Vingehjulet 12 2001 by NSB-konsernet

Internavis for NSB BA - Nr 12 desember 2001

Vingehjulet

Flere på toget

4-7,10

Ny organisasjon

Vingejulekonkurransen 19

Han gikk gradene

NSB er bekymret for manglende bevilgninger til infrastrukturen på jernbanen i Norge. Det er etterslep i vedlikehold og det bevilges ikke nok i forhold til intensjonene i Nasjonal Transportplan. Både Einar Enger og jernbanedirektør Steinar Killi er bekymret. Side 8

Infrastrukturen avgjør framtiden Foto: Rune Fossum

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

God jul

Vingehjulet Internblad for NSB BA

På rett vei Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38

Jeg mener at vi i NSB er inne i en meget god utvikling og skal klare å nå målene i den strategiske planen. Vi er kommet et godt stykke på vei i forhold til den utfordringen som lå foran oss for knapt et år siden.

audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil

Vi får fire nye døtre fra nyttår av. Vi skiller ut støttefunksjonene i egne selskaper. Det var også en del av forutsetningene da vi startet jobbingen siste vinter. Vi har dessverre ikke klart å selge så mye eiendommer som ønskelig. Med bakgrunn i det som skjer i Bjørvika har vi måttet sette ned tempoet på dette arbeidet,

ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49

Vi ser også resultater av den nordiske strategien vi sa vi skulle gjennomføre. Linx er i normal drift, dog ikke med de riktige togene, men selskapet har etablert seg og er godt inne i markedet med økende trafikktall. Mer samarbeid med våre nabo i øst er på trappene. Videre har vi innen godsområdet etablert et samarbeid med svenskene som bare de færreste våget å håpe på for et års tid siden. Vi er i godt gjenge!

age-christoffer.lundeby@nsb.no

Medarbeidere:

Vi skal videreutvikle vår kompetanse i å forflytte mennesker og gods. Ikke bare med tog, men også på bussen som vi fortsatt skal satse på. Her er vi allerede etablert i Norden ved at vi skal overta Sveriges femte største busselskap.

Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no, Mari Øvrebø, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no, Marit Thorsen, 23 15 42 83 informasjonssjef i NSB Gods Birgitte Langballe, 23 15 11 78 birgitte.langballe@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no,

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Den nye organisasjonen skal være i drift fra 1. januar. Vi går kritisk gjennom bemanningen og har konkludert en overtallighet som vi må ta konsekvensen av. Dette arbeidet skal vi ha både ydmykhet og respekt for. Det skal være en rettferdig behandling av dem som blir overtallig. Før jeg begynte i NSB fikk jeg høre at fagorganisasjonene ble beskrevet som meget sterke. Mine erfaring er at de er sterke, men samtidig meget konstruktive til å finne løsninger på våre utfordringer. De har tatt ansvar og vært gode samarbeidspartnere. Det er umulig å endre en så stor organisasjon uten enighet fra fagforeningenes side. Vi kan ikke endre bare fra toppen. Alle må delta. Det er høy kompetanse i NSB. Den skal videreutvikles. Kompetanse er jevnt fordelt og vi må trekke det beste ut av alle. Når vi går inn i det nye året er det viktig med ledere som henger opp fanene og sier at dette vil vi og skal vi. Veien mot målet kan være kronglete, men vi må ikke tape målet av syne. Det blir også min utfordring å sørge for at alle forstår hva vi skal og hvorfor vi skal det. Jeg takker alle ansatte for den innsatsen som de har bidratt med i en vanskelig tid. Det blir mange utfordringer fremover, men jeg har sterk tro på at vi skal klare dette. Jeg ønsker alle en riktig god jul og et fredfylt nytt år.

Layout:

Einar Enger Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 12 - desember 2001 2001 Vingehjulet nr 12 - desember

Fra Gods til Cargo CargoNet AS ser dagens lys 1. januar 2002, og blir eid 55 prosent av NSB BA og 45 prosent av svenske Green Cargo AB. Men selv om NSB Gods får en annen struktur, ligger visjonen fast: «En av de ledende aktører innen kombinerte transporter i Europa.»

Fjernstyring på Rørosbanen Statens Jernbanetilsyn har godkjent strekningen Hamar - Koppang på Rørosbanen for fjernstyring. Onsdag 28. november ble strekningen Hamar - Koppang koblet inn, mens strekningen Koppang - Røros planlegges innkoblet i mars 2002. Siden Åsta-ulykken har togekspeditører bemannet stasjonene på Rørosbanen. De har gitt togene kjøretillatelse og styrt togfremføringen manuelt. I en overgangsperiode, vil det blant annet være egne dedikerte togledere for Rørosbanen. Verneombud for lokomotivpersonalet på Hamar, Per R. Martinsen, opphever nå stansingsvedtaket på strekningen Hamar Koppang som ble gjort etter Åsta-ulykken. Stansingsvedtaket fortsatt gjelder mellom Koppang og Røros.

Økonomisjef Ivar Otterlei presenterte det nye selskapet for en lydhør forsamling på Oslo S.

Samarbeid med andre Ledelsen i CargoNet understreker at visjonen om å bli ledende innen kombinerte transporter i Europa ikke betyr at de skal bli størst. Tanken er at samarbeid med andre selskaper på tvers av landegrenser skal gjøre transport på jernbanen til et bedre alternativ. Samarbeidsavtaler med Hupac i Sveits og Kombiverkehr i Tyskland er allerede inngått. Ekspressgods er ikke med i det nye selskapet, men blir et AS fra 1. januar som en datter av NSB BA (se siste side). Ivar Otterlei understreker at målet er fortsatt at selskapet skal gå med overskudd fra 2003. I år blir underskuddet på mellom 120 og 130 millioner, i budsjettene for 2002 er det budsjettert med et underskudd på 75 millioner kroner. I løpet av første kvartal får det nye selskapet hovedkontor i Platous gate på

Foto: Atle Johnsen

CargoNet får RailCombi som et heleid datterselskap. Det nye selskapet får en samlet omsetning på 1,5 milliarder kroner, og om lag 970 ansatte. Kjell Frøyslid er administrerende direktør i CargoNet, og han mener dette er den beste måten å møte fremtidens krav på. - Mer gods skal over på jernbanen, forteller Frøyslid. CargoNet får 29 terminaler i Norge, og Sverige. Mandag 10. desember ble navnet presentert for de ansatte i selskapet, 14 steder i Norge. Økonomidirektør Ivar Otterlei sa til de mange fremmøtte på Oslo S, at næringslivet hadde utelukkende kommet med positive tilbakemeldinger på den nye selskapsstrukturen. – Transporter over landegrenser som inkluderer flere aktører er ofte uaktuelt for en rekke kunder. For transporter i Norge og Sverige kan de nå bare forholde seg til CargoNet, sa Otterlei.

- Mer gods skal over på bane, sier Kjell Frøyslid, som blir sjef i det nye selskapet. Grønland i Oslo. Konsernsjef i NSB BA, Einar Enger, blir styreleder i CargoNet. Du kan lese mer om det nye selskapet på www.cargonet.no.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Omlegging av samferdselspolitikk Stortingsflertallet ønsker å gjøre NSB og Posten om fra særlovsselskaper til aksjeselskaper. Konsernsjef Einar Enger ser ingen stor dramatikk i det, men sier at dette lettere kan åpne for en eventuell privatisering av NSB i fremtiden. - Vår hovedoppgave er å få orden på vår egen drift. – Leverer vi et sikkert og godt produkt med god punktlighet har vi lite å frykte, sier Enger. Han understreker at det er liten forskjell på dagens NSB som særlovsselskap, og et NSB som er et AS på kort sikt. - Så vidt vi vet går Samferdselskomi-

teen inn for at vi blir et AS, men veien er lang fra det og til privatisering, understreker konsernsjefen. Hvis det i fremtiden skal deles ut flere konsesjoner på ekspressbusser skal selvsagt Nettbuss være på banen, og konkurrere om disse, avslutter Einar Enger. Samferdselseminister Torhild Skogsholm sier i en kommentar at det nå gis en åpning for å starte en prosess. Det er ingen endring som skjer over natten. – Samferdselsdepartementet kommer til å legge fram planene som konkrete saker for Stortinget, sier hun.

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

NY ORGANISASJON 2002

Hva betyr - kunden i fokus? Alle i NSB skal ha kunden i fokus for alt vi gjør. Men hva betyr det? I den nye organisasjonen vil resultatenhetene Østland og Regioner være dem som gir premissene for hva vi andre skal gjøre for å bli mer kundeorienterte. Vær kritisk! Fosen og Hesjedal er ikke i tvil om at mye av det mange av oss gjør i løpet av arbeidsdagen har en annen innretning enn det som er til beste for kundene. – Hver enkelt må tenke etter hva arbeidstiden blir brukt til. Kan det tenkes at fokus vel ofte er rettet internt som eksternt - mot kunden? Og at vi bruker tid og penger på ting som ikke kommer kunden til gode, men som kanskje rett og slett er morsomt å holde på med? Her skal vi i framtida være ekstremt kritiske, er de to direktørene enige om. Ett område som koster skjorta og som det kan gjøres mye med, er å få bukt med avvikskostnadene. Og med det menes ikke bare kostnadene til en buss eller to når det ikke er materiell å sette inn på en avgang, eller det mangler personale til å kjøre toget.

Holder seg til planen Sterk fokus på kunden for resultatenhetene. Persontog Østland ved Arne Fosen t.v., og Persontogn Regioners Arne Vidar Hesjedal.

– Å ha kunden i fokus betyr ikke at vi skal strø om oss med penger for å gjøre alle kundene fornøyde med ett og alt, understreker direktør Arne Fosen, mens kollega Arne Vidar Hesjedal fort legger til: – Stikkordet her er balansert målstyring. Det betyr at vi skal drive virksomheten vår slik at vi får mest mulig igjen både av kundetilfredshet og økonomi. Høy kundetilfredshet gir også god økonomi, det er to sider av samme sak. Noen vil sikkert innvende at vi har tenkt på kundene før også, at dette ikke er noe nytt. Det er Hesjedal enig i: – Det er slik at noen deler av organisasjonen har kommet lenger enn andre i å ha kunden i tankene uansett hva vi driver med. Jeg tror vi må ha som mål å komme dit at hver enkelt ansatt har dette under huden. Rett og slett at hver og en av oss når vi er ferdig med arbeidsdagen tenker etter hva vi har gjort i løpet av dagen for at NSB skal bli kundenes favoritt. Denne bevisstheten må bli styrende for den enkeltes daglige adferd. 4

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

– Planfaste turnuser og planfast ruteavvikling gir lavere kostnader. Tenk bare på hva det koster når vi bryter en planlagt turnering: Verkstedene får ikke gjort jobben sin når de skal, de må kanskje ta natta til hjelp og bruke mye overtid. Her ligger det store, skjulte avvikskostnader, sier Arne Fosen, som er sikker på at vi med den nye organisasjonen kan gjøre mye med planfastheten og dermed med økonomien - som til syvende og sist kommer kundene til gode.

Resultatenhetenes rolle Persontog Regioner og Persontog Østland er hver for seg små enheter med mye ansvar. Det er her det blir målt om hele NSB lykkes på persontogsiden. Riktignok er det flere enn Arne & Arne som hører til i resultatenheten, men mange er de ikke. – Nei, vi har ikke noe stort, eget apparat å støtte oss på. Vår oppgave er å være pådrivere, holde overblikket og sikre kursen. Resultatenhetene skal ikke være saksbehandlere som graver seg ned i detaljene. Vi må jobbe gjennom prosessene og hele organisasjonen. Mye av nøkkelen til å lykkes ligger i å arbeide med systemforbedringer. Der er vi ikke gode nok i dag, avslutter de to Arne’ene.

Tekst: Arvid Bårdstu Foto: Lasse Storheil

Organisasjonsutviklingssjef Wenche Røste Martinsen. Foto: Lasse Storheil

Hvordan opplever vi omstillingen? Målet med omstillingen i NSB er å sette organisasjonen i stand til å møte de krav omverdenen stiller. Men, hvordan opplever ansatte dette, og hva kan vi lære underveis. En spørreundersøkelse blant alle medarbeidere i månedsskiftet januar/februar skal gi svarene. Det er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim som står bak undersøkelsen som blir finansiert av Norges Forskningsråd. Bakgrunnen er at man ønsker å finne ut hvilke konsekvenser omstillinger har i enkelte norske bedrifter. – Nå kan vi få vite hvordan ansatte opplever både nødvendigheten av og hvordan omstillingen påvirker oss, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren. Han er glad for at undersøkelsen blir gjennomført. – Det er verdifullt å få kartlagt hvordan hver enkelt oppfatter sin nye situasjon, og hvordan endringen har skjedd, sier Hommeren.

