med operatørene om hvordan samarbeidet rundt de nye helsekravene skal fungere.

Allerede er det bare å begynne å forberede seg på en sommer med omfattende arbeider rundt Oslo S. Det betyr mye buss for tog og flere reduserte avganger. Det skal arbeides sammenhengende i perioden 24. juni - 7. august. Noen tog vil kjøre som normalt, men arbeidene vil medføre perioder med stengte strekninger, samt redusert antall avganger på noen strekninger. Berørte perioder og strekninger

Uke 26 – 31: Stengt Oslo S – ÅS og Oslo S – Mysen Uke 26 – 30: Redusert kapasitet Skøyen-Oslo S – Bryn Lillestrøm Uke 31: Stengt Oslo S – Grefsen Uke 31: Redusert kapasitet Oslo S – Lillestrøm Helgen 5.- 6. august Oslo S stenges for all togtrafikk

de Viktigste endringene er:

Dispensasjonene fra Statens Jernbanetilsyn faller bort. Hvis du har en sykdom, nedsatt syn eller nedsatt hørsel, er det opp til den legen som vurderer saken om du kan godkjennes. I NSB har BHTs leger anledning til å diskutere saken med våre (kol)leger for å komme fram til riktig avgjørelse. Det er ikke store endringer i selve helsekravene, men saksgangen ved oppstått sykdom eller andre avvik blir mye enklere da man ikke skal sende dispensasjonssøknader til Jernbanetilsynet. Det er krav til en psykologisk vurdering/yrkespsykologisk undersøkelse av alle aspiranter før de skal begynne med opplæring/tjeneste. Dette betyr ikke noe for de som allerede er i sikkerhetstjeneste. Det er noen små endringer i tidsintervallene mellom de periodiske undersøkelsene. Er du under 41 år skal du til periodisk helseundersøkelse hvert 5 år, så hvert 3. år fram til du er 63 og deretter årlig. Det er ikke en endring, men vi presiserer alltid – ved større endringer i helsa, sykehusinnleggelser eller oppstart av fast behandling med medisiner: – Tenk gjennom om BHT eller leder bør informeres. Det er din plikt! Og for å presisere det til slutt: – Førerforskriften for lokomotivførere gjelder fortsatt. For dem er det ingen endringer. Vennlig hilsen Torstein Seip Johnsen Bedriftsoverlege /spesialist i arbeidsmedisin

VINGEHJULET / 2 - 2017

Gjennom hele sommeren blir det færre avganger vestover, retning Skøyen, Asker og Drammen. NSB setter opp alternative reisetilbud fordelt på T-bane, busstilbud fra NSB, samt Ruters ordinære busstilbud. I hvilken grad strekningene blir berørt, samt detaljer om reisealternativene, kommer i løpet av våren 2017. Beregn ekstra tid

Det er viktig at de reisende beregner ekstra reisetid. De største utfordringene er rush-tiden inn og ut av Oslo og det er viktig å sette seg inn i hvilke alternativer som er tilgjengelig for sin egen reise. Trafikksituasjonen i Bjørvika er i utgangspunktet presset på grunn av stor trafikk. Dette blir også påvirket av at det er tunnelarbeider i den samme perioden, samt at NSB har behov for å sette inn et stort antall busser. Særlig første uken i august blir en utfordring, fellesferien er over, SFO og barnehager åpner og Norway Cup arrangeres.

Stadig nyheter i NSB-appen Hvis du har kjøpt billett i appen, så får du beskjed på telefonen din hvis det oppstår krøll i trafikken. Dette er en av nyhetene i NSBs app. Jon Helmert Olimstad ser stadig nye muligheter for NSB persontogs app. (Foto: Lasse Storheil).

NSBs app utvikles stadig, og det slås stadig nye rekorder. Bare i januar i år ble det solgt billetter for 112 millioner kroner. – Den første versjon av push-varsling av trafikkinformasjon i billettappen er nå klar, men for at varslingene skal virke, må kundene aktiverer pushfunksjonen i appen, sier app-ansvarlig Jon Olimstad. – Det er en kompleks oppgave å sortere all trafikkinformasjonen vi sitter på, for så å gjøre den om til god informasjon til den enkelte reisende. Derfor gjelder i første omgang varslingene kun ved enkeltreiser der kunder har kjøpt enkeltbillett i appen. Neste fase er å få på plass pendlerløsningen der kundene kan abonnere på flere tog over tid. stadig flere

