Nr 1-2004

www.voltmag.no

Mars 2004 • nr.1 • 1 årgang

kraftproduksjon • energiteknikk elektro • elektroteknikk • automatisering

Loyola de Palacio:

Mer kjernekraft!

Nytt finsk kjernekraftverk bifalles av EUs Energikommisjonær

Les også: Glem gasskraftverk, sier Christian Gulbrandsen, FOMA Norge as Bruk fornybare energimuligheter maksimalt, sier Ken Bird, SolarGen.

En epoke er over…

kjent i over 10 år er historie fra d en ny. Elektro i den form du har …men heldigvis kommer det allti deg som annonsør for å ha vært og e leser for vedvarende interess som deg e takk å er ønsk Jeg . vår side n har vært. Når det er sagt har jeg e fagtekniske bladet det hele tide med å gjøre Elektro til det velkjent a enda. ikke helt tenkt å la dere slippe unn at bransjen fortsatt har et fager behov for og et sterkt ønske om det er men ver utgi med n one Redaksj Med dette og litt mer til grunn er ge med oss som mener det samme. teknisk tidsskrift – og det er man 4. Vi håper du vil finne innhol200 s sere vårt nye blad Volt i mar odu intr ne kun å e gled en or det derf det like tungtveiende som navnet. om rer leseren, innhold som favner presentert på en måte som engasje og kraftig et blad tar mot sjen Ideen bak Volt er enkel: fagstoff bran i er , stort opplag slik at alle som alle de ulike nisjene innen bransjen nås ut til. kan si at vi når ut til de som bør het viss med man distribusjon slik at grupper som lenge har følt seg meste i bransjen er det likevel flere seg så vel annonsører som Selv om Elektro har favnet om det e vær det det rette medium for seg, som et blad et funn ikke eller utenfor . Rent politisk vil det være flere har vært ”for vannkraftorientert” lesere. Mange har ment at Elektro fokus på, uten å glemme vår sette å ksjon og dette ønsker vi odu ftpr nkra van ren enn rere energibæ n ren fornybar vannkraft. unike posisjon og kompetanse inne rum. Vi ønsker heller å være et setter den politiske agenda i sent Bransjen har nok av fagblader som interessefelter som den norske av t omtale hele det brede spektere kan som asin mag isk ekn fagt rent av i fremtiden. og ikke minst som den vil bestå kraftforsyningen består av i dag vil motta Volt istedenfor Elektro. som tidligere har mottatt Elektro ved en ferdigutfylt giro hvor Alle våre vel 8 000 abonnementer lagt or derf og motta Volt, og har sette fort å er ønsk du sagt selv er Vi håp tsnummer. du vil finne navn og abonnemen Vi er i støtet og du blir vel med?

Med kraftfull hilsen

Tor Bergersen Redaktør per, produktområder, distribusjon

(Se for øvrig lenker om målgrup

og opplag på www.voltmag.no)

3

NORSK TEKNISK PORSELEN AS PB 188 - 1601 FREDRIKSTAD - TLF: 69 38 30 00 - FAX: 69 38 30 30

PRODUKTGRUPPER: ✔ PIGG/LP ISOLATORER PORSELEN ✔STØTTEISOLATORER PORSELEN ✔ EPOXY ✔ KOMPOSITT ISOLATORER ✔ GLASSISOLATORER ✔ FLYMARKØRER ✔ KERAMISK SVEISEMOTHOLD ✔ AVSTANDSHOLDERE/KLEMMER ✔ GJENNOMFØRINGER ✔ FILTERISOLATORER ✔ LYSARMATURER ✔ SIKRINGSRØR

NÆRMERE TEKNISKE DATA AV ENKELTPRODUKTER, BESØK VÅR HJEMMESIDE:

WWW.NTP-AS.NO

s.6-7 Ny finsk kjernekraftenhet

Om igjen Planen i dag var å skrive en leder om manglende politisk forståelse for norsk energiforsyning. Politikerenes tafatthet når det gjelder en langsiktig plan for å sikre forbrukerne en miljøvennlig og sikker elforsyning. Det er ikke politisk korrekt å snakke om vannkraft, gasskraft eller vindkraft for tiden, men alt skal visst bli bedre etter 2010. I mellomtiden er vi så heldige å få kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Sverige. Ser vi litt lenger østover er våre naboer finnene i gang med sitt femte kjernekraftverk.

Det har jo hele tiden vært litt ”sisu” i dem.

De nye ”blå” lederne innenfor vannkraftproduksjonen er kun opptatt av fortjeneste til sultne eiere/kommuner og kjører produksjonsutstyret maksimalt og med minimalt vedlikehold.

Slik blir det når økonomene rår.

Nettselskapene har sagt opp de fleste ansatte og outsourcet resten til egne datterselskaper. De nye entreprenørselskapene slåss om kontrakter, og erfarne montører som var lommekjent i sitt eget distrikt sliter med å finne en bortgjemt nettstasjon i naboens distrikt.

Produksjonsindustrien med stoltheter som NEBB, National Elektro, Elektrisk Bureaa med flere er for lengst ute av landet og igjen står vi med fare for å miste en hel generasjon fagfolk.

Det hadde vært ønskelig med politikere med visjoner og langtidsplaner for elforsyningen, men det får vel bli en annen gang….

Vi her i Volt vil konsentrere oss om flere aktuelle samlinger under våren, og først ut er EBL kompetanse med sin årlige produksjonstekniske konferanse som arrangeres 9. – 10. mars på Gardermoen. Det blir ikke bare tradisjonell vannkraft, men også egen fagsesjon med vindkraft, varmepumper, bioenergi og tidevannsenergi.

Maritim Elektroteknisk Forening samles også på Gardermoen i tidsrommet 22. – 23. mars hvor den 34. konferansen går av stabelen. Fra programmet kan vi røpe bla informasjon om det nye petroleumstilsynets strategi og virksomhet. Det nye tilsynet vil fokusere på nedstrømsvirksomheten og redusere overvåkingen på oljeplattformene, men sikkerheten skal likevel styrkes på sokkelen. Det vil bli en offshoredag og en skipsdag. Årsmøte i Småkraftforeninga blir avholdt i Bodø i tidsrommet 27. – 28. april. Her vil bl.a. energiministeren snakke om grønne sertifikat og strategi for å øke etablering av småkraftverk.

Vi blir å finne på disse arrangementene og skal holde dere informert.

s.12-13 Reduserer 20-30 prosent av strømutgiftene

s.18-20 Feilhåndtering i høyspent fordelingsnett

s.8 Økende interesse for småkraftverk s.10 Planer for 2600 vindmøller s.14 Alt innen linjemateriell s.16 Norsk vannkraftkompetanse s.24-25 SEF-konferansen s.28-29 Vannkraftmannen Arne Fougner Trønnes s.32 ”Spioner i eget land” s.34-35 Der solen skinner i natten s.36 Komprimert luft gir energi s.38 Parkerer tradisjonelle visionsystemer s.40-44 Nye produkter s.45 Bjarne Bergersen har gått bort s.46 Rundt omkring i verden

Det er tross alt det faglige vi er opptatt av.

Tor Bergersen

www.voltmag.no Nr. 1, 2004. 1. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 67 55 95 55 Mobiltelefon: 92 02 40 32 Mobilfaks: 92 17 21 20 Featureredaktør Nils Ole Karlsen Epost: nok@voltmag.no Mobiltelefon: 98 87 51 73 Salgsansvarlig Morten Karlsen Epost: morten@voltmag.no

Telefon: 67 55 99 81 Mobiltelefon: 92 86 61 89

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim

Form SidepåSide

Utgiver Volt-Medium Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: 67 55 95 55 Telefaks: 67 55 95 56 Epost: post@voltmag.no Forside: Us Energikommisjonær Loyola de Palacio Neste utgave Uke 15, 2004 Annonsematr. til V-02 Matr. frist 30. mars

Forside: Jan Neste Design Trykk Stens Trykkeri AS Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk.

Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: www.sefkontakt.no

Abonnement Årsabonnement kr 485,Norden kr 495,-. Europa 515,-.

Andre verdensdeler 550,Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, SES Per Ivar Wethe, IFE Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Lovdata Yngve Aabø

5

”Fin 5”

Ny finsk kjernekraften Finland er ett av de land som ser kjernekraft som en naturlig del av et bærekraftig energisystem. Den finske riksdagen har fastslått at utbyggingen av kjernekraft er forenlig med samfunnets helhetsinteresser når klima - og miljømål, forsyningssikkerhet, og stabile og konkurransedyktige priser på elektrisk kraft betraktes under ett. Dette ble bekreftet gjennom riksdagsbeslutningen i mai 2002 der regjeringens prinsippbeslutning om bygging av et femte kjernekraftverk ble godkjent.