Hver og en Også organisasjonsutviklingssjef Wenche Røste Martinsen er fornøyd med å få svar på spørsmålene omkring endringene i NSB. – Undersøkelsen kommer til å fortelle oss om veien vi har gått under omstillingen, og hvordan hver og en har opplevd dette. Derfor vil undersøkelsen gi verdifull kunnskap om hvor NSB står nå, sier Røste Martinsen. Akkurat nå arbeider stipendiat Carol Jeniffer Figueiredo og professor Torbjørn Rundmo ved NTNU med spørreskjemaet som skal brukes. For at spørreskjemaet skal bli best mulig skjer dette arbeidet i nært samarbeid med en gruppe ansatte i NSB. I tillegg til NSB skal blant annet Peterson og Statens Veivesen i Oslo delta i undersøkelsen.

Konsernoverlege OleJørgen Hommeren Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Ny virkelighet Om vi er gode til å tilpasse oss omverdenes endringer og krav er en av de viktigste faktorene for å lykkes. – Vi vet at de bedrifter som lykkes best er de som arbeider jevnt og trutt med forbedringer slik at de til enhver tid kan tilpasse seg kunder og samfunnet rundt, sier Wenche Røste Martinsen. – Det er dette også vi må lykkes med, legger hun til. Derfor gir undersøkelsen oss et verdifullt grunnlag for arbeidet fremover.

Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 12 - desember 2001

NY ORGANISASJON 2002

Markedsdirektør

Ydmyk tilnærming til kundene Marianne er oppvokst ved Kongsvingerbanen, nærmere bestemt et par steinkast fra sporet på Bodung stasjon sør for Årnes, eller Bodding som det heter på lokal dialekt. Den nye markedsdirektøren har dermed førstehånds kunnskap om hva det vil si å vente på toget. På mange måter var det som om ringen var sluttet da Marianne Ødegaard Ribe leste annonsen der markedsdirektør og salgsdirektør var etterspurt i NSB. Etter ett år hjemme med tvillinger var den tidligere Legodirektøren klar for nye oppgaver. – Jeg var på utkikk etter en jobb basert i Norge i et større selskap. Jeg liker utfordringer og så store muligheter i å kunne være med og bygge opp NSB til å bli kundenes favoritt. Det er heller ikke noen ulempe at vi samtidig skal bli Nordens mest ledende transportselskap. Jeg er godt kjent i Norden, jeg, sier 33-åringen med lang togerfaring fra Kongsvingerbanen. Den nye markedsdirektøren vil ikke mene så altfor mye om NSB før hun begynner i januar. Hun valgte NSB blant annet fordi den nye visjonen, forretningsidéen og strategiene fenget henne. Hun tror hun kan bidra til at selskapet når sine mål. – Vi skal klare å bli blant de 10 beste selskapene i Norge både omdømmemessig og som arbeidsplass. Den nye organiseringen, der vi tenker mer prosess, liker jeg også. Jeg er oppvokst med salg og markedsføring på ulike nivåer og synes at jeg behersker akkurat dette området. Først med markedsføring i Jordan der tannbørster og munnhygiene var mitt område i starten. Senere fikk jeg salgsansvaret for to store dagligvarekjeder og lærte samhandlingen mellom marked og salg, og lærte å tenke helhet, noe som er viktig i en prosessorganisering, sier Marianne.

Systematisk – Jobber du med legoklosser, tannbørster eller transport må du systematisk og grundig bygge en merke-

Mer om markedsdirektøren Hun vokste opp og lærte å telle ved å telle togvogner som passerte huset de bodde i ikke langt fra Kongsvingerbanen. Hun har pendlerkultur i kroppen ettersom faren var pendler, og hun har vært togbruker fra tidlig skolealder av. – Jeg lærte å være glad i toget, sier Marianne. Karakteriserer seg selv som «halvbondejente». Broren har tatt over bruket hjemme. Reist mye og vært utvekslingsstudent i Hellas, tok siviløkonomistudiet ved BI med påfyll fra USA. Jobbet i BMW i Tyskland med markedsføring av biler og hun liker å reise og sette seg inn i andres kulturer. 6

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Marianne Ødegaard Ribe har togerfaring fra Kongsvingerbanen. vare og sette visjoner og forretningsideene ut i verden, sier markedsdirektøren videre. Ved å jobbe konsistent og systematisk har jeg stor tro på at NSB kan komme langt høyere på omdømmelisten til MMI. Det er viktig å vekke de riktige assosiasjonene hos publikum, slik at de forbinder NSB med noe som er bra. Jeg har stor tro på at vi i overskuelig fremtid skal fortsette å transportere folk fra ett sted til et annet på jernbanespor. Her må vi tenke globalt og da er det naturlig at NSB ser Norden som sitt marked. Økonomisk og ikke minst miljømessig er dette klokt, sier hun.

Langsiktig – Da jeg var markedssjef for Lego i Norge, en bedrift som på verdensbasis har nesten like stor omsetning som NSB, lærte jeg mye om bygging av merkevare og å tilpasse seg nye målgrupper. Etter hvert ble jobben mer internasjonal . En av oppgavene mine var å få flere jenter til å leke med Lego i Europa. Et spennende arbeid som gradvis viser resultater. Jeg fikk være med på å starte utviklingen av nye produkter til jenter mellom 4 og 7 år. Her lærte jeg mye om hvor viktig det er å beholde langsiktig perspektiv. Det samme må vi venne oss til i NSB. Jeg er opptatt av at kvaliteten er høy og at toget kommer i tide. Men jeg vil også være med på å utvikle nye produkter i togverdenen og komme med nye ideer slik at vi får flere til å ta toget. Jeg gleder meg til å lære mer om NSB som spiller en omfattende samfunnsmessig rolle og få lov til å være aktiv innen samfunnskontakt. NSB har jo alle en mening om…., sier Marianne Ødegaard Ribe.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Salgsdirektøren på plass på nyåret:

Skal begynne å pendle igjen Den nye salgsdirektøren i NSB var togpendler i flere år. For fem år siden. Hun gleder seg til å begynne å ta toget igjen, og vil jobbe for å gjøre det enklere for kunden å finne tilbake til NSB. I likhet med den nye markedsdirektøren har også Karen Hancke (48) erfaring fra Kongsvingerbanen, tre fire stoppesteder nærmere Kongsvinger. – Jeg pendlet til Oslo med Stockholmsekspressen. Jeg var veldig fornøyd når toget gikk i rute og jeg satt godt. Det er luksus for meg å ha god tid og reise med tog. Det finnes ikke maken til måte å bli transportert på. Men jeg må innrømme at NSB også har gitt meg flere adrenalinkick gjennom de siste årene. Hun har selv opplevd å måtte løpe fra perrong til perrong for å oppdage at hun ikke rakk toget… – Jeg blir en kritisk pendler på Kongsvingerbanen. Det er flere av mine gamle pendlervenner som nå har valgt bussen, så jeg synes det er viktig å få folk tilbake igjen, sier Karen.

På gård Diplomatdatteren bodde flere år både i USA og Sveits, for hun slo seg til ro for 20 år siden på en gård på Disenå i Sør Odal. Hun er utdannet sivilagronom og har jobbet i Felleskjøpet i over 20 år, og vært innom det meste fra salg og markedsføring til personalsjef. I dag leder hun datterselskapet Felleskjøpet maskin som har med alt innkjøp og sentral markedsføring av traktorer og annet maskinelt utstyr og reservedeler til landbruket. Hun trives på gården hvor mannen Trond driver som deltidsbonde med korn, skog og kjøttfe. I tillegg har de hest og esel. Hun har vært sprangrytter og har en datter (Ragnhild, 17) som har overtatt morens interesser. Sønnen (Peder, 20) er Blindernstudent. – Etter at jeg sa ja takk til jobben, har jeg fått mange historier i det siste om NSB, blant annet om folk som har stått i pølsekø på Lillehammer og ikke fått billett. Min jobb blir å gjøre det enklere for kunden å få tilgang til oss. Det skal være enkelt å reise….. NSB er i alles hjerter. NSB står folket nær og det må vi utnytte i positiv retning, sier påtroppende salgsdirektør.

Spørre kunden Karen har god erfaring fra distribusjon (av reservedeler) gjennom nærkontakt med sine kunder de siste årene. – Jeg mener selv å ha lært mye om distribusjon. Vi hadde lite fornøyde kunder og dårlig grad av service i Felleskjøpet Maskin for fem år siden. Vi spurte kundene hva de ville ha. Vi skjønte fort at det ikke var det vi syntes var bra, men det som kunden syntes var bra som var

Karen Hancke skal gjøre det så enkelt som mulig for kunden å skaffe seg billett og å kjøre tog. viktig for den totale opplevelsen av oss som leverandør. Vi snevret inn tilbudet vårt og kunden ble langt mer fornøyd, sier Hancke. Jeg mener enkelthet og god kvalitet med god økonomi og lett tilgjengelighet er det som er viktig for kunden. Og ikke minst: Vi må spørre kunden hva han/hun vil ha. Videre er det viktig med lett tilgang til billettene. – Hva er ditt bidrag for å nå de målene man har satt? – Det er interessant å se at NSB nå har satt seg helt klare mål, og jeg tror vi skal klare å nå disse målene. Jeg er veldig positiv innrettet og ikke forutinntatt og vil bruke tid på å bli kjent med organisasjonen og finne ut hvilke knapper man skal trykke på for å få ting til å fungere. Jeg oppfater det som positivt at folk kritiserer oss. Det betyr at kundene interesserer seg for det vi driver med, og det er viktig at vi lytter til våre kritikere. Jeg tror vi må identifisere hva det er som gjør at kvaliteten blir god og hvordan vi får billetten lett tilgjengelig. Så må vi gjøre det. Det er egentlig ikke mer hokuspokus. Det er snakk om å vite hvordan kunden egentlig opplever det. Kompliserte løsninger kan være spennende for oss, men ikke for kunden. Vi må ikke teste nye produkter på kundene våre. Det er som regel ikke dyrere å gjøre en jobb skikkelig. Det mest kostbare er å ikke gjøre jobben godt nok. Jeg synes det er viktig å gi våre daglige kunder enda bedre service. Det er de faste kundene vi lever av. Er de fornøyde, har vi en grunnmur av kunder som gjør oss i stand til å ta frem nye produkter på andre områder. Det meste har vært tenkt allerede. Derfor må vi ta en titt på tidligere prosjekter og se hva vi kan få ut av det i dag. Enkelthet er nok en gang stikkordet, understreker Karen Hancke.

Tekst og foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Infrastrukturproblemene medvirkende til togforsinkelser:

Ber om mer til vedlikehold

Daglig utsettes kundene for ulemper på grunn av forsinkede og innstilte tog forårsaket av problemer knyttet til infrastrukturen generelt. Dette er en situasjon som er lite tilfredsstillende for våre kunder. Jernbaneverket må tilføres større ressurser til vedlikehold, skriver konsernsjef Einar Enger i et brev til samferdselsdepartementet. Einar Enger understreker alvoret i dette i en samtale med Vingehjulet der han trekker frem en rekke eksempler. På Dovrebanen er hastigheten nylig nedsatt til 20 km/t over en tre kilometer lang strekning mellom Rudshøgda og Moelv. Fra før var hastigheten nedsatt til 40 km/t, og planlagt utbedring utsatt en rekke ganger på grunn av manglende midler.

Alt forsinkes – Dette fører til at samtlige tog blir forsinket, og spesielt i rushtid med mange reisende og mange tog fører dette til forplantninger og ytterligere forsinkelser helt ned til Vestfold, sier Enger. Rørosbanen har hatt nedsatt hastighet mellom Elverum og Rena i flere omganger på grunn av dårlige sviller. Etter omdisponering av midler ble strekningen utbedret i oktober. Likevel er det meldt om dårlige partier som gjenstår mellom Rena og Tynset, slik at det må innarbeides en reisetidsforlengelse på 10 minutter på Rørosbanen.

Sløyfe stopp neste år – For å opprettholde et ruteopplegg med tilstrekkelige tidsmarginer blir det nødven8

dig å sløyfe stopp og innstille tog på Rørosbanen også fra neste sommer, påpeker konsernsjefen. Gjøvikbanen er i generell dårlig forfatning, med hastighetsnedsettelser og låste sporveksler til følge. Dette gir stor risiko for vedvarende punktlighetsproblemer. I tillegg er enkelte banestrekninger spesielt hardt rammet av hastighetsnedsettelser eller manglende kryssingsmuligheter som følge av manglende vedlikehold.

