Vingehjulet 8-2016

Internblad for NSB-konsernet 08/2016

Nøkkelen til suksess

foto: lasse storheil

Sjåførene er nøkkelen til suksess for Nettbuss Travel AB. Med et smil får Anette Einarson kundene trygt frem.

– Kundene er våre gjester.Vi skal gi litt mer enn det de får i en vanlig rutebuss, forteller hun. Nettbuss Bus4You har Sveriges mest fornøyde passasjerer – for sjette år på råd. Det er engasjerte sjåfører som gjør at Nettbuss topper Svenskt kvalitetsindex år etter år.

– Vi ville bygge det gode vertskapet.Vi skal være verten og kunden er vår gjest, sier kvalitetssjef Niklas Herbertsson.

Se side 13, 14 og 15.

4 Tydelige

tendenser

10 Kvalitet

gir bonus

16 Prekvalifisert VINGEHJULET / 8 - 2016

1

”

08

06

Omstillingen må inneholde akseptable løsninger for med-arbeiderne

”

Skal være best på service

Kvalitet vinner

Terje Havsø, Stein Arve Sannerud, Einar Ulriksen, Hanne Kristoffersen og Raymond Michelsen jobber fram nytt servicekonsept.

- Vi skal vinne anbud med kvalitet, fa Hansen, Tom Erik Myrvold, Kelly Källs

«The saddest thing next to a battle lost, is a battle won» Hertugen av Wellington, som ledet de britiske styrkene under slaget ved Waterloo den 18. juni 1815, skal ha ytret disse ordene da han red over slagmarken seint på kvelden etter at Napoleon var drevet på flukt. Selv i seierens stund var tristhet den dominerende følelsen.

En streik kan ikke sammenlignes med krig. Streik er et lovlig kampmiddel i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Likevel har jeg tenkt på Wellingtons ord i dagene etter at streiken er over. På overflaten kan det synes som om begge parter kom seirende ut av streiken.

Lokførerne fikk et løfte om at Samferdselsdepartementet skal etablere en nasjonal standard for opplæring av lokførere. NSB slapp å tariffeste en ordning som i utgangspunktet bare ville være bindende for NSB, og som kunne medføre en konkurransemessig ulempe for vårt selskap i de anbudskonkurransene som vil bli en del av jernbanen i årene som kommer.

Hvorfor da være trist? Det er flere grunner til det. Kundene led, vi fikk økonomiske tap, omdømmet har fått seg en smell.

Det er trist å være i konflikt med egne ansatte, som åpenbart er selskapets viktigste ressurs.

Er det så noe håp i denne tristheten?

Mitt håp er at myndighetene nå bedre forstår at en så stor omstilling som den som jernbanereformen medfører må inneholde akseptable løsninger for de ansatte i jernbanen. Opplæring er et punkt, men et viktigere punkt etter min vurdering er de framtidige pensjonsløsningene.

Det er påfallende at Regjeringen har anvist en pensjonsløsning i BaneNor og i Jernbanedirektoratet som fullt ut tar hensyn til de ansattes opparbeidede rettigheter, mens det ikke finnes noen tilsvarende løsning for NSB og Mantena. Her står vi overfor et spørsmål vi trenger å samarbeide om i NSB. Jeg har altså et håp om at partene, når støvet har lagt seg og vi kan se tydeligere hvilken situasjon vi er i, kan finne sammen i en felles anstrengelse for å skape et vellykket NSB for framtiden.

Løsningen på streiken var tross alt en samarbeidsløsning. Hvis vi kan samarbeide bedre framover i bestrebelsene på å skape et konkurransedyktig NSB, er kostnadene ved streiken til å bære for begge parter. For det er framtidens NSB det dreier seg om.

Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Dag Bones, Gina Scholz, Preben Colstrup og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: NorEngros Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 8 - 2016

10

Topper kundeundersøkelsene

astslår (f.v.) Terje Andersen, Ingrid Fjeld, Trond Olav ström, Kjetil Nyseth. og Arnfinn Ruud.

Avdelingsleder Henning Berg, regiondirektør Per Nilsen, assistent Oddbjørn Schau og assisterende avdelingsleder Egil Bentzen i Nettbuss på Årnes.

Innhold 04 05 06 08 10 12 13 16 17 20 23 25 27

Dette mener medarbeiderne Lokføreres kompetanse på høring Service mot nye høyder Kvaliteten må være på topp Bonus for godt utført jobb Ny kommunikasjonsdirektør Her er du gjest Klar for konkurranse Flere med NSB til Oslo Lufthavn Fra småbruk til gods Nye selskaper på egen kjøl Langpendling tar på Omdømmepris VINGEHJULET / 8 - 2016

3

Nå kommer resultatene P ro s e n t s va r 10

0

20

30

2015 71 2016 69

NSB-konsernet

2015 65 2016 68

CargoNet

2015 72 2016 72

Net tbuss

2015 72 2016 67

Persontog

2015 81 2016 76

Rom Eiendom

2015 69 2016 68

Mantena

2015 68 2016 74

Trafikkservice

Om en uke eller to vil man komme i gang med presentasjon av resultater etter årets medarbeiderundersøkelse. (Illustrasjonsfoto: Mads Kristiansen).

VINGEHJULET / 8 - 2016

50

60

70

80

Resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse er rett rundt hjørnet og vil bli presentert for alle ansatte i NSB-konsernet i løpet av siste uke av november.

4

40

– Medarbeiderundersøkelsen er et godt verktøy. Den gir oss gode og hjelpsomme styringssignaler. Nettbuss og CargoNet har vært gjennom store endringer de siste par årene, og dette arbeidet pågår fortsatt. Undersøkelsen denne gang bekrefter at medarbeiderne i de to selskapene ser at endringene gir resultater, sier organisasjonssjef Morten Müller-Nilssen i NSB-konsernet.

Dermed gjør de et lite byks på medarbeiderundersøkelsen i form av mer tilfredse medarbeidere. Samtidig viser resultatene for de andre forretningsområdene at reform og endring gir krevende tider.

– Det er viktig nå å bruke tid i ledergrupper og i avdelingsmøter på å presentere og forstå resultatene. Det er mye som kan gjøres for at gjennomføring av endringen kan skje best mulig. Her må ledere være lydhøre for ansattes råd, og ansatte må forstå ledelsens rolle i endringsarbeidet.

Møte medarbeiderne Etter den 24. november vil ledere på alle nivå få undersøkelsen og kunne starte med informasjonsmøter med sine medarbeidere, både i grupper og en-til-en.

– Det ble jobbet meget godt med rapporten i fjor.Vi håper dette arbeidet kan fortsette i år, og at det blir gode gjennomganger av resultatene, og ikke minst få frem hva som er viktig å gjøre for å få til forbedringer. Spør gjerne deg selv: Hva er mitt bidrag; hva kan jeg gjøre i min jobb for at hverdagen skal bli bedre for kunder og kolleger? sier Müller-Nilssen.

Lokføreres kompetanse på høring

Nye forskrifter for lokførere er nå til høring. (Arkivfoto: Lasse Storheil).

Samferdselsdepartementet har sendt ut forslag til nasjonal standard for opplæring av lokførere på høring.

I forbindelse med lokførerstreiken varslet Samferdselsdepartementet en nasjonal standard for opplæring av lokførere.

– Statens jernbanetilsyn har siden i vår gjennomført et grundig arbeid med en veileder til dagens førerforskrift. Dette suppleres med å konkretisere en nasjonal standard for lokføreropplæring, i tråd med det partene i den nå avsluttede togstreiken ba meg om å legge til rette for.

Vi går nå i gang med forskriftsarbeidet knyttet til denne standarden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Ny regler Samferdselsdepartementet sender derfor g på høring forslag til nye regler som blant annet skal bidra til å få etablert en nasjonal standard for opplæring til lokførere. Det nye Jernbanedirektoratet får ansvaret med å få utarbeidet en slik standard innen 1. mars 2017. Direktoratet vil i nær framtid få spesifisert hva som ligger i dette oppdraget.

Innspill For å unngå tvil om opplæringskravene til lokførere, er Samferdselsdepartementet opptatt av å komme i gang med forskriftsarbeidet nå. I den forbindelse skal de relevante aktørene, blant annet de ansattes organisasjoner, få anledning til å komme

med innspill til reglene som Samferdselsdepartementet foreslår.

Forskriften skal være på plass innen i januar 2017.

Direktoratet Jernbanedirektoratet skal også få i oppdrag å vurdere nærmere om nasjonale standarder for opplæring bør omfatte andre personellgrupper, for eksempel konduktører. Dette oppdraget vil bli gitt samtidig med at Jernbanedirektoratet får oppdraget med å etablere standarden for lokførerutdanningen.

– Vi ser at det er potensial for et bedre samarbeid mellom ulike aktører i jernbanesektoren. Dette gjelder spesielt sikkerhetsrelaterte forhold der det er grensesnitt mellom ulike aktører.

Alle bør ha tilgang til viktig informasjon som er av betydning for å drive som egen virksomhet på en sikker måte. Derfor vil vi formalisere samarbeidet utover det som følger av gjeldende regler.

Bransjeforening Vi ber derfor det nye Jernbanedirektoratet også om å ta initiativ til at aktørene i jernbanesektoren skal samarbeide om forhold av sikkerhetsmessig betydning, og da i første rekke ved å delta i en bransjeforening, sier samferdselsministeren.

VINGEHJULET / 8 - 2016

5

NSB må vinne servicekonkurransen NSB står overfor store endringer som følge av jernbanereformen, og flere strekninger konkurranseutsettes.