Den finske regjeringen ser også kjernekraft som en avgjørende forutsetning for landets klimastrategi, og en ny kjernekraftenhet som helt nødvendig for å sikre industrien mer kraft. Det nye prosjektet blir Nordens mest avanserte energiprosjekt når det gjelder tilgang på CO2 - fri energi.

Riksdagens beslutning bifalles også av EUs Energikommisjonær Loyola de Palacio som understreker at EUs fremtidige energiproduksjon må omfatte et betydelig bidrag fra kjernekraft hvis utslippet av klimagasser skal kunne begrenses.

Det nye prosjektet Det er Industrins Kraft AB (TVO) som har fremmet det nye kjernekraftprosjektet. Etter en anbudsinvitasjon høsten 2002, som gikk til fire leverandørselskaper: det russiske Atomstroyexport, det franske Framatome

Us Energikommisjonær Loyola de Palacio

6 • Volt 1/2004

ANP- Siemens, og General Electric og Westinghouse, med påfølgende anbudsgransking våren og høsten 2003, ble det i desember 2003 inngått kontrakt med Framatome ANP-Siemens om bygging av den nye enheten.

I januar i år ble byggesøknaden oversendt regjeringen. Med ca. ett års behandlingstid vil byggetillatelse kunne foreligge innen utgangen av inneværende år.

Med byggestart tidlig i 2005 og fire års byggetid, og med ett års behandlingstid for søknaden om driftstillatelse, vil det nye anlegget kunne være i kommersiell drift i løpet av 2009. Det er liten tvil om at prosjektet følger en meget stram fremdriftsplan. ”Fin 5” skal bygges i Olkiluoto i Euraåminne på den finske vestkysten der TVO allerede har to reaktorer i drift. I Olkiluoto er det allerede et anlegg for mellomlagring av brukt brensel og et bergdeponi for driftsavfall.

Her skal også deponiet for brukt brensel bygges 500 m nede i grunnfjellet. Dette anlegget skal tas i bruk i 2020 og vil romme alt brukt brensel fra samtlige finske kjernekraftverk.

Det nye kjernekraftanlegget er basert på en trykkvannsreaktor av typen EPR, European Pressurized Water Reactor.

EPR er utviklet for europeiske forhold, og er en videreutvikling av to konstruksjoner som bygger på velprøvd teknikk; de nye N4 anleggene som bygges i Frankrike og de tyske Konvoi anleggene.

Det nye anlegget leveres på ”turnkey” kontrakt av Fra-

matome ANP og Siemens til en kostnad på rundt 3 milliarder Euro/2003 verdi. Rundt 60 finske selskaper er med på investeringssiden. Disse har tegnet seg for ulike andeler av produksjonskapasiteten. Fortum, for eksempel, har tegnet seg for ca.25 % av produksjonskapasiteten av det nye anlegget.

Det er liten tvil om at Finland har fått forhandlet frem en svært god avtale når det gjelder bygging av den nye enheten. Denne vil videre kunne tjene som referanseanlegg for nye kjernekraftprosjekter i Øst-Europa,

Asia, USA og kanskje i flere land Vest-Europa enn Frankrike som har startet planleggingen av et nytt anlegg basert på EPR teknologi.

Finsk klimastrategi Byggingen av et nytt kjernekraftverk er et viktig ledd i den finske klimastrategien der internasjonale forpliktelser setter klare grenser for hvilke CO2 - utslipp som kan aksepteres.

Riksdagen har understreket at i lys av disse forpliktelsene er kjernekraft det mest kostnadseffektive alternativet når det gjel-

nhet I de senere år har nettoimporten utgjort en betydelig andel av tilførselen, ca.15 %. Det meste av importen kommer fra russiske kjernekraftverk.

der produksjon av ny basiskraft til stabile og forutsigbare priser.

På bakgrunn av dette, og i lys av klimastrategien, var satsing på naturgass aldri noe reelt alternativ. Dette ville medført økt import av gass fra Russland.

Riksdagen har også lagt vekt på at en videre utbygging av kjernekraft er en strategisk investering som bidrar til økt selvforsyning, og økt prisstabilitet på kraft.

Selv med ny kjernekraft har den finske regjeringen ambisiøse planer når det gjelder fornybar energi og effektiv energibruk.

På energiområdet satses det

derfor bredt gjennom en ”både - og” og ikke en ”enten - eller” politikk som ofte synes å være en strategi i andre nordiske land. Selvsagt finnes det en debatt om kjernekraft i Finland, men de fleste har liten sympati for alternativet, som i dag er økt import av russisk gass. Selv om fornybare energikilder som vindkraft tillegges en viktig rolle i energipolitikken, regnes ikke utbygging av vindkraft som noe seriøst alternativ til et nytt kjernekraftanlegg når det gjelder produksjon av ny basis - kraft for industrien.

Et økende kraftbehov Finland har i dag fire kjernekraftverk i drift, to i Olkiluoto i Euraåminne på vestkysten og to i Loviisa på sydkysten. I 2003 dekket disse reaktorene 26 % av kraftproduksjonen. Med den nye enheten vil kjernekraftandelen øke til ca. 35 %. Andre viktige kilder er vannkraft, samt kombinert produksjon basert på naturgass, stenkull og innenlandsk biomasse, og kondenskraft (kull). I 2003 anvendte Finland mer kull i kraftforsyningen enn noen gang tidligere.

Mer energi - mindre politikk Den nye enheten beregnes å kunne dekke omkring halvparten av Finlands umiddelbare behov for ny produksjonskapasitet. Resten må dekkes av fornybare energikilder og da i første rekke biobrensler. Det er interessant å se hvordan ny kjernekraft vil understøtte bruken av biobrensler ved at den finske skogsindustrien styrkes gjennom tilgang på ny kraft. Videre vil utbygging av kjernekraft også styrke anvendelsesmulighetene for torv.

Siden torv har høy CO2-faktor, er det helt nødvendig at ny kraft er CO2-fri som kjernekraft, vannkraft og biobrensel.

Torv er viktig i finsk energiforsyning pga. tilgangen på brenselmaterialet, leveringssikkerhet og pris.

Finsk energipolitikk demonstrerer altså en enestående sameksistens mellom kjernekraft og fornybar energi. Dette i motsetning til situasjonen i enkelte nordiske land der det er skapt et motsetningsforhold mellom kjernekraft og fornybar energi.

Den finske beslutningen markerer et brudd med den situasjonen som i flere år har dominert markedet for nye reaktorer i Vest-Europa og USA. Den finske beslutningen kan også oppfattes som en provokasjon mot de offisielle argumentene som ofte fremføres i Sverige, og som gjerne bifalles fra norsk hold om at en avvikling av kjernekraften er en riktig vei å gå ut i fra hensynet til miljøet og en bærekraftig utvikling.

Selv om det ofte hevdes at klimaspørsmålet er størst og viktigst, drives politikken i motsatt retning slik at kortsiktige satsinger på fossile brensler tvinger seg på. Med sin beslutning har Finland tatt sitt ansvar for Nordens langsiktige kraftforsyning og for implementeringen av Kyoto – avtalen.

7

Økende interesse for småkraftverk Kraftselskapet Småkraft AS inngikk i løpet av året 2003 i alt 27 nye avtaler med private grunneiere om bygging av småkraftverk. Dersom alle kraftverkene blir realisert, vil de samlet stå for en produksjon på 425 GWh. Antatt utbyggingspris er 650 mill kr.

Kraftverkene er fra 2 GWh til 42 GWh og skal bygges i Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Telemark. -To av anleggene, Bjørgum i Setesdalen og Urlandåga ved Mo i Rana, har tillatelse til bygging. Vi forventer bygging og idriftsetting i løpet av 2004. De andre anleggene må gjennom både planlegging og konsesjonssøknad, og har derfor et stykke frem til realisering, sier administrerende direktør i Småkraft AS, Rein Husebø.

Det er bred politisk enighet om at bygging av små kraftverk både er positivt for energiforsyningen og næringsutviklingen i distriktene. OED har laget en strategi, som skal gjøre det lettere å etablere små vannkraftverk.

-Dette er veldig positivt og betyr at det blir mulig å realisere flere kraftverk. Det aller viktigste er innføring av grønne sertifikater

for ny fornybar energi, endring av skatteregler og regler for hjemfall til staten, sier Husebø.

