Vingehjulet 05 2002 by NSB-konsernet

Internavis for NSB BA - Nr 5 mai 2002

Vingehjulet Konkurransen kommer Det bør bli konkurranse på norske jernbanespor fra 2006 sier regjeringens i sin kollektivmelding. Side 2, 6, 7

Sykefraværet ned

Hjelp når toget står

Service på Tomtekaia

Artig spill

Kundene er mer fornøyde

Side 3

Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Konkurransen kommer Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Nå vet vi det definitivt, at konkurransen kommer til norsk jernbane i 2004. Da skal det inviteres til konkurranse på enkelte strekninger, mens det i 2006 skal åpnes for konkurranse på det norske jernbanenettet generelt. Det går klart frem av Stortingsmelding 26, regjeringens kollektivmelding. Det forteller oss igjen hvor viktig det er at vi forbereder oss; ikke bare med ord, men også med handling. Regjeringen har foreløpig ikke fortalt hvordan konkurransen konkret skal iverksettes og hvordan framdriften skal være. Men regjeringen vil etter alt å dømme finne enkelte strekninger som blir utlyst på anbud, for at NSB og andre selskaper som er interessert i å drive tog i Norge, kan levere tilbud. Vi antar det vil bli slik, at det selskapet som kan levere det beste tilbudet til den laveste prisen, vil få enerett til å kjøre tog på de utvalgte strekningene i et visst antall år. Konkurransen ligger i at selskapene i anbudsfasen har konkurrert om å gi det beste tilbudet til den laveste prisen. Et velkjent eksempel på konkurranse gjennom anbud, er flyrutene på kortbanenettet. Der utlyses det anbudskonkurranser på de enkelte strekningene med jevne mellomrom, og de flyselskapene som er interessert gir hver sine tilbud. Widerøes Flyveselskap har fått de aller fleste av kontraktene på kortbanenettet, fordi Widerøes tilbud har vært sett på som de beste til den rimeligste prisen for staten. Men der har det vært få – om noen – utenlandske tilbydere. Når Widerøe har fått en slik avtale om å betjene strekningen, får selskapet være uten konkurranse i det avtalte antall år fram til neste anbudskonkurranse. Konkurransen er kommet til jernbanen i Danmark, hvor det har vært anbudskonkurranse om ca. 15 prosent av det danske jernbanenettet. Det danske statsselskapet DSB tapte konkurransen og nå må de se på at det britiske transportselskapet Arriva straks over nyttår begynner å kjøre sine egne tog på strekningene og DSB må holde seg unna. DSB fortsetter å kjøre togene på resten av jernbanenettet i Danmark. I stedet for å forsøke å tviholde på et monopol som likevel vil sprekke, tror vi det er mye riktigere av NSB å forberede seg til å bli en slagkraftig og konkurransedyktig deltager i konkurransen. De konkurrentene vi skal møte, trolig utenlandske, slipper å ta hensyn til 150 års tunge tradisjoner fra jernbanedrift. Men det som er vår fordel, er at vi har drevet tog i Norge i de fleste av disse 150 årene slik at ikke bør være noen som har så god kompetanse som oss i nettopp dette. For å være slagkraftig, må vi fortsette vår omstilling og effektivisering i NSB. For å bli konkurransedyktig må vi kunne tilby det beste transporttilbudet til den laveste prisen. Vi vil fortsette å mene at det bør være ett, nasjonalt transportkonsern i Norge. Det bør ha tyngde nok til å stå imot konkurransen utenfra, og det må være fleksibelt nok til å tilby akkurat de tjenestene markedet etterspør. Vi mener det bør bestå av både tog og busser, for at disse bør samordnes i en strategi som kan utnytte begge transportformer: tog der hvor tog er best og buss der hvor buss er best. Vi mener at det transportkonsernet bør være NSB. Bare når NSB er den transportør som kundene foretrekker å reise med, blir NSB det nasjonale transportkonsernet som Norge velger å satse på. Derfor er det verken svulstig eller urealistisk å si at vi skal bli kundenes favoritt. Det er nødvendig.

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 5 - mainr2002 Vingehjulet 5 - mai 2002

Ha en god dag – hver dag Audun Tjomsland

- Tilfredse kunder er lojale – Hvis NSB skal bruke ressurser til å øke kundelojaliteten, bør de benyttes til å øke nivået på materiellkvalitet og reaksjonsdyktighet, oppsummerer prosjektleder Pål R. Silseth ved Norsk Kundebarometer (NKB). Pris, som mange i NSB er veldig opptatt av, har langt mindre betydning, og aller minst hvis kundene er fornøyde med de andre elementene. Det å ha fornøyde og lojale kunder er gull verdt. Norsk Kundebarometer, et forskningsprogram ved Handelshøyskolen BI, har forsket på hva som er de viktigste elementene for å oppnå tilfredse kunder. Siden elendighetsåret 2000 har NSB begynt klatringen oppover mot mer tilfredse kunder. Målt lojalitet gjorde et saftig hopp fra en score på 61 i 2000 til 69 i 2001. SAS oppnår til sammenlikning 65 mens Braathens slo oss med sin score på 73. Det tilsvarer vårt eget nivå i 1999. – Det er lett og går fort å bryte ned et selskaps image og tyngre å bygge opp igjen. Negative medieoppslag hver eneste dag, som NSB opplevde i 2000, medfører en form for massesuggesjon som nok ga seg utslag i målingen for 2000, sier Silseth.

Best likt: Type 93! Resultatene av spørreundersøkelsene for 2001 gir blant annet følgende funn for de enkelte strekningene: Av alle de togstrekningene vi trafikkerer med persontog, er det to som kjøres med type 93 som er aller best likt av kundene. «Saltenpendelen», lokaltoget Bodø-Fauske-Rognan kommer aller best ut fulgt av Raumabanen. Andre strekninger og produkt som kommer godt ut, er Signatur på Sørlandsbanen og Trønderbanen. Strekninger som gjør det relativt dårlig, er lokaltog Skøyen-Ski, lokaltog Follo, lokaltogene på strekningen Asker-Oslo S, lokaltog og regiontog på Gjøvikbanen, dagtog på Nordlandsbanen og regiontog Trondheim-Mo i Rana. Når det gjelder materiellkvalitet, er

Rune Bekkelund (t.v.) og Odd Stomperudhaugen i samtale med en kunde.

kundene på Signatur på Sørlandsbanen mest fornøyde. Dernest kommer «Saltenpendelen» og Raumabanen med type 93. De som er aller mest misfornøyde, er kundene som reiser med regiontog på Gjøvikbanen og med type 93(!) mellom Trondheim og Mo i Rana.

Kunden i fokus Det andre området hvor det er viktig å være god på, er reaksjonsdyktighet. Kort fortalt omhandler det alt som har med å ha kunden i fokus: At vi leverer som avtalt, at kunden får hjelp hvis det oppstår forsinkelser eller vedkommende har spørsmål, at det blir gitt god nok informasjon, at det blir ytt service raskt nok og at vi har tid til å hjelpe kunden når kunden har bruk for hjelp. Kundenes egen dom på dette området er at Saltenpendelen, Raumabanen, Jærbanen, Bergensbanens nattog, Signatur på Sørlandsbanen og Vossebanen er best. På bunnplass finner vi lokaltog Skøyen-Ski, lokaltog Follo (Østfoldbanen) og lokaltog Asker-Oslo.

Merkevare Totalt ble 1502 av våre kunder intervjuet for Norsk Kundebarometer. I følge Pål R. Silseth er det et tilstrekkelig antall for å måle pulsen på NSB. Norsk Kundebarometer måler kundenes subjektive oppfatninger, ikke hva som er objektivt sant. Derfor vil det skje at samme produkt på to ulike strekninger får vidt forskjellig score. – Hvis det er strekninger som NSB

bestemt mener må være bedre enn det som kommer fram av målingen, betyr det at selskapet har en informasjonsutfordring. Det er oppfattelsen, nær sagt i hodet på hver enkelt kunde, som slår ut på målingen, sier Silseth. Strekninger og produkt der kundene identifiserer noe positivt med toget, vil score høyt på alle områder. Det mener Silseth kan være tilfelle med blant annet Trønderbanen og Jærbanen. – Disse produktene har oppnådd det som vi mener med å bygge merkevare. Et eksempel på hva det innebærer, er at pris ikke slår negativt ut. De strekningene som scorer best på pris, er de som scorer best på alle områder. Typisk nok i så måte er at kundene på Raumabanen og Trønderbanen synes det er mest samsvar mellom prisen de betaler og den «varen» de får, sier Silseth.

Anbefaling Norsk Kundebarometers målinger gir inngående kunnskaper om hva kundene mener om dette og hint – og hva de mener er viktig og mindre viktig. Materiellkvalitet og reaksjonsdyktighet er trukket fram som de viktigste driverne av kundetilfredshet og lojalitet. Hva betyr det for NSB? – Norsk Kundebarometer blir forhåpentligvis ikke bare brukt som en måling, men at selskapet tar tak i resultatene for å bruke dem i prioriteringen av forbedringsarbeidet i det kommende året, sier Pål R. Silseth. Tekst: Arvid BårdstuFoto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Enklere fra Fellestjenester

Lederutvikling - et kundekrav

I ombygde femte og sjette etasje skal kunden i fremtiden finne lett frem hos Fellestjenester, lover Margareth Nordby

Det skal bli enklere å finne frem hos Fellestjenester. Økt tilgjengelighet skal gi økt kundetilfredshet. - Vi synes våre kunder skal kunne finne enklere frem i våre systemer, og vi skal lettere kunne yte service. Som oftest er det etablert faste forbindelser mellom våre folk og kundene gjennom mange år. Folk bytter jobb og nye kommer til. Det er ikke alltid så lett å finne frem for de nye. Derfor skal vi opprette et enhetlig kundemottak, sier Margareth Nordby i Fellestjenester. Til syvende og sist kommer dette alle ansatte til gode i NSB og datterselskaper. - Vi skal skolere våre folk slik at noen har kunnskaper om det meste som foregår hos oss, og kan hjelpe direkte. Hvis man ikke vet, skal det være enkelt å finne folk som kan gi svar. I tillegg vurderer vi å etablere en form for kundemottak for regnskap i 5 etasje og personal i 6 etg i Prinsensgate, der folk som kommer innom skal bli tatt i mot og veiledet til de riktige personene med en gang, sier Nordby. Hun tror bestemt dette tiltaket skal redusere total saksbehandlingstid og dermed redusere kostnader ved administrasjon. Tekst og foto: Lasse Storheil

Hold tidsfristen For at riktig lønn skal utbetales til riktig tid, og at alle endringer og eventuelle tillegg skal komme med, er det viktig at tidsfristene holdes. Fellestjenester innskjerper nå tidsfristene. Ikke bare for innmelding til lønn, men for alt som krever registrering i lønns- og personalsystemet og i regnskapssystemene. Dette berører ansatte på flere plan. Leder må sørge for at for eksempel dokumentasjon på sykefravær og permisjoner innhentes og kanaliseres til Fellestjenester Personal, sier Unni Bjerkenås i Fellestjenster. Tidsfristene for når de enkelte skjemaer og endringer senest må være Fellestjenester i hende, er viktig ikke bare for at riktig lønn skal utbetales til riktig tid, men også for at styringsinformasjon og rapporter skal bli så korrekte som mulig. Alle tidsfrister for tjenester fra Fellestjenester er bekjentgjort på NSBs intranett, sier Bjerkenås.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Det er medarbeiderne som vet hvor skoen trykker og som skal bringe dette videre til lederne gjennom medarbeiderprogrammet. Her Einar Enger og Anne Magnus i samtale med Morten Bjørge.

– Lederutvikling er helt nødvendig for stadig å kunne tilpasse organisasjonen kundenes og samfunnets krav. Det er klar tale fra konsernsjef Einar Enger når han nå inviterer hovedledelsen i NSB BA til å være pilotteam i et lederutviklingsprogram som er skreddersydd for NSB. Konseptet er utviklet på bakgrunn av intervjuer med ledere og ansatte og skal ta for seg de aktuelle utfordringene NSB står overfor akkurat nå. Mellomdistanse gjennomførte i 2001 et lederutviklingsprogram som i store trekk var bygget over samme modell. – Tilbakemeldingene både fra ledere og ledede medarbeidere har gitt oss tro på at dette har effekt, og erfaringer fra dette er tatt med når programmet nå er utviklet videre for å tilfredsstille forventninger, krav og behov i ny organisasjon, sier konsernsjefen. – Grunnen til at vi starter med hovedledelsen dvs. enhetsdirektørene, ligger i at endring og utvikling nødvendigvis må starte i den øverste ledelsen for så bringes videre i organisasjonen, fortsetter han. – Hvis erfaringene vi nå gjør er hensiktsmessige, og dette fungerer effektivt, ønsker vi å gjennomføre tilsvarende opplegg for ledere i alle de ulike enhetene i NSB BA.