– Siden vi aktiverte push for fullt i midten av februar, har vi på 10 dager registrert 120 000 apper som har aktivert push fra NSB, sier Olimstad. (Tjenesten er kun tilgjengelig på iPhone. Android kommer etter hvert.) I denne perioden ble det også sendt ut over 16 000 pushmeldinger knyttet til forsinkelser/sporendring/avvik fordelt på 23 000 unike reiser. – Vi ser at ca 35 prosent av alle som kjøper enkeltbillett på iPhone velger å aktivere pushvarsling for reisen de har kjøpt billett til. Dersom 100 prosent av iPhonebrukerne, som har ak-

tivert push, hadde valgt å motta varslinger på reisen i samme periode så hadde tallet for antall sendte meldinger vært 77 000 sendte pushmeldinger. Terskelverdien for å sende ut varsling om forsinkelse er nå satt til tre minutter. Så dersom forsinkelsen er på tre minutter eller mer, vil det trigge en pushvarsling. Vi er godt i gang med å forbedre informasjonen til våre kunder, sier Olimstad. disse meldingene får pusH-Varsel:

• Forsinkelsesmeldinger med ny estimert avgang og eller ankomsttid • Sporendringer • Kanselleringer • Innkjørte forsinkelser med ny estimert avgang og eller ankomsttid • Statusmeldinger – DROPS styrer hvilke meldinger som skal pushes og hvilke som kun skal dukke opp i reiseplanlegger.

MER OG MER DIGITALT • NSB solgte 30 prosent flere enkeltbilletter (567 000 enkeltbilletter i januar 2017 mot 435 000 i 2016) • NSB solgte 39 prosent flere periodebilletter (45 000 periodebilletter i januar 2017 mot 32 400 i januar 2016)

Nasjonal Transportplan: Etterlengtet togsatsing – Satsingen på jernbane i ny Nasjonal Transportplan (NTP) er en gave til kundene våre, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen. På en pressekonferanse på Oslo S torsdag 2. mars la samarbeidspartiene frem hovedtrekkene i NTP, som skal gjelde for perioden 2018 - 2029. Statsminister Erna Solberg sa at den

nye transportplanen innebærer et kraftig løft for jernbanen. – Satsingene i NTP gjør at kundene kan reise oftere, raskere og mer miljøvennlig. Dette er i tråd med NSBs mål, og vi er svært godt fornøyd med ambisjonsnivået det legges opp til, sier Isaksen.

VINGEHJULET / 2 - 2017

mellom oss

Ny strategisjef Kristian Kolind (38) er ny strategisjef i NSB-konsernet. Han kommer fra stillingen som Engagement Partner i konsulentselskapet Qvartz. Han begynner i stillingen 23. mars. Kolind har solid bakgrunn både fra konsulentvirksomhet og industri. Han har hatt flere lederstillinger i Danmarks største energiselskap, DONG Energy, og har også erfaring fra konsulentselskapet McKinsey & Co. Han er utdannet ved Handelshøyskolen i København, og er født og oppvokst i Danmark. I Qvartz arbeidet han primært med strategiutvikling innenfor energi, finans, transport/ logistikk og media. NSB-konsernet er inne i store omstillinger som følge av jernbanereformen. Det nye NSB-konsernet skal bygges som et ledende nordisk transportkonsern med persontog, buss, gods og reiseliv som forretningsområder. – Konsernet er inne i en spennende strategiprosess hvor vi ser på fremtidens NSB og hva som binder konsernets virksomheter sammen. Kristian Kolind får en viktig rolle i videre strategiutforming for konsernet, og i å bidra til forretningsutvikling for alle virksomhetene våre. Han bringer verdifull kompetanse og erfaring som styrker oss i en krevende periode med omstilling og konkurranse, og, sier konserndirektør strategi og selskapsfunksjoner Synne Homble i NSB. – Jeg har stor respekt for de utfordringene NSB står overfor, og håper jeg og teamet mitt kan bidra til en fremtidsrettet, men praktisk strategi som kan gjøre «nye NSB» til en vinner i en sektor i omstilling, sier Kolind.

VINGEHJULET / 2 - 2017

Nettbuss Travel tok gull i kategorien «sosiale medier – kampanje og aktivitet». NSB fikk hederlig omtale.