Bekymret for reduksjon Konsernsjefen er bekymret for at det allerede ved inngangen til planperioden er bevilgningen 600 millioner mindre enn planforutsetningene. – Etter vår vurdering er det nødvendig å tilføre Jernbaneverket betydelig større ressurser til vedlikehold av infrastrukturen. NSB BA er helt avhengig av at dette skjer for å kunne levere et tilfredsstillende produkt til våre kunder inntil en mer omfattende oppgradering av jernbanenettet er gjennomført, påpeker Enger.

Stadige omdisponeringer Problemene som det er gitt noen eksempler på over, søkes løst gjennom omdisponering av midler innenfor Jernbaneverkets budsjett. Dette tar tid i seg selv, i tillegg til at utbedringen skal planlegges og gjennomføres. – Med rammer som i utgangspunktet er meget trange, vil omdisponeringene føre til at problemene flyttes rundt på jernbanenettet eller skyves foran slik at de dukker opp i større omfang på et senere tidspunkt. Konsekvensen er at kundene påføres ulemper og at tilliten til NSB BA og toget som transportmiddel svekkes, understreker Enger.

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Prioriteringer NSB har i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan gitt meget tydelige signaler om ønsket prioritering av infrastrukturen innen trafikksikkerhet, vedlikehold av eksisterende kjørevei, kapasitetsøkende tiltak i det sentrale Østlandsområdet samt hovedstrekningene mellom landsdelene. Det er viktig for jernbanens framtidige konkurransekraft at også utbyggingsprosjekter som Skøyen – Asker, Oslo – Ski, samt andre kapasitetsøkende tiltak gis prioritet.

Reduserte midler til infrastruktur reduserer tilbudene fra NSB

Jernbanedirektøren:

Glad for NSB-initiativ – Brevet fra NSB er en støtte for våre bestrebelser på skaffe mer milder til opprusting av infrastrukturen på jernbanenettet i Norge, sier jernbanedirektør Steinar Killi i Jernbaneverket. Vi er glad for dette initiativet fra NSB og det er felles forståelse mellom våre selskaper om at jernbanens infrastruktur trenger omfattende oppgraderinger. Når det gjelder vedlikehold har det vært vanskelig for oss å etablere et nivå som er rimelig. På grunn av avkortinger i bevilgningene har vi fortsatt et etterslep gjennom flere år på mange strekninger. Vår hovedutfordring er å kunne prioritere mellom de forskjellige banestrekninger med knappe ressurser, påpeker Killi.

Noe er gjort I brevet fra NSB nevnes konkrete strekninger. Over Rudshøgda er det gjort mye sent i høst som gjør at vi har redusert saktekjøringen betydelig. Men det gjenstår arbeid som ikke kan utføres før til våren. På Gjøvikbanen er det også foretatt noen oppgraderinger, men det gjenstår fortsatt en del som må utestå til våren. Rørosbanen viser hvilket dilemma vi står ovenfor. Her må det en omfattende svilleutskifting til for å oppgradere banen. Dette vil koste i størrelsesorden 200 millioner kroner,sier Killi.

Langsiktig – Vi er opptatt av få langsiktighet i våre planer. Det kunne vi gjort i forhold til Nasjonal Transportplan (NTP). Men med de

bevilgninger vi har fått i år, tyder mye på at vi kan legge denne planen i en skuff. Virkeligheten er en helt annen enn de positive vyer som vi finner i NTP. Der sier vi at det skal satses på en skikkelig opprustning av jernbanenettet i Norge. Vi har tatt opp dette med departementet som i sin tur har bedt oss foreta en total gjennomgang av hva som skal gjøres med jernbanenettet i Norge. Hvis ikke midlene blir større, må vi vurdere å redusere omfanget av jernbanestrekningene i Norge som det er mulig å opprettholde, for å tilpasse oss lavere bevilgninger. I klartekst betyr dette at vi må være forberedt på kutte ut enkelte strekninger, noe vi selvsagt ikke ønsker, sier Killi. Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Rune Fossum og Njål Svingheim

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

NY ORGANISASJON 2002

NSB Trafikkservice i gang fra 1. januar 2002:

Kundene skal trives i toget Fra å være «hår i suppa» i NSB-systemet, skal NSB Trafikkservice AS aktivt medvirke til at NSBs kunder skal trives i toget, sier administrerende direktør Knud Thiesen. –Vi har tre år på oss til å lykkes, så enkelt er det, sier den nye renholdsdirektøren. Det skal vi klare, legger han til. Thiesen forteller at det er to hovedårsaker til opprettelsen av eget selskap, nemlig stabil og god kvalitet i renholdet samt økonomi. Den overordnede målsetningen skal bidra til at kundene i toget skal trives. I NSB Trafikkservice AS er renhold det viktigste. Det er vår kjernevirksomhet. Det betyr et annet fokus enn det medarbeiderne er vant til i dag. Mange av medarbeiderne har fagutdannelse som ikke har vært benyttet. Den skal tas i bruk nå. Thiesen forteller at ledelsen og medarbeidere i fellesskap skal komme frem til samme forståelse av kundenes forventninger, slik at alle legger det samme i kravene som stilles

til renhold. Problemet i dag er at vi ikke har kontrakter som definerer krav til oss, sier renholdsdirektøren. Det nye fra nyttår er at når vi vet hva kunden krever, kan vi være mer. Det vil gjøre oss mer effektive, fordi vi frigjør tid når vi vet hvor renholdet skal settes inn. På sikt kan vi dermed ta på oss nye utfordringer som klargjøring og tilsynstjenester.

Nye takter Det nye er at enhetene/basene skal måles på kvalitet/ leveranse (basert på egenmåling, kvalitetskontrollskjemaer og stikkprøver), medarbeidertilfredshet, markedsriktige priser og vekst. Det vil bli gitt månedlig tilbakemelding og faste rammer rundt det man måles på, slik at det ikke er rom for tvil. Dagens renholdsenheter/baser har vært med å sette hovedmålene gjennom den siste tids budsjettering for neste år. – Jeg tror at medarbeiderne i det nye selskapet forventer å bli hørt, sier Knud Thiesen. Likeledes forventer han aktive medarbeidere som føler et ansvar for jobben og som vil bidra til at selskapet får god kvalitet og konkurransedyktige priser. Det vil bli godt synlig at manglende oppfølging får konsekvenser. – Slik må det være for at vi skal lykkes, sier han. Det har vært positivt å oppleve at det er utrolig mange flinke medarbeidere i NSB-systemet som gjerne vil bidra. Systemet ønsker at vi skal lykkes og alle hjelper til. Lykkes vi, skal det mye til for ikke å ha en sikker jobb.

Litt forsinket, men grundig forberedt Knud Thiesen er sjef for NSB Trafikkservice 10

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

– Vi er det første selskapet som skilles ut til eget aksjeselskap i denne omstillingsprosessen, sier Knud Thiesen.

Nye kunder til fjerntogene – Terroraksjonene 11. september er i beste fall en indirekte årsak til at flere strømmer til fjerntogene, sier diplomøkonom Bjørn Rune Stenberg i Markedsinfo AS (bildet). De har nettopp oppsummert intervjuer med 1 970 kunder på fjerntogene.

Soveig Nilsson blir avdelingsleder i Lodalen. Hun fra nyttår. I dette Signatursettet er gulvene rene og skinnende uten boning. Dette ønsker hun å få til i alle sett med gummibelegg. Denne rengjøringsmetoden sliter mindre på medarbeiderne og materialene, og ikke minst er det mer økonomisk enn boning.

Dermed er vi med å gå opp løypen for de andre. Det har tatt noe lengre tid enn antatt. Vi skulle etter opprinnelig plan vært i drift fra 1. oktober. Det viste seg imidlertid at kombinasjonen omorganisering i NSB og uforutsette ting i forbindelse med utskillelsen til eget selskap utsatte igangsettelsen til 1.januar 2002. Knud Thiesen, som har sin bakgrunn fra ISS, er imidlertid på plass med en stab på fem medarbeidere. De administrerer og ivaretar ledelsen av dagens renhold i regi av NSB Mellomdistanse. Fra årsskiftet samles alt togrenholdet i NSB BA i det nye selskapet. Driften blir organisert i tre områder; lokaltog, Lodalen og resten av landet. Selskapet får ca 230 ansatte totalt, lokalisert som i dag. Omsetningen vil være på 159 millioner kroner.

Takket ja Alle medarbeiderne i renhold har fått tilbud om å bli med over i det nye selskapet fra 1. januar, og samtlige har takket ja. De eksisterende avtalene videreføres uten endringer. Det er først ved tariffoppgjøret til våren at det blir gjort vurderinger i forhold til avtalene. Det blir spennende å være med i NSB-familien fremover, synes Thiesen. Kanskje nettopp fordi vi gjør den oppdelingen vi gjør. Han er imidlertid meget bevisst faren om å tenke for mye på eget selskap. Det er viktig at vi alle ser etter hvordan vi tilfredsstiller kundene. Det er lett å bare se at ens egen enhet lykkes. Det er farlig. Det er i samarbeid vi lykkes og blir kundenes favoritt påpeker han.

Tekst og foto: Birgitte Langballe

Etter terroraksjonene mot World Trade Center 11. september har NSB fått mange spørsmål om trafikkøkningen for fjerntogene skyldtes dette. Svaret er ikke entydig eller enkelt. I samme tidsrom ble det nemlig gjennomført en tung annonsekampanje. Hadde ikke den noen betydning? Dessuten hadde utviklingen startet før 11. september. Ikke så tydelig, men klart nok. Allerede i mai var det tydelig at noe var på gang. – Det var svært få som anførte at verdenssituasjonen var en årsak til at de valgte tog framfor fly. Vi fant vanlige argumenter for å velge tog, som muligheten til å slappe av på reisen, at det er praktisk med tog, at det er komfortabelt, miljøvennlig og lignende, sier Stenberg.

Nye brukere Den indirekte ”Bin Laden-effekten” har medført en optimal effekt for NSB, mener Stenberg: – Den store tilstrømmingen skjer etter at NSB har fått mye nytt materiell. Ti prosent sier de ikke har kjørt tog det siste året. 1 prosent sier de ikke har kjørt med tog i det hele tatt. Utfordringen for NSB blir å holde på disse som nå begynner å bruke tog. For disse er komfort og opplevelse, blant annet av serveringstilbudet, vesentlig, sier Stenberg.

Flere på tog Av de 1970 som svarte på undersøkelsen, anfører hele 17 prosent at de vil reise mer med tog i fremtiden enn de har gjort til nå. Halvparten av de spurte svarte at de ikke hadde vurdert noe annet alternativ enn tog til den reisen de var i ferd med å gjennomføre. 30 prosent hadde vurdert fly; langt færre bil og buss. – Årsaken til dette ligger nok i at undersøkelsen er foretatt blant kunder på fjerntogene på Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen. Der er fly et naturlig alternativ, sier Bjørn Rune Stenberg. Og om noen lurer på om det har noen hensikt å bruke penger på annonser? tre av ti svarte såkalt uhjulpet at de hadde sett annonsene. – Med bakgrunn i at undersøkelsen ble foretatt lenge etter at annonsekampanjen var avsluttet, og at de ikke fikk «hjelp» til hukommelsen, er det egentlig veldig bra, avslutter Stenberg.

Bjørn Rune Stenberg i Markedsinfo noterer flere reisende på lengre strekninger, og generell oppgang for Signatur.

Tekst: Arvid Bårdstu Foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Ivaretar NSBs intere Paul Børseth er økonomisjef i Celexa Eiendomsforvaltning AS.

NSB Eiendom har opphørt å eksistere i den formen som vi kjente det. Men fortsatt er det for det meste de samme menneskene som gjør at NSB får utnyttet bygningene sine best mulig, og får høyest mulig pris av leietagere og kjøpere.

Celexa Eiendomsforvaltning AS 200 ansatte. Forvalter 1200 NSB bygninger til en verdi av om lag 2 milliarder kroner. Omsetning på om lag 110 millioner kroner. Omsetningen på eiendomsmassen er foreslått budsjettert til om lag 580 millioner kroner i 2002, med et driftsresultat på over 210 millioner kroner før avskrivning.

Gamle NSB Eiendom er i dag delt inn i fire deler, fordelt på de hovedoppgavene som de skal løse. Først ble arkitektkontoret skilt ut til eget selskap der NSB eier 30 prosent av aksjene, mens de ansatte eier de resterende 70 prosent. NSB BA eier fortsatt 100 prosent av ROM eiendomsutvikling as, som skal sikre høyest mulig pris for en rekke attraktive eiendommer som skal selges i fremtiden. ROMs eiendommer er ikke relatert til jernbanevirksomheten. Også bygningsrenhold eies av NSB BA, men NSB er i forhandlinger om salg av dette selskapet. Resten av det gamle NSB Eiendom ble Celexa Eiendomsforvaltning AS 1. oktober. NSB BA eier 35 prosent av aksjene i Celexa Eiendomsforvaltning, mens Aberdeen Celexa Property Investors eier 65 prosent.