Bygging av små kraftverk er en skånsom utnyttelse av naturressursene til en lav kostnad. Områdene som berøres er begrenset og påvirker ikke andre deler av vassdraget. Det forestas verken regulering av vannføringen eller bygging av vannmagasiner.

Inngrepene er reversible. - Små kraftverk bør derfor holdes utenfor den generelle vernedebatten hvor energiforsyning veies opp mot miljøvern. Det bør være lokale næringsinteresser, som veies opp mot miljøinteressene, mener Husebø.

Småkraft AS konkurrerer først og fremst med lokale energiverk, som vanligvis har operert alene i sine områder. Eiere av fallrettigheter har derfor fått større valgmuligheter. - Vår erfaring etter dette året er at vi har utviklet et konsept med høy troverdighet hos private grunneiere. Sammenlignet med andre aktører er vi svært konkurransedyktige, sier Rein Husebø.

Kraftselskapet skal investere i, bygge ut og drive småkraftverk i samarbeid med lokale grunneiere. Småkrafts mål er å bygge ut 2,5 TWh i løpet av 10 år.

GE Hydro GE Energy (Norway) AS

Industriveien 22, 1920 Sørumsand, Tlf 63 82 31 00, fax 63 82 77 13

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com

8 • Volt 1/2004

GE Energy (Norway) AS Gåsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf 64 84 40 00, fax 64 84 40 04

www.gepower.com/hydro - ge-hydro.norway@ps.ge.com

9

Planer for 2600 vindmøller En samlet årsproduksjon på 10 TWh kan være faktum hvis politikerene går for vindmøllene som vil stå tett i tett langs hele norskekysten. mer enn 10 TWh. Planene skal behandles i Norges vassdrags- og energidirektorat, og kan resultere i 2600 vindmøller langs norskekysten. Kartlegginger viser at Finnmark er blant de gunstigste områdene i hele verden når det gjelder vindkraftproduksjon. Vinden er stabil, og landskapet velegnet for utbygging. Derfor er det planlagt 1800 vindmøller bare her.

Flere steder vil imidlertid vindmølleparker komme i konflikt med både reindriftsnæringen og Forsvaret. Sammen med verneinteresser, kan de sette en stopper for mange av prosjektene. Aftenposten har tidligere skrevet at Forsvaret sier nei til flere vindkraftplaner i Finnmark, fordi vindmøller forstyrrer radaranleggene.

Flere titalls milliarder kroner må investeres dersom planene skal realiseres. Bare på Varangerhalvøya, nærmere bestemt Berlevåg, Båtsfjord og Vardø, kan selskapet Varanger Kraft AS komme til å investere opp mot syv milliarder kroner i vindkraft.

Den ene parken kan omfatte 300 vindmøller.

Strømtrafoer for lavspenningsanlegg • Standardutvalg: 0,1 - 8000A • Utføres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3 • For måling og vern • Trafohus i polycarbonat • IEC 600 44-1

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51 www.garre.com 10 • Volt 1/2004

.

.

Ide-team as

Møllene kan om få år stå tett i tett langs norskekysten. På landsbasis foreligger planer for tilsammen 2600 vindmøller, 1800 bare i Finnmark. Hvis alle planene realiseres, kan de utløse en årsproduksjon av vindkraft på

Fremtidens installasjonstester Fluke Norge lanserer i disse dager en ny type multifunksjontestere, Fluke 1650-serien. For uten unike brukerfordeler i forhold til eksisterende produkter, markerer denne lanseringen starten på en ny kategori i Flukes produktutvalg.

I utviklingsfasen av 1650-serien, har Fluke spesielt fokusert på hvor forbedringspotensialet ligger i forhold til eksisterende produkter. Sentralt i dette arbeidet har vært konstruktiv input fra sluttbruker. Resultatet er en komplett, robust og enkel isolasjonstester med lavt brukergrensesnitt.

Testerne i 1650-serien verifiserer at elektriske installasjoner i bolig-, forretnings- og industribygg er sikre. De kan garantere at fast kabling er sikkert og riktig installert for å oppfylle

kravene i NEK 400, IEC 60364 ,HD 384 og alle relevante, lokale standarder. Serien er utstyrt med unik og patentert sløyfetestteknologi som hindrer utløsing av jordfeilbryter under testing.

Med sin ergonomiske utforming, lave vekt og polstrede nakkestropp som frigjør hendene, er Fluke 1650 multifunksjonstester en glede å arbeide med. Med brukervennlige kontroller og en stor skjerm med utrolig bred visningsvinkel er den også behagelig og enkel å bruke.

Dette er en plattform for en

ny og voksende serie som foreløpig leveres i tre ulike varianter etter brukers behov. Fluke 1651 er en basis multifunksjonstester ment for rutine tester utført av installatører og elektrikere.

Fluke 1652 er utstyrt med noen tilleggfunksjoner, som for eksempel testing av utløserstrøm og DC-sensitive jordfeilbrytere. For testspesialister anbefales Fluke

1653 som kan skilte med funksjoner som innebrygget minne og fasesekvensindikator.

Som autorisert distributør av Fluke, er det godt å kunne tilby våre kunder dette produktet sier Asbjørn Øvrebotten hos Bjarne Johnsen Teknisk AS i en kommentar, med 1650-serien kan Fluke virkelig ta innersvingen på konkurrentene.

Necks Electric as Bestill Sicame produkter hos din lokale grossist.

- Tilgjengelig - Montasjevennlig - Driftssikker

- Iso klemmer type TTD for EX Al- og Cu-hengeledning med den revolusjonerende røde”TURBO” - Iso klemmer type NTD for overgang blank line til isolert (Al / Cu)brikken - Isolerte sko og skjøtehylser type MJPB / MJPT for EX hengeledning

Tlf: 66 99 74 00

Epost: post@necks.no

Hjemmeside: www.neckselectric.com 11

Gasskraftverk overflødig

Reduserer 20-30 prose Varmepumper kan redusere bruken av energi til oppvarming i boliger med 35-70 prosent. ”Basert på dagens strømpriser vil installasjon av varmepumpe gjøre at bruker kan spare 20-30 prosent av strømutgiftene, og 40-60 prosent av oppvarmingsutgiftene til rom.

Det samlede behovet for energi til oppvarming av rom i boliger i Norge ligger på ca. 19 TWh per år. (Kilde: Norsk Varmepumpeforening). 35-70 prosent av dette tilsvarer 6,6 – 13,3 TWh. De planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes skal til sammen ifølge Naturkraft AS kunne produsere 6 TWh per år. I 2003 var netto import av kraft til Norge 7,7 TWh ifølge Statnett SF. Til sammen gir dette i overkant av 13 TWh. Bruk av varmepumper i boliger gjør altså begge de planlagte gasskraftverkene overflødige, og kan bidra vesentlig til å redusere kraftimporten. I tillegg til det det norske samfunnet derved kan spare, vil installasjon av varmepumper også gi den enkelte forbruker vesentlige besparelser i strømregningen over år. I en normal bolig brukes rundt 60-70 prosent av det totale energiforbruket til oppvarming og varmt vann.

Termisk energi Hva er så en varmepumpe?

En varmepumpe består av én enhet innendørs, innedelen og én enhet utendørs, utedelen.

Mellom de to enhetene går det en lukket rørkrets som inneholder en gass. Enkelt fortalt fungerer varmepumpen som et omvendt kjøleskap. Varmepumpen utnytter temperaturdifferansen mellom kjølemediets kokepunkt i utedelen/fordam-

peren som er ca. minus 42ºC og temperaturen i uteluften, som er varmere. Dermed utnytter man det som kalles termisk energi.

Det er denne termiske energien som gir en besparelse i forhold til å bruke strømmen direkte til oppvarming gjennom for eksempel panelovner.

Gevinsten ved å installere varmepumpe er derved at strømforbruket til oppvarming går ned. Bruker varmepumpen 1 kWh (kilowatt-time) strøm, kan den gi en gjennomsnittlig oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved en gitt utetemperatur. 1 kWh tilført varmepumpen, gir altså en effekt på 2,5 kWh varme. Målt over tid sier at vi at vi har oppnådd en effektfaktor, eller varmefaktor på 2,5.

Slike varmepumper til bruk i private boliger er basert på det en kaller luft-til-luft-prinsippet, fordi de tar varmen fra uteluften. Hvilken pumpe man bør velge avhenger blant annet av størrelsen på arealet som skal varmes opp, men også rommenes utforming og hvordan huset er isolert.