Medarbeiderskap og lederskap Programmet består av to faser. Først et medarbeiderprogram hvor deltakerne består av fire fra hovedledelsen + 16 medarbeidere. Deltakerne skal sammen komme opp med aktuelle problemstillinger knyttet opp til hovedledelsens og NSBs utfordringer. Disse bringes så videre og bearbeides i lederskapsprogrammet som består av hele NSBs hovedledelse. Programmet skal ivareta arbeid med problemstillinger vi møter til daglig og bidra til å gjøre hverdagen mer effektiv for alle - både ledere, medarbeidere og kunder. Tekst: Sigrun Dancke Skaare Foto: Lasse Storheil

Halverte sykefraværet Med 25 prosent sykefravær og mange langtidssykemeldinger i billettsalget på Oslo S høsten 2001 måtte noe gjøres. Nå noen måneder senere er fraværet halvert, et tydelig bevis på at oppfølging og tilrettelegging får folk i arbeid etter sykdom. – I september hadde vi det høyeste sykefraværet (25%). Det var i perioden mai - september en stigende sykefraværskurve og i den forbindelsen ble det tatt kontakt med BHT. Alle teamlederne ble samlet og hadde en idedugnad på hva som kunne gjøres. Et god samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og de ansatte har ført til at fraværet nå er på vei ned, forklarer Hallvard Aakervik, som er fungerende salgsleder. Blant annet ble en gruppe med langtidssykemeldte og en gruppe med friske salgsmedarbeidere spurt om hva som kunne gjøres. Innspillene har blant annet ført til at det er endret på utformingen av arbeidsplassene i lokalbillettsalget. – Viktigst av alt tror jeg at det er med synlige ledere. Nå kan teamlederne jobbe mer forebyggende. Hvordan går det med deg? Hva kan vi gjøre? Det er spørsmål som kan stilles for at alle skal ha det best mulig, sier Aakervik.

Bedriftshelsetjenesten viktig støttespiller Hallvard Aakervik og de andre i billettsalget på Oslo S er godt fornøyd med det samarbeidet de har hatt med bedriftshelsetjenesten. – Mye handler om rett arbeidsstilling. Blant annet kan det å sitte med utstrakt hånd og vente på at utskriften på kortterminalen føre til belastningsskader. Ergonom Ami Løken i BHT har holdt kurs og foredrag om arbeidsstilling. I tillegg har hun hjulpet oss med utformingen av arbeidsplasser, forteller Aakervik.

Bjørn Øistein Borlaug, Torkell Ekeberg og Hallvard Aakervik er alle godt fornøyd med at sykefraværet nå er på god vei nedover. Torkell Ekeberg var på vei tilbake til billettsalget på Oslo S etter et lengre sykefravær, da han skled på trappa hjemme og skadet korsbåndet. – Jeg ble skikkelig deppa, endelig skulle jeg komme i jobb igjen, men i verste fall kunne jeg bli stående i sykehuskø i et år. Pågåenhet og flaks gjorde at jeg fikk tid hos spesialist etter noen få uker, men det er ikke uvanlig å vente et halvt år, forteller Torkell Ekeberg. Han tok kontakt med sykehuset på Hønefoss, som i motsetning til sykehuset på Kongsvinger hadde ledig kapasitet. På denne måten sparte Torkell seg selv og NSB som arbeidsgiver 4 måneder med sykemelding. – Jeg har hatt godt samarbeid med NSB som arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten og trygdekontoret, og det har bidratt positivt. Det er en belastning å gå sykemeldt, og for meg var det et poeng å komme tilbake på jobb så fort som mulig, sier Ekeberg. Bjørn Øistein Borlaug har hatt en egenmelding i den tiden han har arbeidet i billettsalget. Jeg trives veldig godt på jobben, og dermed har jeg gått på jobb selv med tannpine eller andre smerter. Det er også veldig viktig at vi støtter hverandre, sier Borlaug, som ikke har vært borte fra jobb siden desember 1999.

Ingen sovepute

Konkrete tiltak som har redusert sykefraværet: ● Aktiv sykemelding ● Bedre tilrettelagte arbeidsplasser for å unngå belastningsskader ● Samtaler mellom ansatte som er sykemeldt og teamleder ● Finne andre arbeidsoppgaver i kortere eller lenger perioder For langtidssykemeldte kan man bli enige om hvordan de ● kan komme tilbake til arbeidsplassen. (Kanskje det i begynnelsen er nok å lese mail og Intranett.)

Hallvard Aakervik understreker også at de nye og mer fleksible egenmeldingsreglene ikke har ført til mer fravær. – Nå slipper syke medarbeidere å dra til legen den tredje sykedagen, noe som i seg selv er positivt, forklarer Aakervik. Til tross for at sykefraværet har gått kraftig ned de siste månedene har det ikke blitt noen sovepute. - Arbeidet med å få ned fraværet fortsetter også i fremtiden. Det er viktig at alle føler at de blir tatt vare på, sier Hallvard Aakervik. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Kollektivmeldingen:

Velmenende,

Forbedringer på Lillehammer En kan godt spørre seg hva det er med Lillehammer som gjør at stasjonen i OL-byen klarer å engasjere så mange. – Det handler nok om mer enn bare kjøp og salg av togbilletter, sier Tom Rune Lien, markedsansvarlig i Hedmark og Oppland. – Lillehamringene føler nok på mange måter at det er NSB som skal ha eierskap på stasjonen, fortsetter han. Innføringen med billettsalg gjennom Narvesen skjedde kanskje litt for fort. Dette har vi nå tatt inn over oss og iverksatt en rekke tiltak for å møte kundenes behov. I første omgang dreier dette seg om tydeligere merking av billettsalg og øvrig informasjon om NSBs ulike tilbud fra Lillehammer. Det er satt opp en ekstra telefon mot Kundetelefonen for å unngå unødvendig kødannelse, samt monitorer med avgangs- og NSBs ansikt på Lillehammer Tom Rune ankomsttider ved hver utgang til Lien og Bodil Engen. perrong slik at kundene ved selvsyn kan sjekke togtider. I tillegg viser NSB eget ansikt ved at kundeveileder Bodil Engen iført uniform er tilgjengelig for informasjon ute i lokalet eller på perrongen.

Samarbeid på sikt På lengre sikt er det inngått et samarbeid mellom NSB og Oppland fylkeskommune som har som mål å utvikle et helhetlig transport- og servicesenter for Lillehammers befolkning og besøkende på Lillehammer stasjon i løpet av sommeren. Det er i den forbindelse forslag om en felles skrankefunksjon for å ivareta buss- og togreisende i regionen i tillegg til Narvesens nåværende billettfunksjon. Det er også på tale om å etablere et felles reisesenter som bl.a. innebærer at Lillehammer turistkontor flytter inn i lokalene på stasjonen. Første etappe i dette samarbeidet vil en kunne se resultater av allerede i disse dager med salg av plassregulerte togbilletter, utenlandsbilletter, InterRail og pakketurer fra felles skranke med buss. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Det er mange velmente formuleringer og gjentakelser i kollektivmeldingen som vi er fornøyd med. Men vi er ikke så fornøyd med manglene på konkrete tiltak. Dette synliggjør avstanden mellom intensjonene i meldingen om økt satsing på kollektivtrafikk og virkeligheten. Einar Enger er soleklar i sine kommentarer til meldingen som våre folkevalgte skal ta stilling til før de skilles før sommerferien. – Når vi regner på tallene i meldingen er det en faktisk reduksjon i satsing på jernbane i Norge i forhold til de opprinnelige tallene som forelå for Nasjonal Transportplan 2001-2011. Dette er skuffende. På en side ønskes mer kollektivtrafikk, mens på en annen side tas det ikke høyde for tilstrekkelig bevilgninger slik at man virkelig kan flytte folk over fra vei til bane, sier Enger – Meldingen gir en god oppsummering om viljen til satsing som er uttrykt tidligere. Noe nytt er det. Det skal bli lettere å få konsesjon for ekspresbusser. Dette gir konkurranse på flere strekninger for toget, og gir Nettbuss nye muligheter. Vi satser på begge, sier Enger. Konsernsjefen sier at meldingen er uklar med tanke på ressurser. Det snakkes om en økning på opptil to milliarder for kollektivtrafikken frem til 2005. – Men konkret betyr tallene i meldingen at det skal brukes 375 millioner kroner mer til luftfart, vei, sjø og bane. Dette er ikke noe stort løft, påpeker Enger. Da hadde vi vært bedre tjent med at de årlige bevilgningene ville fulgt det som er omtalt i NTP.

Forvitring, sanering, satsing – NSB har i sine anmerkninger til kollektivmeldingen operert med tre alternative løsninger for fremtidig utvikling: Forvitring, sanering eller satsing. NSB ønsker satsing og vil gjerne at politikerne velger dette også. Hvis politikerne velger forvitring kan de ikke forvente at NSB gir dem en satsingsløsning, påpeker Enger. Det står at NSB skal få større frihet til å bestemme selv. Det er fint. Men det er ikke fullt så bra at dette skjer i en fase der manglende bevilgninger til jernbanen tilsier at man er nødt til å stoppe enkelte strekninger hvis man ikke øker bevilgningene. Vi vil at politikerne tar stilling til hvilke strekninger som skal kuttes. Så

DB investerer 340 milliarder

men lite konkret

Deutsche Bahn (DB) har fremlagt planer om å investere 45 milliarder Euro i spor og tog frem mot 2006. Dette tilsvarer 340 milliarder kroner! De tyske statsbanene har fått krav på seg til å bli mer effektive og skal nedlegge 8 300 arbeidsplasser. DB hadde et underskudd på ca. tre milliarder kroner i 2001. Det er det største underskuddet etter at DB ble registrert som aksjeselskap i 1994. Omsetningen økte til 118 milliarder kroner i 2001. Det er 214 000 ansatte i DB etter de siste oppsigelser.

Staten eier alt

Det er bare bevilgninger til infrastrukturen (som her ved Sandvika) og økt tempo i utbyggingen som kan gi økt satsing på jernbanen i Norge

skal vi ta ansvaret for fremtiden. Vi ønsker ikke å bli sittende med ansvaret for noe som vi mener politikerne burde ryddet opp i. Hvis vi ikke får økte bevilgninger til infrastruktur, må vi sanere noen strekninger, sier Enger. Han vil ikke komme inn på hvilke, men sikkerhet og økonomi vil være vesentlige argumenter når beslutninger må tas.

8 milliarder Satsingen trenger etter vårt syn 8 milliarder kroner frem til 2011 i tillegg til de 19,2 milliarder kroner som er i planen. Vi har allerede et etterslep i milliardklassen. Ved vår satsing vil det være mulig å øke passasjertallet i intercitytriangelet med 50 prosent og dermed redusert belastning i pressområder, mindre forurensning og bedre miljø og mindre trafikk på veiene, sier Enger.

Anbudssikring Det er viktig at staten definerer krav til anbud som er i tråd med det markedet vil ha. Kunden vil ha et bedre tilbud enn før og det vil koste.. Det er anbudsinnbyderen som skal definere kravene. Gjennom konkurranse kan vi få et bedre tilbud under forutsetning av at det er like forhold, sier Enger.

En operatør Når det blir konkurranse og andre selskaper skal kjøre tog i Norge er det viktig at det ikke blir mer enn en operatør på samme strekning. – Sikkerhetsmessig er det uholdbart med flere operatører på samme strekning. Dette er erfaringen fra Europa. Det er viktig at bestilleren har omfattende kompetanse om anbud. Vi må også sikre integrert billettløsninger hvis det blir flere operatører på sporet. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil kunden oppleve at han får et dårligere tilbud. Dessuten er det viktig at kontraktene er langsiktige, helst 20 år, sier Enger. Tekst og foto: Lasse Storheil

Hvis det satses: ● Kundene vil få økt sikkerhet, og større forutsigbarhet med bedre regularitet og punktlighet. ● Kortere reisetid og økt tilfredshet for kundene ved bruk av jernbanen. ● Større valgfrihet ● Ved kortere reisetid kan vi opprettholde helt andre bosettingsmønster i de nære Østlandsområdet. 1 time til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad ville bety mer bofasthet.