Mest mulig igjen Men hva er så jobben til Celexa Eiendomsforvaltning? Jo, hovedoppgaven er å forvalte NSBs eiendommer, slik at avkastningen blir best mulig. En del av forvaltningsoppdraget består i

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

at driver forretningsutvikling på NSBs og ROMs bygg, samtidig som Celexa , vedlikeholder byggene, sørge for leietagere og god avkastning. Paul Børseth er økonomidirektør i Celexa og ansvarlig for forvaltningsavtalene med NSB og ROM. Børseth forteller at i dag dreier dette oppdraget seg i alt om cirka 850. 000 kvadratmeter fordelt på 1200 bygninger til en verdi av 2 milliarder kroner. De 200 ansatte i Celexa i Norge er fordelt på fem regioner. Region Oslo og region Øst holder til i Oslo. Region Sør i Kristiansand, Region Vest i Bergen og Region Nord har sine kontorer i Trondheim. Om lag 150 personer har sitt arbeid knyttet til driften av bygningene, 20 personer er opptatt med støttefunksjoner, mens om lag 30 personer er i markedsavdelingen som har som sin hovedoppgave å finne leietagere til bygningene.

Oslo S størst – Vår oppgave på Oslo S er utleie av det

esser

Nye trafikkregler

I sikke sam

Det kommer nye trafikkregler på jernbanen. Men ingen trenger å starte puggingen riktig ennå. Reglene kommer ikke før sommeren 2003.

I kond

Mens vi venter på de nye reglene kan vi bruke de vi har, for det er ikke dårlige regler. Men erfaringen som har sittet i hodet på jernbanefolk i årtier, skal nå Arild Fjeldstad (t.v.) og Rolf Gillebo ned på papiret. Sakte, men sikkert skal jobber med den nye «trafikkreglene» trafikkreglene risikoanalyseres etter nye som kommer i 2003. metoder. – Mens den gamle sikkerhetskunnskapen var knyttet til erfaring, er vi i dag nødt til å bruke moderne analysemetoder. Det skal være mulig for en ny medarbeider å sette seg inn i trafikkreglene under forutsetning av at han kan lese, sier prosjektlederen for TRJ (trafikkregler jernbanen i Norge) Rolf Gillebo. Sammen med bl.a. lokomotivfører Arild Fjeldstad, togleder Geir Danielsen og prosjektsekretær Tone Rekdal jobber han i et prosjekt som startet høsten 1999 for å samle, analysere, systematisere og utvikle trafikkreglene på jernbanen.

Ny metode Målet er om mulig å få en enda sikrere jernbane og at alle jernbanefaglige miljø har den samme oppfatningen av trafikkreglene. Både Fjeldstad og Gillebo er gamle travere i jernbanefaget og kan dette på fingerspissene. – Det som er nytt er at jernbaneloven krever at sikkerhetsbestemmelsene skal være basert på analyser og risikovurderinger, sier Fjeldstad. Risikobasert sikkerhetstenking. Uttrykket og metoden er bl.a. mye brukt i oljebransjen der en ikke har «råd» til å lære bare av erfaringer. Er det fare for at store ulykker kan skje, er det ikke nok å lære av erfaringer og hendelser.

Nybrått offentlige arealet til Jernbaneverket, og næringsarealet til de ulike leietakerne, og drift og vedlikehold av hele bygningsmassen, forklarer Paul Børseth. Vi har i lengre tid arbeidet med å oppruste området på og rundt Oslo S. Tidligere i år åpnet den ombygde hallen, NSB har inngått leieavtale for Jernbanetorget. Dette og flere aktiviteter, for eksempel juletrekalenderen, er tiltak som Celexa gjennomfører på vegne av NSB. Hele tiden med dette for øye: å øke verdien for NSB. Når det gjelder Oslo S er det viktig for NSB å oppnå avkastning og godt resultat på utleie. Men det er også viktig at Oslo S, som er Norges mest besøkte hus hver dag, har et godt omdømme. For NSB betyr det mye at folk opplever det er som trygt å være på Oslo S, slik får NSB kunder til toget og til butikkene på stasjonen. Oslo S er Norges mest besøkte bygg, hver dag er mellom 70.000 og 90.000 reisende innom det 55.000 kvadratmeter store bygget.

Det er to måter å nærme seg den nye verden på. Det ene er å hente inn folk som kan risikoanalyse for å lære dem jernbanefag. Den andre måten er å lære erfarne jernbanefolk den nye sikkerhetstenkningen. Da Jernbaneverket oppnevnte prosjektgruppen høsten 1999 ble det lagt vekt på at både erfaring og moderne sikkerhetsstyring skulle være representert i prosjektet. Gillebo og Fjeldstad ble engasjert for å delta ved utarbeidelse av forslag til nye regler for fremføring, skifting og arbeid ved og i spor. Sammen med eksperter som kan risikoanalyse håper man at prosjektet har den nødvendige faglige bakgrunn som kreves for å kunne gjennomføre prosjektet etter forutsetningene. – Nybråttsarbeide er virkelig spennende. Selv om det er gjort mange risikoanalyser for framføring de siste par årene, er det ikke gjort omfattende endringer innen reglene, sier Gillebo.

Harmonisering De føler seg litt som ensomme svaler på toppen av Guneriusbygget uten særlig hjelp fra utlendingene. – Engelskmennene har brukt samme analysemetoder, men i Sverige har man valgt å bruke andre metoder. Meningen er at regelverket i størst mulig utstrekning skal harmoniseres i hele Norden, men foreløpig er det usikkert i hvilke grad det er mulig å få til dette, sier de. Prosjektlederen vil ikke slippe ut deler av de nye trafikkreglene i puljevis, så resultatet av denne tenkingen kommer først om ett og et halvt år.

Tekst: Preben Colstrup Foto: Svein Graadal

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Forebyggende sikkerhetsarb

Tøffere enn orebyggende sikkerhetsarbeid mot skoler er et ledd i Jernbaneverket Region Sør sin kampanje «Tøffere enn toget?». Med seg i dette arbeidet har de lokfører Tom Thommasen og konduktørlederen Rune Kvale fra NSB. Målet med kampanjen er å redusere antall ulykker ved ulovlig ferdsel i sporet. Tidligere har Rune Kvale drevet liknende forebyggende virksomhet på skoler som har toget som en del av sine omgivelser, eller hvor ungene bruker toget som «skolebuss». – Det er viktig å lære ungene respekt for toget. Hvis vi ved å delta i dette arbeidet kan redde et eneste liv, så er det verdt det, sier han. Dessuten er det moro, legger han til. Kampanjen, som kjennetegnes ved plakaten med en bamse som ligger istykkerrevet i skinnegangen, griper en rett i hjerte. Det gjør også ungene ved Darbu skole. Med armer og bein til alle kanter, tankesprang og assosiasjoner, formelig gløder de av begeistring over å få kjøre tog, snakke med «togmenner» og dele sine erfaringer med «dumme voksne» som hopper over gjerdet og løper over togsporet. – Du må ikke gå over togskinnene!!!, roper de frydefullt til txp i Drammen idet han krysser sporet for å gi avgangssignal til lokaltoget retning Kongsberg. Tom og Rune fører an i full uniform og refleksvester, de hjelper med glidelåser, votter og luer, forklarer, peker og kommenterer.

F - Jeg skal bli sikkerhetssjef! sier Guro 6 år bestemt.

Hvor skal du stå på perrongen når du venter på toget? Hva gjør du hvis du mister votten ut i skinnegangen? Eller hva gjør du hvis du oppdager et hull i gjerdet ved togstasjonen? Dette var noen av de spørsmålene ungene i 1. klasse ved Darbu barneskole skulle svare på etter en formiddag med forebyggende sikkerhetsarbeid i regi av Jernbaneverket og NSB. 14

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

beid Sånn skal vi stå på stasjonen - langs veggen.

Vi skal gå rolig ombord på toget - ikke løpe eller dytte.

toget? Positive tendenser Vel fremme på Drammen stasjon blir vi møtt av Jernbaneverkets folk representert ved sikkerhetssjef Region Sør Wenche Johannesen og informasjonskonsulent Sindre Ånonsen. De forteller om en seks år gammel gutt i Kristiansand som døde etter en togpåkjørsel da han lekte i sporet. Stillheten som følger er til å ta og føle på. Ungene forstår helt tydelig alvoret. – Så langt er tendensen klar, forteller sikkerhetssjefen i Region Sør. Etter at vi begynte denne kampanjen, har antallet innrapporterte forhold med ferdsel i sporet gått merkbart ned. Riktignok har vi bare holdt på noen uker, så vi slipper ikke jubelen løs for alvor ennå. Hun forteller videre at kampanjen etter hvert skal omfatte hele jernbane Norge og ikke bare i Sør. Etter en ny runde med barnlige tankesprang og eksistensielle spørsmål, bærer det inn på stasjonen med seksåringene og opp til togledelsen. Der blir de vist rundt blant datamaskiner og lystavler, mens det forklares om lyssignaler, tog og skinner. Avslutningsvis får ungene boller, kjeks og Kuli-juice. – Hvor mange av dere har lyst til å jobbe i jernbanen når dere blir store da? spør Ånonsen. Guro på seks år svarer bestemt: Jeg skal bli sikkerhetssjef! Det tror vi så gjerne.

Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nrnr 1212 - desember 2001 Vingehjulet - desember 2001

15 15

Det er ikke nødvendig å fly for å ta av. For du kan fly stille, fly lavt, over vinmarkene nedover Rhônedalen. I høyere fart enn de fleste Boeingene og Airbusene har når de tar av, farer toget støysvakt og renslig framover - og forteller oss hvordan framtidens jernbane kan være - hos dem som satser på jernbane som framtidens transportform.

TGV i lav flukt over v S

om nyfrelst jernbanemann måtte vi prøve det franske toget med det lovende navnet «toget med høy hastighet» – Train de Grand Vitesse (TGV). Det skulle ta oss fra Paris til Marseilles på tre timer og 10 minutter, avgang kl. 1320 og ankomst 1630. Vi kjøpte billett på Oslo S, vel 500 kroner per person en vei. Nesten umerkelig satte toget seg i bevegelse. Så stille og mykt at ikke alle oppdaget det, selv om vi var i ferd med å starte på paradestrekningen for europisk jernbane med det toget som nylig hadde satt verdensrekord i toghastighet. Så var det plutselig bråstopp, før toget var ute av perrongen. En passasjer hadde forsøkt å tvinge opp dørene innenfra; han skulle bare følge noen om bord og hadde ikke lagt merke til at vi rullet. Så han forsøkte å komme seg ut etter at toget hadde satt seg i bevegelse. Dermed måtte 15 minutters forsinkelse registreres i protokollen, og vi kunne konstatere at kjente problemer var ikke fraværende her heller.

Myke linjer i Paris

Toppfart 366,6 km/t Verdens raskeste jernbanetog sto på rekke og rad på Lyon stasjon i Paris. TGV er høyhastighetstogene til den franske jernbanen. Derfra skulle vi ta toget til Marseille, hvor TGV-toget i slutten av mai som første tog i verden hadde tilbakelagt en strekning på 1 000 km på mindre enn fire timer. Toget nådde da en topphastighet på 366,6 km i timen på en nyanlagt jernbanestrekning i Provence, ikke langt fra Marseille. Det var bare ett stopp på strekningen, byen Avignon i Sør-Frankrike. Da er hastigheten betydelig høyere enn for en jumbojet under avgang. Med en topphastighet på 366 km/t har franske TGV gjenerobret verdensrekorden fra japanerne. Den franske stat satser på høyhastighets 16 16

Vingehjulet nr 12 - desember 2001 Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Lyon stasjon er utgangspunktet for den nye TGVlinjen til Marseilles. Et yrende liv på stasjonen forteller noe om franskmennenes satsning på moderne jernbane.

inmarkene vinmarkene jernbane som et av sitt lands prestisjeprosjekter. Den nye delen av Paris-Marseilles banen starter ved byen Valence sør for Lyon og går forbi Avignon til Marseilles. Den nye banen har vært under bygging i 12 år og har kostet den franske stat ca. 32,5 milliarder kroner. Under anleggsarbeidet har det vært tatt spesielle hensyn til dyreliv og spesielt verdifulle vindrueområder. Sammenlignet med NSBs fjerntog Signatur har vi intet å skamme oss over, verken i utseende, plass eller komfort. Det er like behagelig å tilbringe tre timer og 10 minutter i Signatur som det er i TGV. Saken er bare at du kommer så mye lenger på tre timer over franske sletter og vinmarker, enn du kommer på like lang tid over norske fjell og daler og ikke minst langs en buktende kystlinje.