De mindre varmepumpemodellene er basert på elektronisk styring med behovsstyrt avriming, som et kjøleskap, mens større modeller er basert på effektstyring, kalt inverter på fagspråket. Invertermodellene sørger for jevn temperatur ved turtallsregulering, det vil si å

øke eller redusere hastigheten på kompressoren i utedelen.

En varmepumpe gir økt kvalitet på inneklimaet ved at man får en behagelig, jevn innetemperatur og at den filtrerer bort svevestøvet.

Riktig bruk ”Det er viktig å bruke varmepumpen riktig”, sier Christian Gulbrandsen hos FOMA Norge.

Han trekker frem eksempler ved bruk av henholdsvis elektronisk og effektstyrte varmepumper.

Med utgangspunkt i boflaten som skal varmes opp, anbefaler han å legge opp til at en elektronisk styrt varmepumpe skal dekke snaut 50 prosent av oppvarmingsbehovet, men ikke

12 • Volt 1/2004

mer. Det gir den beste energiøkonomien og derved den optimale lønnsomheten ved varmepumpekjøpet. ”Som en tommelfingerregel er det bedre å underdimensjonere varmepumpen enn å legge opp til at den skal gape over for mye”, sier Gulbrandsen.

Ellers vil innetemperaturen svinge så mye at varmepumpen slås av og på uforholdsmessig hyppig. Det fører til unødig hard slitasje av kompressoren i utedelen. Det gir både ujevn varme, og fører til at varmepumpen bruker mer strøm, og dette senker følgelig lønnsomheten ved investeringen.

Når det gjelder inverteren, altså den effektstyrte varmepumpen,

ent av strømutgiftene er spesiallaget for det nordiske klimaet”, forteller Gulbrandsen.

Det er søkt patent på gjør-detselv-varmepumpene og det er ingen andre leverandører som har et lignende system. ”Vårt system er det eneste som det er forsvarlig at brukerne monterer selv. Alle andre modeller bør monteres av fagfolk, ellers kan det forårsake skade på folk eller materiell”, understreker Gulbrandsen.

De enkelte delene i FOMAs varmepumper leveres derfor som solide, enkle moduler, altså ferdige komponenter, som det er lett å sette sammen, og der gassrørene er ferdig vakuumert fra fabrikk. Det vil si at utedel, innedel og rør leveres som tre enheter som man setter sammen og monterer selv. ”Vårt mål ved utviklingen av varmepumpene var å gi forbrukerne lønnsomhet på investeringen innen 4-7 år, basert på dagens strømpriser.

Det har vi greid, noe også tilbakemeldinger fra fornøyde kunder forteller oss – og det er vi stolte av”, sier Gulbrandsen.

FOMA leverer tre varmepumpemodeller hvorav de to minste, FOMA 4000 og FOMA 4300, har elektronisk styring, mens den største, FOMA 6800, er basert på effektstyring.

får man mest ut av investeringen når man oppnår det optimale balansepunktet mellom effekt og turtall. Et høyt turtall gir selvsagt større effekt, men høyt turtall fører samtidig til unødig hard slitasje på kompressoren ute, og det betyr kortere levetid.

I et norsk klima viser målinger og erfaring at inverteren bør dekke opp mot 60 prosent av oppvarmingsbehovet. Da får utstyret lengre levetid, og det gir den optimale energiøkonomien i forhold til investeringen.

Penger spart ”Når vi skal regne ut lønnsomheten ved å installere varmepumper, er det viktig å regne inn innkjøpsprisen, og så fordele den

utover det antall år varmepumpen er i funksjon”, sier Christian Gulbrandsen.

Tre variabler er avgjørende, forteller han: • Innkjøpspris inkludert utstyr og montasje • Effektfaktor • Varmepumpens levetid Bransjen regner 10 år som normal levetid for varmepumper, og opererer med en årlig effektfaktor på rundt 2,5. Med dagens strømpriser vil derfor en investering på ca. 19.000 kroner, inkludert utstyr og montasje gå cirka i null. ”Derfor har FOMA utviklet varmepumper som er langt billigere, som kan monteres etter gjør-det-selv-prinsippet, og som

For nordiske forhold Alle FOMAs modeller er utstyrt med automatisk avstenging ved lave temperaturer og selvregulerende og behovstyrt avriming, noe som normalt kun finnes på langt dyrere invertermaskiner. FOMA har hentet de beste komponentene fra forskjellige japanske kvalitetsmerker. Kompressorene kommer fra Sanyo og elektronikken fra Mitsubishi.

Maskinene har også varmekabel og varmekappe i utedelen for å sikre problemfri avriming og hindre at kompressoren fryser.

Norsk fullskalatest FOMA 6800 er som en av få varmepumper på det norske markedet nå testet i en norsk fullskalatest, fra -15?C til +10?C. Skal man kjøpe varmepumpe bør man være oppmerksom på at andre

Hvis mange nok installerer varmepumper kan vi unngå å bygge gasskraftverk, pluss å redusere importen av kraft”, sier Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmarkedet hos FOMA Norge.a

merker anbefaler tester utført av Eurovent som referanse for effekt og kvalitet. Eurovent utfører tester kun ned til +7?C, og effektfaktorene kan derfor bli unormalt høye med maskiner som ikke er tilpasset med varmekabler for nordisk klima.

Testen er utviklet for et sydeuropeisk klima, og effekten ved lavere temperaturer er derfor ofte beregnede, og ikke målte verdier.

De utetemperaturer der den økonomiske effekten av en varmepumpe er størst, er i området -5ºC til +2ºC. Testen viser at FOMA 6800 har en effekt på 2,5 ved -5ºC, stigende til ca.

2,8 ved +2ºC. Det vil si at når varmepumpen bruker 1 kWh strøm, gir den en oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved -5ºC utetemperatur, og 2,8 kWh ved +2ºC. Testen er utført av Harald Gulbrandsen, faglærer hos Norsk Varmepumpeforening. Når det gjelder modeller med elektronisk styring beregner bransjen et effekttap i forhold til invertermodeller på maksimalt 8 prosent. ”Dette gjør FOMAs varmepumpe til en god investering for det norske klimaet, for i Oslo er gjennomsnittstemperaturen i fyringssesongen +1,4ºC, og det er kun 40 dager som er -5ºC eller kaldere. Dvs. at varmepumpen dekker fullt ut nesten 200 dagers fyring”, avslutter Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmarkedet hos FOMA Norge.

13

Alt innen linjemateriell Tre karer med lang erfaring innen salg- og prosjektering av linjemateriell til energisektoren utgjør trioen i Necks Electric AS i Norge Rett utenfor Oslo på Sofiemyr holder tre trivelige karer til.

Kjennetegnet til de tre karene er at de alle har lang fartstid i norsk energiforsyning. Knut Erik Engholm som arbeidet mange år i Betonmast var den som startet opp Necks Electric AS i Norge. Senere kom Geir Ole Singsdal som hadde vært i Melby systemet i flere år, og til slutt fikk de med seg Terje Tøgard som i mange år var kjent hos Høiness & Høiness AS og i den senere tid Ensto Nor for ikke å glemme en kort tur innom Ericsson systemet på Billingstad i Asker.

Firmaet er en komplett leverandør av linje- og banemateriell og de kan levere systemer for kraftlinjer helt opp til 400kV. Kundene er energiverk, linjeentreprenører og Jernbaneverket.

Litt historie Moderfirmaet Necks Electric

AB i Sverige har sin opprinnelse fra Linjebyggnad i Stockholm som en komponentleverandør i tillegg til å prosjektere, konstruere og bygge kraftlinjer. Det norske selskapet Necks Electric AS ble etablert i Norge i 1992.

Linjebyggnad begynte for ca 60 år siden å utvikle eget materiell.

Produktene ble godt mottatt og man etablerte forretningsområdet Materiell. Etter hvert som aktiviteten økte fikk man også etablert eksport til en rekke land, blant annet Afrika og Midt Østen. I 1986 ble forretningsområdet Materiell med lager solgt til Necks Invest AB som tidligere var eier av stålprodusenten Necks Verkstäder. Necks Verkstäder har senere flyttet til Polen og ble til PolNecks.

I 1992 ble salgsfirmaene i Norge og Finland etablert, i tillegg til Polen i 1999. I år 2000

ble Necks Electric Holding AB etablert for samordning av salgsfirmaene i Sverige, Norge, Finland og Polen. Lang tradisjon og kunnskap om elverksmateriell, linjemateriell spesielt, preger aktiviteten i dag.