Dette er konkurranser NSB vil vinne, og for å møte krav til kvalitet og service jobbes det med et nytt servicekonsept.

Tekst: gina scholz

Møtet med kunden står sentralt i det nye servicekonseptet. Foto: Anton Soggiu.

6

VINGEHJULET / 8 - 2016

Noen av innspillene fra kundene so

nsen – I anbudene må vi dokumentere hvordan vi jobber med service, hvordan vi får fornøyde kunder og hvilke resultater arbeidet gir oss.Vi må også kunne vise til hvordan vi jobber med måling og forbedringer, forteller Tove Flobergseter som leder arbeidet med det nye servicekonseptet.

For å kunne vise til gode resultater må vi gjennomføre med høy kvalitet til enhver tid. Dette forutsetter at hele NSB løfter servicekulturen til et høyere nivå, noe som krever noe fra alle i NSB, understreker Flobergseter.

Lederne i en nøkkelrolle Servicekonseptet har fått tittelen «På vårt beste» og består av tre områder: «Reiseopplevelsen på sitt beste», «Medarbeideren på sitt beste» og «Lederen på sitt beste». Alle tre definerer viktige områder og krav og har blitt utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kunder, medarbeidere og ledere.

– Vi videreutvikler tidligere jobb som er gjort i NSB, men har vesentlig større oppmerksomhet for å gjennomføre de tiltakene som må til, sier Flobergseter.

– Forbedringer er særlig identifisert i arbeidet som førstelinjelederne gjør i dag, som blir målt på mange oppgaver og bedriver mer administrasjon enn serviceledelse, sier hun.

Nye krav – De vil få helt nye krav til oppfølging og tilstedeværelse, noe vi skal forberede dem godt på i tiden fremover, understreker Flobergseter.

om viser hva de tenker om service.

Både medarbeiderne og lederne ønsker at ledere i større grad er sammen med medarbeiderne sine ute for å bidra, gi tilbakemeldinger og veilede, og da må det legges til rette for at dette er mulig.

En reise med NSB NSB har over lang tid jobbet med service og har de siste årene blant annet lagt ned et betydelig arbeid på kundeservice ved planlagte avvik på Østlandet, noe vi så ga gode resultater i sommer.

– Dette arbeidet må tas enda lenger og organisasjonen må i enda større grad prioritere arbeidet med å forbedre serviceatferden i de daglige møtene med kundene. For vårt beste verktøy er dyktige medarbeidere og de mange millioner kundemøtene NSB har hvert år, fremhever Flobergseter.

Service bygger omdømme Service er ikke bare viktig for kvaliteten NSB skal levere, det er også viktig for hvordan NSB oppfattes av dem som reiser med oss, befolkningen generelt og ikke minst de som ønsker å kjøre tog i Norge.

– Veldig mange har et forhold til NSB og det å ha motiverte og serviceinnstilte medarbeidere på jobb bidrar sterkt til å forbedre og heve vårt omdømme, understreker Flobergseter.

– For det er slik at NSB raskt får omtale når leveransene ikke innfrir, noe som understreker viktigheten av det arbeidet som gjøres for å heve servicekulturen og leveransene til NSB, avslutter NSBs nye servicegeneral.

Kristin Hestegrei og hennes kolleger har deltatt i flere samlinger.

VINGEHJULET / 8 - 2016

7

NSB skal vinne trafikkpakkene.

Det skal høy kvalitet bidra til. I Moss er de klare for revisjon til ISO 9001-sertifikatet.

Klare for revisjon Tekst og foto: kenneth kvalvik

– De som gir oppdraget om togkjøring må være sikre på at vi kan levere slik vi påstår i tilbudet vårt. Det skal ISO-sertifiseringen være med på å vise, sier Kjetil Nyseth, fungerende kvalitetssjef i NSB Øst, som i forkant av revisjonen besøkte ledelsen på Østfoldbanen sammen med revisjonsleder Arnfinn Ruud for å sikre at de var forberedt til å ta imot revisor på en god måte.

NSB skal sertifiseres for kvalitet – gjennom et såkalt ISO 9001-sertifikat. Det skal være NSBs dokumentasjon på kvalitet i alle leveranser i anbudene som kommer på norsk jernbane.

Hva er kvalitet? – Det holder ikke at vi har et system som sikrer kvalitet i våre leveranser.Vi må også kjenne til hva dette er, alle og enhver, sier Roar Karlsen, som leder Kompass-prosjektet som skal sikre at NSB får kvalitetssertifikatet.

Kvalitet er i NSB definert i noen enkle punkter som betyr mye for kundene: • Kunden får god service og informasjon før, under og etter reisen • Vi kjører togene i henhold til planlagt rutetabell • Togene skal være rene og i god stand • Vi tar ansvar for våre kunder når avvik oppstår

8

VINGEHJULET / 8 - 2016

Det betyr altså at kvaliteten må gjennomsyre hele kundereisen fra kunden begynner å planlegge reisen, om bord på toget, og det som skjer på stasjon og service etter reisen.

Revisorene kommer I november vil et eksternt selskap sjekke om NSB oppfyller kvalitetskravene.

– De kommer til å snakke med ansatte i hele organisasjonen, både innen ledelse og ansatte ute i togene. Da må vi alle vite hva god kvalitet i NSB er – og hvordan vi jobber med å styrke leveransene gjennom kontinuerlig forbedring, sier Karlsen.

Det holder ikke bare å vite hva som menes med god kvalitet, for vi vet alle at leveransene våre ikke alltid er slik de skal. Noen ganger fungerer informasjonen vår til kundene ikke som den skal.

Andre ganger går ikke toget til riktig tid. Innimellom er det feil med kaffemaskiner og toget for dårlig rengjort. Og ved avvik hender det at vi ikke klarer å få ordnet alternative reisemåter.

Vi blir stadig bedre – Minst like viktig som at vi vet hva kvalitet er, er det å fikse ting når små og store problemer oppstår, sier Karlsen.

NSB er klare for revisjon, fastslår ledelsen på Østfoldbanen, sammen med kvalitetsprosjektet i Kompass. Foran fra venstre: Rådgiver regularitet og punktlighet Ingrid Fjeld, lokførerleder Tom Erik Myrvold, revisjonsleder Arnfinn Ruud. Bak fra venstre: Salgs- og markedsansvarlig Terje Andersen, konduktørleder Trond Olav Hansen, strekningsleder Kelly Källström, fungerende kvalitetssjef Kjetil Nyseth.

I NSB jobber vi med kontinuerlig forbedring. Det betyr at når et problem avdekkes, så planlegges først tiltak. Tiltaket for å utbedre problemet blir så gjennomført.

Men det skal ikke stoppe der.Vi må deretter kontrollere at tiltaket virket som det skulle. Gjorde det ikke det, må vi i så fall utføre et nytt korrigerende tiltak.

– Dette er en kontinuerlig prosess, med mål om at leveransene til kundene våre skal bli stadig bedre, sier Karlsen, og forsetter: Skal følges opp – Så vet vi jo at det ikke alltid er slik vi ønsker. Det tar innimellom for lang tid før vi får utbedret feil som meldes inn. Kikker jeg på intranettet vet jeg jo at kaffemaskiner, toaletter og renhold ofte blir påpekt som problemer.

Han understreker at innmeldte problemer blir fulgt opp, selv om det innimellom kan ta litt for lang tid før de er løst.

En egen brosjyre som omhandler NSBs kvalitetspolitikk er utdelt til alle ansatte og lagt på alle oppholdsrom.

– Les den grundig, er oppfordringen fra Karlsen.

På Østfoldbanen er de klare på hva de skal bidra med for å sikre at NSB får kvalitetsbeviset.

Forbedringer hele tiden – Det er viktig at vi klarer å vise forbedringene vi gjør hele tiden.Vi har svært mye å vise til, både i arbeidet med å utvikle togtilbudet, service om bord på toget og arbeidet ved trafikkavvik, sier strekningsleder Kelly Källström.

Revisjonsleder Arnfinn Ruud er tydelig på at det er viktig for NSB å få sertifikatet.

– De som gir oppdraget om togkjøring må være sikre på at vi kan levere slik vi påstår i tilbudet vårt. Det skal ISO-sertifiseringen være med på å vise, sier Ruud.

Hovedpunktene fra revisjonen vil være klare allerede mot slutten av november. En slik revisjon pleier å gi en del anmerkninger som selskapet får en viss tid på å «lukke», slik at bedriften blir endelig revidert.

– Vårt mål er at kvalitetssertifikatet skal bli prosjektets julegave til NSB, fastslår prosjektleder Roar Karlsen.

VINGEHJULET / 8 - 2016

9

Tilfredse kunder…

Nettbuss-kundene i Oslo og Akershus kunne knapt vært mer fornøyde. På Årnes får de toppskår i den ene kundeundersøkelsen etter den andre. Hva er hemmeligheten?

Tekst og foto: dag bones

Ruter gjennomfører kundemålinger hvert kvartal. Her måles sjåførenes kjørestil og service, innvendig renhold og total fornøydhet med turen.

Når laveste totalskåre for Nettbuss i Oslo og Akershus hittil i år er 95 poeng, vet du at det jobbes bra. Og spesielt på Årnes, der de har skåret helt på topp en rekke ganger.

Henning Berg er avdelingsleder på Årnes, en avdeling som leverer gode resultater og har fornøyde ansatte – i tillegg til altså å ha svært tilfredse kunder.