Andre oppgaver Norsk topografi, stadige svinger og bakker samt et jernbanenett som er praktisk talt uforandret siden det ble anlagt for 50 – 100 år siden, gjør at andre oppgaver er mer aktuelle å ta fatt på enn det å jage verdensrekorder i hastighet. 160 km per time er normal toppfart for jernbanen i Norge, også på de nylagte banene fra Oslo til Gardermoen og Eidsvoll. Da de moderne Signaturtogene med egen krengemekanisme for å kunne kjøre fortere i svingene ble satt inn på Sørlandsbanen, gikk snitthastigheten opp til 91 km/ t. Men farten måtte snart settes ned igjen fordi passasjerer begynte å følge ubehag i svingene. I dag er snitthastigheten på Sørlandsbanen 81 km/t, på Dovrebanen 85 km/t og på Vestfoldbanen 68 km/t - bare for å nevne noen eksempler. Selv om flere land i Europa nå satser på høyhastighetstog, har franskmennene bevart sin satsning på en bredere utvikling av et jernbane-

system som skal være verdens fremste. Europa nord for Alpene har en flytetthet så ekstrem, at jernbanen blir et stadig mer aktuelt alternativ. Det første TGV-toget ble satt i drift 22. september 1981 med en topphastighet på 300 km/t. Hvert togsett er ca. 400 meter langt og tar 368 passasjerer - 516 i en dobbeltdekker. I dag satser franske myndigheter på at jernbanen skal være et godt alternativ for britiske turister til Middelhavet, med jernbane i tunnel under Kanalen og høyhastighetstog fra Calais via Paris til Marseilles.

Stille og komfortabelt - om bord i TGV i 300 k/t

Dobbeltdekkere i 331 km/t De franske statsbanene SNCF lanserte sitt høyhastighetstog for 20 år siden, på strekningen Sud Est, mellom Paris og storbyen Lyon. Dette har vært et særdeles vellykket jernbaneprosjekt for franskmennene, som i dag trafikkerer strekningen med 24 avganger i hver retning med to etasjers tog i en hastighet på til 331 km/t. Flere enn 150 store og små byer er knyttet til et nettverk av strekninger som i dag bygges ut for TGV-trafikk. Strekningen til Marseille er den nyeste forlengelse av dette nettverket. I neste omgang forlenges høyhastighetslinjen også det til spanske nettet gjennom en tunnel ved Perpignan. Det ligger også i SNCFs planer å få sitt TGV-system i bruk på amerikanske jernbaner. Og da vi skulle tilbake igjen? Da bli vi også 20 min forsinket, fordi vi måtte vi vente på en passasjer som hadde mistet lommeboka på stasjonen i Marseilles. Så mot menneskelig slurv og uvaner må selv den mest avanserte teknikk melde pass.

To TGV-togsett koplet sammen i fronten.

Tekst og foto: Audun Tjomsland Vingehjulet nr 12 - desember 2001 Vingehjulet nr 12 - desember 2001

17 17

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

«Snøstorm» Før dette bilde ble tatt ble kameraet hengt i le på stasjonsveggen til avkjøling slik at det ikke skulle tettes av snø. Sikten var til tider lik 0,slik at det var umulig å vite hvilke bilder som ble noe av før filmen kom tilbake fra fremkalling. Kamera Nikon FM2 m/20mm. Foto Øyvind Bardalen

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

Bli med i JM foto 2002 Jernbanens Kameraklubb øst, Oslo står som arrangør av JM 2002. Frist for innlevering av bilder er 1. februar. Det er tre grupper, sort/hvit papirbilder, farge papirbilder og dias. Temaene er jernbanemotiv eller fritt motiv, og hver deltager kan sende inntil fire bilder i hver gruppe. Bildeflaten er fri, men kartongens kant skal være 30 x 40 cm. Fargedias skal monteres i ramme med glass 5 x 5 cm. Startkontingent er kr 10 per. bilde. Startkontingent sendes sammen med bilder og deltagerliste til Lokfører Robert Lund Flytogterminalen Jernbanetorget 1 0154 Oslo. Senere på året arrangeres FISAIC fotokonkurranse i Roskilde Danmark, så bli med og prøv dine bilder i JM , kanskje du senere også vil bli med i FISAIC, og det er gratis. Spørsmål angående mesterskapet, ring: Rune Fossum, jobb 231 52232, mobil 90102823 For utvalget Arvid Johansen 18

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Vingehjulet nr 8 - september 2001

Vinge-jule-konkurranse Har du god hukommelse? Eller sparer du på Vingehjulet? I så fall er årets Vinge-jule-konkurranse noe for deg. Her er utsnitt av foto som har stått i Vingehjulet i år. Vinn fine premier ved å finne ut hvilken sak de

ulike foto illustrerte. Skriv tittelen eller tema for saken. Lykke til!

6 5

2 3 4 5

6 7 8 Navn Tj.sted/adr

Sendes Vingehjulet. Prinsens gt. 7/9, 0048 Oslo innen 15. januar. Riktige løsninger premieres.

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

LISA inn – BRIS ut

Han gikk Merethe Wold og Svein Gjendemsjø lover lettere hverdag for billettsalget med LISA

– De som skal selge billetter, vil få et mye enklere arbeidsverktøy med LISA enn hva vi har i dag med BRIS, forsikrer prosjektleder Merethe Wold og prisansvarlig i NSB, Svein Gjendemsjø. Går alt etter planen, skjer rollebyttet i midten av april. LISA er et nytt salgssystem som skal tjene mange formål. Det skal bli et verktøy som gjør det enklere å selge billetter, det blir enklere å oppdatere enn BRIS er og det vil gi NSB muligheter til å opptre som en ordinær markedsaktør – selge flere dyre billetter til tog det er stor etterspørsel etter. På fint kalles slikt for inntektsoptimalisering. – Det er ikke verre enn at vi begrenser muligheten til å kjøpe rabatterte billetter på avganger med stor etterspørsel, som på en fredag eller søndag ettermiddag. LISA i seg selv innebærer ikke noen endring av prisene vi har i dag på togreiser, forsikrer Svein Gjendemsjø. For de fleste vil LISA være et salgssystem for salg av togreiser. Og for kundebehandlerne vil den største forandringen ligge i hovedsalgsdialogen (skjermbildet). Systemet skal være så enkelt å bruke, at de fleste skal kunne lære det i løpet av kort tid. – Det blir lagt opp til at alle kundebehandlerne skal få et dagskurs. Det er allerede plukket ut ti ”superbrukere” som skal være instruktører på disse kursene. I tillegg vil mye av opplæringen foregå som interaktiv opplæring på Internett, opplyser Merethe Wold.

Én billett Plass-systemet videreføres i LISA, men plassbilletten blir borte. Kunden får heller ingen plassavgift å forholde seg til. Billetten blir utstedt til den aktuelle avgangen, og på den står både plass og pris. Der vi i dag har en reisebillett på 380 kroner og en plassbillett til 30, blir den nye billetten pålydende 410 kroner. – Billett til avgang, populært forkortet til BTA, er jo godt kjent allerede, minner Merethe Wold om. For kundebehandlerne skal billettsalget gå raskere enn i dag. Salgsstøtten som ligger i systemet, vil nemlig umiddelbart gi vilkårene og den prisen som er tilgjengelig.

Tekst: Arvid Bårdstu Foto: Lasse Storheil 20

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

– Det har vært både utfordrende og interessant, og er det i aller høyeste grad fortsatt, sier John O. Endresen etter 40 år i NSB. For tiden er han fungerende innkjøpssjef for NSB konsern. Han begynte som ekstra stasjonsbetjentaspirant, ved Ilgods i Jernbanegaten, på gamle Oslo Ø. Som bergenser! – Far var vognvisitør og jeg var interessert i NSB. Bedriften averterte i Bergen etter folk til Oslo. Med handelsskole og 3-årig realskole søkte jeg, kom til intervju i Bergen og ble antatt. På Ilgods’n var det mye jobbing, sortering av alt fra aviser til fersk fisk som ble kjørt med plattformtraller og lastet inn i persontogene. Prøvde meg som konduktør. Så fulgte ett års aspiranttid på Jevnaker. Der fikk jeg grundig og god opplæring av stasjonsmester Ophus og hans personale i omtrent alt om jernbanedrift. Sier Endresen. På Jernbaneskolen skulle teoriene settes på prøve, mye nye og interessante opplevelser, men også en god del som kan synes bortkastet; eksempelvis oppgaver i fraktberegning med opptil 14 ulike beregningsmåter.

Håndsignaler I 1964 var kjuagutten ferdig med syv måneders jernbaneskole og søkte seg som telegrafist til Ingedal stasjon på Østfoldbanen. – Beliggende midt mellom Sarpsborg og Halden hadde vi mange togkryssinger. Ingedal var en av de siste stasjonene med håndsignaler. Med omtrent én hel kilometer mellom de ytterste vekslene ble det å sykle på dressin for å sette opp signalene. Full postekspedisjon hadde vi også. Med posten ble jeg meget godt kjent med lokalbefolkningen. På søndagen var det ekstra lange dager med delt arbeidstid. Da kom fordelene med å være kjent til nytte og ikke sjelden ble det levert full middag til meg. Er ellers glad all råkjøring og avsporing med dressin tross alt gikk godt.

Til Oslo igjen Med kjæreste i Oslo søkte unge Endresen seg i -66 til NSB Spedisjon i Schweigaardsgaten i Oslo.

gradene

– Her var det fraktberegning, spedisjon og fortolling av utenlandsk gods; mange interessante oppgaver. Med jobben fulgte også fast avløsning i billettsalget på Østbanen, hver tredje helg og jule- og påskedager. – I –76 var jeg ønsket til Forsyningsavdelingen i Storgata 33. Jeg tok jobben selv om jeg gikk ned flere lønnstrinn, men jeg slapp å ødelegge helligdagene. De første årene i Storgata var det veldig formelt og autoritært, men det ble mye bedre etter hvert. I 1976 var det å skrive konsepter for hånd som ble levert skrivestuen for renskrift. Deretter tilbake for korrekturlesning og igjen tilbake til skrivestuen for oppretting og trykking på stensilmaskin. Heldigvis er vi kommet lengre i NSB også på dette området, sier Endresen. Han gikk gradene i Storgata, før han i 1983 ble billettforvalter, med lederansvar for anskaffelse av kontorrekvisita, trykking, lagring og utsendelse av billettene og rekvisita. – Nå har jeg til og med vært med i prosessen for anskaffelse av mobile billetterminaler for konduktørene og ringen er på en måte sluttet, og jeg synes det er viktig fortsatt å kunne bidra til utvikling av NSB, fortsetter han. Senere ble John O. leder for Kontraheringssekretariatet og kontorsjef på Innkjøp i Forsyningsavdelingen. Siden slutten på 70-tallet har innkjøp vært hans spesialitet.

Krevende – Jeg vil spesielt nevne den første kontrakten om anskaffelser av kjørestrøm jeg var med på og som ble inngått etter den nye energiloven trådte i kraft. Her sparte NSB mer enn 40 millioner kroner bare det første året. – Jeg har hatt ansvaret for den merkantile biten på flere av de store kontraktene når det gjelder anskaffelser av rullende materiell. Det var mange krav som leveran-

Den utviklingen som har vært i NSB har vært nødvendig, sier John O. Endresen når han ser tilbake etter 40 år.

døren skulle innfri, ikke minst dette med at materiellet skal være feilfritt før endelig godkjennelse. Det har vært svært både krevende og utfordrende. Stadig stramme tidsskjemaer er i seg selv en utfordring. I administrasjonen har jeg dessuten hatt stor nytte av den brede erfaringen fra driften før jeg kom til Storgata, sier bergenseren. Endresen har ikke bil, og savner det heller ikke. Bruker mye tog og fly på feriereiser. – Jeg foretrekker nye og spennende reisemål jorden rundt sammen med kona, og holder meg i form ved å gå og sykle mye. Sammen med stor arbeidsglede gjør dette at jeg har holdt ut med stort arbeidspress. Jeg regner meg som optimist; og forsøker å gjøre best mulig jobb uavhengig av omorganiseringer. Nedleggelsen i fjor av Service Innkjøp var tøft, med alle gode kollegaer og innkjøpsmiljøet som bare forsvant. Er derfor glad for at Innkjøp igjen skal oppbemannes, iallfall med et par medarbeidere, sier Endresen. – Drømte du om å bli stasjonsmester? – Ja, i likhet med mange andre var drømmen en gang å bli mester på en liten stasjon på Bergensbanen, avslutter Endresen.