Stagtvinne Geir Ole Singsdal viser en slager av det galvaniserte linjemateriellet, en stagtvinge med rett kile. Dette produktet selger vi i bøtter og spann av, sier han. Ellers kan han vise til en spesiallegert aluminiums travers produsert hos Alu-Tech på Toten. Traversene leveres opp til 24 kV. Vi er en typisk handelsbedrift som selger til distributører. Typiske grossistvarer selges gjennom grossist, mens prosjektvarer ofte går direkte og ikke via grossister. Materiell opp til 24kV går gjennom grossist, mens materiell over 24kV går ofte direkte til prosjektet.

Med PolNecks i Polen er vi i stand til å skreddersy spesialløsninger for kundene når dette er nødvendig. Singsdal legger ellers vekt på det nære

Neck- troikan, fra venstre Knut Erik Engholm, Terje Tøgard og Geir Ole Singsda,l kan det meste om linjemateriell.

14 • Volt 1/2004

samarbeid med leverandører og andre i bransjen som gjør dem i stand til å yte det lille ekstra som ofte skal til.

Samarbeidspartnere Av leverandører til Necks Electric i Norge kan vi nevne; Isoelectric - komposittisolatorer og overspenningsavledere i silikongummi opp til 500 kV. Saint Gobain La Granja - glassisolatorer.

Sicamex - materiell til EX og BLX. Alutech - aluminiumstraverser med tilbehør.

Ribe - kjedearmaturer, hengeog avspenningsklemmer, vibrasjonsdempere, jernbanemateriell, armaturer for OPGW liner og ADSS kabler, klemmer for koblingsstasjoner.

Alcatel - OPGW- og OPPC liner, ADSS kanal/jordkabel og kloakksystemer.

ECN - stålaluminiumsliner, legerte liner og ACS liner.

Tykoflex - skjøtebokser for fiber, kveilerammer for OPGW/ ADSS. Pol-Necks - varmforzinkede stål og smidde detaljer.

15

Norsk vannkraftkompetanse

En viktig del av norsk kunnskap om vannkraftutbygging er nå dokumentert for ettertiden. Etter 15 års ap-energibransjens arbeid og 17 utgitteegen bind er den desidert ing for redusert sårbarhet med største fagbokserie om Her kan ditt komplett. selskap eksponere seg emnet

n i enUnder Gule Siderfunksjonalitet. samletittelen ”Hydropower Development” beskriver bokverket hele prosessen fra planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg.

Bokverket kan selge norsk vannkraftekspertise til utlandet. Under lanseringen ble et komplett sett av bokverket overlevert NVE. F.v. professor Ånund Killingtveit, NTNU, vassdrags- og energidirektør Agnar Aas og direktør Tove Strand, NORAD- Dette bokverket har samlet den unike kompetanse som vi besitter når det gjelder vannkraftutbyggingens ulike faser, og det var svært viktig å få dokumentert denne kompetansen mens den ennå var tilgjenglig, sa formannen i redaksjonskomiteen Einar Broch under lanseringen.

ww.eberedskap.no ! mer informasjon.

Fra venstre: Kristofer Storruste .- medl. kom. ex. NORCONSULT, Agnar Aas - NVE, Kåre Schjetne - medl kom - Statnett, Tove Strand - NORAD, Aanund Killingtveit - medl. kom NTNU, Einar Broch - medl kom NTNU, Morten Sørbye - medl. kom GE Energy

Ulike fagområder Hvert av bindene beskriver de ulike fagområdene som vannkraftutbygging omfatter. Et hefte omhandler miljømessige virkninger, et annet handler om landskapsdesign, men de

kap-energibransjens egen ning for redusert sårbarhet med Her kan ditt selskap eksponere seg en i en Gule Sider- funksjonalitet.

www.eberedskap.no ! mer informasjon.

16 • Volt 1/2004

fleste dreier seg om tekniske temaer som damkonstruksjon, betong- og fjellarbeider, turbiner og overføringslinjer. Enkelte av bøkene egner seg også som rene oppslagsbøker innen vannkraftutbygging.

Hva vi kan Vel 30 forfattere har bidratt til at ”Hydropower Development” er blitt det mest omfattende bokverket om vannkraftutbygging i Norge. - Hensikten med bokverket har dels vært å bevare kunnskapen om vannkraftutbygging for ettertiden, men også å vise hva vi kan og dermed legge til rette for salg av norske varer og tjenester i utlandet. Vannkraftutbyggere har ikke vært de beste til å dokumentere arbeidet sitt. Nå som tiden for de store vannkraftutbygginger er over, synes vi det er viktig at kunnskapen blir tatt vare på, sier Broch. Bokserien er utgitt i samarbeid mellom NTNU/Sintef, næringslivet og offentlige myndigheter, blant annet NVE. Undervisning Bokserien benyttes til undervisning både i Norge og i utviklingsland, og mange av heftene i serien vil bli brukt som lærebøker ved universiteter i land Norge samarbeider med.

NORAD er en av de økonomiske støttespillerne til arbeidet, og de forbereder utsendelse av flere sett til blant annet afrikanske land.

Vi hjelper Norge...

...med stabil og sikker elforsyning

Tjenester ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Leverer nøkkelferdige driftsovervåkningsystemer til distribusjonsverk og produksjonsverk.

Leverer nøkkelferdige systemer for vannstandsmåling, lukestyring og regulering.

Leverer nøkkelferdige systemer for hydrologisk og meteorologiske data.

Rådgiving.

Prosjektering og konstruksjon.

Montasje og instrumentering.

Preventivt vedlikehold og service.

Utvikling av spesialhardware.

Vi konstruerer og produserer selv kortsystemer.

Utvikling av spesialsoftware.

Vårt spesialfelt er programutvikling til: ● ● ● ●

Windows-NT Mikrokontrollere (embedded systems).

Kommunikasjon/protokoller.

Leverer instrumentering for overvåking av spenningskvalitet.

Nettkontroll AS Postboks 6, Økern 0508 OSLO Tel. (+47) 22 72 43 43 Fax (+47) 22 72 13 23

17

Noen betraktninger rundt:

Feilhåndtering i høysp Mange norske elverk har den senere tid vært svært traveltopptattmedomfattendeskogryddingavlinjetraseer. Skikkelig ryddede kraftgater vil nok utvilsomt påvirke feilstatistikken, men det er jo tross alt grenser for hvor brede kraftgater kan være, - slik at forbigående og mer varige feil nok er noe vi pent må leve med også i fremtiden.

Erfaring vil vel også vise om hvorvidt “skippertaksfjerningen”avstøttendeunderskogogdederavsnorretteogmervindutsattehogstkantenekanskjefører til færre, men muligens desto mer alvorlige feil?

Egil Repvik, Daglig leder NETTseksjonering as

KILE ( = Kompensasjon Ikke Levert Energi) kostnader begynner å løpe på etter 3 minutt; - er ikke strømforsyningen tilbake innen da, så skal det altså avregnes kompensasjon etter

NVE’s regler for all ikke-levert energi. En av konsekvensene av dette igjen vil kunne bli at store og kostbare kunder vil kunne bli forprioritert ved feilrettinger, fremfor mindre kunder og kanskje spesielt

grisgrendte strøk. Uansett bør det altså tilstrebes å begrense varigheten så mye som mulig og skjerme flest mulig abonnenter fra strømløshet utover 3 minutt.

Plagsomme GIK-blink GIK-blink (= Gjen Inn Kopling) i strømforsyningen forårsaket av forskjellige bryterkoplinger blir stadig mer uønsket i takt med den enorme teknologiske utviklingen i dagens samfunn; det blir stadig mer data og høyteknologi. Det er under vurdering å innføre en form for KILE også på disse.

Et svært godt og effektivt hjelpemiddel for å unngå GIK er spolejording som er godt beskrevet i tidligere nummer av Elektro.

Interressant i denne sammenhengen er det også å nevne parallellmotstanden, også kalt “ryggsekken”, som faktisk

Mastemonterte effektbrytere er svært lettmonterte og utgjør

Ca 50% av alle feil:

Øvrige/resterende feil:

Forbigående, - kortvarige

Mer varige

Håndteres av

Håndteres av

Håndteres av

Med eller uten

Bedre enn sikringer seksjonering nov 2002

A) Tidsbasert samordning av kombinasjonen:

Spolejording og effektbryter Jordfeil oppstår

KILE

0,06S

3minutt

0,15S

0,7S

NETT

18 • Volt 1/2004

forenkler arbeidsvilkårene for relevern utover linjenettet.

