Vingehjulet 05 2000 by NSB-konsernet

Vingehjulet 3. april 2000

Vingehjulet

Internblad for NSB Nr 5, 3. april 2000

Eiendom i bevegelse - Vi er nødt til å endre profilen og komme mer bort fra det som forbinder oss med tog. Vi skal

Det koster å være kar

skape oss en egen profil på siden av toget. På sikt tror jeg at NSBnavnet vil forsvinne i eiendomssammenheng, sier direktøren for NSB Eiendom Olav Line. SIDE4

Merkevaren Rundt 40 prosent av alle reisende til og fra Oslo lufthavn Gardermoen velger Flytoget. 95 prosent av dem er godt eller meget godt fornøyd med produktet. 70 prosent er forretningsreisende. - Vi kjører knallhardt på merkevaretenkingen, sier administrerende direktør Berit Kjøll, som ønsker passe avstand til NSB. SIDE10

Endelig med overskudd NSB Gods fikk et resultat for 1999 på 23 millioner kroner før skatt. Det er en resultatforbedring i forhold til 1998 på 65 millioner kroner. En meget godt fornøyd godsdirektør Kjell Frøyslid kan vise til økte volum, flere kunder og en totalomsetning i 1999 på 1 399 millioner kroner. SIDE2

Meld fra Alle som melder inn skal få tilbakemelding, lover kvalitetssjef Henriette Dan Pedersen. Når Synergi 99 nå tas i bruk er oppfordringen samstemt: Meld fra om uønskete hendelser og følg dem opp. SIDE14

Den utvilsomme suksessen Signatur har også tatt en god jafs av NSB-kaka, fjorårets resultat var for dårlig og budsjettene strammes inn. Før påske bør alle bedriftslederne i NSB vite nøyaktig hvilke tiltak de skal gjennomføre for å holde årets budsjett og gjøre dette året noe bedre enn det forrige, sier Osmund Ueland. Og varsler «råe kutt» og mer omstilling etter hvert som kapitalkostnadene siger på. Side6

Nå er det valg igjen Utsendelsen av valgmateriell vil skje senest den 14.04.2000, opplyser valgstyret og minner om at valgdagen for valg av ansattes representanter til styret i NSB BA, NSB Biltrafikk AS (Nettbuss), NSB Reisebyrå AS, MiTrans AS og NSB Gardermobanen AS er mandag 4.mai 2000. Side5

Vingehjulet 3. april 2000

Historisk pluss for Gods NSB Gods fikk et resultat for 1999 på 23 millioner kroner før skatt. Det er en resultatforbedring i forhold til 1998 på 65 millioner kroner. Gods har vært gjennom en større omstilling og jobbet målbevisst med å få ned kostnadene.

Helt uten tilskudd

i hadde en totalomsetning i 1999 på 1 399 millioner kroner, sier en meget godt fornøyd godsdirektør Kjell Frøyslid. Han kan vise til en positiv utvikling med økte volum, flere kunder, høy fleksibilitet og økt service. NSB Gods mottar ikke tilskudd fra det offentlige og drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. – Til tross for et historisk resultat for i fjor, kan vi ikke hvile på våre laurbær. Vi må fremdeles ha høy fokus på kostnadsreduksjoner og kapre markedsandeler. Produktutvikling og tilpassede løsninger for kundene blir sentrale stikkord. Innenfor kombinerte transporter er NSB Gods ledende blant jernbaneselskapene i Europa. Konseptet som tilbyr kundene enkle, raske og fleksible løsninger mellom de største byene i Norge og Kontinentet, har store fremtidige utviklingsmuligheter, sier Frøyslid.

Semitrailere Transport av semitrailere har et stort potensial for volumøkning i årene fremover. Raumabanen blir klargjort i løpet av første halvår 2000, men det er avgjørende at det blir bevilget penger til utvidelse av profiler også på Nordlands- og Bergensbanen. Dette er begge banestrekninger hvor store volumer kan overføres fra vei til bane. Godstransport på skinner er miljøvennlig og sparer veinettet for store belastninger. I tillegg til vellykket satsing på kombinerte transporter har NSB Gods i 1999 hatt en positiv utvikling med sine andre kjerneprodukter: Vognlast (last i enkeltvogner) og Systemtog (heltog i lukkede systemer).

LASSE STORHEIL En fornøyd godsdirektør kan vise til overskudd og økte volum. Foto: Per Rathe

- Forurenser skal betale NSB ber Telenor betale for seg etter kreosotforurensingen på Lillestrøm. Området har tidligere vært benyttet som kreosotimpregneringsverk for Televerket og NSB Bane (nå Jernbaneverket). – Forurenser betaler for seg, og er ansvarlig for oppryddingen. Det er et helt naturlig og nedfelt prinsipp, og i tråd med forurensningsloven, sier direktør Olav Line i NSB Eiendom. – Det ser ikke ut som om Telenor tar denne saken alvorlig. Jeg skjønner ikke at de tør løpe fra ansvaret på denne måten. Avtalen som er gjort med en underordnet ansatt hos oss er etter vår vurdering ugyldig. Han hadde ikke myndighet til å skrive under for så store beløp, sier Line. Telenor henviser imidlertid til denne avtalen hvor de mot å betale fire millioner kroner skal slippe senere krav. Eiendomsdirektøren understreker også at sakens karakter og omfang har

endret seg såvidt mye de siste to årene at det er et helt nytt grunnlag for å kreve at Telenor gjør opp for sine forurensningssynder. Den andre forurenseren, Jernbaneverket, har betalt for opprenskningen på sin del av området ( 47 millioner kroner). Totalt kommer Det strides om hvem som kostnadene for (Foto: NSB Eiendom.) opprenskningen av området Televerket har leid på ca 120 millioner kroner. NSB har nå sendt et brev til Samferdselsdepartementet for å få departementets innspill i saken. NSB ønsker å vise ansvar, og gjennomfører derfor oppryddingen av tomten hvor det skal bygges boliger. Interessen for boligene har vært svært

skal betale for opprenskningene på Lillestrøm.

stor. De fleste leilighetene er solgt, og til priser som er blant de høyeste i Lillestrøm. – Vi håper at den kontakten som nå blir tatt på konsernsjef/styreformannsnivå i begge bedriftene skal bidra til å løse saken, sier Line. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3. april 2000

Stortinget skal behandle Nasjonal Transportplan NSB bruker fem milliarder kroner til nye tog på to år. Konsernet ønsker at infrastrukturen rustes opp for å sikre at vi får full effekt av investeringene slik at flere vil reise med tog. Slaget om jernbanen står i Stortinget denne våren.

Nå krever vi handling

en nye samferdselsministeren signaliserer realisering av Oslopakke 2. NSB er opptatt av prioritering av sikkerhet og krengetogsatsing i henhold til tidligere politiske vedtak. – Vi noterer at det er mange jernbanevenner i den nye regjeringen. At togpendleren Terje Moe Gustavsen er blitt samferdselsminister er ekstra positivt for

Ny minister Han startet sin yrkes-karriere i Postverket, og avanserte til å bli en av LOs sterke menn. Slik omtaler avisene den nye samferdselsministeren Terje Moe Gustavsen (45) som kom fra stillingen som strategidirektør i Telenor. På sin første arbeidsdag lanserte han gjennom Aftenposten at det haster med Oslopakke 2, og han lover å gjøre sitt ytterste for å komme videre med disse planene. Den nye samferdselsministeren vil møte en rekordstor mengde proposisjoner og meldinger som venter på sin politiske avgjørelse - blant annet Nasjonal transportplan og åpningsstatus for NSB Gardermobanen. Terje Moe Gustavsen, som er togpendler mellom Ski og Oslo, ville ikke komme med noen programerklæring som angår NSB, bortsett fra at han forsikrer alle om at «det kommer nye tog». Frem til desember 1999 var Terje Moe Gustavsen leder i mektige LO Stat. I Thorbjørn Jaglands regjering jobbet han som statssekretær ved statsministerens kontor. Yrkeskarrieren startet i Postverket. I 1975 ble han tillitsvalgt i Den norske postorganisasjon. Fra 1981 til 1999 var fagbevegelsen en heltidsbeskjeftigelse. Terje Moe Gustavsen er født i Vestfold, oppvokst i Siljan i Telemark og er nå bosatt i Vestby i Akershus, sammen med kone og to barn på 9 og 11 år.

oss, sier viseadministrerende direktør Cecilie Ditlev-Simonsen i NSB. Hun kommenterer mer enn gjerne ministerens utsagn om full satsing på Oslopakke 2. – Det er helt avgjørende at dette prosjektet realiseres. Oslopakke 2 er intet Oslo eller Østlandsfenomen, selv om den store innsatsen må settes inn i dette området. Det er et nasjonalt prosjekt der Oslo er selve navet for hele jernbanevirksomheten i Norge. Det er distriktene som vil nyte godt av Oslopakke 2. En smidigere trafikkavvikling i Østlandsområdet kommer hele landet til gode, sier Ditlev-Simonsen.

Nasjonalt løft for sikkerhet Egentlig skulle slaget om jernbanen stå i Stortinget den 16. april. Det var datoen for fremleggelse av nasjonal transportplan (NTP). Men regjeringsskiftet har skjøvet på flere tidsplaner. – Men i løpet av våren skal NTP behandles, og foruten prosjektet med Oslopakke 2 og gjennomføring av krengetogtiltakene i henhold til Stortingets vedtak, er det sikkerhet som prioriteres av oss, sier Ditlev-Simonsen.

NSB har tatt initiativet til et nasjonalt løft for trafikksikkerhet på og langs sporet, for utvikling av ATC, sanering av planoverganger og ras- og tunnelsikring. Videre utvikling av krengetogstrekningene er viktig også fra et sikkerhetsperspektiv fordi arbeidet omfatter sanering av mange hundre planoverganger. – For oss er det viktig å understreke at det ikke er noe motsetningsforhold mellom et mer moderne NSB og sikker togtransport, eller mellom lønnsom drift og sikkerhet på sporet. Moderniseringen av materiell og tjenestetilbud øker sikkerheten. Jernbanedrift i Norge har vært forsømt av myndighetene i mange år. NSB bruker fem milliarder kroner til nye tog på to år. Vi vil at infrastrukturen skal stå i stil til dette, og at bebudet satsing på oppgradering av sporet gjennomføres for å få effekt av det nye materiellet. Politikerne kommer ofte med lovord når de omtaler tog som transportmiddel. Nå trenger vi handling for å ta igjen mange tiår med etterslep, sier Ditlev-Simonsen. LASSE STORHEIL

Flytogsikkerhet er god Jernbanetilsynet er godt fornøyd med sikkerhetsarbeidet for Flytoget og Gardermobanen, men understreker at vedlikeholdet av hjul og aksler ikke har vært godt nok dokumentert. Dette slås fast i en revisjonsrapport fra Jernbanetilsynet om sikkerhetssystemer og rutiner for Flytoget og Gardermobanen. Tilsynet påpeker at gjennomføringen av vedlikeholdet av hjul og aksler i praksis har fungert slik det skal. Det er ikke funnet konkrete eksempler på dårlig vedlikehold som truer sikkerheten. – Gjennomføringen av vedlikeholdet av hjul og aksler har i praksis fungert slik det skal, men dokumentasjonsgrunnlaget har ikke

vært tydelig nok. Så fort disse manglene var påvist ble det satt igang arbeid for å rette dem opp, sier administrerende direktør Berit Kjøll. I rapporten fra Jernbanetilsynet heter det at selskapet har utviklet et fyldig og dokumentert internkontrollsystem for ivaretakelse av krav i jernbanelovgivningen og har kommet langt i sin utvikling av internkontroll etter jernbanelovgivningen. Ledelsen viser en offensiv holdning med hensyn til å gripe fatt i påviste mangler og initiere prosesser for utbedring. – Vi ser det som svært positivt at Statens Jernbanetilsyn som et uavhengig organ jevnlig reviderer sikkerheten for vår virksomhet. Jernbanetilsynets rapporter vil være et viktig redskap i vårt kontinuerlige arbeid for å forbedre sikkerheten, slik at vårt 0-skade-mål skal nås, sier Berit Kjøll

Vingehjulet 3. april 2000

Ny profil på NSB Eiendom: Bedre lønnsomhet i leieinntekter og større salgsgevinster. Målet er å bli mye bedre enn i dag, selv om forbedringen har vært 30 prosent de tre siste årene. Eiendom står foran en profilendring.

Rendyrker eiendomsselskap

jefen for NSB Eiendom Olav Line har klare syn på fremtiden for virksomheten. – Vår prioritet nummer én er mer rendyrking av å drive eiendomsutvikling i de største byene i Norge. Bjørvika i Oslo og Lillestrøm er to klare eksempler på i hvilken retning vi ønsker å gå. Olav Line understreker at slike tanker er ensbetydende med store omlegginger i Eiendom. – Vi er blitt karakterisert som en av de eiendomsbesitterne i landet som har størst utviklingspotensial. Vi har mange gode folk i bedriften, men vi tror vi kan gjøre det enda bedre ved å samarbeide eksternt.