Tekst og foto: Svein Graadal

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Ruteendringer som før Etter flere år med store endringer hvert halvår er vi tilbake i normal ordning med ruteendring i juni og del-terminskifte i januar. Men selv små justeringer krever mye arbeid, sier rutekoordinator Sven HjortJohansen Av de viktigste justeringene som skjer i januar kan vi nevne at noen avganger i begge ender av driftsdøgnet må sløyfes mellom Asker og Drammen. Det er de store utbedringsarbeidene i Lieråstunnelen som er årsaken. Sandeparsellen er tatt i bruk og vil gi noe kortere reisetid på noen avganger, men den største gevinsten her er at det er lettere å holde planen. Trafikken på Raumabanen blir slik det var planlagt fra januar 2001. Årsaken til at tilbudet er et år forsinket er manglende busskorrespondanse kombinert med mangel på tog. På grunn av materiellsituasjonen på Trønderbanen sløyfes noen avganger mellom Heimdal/Trond-

= målet

PUNKTLIGHET TIL ENDESTASJON TOM UKE 49

Ekspress Nattog Regiontog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Trønderbanen Vognlast tilførseltog Hovedtog Combixpress Hovedtog Vognlast Vognlast Distribusjonstog Godstog totalt t.o.m. 30 min fors Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

100

heim og Støren i rushtiden. Delterminskiftet skjer 6. januar og gjelder frem til ruteendring 15. juni 2002.

Ruteendring 14. juni I bestillingen til Jernbaneverket ligger det en reduksjon på togtilbudet på ca fem prosent. Lokførermangel og infrastrukturarbeider er hovedgrunnen. – Det er viktig å avstemme togproduksjonen med tilgjengelige ressurser, sier Hjort-Johansen. Her følger de viktigste endringer i bestillingen til Jernbaneverket for R.02.2.

Persontog Østlandet Av 3060 ukentlige avganger sløyfes eller berøres ca 180 tog. Tog med meget lavt belegg innstilles; spesielt gjelder dette tidligavganger og «nest-siste»-avganger. Pendlertrafikken i rushtiden berøres i svært liten grad. NSBs lokaltogtilbud mellom Årnes og Kongsvinger utenom rushtid sløyfes. Dette erstattes av Kungspilen, som utvider sin kjøring på strekningen. Stoppmønsteret for enkelte IC-tog tilpasses for å redusere konsekvenser av lokaltoginnstillinger. Muligheten er åpen for å gjeninnføre halvtimesfrekvens Skøyen-Ski og timesfrekvens MossSpikkestad i helgen fra desember 2002 (i samme omfang som frem til januar 2001). Sløyfer stopp ved Steinberg og Skollenborg (mellom Drammen og Kongsberg). Første avgang fra Lillehammer mot Oslo om morgenen/siste avgang fra Oslo om kvelden kjøres

NSB

fra/til Hamar i stedet for Lillehammer. Første avgang fra Oslo til Lillehammer om morgenen og siste avgang fra Lillehammer til Oslo om kvelden sløyfes. Sløyfer ett togpar på Vestfoldbanen på søndager (starter timesfrekvens to timer senere enn i dag).

Persontog Regioner Et togpar mellom Bergen og Voss på kveldstid innstilles. Et tog sløyfes mellom Stavanger og Kristiansand mandag-torsdag. Noe endringer i helgen på samme strekning. Innstilling av nattogene på Bergensbanen og Dovrebanen natt til søndag (tog 405/ 406 og 605/606). Endring av togopplegget på Sørlandsbanen som bl.a. innebærer at tog 75 sløyfes (fra Oslo S kl 0911). Redusert togproduksjon på Flåmsbana fra 16.09.02. Foreslår å kjøre tre togpar søndag-fredag, ingen tog lørdag i vintersesongen. ommertilbudet beholdes som nå. Togene på Arendalslinjen tilpasses togtilbudet på Sørlandsbanen. Togproduksjonen på Bratsbergbanen reduseres noe i helgen. «Vøgne» mellom Oslo og Geilo planlegges kjørt fra august 2002 (etter pålegg fra Samferdselsdepartementet). Reduksjonen på Rørosbanen, der endrede planforutsetninger for kjørehastigheter (saktekjøringer) gjør at opprinnelig planlagt videreføring av rutene i forhold til R02.1, må endres. Antall avganger mellom Heimdal/ Trondheim og Stjørdal i rushtiden reduseres (gjennomføres allerede fra januar 2002). På Rørosbanen sløyfes stopp ved Ilseng, Ådalsbruk, Steinvik, Opphus, Rasta, Stai, Barkald, Bellingmo, Auma og Telneset.

Foto: Rune Fossum

Tekst: Preben Colstrup Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Bratsbergbanen innfrir sterkeste fortrinn, sier Roald Stallemo. Tanken er at det etter hvert skal synes utenpå togene at det er Bratsbergbanen de kjører på. Men enn så lenge gjør togene samme nytte i sin litt slitne orange farge. Om bord er imidlertid alt på plass, togene er totalrenovert og fremtrer som nye. Og når du endelig har fått satt deg ned, så kommer konduktøren med varm kaffe, brus, sjokolade og annet snacks som du kan kose deg med på denne togturen. Her gjør konduktørene en kjempejobb og kundene setter virkelig pris på denne ekstraservicen.

Er togdrift så dyrt?

Stor arbeidsinnsats fra lokale politikere i Telemark samt diverse organisasjoner, og dårlig veistandard mellom Porsgrunn og Notodden er to av hovedgrunnene til at Bratsbergbanen startet opp igjen 13. august. Daglig leder for Bratsbergbanen, Roald Stallemo, er glad for at tilbudet har blitt en suksess fra første dag. reisende noen umulighet. Ved å øke frekvensen om morgen og ettermiddag vil de fleste pendlere på strekningen prioritere Bratsbergbanen og da bør en ha mulighet til å nærme seg 120 000 kunder per år, forklarer Stallemo.

Bruker toget – Hvis folk bruker toget øker togtilbudet, uttalte konsernsjef Einar Enger, da han gjenåpnet Bratsbergbanen. Enn så lenge har han fått svar på tiltale. Stallemo har en liste med årsaker til at det er en suksesshistorie vi nå forteller. – Sterkt lokalt eierskap, god service av om bordpersonale, driftssikre og komfortable tog av Type Y1 og en halv time kortere reisetid i forhold til buss, er våre

Gunder

Frem til gjenåpningen 13. august hadde bussene som trafikkerte strekningen mellom 2000 og 2500 passasjerer hver måned. I oppstarten er målet for Bratsbergbanen 5000 reisende i måneden, og målet er innfridd. –I oktober hadde vi 5408 reisende, og novembertallene ser veldig gode ut, sier Roald Stallemo. Han håper at banen er liv laga, og selv om målet i oppstarten er 60.000 passasjerer i året, sikter de mot 90.000 passasjerer. – Frem til NSB får kontroll på ressurs situasjonen er det naturlig at vi ligger på dagens produksjon, men i fremtiden ønsker vi å kjøre tog på alle avganger og erstatte bussen på de avganger denne kjører, og dermed er ikke 90. 000 årlige

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Buss er billigere driftsmessig enn tog! Dette er noe som har fått bli en uforbeholden regel, men ingen regler uten unntak. Og unntaket finnes blant annet på Bratsbergbanen. – Hadde vi kjørt busser ut 2001 hadde det vært 26.000 reisende, og med en kostnad på syv millioner kroner betyr det en pris på 270 kroner per reisende. – Med tog blir prisen ned mot 200 kroner per reisende hvis vi har 60.000 årlige passasjerer, øker vi til 90.000 reisende blir prisen om lag 130 kroner per reisende. Det viser i all enkelhet at også samfunnsøkonomisk er toget svært konkurransedyktig mellom Porsgrunn og Notodden, forklarer Stallemo. Selv om det er mye å glede seg over, er det bare en ting som gjelder i tiden fremover. – Målrettet arbeid skal sikre Bratsbergbanen et godt og langt liv, avslutter Roald Stallemo.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

JM i fotball

Nordisk JM i orientering

Stålving, Voss stod som arrangør av årets jernbanemesterskap i 7-mannsfotball. Det var i utgangspunktet påmeldt 9 lag, men to lag måtte dessverre trekke seg dagen før. Dette er synd både for arrangør og de andre lagene. Kanskje flere lag kunne gjort som JIL Oslo S - ta med jenter på laget!! De fire semifinalistene var JIL Skien, Stasjonskam. Drammen, Stålving og JPS Bergen. I semifinalene vant JIL Skien vant 4-2 over Stasjonskam. Drammen og Stålving slo «erkerival» JPS Bergen 3-1 etter straffekonkurranse. Til finalekamp møttes da Stålving og Skien, og gutta begynte å bli dyktig slitne etter uvant mange kamper på en dag. Tror nok de fleste var fornøyd når dommeren blåste av kampen og da stod det 2-1 til JIL Skien. Følgende spillere ble jernbanemestere for JIL Skien: Kjell Bjørn Hovd, Dag Arild Bergland, Per Ivar Sjøblom, Helge Skårdal, Geir Hansen, Nils Thomas Strømdal, Jan Aage Fansbust, Rolf Støen og Erik Olsen.

En sølvmedalje ble beholdningen for den norske troppen da det nordiske jernbanemesterskapet ble arrangert i Hjørring på nord Jylland. På grunn av skader og diverse andre forfallsgrunner var det en redusert norsk tropp som reiste. Lørdag var det klart for de individuelle konkurranser, men på grunn av at svenskene ikke stilte opp til dette mesterskapet ble det noe amputert i forhold til tidligere år. Det gjorde det jo heller ikke bedre at vi ikke hadde maktet å stille fult lag på beina, vi manglet 2 herreløpere og hadde ingen deltagere i dameklassen. Søndag var avslutning og stafett dag. Vårt 1. lag åpnet bra , men etter 2 etappe var vi falt ned til 5. plass, men det var fortsatt håp om medalje. Trond Cato Martinsen løp bra på siste etappe, hadde nest beste etappetid, kun slått av lørdagens individuelle vinner, men det holdt ikke til noe avansement.

Hjallis til NJA-kurs Norsk Jernbane Avholdsforbund arrangerer sitt vinterkurs fra 7. til 10. mars, og gir deg en gyllen mulighet til å møte tidenes skøyteløper Hjallis. Kong Glad er en av mange spennende foredragsholdere. Dette kurset er åpent for alle ansatte i bedrifter med utspring i NSB, og det er mulig å søke om tre dagers permisjon hvis tjenesten tillater det. Kurset er lagt til «Rondeslottet» Høyfjellshotell (tidligere jernbanepersonalets feriehjem) i Rondane. I tillegg til Hjalmar Andersen er også generalsekretær i Avholdsfolkets Landsråd Bernt Bull, kommunikasjonsdirektør i NSB BA, Audun Tjomsland og informasjonsdirektør i JBV Jan Erik Kregnes blant foredragsholderne. Tidligere leder i Juvente, Vigdis Vestby stiller det utfordrende spørsmål «Hvilken fremtid har avholdsorganisasjonene i Norge.» I tillegg til det rent faglige opplegget er det rike muligheter til adspredelse både ute og inne. Flott natur innbyr til lek og moro på og i snøen, eller man kan benytte svømmebassenget og badstuen. Prisene for kurset er: Aktive 700 kroner, pensjonister 1000 kroner, barn 0-5år gratis, barn 6-11 år 300 kroner, barn 12-16 år 500 kroner. Påmelding skjer til Ellen K. Hennum, tlf: 224 57152 eller 920 96348 JBV, personal – Oslo City, Postboks 1162. Sentrum 0107, Oslo - eller på e-mail: p.gommeru@c2i.net. Frist: 17. januar 2002.

Birger Løkken takker for seg Etter 54 år i NSB har Birger Løkken (71) tenkt å ta alvoret innover seg og bli profesjonell pensjonist. Han startet sin karriere som læregutt på Sundland i 1948 og har vært med på en rekke prosjekter i teknisk miljø og endte opp med tittelen overingeniør. De siste fire årene har han som pensjonistkonsulent systematisert og arkivert dokumentasjoner på tidligere modifikasjoner. Løkken takker for seg før jul og NSB takker for lang og tro tjeneste.