Det kan nok kanskje virke paradoksalt; men det er dog slik at jo flere effektbrytere det blir montert; - jo færre abonnenter vil bli berørt av slike GIK-blink; har man kun en eneste effektbryter på radialen så blir jo selvsagt alle abonnenter berørt av koblinger.

Feiltyper Feiltypene varierer selvsagt kraftig utover hele det langstrakte landet vårt: mellom by, - land, - skog, -fjell og kystområder, likeledes vil dette variere gjennom tidens løp etter som linjene slites/ oppgraderes osv. En gjennomsnitts statistikk forteller oss at omtrent halvparten av alle opptredende feil er forbigående, kortvarige jordfeil; disse håndteres altså elegant av spolejording uten noen GIK - blink i forsyningen. Den øvrige halvparten som vi skal se nærmere på her, består av de mer varige jordfeil og kortslutninger/overstrømmer.

Spolen har en forventet

pent fordelingsnett

et meget prisgunstig alternativ til bakkemonterte;

avklaringstid på ca 0,7 sekund; dersom feilen ikke er borte/eliminert innen da, så aktiviseres parallellmotstanden etter 1,5 sekund, og det injiseres en ohmsk komponent i systemet. Denne komponenten vil effektbryterene’s relevern omgående og lett føle, for så å starte med sine forprogrammerte gjeninnkoblingssykluser. siste figur.pdf

01-03-04

Viser feilen seg etterhvert å være permanent; - ja så må den effektbryteren som er nærmest mulig feilstedet koble fra utenforliggende og feilbeheftede nettdel.

Jo flere effektbrytere, jo færre berørte abonnenter kan jo høres kanskje litt selvmotsigende men meget “effektivt” ut, men tilfellet er:

side4.pdf

29-02-04

21:42:54

rimeligere i anskaffelse enn effektbrytere?

I første hånd ja; en luftlinjebryter med lasthoder vil ligge i området 25 - 30.000 kr, legg til motordrift med stangbetjening og fjernkontroll så øker prisen med ca 45.000 kr; tilsammen en totalpris i området ca 7080.000 kr.

En teknisk langt mer avansert mastemontert effektbryter GVR med innebygd fjernkontroll ligger prismessig på rundt det dobbelte.

Rent driftsmessig er mastemonterte effektbrytere fullstendig overlegne linjebryterne, de har ingen: - nedisingsproblem, - begrenset levetid på lasthoder, - reaksjonstid på motorbetjening, - problem pga stolpeforskyvninger, osv.

Mye mer utslagsgivende og viktigere er de driftsmessige sammenlikningene vi skal se på i eksemplene fra “Lilleby”radialen under.

Uansett hvor det måtte oppstå varig feil her, så skal effektbryteren i sekundærstasjonen koble ut. Samtidig går det feilmelding inn til vaktsentralen som hurtigst mulig må finne frem til feilstedet (= tid 1), - deretter legge ut nærmeste fjernkontrollerte luftlinjebryter (= tid 2), og så tilslutt legge inn effektbryteren i sekundærstasjonen igjen (= tid 3) MERK: Absolutt alle abonnenter har til

10:27:37

SEKUNDÆRSTASJON Effekt bryter

Sykehus

Vann forsyning

Lilleby

"Vi har feil et sted ute på radialen og effektbryter i sekundær ligger ute, alle abonnenter er uten strøm, få lagt ut linjebryter A slik at vi får tilbake strømmen snarest mulig!"

C Sagbruk

B

Gård

Skogheia

A

Hyttefelt

A) Relativt høye investeringskostnader har hittil begrenset noen særlig storstilt utbygging med effektbrytere.

Lønnsomhetsberegninger for eventuelle investeringer i linjeeffektbrytere vurderes blandt annet utifra; - antall eventuelt berørte abonnenter, - antall forventede feil, - og selvsagt kostnadene. En investeringsbesparelse i størrelsesorden 40% eller over 80.000 kr pr punkt gjør selvsagt alternativet mastemonterte effektbrytere mye mere aktuelt.

B) Rent teknisk har det også vært begrensninger i tidsbaserte selektivitetsoppbygginger utover radialer /avgreninger blandt annet på grunn av effektbryternes reaksjons/tilbakegangstid.

Teknisk gir også mastemonterte effektbrytere helt nye muligheter i og med at de kan monteres med innbyrdes tidsselektivitet helt ned til 0,1 sekund. De er videre helt uavhengige av lavspentmating med sin magnetiske aktuator og innebygde batterier, og fungerer sikkert ned til under - 40 grader uten noen form for varmekilde til releet.

Kan en ikke ganske enkelt likegodt benytte seg av ordinære luftlinjebrytere, - med eller uten lasthoder, - med eller uten fjernstyrte motorbetjeninger; - disse blir jo vesentlig

er luftlinjebrytere med motorbetjening og lasthoder.

Typisk pris inklusive fjernkontroll

Effekt bryter

Sykehus

Vann forsyning

Y

Lilleby

GVR-C Sagbruk

GVR-B

Gård

"GVR-A har koplet ut for feil, vennligst sjekk og meld tilbake når feilen er funnet"

er her mastemonterte effektbrytere som kan monteres med innbyrdes tidsselektivitet helt ned til 0,10sekund.

Typisk pris komplett med innebygd fjernkontroll

Skogheia Ofte feilbeheftet radial

C

NETTseksjoneringjan 2004 M

Vaktsentralen:

SEKUNDÆRSTASJON

Hyttefelt

GVR-A

NETTseksjoneringjan 2004

CM C

MY M

CY Y

CMY CM

MY

K

19

nå vært uten strømforsyning, - vaktsentralen har hatt det travelt, - og montro om det ikke forlengst er gått 3minutt?

Så tar vi for oss det samme eksempelet, denne gang med mastemonterte effektbrytere: Alle mer og mindre varige feil (overstrøm og jordfeil) som måtte oppstå utenfor GVR-C vil håndteres av effektbryterne og overhodet ikke berøre sekun-

dærstasjonens effektbryter og Lilleby; ikke engang GIK prøvekoblinger vil merkes her.

Vaktsentralen får kun melding om at GVR-A, -B, eller -C har koplet ut for feil, og gir vakta beskjed om å finne feilen og rette denne. Såsnart dette er OK, - ja så kan vaktsentralen igjen fjernkontrollere GVR inn og alt er tilbake til normalen.

Hvor mange ble egentlig berørt

av denne feilen?

De aller fleste har hittil i alt for stor grad sett kun på investeringskostnadene og sammenliknet luftlinjebrytere “rått” mot mastemonterte effektbrytere og ikke sett eller tatt med de enorme fremtidige driftsmessige besparelsene rundt KILE og GIK. Fasiten tør vel bli ikke et enten eller, men derimot

et både og; altså en planlagt samordning mellom fjernkontrollerte effektbrytere og luflinjebrytere.

Konklusjon Mange norske elverk bør nok vurdere å erstatte eksisterende luftlinjebrytere med effektbrytere i nøkkelpunkt etter helt andre kost/nytteverdiberegninger enn tidligere.

Småkraftverk En stadig økende utbygging av gjerne miljøvennlige småkraftverk såsom vindkraft, vannkraft, bølgekraft og eventuelle andre energiformer, fordrer igjen best mulige egnete tekniske tilkoplingsløsninger på lav- og på høyspentsiden som vi skal se nærmere på her.

linjene derfor kunne rive med seg hele, - eller deler av elverkets linjer. Likeledes er det også et problem at småkraftverk vil kunne ligge inne og mate inn mot feilbeheftet og utkoplet linje, - skal det jobbes på hovedlinja må jo elverkets folk være 100% sikre på at ikke småkraftverk plutseHittil har det vært mest vanlig tere, gjerne fjernstyrte. Genelig kobler inn, - samt også at småkraftverk kopler seg til ratorvern, kWh måleutstyr og utfordringene med innkopnærmeste 22kV linjer via sine innfasingsutstyr plasseres gjerne ling av de enkelte etter at private egenbygde linjer, enten i generatorhuset.