NSB Eiendom har startet en prosess som skal ende opp i en sak som vil bli lagt frem for konsernstyret. I denne prosessen samarbeides det med jernbaneforbundet og eksterne konsulenter. – Mandatet er vidt, og vi ser på alle muligheter for organisering av eiendomsvirksomheten. Vi ønsker å ta kontakt med eksterne partnere for deleierskap i større utviklingsprosjekter, sier Line.

Overført til JBV Overføringen av eiendommer fra NSB til Jernbaneverket er nå avsluttet, og Endre profilen JBV har nå overtatt Olav Line ser for seg en helt ny profil der Eiendom etterhvert vil Vi ønsker i sterkere grad å bli forbundet ansvaret for ca 600 bygnin- fremstå som et rendyrket eiendomsselskap. mer direkte med eiendom, sier Line. Vi er ger. Det betyr ca seks attraktiv som partner, men vi er nødt til å endre profilen og komme mer bort fra det millioner kroner i reduserte nettoinntekter. – Etter at denne prosessen er avslutsom forbinder oss til tog. Vi skal skape eiendommene har vært at JBV er ansvarlig tet har jeg konstatert at JBV har ytret oss en egen profil på siden av toget. for tilgjengeligheten til eiendommene/ ønske om å overta flere av NSBs eienDenne strategien kan videreføres stasjonene. dommer. Jeg vil da henvise til Stortingjennom selskapet NSB Eiendoms– Jeg forstår dette argumentet, men gets bestemmelse om deling slik det nå utvikling og på sikt tror jeg at NSBfra mitt ståsted er det vanskelig å se at er fastsatt, sier Line. navnet vil forsvinne i eiendomsendret eierskap i seg selv er løsningen. Begrunnelsen for å overta flere av sammenheng, sier Line. Jernbaneverket har nødvendig handlefrihet til å sikre tilgjengelighet, og har etter mine personlige vurderinger større Punktlighet til endestasjon til og med uke 12 utfordringer i investeringer og vedlike60 70 80 90 hold av kjøreveien. For NSB er det langt Ekspress viktigere at JBV bruker pengene sine på kjøreveien, og her er det flere prosjekter Nattog å ta tak i, sier Line. Regiontog Utenlandstog Signatur IC Østfoldbanen IC Vestfoldbanen IC Lillehammer IC Gjøvikbanen Flytoget Lokal Oslo Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Combixpress hovedtog Vognlast hovedtog Vognlast distribusjon Gods totalt Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Selger mer NSB fortsetter arbeidet med å selge bygninger. – Det betyr at vi selger bygninger som NSB eier. I denne bygningsmassen er det flere stasjoner, blant annet på Arendalsbanen. Det dreier seg om nedlagte stasjoner der det ikke er noen NSB-aktivitet. Til sammen er det snakk om 600 bygninger og jeg tror arbeidet med å selge bygningene vil kunne ta 510 år. Hvert av byggene er en unik enhet med varierende verdi. Når salget er gjort, vil NSB sitte igjen med flere titalls millioner kroner i fortjeneste, tror Line. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3. april 2000

«Det handler om å ha mot» Møtet med mennesker i sorg og følelsesmessig ubalanse er en av de vanskeligste og viktigste oppgavene til konsernsjef Osmund Ueland etter Åstaulykken. – Det handler om å ha mot til å møte det ukjente, sier bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren.

orsdag 23. mars, om lag to og en halv måned etter Åstaulykken, møter Ueland igjen etterlatte og passasjerer fra katastrofen nord for Elverum. Over 80 personer, sammen med Brannvesen, Politi og helsepersonell gjennomgikk den tragiske tiden etter kollisjonen. – Jeg føler det er helt nødvendig å ta ansvar for ulykken, med alt det innebærer, fordi NSB har ansvaret for sine kunders sikkerhet. For meg er det viktig å møte etterlatte og passasjerer ansikt til ansikt, selv om dette kan føles tøft for begge parter. For eksempel opplever jeg at enkelte av de 80 ikke ønsker å håndhilse på meg. Det føles tungt, men det minner meg om hvor vanskelig det er for de etterlatte og de som har overlevd. Det er viktig at jeg, og andre NSBledere, stiller opp for mennesker i dyp sorg og fortvilelse, sier Ueland.

Gruer seg Ueland innrømmer at han ikke ser frem mot dager som denne. – Dette er jo en dag jeg gruer meg til. I går gikk jeg tidlig til sengs for å være mest mulig opplagt. Møtet med de

Som leder i en stor og samfunnsnyttig virksomhet er Osmund Ueland nødt til å forholde seg til mediene.

pårørende krever all min energi, og dette husker jeg spesielt fra første gangen jeg stod foran de etterlatte på Elverum, dagen etter ulykken, sier Ueland. Noen trenger en hoggestabbe, og Ueland vet at dette er hans rolle når en slik tragisk ulykke skjer. – I rollen som næringslivsleder og sjef for NSB er jeg nødt til å forholde meg til mediene. Jeg må stille meg åpen for kritikk, spesielt til pressen som raskt setter dagsorden, men som ikke alltid ønsker å speile budskapet mitt. Det viktigste er å være åpen og ærlig, og fokusere på menneskene som er rammet av denne ulykken, sier han. Likevel makter han ikke å slappe av etter at blitzregnet har stoppet, og pågående journalister har gått hjem. – Arbeidsdagen er ikke over selv om jeg er hjemme. Sammen med veldig mange i NSB følger jeg med på hvordan nyhetene fremstiller NSB. Dette er i

Interesse for arbeidsplassen? Det stunder mot valg til styrene i NSB og datterselskapene. Valgdagen er 4. mai og målet må være å komme over 50 prosent deltakelse. For to år siden stemte bare vel 40 prosent av de ansatte. Konsernets personaldirektør Morten Buan oppfordrer alle til å bruke stemmeretten. – Det er din rett som ansatt i NSB å avgjøre hvem du vil ha som representant i det styret som bestemmer fremtiden for din egen arbeidsplass. Styret trekker opp de store retningslinjer som før eller siden får direkte betydning for deg i ditt daglige arbeid. Bedre grunn til å stemme er det vanskelig å tenke seg, sier Buan.

Til konsernstyret har Jernbaneforbundet, Lokmannsforbundet og Transportarbeiderforbundet gått sammen om kandidatene Ove Dalsheim, Øystein Aslaksen og Roar Aasen. Stafo, Nif og Nito har gått sammen om en liste med Bjørn Kristofferstuen, Linda Svenning og Arne Køhn på de tre øverste plassene. Både Ove Dalsheim og Øystein Aslaksen håper flest mulig benytter stemmeretten, og avgir stemme både til konsernstyret og til styrene i de enkelte selskaper. – Dette er bedriftsdemokrati i praksis, og vår mulighet til å øve innflytelse på egen bedrift, understreker de. LASSE STORHEIL

grunnen en kamp som er umulig å vinne, men likevel føler jeg at jobben er verdt alle påkjenningene. Ueland håper han bidrar til at NSB får et omdømme som åpent og ærlig, også hos de som er rammet. – I arbeidet med å gjenvinne troverdighet og respekt er det helt nødvendig å forholde seg til enkeltpersonene i ulykken. Selv om det kan være vanskelig for oss i NSB er det viktig å være der for de som har det mye verre enn oss. Jeg føler meg ofte maktesløs.

Vanskelig for ledere – Å våge og være maktesløs når følelsene kommer kan være vanskelig, sier Ole Jørgen Hommeren. Lederen for NSBs bedriftshelsetjeneste i Oslo har lang erfaring i å møte mennesker i personlig krise. – Ledere som mennesketyper er som regel svært handlingsorienterte. De er flinke til å finne løsninger på problemer, men i møtet med mennesker som har mistet sine nærmeste kan det være vanskelig å erkjenne at en slik situasjon ikke har en løsning, sier Hommeren, som gir bistand til støttegruppene for de etterlatte. – Angsten for å ikke kunne gjøre noe kan i mange tilfeller være det vanskeligste å overkomme. Derfor er det viktig å forstå at de etterlatte ikke nødvendigvis trenger løsninger, men bare noen som er der for dem. Utover å være behjelpelig med de rent praktiske oppgavene som kommer, er det viktige «å være» fremfor «å gjøre» på de sørgendes premisser, sier Hommeren. LARS BJELVIN

Vingehjulet 3. april 2000

Budsjettet 2000 – Lær av Gods, er konsernsjef Osmund Uelands råd til lederne i NSB. Regningene for nytt materiell kommer, og da må det være penger i kassa.

Råe kutt og mer omstilling

ør påske bør alle bedriftslederne vite nøyaktig hvilke tiltak de skal gjennomføre for å holde årets budsjett og gjøre dette året noe bedre enn det forrige. Den største svikten i fjor kom innenfor det gamle Persontrafikk inklusive Teknisk sektor, med en betydelig inntektssvikt og betydelige kostnader. – Det må jeg og mine bedriftsledere lære av. I 1999 har vi hatt en økonomisk utvikling som er uakseptabel. Den er snudd på rett vei gjennom budsjettet, men resultatet vårt er på langt nær der det skal være, og må være i fremtiden. Kapitalkostnadene er en utfordring som blir større og større når vi nå betaler renter og avskrivninger på det nye materiellet. Rente- og avskrivningskostnadene på nytt materiell kommer over oss før vi er kvitt de gamle kostnadene. Vi er ikke kommet så langt at gammelt materiell er faset ut, når vi begynner å betale for det nye. I fjor, i år og neste år er vi i en kritisk situasjon der resultatene må peke oppover. Bedriftslederne må ha festet grepet på dette til påskeferien. – Utfordringene fremover ser jeg først og fremst på Langdistanse. På fjerntog har NSB i flere år tapt penger. Det var i sin tid grunnlaget for krengetogsatsingen som ble vedtatt i 1997. Budsjettet år 2000 for Langdistanse er negativt de første årene av fornyelsen. Det må langdistanse komme seg ut av om to–tre år, men det er tøft. Det avhenger av at staten følger opp og bedrer skinnegangen. Der har Stortinget lovet 1, 6 milliarder innen utgangen av 2001 og da gjenstår arbeid for 700 millioner neste år. Men ingen av bedriftslederne kan slappe av. Verken Mellomdistanse, Persontrafikk Nord eller Kortdistanse har gode nok resultat. Jeg stiller strenge krav, men

det er den eneste måten å drive konsernet på. Oppryddingen av kreosoten på Lillestrøm er en vesentlig kostnad som kan bli 120 millioner. NSB har tatt ansvar og ryddet opp, men nå mener jeg regningen skal betales av Telenor. – Hvorfor vil Staten verdivurdere oss til sommeren? – Dette er en løpende vurdering. Vi rapporterer hvert år til generalforsamlingen, og det er naturlig at man ser at vilkårene for selskapsdannelse er oppfylt. – Hvordan tror du utfallet av denne verdivurderingen blir? – Vi har ennå ikke jobbet oss gjennom konsernplanen for de nærmeste fire årene. Men jeg har tro på at NSB skal synliggjøre at de verdivurderingene som ble lagt i selskapet er der, på så vel tog- som eiendomsiden . Jeg ser positivt på at Eiendom begynner å få frem de tomtene som kan utvikles - eksempelvis Bjørvika og Marienborg.

Stasjoner og Lodalen – Hvordan skal vi bli i stand til å betjene de store lånene vi tar opp for å finansiere fornyingen av NSB? – Ved å være helt rå på å kutte kostnader. Vi må få salgs- og distribusjonssystem slik at kostnadene går ned. Distribusjonskostnadene er i dag på mellom 14 og 15 kroner per tusenlapp vi selger billetter for. Vi må levere så gode produkter at vi kan ta ut bedre pris og forbedre inntektene. Dette er ingen umulighet, men hardt arbeid. Gods har for eksempel kuttet ulønnsomme kontrakter. Vi må se på det samme innen persontrafikken. Vi skal ha en ryddig avtale med staten. Der vi kjører tog etter avtale med staten skal vi tjene penger - ikke tape.

Vingehjulet 3. april 2000

Det koster å fornye seg, slår Osmund Ueland fast i intervjuet med Vingehjulet.

– Hva mener ledelsen vi må gjøre for å nå de økonomiske målene? – Jeg er glad vi har den nye organisasjonen med klart ansvar hos lederne for hver enhet. Vi må få enda bedre kontakt med kundene våre. Vi må vise dem produktene som fornyes. Vi må få skrotet det gamle materiellet og komme med nye rutiner slik Flytoget og Signatur har gjort. Vi må også se på hva vi bruker penger på. Vi har ikke god råd. Det er ingen idé å bruke penger på ting vi ikke trenger. Vi gjennomfører stasjonseffektivisering og omstilling i Lodalen. Jeg er på ingen måte fortvilet, men vi må erkjenne at kapitalkostnadene nå er betydelige, og øker for hvert år fremover. Signatur har hatt altfor mange driftsproblemer i starten, men den situasjonen er en nå heldigvis i ferd med å jobbe seg ut av.