Har en plan – Vi har en klar plan om hvordan vi skal ha det på Årnes. Tydelig kommunikasjon med sjåførene er viktig, oppfølging av kjørestil gjennom individuelle samtaler med hver enkelt sjåfør og månedlige informasjonsmøter med resultatgjennomgang, gjennomgang av kjørestil og kundeundersøkelser, sier Henning Berg.

Avdelingen legger også opp til et godt sosialt arbeidsmiljø. Til neste år skal over 40 ansatte på sykkeltur på Rallarvegen mellom Finse og Flåm. Turen kommer i stand gjennom et initiativ fra verneombudet ved avdelingen. Turen finansieres med bonus fra kundeundersøkelser, velferdsmidler og egenbetaling fra deltakerne.

– Turen ble «utsolgt» på en dag, forteller Henning Berg.

Reduserer sykefravær Avdelingen slet i flere år med høyt sykefravær, men har nå klart å redusere sykefraværet med 50 prosent til tross for krevende driftssituasjon hvor de blant annet har hatt åtte turnusendringer på 18 måneder. Det står det skikkelig respekt av.

– Vi er en stor arbeidsgiver i et lite lokalsamfunn, og folk må ha tillit til oss. Det skal gjenspeile den jobben vi gjør, sier assisterende avdelingsleder Egil Bentzen.

Da Nettbuss overtok anbudet i 2004 var bussanlegget på Årnes nedslitt. Det ble bygd opp fra grunnen av.

Det er ingen tvil om at de legger sin ære i at det skal se bra ut på Årnes. Selv om det er nøkterne lokaler de disponerer skal det se bra ut. Det er sikkert også en av årsakene til at de får høy score på renhold av bussene i kundemålinger utført av oppdragsgiver Ruter.

– Vi har fokus på skikkelighet. Samtidig er bussene sjåførenes arbeidssted, og da skulle det bare mangle om de ikke holdes i orden, sier Berg.

Medarbeiderne i Nettbuss på Årnes skårer meget høyt på alle kundeundersøkelser. Her får regiondirektør Per Nilsen høre hvordan det jobbes på Årnes.

10

VINGEHJULET / 8 - 2016

… gir penger i kassa Nettbuss Østfold får en solid bonus fra Østfold kollektivtrafikk i år. – Det kan vi takke våre utrolig dyktige sjåfører for, sier regiondirektør Birger Ljunggren i Nettbuss Østfold.

Tekst og foto: kenneth kvalvik

Nedre Glomma-anbudet har nemlig en solid bonusandel i utbetalingene til Nettbuss. Tilfredse kunder målt i hvor fornøyde de er med reisen, sjåførens kjørestil, service fra sjåføren og innvendig renhold kan gi totalt 3 prosent av total godtgjørelse i bonusutbetaling.

I tillegg gir også passasjervekst opptil 2 prosent i bonus.

Hatten av for sjåførene Med en passasjervekst på 12 prosent i 3. kvartal sammenliknet med samme periode i fjor og svært god skåre på kundetilfredshetsundersøkelsen, ligger det an til et godt bonusår for Nedre Glomma-anbudet.

– Dette er utrolig hyggelig.Vi har hatt en positiv utvikling på alle områder, fastslår en fornøyd regiondirektør Birger Ljunggren i Nettbuss Østfold.

På kundetilfredshetsundersøkelsen skårer de 96 poeng av 100 på alle områder bortsett fra service fra bussjåføren. Her er skårer de 98 poeng.

– Her er det bare å ta av seg hatten for sjåførene. De har en fin holdning til hva de skal levere og hvordan de skal fremstå. Sjåførene våre er rett og slett bare veldig dyktige, sier Ljunggren.

Rent og pent Ikke bare gir de god service til kundene og kjører behagelig. De bidrar også til å holde bussene rene og pene innvendig i løpet av arbeidsdagen.

– Her må også renholdspersonalet få en stor takk. Bussene våre er nå tre år gamle og ser fortsatt ut som om de er nesten nye, sier Ljunggren.

Det er ikke selvsagt at det blir bonuser. Det første året av kon-

trakten endte nemlig med bøter for Nettbuss. Men nå går ting slik de skal.

Sjåførene har mye av æren. Og de får også en pen del av bonusen. 10 prosent av bonusen er nemlig forbeholdt de ansatte – ikke som lønnsutbetalinger, men penger til forskjellige tiltak som gavner samtlige ansatte på avdelingene, som for eksempel sosiale aktiviteter eller utbedring av sjåførfasilitetene.

Masse ros Sjåfør Kai Hornslien føler på kroppen det målingene viser.

– Jeg merker det godt ute i bussen. Jeg hører stort sett bare positive tilbakemeldinger, sier Hornslien.

Han har kjørt buss i snart 15 år. Mye er endret. Selv har han blitt mye mer bevisst på egen kjørestil etter at flåtestyringsverktøyet EcoSafe ble tatt i bruk.

– Vi blir lært opp til en trygg og behagelig kjørestil som også gir mindre forbruk av drivstoff. Det er vinn-vinn for alle parter, sier Hornslien.

Han understreker at alle og enhver har ting en kan bli bedre på.

– Det er også inspirerende at en del av bonusen går til oss sjåførene. Det gir oss litt ekstra å strekke oss etter, sier Hornslien.

Nedre Glomma-anbudet omfatter 132 busser totalt – de aller fleste biogassbusser. Bussene er Nettbuss veldig fornøyde med, også etter å ha testet de ut i flere vintersesonger.

Totalt jobber det rundt 270 sjåfører med anbudet. Tilsiget av sjåfører har vært godt, forteller Ljunggren, og Nettbuss satser også aktivt på lærlinger.

Sjåfør Kai Hornslien og regiondirektør Birger Ljunggren i Nettbuss Østfold er fornøyde med en solid bonus fra Østfold Kollektivtrafikk.

VINGEHJULET / 8 - 2016

11

Myrmel-Johansen blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt

Elin Myrmel-Johansen (bildet) er ny direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NSB. Hun kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Storebrand.

– NSB-konsernet er inne i store omstillinger som følge av jernbanereformen. Nå skal vi bygge et ledende nordisk transportkonsern med persontog, buss, gods og reiseliv som forretningsområder.

Elin Myrmel-Johansen skal bidra til at vi forholder oss til media, kunder, eier, myndigheter og den øvrige omverden på en profesjonell måte, sier konserndirektør strategi og selskapsfunksjoner Synne Homble i NSB. Myrmel-Johansen har hovedfag i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og Master of Science i Comparative Politics ved London School of Economics.

Hun har jobbet i Storebrand siden 2000, først som konserntrainee, deretter som leder for samfunnsansvar. I 2008 ble hun som konserndirektør for samfunnsansvar en del av Storebrands konsernledelse før hun fra 2011 ledet et større endringsprogram som direktør for samspill og kundeorientering. Hun har vært konsernets kommunikasjonsdirektør siden 2013. Av verv er hun i dag medlem av bedriftsforsamlingen i Telenor. gleder seg – Jeg ser med ydmykhet og spenning fram til å jobbe i et konsern som NSB, som betyr så mye for så mange. Jeg

12

VINGEHJULET / 8 - 2016

gleder meg til å jobbe for at kommunikasjonsarbeidet bidrar til at NSB lykkes med de ambisjonene konsernet har satt seg. Jeg er glad i både faglige utfordringer og mennesker, og ser frem til å jobbe sammen med det jeg har hørt er dyktige og hyggelige folk, sier Elin Myrmel-Johansen.

Elin er 43 år, gift og har to barn på 10 og 13 år. Hun er opprinnelig fra Kristiansand, og har tilbragt de siste 16 årene på Ekeberg i Oslo. Fritiden bruker hun hovedsakelig sammen med en aktiv familie, og får hun tid til overs, liker hun både å være ute eller å slappe av på sofaen med en film eller ei god bok, og er gjerne sammen med gode venner.

Kommunikasjon og samfunnskontakt i NSB-konsernet styrkes og Åge-Christoffer Lundeby blir ny pressesjef. Han kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef i NSB persontog.

NSB-konsernets kommunikasjonsstab er også styrket med Siri Drengsrud, som kommer fra avdeling for strategi og forretningsutvikling. Hun vil jobbe med internasjonale forhold, rammebetingelser og samfunnskontakt.

Avdelingen består for øvrig av webredaktør Kenneth Kvalvik og intern kommunikasjonssjef Lasse Storheil.

Sjåfør Anette Einarson i Nettbuss Travel bistår kundene med et smil.

Nøkkelen til suksess Sjåførene er nøkkelen til suksess for Nettbuss Travel AB. Med et smil får Anette Einarson kundene trygt frem.

Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

– Jeg tror nok det er på grunn av oss sjåførene at Nettbuss Travel har så fornøyde kunder.Vi sørger for så mange trivelige kundemøter, smiler Einarson bak rattet på Bus4You på vei fra Oslo til Göteborg.

Hun er svært bevisst på at kundene skal få noe ekstra når de møter opp på stasjonen for å ta bussen.

– De er våre gjester.Vi skal gi litt mer enn det de får i en vanlig rutebuss, forteller hun.

Da er det ikke rart at det kommer mange positive tilbakemeldinger.

«Bra kjørt!» og «Takk for en trivelig tur!» er kommentarer hun ofte får fra passasjerene når de går av bussen.

– Det gjør det ekstra moro å gå på jobb. Det er trivelig å jobbe med glade kunder, fastslår hun.