I Frankrike har staten en finger med i det meste av næringslivet. Noe ble solgt på 1990-tallet, men staten har dominerende eierposter i hele 1 500 selskaper og har mindre eierskap i 1 300 selskaper. Jernbanen er også helstatlig. Staten eier de store elektrisitets- og energiselskapene, postverket og flyplassene. Staten er dominerende i det franske Televerket, Airbus, Air France, dataselskapet Bull og den største banken i landet. Det er billig å reise med tog i Frankrike, men det koster via skatteseddelen. Jernbaneselskapet SNCF går med underskudd på 1, 3 milliarder kroner i året. Men det virkelige underskuddet kommer frem gjenom selskapet RFF som eier selve jernbanenettet. Her beløper underskudd og subsidier seg til 27 milliarder kroner i året. Det ligger dypt i den franske folkesjelen at staten skal ha eierskap i alt som er viktig for folket.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Full gjennomgang av produktmerkene:

Samler vakttelefoner Et eget system for å ivareta NSBs ulike vakttelefoner er nå utviklet i eget miljø. – Sikkerheten blir bedre, og det er gratis for NSBs brukere, sier Geir Bringsli. I forbindelse med oppgradering av MoT (systemet som knytter mobiltelefon hos lokfører og konduktør til tognummer) har Drift IKT fått utviklet et system som kan ivareta alle NSBs vakttelefoner. Dette fungerer på samme måte som det tidligere ALFAnummer. Da kun godkjente telefoner får anledning til å melde seg inn i systemet, er sikkerheten bedre ivaretatt enn noen gang tidligere. Dessuten blir det i tillegg anledning til å melde inn en reservetelefon, som kan svare hvis vakttelefonen ikke er tilgjengelig. Interesserte brukere blir tildelt et vaktnummer. For å melde inn en vakttelefon ringes 24 10 20 60 og taste vaktnummer. For å melde inn en reservetelefon ringes 24 10 20 80 og taste vaktnummer. Deretter kan alle som ønsker å komme i kontakt med denne vakten ringe 24 10 20 50 og taste vaktnummer. Innmeldte telefoner ligger inne i systemet til ny telefon meldes. Ved feil kobles man automatisk over til operatør. Vaktordninger i NSB som ønsker å bruke denne muligheten tar kontakt med Geir Bringsli 231 53945 eller Lars Trægde 231 54257 for å bli tildelt vaktnummer og registrering av de telefoner som skal brukes. Tekst: Preben Colstrup

Ny transportvilkår Det er fastlagt nye transportvilkår for NSB BA fra 3. juni 2002. Teksten er sendt videre til produksjon. De nye transportvilkårene innebærer ingen reduksjon i service, men et skille mellom hva NSB gir ut i fra kundenes rettigheter og hva vi gir som service. – NSB skal fortsatt yte service, så det blir viktig at alle som løser problemene for kundene har kunden og NSBs policy i fokus - og ikke transportvilkårene. Med nye transportvilkår kan vi bygge ut og tilpasse vår service uten å måtte kollidere med transportvilkårene. Samtidig vil kanskje enkelte kunder oppleve at de får mer enn de faktisk har krav på. Det gjør ikke noe det heller, sier Svein Ringstad som er ansvarlig for samfunnskontakt i NSB.

Kundetelefonen

Rettelse I min kommentar i Vingehjulet nr. 4/2002 kom jeg til å inkludere CargoNet blant NSBs heleide datterselskaper. Det er feil. CargoNet er eiet 55 prosent av NSB BA 45 prosent av det svenske Green Cargo AB. Jeg beklager. Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

NSB skal justere sin merkevarestrategi. Det er de tre produktmerkene som skal gjennomgås på ny. Hensikten er å justere produktene etter den virkeligheten som vi har i dag. Visekonsernsjef Arne Wam medgir at flere tidligere beslutninger ikke fungerer etter hensikten i dag. – Merkevarebyggingen skal fortsette ved at vi bygger videre på NSB-merket. Men den valgte produktstrategien har gjort oss altfor låst i forhold til valg av materiell på visse strekninger. Hvis vi skulle fortsette med den strategien, ville det gjort oss enda mindre fleksibel og den ville blitt veldig kostbar å gjennomføre. Derfor revurderingen nå, sier Wam.

Ny vurdering

Forbrukerrådet i Nordland har testet en del servicetelefoner og sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse i oktober i fjor. Resultatet er klar forbedring for noen og det motsatte for andre. – Utskjelte NSB Kundetelefon kommer bedre ut enn ventet med i underkant av ett minutts ventetid. Widerøe var kjappere enn i fjor, Braathens litt dårligere og SAS i klar forverring, uttaler kontorleder Magne Berntsen ved Forbrukerrådet i Nordland i en pressemelding.

Justerer merkev

– For meg er det viktig å understreke at når vi ser at ting ikke fungerer, så må vi tørre å ta ting opp til ny vurdering. Innebærer dette at vi må innrømme at vi har gjort noen feil tidligere, så får vi innrømme det og komme oss videre. Vi må forholde oss til NSBs nye visjon; å bli kundenes favoritt, og vi ser vel at den tidligere merkevarestrategien neppe er veien å gå for å nå dette målet. Nå går vi igjennom hvordan vi skal komme videre med det vi har av materiell.Vi kan selvsagt ikke fjerne Signatur. Men vi må se alle produktene i sammenheng, og i slutten av august skal vi å ha et svar på hvordan vi skal jobbe i fremtiden, sier Wam.

Mer tilpasset NSB valgte i sin tid tre produkter. Vi ser nå at de tre ikke tilfredsstiller alle kundebehovene på flere, regionale strekninger; for eksempel Agenda Trondheim-Bodø. – Her sitter man på toget i ni timer, og Agendaproduktet er

varestrategien til høsten

Justering av merkevarestrategien vil føre til mer fleksibilitet i NSBs produkter. laget med tanke på høyfrekvente reisende i Østlandsområdet. Når det ikke fungerer, må vi stoppe opp og foreta en revurdering. Agenda på Nordlandsbanen er et eksempel på en beslutning som neppe ville blitt tatt i dag. Type 93 har også problemer rent teknisk og det er kun 9 av 15 tog som er i bruk, så det er et stykke vei å gå for oss, sier Wam. – Da vi startet med Signatur gikk det ikke lang tid før vi fikk trøbbel med akselbrudd, og siden da har konseptet lidd under nedsatt hastighet og vi har ikke levert det vi lovet. Men vi er glad for at Signatur på tross av dette er godt mottatt og fjerntrafikken øker. Vi har investert mye i dette og det vil vi fortsette med. Agenda ble satt i drift uten lansering. Vi hadde lært av Signatur. Derfor kommer de nye lokaltogene inn uten den store lanseringen.

kundene våre ansikt til ansikt hver dag. Når vi revurderer merkevarestrategien, så vil vi spille på denne kompetanse og involvere frontpersonalet i vurderingene, sier Wam.

Mer kompetanse Men vi må også jobbe hardt for å øke vår kundekompetanse. Det er avgjørende at vi faktisk vet hva kundene våre ønsker og er villig til å betale for. Ser vi på den tidligere valgte strategien og hvordan vi plasserte produktene, så er Nordlandsbanen igjen eksempelet på mangel på forståelse for hvem som er kundene våre og hva de vil betale. Agenda med mange kontorplasser passer ikke inn der vi i hovedsak har ferie og fritidsreisende.

Ekstern og intern Da vi for tre år siden valgte en måte å organisere oss på, medførte dette at vi fikk tre små bedrifter som jobbet hver for seg; Kort, Mellom og Lang. Dette innebar at vi aldri klarte å bygge en felles merkevarestrategi. Det skal vi gjøre noe med under revurderingen, og vi bruker ekstern merkvareekspertise til å hjelpe oss i dette arbeidet. Men vi må også ta med at mye av den kundekompetansen vi i dag har, ligger hos dem som møter

Merkevareskolen Når vi har revurdert strategien vil merkevareskolen få en viktig funksjon med å forberede opplæring på de nye produktene. Her ser vi for oss mulig bruk av interaktiv opplæring. Vi hadde vellykket erfaring med dette i gamle Mellomdistanse, sier Wam. Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Bedre brukerstøtte ønskes velkommen Marie Solberg vet hva det er å bli stående på linja uten å få toget igang. Hun ønsker et alle tiltak som gir bedre brukerstøtte til de ulike togtyper velkommen. ` Når vi står fast, ringer vi lokleder. Og når vi har kvittert ut alt som lokleder kommer på å spørre om, og toget fremdeles står, har du følelsen av at den mentale strømavtageren går sakte ned i den andre enden. Bedre brukerstøtte i kritiske situasjoner vil både redusere stress hos oss lokomotivførere og øke kundetilfredsheten, mener hun.

Bedre på begge deler Marie tar kurs på 70-sett og øvelseskjører med Bjørn Monsen som er både lokleder og instruktør. Han sier at den kombinasjonen er med på å høyne lokledernes nivå. ` Vi blir mer oppdatert på det som foregår og blir bedre på båre instruksjon og brukerstøtte, sier han. Erfaringsdatabasen er ennå i støpeskjeen, men når vi får fylt den med erfaringer vil den absolutt gi oss bedre trygghet på det vi holder på med, sier han

Raskere løsning ved togstopp Når et tog står i sporet med tekniske problemer, er tiden dyrebar. Seksjonsleder Jan Olsson Drops her etablert en erfaringsdatabase som skal bidra til raskere og bedre løsninger. Å bli stående i sporet med tekniske problemer, er ingen drømmesituasjon for en lokomotivfører. Da vet han at kundene har det ugreit, og dersom ikke toget kommer i gang igjen vil kundene på hele strekningen oppleve NSB fra en negativ side. Og avvikshåndtering er kostbart. Det vet alle på Drops. Seksjonsleder i lokledelsen Jan Olsson vil bidra til å redusere ulempene for så vel kunder som medarbeidere når erfaringsdatabasen etterhvert blir fylt med innhold. Basen skal nemlig fange opp de erfaringene som loklederne gjør i tiden framover. – Dette gjør vi for vi vil at nye lokledere skal få lettere tilgang til de opplysninger som de gamle gutta sitter med, sier han. En erfaren lokleder gjør naturligvis en bedre jobb enn en uerfaren, men ved dette verktøyet blir også «unge» lokledere i stand til å gi den samme støtte til lokomotivføreren som de «gamle». Noen feil oppstår kun en sjelden gang. Ved å fange opp disse i databasen, vil det bidra til at de andre 21 loklederne som ikke håndterte denne saken få kjennskap til hvordan en tilsvarende sak skal håndteres. 10

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Bilder Dataene som ligger i systemet er lett å finne. For å sikre god kommunikasjon har loklederne bilder av de ulike problemstillingene, slik at han ser det samme som lokomotivfører og at de dermed i fellesskap finner raskere løsning på problemet. Siden det er loklederne som står for alle typekurs, vil vi ha nytte av databasen i opplæringen. – Det betyr at de kan gå inn i feildatabasen og hente de aktuelle erfaringer og omsette dem i typekurset. Opplæringsmoduler og håndbøker blir dermed regelmessig oppdatert, sier Olsson.

RAMS Databasen vil også komme vedlikeholdet til nytte da loklederne er representert i alle Materiells RAMS-grupper. (RAMS er en internasjonalt anerkjent metodikk for pålitelig og sikkert vedlikehold) - Følgelig er også RAMS-gruppene oppdatert på de mest populære feil, sier han. - Feil på type 72 er faktisk allerede lagt inn i databasen, dermed er kunnskapen om de mest vanlige feil på type på plass før settene er satt ut i drift. Systemet er utviklet av Arrive og Olsson presiserer at lokledelsen i Drops Nord er også bruker av dette. Tekst og foto: Preben Colstrup

Versting- og kundefokus Feil på materiellet var den største enkeltårsak til brudd på turneringen i fjor. Vel og merke- som NSB alene har kontroll på. Dersom vi kan få toget til å gå 6 000 kilometer uten stoppende feil før det går inn til basen igjen, har materielldirektør Jan Runesson levert sitt bidrag. Og NSBs punktlighetsmål er dermed innen rekkevidde. To hovedområder peker seg ut for Runesson: Verstingtilnærming og kundefokus. Dessuten har han store forventninger til nye lokaltog i drift. – Når det nye italienske lokaltoget kommer, får vi en togtype med vedlikeholdsintervaller på 10 000 kilometer, sier Runesson. Ved å bruke det nye toget hva remmer og tøy kan bære og kvitte oss med de eldste 69-settene, vil vi ikke bare nå punktlighetsmålene. Vi vil får et solid bidrag til å nå de 130 millioner kroner i kostnadsbesparelse som er forventet av Materiell.

Systematisk Jan Runesson er ydmyk i forhold til de forbedringer som alt er satt i gang hos sine underleverandører. Han mener at de er i ferd med å høste gode frukter av de tiltak som er gjort for flere år tilbake. Særlig vil han fremheve Trafikkservice som leverer tjenester for 127 millioner kroner, men også Mantena (leverer for 821 millioner kroner) jobber systematisk med å forbedre leveransene. – Mange har meninger om renhold, sier administrerende direktør Knud Thiesen i Trafikkservice AS, men fokus på det vi skal gjøre uten innblanding fra andre og god kommunikasjon med Materiell, er vår enkle hemmelighet.

Spille god Mantenas direktør Ole Edvardsen sier at selskapets hovedoppgave er å spille NSB god. – Vedlikehold av materiellet er vårt bidrag til at NSB skal bli kundens favoritt og Nordens mest nyskapende transportbedrift. Sammenlignet med fjoråret, viser rapportene en betydelig forbedring, men det er ingen grunn til slå seg til ro med det. For fremdeles er det tog som stopper på grunn av feil på materiellet og da har vi mulighet til å forbedre oss. Et tett samarbeide med Materiell er en nøkkel for å lykkes med dette, sier Edvardsen.

Styrke kundefokus Materiell består hovedsakelig av teknologer som holder til i femte og sjette etasje i AD-bygget på Oslo S. –Til tross for at vi er rimelig godt samlet, er det viktig å styrke kundefokuset. Da vil vi definere og prioritere våre oppgaver ut fra tre hensyn: sikkerhet, pålitelighet og kunde.

Feil på materiellet kan vær så mange ting, men for oss er det viktig å få synliggjort verstingene og jobbe med dem til vi har løst problemet, sier han. Han synes at NSB har hatt for liten evne til å avslutte prosjekter. – Dersom ikke togindividet lar seg forbedre, må vi kvitte oss med det og ikke fortsette å bære havre til en døende hest. For tog som ikke er i stand til å fullføre sin lille maraton på eksempelvis 6 000 kilometer, vil være et hinder for andre togindivid som er oppegående.