TEMA småkraft.pdf 29-02-04 21:43:43 hovedlinja har vært ute. via luft eller kabel, og denne Med en slik oppbygging Den teknisk beste løspåkoblingen skjer gjerne ved vil imidlertid feil og problemer ningen vil være at elverket bruk av ordinære luftlinjebrysom måtte oppstå på de private har en effektbryter montert på hver enkelt radial; ikke i generatorhuset, men ute i tilkoplingspunktet fra Tema SMÅKRAFTVERK selve Sekundær småkraftverkene. Det vil selvsagt være en kjempefor0,5s 22kV del med fjernkontroll i dette punktet, samt kWh måling A for å få mest mulig korrekte avlesninger, dvs uten tapet i Privat linje SMÅKRAFTVERK 400V, med privatlinjedelen. innebygde generatorvern C GVR 2 Her kommer selvsagt O,2sek kost/nytteverdiberegninger Utkoplingsforløp ved feil i: Lilleby inn i bildet. Stolpemonterte A: kun radialen GVR 2 eller 3 på effektbrytere monteres til 0,2sekund, dvs småkraftverk UT GVR 1 omtrent 40% lavere kostnad B: først småkraft GVR 2 og 3 UT, 0,30s enn kioskbaserte, og de deretter GVR 1 = UT, 0,3sek har dessuten helt andre C: først småkraft GVR 2 og 3 UT, muligheter for oppdeling deretter GVR 1, og tilsist sekundær med innbyrdes tidsselekB GVR 3 A tivitet, faktisk helt ned til 0,2sek Privat linje SMÅKRAFTVERK 690V, med 0,1sekund, slik at det kan innebygde generatorvern bygges effektive releplaner NETTseksjonering feb 2004 med prioriterte utkoplinger ved feil, se skisse.

20 • Volt 1/2004

For å spare investeringskostnader må effektbrytermontasjen og utstyret naturligvis gjøres mest mulig hensiktsmessig og så rimeligst som mulig.

På bildet er en effektbryter montert i en klatrestolpe inne i et spenn på piggisolatorer i E-mast. I kontrollskapet er det foruten et datakontrollert overvåkingsrele med alle driftsbatterier innebygd. og det er dessuten plass for eventuell fjernkontroll, samt muligheter for kWh måleutstyr.

21

Oppdaterer deg på nyheter på:

www.voltmag.no

22 • Volt 1/2004

23

22. – 23. mars

SEF-konferansen Årets konferanse følger det samme vellykkede mønster fra de siste årene med 2 dager fordelt på en offshoredag og en skipsdag.

På denne måten kan deltagerne velge hvilke temaer som passer best for den enkeltes interesse og behov og blir derfor mer målrettet og rasjonell. Konferansen er den 34. i rekken siden foreningen ble stiftet i 1967.

Offshore dagen innleder med informasjon om det nye petroleumstilsynets strategi og virksomhet, det nye tilsynet vil fokusere på nedstrømsvirksomheten og redusere overvåkningen på oljeplattformene, men sikkerheten skal likevel styrkes på sokkelen.

Ulike tema Kraftoptimalisering og resurs-

utnyttelse på eldre plattformer er et annet tema.

Gamle plattformer må effektivisere for å forsvare videre drift med reviderte elektrokonsepter.

Enkelte oljefelt sliter med å pumpe opp oljen som må tilføres varme for å få den til å flyte gjennom rørene. Eksempel fra Kristin feltet belyser problemet.

Det meste av produksjonen i fremtiden vil foregå via undervannsanlegg som medfører en annen måte å gjennomføre instrumenteringen på.

Det forskes kontinuerlig på metoder for fjerndrift av våre offshoreanlegg. Dette belyses

av eksempler fra Statoil forskningssenter i Trondheim.

Det stilles oftere og oftere

spørsmål til kvaliteten på strømnettet og harmonisk støy og sikkerhetsrisiko innen produk-

Program Dag 1 - Mandag 22. mars Tema: “ Offshore”

Program Dag 2 - Tirsdag 23. mars Tema: “ Skip”

0900-0930 0930-0945 0945-1045

1045-1130

1130-1215

0900-1000 Innledning med debatt

Utflagging av rederier, hva betyr det for det Maritime

Registering Velkommen Petroleumstilsynet- strategi og virkefelt.

Thor Gunnar Dahle, Petroleumstilsynet Optimal kraftproduksjon på Gullfaks A og C Kjetil Uhlen, SINTEF Energiforskning Elektrisk oppvarming av rør for transport av væske Eksempel fra Kristin-prosjektet Sigmund Hovland, Aker Kværner Elektro

Cluster Per-Bruun, Maritime Cluster

1000-1050 Utslippsfrie skip, fra visjon til virkelighet

Kjell Sandaker, Eidesvik 1050-1110 Kaffe

1215-1315 Lunsj 1315-1400 Offshore undervannsinstrumentering

Lars Egil Mathisen, Sicom Trondheim

1110-1200 Design av kost- og energieffektive systemer for produk sjon, distribusjon og bruk av energi om bord i skip

Alf Kåre Ådnanes, ABB

1400-1450 Fjerndrift av offshoreanlegg

Løsninger - eksempler fra Statoils forskningsenter

Tom Fedog, Sense Technology 1450-1510 Kaffe 1510-1600 Harmonisk støy og sikkerhetsrisiko innen produksjon

og overføring

Geir Nordvik, Unitech 1600-1615 Pause 1615-1700 Utviklingen av den elektriske Offshorenorm serien

IEC61892

Status - ny organisering av TC18

NK 18, NEK 1715-1815 SEFs Generalforsamling (for medlemmer)

1200-1300 Lunsj

1900

Middag

1300-1400

1400-1415 1415-1500

1500-1545

1545-1600

Bruk av frekvensomformere og filter for diselelektriske anlegg Roy Nilsen, Institutt for elkrafteteknikk, NTNU Kaffe PRIMAS - Plan for Rational Integration of Maritim Automation Systems Voyage recorder – hvordan utnytte dette for å forbedre skipets sikkerhet Kåre Høglund, HMA Avslutning

Målgruppe Elektro-, automatiserings- og IT personell hos leverandører, entreprenører, rådgivere, oljeselskap, rederier, serviceselskap, myndigheter, kontrollinstitusjoner og undervisningsinstitusjoner.

Clarion Hotell, Gardermoen, 22-23. mars 2004. www.sef-mar.org/

24 • Volt 1/2004

sjon og overføring er et stadig forkommende tema, som krever å bli belyst.

Skipsdagen vil åpne med debatt vedrørende utflagging av rederier og hva dette betyr for

Maritime Cluster.

Forurensing av våre kystlinjer krever at visjonen om

utslippsfrie skip blir til virkelighet.

Stadig fokusering på driftskostnader fremtvinger ny design av kost- og energieffektive systemer for produksjon, distribusjon og bruk av energi om bord i skip.

Dieselelektriske anlegg er blitt mer og mer den moderne fremdriftsmetoden for skip.

Dette fremtvinger større krav til frekvensomformer systemer.

Med stadig økene automatisering av skip er det behov for systemer som kan planlegge og integrere automasjonsystemene.

Er PRIMAS løsningen?

Konferansen avsluttes med ”Black Box” - voyage recorder for å registrere skipets ferd. Er dette løsningen for å forbedre skipets sikkerhet.?

Konferansen vil være meget nyttig for alle som er involvert i elektriske leveranser til og drift av offshore og skipsanlegg.

JORDSLUTNINGSSPOLER • Dykkspoler opp til 630A for 22 kV nettet.

• Automatisk regulering med regulator.

• Motor direkte på aksling.

• Parallellmotstand i oljeisolert eller luftisolert utførelse.

• 30 år med gode referanser betyr kvalitet.

• Konsulentbistand ved dimensjonering, idriftsettelse og drifting.

• Referanser i Norge !

Navitas ROALDWAAGE

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no 25

Tlf.: 33 41 30 00 - Fax 33 41 34 01 - www.skagerak-elektro.no

Vannkraftmannen Arn Glomma førte med seg store vegger av is og tømmer. Store naturkrefter var i gang på jordvollene til småbruket Evje på Stai i Stor-Elvdal. Der vokste administrerende direktør i Vannkraft Øst, Arne Fougner Trønnes (57), opp. Bjørnstjerne Bjørnson beskrev området som Norges Rhindal.

Utsikten fra Koppangshammeren mot Koppangsøyene er praktfull.

Nils Ole Karlsen

Her rappet Trønnes og kameratene tømmer under fløtingene, gjemte stokkene og bygde oppfinnsomme flåter av dem og satte ut på Glomma når fløtingen hadde passert.

- Det var nok noen ganske dristige seilaser, smiler vannkraftmannen. Det kan derfor synes nokså naturgitt at det var nettopp vannkraft han måtte jobbe med i sitt yrkesaktive liv. Men egentlig er det ikke helt riktig det heller, for etter artium kom han inn både på elektro sterkstrøm på NTH i Trondheim og Tannlegehøyskolen.