Hun er også full av skryt av verktøyet hun bruker på jobb: De flotte dobbeltdekkerne hun kjører.

– De har luksuriøse seter for kundene, er veldig gode å kjøre, og så blir de veldig godt vedlikeholdt, sier Einarson.

Det er noe eget å kjøre for Nettbuss Travel. Ikke bare hjelper sjåførene hverandre. Hun er også veldig fornøyd med arbeidsgiver.

– Nettbuss er et bra selskap. De setter pris på og tar vare på sine ansatte, sier hun. Hun setter pris på at det informeres godt, det gis gode tilbakemeldinger, og det er et godt sosialt miljø på arbeidsplassen.

– Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men sånn er det faktisk, ler hun, og legger til: – Ledelsen stoler på oss. fortsetter neste side

VINGEHJULET / 8 - 2016

13

De har Sveriges mest fornøyde gjester Nettbuss Bus4You har Sveriges mest fornøyde passasjerer – for sjette år på råd. Det gir også et svært godt økonomisk resultat i en bransje der lønnsomheten er dårlig. Hvordan får de det til?

Fortsatt fra forrige side

Det er ingen nyhet at Nettbuss Bus4You topper listen til Svensk kvalitetsindex. Det gjør de nå for sjette år på rad. Foran selskaper som MTR, SAS, Norwegian og SJ. Nytt er det imidlertid at Nettbuss Travel også er inne på den gjeve listen «Superföretagen 2016», som er utarbeidet av Veckans Affärer, blant 579 andre svenske bedrifter.

For å komme på listen må selskapet ha oppfylt strenge krav til vekst, lønnsomhet og avkastning på kapital – over fire år på rad.

Snu inntrykket Da Nettbuss Bu4You ble etablert for snart ti år siden var situasjonen en helt annen. Folk flest hadde et generelt dårlig inntrykk av kollektivtrafikken. Det var et inntrykk Bus4You ville rette opp.

– Vi ville bygge det gode vertskapet.Vi skal være verten og kunden er vår gjest.Vi utdannet alle sjåførene våre, og stilte spørsmålet: Hva gjør du når du inviterer noen til middag hjemme hos deg? Slik skal sjåførene også være verter for våre gjester, fastslår VD Robert Nyberg i Nettbuss Travel AB. Sjåførens hovedoppgave var ikke lenger å kjøre bussen fra A til Å.

Og hun skal i hvert fall ikke selge billetter. Det skjer på nett, med ett ekstra utsalgssted i Göteborg og et par automater.

Etter å ha toppet kvalitetsindeksen seks år på rad kan vi nok fastslå at det gikk helt fint å gjøre sjåfør om til vert – og kunde til velkommen gjest.

– Det er engasjerte sjåfører som gjør at vi topper Svenskt kvalitetsindex år etter år, sier kvalitetssjef Niklas Herbertsson, og legger til: – Vi får svært mange positive tilbakemeldinger på sjåførene våre, med takk og ros.

Oppskriften for å få dette til er en tett oppfølging. Førerne engasjerer og hjelper også hverandre.

Frihet og ansvar Tett oppfølging betyr ikke at ledelsen «fotfølger» sine medarbeidere. Faktisk er det ingen ledere ute i avdelingene der bussene og de ansatte er stasjonert.

– Vi har ingen avdelingsledere, så sjåførene våre har mer ansvar enn andre steder. Det er ingen som peker på hva de skal gjøre.

Men samtidig vet den enkelte sjåfør at dersom de ikke selv vasker bussen, så får kollegaen en skitten arbeidsplass, sier Nyberg.

Sjåførene følges i stedet opp i samtaler med den enkelte – og de samles til kvartalsvise sjåførmøter, der det også er lagt opp til sosiale samlinger.

Slikt knytter ansatte og ledelse enda tettere sammen. Det er tyde-

14

VINGEHJULET / 8 - 2016

VD Robert Nyberg, sjåfør Sören Dahlgren og kvalitetssjef Niklas Herbertsson er skjønt en

lig å se når bussene ankommer bussterminalen i Göteborg. Her står nemlig sjåførene nærmest i kø for å hjelpe hverandre med å få kunder av og på bussene.

Pengene tilbake Fornøyde sjåfører er blide sjåfører. Men verden smiler ikke alltid til bussverden. Av og til blir busser innstilt.

Eller de må kjøre med vanlige ekspressbusser i stedet for de luksuriøse dobbeltdekkerne Bus4You er best kjent for.

Noen kunne kanskje tenkt at det er fint at bare én av ti klager når de har krav på kompensasjon.

Slik tenker ikke Nettbuss. De vil nemlig gjerne snu en kjedelig kundeopplevelse til noe positivt. Da kommer nemlig kunden tilbake – og anbefaler turen til kollegaer, venner og kjente.

– Vi skal være sjenerøse når vi har gjort feil.Vi er derfor aktive både med beklagelser og erstatning. I mange tilfeller har kundene penger på konto allerede før de går av bussen, sier senior kommunikasjonsrådgiver Sofia Samuelsson.

Det hører med at Nettbuss aktivt svarer ut spørsmål og henvendelser i sosiale medier også etter vanlig kontortid. Det tar engasjerte medarbeidere seg av hjemme fra sofakroken.

Deler på jobben I starten kjørte Nettbuss alle ekspressbussrutene selv - med dårlig lønnsomhet. Etter justering av rutene

Kvalitetssjef Niklas Herbertsson, senior kommunikasjonsrådgiver Sofia Samuelsson og VD Robert Nyberg i Nettbuss Travel forklarer at en må være glad i forandring om man vil jobbe i Nettbuss.

ige om at sjåførene er det viktigste for å sikre fornøyde kunder.

klarte de til slutt å kjempe seg til nullresultat. Det var ikke holdbart i lengden.

Med et reisemønster som er svært så ujevnt ut fra ukedag og årstid, var Nettbuss nødt til å tenke nytt.

– I dag kjører vi grunntilbudet selv, blant annet Bus4You-avgangene med de mest komfortable bussene. Resten av tilbudet kjøres av 10-20 selvstendige underleverandører, sier Nyberg.

Nettbuss har valgt å samarbeide med små selskaper med maks fem busser. De kjører bussene i egen profilering, men de har forpliktet seg til å ta imot gjestene på akkurat samme måte som Nettbuss gjør. Kvaliteten på bussene er den samme, alle bussene har både wifi og strømuttak.

– Det har gitt oss en viktig fleksibilitet, fastslår Nyberg.

Stadig forandring – Skal man jobbe her i Nettbuss må man like forandringer.Vi må hele tiden finne frem til det kundene våre ønsker seg, sier Nettbuss Travel-sjefen.

Lønnsomheten på også de mest trafikkerte ekspressbussrutene var for dårlig i starten. Årsaken var enkel – bussene var for små.

Det resulterte i oppgraderingen med toetasjers «luksusbusser», med billigere seter i første etasjer, og bare tre seter i bredden i øverste etasje.

– Med det skjøt lønnsomheten vår i været, fastslår Nyberg.

Og lønnsomhet jages det hele tiden. Det er kun når selskapet tjener penger at de kan satse på å bytte ut rutenettverket – og kjøpe nye busser.

– Vi kan jo bare drømme om økte billettpriser. Fakta er at prisene går ned år etter år.Vi har derfor jobbet mye med salg av tilleggstjenester, sier Nyberg.

Selskapet var tidlig ute med å kjøpe reservert bussete. I tillegg ser de på hvordan de kan vise kundene hva de får av ekstra komfort om de oppgraderer billetten.

Når nesten alt av billetter selges på nett må det være enkelt. Forenklinger har gitt svært gode resultater.

– Tidligere fullførte cirka 75 prosent av de som gikk inn og søkte opp billetter kjøpet på nett. Det betød at en av fire avbrøt billettkjøpet. Dette har vi jobbet mye med, og nå fullfører 92 prosent kjøpet, sier Nyberg.

Et godt valg Den siste tiden har de også jobbet med å løfte frem Nettbuss Travel som godt miljøvalg og en positiv samfunnsaktør. 40 prosent av drivstoffet i bussene er fornybart.

Nettbuss Travel er som eneste helkommersielle busselskap i Sverige også ISO-sertifisert for trafikksikkerhet.

Nettbuss Travel samarbeider også med IFK Göteborg som en del av at selskapet tar sitt samfunnsansvar. Ikke ved å gi penger, men ved å tilby gratis transport til vanskeligstilt ungdom til IFK Göteborgs hjemmekamper.

Resultater? Nettbuss Travel AB har nærmere 100 sjåførårsverk, 30 busser og 15 ansatte som jobber med drift, administrasjon, markedsføring og salg. I tillegg har de altså også en rekke mindre samarbeidspartnere.

Det jobbes hardt med forbedringer ut mot kundene. Gir det resultater?

– Virksomheten omsetter for rundt 200 millioner kroner i året - og har en driftsmargin på 10 prosent. Det er svært bra i et bussmarked der de fleste aktørene sliter med lønnsomheten, sier Nyberg og konkluderer: – Fornøyde kunder er det som gir oss lønnsomhet og de gode resultatene.

VINGEHJULET / 8 - 2016

15

Rørosbanen er en av strekningene som blir konkurranseutsatt neste år – i trafikkpakke 2 nord. NSB Anbud AS er nå prekvalifisert til å delta i konkurransen.

NSB Anbud er klar for konkurranse NSB er nå prekvalifisert til konkurransen om trafikkpakke 1 og 2 neste år.