Omstilling til 7 milliarder – Vi har satset på merkebygging og et omfattende fornyelsesprogram på materiellsiden. Hvilke effekter venter du av denne satsingen? – Merkevarebyggingen skal være å levere et produkt som er skikkelig slik som Flytoget og Signatur. Effekten er at NSB skal bli sterkere. Jeg er helt overbevist om at denne prosessen er viktig for NSB. På samlinger vises fine trekanter med basisfaktorer som sikkerhet, punktlighet, renhold, men det skal gjennomføres i praksis og gi et effektivt resultat. – Hvordan ser prioriteringen din ut når det gjelder alle prosjektene i merkevarebyggingen? – Det er viktig å få gjort dette som én stor operasjon. Det kan ikke hales ut. Vi skal ha fått et løft mot kundene våre, i forhold til hva NSB har vært. Etter omstillingen er vi et nytt selskap. Det er viktig å stå løpet ut. Det er ting som

Vingehjulet 3. april 2000

Budsjettet 2000 Fortsatt fra side 7 ikke går som det skal, og da må vi komme med nye tiltak, men vi har ennå ikke begynt å se effekten av den gigantiske fornyelsen som skal sluttføres våren 2002. Omstilling koster penger - det kan jeg skrive under på. Jeg ser vi bruker 6 -7 milliarder kroner på den omstillingsoperasjonen vi gjennomfører. Da regner jeg 5 milliarder i nytt materiell, 870 millioner i omstillingspakken fra Staten og årlige budsjetter med omstillingskostnader som tas over driften.

Det Nye NSB går som planlagt – Du legger stor vekt på at NSB skal være fornyet og omstilt i 2002. Mange mener dette er for mye på for kort tid. – Det er sikkert mange som mener det, men det mener ikke jeg. Tempoet er helt avgjørende her. Jeg skulle ønske det hadde gått like raskt med fornyelsen av jernbanesporet. Vi omstiller og fornyer NSB på fem år, og så skal det ta 17 år å få nye dobbeltspor mellom Skøyen og Asker og Oslo og Ski. I 1993/94 ble det stilt spørsmål om en kunne regne med å ha noen jernbane i fremtiden. Derfor er det viktig å vise at vi nå er i stand til omstillingen. – Etter Bjørvika-vedtaket representerer det nye Hovedkontoret og tomter det ligger på en stor mulighet for inntjening. Er det ikke litt råflott at NSB skal flytte inn i et bygg som kommer til å ha en så attraktiv beliggenhet? – Det er helt sikkert ulike meninger om dette. Dersom vi kommer til at det å låne store penger på bygget ødelegger budsjettbalansen, så har vi andre måter å løse det på. Vi kan for eksempel lage et eget selskap sammen med noen andre eller selge prosjektet og leie oss inn på en langsiktig leieavtale. Men det er viktig for NSB å heise flagget ett sentralt sted i Oslo og vise at vi er en sentral transportaktør. Det er et effektiviserende tiltak å sentralisere, men det kan diskuteres hvorvidt vi skal eie eller leie. Det er viktig for Bjørvika å utnytte de store mulighetene som ligger der, og det er viktig at vi samles på Oslo S. Vi er et selskap som skal være på et sentralt sted, som moderniserer og fornyer oss, og ikke noe sidrumpa selskap som ligger i en bakgård. NSB skal i fremtiden ha et sterkt navn, men vi tar togene først, og hovedkontoret etterpå. SOFIE BRUUN

Lodalen skal omstilles men ikke legges ned Resultatforbedring på 30 millioner kroner er kravet. Men omstillingen i Lodalen har også som mål gjøre basen bedre rustet til å møte en eventuell konkurranseutsetting av vedlikeholdet.

ed å sende tilbake innleid svensk togmateriell, er målet å spare rundt 12 av de 30 millionene. Da gjenstår 18 millioner. Mange av biaktivitetene i Lodalen bør strengt tatt ikke ligge der, mener ledelsen i Mellomdistanse. Dette skal det nå ryddes opp i. Blant annet blir det vurdert å la stillverket i Lodalen bli overført til Jernbaneverket. I en vedlikeholdsplan for hele konsernet, som kommer i løpet av våren, skal alle vedlikeholdsbasene vurderes. – Det hindrer oss ikke å starte omorganiseringen i Lodalen allerede nå, sier drift og vedlikeholdssjef i Mellomdistanse Jan Rune Nordgård. Ved endringen skal enheten lok/ vogner nå organiseres i team, etter samme modell som Flytog- og Signaturvedlikeholdet er organisert. Det betyr at både renholdere, skiftere og teknisk personale jobber sammen. Dreiebenken organiseres som en egen enhet og skal ha samme avkastningskrav som øvrige deler av konsernet. I tillegg vil arealbruken og kontorutnyttelsen gås etter i sømmene for å redusere kostnadene til NSB Eiendom. Flytog- og Signaturvedlikeholdet er ikke med i omstillingsprosessen i denne omgang. – Jeg har virkelig tro på denne organisasjonsmodellen, sier Nordgård.

Omstilling nødvendig – Omstillingen vil føre til en overtallighet i Lodalen. Forstår du den usikkerheten og frustrasjonen som brer seg blant personalet nå? – Jeg har ingen problemer med å forstå det. Vi skal lage arbeidsgrupper og skape trygghet i organisasjonen, og vi skal investere i personalet. Omstillingen er helt nødvendig for å trygge Lodalen som arbeidsplass. Vi tilpasser oss et kommende konkurranseutsatt marked der vi skal bli førstevalget. Det er

Ørnulf Eriksen og kollegene kan bare konstatere: Omstilling er noe de må leve med.

samtidig viktig at merkevarene forholder seg til at Lodalen moderniseres og effektiviseres, sier Nordgård. – Er det ting som kunne vært gjort annerledes? – Vi har hatt et stort press på oss, og tidsfristene har vært knappe. Hadde vi hatt litt lengre tid på oss, ville vi brukt tiden til å kvalitetsikre bedre. Men for å begrense belastningen for hver enkelt arbeidstaker er det viktig at omstillingsprosessen kjøres i henholdt til fremdriftsplanen.

Tillitsvalgte skeptiske – Dette har gått alt for fort, og vi er dessuten uenig med ledelsen i hvordan overtalligheten skal tas ut, sier tillitsvalgt i 1. linjevedlikeholdspersonalets forening Bjørn Magnussen. Hovedverneombud Per Lundhagebakken er enig med Magnussen, og legger til at arbeidsmiljøet i Lodalen er svekket under prosessen. – Det er stor uro blant personalet, og usikkerheten brer seg. Folk reagerer svært forskjellig, og vi risikerer nå at sykefraværet går opp, sier han. I forbindelse med Effekt 600prosessen ble det vedtatt å legge ned Lodalen. Det er det ikke snakk om nå. – Vi har fått klare signaler fra både Mellomdistansedirektør Arne Wam og visekonsernsjef Randi Flesland om at Lodalen skal bestå. Men forholdene må tilpasses de økonomiske realiteter, våre kunder og deres behov, sier Jan Rune Nordgård. I styringsgruppen for omstillingen, der også NJF er representert, er det enighet om organisasjonsmodellen. DAG-ARNE JOHANSEN

Vingehjulet 3. april 2000

Tusen færre på tre år Det er blitt 1 000 færre årsverk i NSB mellom 1. januar 1997 og 31. desember 1999. Det er nå vel 6 100 årsverk i NSB, uten datterselskaper. Teknisk og Gods har tatt de tyngste løftene. Tempoet i omstillingen går ikke raskt nok. Det reelle antall ansatte som er redusert er flere enn antall årsverk ettersom det er mange som jobber deltid. – Teknisk sektor (nå innlemmet i Drift og teknikk) har mistet flest årsverk i perioden. Det skyldes blant annet en forenkling av strukturen i organisasjonen, utfasing av gammelt materiell og overføring av mange ansatte til MiTrans. Det er blitt over 300 færre årsverk i Teknisk sektor, sier konsernets personaldirektør Morten Buan. Gods har vært gjennom en tøff fase, med systematisk rasjonalisering. I 2000 er det 250 færre årsverk enn ved inngangen til 1997. – Gods har vært veldig bevisst på hverdagsrasjonalisering og har flatet ut organisasjonen. En nedlegging av ulønnsomme virksomheter har også påvirket tallene, sier Buan videre. Men Morten Buan er redd at omstillingen i NSB ikke går fort nok, og mener prosessen må styres sterkere for at konsernet skal komme ned i en mer rasjonell størrelse. – Vi er ikke kostnadseffektive nok, og i løpet av et par år bør vi ikke være flere enn 5 000 ansatte i NSB BA. Vi må ikke miste tempoet i prosessen og tro at den omstillingen som pågår i øyeblikket er endelig. Prosessen må pågå kontinuerlig slik at vi slipper å ta skippertak. For min del synes jeg vi burde tatt tøffere tak i fjor da vi omstrukturerte.

Bemanningsutvikling NSB BA 1997-99 i antall årsverk 7169

NSB Konsernstab NSB Fellesfunksjoner NSB Personalsenter NSB Persontrafikk NSB Gods NSB Teknisk NSB Eiendom Totalt Midlertidige

1997 56 225 277 2957 978 2051 443 6987 182

6862 1998 56 257 271 2833 819 1968 476 6680 182

6108 1999 38 264 2726 739 1744 406 5917 191

NSB har for mange ansatte i indirekte funksjoner, sammenlignet med andre bedrifter. – Vi vurderer dette hele tiden, og må forberede oss på at enkelte funksjoner vil opphøre. Andre må jobbe smartere, og andre jobber kan det være lurt å la andre gjøre for oss, sier Buan. Prosentvis er det konsernstabene som har hatt størst nedgang i antall årsverk i perioden 1997-1999. LASSE STORHEIL

Omstilling i hele NSB Omstillingen i NSB fortsetter med uforminsket styrke. Det er ikke bare i Service det blir endringer. I Persontrafikk Nord er det antydet 70 færre årsverk både i verkstedene og på stasjonene når DI3 fases ut. I Mellomdistanse er endringer i gang i Lodalen. Langdistanse har kuttet ned på stasjonsbetjeningen og kundetelefonen i Oslo blir borte. Kortdistanse og Drift og teknikk og Eiendom har også flere prosesser i gang. Aetat er også nå med i omstillingsprosessen. Det iverksettes jobbsøkerkurs og motivasjonskurs. NSB vil også

tilby økonomisk rådgivning til den enkelte. Det er lagt opp til sluttpakker som du kan lese mer om under Organisasjon, Omstilling på Intranett. – Vi går gjennom funksjon for funksjon og forretningsområdene definerer selv behovet for arbeidskraft og kompetanse, sier personalsjef Elin Høgås. Dette arbeidet vil pågå frem mot uke 15 da det etter planen skal være internstyremøte i Service som fatter beslutning om den videre fremdrift i arbeidet. – Etter styremøtet vil de nye stillingene bli definert og stillingsannonser laget for Vingehjulet nummer seks som etter planen er ute den 27. april. Etter den 24. mai vil det etter møter i enhetenes tilsettingsråd bli gitt orientering både til dem som får jobber

og til dem som ikke er tilsatt i nye jobber, og det vil komme en ny runde med stillingsutlysninger. Dermed blir det en andre mulighet til å søke jobb. – Henimot midten av juni vil vi starte arbeidet med å følge opp dem som ikke finner nye jobber i NSB. Her vil alle normale prosedyrer bli fulgt med varsel, drøftemøter og eventuelt undersøkelser om annet passende arbeid finnes før endelig oppsigelse vil bli gitt, sier Høgås. For de funksjonene det ikke fattes beslutning om i Internstyremøtet uke 14 vil fremdriften ta lenger tid. Det vil komme en ny runde med utlysninger primo august. Eventuelle oppsigelser for disse kommer tidligst ultimo august. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3. april 2000

–Da jeg våknet en morgen og hørte på nyhetene at Flytoget blir lokaltog, så tenkte jeg: «Jaja. Nå er denne dagen ødelagt». Men så lett vipper man ikke Flytogets administrerende direktør Berit Kjøll av pinnen.

Flytoget holder på merkevaretanken

Selvsikker og selvstendig

trålende, sier Berit Kjøll til Vingehjulet som svar på spørsmålet om hvordan det går. Og så er det bare å ta penn og papir fatt, for når Kjøll setter i gang går det unna. – Jeg har nettopp snakket 45 minutter i strekk i Rotary, så jeg beklager min noe hese røst, sier hun. Men uten å vise tegn til å ta det roligere av den grunn. Utpregede talegaver og klare greie budskap gjør at Berit Kjøll er en etterspurt foredragsholder. Men den viktigste egenskapen er evnen til å drive butikk. Og butikken Flytoget går bra. I januar valgte 42 prosent av alle reisende til Oslo lufthavn Gardermoen å reise med Flytoget, i februar 40 prosent. Undersøkelser viser at hele 95 prosent av de reisende er godt eller meget godt fornøyd med produktet. Det er også Flytoget selv, men uten å hvile på laurbærene av den grunn. – Vi er meget fornøyde så langt, men vi har ennå langt igjen til målet. Det er å bli Norges ledende servicebedrift innen transportnæringen og tilby den varen som flypassasjerene foretrekker. Målet er 600 000 flere reisende enn i fjor. Det utgjør i gjennomsnitt 36 prosent av markedsandelen, sier Berit Kjøll.