Kundefokus Runesson vil ha et videre perspektiv på stoppende feil. – Ut fra en sikkerhetsmessig vurdering, er ikke noen grunn til å holde toget tilbake om toalettene er fulle. Men for kunden vil det lett føre til en meget ubehagelig reise om toalettene på Agenda og Signatur ikke er i orden, sier han. For å skape sterkere dialog mellom de som er ansvarlig for materiellet og brukerne, har Runesson etablert månedlige møter mellom typesjefene og representanter for konduktører og lokomotivførere. Representantene fra det kjørende personalet vil kunne hjelpe Materiell til å sette rett fokus, og de vil være ambassadører ut mot øvrig togpersonale.

Unngå frustrasjon De vil kunne bidra til å unngå frustrasjon. En lokomotivfører som er tilfreds med vedlikehold og renhold, gjør en mye bedre jobb for NSB enn en som er frustrert over hvorfor feil som er påpekt flere ganger ikke er rettet opp, sier Runesson som mener at Materiell skal være mer enn en teknisk virksomhet. Vi skal være en kundeorientert virksomhet for å bidra til at persontrafikkenhetene lykkes, sier han. Tekst: Preben Colstrup Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Bedre styring for å nå måle

Det synes kanskje rart å bruke bilder fra skipsfart for å illustrere hvordan vi skal få til bedre styring av NSB. Men Kjell Haukeli synes sammenligningen med NSB som et stort skip er god. NSB trenger å forbedre styrbarheten og trenger nye og bedre instrumenter i styringen og NSB kan ikke styres etter kjølvannet.

– I likhet med et stort skip, har også NSB vanskelig for å få til raske kursendringer når situasjonen krever det. Eksempelvis tar det tid å tilpasse togkapasitet og antall lokførere til endrede behov, og ruteplanleggingen skjer i dag ett år før endringen gjennomføres. Skal vi øke styrbarheten for NSB, er det viktig å få ned ledetider og oppnå økt fleksibilitet. Viktige stikkord i den forbindelse er internasjonal standardisering og markedsløsninger, sier Haukeli. Utgangspunktet for styring både av NSB og av skip er at målet er klart – vi vet hvor vi skal. I fjorårets strategiarbeide ble det trukket opp en visjon for NSB og overordnede mål for virksomheten. De sier hvor vi skal hen. Deretter er det trukket opp strategier som sier oss hvilke «ruter» vi skal følge. Det vi nå arbeider med er å forbedre styringsinstrumentene slik at vi hele veien kan se at vi er på riktig kurs, og at vi oppdager forhold som krever kursendringer så tidlig som mulig, sier Haukeli. Lederen for strategi og styring (som omfatter økonomi , finans og innkjøp) i NSB har fått ansvaret for å forbedre styringsprosessene for NSB-konsernet. Han starter med NSB BA.

Finne årsakene – Vi skal sørge for å finne årsakssammenhengene, slik at vi vet hva som bidrar til måloppnåelse. NSB legger eksempelvis stor vekt på å gjenopprette bedriftens omdømme. For å klare dette må vi vite hva som påvirker

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

omdømmet og iverksette de nødvendige tiltakene for å oppnå forbedringer. Hele tiden må vi måle og analysere utviklingen i de faktorene som påvirker dette målet, og se at vi lykkes med det vi gjør, sier Haukeli. Utgangspunktet blir å forstå virksomheten.

Tung teori Det blir ofte mye teori når nye måter å jobbe på skal forklares. Kjell Haukeli er opptatt av at alle ansatte har samme forståelse av hva NSB gjør. – Bildet av NSB som et stor skip med liten manøvreringsevne og med begrensede styringsinstrumenter skal vi endre, men det handler om kontinuerlig utvikling og forbedring. Vi er på utkikk etter årsakssammenhenger som viser forhold som er av vital betydning for at NSB-skuten skal kunne manøvreres raskere mot de mål som er satt, fremholder Haukeli.

Ikke bare økonomi En mer presis og enhetlig styring av NSB dreier seg ikke bare om økonomi. – Men vi skal kunne få en bedre økonomi hvis vi klarer å se sammenhengene i virksomheten og får felles forståelse for driften. Fremstår NSB som forutsigbar for kunden, og vi leverer hver gang, kommer kunden tilbake til oss, sier Haukeli. At tingene gjøres riktig og i riktig rekkefølge vil føre til bedre økonomisk styring av NSB-skuten. Et viktig forhold og som er av stor betydning både for kundene og for vår

En gang er nok!

ene

Einar Enger ønsker å se helhet og er glad for at nye styringssystemer skal gi oss en bedre måte å gjøre jobben på til en billigere penge.

økonomi er å unngå at tog får stoppende feil. – Vi vet at når toget stanser underveis, med mange kunder om bord, da taper vi fort store beløp i avvikshåndtering, turneringsbrudd m.v. og vi taper inntekter ved at kunder finner andre løsninger, sier Haukeli.

– For meg er det viktig at arbeidsoppgaver blir gjort bare på ett sted. I dag ser vi at arbeidsoppgaver gjøres forskjellige steder i bedriften som er like eller svært like. Slik kan vi ikke ha det, og et mer oversiktlig styringssystem kan forhindre dobbeltarbeid. – Vi jobber også med å finne ferske måltall på hva vi gjør. Jeg synes det er viktig at vi klarer å kommunisere disse ferske tallene raskt til alle ansatte, slik at man klart og tydelig ser hva som skal til for å bli bedre. Vi er ikke flinke nok til dette i dag. Eksempelvis kan vi ikke kommunisere sykefravær fra februar i mai, sier Enger. Han understreker at nye styringssystemer dreier seg om å legge måten vi jobber på bedre til rette slik at vi jobber mer for hverandre. Det betyr at vi skal være forberedt på å gjøre arbeidsoppgavene skikkelig og samtidig forventer at leddet foran og bak også gjør det. Vi er alle hverandres kunder.

Ta initiativ Samme oppfatning I arbeidet med å finne frem til en ny og bedre styringsprosess i NSB er det funnet fram til en rekke såkalte styringsindikatorer. Et vanskelig ord som best kan forklares med at man definerer flere målbare områder som har stor virkning på utviklingen i forhold til målene vi har satt oss og der man ut fra målinger og oppfølginger kan få svar på om vi gjør en bedre jobb. Det er definert en rekke områder der styringsindikatorene skal fortelle noe om hvordan NSB skal forbedre seg. En viktig styringsindikator vil være måling av antallet stoppende feil. Får vi til å redusere stoppende feil får vi færre klager, mindre avvikskostnader og mer fornøyde kunder. – Gjennom en mer inngående forståelse av årsakssammenhenger, kan vi redusere feilene. Det samme er tilfelle med uønskede hendelser, der vi gjennom tilbakemeldinger og analyser finner klare måter å forbedre oss på, sier Haukeli.

– Vi har så vidt kommet i gang med endringene av organisasjonen i NSB. Gjeldende organisasjonsform har vart i vel fem måneder, og vi må være litt tålmodige. Noen klager på lite informasjon for å komme i gang med endringer. Jeg ønsker å presisere at hvis du føler at du har nok informasjon enten formelt eller uformelt er det bare å starte. Synes du at du har for lite informasjon, så er det opp til deg å oppsøke informasjon. Den enkelte har et ansvar selv. «Jeg-har-ikke-hørt-noe-omdette-holdningen» er ikke god nok grunn til å si at du ikke er informert. Jeg synes at det er viktig at folk tar ansvaret selv for å finne en god løsning for NSB. Man kan ikke alltid vente på at en overordnet skal komme å si at jobben må gjøres, sier Enger.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Togfrelste svensker

Kunden i fokus:

Svenskene kjører tog som aldri før. I 2001 økte antall personkilometer med seks prosent til 8,8 milliarder personkilometer – eller 1000 kilometer per svenske! - Det er svært gledelig at den langsiktige økningen fortsetter og har akselerert de siste årene. Jernbanen tar markedsandeler først og fremst fra bilene, akkurat som alle ansvarlige vil, sier generaldirektør Bo Bylund i Banverket til Tidningernas Pressbyrå. De siste ti årene har persontrafikken med tog økt med nesten 40 prosent og aller mest de siste fem årene. Men Banverket tror økningen kunne vært mye større om flaskehalsene hadde vært borte og operatørene hadde fått kjørt alle de togene de ville. 8,8 milliarder personkilometer i fjor er mer enn dobbelt så mye som i bunnåret 1971.

Nytt togstoppsytem Det gamle togstoppsytemet på type 70 har påkalt politiets oppmerksomhet i Sandefjord ved å blande seg inn i politiradioen. (Samme frekvens). MiTrans har nå fått i oppdrag å skifte det ut. ATC-systemet AdTranz skal nå skiftes ut til fordel for et nytt ATSS (AT signal system) som skal la politiet arbeide i fred. – Det gamle systemet er ikke godt nok, sier RAMS leder Type 70 Terje Odden. Vi har hatt en del utfall som virker negativt inn på vedlikeholdet og på fremføringen av toget. Prosjektleder Arne Andrè Freitag i MiTrans er svært begeistret for å få oppdraget. – Det har pågått et forprosjekt siden i fjor sommer, men nå er kontrakten underskrevet og selve utskifting av systemet starter i august, sier han. I mars 2003 forventes prosjektet å være avsluttet. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Billett, på en to tre

et på Slik ser forsidebild ut n re ge eg reiseplanl

– Med den nye reiseplanleggeren skal brukeren kunne kjøpe sin togreise på nettet gjennom kun fire klikk, sier e-handelssjef Ann-Mari Amundsen. I forbindelse med innføring av nytt billettsystem (LISA) har reiseplanleggeren på nsb.no gjennomgått store endringer. I NSBs tidligere reiseplanlegger foretok kunden kun en reservasjon som så ble manuelt behandlet av en kundebehandler ved kundesenteret. – Dette var både tidkrevende og kostbart. Målet med den nye reiseplanleggeren er at kunden selv skal kunne gå inn i billettsystemet og hente ut, samt betale sin billett. Dette krever samkjøring av reiseplanleggeren og NSBs nye billettsystem LISA. LISA-prosjektet og utviklingen av den nye reiseplanleggeren har derfor vært et parallelløp, forklarer Amundsen.

Kunden i fokus – Vi har tenkt på brukeren både når det gjelder design og navigering. Prosjektet er satt sammen av de beste på markedet innen sitt felt. Kompetanse er hentet fra Fatguy, Arrive, HP, PWC og Genera. Dette har skapt et tverrfaglig team som har ivaretatt alle de ulike utfordringene ved å lage en god salgsdialog på nett, sier Amundsen. Reiseplanleggeren har blitt analysert i forhold til funksjonalitet, brukervennlighet og design. NSBs salgskanal på nett har en gjennomsnittlig nettbruker som målgruppe. – Det er viktig at alle kunder som ønsker det skal kunne kjøpe sin togbillett på nett. Design og funksjonalitet er det jobbet mye med, slik at kjøpsprosessen

skal forstås intuitivt og være selvforklarende, sier Amundsen.

Nye tjenester Det er også mulig å kjøpe billettløs reise på nettet. I tillegg er funksjoner som kunden har etterspurt blant annet «lag din egen rutetabell», «søk på pris» og tjenesten ”er toget i rute” blitt gjort tilgjengelig på nett. Fra om med juni kan at publikum også bestille miniprisbillett på reiseplanleggeren. Det er imidlertid ikke alle billettyper som er tilgjengelige på denne salgskanalen, da dette ville gjøre kjøpsprosessen unødvendig komplisert for den gjennomsnittlige kunden. Enkelte billettyper ønsker vi at kunden skal bestillle via NSB Gruppereiser eller kundesenteret, forklarer Amundsen.

Én billett Et annet viktig element ved den nye reiseplanleggeren er at kunden kjøper og betaler billetten med en gang. - Dette medfører langt færre «no show», det vil si billetter som blir reservert, men aldri hentet. I det nye systemet vil plassbillett og reisebillett bli slått sammen til én billett og er kun gjeldende for den spesielle reisen.

SMS-tjenesten Reiseplanleggeren vil være tilgjengelig på www.nsb.no i disse dager.

fire klikk!

Fakta om nsb.no ● ble opprettet 1998 ● har vunnet flere priser og fått hederlig omtale i fagmiljøet har ca 100 000 unike besøkende ● pr.mnd er på 25. plass på Kvasirs liste ● over mest søkte nettsteder

– Vi vil evaluere reiseplanleggeren fortløpende. Nettsider og nettjenester er i kontinuerlig utvikling og fornyelse og utvikling er derfor helt essensielt. Netthandel er Foruten NSBs nye nettsider har Ehandelsavdelingen jobbet med å utvikle ruteopplysning via SMS. Publikum vil ha mer selvbetjente tjenester og NSB er tidlig ute med å tilby dette. Kanskje du vil prøve den selv neste gang du skal ut å reise? Skriv: NSB mellomrom og hvor du skal reise eks: NSB skien oslo, og send den til 2177, da vil du få de neste 3 avgangene. Tjenesten koster 3 kr.