Det skjer gjennom selskapet NSB Anbud AS. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Bakgrunnen for at det er NSB Anbud AS som er prekvalifisert til konkurransene er kravet om selskapsmessig skille mellom beskyttet og konkurranseutsatt virksomhet. Trafikkavtalen NSB har i dag er beskyttet virksomhet fordi den er direktetildelt uten konkurranse.

– Dette betyr at vi nå er klare til å motta konkurransegrunnlaget for trafikkpakke 1 sør som Samferdselsdepartementet varslet skal på høring i november, sier Arne Vidar Hesjedal, leder for anbudsavdelingen i NSB persontog.

Det var tilsvarende datterselskap som også leverte det vinnende anbudet for Gjøvikbanen – utgangspunktet for det som i dag er NSB Gjøvikbanen AS. Lønnsom seier NSB organiserer nå anbudsarbeidet med Kenneth Aschehoug som prosjektleder, eller anbudssjef, for trafikkpakke 1 sør. Det betyr at han i tillegg til prosjektstyringen får det overordnede ansvaret for å arbeide frem et tilbud som både

16

VINGEHJULET / 8 - 2016

vinner konkurransen og sikrer fremtidig lønnsomhet.

NSB har også en klar nordisk vekststrategi. Det innebærer å vinne konkurranser også i Sverige. Akkurat nå jobber anbudsavdelingen med å forberede tilbud på Pågatågen i Skåne, en trafikk som er på størrelse med «timinutterstrafikken» rundt Oslo. Innleveringsfristen er 21. desember.

Viktig læring Her har Thomas Löfstedt tilsvarende anbudssjefrolle som Aschehoug – altså ansvar for å utarbeide vinnende tilbud og sikre lønnsomhet.

– Jobben med Pågatågen er også viktig læring for oss. Oppdraget som er skissert passer som hånd i hanske med det vi har jobbet med i NSB persontog de siste årene, nemlig å sikre flere reisende, bedre kundetilfredshet og styrket omdømme. Dette har vi i NSB levert svært godt på de siste årene, så vi har et fantastisk utgangspunkt som vi bygger vårt tilbud på, sier Hesjedal.

Flyreisende strømmer til NSB

På to år er det en dobling i antallet kunder som reiser med NSB til Oslo Lufthavn.

På to år har NSB fått nær dobbelt så mange reisende med toget til Oslo Lufthavn.

– Hyppige avganger med raske og komfortable tog gjør at stadig flere reisende setter bilen hjemme, sier regiondirektør Øivind Leet i NSB Øst.

Tekst og foto: kenneth kvalvik

Det er Avinors reisevaneundersøkelse som viser at NSBs markedsandel på reiser til og fra Oslo Lufthavn øker kraftig.

Velger miljøvennlig I 2013 hadde NSB en markedsandel på 11 prosent på reiser til og fra Oslo Lufthavn. I 2015 var markedsandelen økt til 21 prosent, med rundt 1,9 millioner reiser i 2013 og 3,7 millioner reiser i 2015.

– Det er gledelig at så mange velger å reise miljøvennlig til og fra Oslo Lufthavn. Dette viser at når kan tilby mange nok avganger i tidsriktige tog, så kommer kundene, sier Leet, og fortsetter: – Dette bekreftes også av billettsalget vårt – og belegget på togene.Vi ser at stadig flere reisende på linje R10 mellom Drammen og Lillehammer, R11 Skien og Eidsvoll og L12 Kongsberg og Eidsvoll går av eller kommer på toget på Oslo Lufthavn.

Rimelig reise 56 prosent av de som reiser til og fra Oslo Lufthavn velger nå toget – enten NSB eller Flytoget. Totalt velger 71 prosent av de reisende å bruke kollektive transportmidler til og fra Oslo Lufthavn, mens bruken av privatbil, leiebil eller taxi

har gått ned med 5 prosentpoeng til 29 prosent.

– Det er nok også slik at de reisende har bitt seg merke i de mange oppslagene i media om NSBs gunstige billettpriser til flyplassen, sier Leet.

Oslo Lufthavn er den av de norske flyplassene med størst andel kollektivreisene til og fra flyplassen.

Nettbuss øker i Trondheim Ved Trondheim Lufthavn er 52 prosent av reisene med kollektive transportmidler.

Her har bussen en markedsandel på 43 prosent, mens tog har en markedsandel på 9 prosent.

Markedsandelen til tog har økt med 1 prosentpoeng siden 2013, mens markedsandelen for buss har økt med 8 prosentpoeng.

– Fra slutten av 2015 og i hele 2016 har vi økt rutetilbudet ytterligere.Vi har nå over 80 000 avganger i året. Trondheim Lufthavn har et unikt flybusstilbud tilnærmet hele døgnet fra Nettbuss Flybussen, med 7,5 minutter mellom hver avgang i rushtiden, sier Bjørn Myhre, direktør for fly- og turbuss i Nettbuss Travel AS.

VINGEHJULET / 8 - 2016

17

Slutt for buss

Togpunk tlighet Punktlighet til og med uke 44, 2016 REGIONTOG LANG 80

85

90

95

100

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandbanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen N AT TO G

80

85

90

95

100

85

90

95

100

85

90

95

100

Oslo - Trondheim Trondheim - Bodø Oslo - Bergen Oslo - Stavanger R E G I O N TO G KOR T 8 0 Oslo - Halden Oslo - Skien Oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS LOKA LTO G

80

Nedleggelsen av Rygge lufthavn er et faktum. Dermed er det også slutt for shuttlebussen mellom flyplassen og Rygge stasjon.

Shuttlebussen som har fulgt togavgangene på Rygge stasjon ble historie da flyplassen ble lagt ned 31. oktober. Dermed er det slutt for et vellykket samarbeid mellom Nettbuss og NSB persontog. Fire ansatte ble påvirket av nedleggelsen.

– Det er klart det er synd. Heldigvis mister ingen jobben, de går inn i turnus i de andre anbudene vi har i Østfold, sier Birger Ljunggren, regiondirektør i Nettbuss Østfold.

Som et anbudsutsatt selskap er Nettbuss vant med å både øke og ta ned produksjon, men Ljunggren understreker at Nettbuss gjerne skulle fortsatt å kjøre shuttlebussen.

Det er usikkert om flytrafikken fra Rygge blir gjenopptatt og i så fall når det skulle skje.

Salgs- og markedsansvarlig på NSB Østfoldbanen, Terje Andersen, deltok på kakefesten da shuttlebussene ble satt opp i 2008. – Kakefesten er over for denne gang. NSB har drevet god butikk opp mot Rygge lufthavn i de ni årene flyplassen har vært åpen for sivil flytrafikk. Om det blir en ny kakefest ut på vårparten gjenstår å se, sier Andersen.

Nettbuss ute av Danmark

Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Jærbanen Bergen - Arna

Nettbuss solgte seg i høst helt ut av Keolis Danmark. Gevinsten ble 25 millioner kroner.

Bergen - Voss Trønderbanen SaltencDovrebanen G OD S TO G

70

Dovrebanen Bergensbanen Sørlandsbanen Kongsvingerbanen Østfoldbanen Nordlandsbanen

18

VINGEHJULET / 8 - 2016

75

80

85

90

Nettbuss kjøpte i 2003 Partner Bus som opererte én busskontrakt nord på Sjælland. Nettbuss vant så kontrakten for linje 5A i København (bildet). Dessverre for Nettbuss uteble lønnsomheten og utsiktene til videre vekst var dårlige.

I 2013 valgte derfor Nettbuss å slå seg sammen med Keolis Danmark AS, der Nettbuss fikk 25 prosent eierandel.

Nå har Nettbuss solgt seg helt ut av den danske virksomheten.

– Det ga en gevinst på 25 millioner kroner, noe vi er svært fornøyd med. Nå ønsker vi våre tidligere kollegaer en riktig fin fremtid i Danmark, og håper at Nettbuss har bidratt til å utvikle en sunn og god kultur, sier Arne Veggeland, administrerende direktør i Nettbuss.

Få ulykker i Norge Norge er et av landene med færrest jernbaneulykker med død og alvorlig personskader i Europa - også når det justeres for antall kjørte togkilometer.

Tekst preben colstrup

«Strokes» Etter over 20 års ekteskap klagde kona over mannens manglende kjærlighetserklæringer.

– Jeg sa at jeg elsket deg da jeg fridde, dersom jeg forandrer mening skal jeg si fra, sa mannen.

Det er ikke sikkert kona ble beroliget av svaret. Det er noe som en trenger å høre ofte. Amerikanerne kaller det «strokes». En form for berøring og anerkjennelse som igjen øker tryggheten på at noen er glad i oss.

Det er ikke bare i ekteskapet at man trenger strokes.Vi trenger det på jobb og i kameratflokken. Høgmo trenger det. Og privatbilsjåføren trenger det. Og da snakker vi om positive strokes. For sier du noe negativt om kjøringa hans, har du en uvenn for livet.

For mange er det lettere å levere kritikk og klager Det er mange enn å komme opp med ros. Derfor er det mange som sliter som sliter både på arbeidsplassen og hjemme. Særlig hvis de får samme kost begge steder.

Men det som er verre enn negative strokes, er ingen strokes. Å bli oversett er det verste et menneske kan oppleve. Dersom sjefen har oversett sin sekretær over lang nok tid, kan hun gjøre tabber i verdensklasse bare for å bli sett.

Se på meg, da, sier fireåringen. Men det samme sier også nittifireåringen.