Vil selge skinnegangen Det er litt av en utfordring å skulle gjøre butikk av Flytoget. Gjelden fra Romeriksporten vil være tung å bære, og det er foreslått at JBV tar over infrastrukturen. Stortingsproposisjonen er rett rundt

hjørnet, og før sommeren skal politikerne ha tatt stilling til hva som skjer med NSB Gardermobanens fremtidige struktur. – Ingen av de seks andre høyhastighetsbanene vi sammenligner oss med eier infrastrukturen selv, sier Berit Kjøll og refererer til bransjeanalyser. – Men alle driver den selv. Høyhastighetsbaner har ekstra høye krav til sikkerhet og konstant oppmerksomhet rundt infrastrukturen. Beregninger viser at rundt 6 milliarder kroner vil følge infrastrukturen, så i realiteten dreier det seg om nedskriving av gjeld. Jeg har stor respekt for det. Men vi skal drive så lønnsomt som mulig hvor et best mulig resultat går tilbake til skattebetalerne. Uansett hva beslutningen blir, så vil jeg som leder være lojal mot de valg som fattes. Men vi må ikke glemme det ansvaret det innebærer å få frem hva Flytoget egentlig skal stå for, også som en del av flyplassmiljøet.

Renskåret merkevare Så langt er kundene på Flytoget godt fornøyde, men perfeksjonisten Berit Kjøll slåss stadig mot faren for å synke ned mot det middelmådige produktet. De som trodde man i Flytoget hadde slått seg til ro med å kjøre noen passasjerer til og fra en flyplass, bør tro om igjen. De som trodde frustrerte passasjerer fra Asker stasjon kunne gå om bord i nesten tomme flytog når rushen sto på som verst om morgenen, bør i hvert fall tenke seg om en gang til. – De som hevder dette driver politikk. Vi driver butikk, slår Berit

Kjøll fast. Hun mener vi må kunne holde oss til det vi har bestemt oss for også her i landet. - Vi kjører knallhardt på merkevaretenkingen. Når Flytoget går ut fra Asker stasjon er det få passasjerer om bord. Det er tilsynelatende tomt, men når det kommer til Nationaltheatret, er det fylt opp. Forretningsreisende vil ikke gå om bord i fulle tog, og pendlerne vil ikke betale mer for å reise med Flytoget. Vi vil trenge mer tid til av- og påstigning noe som igjen fører til at rutene må endres. Dessuten kommer NSBs Agenda med nytt materiell og ny kapasitet. Da jeg våknet en morgen og hørte på nyhetene at Flytoget blir lokaltog, så tenkte jeg: Jaja, nå er denne dagen ødelagt. Men selv om denne saken så langt har landet, skal det ikke forundre meg om den kommer opp igjen, smiler Berit Kjøll. Og holder fast ved at det uansett må være den bedriftsøkonomiske tenkingen som legges til grunn for de veivalg som gjøres for Flytoget.

Avstand til NSB Etter ruteomleggingen 22. august kjøres det flere tog på Hovedbanen enn noensinne. Kapasiteten har nådd det maksimale nivået. – Infrastrukturen i Oslo-området er ikke god nok. Jeg ser til min glede at vår nye samferdselsminister vil prioritere Oslopakke 2. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvorvidt Flytoget skal opprette linje helt fra Drammen. Flytoget er en så sterk link at vi automatisk vil nå gjennom i markedet. Vi gjør en grundig analyse før vi tar noen beslutninger, og

Vingehjulet 3. april 2000 Størst mulig grad av selvstendighet, gjerne med NSB som eier bare avstanden ivaretas, er Berit Kjølls resept. Foto: Gardermobanen AS

er her kun for å yte service overfor servicemedarbeiderne ute slik at de skal kunne være profesjonelle. Jeg pleier å si at ledelse er selvfølgelighet satt i et godt system. Uoversiktlighet er det verste jeg vet, sier Berit Kjøll.

vil også involvere Oslo Lufthavn og deres aktører før vår endelige anbefaling presenteres for styret, sier Kjøll. Skeptikere som hevder at et slikt tilbud vil gjøre flyselskapene til sterke konkurrenter av Bergensbanen har hun ikke mye til overs for. – Konkurranse kommer alle til gode. Konkurranse er skjerpende, og selv ønsker jeg meg mer konkurranse på sporet. Flytoget er et eget aksjeselskap i NSB-familien. Jeg er opptatt av at vi skal ha selvstendighet til beste for passasjerene. Flytoget som spydspiss og representant for det moderne innen togverdenen vil komme best frem gjennom en størst mulig grad av selvstendighet, gjerne med NSB som eier bare avstanden ivaretas, sier Berit Kjøll.

Lokførere velger flytoget – Vi er ikke bedre enn det svakeste leddet er til enhver tid. Vi må ha en positiv og aktiv image. Det handler om kvalitet og estetikk. Vi må bry oss og være ansvarsbevisste. Det gjelder også

stasjoner, traller, skilting og gammel sand i trapper. Det er en fantastisk gjeng motiverte og engasjerte medarbeidere som jobber her, sier hun stolt. - Service er vanskelig å definere. Du vet hva det er når du ikke får det. Forretningsreisende er et kresent publikum, og 70 prosent av våre passasjerer er nettopp forretningsreisende. Vi skal ta ut en pris som er høyere enn andre i markedet, slår hun fast. Og Gardermobanens ansatte trives med arbeidsgiveren sin. De som spådde at Romeriksporten vil trøtte ut Flytogførerne tok feil. De aller fleste valgte å fornye kontrakten sin. Blant servicemedarbeiderne har det riktig nok vært en del gjennomtrekk som følge av en tøff turnusordning, men nå er dette et tilbakelagt stadium. Og årets medarbeidertilfredshetundersøkelse viser at Gardermobanen skårer høyere enn NSB-konsernet på områder som arbeidsglede og tro på bedriften. – Vi i administrasjonen ser på oss selv som servicemedarbeidere inne. Vi

Mange forbedringer Skal Flytoget bli den perfekte strømlinjeformede, resultatorienterte oversiktlige organisasjonen som yter det maksimale tilbudet til reisende til flyplassen, står utfordringene fremdeles i kø. – Vi vet at når juli kommer, så er det ferie- og fritidsreisende som tar over markedet. Derfor har vi et tilbud der en voksen betaler fullpris og fire barn går gratis. Vi prøver å få til samarbeid med taxi-næringen. Det har ikke vært lett, men nå ser det ut til å løse seg. Køproblematikken på Oslo S har ikke vært god. Her håper vi å få til en god avtale. Vi sliter med kompliserte IT– systemer. Her kan det se ut som det er gjort en feilinvestering, og det er viktig å få til nye systemer. Vi ønsker også å få til validering om bord i togene. Det skal fortsatt ikke selges billetter om bord, men vi utvikler et tilbud på såkalte pluss-billetter. De som ikke har fått kjøpt billett, skal kunne gjøre det når de går av på Gardermoen. Disse billettene blir 50 kroner dyrere enn ordinær pris. Det skal lønne seg å kjøpe billetter til Flytoget. Berit & Co har planene klare; alle nyheter skal presenteres fortløpende og på forhånd i det nye kundemagasinet Go to Gate som sendes ut til faste kunder. – Det slo meg at Rush to Gate var et enda bedre navn, sier Berit Kjøll en smule selvironisk, men også med et snev av alvor. Dersom «19 minutter er svaret», så vet samtlige deltagere av Jeopardy at «Hvor lang tid tar Flytoget mellom Oslo S og Gardermoen?» må være spørsmålet. Det finnes foreløpig ingen hjemmeside som heter www.flytoget.com, men tanken er der. For Flytoget er i høyeste grad en merkevare - både som business og pleasure. SOFIE BRUUN

Vingehjulet 3. april 2000

Gods klarte DBs krav til kjøring på Øresundbrua

Innsats ga mindre utsett

NSB Gods sparer 14 timer på å kjøre Oslo-Padborg over Øresundbrua i stedet for via Helsingborg. Gods Materiell har jobbet intenst for å tilfredsstille kravene før bruåpningen. – Personalet har gjort en kjempeinnsats, sier prosjektleder Bengt Holmsen.

ørste juli åpner Øresundbrua. NSB Gods planlegger å kjøre direkte tog fra Alnabru til Mashen, driftsbanegården i Hamburg. I den forbindelse har det tyske jernbaneselskapet DB stilt tøffe kvalitetskrav overfor de skandinaviske jernbaneselskapene DSB, NSB og SJ: Utsettprosenten på godsvognene skal ikke overstige 1, 5 prosent. Utsett er når vogn må tas ut på grunn av feil, det må lastes om, og man får forsinkelser. – Vi har vært en arbeidsgruppe med representanter fra alle de involverte jernbaneselskapene. Gruppen har foretatt en kvalitetskontroll i Padborg (Danmark) to kontroller i Helsingborg og en kontroll i Halsberg. Vi kontrollerte et stort antall tog for å kartlegge type feil og hvor de ulike vognene kom fra. På bakgrunn av dette kunne vi i NSB fastslå at det var en del vogner som falt igjennom ved ankomstkontrollen på Alnabru. Når vi fikk kartlagt hvor de ulike transportene kom fra, så ble det satt i verk tiltak som har

Helt av seg selv På Loenga i Oslo veies vogner i fart. Togveiesystemet registrerer også skjevlasting. - Vi bruker AVI togveiesystem som det heter, til å veie tømmer- og flisvogner, og særlig flisvogner, sier Jostein Liven i Gods. Systemet fungerer på den måten at hver enkelt vogn veies når toget kjører over i maksimalt 20 km/t. - Med vekten kontrollerer vi at vognene ikke blir overbelastet og at lokomotivets trekkraft ikke overskrides. Hvert hjul på hver enkelt aksel på

Selv om NSB Gods har gjort en kjempejobb med å få ned utsettprosenten på vogner til utlandet, er det fremdeles utfordringer igjen for Gods Materiell på Alnabru.

resultert i at vi er nede i en utsettprosent som er under det kravet som blir stilt. I uke 11 var det faktisk ingen feil ved kontroll i Maschen, sier Bengt Holmsen.

Svenskene ligger dårlig an Mens NSB nå er anbefalt å komme med i avtalen med DB (som underskrives i Oslo i uke 19), så ligger svenskene dårligere an. – DB i Tyskland forlanger at det er vognvisitørpersonell som har adgangskontroll og ankomstkontroll for vogner til kontinentet. Våre egne vognvisitører har samme tekniske kompetanse som de tyske. Vårt opplæringsprogram er tatt ut fra det tyske pensum, for å si det slik. Svenskene har bygget ned kompetansen siden 70-tallet. Det har ført til gjennomgående brist på kvalitet. Svenskene må

vise til en kvalitetsøkning og i den forbindelse skal svenske representanter være med på en kontroll i Tyskland, sier Bengt Holmsen. Men selv om prosjektlederen er godt fornøyd med resultatet advarer han mot å slakke på kravene. – Personellet har gjort en kjempejobb, men vi kan ikke dermed sette oss i godstolen og ta fri. Vi har for mye utsett på lastevogner på Alnabru. I dag konsentrerer vi oss om vogner til Kontinentet, men vi har fortsatt høy feilprosent på vogner til Sverige. En kontroll i Halsberg viste en feilprosent på 24. Poenget er å gjennomsyre hele organisasjonen både blant skiftepersonell og annet berørt personell slik at de er sitt ansvar bevisst, sier Bengt Holmsen. SOFIE BRUUN

Vognene veies når toget passerer i maksimalt 20 km/t.

vognene veies. Derfor kan vi også kontrollere at vognene ikke skjevlastes, verken i side- eller lengderetningen. Dette øker driftssikkerheten, så vogn og skinnegang ikke skades, sier Liven. Togveiesystemet er også til stor forenkling for kjøper og selger av virket. Det er godkjent av Justervesnet for kjøp og salg. Derfor beregnes oppgjør mellom kjøper og selger ut fra vekten. - Kunden oppgir volum på flisa ved opplasting, og dessuten kvalitet, om

flisa er tørr eller rå, og om det er gran eller furu. På bakgrunn av dette beregner man hvor mye hver kubikk veier, noe som forenkler oppgjøret. Foreløpig er det flistransportene som beregnes på denne måten, tømmeret måles fortsatt av tømmermålere, sier Liven. SVEIN GRAADAL

Vingehjulet 3. april 2000

Raskere utskifting av hjullagre på godsvogner

Forebygger kostnader Bedre oppfølging av ulykker, uhell og tilløp. Bedre organisering og gjennomføring av forebyggende tiltak. Større fokus på kostnader ved uhell. Fortgang i arbeidet med skifting av hjullagre i godsvogner.

ette er de fire viktigste tiltakene som skal settes i verk etter en undersøkelse i NSB Gods i fjor. Undersøkelsen ble lagt frem som en orienteringssak for konsernstyret i NSB i mars. Bakgrunnen for undersøkelsen var flere alvorlige hendelser med avsporinger med godstog i 1999. Gruppen som ble nedsatt gikk gjennom ulykker i 1998 og 1999 - en periode på 21 måneder. – Undersøkelsen og oppfølgingsarbeidet etterpå viser at det er viktig å fortsette arbeidet med å skifte ut hjullagre på en del godsvogntyper for å unngå varmgang som kan føre til avsporinger, sier kvalitet- og sikkerhetssjef Arne Tordhol i NSB Gods. – Men det viktigste resultatet av undersøkelsen er at vi nå retter søkelyset mot hva ulykker virkelig koster, og hvilke forebyggende tiltak vi kan iverksette for å redusere ulykkenes omfang. I undersøkelsen ble det gjennomgått 31 hendelser/ulykker som til sammen kostet om lag 58 millioner kroner ( for NSB og JBV). Dette er betydelige beløp som viser at vi har mye å hente på forebyggende arbeid. Vi har mye å lære av hendelser, og derfor er det spesielt viktig at alle ulykker og tilløp rapporteres, fremholder Tordhol.