JM i sjakk JM i sjakk ble avholdt i Trondheim i oktober. Hotell Chesterfield var valgt som sted for turneringen, som ble arrangert av Hobbyutvalget ved Arne Knudsen. Det var i år meget gledelig at det var to nye yngre kollegaer ved jernbanen som deltok for første gang. Jernbanesjakken har behov for rekruttering. Det var 16 deltakere fordelt i tre klasser. Hobbyutvalgets leder Oddvar Svestad ga, på vegne av NJIF, Edmund Forselv forbundets innsatsmerke for sin innsats i jernbanesjakken gjennom mange år. Han har en ærerik karriere innenfor jernbanesjakk både nasjonalt og internasjonalt. Klasse Mester 1 Bjørn Egede-Nissen 2 Edmund Forselv 3 Erling Jøssang Klasse 1 1 Reidar Næss 2 Bjørn Bergersen 3 Sam Nikdal Klasse 2 1 Arne Knudsen 2 Oddvar Svestad 3 Bjørn Sundfær

JIL Oslo S JIL Grorud Trondheim

Poeng 5.0 4,0 4,0

JIL Oslo S Gjøvik JIL Oslo S

4,5 3,5 3,5

Lokdriften Hamar JIL Grorud

2,5 2,5 2,5

Resultater: H 21- 10,550 km, 20 poster, 9 deltagere 1. Jesper D. Jensen, Danmark 1.11.35 2.Trond C Martinsen, Stasjonskam 1.15.57 H 35- 6,925 km, 15 poster, 9 deltagere 1.Tapio Mannila, Finland 49.01 5. Tore Fagervold, BRØ BIL 1.00.56 H 45- 6,125 km, 13 poster, 10 deltagere 1. Jarmo Rônnquist, Finland 43.13 4. Per Slungård, JBIL Halden 47.53 Nasjonskonkurransen: 1.Finland, 117p, 2. Danmark, 95p, 3. Norge, 57p. Stafett: 9 deltagere. 1. Finland 1.36.06 5. Norge 1 v/Tore Fagervold, Per Slungård og Trond Cato Martinsen 1.45.08

Bowling for veteraner Styret i veteranlauget sto for arrangementet av mesterskapet i lokalene til Ski Bowling. 40 kampvillige deltagere stilte til start. Her var det spesialister fra Østlandet og Hamar, damer og herrer, som kom godt forberedt, samt en tropp læregutter ( eller rettere sagt lærekailler) fra Trøndelag. Det gamle ordtaket «En er aldri for gammel til å lære» hadde gitt dem motet til å kaste seg inn i det. Vinnere: Damer klasse B, Ruth Fjeld, JIL Sarpsborg, 444, klasse C Petra Hellum, JIL Hamar, 387, klasse D Kirsten Ohnstad, JIL Ski, 389, herrer klasse A Martin Flobergsundet, JIL Grorud, 547, klasse B Bjørn Nesteby, HIL NSB, 522, klasse C, Sigurd Klakegg, JIL Ski, 475, klasse D, Ernst Svendsen, JIL Ski, 421.

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Debatt

Si din mening i Vinghjulet!

Å kvitte seg med kunder…. Vi respekterer ikke Rørosbanekundens største ønske: Direktetog til Oslo over Hamar. Av forskjellige årsaker de siste to år, har togene i satsningsområdet Hamar-Rena, blitt innstilt. Siden Åsta ulykken har pressen stadig vært på hugget og fokusert nettopp på denne situasjonen. Vi kjøper tog med dårlig gangegenskaper og bestemmer at halvparten av passasjerene skal sitte baklengs. Tilpasser videre plassen etter en middels stor japaner. Noen velger ikke å lytte til råd/erfaring fra eksperter innenfor verksted ( tog er ikke som bil). Driftsstabiliteten kommer erfaringsmessig ikke før om 6 til 8 år (som på Type 92). Noen bestemmer derfor å reduserer kraftig på verkstedsektoren. Heretter skal reparasjoner skje på den tiden av

døgnet da vi frakter flest kunder (dagtid.) Altså ikke da togene «hviler» på natta. Vi fratar eldre tryggheten og forutsigbarhet ved å kunne reservere plass på forhånd. Ved høytider og andre store trafikkdager fyller vi opp toget over Røros med kunder fra Trondheim til Oslo (fullt på signatur). Ubehagelige og uønskede situasjoner oppstår. På slike trafikkdager må vi avvise trofaste kunder langs Østerdalen (bort med dem) .Her går altså det offentlige kjøpet til tog og strekning som ikke skal ha det. Utenfor Røros stasjon har JBV i høst foretatt en «katastrofal» ombygging. Vel og bra at det ryddes opp ute, men frata ikke kunden muligheten til å parkere utenfor stasjonen. JBV har ennå ikke forstått at de

Heder til entusiaster Togkontrollør Martin Andersen (t.v.) og pensjonert lokfører Otto Fotland er dekorert med Norsk Filatelistforbunds medalje med diplom for lang og tro tjeneste (18 år) i NSBs frimerkeklubb 4-skilling blå. Forbundets Tønnes Ore overleverte medalje og diplom i Drammen. Klubben har møte i Vestbanegården tredje mandag i måneden untatt juni, juli og august.

JM-Bridge Par.

Kollektivt

Mesterskapet ble i år arrangert i Trondheim med Marienborg BIL som arrangør. Vi hadde håpet på bedre deltakelse enn i fjor da det stilte 10 par til start, men dessverre. Også i år var det kun 10 påmeldte par, så interessen når vi legger mesterskapet til andre plasser enn sentralt Østland er like svak..

Fagbladet lokaltrafikk kommer ut fire ganger i året i regi av Forlaget Lokaltrafikk, som er en del av Lokaltrafikkhistorisk Forening (LTF). – I tillegg til å være medlemsblad for LTF og Bergens Elektriske Sporvei, har vi en rekke abonnenter. Kollektivtrafikkhistorien setter preg på innholdet, men den redaksjonelle linjen gir også rom for artikler fra nåtiden og fremtiden, forteller redaktør Hans-Petter Lyshaug. Lokaltrafikk gir et nytt perspektiv på kollektivtrafikken. Bladet produseres med ulønnet innsats. Et abonnement på lokaltrafikk koster kr. 195,- per år. Ta gjerne kontakt for et prøveabonnement. Epost til: hlyshaug@chello.no

Resultater for de beste: 1 og jernbanemester Lars Frøland-John Våge Marienborg BIL 53 2 Terje Hirth-Nils Hirth Stålving 48 3 Arne J. Basmo-Knut Singsaas JIL Trondheim 29 4 Rolf Rønning-Arvid Haugseth JIL Hamar 16 Jernbanemestrene erkvalifisert til neste års FISAIC-mesterskap som skal arrangeres av Ungarn. 26

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

også er avhengig av at kunden benytter NSB. Her er kundens mulighet til å parkere bilen i nærheten, blitt ofret til fordel for store buss / taxi lommer / midtrabatter / plen og skog .Det er trist å være vitne til at sterke protester fra kunder og kundebehandlere bare «preller» av. Konkurrerende transportbedrifter og jernbanehatere har gjenom aktiv kritikk i media, nå klart å få hissige lokale politikere på «tinget» (med blå sveis) til å spille på samme strenger. Sammen med et fortsatt defensivt NSB, kan nå disse klare å legge ned minst en banestrekning. Så derfor NSB: Fortell at vi fortsatt eksisterer ! Lytt til kunden og vis at denne blir satt i fokus ! Ta ikke bare kontakt med de som bruker oss, men husk også å spørre de som har forlatt oss ! Spør om hvorfor de gjorde det, hvis dere ennå ikke har skjønt det. Knut Bjørnar Sørmoen o/kond, Hamar

Du er etterlyst !!! Sangglade mennesker i Osloområdet: Vi trenger deg! Jernbanekoret Oslo trenger flere sangere. Vi er et blanda kor og synger alle typer sanger . Du trenger ikke å kunne noter bare du synger rent. Vi øver på Tomtekaia 21 (Jernbaneskolen) fra kl. 18:30 til 21:00 hver tirsdag. Ta kontakt med leder Stig Rønningen, mobil 90613367 eller ta en tur til Tomtekaia 21 på tirsdager.

Etterlysning Er det noen som har spesial/ originalverktøy til en Maybach dieselmotor. Det er Åsmund Risnes på telefon 32875743 som spør. Motordata: Type GTO6A, nr. 23506, modell 1960, leistung 800, drehzahl 1600/min, vekt 3800 kilo. Risnes skal sette motoren i stand og ber om hjelp til dette. Adresse: Temtemoveien 15, 3053 Steinberg.

NSB KONSERN 205. Bedriftssykepleier Vikariat ledig fra 01.01. - 31.12.2002 med mulighet for seinere fast tilsetting. (L.tr 34-47 (etter kvalifikasjoner)). Utlysning: 27.11.2001. Søknadsfrist: 31.12.2001 Søknad, vedlagt attester, sendes: NSB BA, Fellestjenester Personal, 0048 OSLO NSB BA søker Bedriftssykepleier NSB Bedriftshelsetjenesten er en fellesordning for NSB BA og store deler av Jernbaneverket. Våre kunder, ca 5000 brukere, innbefatter også Nettbuss AS og de fleste aksjeselskaper som er utskilt fra morselskapet NSB BA. Arbeidet består i målrettede helseundersøkelser og arbeidsrelaterte konsultasjoner, arbeidsmiljøarbeid, deltakelse i AMU, AKAN-arbeid og undervisning innen relevante tema. Vi betjener også en beredskapstelefon med tilbud om oppfølging av personalet ved ulykker, kriser og andre sterke påkjenninger. Vi er 12 aktive personer fordelt på leger, sykepleiere, ergonom, yrkeshygieniker, attføringskonsulenter og kontormedarbeider. Arbeidsstedet er Oslo S. Til vikariat søker vi etter off. godkjent sykepleier, fortrinnsvis med utdanning/erfaring innen bedriftshelsetjeneste. Andre med interesse for fagområdet er også velkommen til å søke. Du må kunne jobbe selvstendig og målrettet og ha god formuleringsevne både skriftlig og muntlig. Vi vil ved utvelgelsen legge vekt på personlig egnethet. I tillegg til fleksibel arbeidstid kan vi tilby deg utfordrende og interessante arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger ved: Fung.avdelingsleder Ester Iden Tveit, tlf. 231 53745 eller bedriftssykepleier Berit Stene, tlf. 231 53752.

NSB GODS NSB Gods er en av hovedenhetene i NSB-konsernet og har som kjernevirksomhet å transportere gods i fullloads (hele enheter ) på jernbane. I samarbeid med andre transportører tilbyr NSB Gods løsninger i kombinasjon med tog, båt og bil både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har ca 800 ansatte og omsetningen var i 2000 ca 1,4 milliarder. Fra 1. januar 2002 blir vi eget aksjeselskap og står overfor nye og spennende utfordringer. Det svenske jernbaneselskapet Rail Combi blir et heleid datterselskap av NSB Gods AS. Kjernevirksomheten i det nye selskapet vil være kombinerte

Debatt

Kom igjen! lasse.storheil@nsb.no

Stillinger transporter med jernbane som basis i et skandinavisk nettverk. Visjonen vår er å bli en av de ledende aktører innen kombinerte transporter i Europa. NSB GODS 204. Kvalitetsjef Utlysning: 22.11.2001. Forlenget søknadsfrist: 01.01.2002 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Kvaliteten på transportene våre vil være helt avgjørende for om selskapet vil lykkes og en selvskreven grunnpilar overfor våre kunder. Vi søker en person med riktig bakgrunn og kvalifikasjoner som kan hjelpe oss å forbedre den kundeopplevde kvaliteten! Du må være i stand til å analysere mulige årsaker til kvalitetsavvik og ha evnen til å motivere til innsats på tvers av enhetsgrenser. Arbeidsformen vil i stor grad være prosjektjobbing med deltakere fra aktuelle områder. Arbeidsoppgaver: -Etablere målekriterier og rapporteringsrutiner for kvalitet. -Analysere årsaker og hjelpe linjeledere med å løse produksjonsrelaterte kvalitetsavvik. -Etablere og gjennomføre prosjekter på tvers i enheten. Etablere et godt samarbeid med Jernbaneverket som infrastruktureier samt andre aktører som påvirker vår produksjon. Kompetansekrav /ønskede kvalifikasjoner: -Høyere relevant kompetanse på universitets-/ høyskolenivå. -God forståelse for kundens behov. -Meget god evne til å kommunisere med kundene og på tvers av ulike grupper internt! -Evne til å forstå detaljer og sette dette inn i en større sammenheng. -Analytisk og systematisk arbeidsform. Erfaring fra prosjektarbeid vil bli vektlagt. Arbeidsstedet er Oslo og du vil rapportere til produksjonsdirektør i NSB Gods. Lønn etter avtale. For nærmere opplysninger kontakt: Produksjonsdirektør Arild Drageset tlf. 23 15 22 04, mob. 911 36 278 eller personal og organisasjonssjef Kristin Moe tlf. 23 15 42 01