Og i mellom disse årgangene finnes det en mengde som har behov for å bli sett. Noen er medarbeidere, andre er kunder. Noen har lovet å se hverandre til døden skiller dem. Her er det kanskje noe å hente?

gun der

Over en femårsperiode kommer Norge på fjerdeplass, rett etter Luxemburg, Storbritannia og Irland.

– Tallene tyder på at det foregår mye godt sikkerhetsarbeid på jernbanen i Norge. Som tilsyn har vi gjennom flere år merket at aktørene legger større vekt på sikkerhetsarbeidet, sier Erik Ø. ReiersølJohnsen, direktør i Statens jernbanetilsyn.

Ifølge Reiersøl-Johnsen har jernbaneaktørene blitt mer bevisste og systematiske i sikkerhetsarbeidet.

De har dessuten blitt flinkere til å dekke kravene i forskriftene samtidig som de tilpasser styringssystemet til sine egne behov. De fleste aktørene har også bedre oversikt over egne uønskede hendelser og tilløp til ulykker.

– Innen jernbane vet vi at én ulykke kan få veldig store konsekvenser. Det er derfor viktig at aktørene ikke mister oppmerksomhetene på den underliggende risikoen for storulykker, selv om det skjer svært sjeldent, sier Reiersøl-Johnsen.

Det er flest «tredjepersoner» som omkommer i Norge, det vil si fotgjengere, bilister og syklister som befinner seg for eksempel på planoverganger.

De siste ti årene har ingen passasjerer omkommet i togulykker i Norge.

SKISSEBLOGGEN

VINGEHJULET / 8 - 2016

19

Portrettet

Punktlighet og kokte poteter Dersom du plutselig skulle befinne deg 45 lysår ute i verdensrommet med en kjempekikkert innstilt på en liten plass på Andørja, ville du sett en ti år gammel gutt følge faren sin ut i fjøset før han gikk på skolen.

Under en forutsetning. Du måtte stå tidlig opp.

Tekst og foto: preben colstrup

For barna til Ingeborg og Mikal Tollefsen har alle bidratt til at småbruket gikk rundt. Og morgenstellet var unnagjort før de gikk på skolen to kilometer fra hjemmet. Særlig var det kyrne som trengte stell. Sauene kunne de slippe ut på beite om våren og sanke dem om høsten. Men kyrne måtte stelles og melkes hver dag. En spebarnsmor forstår kyrne.

Flytter sammen I dag er tiåringen en godt voksen mann med betydelig livserfaring og jobber for CargoNet. Han bor på Grünerløkka en liten stund til, men snart bærer det inn i en annen leilighet sammen med sin fraseparerte kone. Etter fire års fravær har de funnet sammen igjen.

Når Nils har et annet etternavn enn foreldrene, er det fordi han valgte Tones etternavn da de giftet seg i 1991 i Akershus slottskirke i full uniform. Det var ikke mange damer i forsvaret på slutten av åttitallet, men det var ei lekker dame som Nils tok ansvar for.

Det hele skjedde på et utested i Sørreisa i Troms.

Etter første dans hadde de en avtale om å møtes igjen. Begge var befal, og at hans kommende svigerfar var landets eldste og mest anerkjente jagerflyger var ingen ulempe.

– E dokker heime? Barndomshjemmet beskriver han som et åpent og livlig hjem der alle var velkomne. Helt i tråd med det allmenne inntrykket av nordnorske.

– E dokker heime, er spørsmålet. Og er de det, setter de på «han Lars». Mer trengs ikke, og så går praten om løst og fast. Barna Anrid, Elsa, Halvard, Nils, Ranveig og Inger-Mari med ni års aldersforskjell på eldst og yngst, hadde alle sine venner. Og huset var som regel fullt.

Som aktiv avholdsmann var far Mikal engasjert i Det norske totalavholdsforbund, og dermed fulgte barna i samme spor. Ikke tvil om at det kunne være krevende, særlig etter hvert som de vokste opp og ble kjent med folk på vestsiden av øya. For å si det litt uvørent, var det ingen lensmann som arresterte noen for fyllekjøring på østsiden.

20

VINGEHJULET / 8 - 2016

Gikk galt Det var to sider av farens engasjement. Han engasjerte seg politisk for å holde svineriet unna ungdommen, men han stilte også opp uten å anklage dem det gikk galt for.

Dette var en atferd som barna la merke til selv om ikke alle er totalavholdsfolk i dag. Ikke Nils heller.

Selv om søskenflokken er spredt ut over hele landet, holder de jevnlig kontakt med hverandre. Deres barndomserfaringer er limet. Steinplukking på jordet, fjøsstell, sauesanking og andre aktiviteter i fjellet har gjort uutslettelig inntrykk. Nils sine turer med far på fiske og elgjakt er kanskje noe av det som har vakt interessen for de maskuline miljøene.

Grovkornet Etter ett år på yrkesskole i Harstad ble det jobb på bilgummiverkstedet Olrich der dekkskift, regummiering og pigging hørte til oppgavene. Her ble han skitten på hendene og ble fasinert av det machomiljøet med grovkornet språk som skulle kjennetegne arbeidsplassene framover.

I Forsvaret ligger man neppe langt bak bilgummiverksteder i så måte. Han ble utskrevet sersjant i Infanteriet i Steinkjer. Noe han gjorde litt i opposisjon til den venstrevridde delen av slekta.

Men han vedgår at han likte å ha litt makt med mulighet til å få gjennomslag. Klare meldinger og orden i sysakene fasinerte.

Han steg i gradene og etter fem år ble han midlertidig kaptein i Vatneleiren før han ble sivilist.

Gråteskulder Som sin far hadde også Nils omsorg for dem som ikke hadde det greit. Det var mange nok som ikke likte å være i Nord-Norge og dermed ble han en gråteskulder for unge menn med førstegangstjeneste ved Brigaden i Heggelia.

I Vatneleiren fikk han et kurs i transportlogistikk ved Braathens SAFE, og dette førte ham til en arbeidsplass og en bedrift han skulle betjene i 20 år. Men ikke bare det. Det viste seg at Posten hadde bruk for en med den samme presisjonskultur som Nils hadde fått inn med morsmelka, bokstavelig talt. Kyrne visste at de kunne stole på ham.

Nils Kavli (55) Produksjonsdirektør i CargoNet Fra Årbostad, Andørja i Ibestad kommune Gift med Tone Barn; Maiken (25) Nikolai (23) Bor: Grünerløkka

Kokte poteter Og det er denne kompetansen Arne Fosen i CargoNet skulle verdsette.

Presisjon er nesten hellig for produksjonsdirektøren. Det handler om mer enn å kunne klokka. Du skal være forberedt til de avtalene du gjør. Middag klokken 1600 er ikke punktlighet hvis potetene ikke er kokt. Han er livredd for ikke å nå flyet, derfor venter han heller en time ekstra på flyplassen. Kanskje er det fordi han vet så altfor godt hva som kan skje på veien til flyplassen.

Holde hva man lover Han lærte hjemme at man skulle holde hva man lover, og det akter han å etterleve.

Da han passerte 45 år opplevde han en midtlivskrise. Foreldrene døde, og dette forsterket seg da han noen år senere ble separert.

– Nils, du er neste mann, sa han til seg selv etter foreldrenes bortgang. Nå hadde han kanskje 20 år igjen av livet og alderen spiller ikke på lag. Han likte dårlig tanken på ti år på en institusjon.

– Jeg bestemte meg for å leve mens jeg kan, og sosial som jeg er,

brukte jeg byen mye. Gutten var i overgangsalderen, sier man med et lurt smil.

Mørke tanker I den tunge tiden snakket han mye med nære venner. Det er mange kompiser, men få nære venner.

Men de er også gull verdt når du har noen som har tid og vilje til å høre på de mørke tankene.

Han er et glad menneske og glad i mennesker og han liker å ha folk rundt seg. Liker rock, blues og klassisk musikk i skjønn forening. Det er ikke alle som holder AC/DC og Pavarotti som jevnbyrdige. Det gjør Nils.

Han vil leve Nå spiller musikken også i hjertet. Han og Tone flytter sammen igjen. Datteren er ferdig på politihøgskolen og sønnen studerer i London. Han håper å holde seg frisk.

Han vet at han skal dø en dag, men er seg bevisst at alle de andre dagene vil han leve.

VINGEHJULET / 8 - 2016

21

Togene i gang igjen etter streiken Lokførerstreiken ble løst etter fem uker. Løsningen ble funnet da samferdselsministeren i et brev bekreftet at myndighetene vil lage en nasjonal standard for kompetanse og opplæring av lokførere.

– Når Samferdselsdepartementet nå har forpliktet seg til å etablere en nasjonal standard for kompetanse og opplæring, sikrer vi like konkurransevilkår på jernbanen, sier konsernsjef Geir Isaksen.

Mange tusen reisende ble påvirket av streiken, spesielt på Østfoldbanen.

– Det er selvfølgelig en lettelse at togene går og at pendlerne igjen kan være trygge på at de kan ta toget til og fra jobb. Samtidig er det en tung erfaring å ha vært i en konfliktsituasjon med egne ansatte, som er vår viktigste ressurs, sier Isaksen.

Han er opptatt av at NSBs ledelse og lokførerne nå finner tilbake til den gode samarbeidsinnstillingen som har preget NSB og kan jobbe sammen for at NSB skal lykkes.

Stort utslag Også CargoNet ble rammet av streik. Mye kan tyde på at det som lå an til å bli et lite plussresultat for 2016 nå blir et underskudd som følge av streiken.