Fortgang Arbeidet med å skifte ut hjullagre på godsvogner ble igangsatt i 1997. Alt i alt skal 24 000 lagre kontrolleres, og det ventes at minst 10 000 lagre skiftes ut med rullebur av polyamid for å hindre varmgang. – Varmgang er en viktig grunn til at godsvogner sporer av. Et ferskt eksempel fra i vinter viser at en vogn der tre av fire hjullagre var skiftet ut, sporet av. Det var hjullageret som ikke var skiftet som forårsaket avsporingen. Årsaken er med andre ord meget klar i mange

Avsporinger har kostet mye for Gods det siste halvannet året.Illustrasjonsfoto: Sofie Bruun

tilfeller, sier Tordhol. NSB Gods er nå så streng på skifting av hjullagre, at vogner av bestemte typer der alle hjullagrene ikke er skiftet, kan få kjøreforbud. I tillegg til de konkrete tiltak vil det bli arbeidet for å forbedre vedlikeholdsrutiner.

Bruker Synergi Det vil bli satt i gang flere tiltak i Gods for å innskjerpe rutiner og heve motivasjon for å melde fra om uønskede hendelser og ulykker. Arbeidet med risikoanalyser innen materiellsikkerhet skal videreføres. Tordhol sier at Synergi er et viktig

redskap også for Gods når det gjelder rapportering og oppfølging av uønskede hendelser, og ledelsen i Gods går gjennom rapporter fra Synergi hver måned. Fremover vil det bli fokusert på tiltak som skal hindre nye uhell. Tordhol håper at motivasjon for å rapportere hendelser øker ved at man gir tilbakemeldinger og informasjon om hva de innrapporterte data brukes til. – Med en rutinemessig og grundig tilbakemelding i Synergi viser vi at det nytter å si fra. Da får også den enkelte ansatte følelsen av å ha bidratt i dette viktige arbeidet, sier Tordhol. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3. april 2000

Synergi 99 tas i bruk

Alle skal få tilbakemelding – Alle som melder inn skal få tilbakemelding, men vi må regne med at det vil ta tid før alle enhetene har sine rutiner på plass, sier kvalitetssjef Henriette Dan Pedersen. Endelig settes arbeidet med uønskete hendelser og bruk av Synergi som IT-verktøy i system.

nder de åpne høringene etter Åsta-ulykken kom det frem at flere ansatte føler det som lite meningsfullt å melde fra om uønskede hendelser eller tilløp. Den manglende motivasjonen skyldes ofte mangelfull tilbakemelding fra egen leder. Dette ønsker konsernledelsen å gjøre noe med. Men det er ikke Åstaulykken som har ført til at konsernsjef Osmund Ueland i en brosjyre nå oppfordrer alle ansatte til å melde fra om uønskede hendelser. – I hele 1999 har vi jobbet med å få Synergi som IT-verktøy forankret i NSBs styringssystem, sier konsernets kvalitetssjef Henriette Dan Pedersen. – Vi tok i bruk Synergi i 1996, og delte ut meldingsblokker til ansatte. Men kravene til etablering av rutiner i enhetene som skulle sikre rapportering, registrering og oppfølging av uønskete hendelser har ikke vært gode nok. Nå har vi utviklet en prosedyre for behandling av uønskete hendelser, og formulert klare krav til lederne, sier Dan Pedersen. Dette innbefatter oppfølging i forhold til den enkelte ansatte som bruker meldingsblokken.

Direktøren har ansvaret I hver enhet er det utpekt kvalitetssjefer som på vegne av sin direktør arbeider for å få på plass rutinene i Styringssystemet. Kvalitetssjefen jobber tett sammen med en såkalt superbruker for Synergi. Superbrukeren jobber med de praktiske forhold knyttet til dataverktøyet Synergi. Dette innbefatter å ta ut relevante rapporter, gjennomføre analyser men ikke minst drive opplæring i egen enhet i bruk av verktøyet. – Behandling av uønskete hendelser og bruk av Synergi er helt klart et linjeansvar. Når vi fra Konsernet sender ut brosjyren med ny meldingsblokk til alle 7000 ansatte, så sender vi dem til

Meldingsblokka kommer i ny og forbedret utgave.

direktørene for hovedenhetene i morselskapet. Direktøren får et brev fra Osmund Ueland der han ønsker tilbakemelding på hvordan brosjyren er distribuert og tatt ut med de ansatte og hva som gjøres for å øke fokuset på nesten-ulykker. Disse tingene vil tas opp på det neste internstyremøte i den enkelte enhet hvor direktøren skal gi en tilbakemelding i saken.

Ny meldingsblokk Meldingsblokka kommer i ny og forbedret utgave. Den har fått ny og brukervennlig design. Da Synergi ble innført i 1996 definerte konsernledelsen uønskede hendelser slik : «En uønsket hendelse er en farlig handling eller et farlig forhold som har ført til, eller kunne ha ført til uhell eller ulykker». Utstyrt med penn, meldingsblokk og dette i bakhodet, skulle så den ansatte rapportere inn hva han eller hun anså som uønsket hendelse på arbeidsplassen. – Tidligere lå det for mye ansvar på den enkelte ansatte når det gjaldt å vurdere hva som skulle rapporteres inn. I dagens Styringssystem er det nå lagt opp til at hver enhet eller datterselskap er ansvarlig for å definere hva som er en uønsket hendelse i enheten eller datterselskapet. Dette innbefatter å kommunisere til de ansatte hva en

uønsket hendelse er. En uønsket hendelse i Eiendom er forskjellig fra en uønsket hendelse i Gods eller Drift og teknikk, sier Henriette Dan Pedersen.

Kan være anonym – Synergi er bare et verktøy. Organisasjonen må gjøres klar til å ta imot verktøyet. Synergi 99 er forankret i styringssystemet. Synergi er et linjeansvar. Det er hver enkelt leders ansvar å følge opp innrapporteringer. Alle medarbeidere skal få tilbakemelding. Nå starter enhetene arbeidet med å etablere rutiner for tilbakemelding. Det er viktig at medarbeiderne har forståelse for dette og likevel rapporterer inn uønskede hendelser. Det gjøres nå en systematisk innsats for å rette opp den litt tilfeldige bruken av Synergi. Det er fremdeles mulig å være anonym. – Det er klare fordeler med navn siden vi ser at innrapporteringene kan være mangelfulle. Da er det viktig å kunne ta kontakt for å få mer informasjon. Men det er fullt mulig å være anonym. Dersom man ikke vil oppgi navn, er det AMU (Arbeidsmiljøutvalget) på arbeidsplassen som er ansvarlig for å gi tilbakemelding på om det er gjort noe med hendelsen som er rapportert inn, sier Henriette Dan Pedersen. SOFIE BRUUN

Vingehjulet 3. april 2000

I bresjen for trafikksikkerhet En rekke tiltak er igangsatt for ytterligere å heve oppmerksomheten rundt trafikksikkerhet i NSB. Mye av arbeidet skjer gjennom Drift og teknikk.

V Karl Ove Ingebrigtsen oppfordrer til bedre rapportering. Foto: Sofie Bruun.

Flere må melde fra Ingen saker er for små til at de ikke kan meldes til Synergi. Siden september 1999 har antall innmeldte saker økt fra måned til måned, og i dag kommer det inn ca 150 saker i måneden som omhandler trafikksikkerhet.

en tragiske ulykken på Rørosbanen har økt oppmerksomheten rundt bruken av Synergi. – Innen trafikksikkerhet er det syv hovedområder det rapporteres fra, forteller konsulent Karl Ove Ingebrigtsen i Drift og teknikk. Han er ansvarlig for å etablere rutiner som sikrer at Synergi får en etablert posisjon hos NSB-ansatte som til daglig trafikkerer sporet, eller som på jernbanespråket driver med togfremføring og skifting. – Vi ønsker rapportert hendelser i forbindelse med avsporing, brann/ eksplosjon, på/avstigning, sammenstøt, utslipp, uønskede hendelser i tog og andre uønskede hendelser. Det er tilløp til ulykker som er viktig å registrere. Mange uønskede hendelser blir aldri rapportert, og vi

ser gjerne at flere melder fra, sier Ingebrigtsen. Ingebrigtsen mener NSB er inne i en god trend. – Bare gjennom gode tilbakemeldinger kan vi iverksette tiltak som kan gi forbedringer innen trafikksikkerheten, sier han.

Mest sammenstøt Det var hendelser som kunne ha eller som medførte sammenstøt det ble meldt flest av i februar. Kategorien sammenstøt mellom tog/ikke skinnegående kjøretøyer skilte seg negativt ut, og dessverre var det to tragiske ulykker med til sammen fem omkomne i februar (Planoverganger ved Egersund og Tomsbakken). Noen tilløp til ulykker har det vært ved at personer kommer seg på linjen gjennom hull i gjerder. –I kategorien mulighet for sammenstøt tog/tog har det vært flere tilløp, hvor de fleste skyldes passering av signal uregelmessig. Vi vet at dette i de fleste tilfeller skjer fordi sporet er glatt og at toget kan skli noen meter forbi signalstedet. Det er en kontinuerlig jobb å forhindre at dette skjer. Jeg vil understreke at i de fleste tilfeller er det snakk om uskyldige tilløp som ikke kunne ha ført til sammenstøt. Men de skal like fullt rapporteres, sier Ingebrigtsen. LASSE STORHEIL

i har tatt utgangspunkt i lokførernes og ombordpersonalets situasjon, sier Tom Ingulstad som er sjef for Drift og teknikk og leder arbeidet med tiltak for trafikksikkerhet. En del er satt i gang, som forbedring av styrende dokumenter, oppgradering av håndbøker, gjennomgang av sirkulærer, reduksjon av materielltekniske avvik, forbedret samhandling med Jernbaneverket og plan for holdningsskapende arbeid. – Når det gjelder øvrig ombordpersonale ser vi på en avklaring av roller og arbeidsoppgaver om bord. Vi vil også klargjøre kriteriene for bemanning og krav til teknisk utstyr. Det er også viktig å sikre at ombordpersonalet får riktig kompetanse, og at ombordpersonalet disponeres i forhold til bemanningskravene, fremholder Ingulstad. I dette arbeidet er det et nært forhold til jernbaneforbundet, konduktørenes landsråd og Lokmannsforbundet. – Det arbeides også med tiltak overfor vedlikeholdspersonalet i NSB. Her skal vi etablere kompetansekrav, systematisere opplæringsprogram og utvikle «kompetansebevis», sier Ingulstad.

Langsiktig arbeid Sikkerhetsarbeid er langsiktig arbeid og krever oppbygging og vedlikehold av holdninger. Trafikksikkerhet må være i blodet på de ansatte, og det er viktig med oppfølging av uønskede hendelser og regelbrudd, også på ledernivå. – Vi skal sørge for etablering av styringssystemer, revisjon og løpende kontroll. Av tekniske virkemidler ser vi på ATCutrustning på alt materiell som trafikkerer ATCstrekning, nytt sikkerhetsbremseapparat, og blinklys, sier driftsdirektøren videre. Det er også en løpende vurdering av status på hjul, lagre, aksler og bremser, brannsikkerhet på eldre materiell og passiv sikkerhet for passasjerene. Man avventer også en status angående håndtering og transport av farlig gods. – Vi skal ha en materiellplan og vedlikeholdsorganisasjon som sikrer at materiellet er mest mulig ensartet, og at det virker som forutsatt. Vi ønsker oss også ensartethet i signalsystemer, skilting og kommunikasjon. Ikke minst viktig er det å sikre at vi har et drift- og vedlikeholdsbudsjett og en organisasjon som påser at anleggene faktisk virker, sier Tom Ingulstad. LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3. april 2000

Debatt

Hvor er forslagsnemnda? Nytt bagasjeko En gang i tiden var det en sentral forslagsnemnd i NSB. Den premierte gode forslag på tekniske forbedringer eller rutiner, og ga oss inspirasjon til å sende inn enda flere forslag. Vi fikk saklige svar fra sakkyndige hvis forslaget ikke ble premiert, og slo oss til ro med det, fordi vi visste at de som satt i nemnda hadde greie på det de behandlet. Jeg har personlig sendt inn flere forlag, noen av dem er premiert. Jeg er rørlegger ved verkstedet Grorud, og kommer stadig over løsninger på blant annet personvogner som åpenbart kan forandres til det bedre. Hvis et vannrør fryser på en B7-vogn kan man redusere ståtiden på verkstedet med 80 prosent - med enkle løsninger. Ja, kanskje behøver ikke vogna tas ut av trafikk i det hele tatt. Det er gjort feil materialvalg på flere typer vogner fra sin opprinnelse. Hvor er kompetansen? I min tro på at den sentrale forslagsnemnda eksisterer har jeg fortsatt å sende inn forslag, men nå, etter en rekke forsøk, har jeg gitt opp. Enten blir du avfeid, eller så skjer det ingen ting. For meg virker det som at er man ingeniør på jernbanen, er man ingeniør på alt. Det er synd, for etter 18 år i faget tør jeg påstå at det ikke finnes folk med

Debatt

flere opphavsmenn rundt om i hele NSB-området, blir jeg opprømt over hvor mye som rører på seg. Noe må kunne gjøres med denne saken i positiv retning. Det er nemlig klart at dersom det er produkter som kan lette arbeidssituasjonen for den enkelte tjenestemann, så må dette komme fram. Det finnes så mange i systemet som «vet om en som vet om en som gjør eller lager noe». Noe må gjøres for å få disse fram i lyset! Kjell Johansen, Teamleder, Mellomdistanse, Skien

Hvem er togføreren?