Brukertest av reiseplanleggeren Reiseplanleggeren har både blitt analysert og testet før den nå er klar til bruk. I alt ni kunder i ulike aldre har klikket seg rundt på testversjonen.Alle fikk i oppgave å bestille en togbillett på nsb.no. Stamkunde og webdesigner Bjørn Aas deltok i brukertesten. – Jeg har brukt den gamle reisplanleggeren både til å bestille togbillett og til å fornye månedskortet. Tjenesten har fungert utmerket. Jeg var derfor svært spent på både funksjona-litet og design på NSBs nye reiseplanlegger, sier Aas. Han konkluderer med at reiseplanleggeren både er oversiktelig og lett å bruke. – Løsningen NSB har utviklet vil være forståelig for både drevne nettbrukere og for de som så vidt har begynt å handle på nett, sier Aas.

Tekst og foto: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Viktig å lære service i autentiske omgivelser, sier Tove Taalesen.

– Vi mener kursdeltakerne lærer mer og husker bedre når de får Merkevaren NSB inn ved hjelp av flere sanser. På Tomtekaia opplever våre kursdeltakere at de bruke ører, øyne, smak og lukt – da sitter opplevelsene bedre og man opplever et større eierskap til jobben i etterkant. Vi vil at et kurs hos oss skal være annerledes, lærerikt og gøy. For å være med på kurs, krever vi at du aktivt deltar i undervisningen – det er du som bestemmer om dette blir et godt eller dårlig kurs, forklarer Taalesen.

Teori og praksis

Serviceopplæring på Tomtekaia

Servicekurset er lagt opp med tradisjonell klasseromsundervisning i tillegg til praktiske øvelser i Signatur- og Agendamodellen. Teorien eksemplifiseres i forhold til problemstillinger som dukker opp i den praktiske gjennomgangen av rutiner og arbeidsoppgaver. NSBs visjon om å bli kundenes favoritt er utgangspunktet og plattformen som servicekurset bygger på. – For at kursene skal blir så realistiske som mulig inviteres ofte togsjefer med for å komme med egne erfaringer og bidra aktivt i undervisningen der det passer. Det er viktig at alle som skal jobbe ute i togene deltar på kurs for å sikre en enhetlig forståelse av hva vi skal tilby kunden, sier Taalesen.

Fleksibilitet

Merkevareimplementør Tove Taalesen er i disse dager i full gang med servicetrening- og merkevarekurs for ombordpersonalet. Opplæringen foregår i naturtroe omgivelser på Tomtekaia. I tillegg til modellene av Signatur og Agenda (mock-up) er det gjort enkle visuelle grep for å skape et godt læringsmiljø. Det er laget et eget NSB rom, med et tilknyttet grupperom. Dette rommet vil forhåpentligvis bli alle nyansattes første møte med NSB.

– Det er viktig at servicepersonellet er klar over rutiner og arbeidsoppgaver, men det er også svært viktig å eksemplifisere hva det betyr å være en servicebedrift. Dette er for en stor del holdningsarbeid og evne til å være fleksibel når vi skal imøtekomme kundens behov, sier Taalesen. For å skape en god servicekultur blir det understreket at servicepersonellet må ha en aktiv og skapende funksjon ombord i toget. – En fleksibel medarbeider med et våkent blikk er både en god ambassadør for NSB og for sine medarbeidere. I serviceorganisasjonen NSB er det møtet mellom kunden og ombordpersonalet som er «sannhetens øyeblik», sier Taalesen.

Trening For å bli kundens favoritt må man trene. I en serviceorganisasjon er det viktig å gi «det lille ekstra» til kunden, kunden skal oppleve at han/hun får mer enn forventet. – Kursdeltakerne øver seg på hverandre ved å få utdelt bilder av kundene våre. Formålet er å finne frem til hva de ulike kundegruppene krever og komme med konstruktive løsninger for å innfri forventningene. Det gir god øvelse i å tolke hva de ulike kundene krever, samtidig som vi får gode ideer av hverandre, forklarer Taalesen.

Merkevarestrategi

Ordliste: implemente´re v2 (fra eng., av lat. implere “gjøre ferdig”) iverksette; i edb: gjøre det som er nødvendig for å få maskin eller program til å virke. 16

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Opplæringen på Tomtekaia skal gi ombordpersonellet større kunnskap og bevissthet om NSBs merkevarer og de ulike servicekonseptene. – I merkevaren er servicekonseptet en viktig bestanddel og er med på å gi merkevaren den nødvendige identitet med klar forankring i kundens behov, avslutter Taalesen. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Slurpen blir moderne

”Slurpen er død, lenge leve Slurpen”, slik kan det sies når bedriftskantina på Oslo S, flytter 1. juli. Etter noen år med tilhold i Østbanehallen, skal nå NSB ansatte få et eget område på Opus kafé.

Paulo Carvalho ønsker deg velkommen til Opus, og en hyggelig mathandel fra 1. juli.

– Nå sikres de ansatte lengre åpningstider på kveldene, og i helgene, det er en klar forbedring, sier Rune Naustdal, Konsernutvikling Personal. I løpet av forsommeren skal et område på 85 kvadratmeter skjermes av fra den øvrige kafeen, og tilpasses NSBs krav. Området får om lag 70 sitteplasser, og det blir også montert inn en røykavsugstasjon. Tilbudet skal omfatte NSB ansatte og NSB pensjonister. Det forhandles også med datterselskapene/JBV om de vil være med i ordningen.

Utvidet tilbud – Det er viktig at vi gir alle ansatte et godt tilbud, kantinetilbud er viktig. Lengre åpningstider og rabatterte priser flere steder på Oslo S. gir et samlet sett bedre tilbud, mener Naustdal. På Opus får NSB ansatte en fast rabatt på alt sortiment på 40 prosent. I tillegg blir det frokostbuffet til 40 kroner, lunsjen koster 45 kroner, og for 55 kroner kan middagen spises på Opus. Ved å vise frem fribilletten får man etter 1. juli også rabatter på La Baguette og Peppes Pizza.

Leies ut

Slurpen slik vi kjenner den i dag, fra 1. juli er det kroken på døra i dette lokalet.

Årsaken til at Slurpen nå flytter er at lokalene kantina i dag beslaglegger er ettertraktet på utleiemarkedet. Den flyttingen som nå gjøres frigjør lokalene som skal skaffe NSB leieinntekter, samtidig som kantinetilbudet bedres totalt sett. Møtemat kan også bestilles fra Opus. – Vi har hatt konstruktive samtaler med tillitsvalgte og hoved verneombudet, og jeg tror at vi har forhandlet frem et godt tilbud. Prisnivået blir omtrent som i dag, men sortimentet og åpningstidene blir langt bedre, sier Rune Naustdal.

Bergen for tur I Bergen blir kantina lagt ned fra og med14. juni, og det jobbes med et alternativt tilbud på et nærliggende spisested. I Trondheim fortsetter Grødegaard driften av kantinen der fram til 1. januar 2003. Også i Midt-Norges hovedstad blir det jobbet med en alternativ løsning med Opus Cafe, lignende den på Oslo S. Vi får dermed muligheten til å trekke litt erfaring fra løsningen på Oslo S et halvt års tid først. Uansett må der på noen års sikt finnes en alternativ løsning i Trondheim, da lokalene bedriftskantinen befinner seg i skal rives. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Siste påstigning, Rio

Lokal underholdning underveis.

Det er ikke stort igjen av den pittoreske jernbanen i Costa Rica. Men på restene gjør noen kundeorienterte ildsjeler penger på å transportere turister og ticoer til en av de mindre innbydende badestrendene ved Stillehavet.

Daglig leder Juan Paniagua og assistent Bernald Hernàndez er sjefer også om bord i toget.

Costa Rica er en stabil og relativt velutviklet demokratisk republikk som grenser til Nicaragua, Panama, Stillehavet og Det karibiske hav. Landet har ikke forsvar og har verdens største biologiske mangfold i forhold til utstrekning. Store deler av landet, bl. a. tre aktive vulkaner, er erklært som nasjonalpark eller vernet på andre måter. Costa Rica er på størrelse med Finnmark fylke og har ca. 3,7 millioner innbyggere. Costa Rica har daglig flyforbindelse med Europa. Reisen tar rundt 20 timer. 18

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Grande På restene av en jernbane

i hører den gamle dieselen et kvarter før den sliter seg gjennom den krappe kurven inn mot Rio Grande stasjon, og kommer til syne mellom palmene og mangotrærne. Det går i 20 kilometer i timen, vi ser det krangle seg frem på den smalsporete traseen. Hanen og hønene hans har god tid til å komme seg unna. Det har brukt halvannen time på å dra det fem vogner lange togsettet den knapt fire mil lange strekningen fra hovedstaden San Jose. Rio Grande er den siste intakte stasjonen etter San Jose, vi er de siste passasjerene som stiger på. Sammen med en storfamilie som skal selge hjemmelaget mat om bord, og en lokal musikant med gitar og munnspill. Toget er fullt, ikke av utenlandske turister, men ticoer som majoritetsbefolkningen i Costa Rica kaller seg. Klokken er halv åtte på morgenen, vi er på ca. 500 meters høyde (San Jose ligger på ca. 1000 meter), og nå har vi foran oss en to og en halv timers reise gjennom fjellområder, boligstrøk og fruktplantasjer ned mot Stillehavet.

Blanca kommer på i Rio Grande og tilbyr smakfulle stykker av kylling i tortilla.

Til stranden Turen ender i den lille havnen Caldera der store skip ligger og venter på å få losse nordamerikansk ris, som de lokale produsentene prøver å stoppe. Banen går helt frem til havnebyen Puntarenas, men etter Caldera er den ikke farbar. Det finnes ingen stasjon i Caldera, vi slippes av i veikanten. Men hyggelige spisesteder, og en strand, som verken er nevnt i brosjyrer eller avmerket på kartet, og som man må krysse den sterkt trafikkerte kystveien for å nå. Det er satt opp buss til Puntarenas, men de fleste blir de fem timene i Caldera. Sammen med blide, forventningsfulle ticoer, tar vi vår innleide parasoll med logoen til AmericaTravel på nakken og legger i vei i varmen. Og like fornøyde som dem, stiger vi om bord klokken tre for å ta fatt på den reneste triumfferden tilbake. Unge og gamle har tatt oppstilling for å beundre det aldrende underet på den forsømte skinnegangen. De ler og vinker, og vi vinker tilbake, som var vi kongelige.

Voldsomt jordskjelv Turen, som kalles The Tico Train Tour, er den eneste eksisterende togtilbudet i Costa Rica i dag. Rutegående tog finnes ikke, og den virkelig spektakulære og eksotiske strekningen fra San Jose til Karibia-kysten er ikke farbar. Her hadde Costa Rica sitt Jungle Train, inntil et voldsomt jordskjelv i 1991 raserte det meste av jernbanen i det lille landet.Traseene skal ligge der, og mange, ikke minst amerikanske togentusiaster med tilknytning til Costa Rica, påpeker at en satsing ville ha lønt seg, men landet har ikke økonomisk evne til å sette i stand infrastrukturen.

The Tico Train Tour

Flat struktur Inntil videre ser det lille selskapet AmerikaTravel ut til å gjøre suksess, også økonomisk, på de eneste farbare restene av en tropisk jernbane. Og her er det snakk om kundeorientering og flat struktur. Sjefen er også sjef om bord. I det ene øyeblikket prøver Juan Paniaguia å få en ivrig journalist til å forstå at vi ikke har lov til å bevege oss fra vogn til vogn (de har en kontrollør om bord må vite), i det neste selger han drikke og dippedutter, før han hjelper unge og gamle med hva det måtte være. Det kan høres masete ut, men det skjer i pur glede. En glede man kan forstå ved å gjøre et enkelt regnestykke i hodet. Men suksessen til The Tico Train Tour kan neppe berge den raserte jernbanen i Costa Rica. Per Rathe

går hver lørdag og søndag fra en gang i desember til i juni. Man må løse billett på forhånd. Billettprisen er for ticoer (og hyggelige interesserte) ca. kr. 100, men utlendinger må regne med å betale ca. 250. AmericaTravel har adresse: PO Box 246-1009 FECOSA, Edificio INCOFER Ave. 20 Calle 2, San Jose Costa Rica, Centroamericana. E-post: americatravel@msn.com. Telefon (00 506) 233 3300.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Ser på bedriftens sikkerhetskultur

Typekurs prøvek

«Vi setter sikkerhet foran alt» heter vår spilleregel nummer en i NSB, men for å gjøre dette må alle være med å delta i en felles sikkerhetskultur. Jan Skriver er seniorrådgiver i Trafikksikkerhet og operatørforvaltning og er opptatt av hva som danner en bedrifts sikkerhetskultur. – Generelt kan vi si at sikkerhetskulturen er definert gjennom ledelsens og de ansattes holdninger til sikkerheten. Spesielt toppledelsens tilgang og vilje til å prioritere sikkerheten over økonomi og tid er viktig. Dette må vises klart og tydelig gjennom ord og handlinger, sier Skriver. Oppfølges ikke ordene av handlinger, tolkes ordene som tomme og den motsatte effekten kan bli resultatet. Derfor er det viktig å synliggjøre sikkerhetskulturen. Et annet poeng er at der skapes lett en «oss og dem» kultur, hvor yrkesgruppers egeninteresser kommer i konflikt med organisasjonens mål. – Det er en utfordring for toppledelsen i denne forbindelse at prioriteringen av sikkerhet er entydig og klart formulert i hele organisasjonen. Det stiller krav til kommunikasjonen omkring trafikksikkerhet. Sikkerhetskulturen er, som alle kulturer, under konstant utvikling. Man kan derfor ikke hvile på sine laurbær, forklarer Jan Skriver. – Enhver endring i organisasjonen vil påvirke sikkerhetskulturen. Derfor er det ekstra viktig at svakheter blir funnet og vanskelige spørsmål blir stilt, forklarer sikkerhetseksperten. Holdninger i organisasjonen er en god indikator på sikkerhetskulturen. Det er sammenheng mellom holdninger til sikkerheten og antall ulykker. – Sikkerhetskulturen kan forbedres gjennom bedre samarbeide mellom yrkesgrupper, og det stiller store krav til intern kommunikasjon. Samhandling og sunne holdninger omkring trafikksikkerhet er av største betydning for at NSB skal få en god sikkerhetskultur, avslutter Jan Skriver.