NSB GODS God 1/01. Regnskapssjef Utlysning: 16.11.2001 i Extra Vingehjul Forlenget søknadsfrist: 01.01.2002 Søknad sendes: NSB Gods, Personal & organisasjon, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Vi søker regnskapssjef for det nye konsernet. Arbeidsoppgaver: -Lede og motivere regnskapsavdeling med 20 medarbeidere. -Rapportering til ledelse, myndigheter, eiere og styre. Likviditetsplanlegging- og styring. Skatt, toll og avgift. -Konsernregnskap. -Forbedre og kvalitetssikre interne prosesser. Ønskede kvalifikasjoner: -Høyere økonomisk utdannelse/ relevant erfaring. -Evne til å se det enkle i det komplekse. -Evne og lyst til å lede og motivere. Stillingen rapporterer til Økonomisjef. Arbeidssted Oslo. For nærmere opplysninger, kontakt: Økonomisjef Ivar Otterlei, tlf. 231 51402 / 916 51 402

Flere ledige stillinger på NSBs intranett NSB DRIFT OG TEKNIKK 207. Rådgiver. 3 stillinger. 100% stilling. (2 relatert mot lokomotivføreropplæring og 1 relatert mot konduktøropplæring. St.kode 1434 Rådgiver. Ltr 44 – 52). Stasjoneringssted: Oslo Utlysning: 30.11.2001. Forlenget søknadsfrist: 19.12.2001 Søknader sendes til: Drift og teknikk, personalavdeling v/ Kari M. Holteberg, Prinsens gt. 7-9, 0048 Oslo Drift Opplæringsenheten underlagt personalavdelingen i Drift. Opplæringsenheten for trafikksikkerhet- konduktør og lokomotivføreropplæring omfatter tekniske fag (bl.a. bremsesystemer), trafikksikkerhetsbestemmelser, signalsystemer, sikkerhetsstyring, samt opplæring i forhold til ulykkesberedskap. Opplæringsenheten bistår med utarbeiding av opplæringsplaner, instruktør/ veilleder-opplæring og gjennomføring av grunn- og etteropplæring, i trafikksikkerhet samt avsluttende kurs med tilhørende eksamen for personale som fremfører eller er om bord i tog. Hovedarbeidsoppgaver: Tilrettelegge og planlegge læringstiltak, undervise innenfor definerte fagområder, vurdere undervisning, læringstiltak, elever/ aspiranter / medarbeidere som er under opplæring under opplæring. Yte konsulentbistand innenfor kompetanseutvikling, og eget fagområde. Bistå instruktører innenfor pedagogikk og fag, være bidragsyter til teamutvikling og styrkning fagmiljøet. Kvalifikasjoner: Driftserfaring i sikkerhetstjeneste. God kunnskap om NSBs trafikksikkerhetsbestemmelser og de fagområder rådgiveren skal undervise på i forhold til opplæringsplan både innen teknikk og sikkerhet for lokomotivførere og konduktører. Godkjent for sikkerhetstjeneste innen eget fagområde. Yrkespedagogisk kompetanse tilsvarende 5 vekttall i høgskolesystemet eller annen kompetanse som tilfredsstiller pedagogiske krav til faglærer på Opplæringsenheten foretrekkes. For stillingene som er knyttet mot lokomotivføreropplæringen vil det være krav om lokomotivførerbakgrunn. Elektro / mekanisk / elektromekanisk innen videregående utdannelse bli foretrukket. Krav til kvalifikasjon kan i helt spesielle tilfeller fravikes ved vurdering opp mot søkers realkompetanse under forutsetning av vilje og evne til å tilegne seg etterspurt kompetanse. Det forutsettes at de som tilsettes er villig til videreutdannelse i forhold til krav for faglære. Personlige egenskaper: Strukturert, analytisk og selvstendig person med god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Vi legger avgjørende vekt på evne til å skape engasjement og motivasjon kommunikasjon og samarbeidsevner. Kontaktpersoner: Erik Borgersen, tlf. (916) 53397, Elin Høgås, tlf. (916) 54244

NSB KORTDISTANSE 210. Konduktør Utlysning: 10.12.2001. Søknadsfrist: 07.01.2002. Søknad sendes: NSB Kortdistanse, Team Personal, Oslo Ø, 0048 Oslo. Merket: Konduktør NSB Kortdistanse er en enhet i NSB BA med hovedansvar for lokaltogene rundt Oslo, Bergen og Stavanger. I lokaltogene i Oslo-området har vi ca. 360 dyktige og serviceinnstilte medarbeidere, som har som hovedoppgave å utføre salg, kontroll av billetter, kundebehandling og i tillegg har ansvaret for kundesikkerheten ombord. Vi søker flere dyktige medarbeidere i lokaltogene i Oslo-området. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse (videregåendeskole). -God muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Utpreget serviceinnstilling og gode samarbeidsevner. -Sette kunden i fokus. -Pålitelig og ansvarsbevisst. -Høy stressterskel. Liker å jobbe til forskjellige tider på døgnet og helger. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig og til tider meget hektisk miljø. Vi har gode pensjons-, gruppelivsordninger og fribillettordning. Opplæring med full lønn, som består av teori og praksis, starter 2. april 2002 og varer i ca. 8 mnd. Det stilles krav til syn, hørsel og farvesans. Nærmere opplysninger: Ring Geir Morten / Kaare tlf. (231) 53865 eller Johan tlf. (231) 52561

PERSONTRAFIKK NORD 209. Overkonduktør (2 stillinger st.kode 0529 LR 55) Stasjonering: Mosjøen Utlysning: 06.12.2001. Søknadsfrist: 20.12.2001. Søknader sendes: Persontrafikk Nord, Personal v/ Jan Ove Tvervåg, Trondheim Sentralstasjon

togdriftsleder er underlagt togdriftsleder Oslo. Den som tilsettes vil bl.a. ha følgende arbeidsoppgaver: Rekruttering og tilsettinger i samarbeid med togdriftsleder samt utarbeiding av bemanningsog kompetanseplaner. Utarbeide tjenestelister og disponere personale i samarbeid med tjenestefordeler. Følge opp sykefravær, overtid, HMS-arbeid og internkontroll i samarbeid med togdriftsleder. Ansvar for samarbeid og koordinering i trafikkstyringssentralen slik at alle faggrupper ivaretas på en god måte. Til stillingen som assisterende togdriftsleder søkes det etter en person med god fagkunnskap, gode samarbeidsegenskaper, evne til å jobbe selvstendig , gode lederegenskaper, evne til å motivere, kommunisere og nytenkning. Gode kunnskaper om arbeidslivets lover, avtaler og arbeidstidsbestemmelser. Stillingen lønnes som rådgiver i ltr. 48-52, for tiden kr 321 900,- - kr 345 200,- i statens lønnsregulativ. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse og fribillett på de fleste togavganger til NSB BA. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: Togdriftsleder Bjørn Johannessen, tlf. 22 45 73 19.

JERNBANEVERKET, Region Øst 212. Togdriftsleder Hamar Utlysning: 10.12.2001. Søknadsfrist: 02.01.2002. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes: Jernbaneverket Region Øst, Seksjon Personal, Postboks, 1162 Sentrum, 0107 OSLO

Den 01.01.02 skal Togledersentral Hamar endres til Trafikkstyringssentral Hamar og det skal tilsettes en egen togdriftsleder. I den forbindelse søker vi etter en medarbeider til stillingen som Togdriftsleder Hamar. Trafikkstyringssentral Hamar Persontrafikk Nord søker overbeskjeftiger 14 årsverk. Togdriftskonduktører for sine tog på leder Hamar vil rapportere til Nordlandsbanen. Trafikksjefen i Region Øst. Stillingene gjelder for R.02.1 (06.01.02 Vi søker etter medarbeider med 15.06.02). relevant utdanning som også Personalet som tillsettes tilbakeføres innehar kompetanse innen til sine respektive stasjonerngssteder fagområdet - praksis som togleder for R.02.2 og fjernstyringsoperatør, samt god Spørsmål om stillingen(e) kan rettes til: erfaring fra jernbanedrift. kond.leder Steinar Haug, tlf. 72113 Vedkommende bør har god innsikt i bruken av datateknologi innenfor trafikkstyring og trafikkinformasjon. Gode lederegenskaper JERNBANEVERKET, Region Øst og oppnådde resultater vil bli 211. Ass. Togdriftsleder, Region Øst vektlagt. Stillingen stiller også krav Utlysning: 10.12.2001. til økonomiforståelse, samt Søknadsfrist: 02.01.2002. kunnskaper innenfor risikoanalyser Søknad med kopi av vitnemål og og sikkerhetsledelse. Vi søker en attester sendes: Jernbaneverket leder som er offensiv og målrettet Region Øst, Seksjon Personal, Postboks, med utpreget gode kommunika1162 Sentrum, 0107 OSLO sjons- og samarbeidsevner. Vedkommende må ha evne til å Trafikkavdelingen er tillagt ansvaret tenke helhetlig og må kommunisere for den samlede trafikkstyringen for godt både skriftlig og muntlig. det offentlige jernbanenettet i Stillingen lønnes som kontorsjef i ltr. Regionen. I dette inngår tog48-52, for tiden kr 321 900,- - kr 345 ekspedisjon ved ikke fjernstyrte 200,- i statens lønnsregulativ. Vi stasjoner som utføres av tilbyr også en del tilleggsytelser, Trafikkstyrere samt trafikkledere som bl.a. fritt innskudd i Statens styrer og har ansvaret for togtrafikPensjonskasse og fribillett på de ken fra en fjernstyringssentral. Ved fleste togavganger til NSB BA. Trafikkstyringssentralen i Oslo skal Nærmere opplysninger fås ved det tilsettes en Assisterende henvendelse til: Trafikksjef Hans Erik Togdriftsleder. Assisterende Wiig, tlf. 22 45 77 70

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

Returadresse: Vingehjulet, NSB 0048 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Eivind Stangebye og Vidar Israelsen har sommerfugler i magen og gleder seg til å bli selvstendig datter.

AS i ekspressfart Fra nyttår blir Ekspressgods eget AS med NSB BA som eier. Fra å være en enhet i NSB Gods blir Ekspressgods et datterselskap i NSB BA. Ansatte i Ekspressgods overføres til det nye aksjeselskapet og hver medarbeider ble orientert om dette midt i desember. Ekspressgods AS har som strategi å bli en internasjonal direkteaktør på hurtigfrakt. Styret i NSB BA har gitt administrasjonen fullmakt til å søke alliansepartnere som kan være med på å utvikle selskapet. Naturlige allianser er aktører med et internasjonalt nettverk. – Dette er nødvendig for å tilpasse oss kundenes økende internasjonale behov. Dessuten kan nye allianser raskt gi økte markedsandeler. Ved alliansebygging blir det fort spørsmål om eierandeler. Som et AS er Ekspressgods klar til å gå inn i slike diskusjoner. Berøringsflatene mot persontrafikk er i dag større enn mot godsproduktene, forteller daglig leder Eivind Stangebye..

Ambisiøs plan Selskapet skal starte opp med en egenkapital på ca. 18 millioner kroner. Målet for omsetningen i 2002 er 128 millioner kroner som skal økes til 146 millioner i 2004 hvor resultatet skal ligge på ca. 1,5 millioner kroner. Det er laget en forretningsplan som forutsetter at kundeforholdet til NSBs vedlikeholdssektor opprettholdes og avtale for leie av terminaler på stasjoner videreføres. Ekspressgods AS skal fortsette med håndtering av internpost og bagasje- og sykkeltransport. Gods skal fremføres i person-

Vingehjulet nr 12 - desember 2001

togenes godsrom og i containertogene til NSB Gods. – Skal det nye selskapet lykkes er vi avhengig å videreføre vårt grunnkonsept: rask fremføring av pakker med høy frekvens og få avvik i et godt utbygd nettverk med basis i stasjoner og fremføring i tog, bil og fly. Vi ser også for oss en sentralisering av produksjons- og lagerfunksjoner som vil kreve et internasjonalt nettverk, sier Eivind Stangebye.

Potensial for mersalg Kundeundersøkelsen i Ekspressgods viser at nåværende kunder er svært fornøyde og lojale. Det betyr at muligheten for mersalg er stor. Salgsog markedsavdelingen har satt seg høye mål både når det gjelder volum og kvalitet på tjenestene. Ekspressgods har over tid satset på bruk av it-systemer som raskt kan kobles til kundenes egne systemer. Sendingene kan bestilles og spores via internett og avvik skal spores elektronisk for å få en rask løsning og avviksmelding til kunden. Utvikling av slike systemer blir en viktig suksessfaktor også i fremtiden. Styreleder i selskapet blir Ole Edvardsen som leder Vedlikehold.

Tekst: Marit Thorsen Foto: Rune Fossum