– Med så begrenset resultat som det ligger i godsnæringen så får en slik streik et stort utslag på vårt resultat, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet. Også han er tydelig på at det er viktig å raskt komme tilbake i

vanlig produksjon. Fosen opplever at samarbeidet med lokførerne også etter streiken er godt.

– Vi har den siste tiden hatt den beste leveransekvaliteten på mange år. Det er et inntrykk som også har begynt å feste seg hos kundene våre. Det er derfor viktig at vi raskt er tilbake på det samme leveransenivået igjen, sier Fosen.

Kunder trakk seg Han har tro på at godskundene kommer tilbake til jernbanen. Streiken førte til rundt 1000 ekstra trailerturer i uka på norske veier.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kunder om at vi har gjort det beste ut av en vanskelig streikesituasjon. Hele organisasjonen har bidratt til at vi har fått fordelt gods ut til de togene som faktisk har gått, og vi har jobbet for å kjøre flest mulig av de togene som ikke har vært rammet av streiken.

Mest kritisk har det nok vært for tømmertransporten, ettersom fabrikkene er avhengig av tilgang på trevirke for å holde produksjonen i gang.

– På det nye produktet Oslo – Trelleborg er det kunder som har trukket seg fordi streiken har skapt for stor usikkerhet, sier Fosen.

Nettbuss ser ut til å fortsette i Moss Østfold kollektivtrafikk (ØKT) har innstilt Nettbuss som vinner i anbudskonkurransen.

Vedtaket fra ØKT er basert på en grundig gjennomgang av mottatte tilbud og er vurdert i henhold til konkurransegrunnlaget. Totalt deltok selskapene TIDE Buss, Nobina, Unibuss, Busscharter.no og Nettbuss i konkurransen. Det ble inngitt til sammen ni ulike tilbud. ØKT mottok tilbud med ulike kombinasjoner av motorteknologi og drivstoff (biodiesel, biogass og el). Nettbuss la inn tilbud kun på bruk av biogass, og kom samlet sett best ut av evalueringen på grunn av kombinasjonen med høy score på pris.

Avtaleperioden er på 8+1+1 år, og omfatter 3540 busser. Kontraktstart er 1.7.2017.

22

VINGEHJULET / 8 - 2016

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen satt med løsningen på lokførerstreiken. Foto: Samferdselsdepartementet

Materiellselskapet AS og Entur AS er etablert 15. oktober overtok Materiellselskapet AS NSBs togmateriell. Fra samme dato overtok Entur AS NSBs salgs- og billettløsninger.

Jernbanereformen innebærer at staten overtar togmateriell og salgs- og billettløsninger for at disse skal kunne stilles til rådighet ved konkurranser på norsk jernbane.

Entur AS og Materiellselskapet AS er nå etablert i NSB-konsernets eie, men vil bli overført til Samferdselsdepartementet som ny eier i løpet av 2017.

Eierskapet til togmateriell og salgs- og billettløsninger er nå overført til de nye selskapene, og NSB har tegnet leieavtaler for tog og bruk av salgs- og billettløsningene.

– Vi opptatt av å legge et godt grunnlag for de nye selskapene. De skal sikre velfungerende tog og enkle billettløsninger som er viktig for dem som velger å reise med toget, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB, som er styreleder i Entur AS og Materiellselskapet AS frem til disse blir overtatt av Samferdselsdepartementet neste år.

Togene og billettsystemet er nå ute av NSB.

VINGEHJULET / 8 - 2016

23

HELSe «Går det bra»?

Kanskje gjør det det, kanskje ikke.

Mulig er spørsmålet: – Hvordan har du det egentlig? bedre, hvis du virkelig er interessert. Om relasjonen er god er det naturlig å spørre. Er du en god kollega vil du også lytte til svaret. Foreligger det en mistanke om at ikke alt er som det skal, krever det mer trygghet hos den som spør. Dette kan man trene på.

Det er utfordrende tider på jernbanen og i arbeidslivet ellers. Det hadde vært rart om vi ikke kjente på det – det blir endringer og foreløpig vet vi ikke helt hvordan det lander. Det er naturlig å være urolig, bekymret og usikker. Dette gjør noe med oss og vi bør være bevisst på det.

Hvordan vi har det henger til dels sammen med hva som hender oss og i hvilken grad vi er satt i stand til å håndtere det; hvilke nettverk har vi og hvilke verktøy.

Jeg tør påstå at det å se sine kollegaer, vise omsorg, lytte og inkludere er viktigere nå enn noen gang.

Godt arbeidsmiljø, samhold og gode kolleger gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom.

Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle påvirker vi arbeidsmiljøet. Du har både et ansvar og en mulighet for å bidra positivt til en bedre arbeidsdag for alle, ikke minst deg selv.

Det er forskjellige måter å håndtere utfordringer på, og de vil oppleves forskjellig. Å bli sett, hørt og tatt vare på gir motstandskraft. En klem eller en klapp på skulderen, et smil og en hyggelig kommentar er alle mentale vitaminer som kommer godt med.

Dette er også helt grunnleggende i AKAN-arbeidet; å se kollegaene rundt seg, å være tilstede - også når ikke alt er som det skal.

Som AKAN-hovedkontakt er jeg koordinator for AKAN-kontaktene, og ansvarlig for gjennomføring av AKAN-arbeidet i samarbeid med AKAN-utvalget, fagsjef arbeidsmiljø og helse, HR-enhetene og NSB Bedriftshelsetjeneste.

En AKAN-kontakt er en som er ansatt i NSB med interesse for rusmiddelforebyggende arbeid, og som er motivert og villig til å gå inn i rollen som en kvalifisert rådgiver som kan hjelpe ansatte til å løse personlige eller arbeidsrelaterte problemer, eller som kan bistå med å henvise til annen profesjonell hjelp. Å ta vare på seg selv og de rundt, er mange ganger så enkelt som å spørre en kollega hvordan hun/han har det, og å snakke med noen om du trenger det.

Bianca Fedje AKAN-hovedkontakt

24

VINGEHJULET / 8 - 2016

Medalje til Kari Kari Irene Karlsson (bildet), som har arbeidet 46 år i NSB-konsernet, er tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste Hun begynte sin yrkeskarriere som ekstra kontorassistent på skrivestua på hovedkontoret til NSB i august 1970. Etter en måned flyttet hun over til Oslo Ø til distriktssjefens kontor, hvor hun jobbet i fem år.

Hun var senere innom maskinavdelingen, før hun var på Grorud og kom til Prinsensgate i forbindelse med sentralisering av Fellestjenester. Etter det har det vært flere omorganiseringer, men hun har siden jobbet med regnskap innen NSB-konsernet. Siste arbeidsdag var 31. oktober.

Hun har også vært veldig aktiv i fagforeningen, med flere forskjellige tillitsverv. Hun var også med på å åpne Jernbanepersonalets bank og forsikring hvor hun satt som nestleder i styret i 12 år. Med andre ord en aktiv dame!

Langpendling og helseplager henger sammen Mange yrkesaktive har lang reisevei til jobb, og pendlingen kan være en mental og fysisk belastning. I internasjonale studier har man tidligere sett en sammenheng mellom langpendling og helseplager.

En ny studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NSB BHT og STAMI viser at langpendlere i jernbanesektoren rapporterte mer helseplager, som de relaterte til pendling, og generelt noe dårligere helse, enn kortpendlere.

Antallet pendlere er økende i Norge og i de andre nordiske land.

Ifølge bo- og flytteundersøkelsen er ca ni prosent av de yrkesaktive i Norge langpendlere.

Det er viktig å kunne identifisere mulige risikofaktorer ved langpendling. Langpendling defineres som rutinemessige reiser mellom bosted og arbeidsplass som overstiger en time hver vei.

sammenliknet med de som hadde langpendlet mindre enn to år.

Oppgir å ha mer plager med helsa Studien viste også at det er høyere forekomster av subjektive helseplager blant langpendlere, sammenlignet med gruppen som hadde kortere reisevei.

Langpendlere rapporterte også høyre alvorlighetsgrad i muskelskjelettplager, søvnproblemer, tretthet, angst og mage-tarmplager.

De oppga også at de hadde mindre tid sammen med familien og på fritidsaktiviteter.

Langpendlere som hadde hatt en lang reisevei mer enn 10 år rapporterte om mer mage-tarmplager og muskelskjelettplager

Om studien • Totalt 644 langpendlere var med i studien • De mest vanlige transportmidler i hele utvalget var personbil og tog • Gjennomsnittsalderen var 45,5 år • Data om langpendling og subjektive helseplager ble samlet inn ved hjelp av elektronisk spørreskjema • Målgruppen var ansatte i jernbanesektoren • Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål om arbeidsreise, reisemetode, helse, mestring og fysisk aktivitet

Trenger mer kunnskap – Funnene i studien kan være med på å belyse viktigheten av bruke ekstra ressurser i transportplanlegging og ha fokus på pendlernes hverdag. Det er viktig å få mer kunnskap om dette samfunnsfenomenet og dets påvirkning i folkehelsen. Det er sosiale, familiære og helsemessige fordeler av å bedre selve reiseopplevelsen for arbeidstakere som er langpendlere, sier forfatterne bak studien, Terhi Urhonen, Arve Lie og Geir Aamodt.

Lang reisevei til og fra jobb kan gi økte helseplager. (Foto: Mads Kristiansen).