Gunder

Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

For første gang på tretti år har NSB holdt godkjent typekurs for lokomtivførere på 69sett. Både Danmark, Sverige og Norge var representert. Endelig er opplæringsmodulen for Type 69 godkjent av Statens jernbanetilsyn. Den nye modulen er prøvekjørt og lokleder Morten Sandmo kan puste lettet ut. 18 deltakere har fått innføring i hvordan de skal gjøre seg nytte at settets mange instrumenter, og etter noen dagers øvelse er de operative i trafikken. Mens Roland Aage Dreinø og Bengt Norling er tidligere lokomotivførere fra henholdsvis Danmark og Sverige, er Hans Jacob Ekeberg norsk aspirant. De erfarne lokomotivførerne er klare for trafikken etter ti dagers øvelseskjøring, men aspiranten må kjøre førti dager før han kan sitte bak rattet alene.

Feilsøking Ove Johnny Velle er teamleder i lokledelsen på Drops og en av instruktørene på Fillipstad. Han kan ikke få fullrost den nye opplæringsmodulen. – Mens instruktørene før hadde sine «kursmoduler» godt gjemt i sitt eget system, har vi nå fått et åpent program som alle instruktører er forpliktet til å følge, sier han. En deltaker som, på grunn av sykdom, ikke fikk med seg dag sju, kan komme tilbake på et annet kurs for å ta det han gikk glipp av. Vi vet at

jørt

Rom forhandler Entra Eiendom AS har innledet forhandlinger med ROM Eiendomsutvikling AS med sikte på å komme frem til en endelig avtale om kjøp av selskapet.

Lokleder og modulforfatter Morten Sandmo (t.v) viser hvordan feil vedrørende koppel ved deling og skjøting kan rettes av lokomotivføreren. Roland Aage Dreinø, Bengt Norling, Hans Jacob Ekeberg og teamleder lokledelsen Ove Johnny Velle. dag sju tar for seg feilsøking på A, B og C-sett, sier han. Leif Runermark fikk ikke med seg dette i forrige kurs, dermed er han inne sammen med lokomotivførerinstruktør Svein Hole for å få dette på plass.

For brukere

ROM Eiendomsutvikling AS er et datterselskap av NSB BA. NSB BA skal realisere verdier for å styrke sin kjernevirksomhet. – Person og godstransport er kjernevirksomhet i NSB konsernet. Realisering av driftsuavhengige eiendommer til markedspris er vedtatt strategi for å frigjøre kapital til kjernevirksomheten. Derfor har vi startet prosessen med å selge disse attraktive eiendommene, sier konsernsjef Einar Enger. – Salget av eiendommene vil føre til at vi fullt ut kan konsentrere oss om vår hovedoppgave, nemlig: transport av mennesker og gods med tog og buss, påpeker konsernsjefen. Rom Eiendomsutvikling eier tomter i sentrale byområder flere steder i landet, med et totalt utviklingspotensial innen eiendom på ca. 2 millioner kvadratmeter. I forhandlingene mellom partene er det lagt opp til en prosess for verdisetting av eiendommene som NSB eier gjennom ROM Eiendomsutvikling. Denne prosessen skal sikre at reglene for statsstøtte etterleves. Uavhengige konsulenter skal derfor brukes til verdifastsettelse av eiendommene. Et eventuelt kjøp av ROM vil også omfatte overdragelse av alle ansatte i ROMs organisasjon. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse skal overholdes og lojalt etterleves. Det er partenes vurdering at kjøpet i seg selv ikke vil medføre at det vil oppstå behov for å redusere arbeidsplasser, og partene er enige om at samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner skal videreutvikles. Det er partenes målsetting at overdragelsen skal bidra til å sikre og utvikle arbeidsplasser. Tekst: Lasse Storheil

Feriepenger og feriedager

Velle sier at dette er et brukerorientert kurs. – Vi går ikke til bunns i detaljer om hvordan de ulike systemene fungerer, men vi lærer hvordan det fungerer i drift og hvordan vi løser uforutsette problemer i trafikken, sier han. Han understreker at NSB med dette bidrar til øke sikkerheten ved at en lokomotivfører som er komfortabel med sitt arbeide gjør en bedre jobb enn en som er usikker på seg selv. – Dessuten vil vi bidra til reduserte kostnader ved å unngå unødig toghikke og ved mer effektiv og målrettet opplæring. Til syvende og sist kommer dette kunden til gode og medarbeiderne får en bedre følese av å levere det vi har lovt.

Under tariffoppgjøret i år 2000 ble partene enig om å forskuttere den 5. ferieuken. Innføringen av den 5. ferieuka skjer ved at to feriedager ble tatt ut i 2001 og de øvrige to i 2002. Det benyttes samme prosedyre som i fjor. Hver arbeidstaker har 25 feriedager (30 inkl. lørdag) i følge den avtalefestede ferieordningen. En månedslønn er derimot beregnet utifra en gjennomsnittsmåned på 22 arbeidsdager. Det vil bli trukket for 25 dagers lønn (se kode 7010 og 7500 på lønnsslippen), og utbetalt feriepenger basert på ny prosentsats på 12%. For de som har tillegg utover vanlig månedslønn vil trekket for de tre dagene bli foretatt i tilleggene. For de som bare har ordinær månedslønn vil trekket bli foretatt i de avtalefestede feriepengene, som er 1.8%.

Arbeidsheftet

Inntrekket for feriedagene i juni (vises på lønnart 7500) vil være for lite da de nye lønnssatsene fra lønnsoppgjøret ikke er lagt inn på den enkelte ansatt. Verdien av hver feriedag blir derfor for lav. Den økte verdien av feriedagene vil bli trukket samtidig med innlegging av ny lønn og etterbetaling fra virkningstidspunktet.

Leif Runermark (t.v) tar dag sju som han manglet fra et tidligere kurs. Her sammen med lokomotivførerinstruktør Svein Hole.

Morten Reistadbakk og Torstein Vattengård er begge aspiranter som snart er klare for å ta ansvar for å kjøre toget. De vil fremheve feilsøkingen og arbeidsheftet som «meget bra». – Arbeidsheftet vil jeg ta med meg på lokomotivet i minst et halvår, sier Morten Reistadbakk. – Der finner jeg akkurat det jeg lurer på. Vattegård er enig og legger til at bedre lokaliteter og mer praksis hadde løftet kurset et par hakk til. Tekst og foto: Preben Colstrup

Lønnsoppgjøret

Beregning og utbetaling Feriepengeberegningen blir foretatt i juni måned , og feriepengene kommer på junilønningen. Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Foto:Hans Shchaefer Fotograf Hans Schaefer reiste til indre Mongolia for å sikre seg ”månedens bilde” Bra! Den kinesiske lokføreren holder her på med uttak av loket og Schaefer fulgte med på hele skiftet. Kina har mange damplok i drift og er nærmest et mekka for den som har lyst til å oppleve disse maskinene på nært hold.

Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Den siste tiden har vi brukt en del bilder med jernbanemotiver,men det er intet krav. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Type 93 under kniven

Enighet om lønn Før 17. mai ble det oppnådd enighet i oppgjøret mellom NSB inklusive datterselskaper og arbeidstakerorganisasjonene. - Vi er svært godt fornøyde med å ha fått på plass overenskomster på alle virksomhetsområder og for alle arbeidstakergruppene. Dermed har vi unngått en ødeleggende konflikt for konsernet, sa konsernsjef Einar Enger da avtalen var i boks. Størrelsen på oppgjøret kommenterer Enger slik: - Totalrammen på oppgjøret ble på 5 prosent, så dette ble dyrt for oss. Men nå kan vi igjen rette fokus mot å nå våre mål og få fornøyde kunder. Når det gjelder de viktigste punktene i avtalen, tar vi her med:

Dieselmotorvognene av type 93 er nå inne til et omfattende nullstillingsprogram hos Bombardier på Strømmen. Likevel blir ikke togene helt friskmeldt i denne omgang. Dette medfører at planlagt ruteplan ikke kan gjennomføres.

Lønnstillegg:

Typesjef Stig Rolfsen inspiserer nullstillingsarbeidet på type 93 på Strømmen.

Type 93 fra Talbotfabrikken i Tyskland har hatt et smertefullt oppdrag i Norge så langt. Flere feil knyttet til systemene i «kraftpakken» (motor, aksling og girboks), fukt i en kontrollmodul samt lekkasjer fra kjølevannsanlegget har medført store driftsforstyrrelser. Det som forhindrer et utbedringsprogram for noen av problempunktene, er at det ikke er funnet noen årsak til feilene. Men noe er gjort og planlagt gjort. Blant annet vil klimaanlegget bli reparert i den nærmeste fremtid. Erfaringene fra ett sett (93.14) som har fått ny innmat i støtdemperne, er så bra at alle settene vil få den samme oppgraderingen. Dette vil bedre kjørekomforten vesentlig for kunden og ubehaget med å jobbe om bord for personalet. Den skjemmende bankelyden fra krengesylindrene ved boggien midt på, blir forhåpentligvis kraftig redusert med noen grep. Men noen endelig overtakelse av settene fra NSBs side, er fortsatt ikke aktuelt:

Enig på topplan – Det er enighet på direktørnivå i Bombardier Transportation og NSB om at settene ennå ikke tilfredsstiller kravene til endelig overtakelse. Bombardier skal i tiden fremover prioritere å få lukket alle utestående saker så raskt som mulig, forteller typesjef Stig Rolfsen.

Det vil bli gitt et generelt tillegg på kr 10 000 kroner inklusive NAVO-tillegget til alle heltidsansatte som dekkes av avtalene. Der NJF og STAFO er part, er det avsatt en pott på 0,2 prosent fra 1. oktober. For NJFs del vil lavtlønte, grupper med lav lønnsutvikling og spesielt belastende arbeid bli prioritert.

Hva med kundene?

Ubekvem arbeidstid:

Tog som plutselig stopper, er lite populære i rutegående trafikk. Lavere tilgjengelighet enn forutsatt bidrar på sin side til et uforutsigbart tilbud til kundene – og en fryktelig kostbar produksjon for NSB. Til tross for at type 93 skulle være tilpasset reiser på inntil seks timer, synes de kundene som reiser så langt at det ikke er tilfelle. Særlig på Nordlandsbanen, men også på Rørosbanen, er det blitt klaget på liten beinplass, lite bagasjeplass og ubehagelige løpeegenskaper med mye risting og slenging.

Tidsberegning for nattarbeid og arbeid på søndager og helligdager videreføres i overenskomstperioden, men partene vil i perioden vurdere nye arbeidstidsordninger med målsetting om å innarbeide dette i tariffoppgjøret per 1. april 2004.

Må forbedre oss

Andre forhold:

– Vi kan ikke leve med den reduserte kundetilfredsheten og må finne de riktige forbedringene. Evalueringen og vurdering av tiltak pågår for fullt. Enkelte tiltak er iverksatt med plassreservering og utvidet serveringstilbud og aktiviteter til barna, sier direktør Arne Vidar Hesjedal. Første skritt i evaluering av togtilbudet på Nordlandsbanen blir besluttet før sommerferien. NSB Marked skal analysere markedsstrategien og avklare konseptvalg mens NSB Materiell skal se på hva som kan gjøres for å bedre komforten om bord. Både Salg & distribusjon, Drift og personalorganisasjonene er med på dette arbeidet.

Kompensasjonen for opphold på utestasjon økes fra 50 til 70 kroner per time. Verdien av høyfjellstillegget blir lagt til fastlønnen til lokomotivførere stasjonert i Bergen, Voss og Ål. Ordningen med kilometerpenger avvikles fra 1. juni og blir erstattet av et månedlig tillegg på 2300 kroner til de som hadde rett til kilometerpenger etter tidligere ordning. I noen overenskomster er skumringstillegget fjernet og verdien gis som et generelt tillegg. Oppgjøret gjelder for organiserte i Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og STAFO i NSB BA, CargoNet AS, Mantena AS, Flytoget AS, Linx AB og Ekspressgods AS. Tidligere er det skrevet avtaler med NIF og NITO.