Ad Trond Cato Martinsens innlegg om togføreren: I min synonymordbok står det: Fører er en guide, kjentmann, los stifiner, veiviser; pilot,; bilfører, sjåfør. En togførerer er med andre ord en som blant annet loser (guider) passasjerene på plass. Togfører betyr nødvendigvis ikke bare en person som kjører lokomotivet. I mitt leksikon står det om konduktør: Tjenestemann på off. befordringsmiddel som jernbane, sporvogn, m.v

Kai Fjell, rørlegger, vst. Grorud

Ressurser frem fra kroker og kott

NSB BA og Jernbaneverket er bedrifter som er rikt bemannet med idérike og ressurssterke personer. Hvordan er det mulig å få dem fram i lyset? Nå virker det som om hver enkelt sitter «innestengt» i hver sin krok eller hvert sitt kott. Tanken min strekker seg i retning av et fora der ulike tanker og ideer for utvikling av hjelpemidler, videreutvikling og perfeksjonering av bestående produkter. Når jeg ser på at en så enkel sak som slire for vognnøkkel - eller som den i daglig dags omtale går under: «firkantnøkkel» - har

Debatt

kompetanse på rør og vannkvalitet som har fullmakter til å ta beslutninger i jernbanesystemet. Tar jeg feil så ring meg. (54696) Jeg er en positiv person og ønsker og bidra deretter, men når ikke frem. Den sentrale forslagsnemnda kan etter min oppfatning ikke lenger virke etter sin hensikt. Jeg våger den påstand at de som fortsatt sitter i den nemnda (hvis det er noen) så har de ikke greie på hva de svarer - hvis du er så heldig å få svar. Jeg vil legge til at den lokale nemnda på Grorud fortsatt er intakt. Det er ikke så vanskelig å få det til å fungere. Rundt om i bedriften finnes det kompetanse på nær sagt alle felt, hvorfor ikke sette sammen en nemnd av disse? Jeg har sendt inn forslag som kan spare bedriften fra å ta vogner ut av trafikk gang etter gang fordi den samme feilen må rettes opp. Ueland, her kan du spare en million eller to, det er for meg ubegripelig at du ikke vil benytte deg av det. (Lytt til erfarne fjellfolk før du legger ut på tur)

som selger eller kontrollerer billetter. Tidl. Betegnelse på en bygningsfører som under arkitektens ledelse foresto arbeidene ved et byggverk. Det er som regel også en konduktør i tillegg til togfører og lokfører på togene. Derfor Trond Cato Martinsen: NSBs terminologi er faktisk i samsvar med ordenes betydning. Du må lese det du leser og ikke bare se på ordet, men analysere det. Solveig Lund

Har kommentarer til det nye bagasjekonseptet som startet opp den 10.03.2000. I Sirkulære for de nye konseptet leser man: «NSB BA persontrafikkproduktene skal fremstå som servicevennlige produkter som strekker seg langt for å få fornøyde kunder. Hovedregelen er at kunden selv tar hånd om sin reisbagasje». Dersom reisegods skal sendes tilnærmet på gammelmåte er «Dør til dør» forsendelse eneste alternativ; kunden betaler fra kr 190,- til 302,- per kolli etter avstand fra stasjon (lengste innen 20 km). Dette kan gjøres fra 20 jernbanestasjoner. Det blir ikke anledning å sende kolliene fra selve jernbanestasjonen. Ønskes dette må NSB Ekspressgods nyttes til vanlige fraktpriser. Dette erstatter tidligere reisegodsordning, der kunden betalte kr 55,- per kolli (fra stasjon til stasjon) , som dekket «hele» Norge langs vårt rutenett. I likhet

Bagasje, sykler, reisegods Bakgrunnen for å endre gjeldende reisegodskonsept med innlevering av bagasje og sykler på definerte stasjoner er at tilbudet var gjenstand for mye kundeklager de siste årene. Hovedregelen med det nye konseptet for bagasje er at kunden selv tar hånd om sin reisebagasje. Det nye bagasjetilbudet som ble igangsatt 13. mars skal erstatte tidligere rutiner for reisegodsforsendelser og det nye bagasjekonseptet omfatter: Transport av sykler, transport av pulker, sparkstøttinger o.l., dør til dør transport. Ønsket om sykkel: På fjerntogstrekningene bestiller kunden plass for sykkelen samtidig med reise- og plassbilletter. Ved togbytte henter kunden sykkelen i togets godsrom og bringer den selv til korresponderende tog. Ønsker kunden å gå på eller av toget på en stasjon underveis kan sykkelen leveres i- eller hentes i togets godsavdeling. Rallarvegen: Alternativ transport fra Oslo og Bergen til Haugastøl og Finse, og fra Flåm til Oslo og Bergen. Forholdene er også lagt til rette for at kunder som har med pulker, sparkstøttinger o.l. kan reservere plass og få disse med samme tog som de reiser med selv. Dør til dør transport er et nytt tilbud. Alle postadresser, innenfor en radius på 20 km fra utvalgte stasjoner som NSB Ekspressgods har distribusjon ut i fra,

Vingehjulet 3. april 2000

onsept med hovedtyngden av betjente jernbanestasjoner faller Holmestrand utenom det nye konseptet og kan ikke tilby kundene forsendelse av reisegods. Jeg ser at familier og enkeltpersoner er helt avhengig av den tidligere reisegodsservicen. Enkelte av disse kundene legger igjen over 20.000,- årlig på Holmestrand stasjon. Det gjør vondt når disse ytrer seg i luka og forklarer at de ikke kommer til å benytte seg av våre tilbud lenger. Det er lenge siden folk sendte flyttelass som reisegods, kunden er innforstått med hva som kan sendes og hvilke tidsfrister som gjelder. Hva med kombinasjonsturene og vår populære Rallarvegtur? Etter det nye oppsettet må det reserveres plass for sykkel for hvert enkelt tog og den reisende må selv besørge lemping over til nytt tog. (Vårt rutenett består ikke bare av endestasjoner.) Forrige sommer kunne kunden levere sin sykkel på sin stasjon ta den ut i Finse, samme opplegg på retur

Svar til Stein Hovstad blir dekket. Noen eksempler, Sarpsborg dekkes fra Fredrikstad og Porsgrunn dekkes fra Skien Dør til dør transport erstatter reisegods slik vi kjenner det med ekspedisjon fra stasjon til stasjon for en pris på kr. 55 pr kolli med vekt inntil 40 kg. I det nye bagasjekonseptet er prisen for inntil tre kolli reisegods med en samlet vekt på 40kg kr. 190 innenfor 10 km fra stasjonen på sender- og mottakersted. For kr. 302 kan kunden sende tre kolli med samlet vekt inntil 40 kg til en adresse som ligger mellom 10 og 20 km fra stasjonene. Kunder som ønsker å sende bagasje, og bagasjetransport ikke er tilgjengelig, får tilbud om å sende den som Ekspressgods. Reisegods til og fra ubetjente stasjoner.: Volumet er beskjedent, og har de senere år blitt stadig mindre. Endring av reisegods-/bagasjekonseptet kan derfor ikke ses som et ledd i utvikling av ny distribusjonsstrategi i NSB. Bagasjeprosjektet har vært i arbeid i nærmere ett år, alle merkevarene har vært engasjert og involverte. Implementeringsfasen har vært kort, og vi er helt enige i at informasjon skal være på plass i god tid før et nytt produkt lanseres. En del uheldige omstendigheter i innspurten medførte at utsendelse at informasjons- og brosjyremateriell dessverre ble forsinket, og det beklager vi. Asbjørn Andersen

JM i foto 2000

og hente sin sykkel utvilt på sin stasjon dagen etter. Jeg kan se at den tidligere reisegodsordningen isolert sett ikke svarte seg økonomisk, men noe må gå på tvers av de ulike togproduktene (Signatur, Agenda og Puls). Jeg mener vi bør trå varsomt her. I «felten» ser vi at kunden betaler for helheten; service og tryggheten en betjent stasjonen innebærer, soveplass, togfrokost o.s.v. Kunden endrer seg ikke selv om vi endrer vårt konsept. Det eneste de endrer er transportør. Kan det at kunden selv tar hånd om sin reisebagasje være en «klargjøring» slik at vi innen kort tid står tilbake med en 12-15 betjente jernbanestasjoner? Jeg ser som en lojal medarbeider at innspill skal komme før en avgjørelse tas, noe som er vanskelig her med informasjon en liten uke før iverksettelse. Stein Hovstad, Avd. leder Holmestrand stasjon

RIMELIG MAT I NSBs personalkantine i andre etasje i Østbanehallen er det fortsatt mulig å få seg et rimelig måltid. Kantinen har åpen mandag til fredag fra 07:00 til 18:00 med vanlig disksalg av smurt mat. Mellom 07:00 og 12:00 er det stående frokostbuffe, og mellom 12:00 og 17:00 er det servering av middag og norsk husmannskost.

Sommeropphold på Rondeslottet Som tidligere år inviteres det til sommeropphold på Rondeslottet for funksjonshemmede. Det er 25. året at det arrangeres slike turer. Oppholdet varer fra 26. juni til 1. juli. På Rondeslottet vil det bli arrangert turer, dukketeater, arbeidsstue og opphold i svømmebasseng, alt under tilsyn av kyndige ledere. Hver aften er det underholdning og sang. Det er dobbeltrom til rådighet for den funksjonshemmede med ledsager. Hver funksjonshemmet betaler en egenandel på 750 kroner. En av foreldrene eller en annen ledsager har fritt opphold. Opplysningsskjema fås ved henvendelse til: Jernbanens Sykekasse, sommeropphold for funksjonshemmede 0048 Oslo. Skriftlig påmelding innen 15. mai

Det har vært premieutdeling etter JM i foto 2000 som Jernbanens Kamerklubb Øst arrangerte. Arild Bergseth og Are Hodne fra juryen var til stede ved premieringen. De gjennomgikk de 97 bildene fra 11 deltakere og konkluderte med at det var mange gode bilder med høy kvalitet denne gang. NJIFs leder Johnny Flatmo overrakte pokal til Rune Fossum som hadde beste bilde uansett klasse. Fossum tok også første napp i en nyoppsatt vandrepokal. Fossum ble mester i sort/hvitt og fargekopi, mens Arvid Johansen ble best i fargedias. Men fotoklubben er ikke fornøyd med bare 11 deltakere og håper på flere blinkskudd ved neste korsvei. Fotofestivalen Fisaic skal i år foregår i La Grand Motte i nærheten av Montpellier i Frankrike i tiden 22. – 25 september. Alle medlemmer av NJIF kan delta. Det konkurreres i tre grupper, sorthvitt papirkopi, fargekopi og fargedias innenfor de to temaene jernbanemotiv og fritt motiv. Hver deltaker kan sende inn inntil fire bilder i hver gruppe. Bildeflaten er fri, men kartong etter bildets kant skal være 30 ganger 40 cm og inntil 2 med mer tykk. Fargedias skal monteres i 5 ganger 5 cm ramme med glass. Deltakelse er gratis. Bildene skal sammen med utfylt bildeliste sendes til lokleder Rune Fossum, NSB Gods, Da-byggets 6. etasje, Oslo S innen 15. mai. Flere opplysninger og deltakerskjema fås tilsendt ved henvendelse til Rune Fossum, tlf.: 22292538, mobil 90102832 eller Arvid Johansen tlf.: 22258379.

James Bond i Drammen Jernbanemusikerne i Drammen jobber nå mot et av høydepunktene i sesongen, konsertarrangement på selveste hovedscenen i det flotte Drammens Teater. Denne type konsernter har korpset gjennomført de siste årene med stort hell. Man velger musikk med tema fra forskjellige musikktyper som en rød tråd i programmet. Ved disse konsertene har man knyttet til seg profesjonelle sangere og andre lokale krefter for å bryte med de tradisjonelle korpskonsertene. Så også i år I Drammens Teater den 8. april kl 18.00 er temaet musikk fra blant annet James Bond 007 filmene spesielt arrangert for korps og med sang fra Kari Gjærums strupe. Dansere og korister fra St. Halvard videregående skole har koreografert dans og koring til låtene, ledet av instruktør og dirigent Odd Arve Hjørungdal .