VINGEHJULET / 8 - 2016

25

Mellom oss

Skaarnæs blir markedsdirektør i Entur Annette Skaarnæs (bildet) blir markedsdirektør i Entur. Hun har vært Samferdselsdepartementets prosjektleder for etablering av Salgs og Billetteringsselskapet i jernbanereformprosjektet.

Skaarnæs har vært ansvarlig for å utarbeide ny strategi for salg og billettering i en reformert jernbanesektor, samt koordinering mot partene i kollektivsektoren og mot administrativ og politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.

Skaarnæs har bakgrunn fra markedsføring i IT-bransjen, og har også jobbet i Statens vegvesen tidligere.

– Annette har et bredt kontaktnett hos Jernbanedirektorat, Samferdselsdirektoratet,Vegdirektoratet, Ruter og i fylkeskom-

munene. Hun vil ha ansvar for avtalene med alle operatørene, inkludert NSB, og skal bidra til at vi lykkes med Enturs satsing innen øvrig kollektivtrafikk utenfor jernbanesektoren, sier Johnny Welle, administrerende direktør i Entur.

Skaarnæs er utdannet siviløknom. Hun er gift og har to barn.

Skaarnæs begynte i stillingen som markedsdirektør i Entur 9. november.

NM-gull til Nettbuss-sjåfør

Sjakk-JM på Hamar

Anders Davan Vikeby, som jobber hos Nettbuss i Sarpsborg, vant gull i persontransport i NM i yrkessjåførfaget.

NM i yrkessjåførfaget ble arrangert i Bergen. Her er det lærlinger som konkurrerer i to klasser: persontransport og godstransport.

Her viste det seg at den aktive satsingen Nettbuss har på lærlinger gir resultater, med NM-gull til Anders Davan Vikeby. Anders har nylig avsluttet læretiden i Nettbuss. (Se også baksiden av Vingehjulet).

Åpent Jernbanemesterskap 2016 i sjakk avholdes på Scandic Ringsaker Hamar 18-20. november 2016.

Ledige stillinger

Søknadsfrist Bussjåfører Nettbuss Bjørkelangen 27.11 2016 Lokfører NSB persontog Nord 15.12 2016 Lokførere under grunnopplæring NSB Øst 16.11 2016 Togteknikere Hagalund, Mantena Sverige, Solna 20.11 2016 Kundeveiledere NSB persontog øst 30.11 2016 Mer om disse og andre stillinger på http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

26

VINGEHJULET / 8 - 2016

I turneringen spiller hver deltaker 6 partier.

Premiering i tre klasser; Mesterklasse, klasse 1 og klasse 2.

Mesterklasse og klasse 1 er for etablerte spillere. Jernbanemester blir beste spiller, som er medlem i Norsk Jernbane Idrettsforbund.

Klasse 2 er for nybegynnere. Alle deltakere vil derfor få motstandere på sitt eget nivå. Nybegynnere er hjertelig velkommen.

Nytt av året er at vi starter på ettermiddagen på fredag.Vi har håp om at det kan gi flere deltakere.

Påmelding til Arne Sveipe Knudsen via SMS eller e-post, mobilnr.: 926 87162. E-post: arne.knudsen@ntebb.no. Påmeldingsfrist 15. november.

NSB er tildelt Ipsos omdømmepris NSB ble midt i oktober tildelt Ipsos omdømmepris 2016.

Prisen ble utdelt i forbindelse med offentliggjøringen av «Profilundersøkelsen Store norske bedrifter – 2016» Konsernsjef Geir Isaksen mottok omdømmeprisen 2016 på vegne av NSB. Her flankert av Kristin Pran (t.v.) og Erik Dalen i Ipsos.

(Foto: Lasse Storheil).

– NSBs omdømme er skjørt, og vi har siden bunnivået etter krisevinteren 2010 jobbet hardt for å gjøre oss fortjent til et bedre rykte hos Norges befolkning. Dette er en svært gledelig påskjønnelse for vårt målrettede arbeid for å forbedre våre leveranser til kundene. Prisen er en anerkjennelse av et bedret omdømme over lang tid, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen.

Juryens begrunnelse: «NSB får prisen fordi bedriften over lang tid har styrket sitt omdømme og er en av bedriftene, etatene og organisasjonene som har hatt en meget positiv utvikling over de siste årene.

NSB har i perioden opplevd en gradvis økning i andel godt inn-

trykk i befolkningen, som uten unntak har gått i en retning.

Siden 2011 har andel godt inntrykk av NSB økt fra 36 prosent til 65 prosent og andel dårlig inntrykk har sunket fra 44 prosent til 20 prosent. Sterkt medvirkende til at NSB får prisen, er at bedriften går frem på samtlige faktorer i 2016, og befester lang tids fremgang på alle områdene vi måler.

Resultatene viser at praktisk talt alle nordmenn kjenner NSB, og at bedriften har evnet å formidle sitt samfunnsoppdrag ved at Samfunnsansvar og moral er blant faktorene den scorer aller best på. Det er ekstra hyggelig å kunne tildele prisen til en aktør som gjør det godt på miljøbevissthet, hele 68 prosent har godt inntrykk av NSB på dette området».

Svekket omdømme ut over høsten For andre måned på rad hadde NSB en betydelig svekkelse i omdømmet i høst, fra at over 65 prosent hadde et godt inn trykk av selskapet i vår og sommer til 60 i august og september.

– Dette er en lite hyggelig utvikling, og står i sterk kontrast til at NSB nettopp mottok Ipsos Omdømmepris for 2016, sier seniorrådgiver Geir Hammer.

Han sier at tallene for august og september skjuler en urovekkende utvikling: De to første ukene i september lå omdømmescoren på 62 prosent de to siste på 58 prosent. Best omdømme finner vi i Nord-Trøndelag med 75 prosent. Svakest hadde NSB i Vestfold (51 prosent), og Østfold og Hedmark (54 prosent).

Omdømmet blant kunder har falt fra 74 prosent med godt inntrykk i april til 66 prosent i september.

Punktligheten har ligget under 90 prosent i seks av ni måneder så langt i 2016.

Den viktigste indikatoren for godt omdømme er generell tillit.

Med punktlighet og regularitet under 90 prosent over tid, svikter tilliten.

– Dette påvirker også andre indikatorer og det blir krevende å oppnå ønsket omdømmenivå. Streik og nyhetsmeldinger om nedbemanning bidrar heller ikke til å styrke NSBs omdømme, sier Hammer.

Andelen som hadde tillit til NSB falt fra 54 prosent i juni til 49 prosent i september. I samme periode har andelen som ikke har tillit økt fra 21 prosent til 26 prosent. Blant ikke-kunder, NSBs potensielle marked, har andelen som ikke har tillit økt fra 21 prosent til 30 prosent.

VINGEHJULET / 8 - 2016

27

B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Anders Davan Vikeby bussjåfør i Nettbuss Østfold

Norgesmesteren Han anskaffet sin første bil som 13-åring, og det var aldri noen tvil om at yrkeslivet burde tilbringes bak rattet. Anders Davan Vikeby er nå norgesmester i yrkessjåførfaget – og Nettbuss-ansatt i Sarpsborg.

Tekst og foto: kenneth kvalvik

20-åringen er opprinnelig fra Trøgstad i Østfold. Det var aldri noen tvil om hvor han ville ende her i livet.

– Jeg har alltid vært opptatt av motorsport. Jeg har drevet med bil helt fra jeg var ganske ung, og fikk mitt første kjøretøy da jeg var 13 år, forteller Vikeby med et smil.

Han startet først på maskin og mek på videregående skole, før han gikk over til transport og logistikkfaget – hovedsakelig fordi han hadde lyst til å bli lastebilsjåfør.

Men så begynte han å snakke med sjåfører rundt omkring. Andre lastebilsjåfører fortalte om lange dager og turer til utlandet, med arbeidsdager som vanskelig lar seg kombinere med et godt familieliv.

– Det endte med at jeg tok en telefon hit til Nettbuss for å høre om de hadde læreplass til meg. Det har jeg ikke angret et sekund på, forteller Vikeby.

Lokale medier gjorde stor stas på den unge bussjåførlærlingen som var å se rundt i byen.

– Noe av det flaueste jeg har gjort er å gå inn på Narvesen og kjøpe avisen med ansiktet mitt på hele forsiden, ler Anders.

Men han bør bli vant til oppmerksomhet. For etter en uttaks-

28

VINGEHJULET / 8 - 2016

runde ble 20-åringen tatt ut til NM i yrkessjåførfaget. Etter å ha blitt testet i teori, førstehjelp og ulykkesstedsarbeid, presisjonskjøring, økonomisk kjøring og sikkerhetsinspeksjon av kjøretøy gikk Vikeby helt til topps – og kan dermed titulere seg som norgesmester i yrkessjåførfaget.

Det har blitt mye oppmerksomhet også fra kollegaene i Sarpsborg.

– Det er tydelig at også de er stolte, forteller Vikeby.

Snittalderen på sjåførene i Sarpsborg er rundt 58 år. Det kunne kanskje vært en utfordring når en kommer ny inn i miljøet som fortsatt tenåring. Men det var det ikke.

– Miljøet her er veldig godt, og jeg blir godt tatt vare på av kollegaene, forteller Vikeby. Og det er trivelig å kjøre buss.

– Det er alltid en opptur å være ute å kjøre. Det er moro å yte god service og få hyggelige tilbakemeldinger fra kundene, forteller han.

Læreperioden var over i sommer. Nå er han fast ansatt sjåfør i Nettbuss. På fritiden er det bil og mekking som tar tiden – når han ikke er sammen med samboeren.