Tekst og foto: Arvid Bårdstu

Tekst: Arvid Bårdstu

Tjenestepensjon: NSB BA, CargoNet, Ekspressgods og Mantena vil fram til 1. mars 2004 ikke endre tilknytningen til Statens pensjonskasse. Partene vil i perioden utrede framtidig pensjonsordning.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

CD-ROM-spillet ”Kundenes favoritt”

Spilleregler og spillegalskap En hel kveld ble jeg sittende - brakt til de store høyder av selvtillit av rungende applaus, for så å bli dratt ned igjen av Audun Automats bedrevitende kommentarer. Hvordan kunne vel jeg vite at en av våre toppledere ikke hadde vett nok til å vaske håret sitt hjemme ! Vi snakker selvfølgelig om CD-ROM-spillet ”Kundenes favoritt”. På baksiden av coveret står det at spillet skal gi deg nyttig og underholdende informasjon om hvordan du kan være med på å gjøre NSB til kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. I tillegg burde det stått noe om at det appellerer sterkt til konkurranseinstinktet. Selv oppnådde jeg omsider, etter

gjentatte strafferunder, 960 av 1000 mulige poeng første kvelden. Målet er full score for mitt vedkommende, så spillegalskapen fortsetter. Da skal man ikke se bort ifra at jeg lærer en del underveis samtidig. Vet du for eksempel hvor stor andel av skinnegangen i Norge som har dobbeltspor ? Logg deg på med navn og avdeling og bli med på leken.

Dersom du ikke har mottatt spillet, kan du ta kontakt med Christel eller Line på tlf. 51075, fax. 53390, eller sende en mail til opplaring@nsb.no. Husk fristen for innsending av resultat 15. juni. Da er du med i trekningen av et reisegavekort til en verdi av kr. 5000,-. Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Golf i september

Verdens bokdag «Kjære kunde, i forbindelse med verdens bokdag vil NSB og Aschehoug gi deg en bok!» Slik lød beskjeden over høyttaleranlegget på tog 61 og 62 på Bergensbanen onsdag 23. april. Og kundene tok i mot med åpne armer. Verdens bokdag, er en verdensomspennende markering av boken og leseglede. Feiringen startet i Barcelona for over 70 år siden. Tradisjonen er at man gir bort en bok og en rose til en man er glad i. NSB er glade i kundene sine, og derfor ga NSB og Aschehoug bort bøker til reisende på Bergensbanen. – Dette passer godt med vår visjon, om å bli kundenes favoritt, og bøker og togreiser passer svært godt sammen, sier Nina Tøgard som er ansvarlig for Signaturkonseptet.

Magnus Skrede fra Aschehoug og Tove Taalesen fra Merkevareskolen hadde en hyggelig jobb med å dele ut bøker til de reisende. Magnus Skrede fra Aschehoug var svært godt fornøyd. De reisende tar godt i mot oss, og vi er glade for å gjøre noe sammen med en stor aktør som NSB, sier han. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tora Narvestad er på reise fra Oslo til Hallingdal for å hilse på sin far på 97 år. Hun synes det var en hyggelig overraskelse å få en bok på togturen. – Jeg leser ikke så mye selv, men min mann er glad i å lese. Når jeg kommer hjem skal jeg gi mannen min Karsten Alnæs «Trollbyen», forteller Tora Narvestad.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

JIL, Drammen inviterer til jernbanemesterskapet i golf 2002. Mesterskapet vil bli arrangert på Grenland Golfklubbs bane i Skien lørdag 14.9. og søndag 15.9. Starttider: Lørdag: Informasjonsmøte klubbhus kl. 10.30. Første utslag kl. 11.00. Søndag: Første utslag kl. 10.00. Klasser: Ihht lovverket: Damer og herrer for jernbaneansatte og ektefeller til jernbaneansatte samt gjesteklasse damer og herrer. Spilleform: Lørdag stableford alle klasser. Søndag spiller jernbaneansatte samt ektefeller til jernbaneansatte som oppnådde minst 25 stablefordpoeng eller mer lørdag slagspill scratch om tittelen Jernbanemester i Golf 2002 (damer og herrer). Øvrige spiller stableford plasseringsspill samt for å kåre vinneren av gjesteklassen.

Sist i lagsjakk Nordisk mesterskap ble spilt i Eskilstuna i april. Laget hadde en fin tur og et flott opphold, men resultatet for laget ble ikke som ventet. Finland ble mester med 13poeng, Danmark 9 1/2, Sverige 7 1/2, Norge 6. Det norske laget bestod av Trond Torgersen, Bjørn Egede-Nissen, Jone Riska Pedersen, Reidar Næss, Viggo Andersen, Bjørn Bergersen og reserve Sam Nikdal. Oddvar Svestad var reiseleder.

JM i orientering BRØBIL har gleden av å ønske alle med litt O-kjennskap velkommen til jernbanemesterskapet i orientering 2002 den 8. juni. Orienteringsløpet vil foregå i Nordmarka, med start fra Lynhytta ved Store Åklungen, nord for Oslo.

Kvalitet Kvalitet Det er nå igangsatt omfattende arbeider for å utbedre infrastrukturen på Dovrebanen på strekningen Eidsvoll – Moelv. En forventer nå en bedring i punktligheten som et resultat av dette innen 16. juni.

Punktlighet til endestasjon tom uke 21

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 90 100 80 60 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Flytoget 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Håp for Dovrebanen Problemene på Dovrebanen har i lengre tid skapt problemer for kundene våre både på fjerntog og på mellomdistansetog. Ved en intensivering av arbeidet fra Jernbaneverkets side i det siste, kan en nå begynne å glede seg til sommertrafikken i Mjøsområdet og videre nedover Vestfoldbanen. Punktligheten for lokaltogene i Oslo-

området i april viser en generell nedgang fra forrige måned – fra 89 prosent i mars til 83 prosent i april. Størst nedgang er registrert på Drammenbanen hvor hovedårsaken ligger på forlengelse av saktekjøringen ved Sandvika og noe på plattformarbeider og reduksjon i antall spor ved Drammen stasjon. På Jærbanen ble en hardt rammet av

infrastrukturfeil i april og fikk dermed den dårligste punktlighet på lang tid. I positiv retning kan en si at det har vært minimalt med forsinkelser pga. materiellfeil og personalmangel. Tallene for Bergensbanen i april stanger hodet oppunder 100 prosent tallet – vi tar av oss hatten … Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Samhandling nytter! ` Nå er det så mange ting som drar i riktig retning, at det er like før det løsner for oss, sier driftsdirektør Øystein Risan i en kommentar til de siste rapportene ompunktlighet.

bestilte Drops i underkant av 100 busser mot over 200 normalt. Antall tilgjengelige lokaltog fra Sundland er det høyeste (61,5 sett) siden vi begynte registreringene.

Til tross for mange hindringer med sporarbeider på viktige strekninger, viser målingene for april viser gode tall. ` Fokus på egne primæroppgaver og samhandling er fortsatt oppskriften på at vi skal lykkes. Dette skal vi klare, sier driftsdirektøren.

Punktlighet

Regulariteten viser 99,2. Det betyr at det er få innstilte tog. Det betyr igjen færre busser og reduserte kostnader. (Busser til planlagte avvik er ikke medregnet) I april

Selv om Dovrebanen er full av saktekjøringer, har likevel Signatur levert en punktlighet på 79 prosent. I uke 16 var den oppe i hele 87. - Her må toglederne og kjørende personale ha gjort en fantastisk jobb, sir Risan. Selv om lokaltogene og InterCity-togene har gått noe ned, noe som skyldes ensporet drift pga skinnesliping, har punktligheten på de andre banestrekningene gått opp.

` 88 prosent på Drammenbanen er imponerende i en tid med full utbygging, sier Risan. - Her har vi virkelig lykkes med samhandlingen. Dette resultatet er høyere enn på flere måneder. På Dovrebanen sliter InterCity noe. Selv om Østfoldbanen og Vestfoldbanen viser gode resultater, ødelegger Dovrebanen litt for helheten. - Men punktligheten holder seg stabilt til tross for banearbeidene. Avgangspunktlighet er ett av to store forbedringsområder NSB kan gjøre noe med alene. Dette gikk litt ned i april, men gjennomsnittet hittil i år er allikevel høyere enn i fjor. Tekst: Preben Colstrup

Stiller opp igjen i neste Skarverenn NSBs deltakelse i Skarverennet er kommet for å bli. Med tre års deltakelse kan dette kalles en tradisjon, og vi stiller opp igjen i 2003. Rammen omkring NSBs deltakelse med egne vogner på toget, egne underholdningskrefter og ildsjeler som legger til rette både før og under selve rennet er både kulturbyggende

og motiverende for alle som deltar. Vi blir godt kjent under turen, vi diskuterer NSBsaker og vi snakker om helt andre saker. Alt i alt vil vi høyst sannsynlig arbeide bedre sammen etter en slik dag. I år var ikke været det aller beste da vi reiste fra Oslo, men det bedret seg faktisk før vi nådde frem til start. Men hva gjør vel været når du er sammen med trivelige mennesker? Vi hadde stort sett vinden i

ryggen, og da opplevde vi smøringsproblemene mindre enn de egentlig var. Selve skituren er en flott opplevelse, og løypa er ikke mer krevende enn at alle kan delta som liker å gå på ski. Neste år bør vi kanskje starte fra Finse og ikke Haugastøl. Da må vi gå litt lengre, men oppoverbakkene blir færre, og lapskausen vil smake bedre når vi kommer i mål. Tekst: Einar Enger

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Lav valgdeltakelse i styrevalgene

Lise Lotte Solum ny i NSB-styret Knapt en tredel av de ansatte brukte stemmeretten sin under valg til konsernstyret i NSB og til styrer i datterselskaper. 31,5 prosent er lav valgdeltakelse. Lise Lotte Solum fra Mosjøen er ny i konsernstyret. Det var 8381 ansatte med stemmerett i NSB-konsernet på valgdagen. 2642 avga stemme. Ved valget forelå to alternative stemmesedler. Stemmeseddel 1 var fellesliste fra NJF, NLF NTF (Norsk Transportarbeiderforbund) og NKF (Norsk Kommuneforbund). Stemmeseddel 2 var fellesliste fra STAFO, NIF og NITO. For BA og datterselskapene fordelte stemmene seg slik: Stemmer liste 1 liste 2 NSB BA 975 168 Nettbuss AS 450,5 146 Flytoget As 82 26 Ekspr.gods AS 23,5 11 Mantena AS 286,5 34 Mitrans AS 66 22 NSB Trafikkserv.38,5 15 ROM Eiendom 0 2 Arrive AS 12 6 CargoNet AS 209 33 Styrerepresentanter NSB, BA: 1. styremedlem: Ove Dalsheim, NSB Konsernstab Oslo, 2.

styremedlem: Øystein Aslaksen, NSB Drift Oslo, 3. styremedlem: Lise Lotte Solum NSB Drift Vararepresentanter: Jane Brekkhus Sæthre Cargonet Oslo, Eirik Larsson Cargonet Stavanger, Roald Nyheim NSB Drift Hamar, Kjell Næss Cargonet Oslo, Rolf Jørgensen CargoNet Oslo

Nettbuss AS 1. styremedlem, Øystein Sneisen, Nettbuss Trøndelag, 2. styremedlem, Vidar Furua, Nettbuss Buskerud, 3. styremedlem Yngvar Venemyr, Nettbuss. Vararepresentanter for Ø Sneisen og Y Venemyr: Knut Sagmoen, Nettbuss Lillestrøm, Jan Erik Krogh, DOB AS, Per Arne Hansen, AS Østfold Bilruter, Kjell Erik Hvål, Nettbuss Buskerud. Vararepresentanter for V Furua: Per Kåre Sortevik, Nettbuss Sør , Morten Johannesen, Nettbuss Sør , Arnt Trygve Slettebø, Bjerkreim Bilselskap AS.

Flytoget AS I styret i Flytoget AS sitter 3 representanter fra de ansatte. 1. styremedlem, Mark Johnston, 2. styremedlem, Steinar Vold, 3. styremedlem, Kelly Källstrøm. Vararepresentanter for M Johnston og Steinar Vold: Frank Engelsen, Nina Ørdal, Geir Lier, Jan Garder Gundersen, Vararepresentanter for K Källstrøm:, Bente Sund,Terje Sandhalla, Liv Rognskaug.

Ekspressgods AS I styret i Ekspressgods AS sitter 1 ansatterepresentant. 1. styremedlem, June Sørensen, Fredrikstad, Vararepresentanter: Eivind Skaug Krogstad, Oslo, Geir C Olsen,Trondheim, Stein Jarle Åsen, Oslo

Mantena AS I Mantena AS skulle fire representanter velges i bedriftsforsamlingen og to medlemmer til styret. Bedriftsforsamlingen:Terje Waal, Sundland, Glenn Rygh, Grorud, Jomar Kvitland, Marienborg, Dag Arne Johansen, Lodalen. Vararepresentanter: Nils Bull, Grorud, Arne Halvorsen, Grorud, Tor Bakke, Sundland, Per Sværtholt, Bergen, Gro Mette Leret, Sundland, Rolf Winje, Marienborg. Observatører: Åge Frengen, Marienborg og Ernst Rune Bjørheim, Stavanger. Varaobservatør: Unni Finstad, Grorud og Frode Eriksen, Grorud. Styret: 1. styremedlem, Håvard Libæk, Grorud, 2. styremedlem, Hans Petter Teigen, Skien Vararepresentanter: Kjell Næss, Grorud, John Gjerstad, Marienborg, Egil Johansen, Sundland, Åsta Berg, Grorud

Mitrans AS I styret i Mitrans AS sitter tre representanter fra de ansatte. 1. styremedlem, Åge Frydenberg, Drammen, 2. styremedlem, Ole Kristian Dæmroen,

Nytt fra NJT Reiser ! Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT) har flyttet til Tomtekaia 21 IV etasje. Dette er den store bygningen nær enden av spor 19 på Oslo S. Telefon 23 15 15 73, telefax 23 15 26 55 og postadressen: Postboks 286 Sentrum, 0103 OSLO er uendret. Ny tjenesteadresse er: NJT, Tomtekaia 21, OSLO. Kontortiden er fortsatt slik: Mandag t.o.m. torsdag kl. 10.00 - 13.00. Vi minner om hyttene våre på Ustaoset og NSBs feriesteder, ferieleiligheter på Den franske Riviera, badeferie i Tyrkia og Montenegro, shoppingtur til Newcastle og Edinburgh samt gode tilbud på Scandoramas Europareiser og rundturene med Hurtigruta. Ring oss for nærmere opplysninger. Vennlig hilsen NJT.