Vingehjulet 3. april 2000

Bevilgning til fritidsorganisasjoner Jernbanepersonalets forsikring Gjensidig (JFG) kan gi tilskudd til fritidsvirksomheten i jernbanevirksomhetene. Tildeling skjer etter følgende hovedkriterier: Landsomfattende organisasjon, lokalt organisasjonsledd som arrangerer landsomfattende mesterskap, stevne m.m eller lokalt organisasjonsledd som representerer i utlandet på vegne av sitt forbund. Søknad om tildeling av midler for 2000 sendes innen 1. mai 2000 til Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Boks 235 Sentrum 0103 Oslo

Stipend til videreutdanning Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig (JFG) opprettet i forbindelse med 90 års jubileet et stipendfond. Avkastningen av fondets midler kan nyttes til utdeling av stipendier til medlemmer av JFG., fritidsorganisasjoner, foreninger organisert og drevet av og for personalet i JFGs markedsområde. Hvert stipend er på inntill 10 000 kroner, og gis til videreutdanning innen faglig og sosial virksomhet, kultur, språk, idrett, den organiserte reise- og fritidsvirksomhet for personalet, mv. Søknad om tildeling av stipend må inneholde navn, alder, utdanning, nåværende beskjeftigelse, formål og plan for studiene, kostnadsoverslag og eventuelle referanser. For organisasjoner vil vi gjerne ha navn, stiftelsesdato, organisasjonens formål, medlemstall og plan for anvendelse av midlene. Når studietiltaket er gjennomført, skal det sendes inn en skriftlig orientering til JFG. Søknad sendes innen 1. mai til Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Boks 235 Sentrum 0103 Oslo

VALGSTYRET OPPFORDRER: BRUK STEMMERETTEN Valgstyret minner om at valgdagen for valg av ansattes representanter til styret i NSB BA, NSB Biltrafikk AS (Nettbuss), NSB Reisebyrå AS, MiTrans AS og NSB Gardermobanen AS er mandag 4.mai 2000. Avstemningen skal foregå pr. postforsendelse. 1. STEMMESEDLER NSB BA Konsernvalgstyret har godkjent to listeforslag til valget i NSB BA, slik at det vil være to stemmesedler. Begge stemmesedlene til valg til styret i NSB BA er hvite. Du kan skille stemmeseddel 1 og 2 fra hverandre ved at skriften på dem er hhv rød og sort. Stemmeseddel 1 bygger på fellesliste fra Norsk Jernbaneforbund (NJF), Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Stemmeseddel 2 bygger på fellesliste fra Statstjenestemannsforbundet (STAFO), Norsk Ingeniør Organisasjon (NITO) og Norske Sivilingeniørers Forening (NIF). 2. STEMMESEDLER NSB BILTRAFIKK AS (NETTBUSS) De ansatte i NSB Biltrafikk AS og ansatte i datterselskap som inngår i delkonsernet NSB Biltrafikk AS, skal velge representanter både til styret i NSB BA og til styret i NSB Biltrafikk AS. Valgstyret i NSB Biltrafikk AS har godkjent to listeforslag slik at det til valg av styremedlemmer i NSB Biltrafikk AS vil være to stemmesedler. Stemmesedlene har blå bunnfarge og hhv rød og sort skrift. Stemmeseddel 1 til valget til styret i NSB Biltrafikk AS bygger på fellesliste fra Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). Stemmeseddel 2 til valget til styret i NSB Biltrafikk AS er en liste for Yrkestrafikkforbundet (YTF). 3. STEMMESEDLER NSB REISEBYRÅ AS De ansatte i Reisebyrå AS og datterselskapet Ferieeksperten AS skal velge representanter både til styret i NSB BA og til styret i NSB Reisebyrå AS. Valgstyret i NSB Reisebyrå AS har godkjent ett listeforslag slik at det til valg av styremedlemmer i NSB Reisebyrå AS vil være en stemmeseddel. Bunnfargen på stemmeseddelen i NSB Reisebyrå AS er grønn og skriften er rød. Stemmeseddel til valget til styret i NSB Reisebyrå AS er listeforslag fra Reisebyråpersonalets Forening (NJF). 4. STEMMESEDLER MiTRANS AS De ansatte i Mitrans AS skal velge representanter både til styret i NSB BA og til styret i MiTrans AS. Valgstyret i Mitrans AS har godkjent to listeforslag slik at det til valg av styremedlemmer i Mitrans AS vil være to stemmesedler. Bunnfargen på stemmesedlene i MitTrans AS er gul og hhv. rød og sort skrift. Stemmeseddel 1 til valget til styret i MiTrans AS er listeforslag fra Norsk Jernbaneforbund (NJF). Stemmeseddel 2 til valget til styret i MiTrans AS bygger på fellesliste fra Norsk Ingeniør Organisasjon (NITO) og Statstjenestemannsforbundet (STAFO). 5. STEMMESEDLER NSB GARDERMOBANEN AS De ansatte i NSB Gardermobanen AS skal velge representanter både til styret i NSB BA og til styret i NSB Gardermobanen AS. Valgstyret i NSB Gardermobanen AS har godkjent to listeforslag slik at det til valg av styremedlemmer i NSB Gardermobanen AS vil være to stemmesedler. Bunnfargen på stemmesedlene er rosa og hhv. rød og sort skrift. Stemmeseddel 1 til valget til styre i NSB Gardermobanen AS er listeforslag fra Norsk Jernbaneforbund (NJF) Stemmeseddel 2 til valget til styret i NSB Gardermobanen AS er listeforslag fra Kelly Källstrøm, Dag Wilhelmsen, Wenche Roos, Tore Myhrvold, Jon Bottheim, Liv Rognskaug, Martin Sand og Terje Sandhalla.

STEMMESEDDELKONVOLUTTER OG RETURKONVOLUTTER I tillegg til stemmesedler vil hver enkelt med stemmerett få tilsendt stemmeseddelkonvolutt(er) og en adressert returkonvolutt. Stemmeseddelkonvolutt til stemmesedler til valget til styret i NSB BA brukes av alle ansatte med stemmerett i NSB BA eller i ett av selskapene som inngår i konsernet NSB BA som beskrevet foran. Det er kun en hvit stemmeseddel som skal legges i den hvite konvolutten. Stemmeseddelkonvolutt til stemmesedler til valget til styret i NSB Biltrafikk AS (Nettbuss) brukes av ansatte med stemmerett i NSB Biltrafikk AS og datterselskap eiet direkte eller indirekte av NSB Biltrafikk AS. Det er kun en blå stemmeseddel som skal legges i den blå konvolutten. Stemmeseddelkonvolutt til stemmesedler til valget til styret i NSB Reisebyrå AS brukes bare av ansatte i NSB Reisebyrå AS og datterselskapet Ferieeksperten AS. Det er kun en grønn stemmeseddel som skal legges i den grønne konvolutten. Stemmeseddelkonvolutt til stemmesedler til valget til styret i MiTrans AS brukes bare av ansatte i MiTrans AS. Det er kun en gul stemmeseddel som skal legges i den gule konvolutten. Stemmeseddelkonvolutt til stemmesedler til valget til styret i NSB Gardermobanen AS brukes bare av ansatte i NSB Gardermobanen AS. Det er kun en rosa stemmeseddel som skal legges i den rosa konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten (e) skal ikke limes igjen. Stemmeseddelkonvolutten(e) legges inn i den adresserte returkonvolutten. Returkonvolutten skal limes igjen og sendes som internpost eller ordinær Apost til valgstyret. UTSENDELSE AV VALGMATERIELL Ansatte i NSB Biltrafikk AS og i datterselskap eiet direkte eller indirekte av NSB Biltrafikk AS, ansatte i NSB Reisebyrå AS og i datterselskapet Ferieeksperten AS og ansatte i MitTrans AS får stemmesedler, stemmeseddelkonvolutter og returkonvolutt utlevert på sitt arbeidssted. Alle andre ansatte i NSB-konsernet med stemmerett får stemmesedler og konvolutter sendt til sin oppgitte privatadresse. Utsendelsen vil skje senest den 14.04.2000. HVEM KAN STEMME Stemmerett har ansatte som har vært i hovedstilling (minst 50% stilling pr. uke) sammenhengende i minst 3 måneder på valgdagen. Lister har vært tilgjengelige for egenkontroll siden 21.02.00. NÅR OG HVORDAN AVGI STEMME Du kan avgi stemme så snart du har mottatt stemmesedler og konvolutter. Du kan ikke stemme senere enn 4.mai 2000. Valgstyret vil underkjenne stemmer som er avgitt senere enn 4.mai 2000. Stemme avgis ved å velge en stemmeseddel pr. selskap som det skal velges styrerepresentanter i, og deretter behandle stemmeseddelen slik som beskrevet i denne meldingen. Stemme avgis ved at den valgte stemmeseddelen legges inn i den mottatte stemmeseddelkonvolutten med samme farge. Stemmeseddelkonvolutten(e) legges inn i returkonvolutten. Returkonvolutten påføres de nødvendige opplysningene: Velgerens navn, rullenr.(eller tilsvarende), tjenestested, og dato (Se teksten på returkonvolutten).

ikke er anledning til å foreta kumulasjoner eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger på stemmesedlene. Slike endrede stemmesedler skal valgstyret kjenne ugyldige. RESULTATET AV VALGET Stemmestyrene vil sørge for kontroll av mottatte stemmer mot listen over de som har stemmerett, og stå for opptellingen og beregningen av hvilke lister styremedlemmene og varamedlemmene skal hentes fra. Reglene for dette er fastsatt i forskriftene til aksjeloven og jernbanetrafikkselskapsloven. Resultatet av valget blir protokollert i en valgprotokoll som valgstyrene setter opp. Resultatet av valgene vil bli meddelt i Vingehjulet. /Valgstyret

ledige stillinger Oppslag nr. 5 BA/2000 Søknad sendes inn på fastsatt blankett. Kopi av ev. vitnemål og attester må vedlegges. Søkes det på flere stillinger sendes det en søknad (ev. med vedlegg) for hver stilling det søkes på. Tilsettingen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid framgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Kvinner oppfordres til å søke stillinger som tradisjonelt er mannsdominerte. Søknadsfrist: 17. april 2000. NSB KORTDISTANSE 104. HMS koordinator, 1067 Førstekonsulent, Vedlikehold Sundland Drammen L.tr. 32-49. NSB Kortdistanse søker HMS koordinator til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for kvalitet, og vil være stasjonert på verkstedet Sundland. Arbeidet består av å lage og oppfølge årsplaner for HMS. Oppfølging av skader og skadeforebyggende tiltak. På se at det registreres riktig i Synergi, samt oppfølging og uttak av Synergi rapporter. Bistå produksjonen med HMS arbeide, herunder skadeforebyggende arbeide. Tilrettelegge og forberede AMU møter, samt å inngå i AMU som sekretær. Oppfølging av industrivern etter gjeldende lover og regler. Vi søker en utadvendt person som er villige til å stå på, og med erfaring fra HMS arbeidet . Opplysninger om stillingene kan rettes til kvalitetsleder Knut A. Johannessen tlf. 75 153, eller personalleder Roar Aasen tlf. 75 973. 105. Togelektriker, NSB fagarbeider m/ fagbrev 1384 NSB fagspesialist, Vedlikehold Sundland Filipstad. NSB Kortdistanse søker Togelektriker til vedlikeholdsenheten for lokaltog. Stillingen er plassert i avdelingen for vedlikehold av Lokaltog, og vil være stasjonert på Fillipstad. Arbeidet vil foregå i lag, med reparasjon, feilsøking , og etter hvert RCM på våre Lokaltog. Det vil også være en forutsetting at men er villig til å ta en del kurs, og annen opplæring. Vi vil fra 2001 få levert 36 nye Ansaldo tog fra Italia, dette vil også bli nye og spennende utfordringer for vårt vedlikeholdspersonalet. Vi gjør oppmerksom på at arbeidet foregår på skift. Vi søker utadvendte personer som er villige til å stå på, og med erfaring fra togvedlikehold. Opplysninger om stillingene kan rettes til personalleder Roar Aasen tlf. 75 973 .

HEMMELIG VALG Rutinene for kontroll av om den som har avgitt stemme har stemmerett og opptelling, er lagt opp slik at valget er hemmelig. 106. Elektroingeniør NSB kortdistanse verkstedet Sundland STEMMER SOM MÅ FORKASTES søker Elektroingeniør til vedlikeholdsForskriftene til aksjeloven og jernbaneenheten for lokaltog i Drammen. Lønn trafikkselskapsloven bestemmer at det etter Statens lønnsregulativ.