Ruler i sosiale medier Nettbuss Travel ble gullvinner av kategorien «sosiale medier – kampanje og aktivitet». NSB fikk hederlig omtale. Det er HSMAI, en organisasjon for salgs- og markedsføringsledere i reiselivsbransjen, som delte ut priseene. Nettbuss Travel fikk prisen for «Daniel

Kjører mer og mer Kollektivbruken vokser mest. Men privat bilbruk er likevel i stadig vekst. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde nylig statistikk for «innenlandske transportytelser». Tallene viser en vekst i kollektivtransporten på nesten 6 prosent fra 2014 til 2015. Likevel vokser også personbilbruken - med knapt 2 prosent. Tallene viser en vekst på 17 prosent for jernbane i årene 2011-2015, mens veksten var på 8 prosent for buss. Jernbanens kollektivandel er 42 prosent, buss står for 48 prosent, mens knappe 10 prosent bruker trikk og t-bane. Økningen i bruk av personbil fortsetter, med 1,8 prosent til 62,3 milliarder personkilometer i 2015. Dette tilsvarer at hver innbygger reiste 32,9 kilometer per dag i gjennomsnitt med personbil, enten som fører eller passasjer.

Kvammen Express Tour», og fikk også hederlig omtale under «kampanje»-fanen for samme turné. Dette skriver juryen: «Gullvinneren i kategorien sosiale medier med kampanjer og aktivitet har klart å utnytte det sosiale mediet i særegenhet på en utmerket måte. De har klart å kombinere flere forhold: - morsom og kul, og med et fokus på produktet. I tillegg har vinneren klart å oppnå fantastiske resultater med hundretusener av klikk og handlinger. Vinneren har også klart tydelig å differensiere seg fra sin største konkurrent – toget. Vinneren i kategorien er Nettbuss. HSMAI gratulerer!» – Dette var en stor overraskelse, men ikke mindre fantastisk for oss å få en anerkjennelse for det store arbeidet som er lagt ned. Jeg må bringe videre en stor takk til alle som har deltatt i dette prosjektet; sjåfører, administrasjon, reklamebyrået LOS&CO og ikke minst Daniel Kvammen som med sin folkelighet passet perfekt inn, sier markedssjef i Nettbuss Travel Svein-Arne Vik. NSB fikk hederlig omtale under kategorien reklamefilm i tradisjonelle medier.

Uten belte - bot, men ingen bedring 161 busspassasjerer og 10 sjåfører ble ilagt et gebyr på 1500 kroner, i Statens vegvesens landsdekkende beltekontroller i buss høsten 2016. Nå er kontrollørene ute igjen. Uke 10 var Belte i buss-kampanjen i gang igjen. Nå ilegges alle som blir registrert uten belte gebyr. Ved forrige kampanje ble 485 busser med til sammen 8 345 passasjerer kontrollert. – Gebyret i seg selv er ikke viktig for oss, men et effektivt virkemiddel for å få stadig flere til å ta trafikksikre valg både for seg selv og medpassasjerene. Vi tror mørketallene fortsatt er store, og at kontrollene nok har vært en vekker for enkelte, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen. Nesten ni av ti er klar over at det er

påbudt å bruke belte i buss når det er montert. Likevel svarer kun én av to at de alltid fester beltet i busser med belte. ta trafikksikre Valg – Skadepotensialet i buss er enormt om det skulle skje en ulykke. I en kollisjon er det sterke krefter som blir satt i sving. Beltet holder deg og de du reiser sammen med på plass i setet. Det kan redde liv, sier Lutnæs. Åtte mennesker ble drept i bussulykker i tidsrommet 2014 til 2015. Flere av dem kunne reddet livet om beltet var på.

Nettbuss vant anbud på kvalitet i Moss Nettbuss hadde tilnærmet samme pris som gjenværende konkurrent, men fikk full score på kvalitetselementet i tilbudsevalueringen. Anbudet omfatter kjøring av skolebarn i forbindelse med renovering av skole, svømmekjøring og turkjøring fra kommende skoleår. – Dette blir en fin tilvekst til avdelingen

og oppstart av nytt anbud, sier både regiondirektør Birger Ljungren og avdelingleder Morten Almaas i Nettbuss. Det vil bli benyttet ca. 10 busser til oppdragene, som alle vil kjøre på HVOdiesel. Avtalen har en varighet på 2-4 år, med oppstart i høst.Det var totalt tre tilbydere i anbudskonkurransen, hvorav en ble avvist.

omkom i ulykke Jörgen Wernersson, sjåfør i Nettbuss Travel AB, døde i en ulykke på vei fra Arlanda til Karlstad 21. februar. Flere passasjerer ble skadd i den alvorlige ulykken. – Redningstjenesten var på plass og tok hånd om samtlige av våre passasjerer. Det var med stor sorg at vi mottok budskapet om at Jörgen omkom i ulykken. Våre tanker går nå til hans familie og kollegaer, sier Rober Nyberg, VD i Nettbuss Travel. Bedriftshelsetjeneste og ledelse var i tiden etter ulykken til stede for å støtte kollegaer som delte sin sorg. Ulykken, som involverte totalt 14 kjøretøy, blir nå etterforsket av politi og havarikommisjon, med bistand fra Nettbuss der det er naturlig.