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

Lise Lotte Solum er ny i NSB BA styret. Hamar, 3. styremedlem Jorunn Tveten, Drammen. Vararepresentanter for Å Frydenberg og O K Dæmroen: Terje Borgersen, Drammen, Magne Høgsveen, Hamar, Øystein Olsen, Drammen, Morten Broheim, Hamar. Vararepresentanter for J Tveten: Kjell Erik Andersen, Hamar, Lars Emil Erichen, Drammen, Arne Andre Freitag, Drammen.

NSB Trafikkservice AS I styret i NSB Trafikkservice AS sitter tre representanter fra de ansatte. 1. styremedlem, Jan Petter Tandberg, Hamar, 2. styremedlem, Anita Simonsen, Skien, 3. styremedllem Ivar P Fagervold, Lodalen Vararepresentanter: Ole Jonny Løkken, Lodalen, Johan Chr Steenberg, Sundland,Terje Moen, Bergen, Kristin Vassdal, Trondheim, Else Marit Johansen, Lodalen.

CargoNet AS I styret i CargoNet AS sitter tre representanter fra de ansatte. 1. styremedlem,Tone Opsahl, Oslo, 2. styremedlem, Ole R Rønningen, Oslo, 3. styremedlem, Arne Tordhol, Oslo. Vararepresentanter for T Opsahl og O R Rønningen: Rolf Jørgensen, Oslo, Erik Larsson, Stavanger, Hans Grøterud, Oslo,Tore Haug,Trondheim. Vararepresentanter for A Tordhol: Kristian Dalen, Alnabru, Helge Grønhovd, Alnabru, Ole Steen,Trondheim.

Stillinger

Flere ledige stillinger på NSBs intranett

DRIFT 49/02. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 07.05.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Lokomotivførere» og sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Drift søker Lokomotivføreraspiranter Du har: yrkesfaglig studieretning: avsluttet to-årig teoretisk utdanning innenfor studieretning elektro/mekaniske fag som er relevant for lokomotivføreryrket eller allmennfaglig studieretning: avsluttet tre-årig studieretning med yrkespraksis eller teoretisk tilleggskompetanse som er relevant for lokomotivføreryrket god helse, spesielt godt syn og god hørsel avtjent/fritatt for verneplikt/siviltjeneste fylt 21 år. Vi gir deg: Ca. 18 mnd.opplæring med lønn som består av både teori og praksis et meningsfylt yrke med stort ansvar gode

Opphold på Vegårshei NJAs feriehjem Høl på Vegårshei er nå på nytt klart for å ta imot ferieturister som ønsker seg et opphold i vakker sørlandsnatur, et par mil inn fra sjøen. Tvedestrand er nærmeste by, men rekkevidden innen et par timer går fra Skien/ Porsgrunn, ned hele kysten fram til Kristiansand - og Dyreparken. For den som kan tenke seg å oppleve de indre deler av Aust-Agder og Telemark er det også en mengde muligheter. For å melde interessen for infomasjon om stedet eller bestilling av opphold kan det tas kontakt med Ivar Hellenes, Kastetskogen 7, 3236 Sandefjord. Det er også mulig å ta kontakt med ham over telefon 33 45 03 55. Vi ønsker at flest mulig skal få nytte muligheten og anledningen til å opphold helt i et med naturen!

lønnsforhold under og etter utdannelse tilsetting som lokomotivfører etter godkjent eksamen Før endelig utvelgelse vil det bli foretatt en arbeispsykologisk test. Den teoretiske opplæringen vil foregå i Oslo. Den praktiske delen av opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger og andre steder etter behov. Opplæringen starter november 2002. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Kvinner oppfordres til å søke. Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen, tlf. 231 53851 / 916 53 851 eller Torgeir Apalset, tlf. 231 53396 / 916 53 396

DRIFT 57/02. Lokomotivfører Stillingsandel: 100% Utlysning: 21.05.2002 Søknadsfrist: 04.06.02 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB BA Drift Det er ledig(e) lokfører stilling(er) på følgende stasjoneringsteder: Oslo, Ski, Moss, Lillestrøm, Jaren, Gjøvik og Kongsvinger, fra 8. september 2002. Kontaktperson: Lokf.leder Roger Pellerud, tlf. 54263 / 916 54 263

DRIFT 60/02. Planleggere. (st.kode: 1323, 100% stilling) Lønn etter avtale Stillingsandel: 100% Utlysning: 23.05.2002 Søknadsfrist: 07.06.02 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo NSB Drift - Planavdelingen Stasjoneringssted: Oslo, Trondheim, Bergen (for Trondheim og Bergen må man påregne arbeid i Oslo ved behov) . Arbeidsoppgaver: Utarbeidelse og oppdatering av arbeidsplaner innenfor gjeldende rutetermin. Utarbeidelse og oppdatering av kompetanseplaner innenfor gjeldende rutetermin. Ansvarlig for at arbeidsplaner med alle kjente aktiviteter er lagt i plan og overlevert lokalt tjenestekontor minimum 14 dager før første uke i turnus. Planlegge fremføring av ekstratog. Legge planer for gjennomføring av ferie. Omlegging av tjenester ved driftsavvik. Stillingskrav: Gode kunnskaper om jernbanens produksjon. Formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging vektlegges. Kjennskap til gjeldende lov- og

avtaleverk. God IT kompetanse fortrinnsvis i bruk av planleggingsverktøy. Relevant erfaring fra planleggingsarbeid foretrekkes. Personlige egenskaper: Høy stressterskel (evne til å ha mange baller i lufta og å lande dem) Evne til å arbeide strukturert og selvstendig. Evne til å se helhet i togproduksjon. Svært gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Kontaktperson: Co Eling, tlf. 916 20 948 eller Jack Svastuen, tlf. 916 51 277

FELLESTJENESTER 56/02. Kurssekretær. Oslo (st.kode 1065, ltr 37 - 46) Ledig fra 01.08.2002. Stillingsdel: 100% Utlysning: 16.05.2002. Søknadsfrist: 05.06.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team BA v/Hilde M. Vangen, Prinsengt. 7-9, 0048 Oslo Kurssekretær ved NSB Kurssenter Tomtekaia 21. De viktigste arbeidsoppgavene vil være: Kursadministrative oppgaver. Fagansvar for kontorlærlinger. Resepsjon og romadministrasjon ved Kurssenteret. Faglige krav: Vi ønsker en medarbeider med god kjennskap til NSB og god innsikt/ erfaring i bruk av NSBs kontorstøttesystemer. Offentlig fagbrev i kontorfag vil vektlegges. Personlige egenskaper: Vi ønsker en person som har en positiv serviceinnstilling og som setter kundens behov i fokus. Gode samarbeidsevner og vilje til å gi det «lille» ekstra når dette er påkrevd vil bli vektlagt. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Bjørn Nesteby, tlf. 916 53 398 eller Ann Karin Fossli, tlf. 916 53 392

MANTENA AS 58/02. Assisterende Vedlikeholdssjef. Lodalen. Lønn: Etter avtale Utlysning: 22.05.2002. Søknadsfrist: 10.06.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team Døtre v/SteinArve Sannerud, 7491 Trondheim Det skal tilsettes Assisterende Vedlikeholdssjef i avdelingen for Vogner i Mantena AS Lodalen. Stillingen vil være Vedlikeholdssjefens NK og ha fokus på støttefunksjoner i vedlikeholdsproduksjonen. Til stillingen ligger følgende oppgaver: Sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig og kvalifisert personell til å gjennomføre avdelingens oppgaver. Her ligger ansvaret for tjenestelister, oppfølging av sykdom, permisjoner, avlønning og kompetanse / opplæring samt oppdatering av PILK Sørge for

tilgang på forbruksmaterialer gjennom å avgi prognoser og bestillinger til NSB MA enhet. Sørge for at nødvendige systemer og resurser for administrasjon, planlegging og sporbarhet av alt arbeid blir fulgt. Planlegge havende ressurser i samarbeid med produksjonsplanlegger og 24t produksjonsleder. Delta i budsjettprosessen og komme med innspill. Er Vedlikeholdssjefens stedfortreder. Vognavdelingen består av ca. 65 medarbeidere inkludert 6 Produksjonsledere (Teamledere) og har ansvar for vedlikehold, reparasjoner, skifting og klargjøring. Vi søker etter en person med initiativ og pågangsmot. Teknisk kompetanse på ingeniørnivå / teknisk fagskole nivå eller tilsvarende realkompetanse innenfor vedlikehold av Jernbanemateriell. Dokumentert erfaring fra vedlikehold, fortrinnsvis fra tog eller tilsvarende transportbransje. Dokumentert ledererfaring og PC kunnskaper IRMA, ProArc vektlegges. Kunnskaper om trafikksikkerhet, offentlig lover og regler. Det foreligger funksjonsbeskrivelse for stillingen. Henvendelse til: Helge Bekkeli, tlf. 231 54514 / 916 54 514 eller Roy Sannerhaugen, tlf. 231 54514 / 916 54 505

NSB TRAFIKKSERVICE AS er et nyetablert selskap som eies av NSB BA og ISS Norge AS. Selskapet leverer renhold og tilknyttede tjenester til NSB og startet sin virksomhet med virkning fra 01.10.2001. Det var ved oppstarten 250 ansatte og hovedkontoret ligger i Oslo. Vi leverer renhold om bord i tog i hele Norge. TRAFIKKSERVICE AS 50/02. Ferievikarer. Utlysning: 07.05.2002. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes: NSB Trafikkservice as v/Arne Løkken, Dyvekes vei 2, 0135 Oslo NSB Trafikkservice as søker med dette Ferievikarer i Lodalen. Hovedansvarsområdet er: Renhold og tilknyttede tjenester Renhold og vedlikehold av maskiner og utstyr Kontroll av eget arbeid Bidra til optimal renholds- og klargjøringsløsninger hos kunden Bidra til et godt samarbeide mellom NSB Trafikkservice as og kunden. Krav til stillingsinnehaver: Selvstendig Renholdserfaringsvar Engasjert Gode samarbeidsrelasjoner Fleksibel. Det omfatter: Renhold og klargjøring av forskjellige typer tog. Skiftarbeid. Opplæring vil bli gitt. Spørsmål kan rettes til: Arne Løkken, tlf. 231 52107 eller Solveig Nilsson, tlf. 916 51 976

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Mari Vognild Fungerende økonomileder i Salg & Distribusjon 29 (for evig tid) år Samboer, to barn 2 og 4 år Bor på Langhus, Akershus Jobbet i NSB siden 1991

Med to små barn, nybygget hus og begge voksne i full jobb, er det ikke mye rom for avvik i Mari Vognilds liv.

Fungerende mamma – Det at jobben legger forholdene til rette med fleksible løsninger som mobilt kontor og telefon, redder hverdagen på mange måter, sier Mari. Der er vi i NSB definitivt privilegerte. Mari trives i jobben som fungerende økonomileder, men gleder seg samtidig til å overlate jobben til Thorgeir Olsen fra 1. august. – Jeg vil nok savne den innsikten en får ved å være en del av ledelsen, forteller hun. Utover det vil jeg nyte godt av den erfaringen dette halve året har gitt meg. Fra høsten av går hun tilbake til sin opprinnelige stilling som controller etter å ha fungert som leder siden omorganiseringen 1. januar. Helt siden Mari begynte i NSB i 1991, har hun vært på ”vandring” i organisasjonen, fra billettsalg på Oslo S til avdelingsleder i Asker, til stasjonsleder i Sandvika, til salgsstøtte i Akershus og til controllerjobb. – Jeg liker å prøve nye ting og samle erfaring, forteller hun. At hun underveis i vandringen møtte samboer Tom Andreassen (salgsleder Oslo/Follo) og fikk to barn på to år, har ikke bremset damen fra Oppdal nevneverdig. – Jeg har stor tro på NSB i tiden framover, sier Mari. Alle har en vilje i seg til å stå på tross motgang. Jeg har allikevel et håp om at organisasjonen i større grad retter blikket ut mot vårt ytterste ledd – mot de som jobber direkte mot kunden. Avstanden mellom disse og den øvrige ledelsen kan synes unaturlig stor i mange tilfeller. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 5 - mai 2002

I denne spalten vil vi i hvert nummer fremover presentere ansatte i NSB. Vi prøver å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.