Vingehjulet 3. april 2000

107. Konduktør/Overkonduktør Bergen. Heltid/tiltredelse 1.juni 2000. Vi har ledig en stilling som konduktører og søker deg som har lyst til å jobbe i Kortdistanse Bergen. Du må ha fullført og bestått opplæring som konduktør. Overkonduktører kan også søke. (de som var Overkonduktør pr. 31.12.1999 beholder stilling og lønn). Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med Frode Knapstad, 55 96 60 35 eller mobil 916 66035. 108. Togkontrollør Oslo S L.tr. 31 + 12 B. I Kortdistanse er det nå ledig en stilling som togkontrollør. Hovedarbeidsoppgave er kontroll av billetter i månedskortvognen i lokaltogene, men det må også påregnes andre gjøremål som bl.a. koordinering av trafikk ved driftsavvik og sperrekontroll. Vi ønsker en utadvendt person med godt humør. Evnen til å jobbe i team og evnen til å takle vanskelige situasjoner vil også vektlegges. Søkeren må ha konduktør bakgrunn. Ønsker du opplysninger om stillingen kan du kontakte seksjonsleder Jarle Johansen tlf. 52533. Konduktører/Overkonduktører Stasjonering: 109. Eidsvoll fra 11.06.2000. 110. Moss 01.05.2000. 111. Gulskogen 01.05.2000. Vi trenger flere konduktører og søker deg som har lyst til å jobbe i Kortdistanse. Du må ha fullført og bestått opplæring som konduktør. Overkonduktører kan også søke. Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med Geir Fuglehaug, 23153106 eller mobil 90997893. 112. «Kundebehandler ( kode 1327) Øvre Romerike Lønnsramme 54. Tiltredelse snarest. NSB Kortdistanse søker kundebehandler i deltid stilling med stasjoneringssted på Øvre Romerike (Eidsvoll, Jessheim, Oslo Lufthavn Gardermoen). VI søker deg som har lyst til å jobbe med salg. Du er kundevennlig, fleksibel, og har erfaring fra lignende jobber. Vi jobber i turnus med helgetjeneste. Hvis dette er interessant for deg, kontakt Salgsleder Øvre Romerike Mari Bragstad tlf 63940121, 91662766 for mer informasjon.» 113. Kundebehandler (kode 1327), Reservestyrke Salg

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Oslo/Bærum Salgsområde LR 54. Vi søker etter en utadvendt medarbeider til ledige stillinger ved Oslo / Bærum salgsområde, som består av følgende stasjoner: Nationaltheatret, Skøyen, Lysaker, Sandvika, Grefsen og Nittedal stasjon. Stillingene vil primært bestå av tjeneste innen Oslo / Bærums Salgsområde, med hovedvekt på Nationaltheatret stasjon. For øvrig kan det også bli tjeneste på andre stasjoner innen NSB Kortdistanse. Vi ønsker en person som er serviceinnstilt, fleksibel, ansvarsbevisst, ryddig og har gode samarbeidsevner. Det er ønskelig med erfaring fra stasjonssalg innland og utland, informasjon, stasjonsoppgjør, billettbeholdning og kundebehandling. Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til Salgsleder Tom-M Andreassen Tlf. 54144. 114. Togfører Oslo LR 52. Det vil i uke 18 ( 2.05.00. ) bli satt i gang opplæring til togfører lokaltog. Det søkes derfor etter billettører som ønsker å videreutdanne seg innen konduktøryrket. For å komme i betraktning, kreves 8 måneders tjeneste som billettør og at arbeidet har vært utført tilfredsstillende. Det stilles bestemte krav til hørsel, syn og fargesans. Opplæringen vil vare i 8 uker. Etter bestått eksamen, blir en tilsatt som konduktør i Kortdistanse Oslo i lønnsramme 52. Spørsmål kan rettes til kond.leder Johan Brattland tlf. 52561 eller mobil 91652561 Søknader for Kortdistanse sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB GODS 115. Fagarbeider (st. kode 1383 Fagarbeider m fagbrev/1382 NSB Fagarbeider), Gods Materiell Drammen, (Lønn: LR 59/58). Vi søker etter en person med mekanisk utdanning (fortrinnsvis vognvisitør) til vedlikeholdsavdelingen ved Gods Materiell i Drammen. Arbeidet består i hovedsak av reparasjoner og vedlikehold av godsvogner og foregår ved reparasjonshallen ved NSBs verksted i Drammen. I tillegg er det noe ambulerende reparasjonsvirksomhet i Buskerud og Telemark. Det er viktig med god fysikk samt evne til å arbeide effektivt og nøyaktig. Søkere med manglende jernbanefaglig kompetanse må gjennomgå opplæringsprogram for vedlikehold og reparasjoner av godsvogner. Nærmere opplysninger ved henv. til Egil Borgersen (tlf. 75736) eller Trond A. Bråthen (tlf. 73045). Søknader for NSB Gods sendes: NSB Service Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB DRIFT OG TEKNIKK 116. Ass. lokførerleder (2. gangs utlysning) Oslo L.tr. 40-46. Ass.lokførerleder er underlagt lokførerleder i Oslo. Området Oslo omfatter tjenestekontor og ca. 350 lokomotivførere. Ass. lokf.leder arbeider i team med lokførerleder og har ansvar for bl.a

Utgitt av NSB Konsernstab Informasjon Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks 231 54003 Ansvarlig redaktør

personaloppfølging, og vil være nærmeste leder for lokfører med ansvar for informasjon og kommunikasjon, samt tilfredstillende saksbehandling i arbeidsmiljø og personalsaker. Ass. lokførerleder vil på vegne av lokførerleder i Oslo ha ansvar for lokførerene i et gitt geografisk område ift. personaldisponering innenfor rammer gitt av sentral ledelse og planavdeling. Ass. lokførerleder vil ha avgjørende myndighet ift. lokale tilpasninger, søknader/avgjørelser som angår den enkelte lokfører i sitt område. I tillegg omfatter stillingen faglig og sikkerhetsmessig ansvar for oppfølging av lok.førere ift. føringer gitt av sentral ledelse, samt avvik og avgjørelser knyttet til sikkerhetstjeneste. Det forutsettes et tett sammarbeid med lokførerveiledere i området. Videre god kontakt med de lokale personalorganisasjonene. Det søkes etter personer med lederegenskaper, herunder evne til å fremme motivasjon og fellesskapstenking, og å opprettholde gode personlige relasjoner. Du bør ha relevant utdannelse og ledererfaring. Sikkerhetstjeneste kan opprettholdes for søkere med lokførerbakgrunn. 117. Lokførerveileder (2. gangs utlysning) Oslo L.tr. 40-46. lokførerveileder forestår materiell / teknisk og sikkerhetsrelatert informasjon respektive kommunikasjon til den enkelte lokfører ute på lokomotivet. Lokførerveileder har ansvar for å følge opp at lokførers faglige og sikkerhetsmessige kompetanse respektive arbeidsmiljø er i samsvar med til enhver tid gjeldende instrukser, prosedyrer og praksis. Stillingen rapporterer til Fag og Opplæringssjef i Lokførerenheten, men har også et spesifikt ansvar for informasjon og kommunikasjon direkte opp mot den enkelte lokførerleder i saker som angår dennes personale. Det vil også bli lagt sensoroppgaver til lokførerveileder ifbm. autorisasjon av aspiranter og ved typekurs på lokomotiver / motorvogner. Søkere må ha lokførerutdanning med minimum 3 års praksis fra aktiv kjøring. Søkere må være utdannet instruktør for lok.pers, eller være villig til å gjennomføre instruktørutdannelse. Det søkes etter personer med gode holdninger, evne til helhetstenkning og relasjonsbygging, utpreget samarbeidsevne og selvstendighet. Ytterligere opplysninger om stillingene kan fås ved hendvendelse til nestleder i lokomotivførerenheten Ronny Martinsen på tlf. 53241,mob. 907 36446, personalsjef Mette Svingen på tlf. 53509, mob. 901 11640 eller lokførerleder Oslo Svein Svimbill på tlf. 54460, mob. 916 54460. 118. Førstekonsulent (Trafikkplanlegger) stillingskode 1067 Oslo S (DROPS) L.tr. 37. Oppgaver som tillegger stillingen vil i hovedsak være kunderettede tiltak som bl.a.: Organisering/tilrettelegging/koordinering av planlagte/ikke planlagte driftsavvik, iverksette tiltak (alternativ transport). Fakturakontroll/kontering ved driftsavvik. Kvalifikasjoner: Vi søker medarbeider som har godt kjennskap til driftsoperative oppgaver, samt personer

med erfaring fra tilsvarende jobber. Den som tilsettes må være beslutningsdyktig og resultatorientert. Gode samarbeidsog kommunikasjonsevner, samt evne til å arbeide effektivt i pressende situasjoner (høy stressterskel). Dataverktøy vil bli brukt i stor utstrekning og søkerene må derfor ha kjennskap til dette. For nærmere opplysninger: Seksjonsleder Kjetil Bragstad int.tlf 50808, mobil 91136230. 119. Adm sekretær 1065 (2. gangs utlysning) LR. 17. Funksjonen vil rapportere til leder i lokomotivførerenheten (DTL). Arbeidsoppgaver vil være forværelse, resepsjonstjeneste, sekretæroppgaver, referatskriving, rutinemessige administrative oppgaver og lettere saksbehandling. Gi brukerservice i forbindelse med det nye personalsystemet PILK, analyser og oppfølging av personalstatistikk. Vedkommende må ha gode datakunnskaper (word, excel, powerpoint) og god muntlig og skriftlig fremtillingsevne. Vi søker etter en nøyaktig, initiativrik og utadvendt medarbeider, som har erfaring fra tilsvarende arbeid . Vedkommende må være positiv til å ta på seg nye arbeidsoppgaver og ha stor arbeidskapasitet. Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til: Leder lokf.enheten Eli Lexander tlf. 52015,mob.913 31392, nestleder Ronny Martinsen tlf. 53241,mob. 907 36446 eller personalsjef Mette Svingen tlf.53509, mob. 901 11640. Søknader for Drift og teknikk sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. NSB SERVICE 120. Teamleder trafikksikkerhet (1277 rådgiver), NSB skolen Oslo L.tr. 44-52. Tiltredelse snarest. NSB skolens leveranser skal bidra til at NSB når det strategiske målet om å bli en foregangsbedrift innen trafikksikkerhet. Teamlederen har personalansvar for 3 medarbeidere og økonomiansvar for sitt fagområde. Teamlederen inngår i rektors ledergruppe. Team trafikksikkerhet har ansvar for gjennomføring av sentrale, obligatoriske kurs og eksamen for personale som skal utføre sikkerhetstjeneste. NSB skolens rolle på dette området i dag forankret i AD 00 og AD 60. Teamet leverer lokomotiføreropplæring, opplæring innenfor materiellsikkerhet og instruktør- og føreropplæringskurs på oppdrag fra Drift/ teknikk og produktmerkene. Vi søker en teamleder med solid kompetanse og erfaring fra arbeid med trafikksikkerhet, sikkerhetsstyring og jernbanerelaterte fagområder. God innsikt i NSBs eksterne og interne rammebetingelser er en forutsetning. Du må ha gode lederegenskaper basert på NSBs verdier, ønske om og vilje til å jobbe i team med framtidsrettede utviklingsprosjekter. Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til W. Lyngholm, tlf. 53 388 eller B. Nesteby, tlf. 53 398. Søknad sendes: NSB Service, Personal, Prinsens g. 7-9, Oslo. ANNULLER: Stilling nr. 30, oppslag 2 BA/2000 stilling nr. 54, oppslag 3 BA/2000

Journalister Sofie Bruun 231 53076 e–post SofieB@nsb.no

Journalister Lars Harald Bjelvin 231 53074 e–post Larsbj@nsb.no

Distribusjon NSB Kontortrykk 231 51062

Produksjon: NSB Media Layout: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Trykket av Falch på svanemerket papir

Stillingen sorterer under vår Tekniske avdeling, men er også tenkt som støtte ute i produksjonen. NSB kortdistanse vil fra 2001 få levert 36 nye lokaltog fra Ansaldo Breda i Italia. Disse vil inneholde ny og helt moderne teknologi, som vil gi oss nye og spennende utfordringer. Vårt mål er derfor å styrke vårt Tekniske miljø på elektrosiden for å møte denne utfordringen. Søkerne må være villige til å ta kurs og opplæring som er relevant for arbeidsoppgaven, og for vårt nye materiell. Vi vektlegger god samarbeidsevne og lagånd, selvstendighet, og evne til å fungere godt i et til tider hektisk miljø. Krav til utdannelse er ingenør/ sivilingeniør utdannelse, eventuelt annen relevant teknisk utdannelse. Opplysninger om stillingen kan rettes til avdelingsleder Knut A.Johannessen tlf. 916 75153 eller overing. Kjell Gundersen tlf. 916 75913.

Nita Kapoor Redaktør Lasse Storheil 231 53071 e–post lasse.storheil@nsb.no

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Vingehjulet 3. april 2000

ADRESSERT A-POST

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Poserte for pressen

Dagbladets Knut Moberg var også på plass i Tyskland, og hørte på hva folk fra NSB sa.

Norsk presse fikk i slutten av mars se det nye Agendatoget i Aachen i Tyskland. Nærmere 20 pressefolk fra hele landet rapporterte i dagene etter om det nye toget som i august settes inn på Nordlandsbanen.

rosjektleder for NSB i Aachen, Kjetil Sponaas var cicerone sammen med direktør Arne Vidar Hesjedal i spissen for en delegasjon fra Persontrafikk Nord. Og journalistene ga inntrykk av at de likte det de så. BM 93 skal etter hvert erstatte det meste av gammelt togmateriell på Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen. Dette moderne dieselkrengetoget er en toegget tvilling til

Talbot Talent, lokaltoget som Deutsche Bahn (DB) benytter over hele Tyskland. BM 93 avviker på noen viktige punkter fra den tyske standardutgaven, som er tilpasset lokaltrafikk. All service og vedlikehold skal foregå på Marienborg verksted. Både service- og vedlikeholdspersonell, ombordpersonell og produktstab skal i løpet av sommeren drilles i å betjene de nye togene. LASSE STORHEIL