Trygt å feste setebeltene når du sitter i buss. (Foto: Alexander Hagstadius).

BussBransjen følger opp

NHO Transport støtter helhjertet opp om beltekampanjen til Statens vegvesen. Mange busselskap deltar i kampanjen, med utdeling av materiell og ekstra fokus på informasjon. – Å reise med buss er i utgangspunktet en av de tryggeste reisemåtene man kan velge, men bruk av belte reduserer risikoen for skader hvis uhellet skulle være ute. Vi oppfordrer alle sjåfører på de aktuelle bussene til å bruke belte selv, og å minne passasjerene på at belte er påbudt om bord, sier administrerende direktør Jon Stordrange i NHO Transport.

Ledige stillinger Bussjåfører Nettbuss Kungsbacka (sommervikarer)

31.03 2017

Bussjåfører Nettbuss Kristiansand

02.04 2017

Bussjåfører Nettbuss Uddevalla (sommervikarer)

10.03 2017

Bussjåfører Nettbuss Strømstad (sommervikarer)

10.03 2017

Teknisk leder/kundemottaker Nettbuss Larvik

28.03 2017

Bussjåfører til Nettbuss Sandnes

12.03 2017

Materiellstyrer NSB trafikk og teknikk

15.03 2017

Lokomotivførere NSB region nord

20.03 2017

Materiellstyrer NSB trafikk og teknikk

15.03 2017

Senior transportanalytiker til kommersiell enhet

15.03 2017

Mer om disse og andre stillinger på http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

VINGEHJULET / 2 - 2017

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

MIN JOBB Thivya Mathan (30) Kontor- og administrasjonslærling hos Nettbuss Arbeidssted: Schweigaards gate 23 Gift To jenter, tre og syv år Bor på Løren i Oslo

GLAD I FOLK OG TALL Du har sikkert sett Thivya hvis du har vært innom NSBs hovedkontor i Schweigaards gate 23. Hun hadde praksisplass og jobbet av og til i resepsjonen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Nå finner du henne imidlertid i lokalene til Nettbuss i femte etasje i samme bygg. Som etasjeansvarlig har hun ansvaret for alle oppgaver knyttet til intern service og holde orden i etasjen, alt fra post til kaffemaskin. Hun liker oppgaver som er knyttet til HR, og er også glad i tall. – Min far jobbet mye med tall da jeg bodde på Sri Lanka, og da jeg var liten lekte jeg med en kalkulator. Derfor interessen for tall. Men jeg også meget glad i folk og liker godt HR-jobbene jeg får tildelt, sier Thivya. Hun kom hit fra Sri Lanka for 11 år siden og trives veldig godt i Norge. oppdal – Jeg liker vinter og jeg har prøvd å gå på ski. Min mann bodde på Oppdal før, og vi har vært der noen ganger senere der jeg har fått teste bakkene, sier Thivya. Etter to års utdannelse innen service og samferdsel, begynte hun i lære hos Nettbuss med hovedvekt på kontor og administrasjon. Læretiden vil vare i to år, og hun håper at hun da kan få fast jobb hos Norges største busselskap. Hun hadde tidligere praksisplass i resepsjonen ved hovedkon-

VINGEHJULET / 2 - 2017

toret, og var veldig glad da muligheten bød seg for å begynne i lære hos Nettbuss. Mesteparten av jobben er knyttet til HRavdelingen, og synes hun har fått drømmejobben når hun jobber med kontoradministrasjon. Arbeidsoppgavene er mangslungne, fra å godkjenne fakturaer, tilgang til Altinn, etasjeansvarlig med ansvar for kontorrekvisita og trykksaker, ansvar for post, reiseportal, legge ut saker på intranett, adgangskort osv. Det er godt miljø hos Nettbuss og Thivya føler hun stadig lærer noe nytt. aktiV Når hun ikke jobber, liker hun å trene – to-tre ganger i uka, og hun følger opp barna som holder på med håndball, går i korps og på skiskole. – Det er aldri problemer med å fylle fritiden med aktiviteter, sier Thivya. Da hun kom til Norge begynte hun å jobbe som morsmålslærer i tamilsk, men jobb og barn gjør at hun nå ikke har tid til dette lenger, og sluttet som språklærer i fjor. – Tamilsk er et vanskelig språk, med 247 bokstaver å forholde seg til, sier Thivya.