Tatt i betraktning hans romslige skikkelse og kraftige never kan det kanskje være enkelte med tannlegeskrekk som er glad for at han ikke valgte det siste.

- Far, Sigmund, sa alltid til oss tre barna at vi måtte skaffe oss en utdannelse. Vi hadde hest, fire-fem melkekyr og 30-40 sauer på småbruket. I tillegg drev far i skogen. Det var hardt arbeid. Men jeg ble skolelei etter realskolen og syntes det var mer gildt å kline med diesel og traktoren til en onkel, sier Trønnes. Dessuten var det smått med penger. Han fikk imidlertid bo hos en barnløs tante som var gift på en gård i Romedal, der en eldre bror oppholdt seg mens hans gikk på gymnas i Hamar.

Trønnes fryktet det verste, men ble godt mottatt og er tanten stor takk skyldig for stell og husrom i de tre årene han gikk på reallinjen på Hamar Katedralskole. Deretter ble det NTH. Der traff han kona Anne Lise.

- Hun er trønder. Sivilingeniørfruer er Trøndelags største eksportartikkel. Kona har vært svært tålmodig som har gitt jeg meg så mye tid både til arbeid og tidkrevende verv, og til fritidsinteressene mine.

28 • Volt 1/2004

Og du vet, vi østerdøler tviholder på det vi har. Vi tre søsknene har nå rundt 100 års fartstid til sammen med hver vår ektefelle, sier Trønnes. Det forteller oss mye om hvilke holdninger og verdier han og søsknene står for.

På et tidspunkt syntes han at matematikk ble en noe tørr lærdom og var inne på tanken om å studere medisin og bli lege, slik som broren. Søsteren ble for øvrig overjordmor. Men han valgte å fortsette studiene og spilte håndball på NTHI i fritiden.

- Men ikke i eliteserien, understreker han.

Gudbrandsdøl Trønnes dro fra en jobb som avdelingsingeniør i NVE-Statkraftverkene i Oslo til en stilling som daglig leder i Vinstra Kraftselskap. Han byttet plass fra én stor elv til en annen: Fra Glomma i Østerdalen til Lågen i Gudbrandsdalen. Familien kjøpte etter hvert tjenesteboligen til Nedre Vinstra Kraftverk på baksiden ved Harpefoss. Der titter han ned på anlegget daglig. Denne eiendommen ligger i to kommuner. Huset ligger i Sør-Fron og hagen i NordFron. Det var sommeren 1978 han kom til Vinstra Kraftselskap. Siden har han vært en godt godtatt gudbrandsdøl – og siden har han sittet i en lederfunksjon.

- Men jeg har ikke tenkt å sitte i en slik funksjon så lenge at andre må overtale meg til å slutte, sier han fra kontorstolen i lokalene til Vannkraft Øst i Industrigata i Lillehammer.

Kontoret har tegninger i svarthvitt på veggene, tegninger av daler, fjell og elver. En blå anleggshjelm ligger på en hylle. Jovialt og vennlig tar han i mot oss fra

ne Fougner Trønnes plassen bak et rundt bord bygget i kombinasjon med et skrivebord.

Den runde delen virker like stor som en middels landingsplattform for helikopter. Det er prydet av en enkel julestjerne.

- Men jeg liker meg mye bedre ute på anleggene enn ved skrivebordet, sier han.

Det er lett å tro ham på at han ikke er opptatt av titler. I telefonkatalogen står han fortsatt oppført som sivilingeniør, ikke administrerende direktør. Han skaffer seg respekt på den måten han oppfører seg på, ikke på grunn av tittelen.

Her er det utvilsomt mange ledersjeler som har mye å lære.

Hans nærmeste medarbeidere forteller at Trønnes er ekte delegerende i sin lederstil. Det forutsetter at alle kan jobben sin og er i stand til å presentere ett anbefalt forslag til løsninger – ikke en rekke alternativer av ulike kvaliteter. Han blir karakterisert som romslig, blid og hyggelig og han utstråler en naturlig autoritet, både i skikkelse og måten å opptre på. Han nyter stor respekt, men døren inn til kontoret hans i korridoren til høyre innenfor resepsjonen er alltid åpen. Det er lett å være personlig med ham.

Ørsta. Resten av leverandørene kommer fra 13 forskjellige land i tre verdensdeler! Klarere kan vel ikke utviklingen anskueliggjøres.

Det er åpenbart at dette stiller store krav til byggherrene med hensyn til kontrollvirksomheten.

De norske leverandørene hadde de god kontakt og samarbeid med.

- Det kreves faglig høy kompetanse av oss som drifter og vedlikeholder kraftverk. Da må kompetansen videreføres fra de som har den til nye medarbeidere. Til det kreves det overlapping. Vi mangler rekruttering. Rekruttering av nye folk og videreføring av kompetanse krever således flere ansatte i en periode, altså flere lønninger. Å se på kraftproduksjon gjennom rene bedriftsøkonomiske briller med kortsiktige gevinster blir veldig feil. Kraftforsyning er en viktig del av vår infrastruktur. Vi må tenke langsiktig. Vi mangler nå et helt tiårskull i vårt fag her i landet, sier Trønnes, og viser til manglende rekruttering av vannkraftfolk på nittitallet.

Mangler rekruttering Det er vannkraft som ressurs – den fysiske delen av vannkraft – som er hans liv. Derfor er han lei seg over den stagnasjon i kompetanse og rekruttering til faget som har skjedd de siste 10 – 15 årene her i landet. Og ikke minst den nesten totale forsvinningen av norsk vannkraftindustri – et område Norge var helt i verdenstoppen av for bare noen få år siden.

Han illustrerer dette: Som daglig leder i Vinstra Kraftselskap var han ansvarlig leder for et utbyggingsprosjekt til 600 millioner kroner i en treårs-periode på slutten av åtti-tallet. Her ble norskprodusert utstyr benyttet i all utstrekning: Generatorer, transformatorer, turbiner og kontrollanlegg, for å ha nevnt noe. I dag er han leder i styringsgruppen for utbyggingen av Øvre Otta som omfatter to kraftverk, Framruste og Øyberget. De eneste norske kontraktene dreier seg om luker produsert i Drammen og traverser til en 132 kV-linje produsert i

Eiere av vannkraft Øst: Opplandskraft DA Oppland Energi Produksjon AS Vinstra Kraftselskap DA Lillehammer og Gausdal Energiverk AS Mesna Kraftselskap DA Hedmark Energi Kraft AS Hamar-regionen Energiverk Produksjon AS Østerdalen Kraftproduksjon AS

FAKTA Vannkraft Øst Stiftet: 25.11.98. I operativ drift siden 01.01.99.

Vannkraft Øst skal drive og vedlikeholde kraftverkene for de åtte eierselskapene, i alt 40 kraftstasjoner i Dokka – Valdresområdet, Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Samlet produksjon på ca. 6 milliarder kilowattimer i året.

Antall ansatte: 200.

Omsetning 2002: 87,3 mill. kr.

Visjon: Vannkraft Øst skal være den mest effektive og kompetente kraftverksoperatør i Norge.

29

Politikerene må stilles til ansvar Hvis Arne Trønnes får det som han ønsker så vil han oppgradere alle eldre vannkraftverk i Norge, bygge ut småkraftverk, være åpen for nye kraftutbygginger i skånsom naturvernsmessig sammenheng og bygge et gasskraftverk som kan stå kaldt for det meste, men som kan settes i drift når situasjonen krever det.

- Nå er det på andre vinteren på rad at strømrasjonering blir diskutert her i landet. Og soneutkoblinger! Forbruket er nå større enn kraftproduksjonen vår.

Samfunnet vårt er sårbart når det gjelder strøm. Om vi ikke helt klarer å være selvforsynte, så må vi likevel sørge for å dekke behovet.

Politikerne må stilles til ansvar for at de ikke vil diskutere hva vi skal gjøre i tiden framover i stedet for å prate om rasjonering. Dette er alvorlig, sier Trønnes.

Noen i kraftbransjen hevder at økonomer har jaget de gode, gamle vannkraftfolkene bort og at det prates alt for mye om gass og vindmøller. Det var kanskje derfor Trønnes utbrøt følgende da vi ringte og foreslo en dag for en samtale, og han sa at tidspunktet ikke passet: - Jeg skal til en undersøkelse av magen den dagen. Jeg har kanskje for mange markedsøkonomer i den!

- Det trengs 2000 vindmøller for å oppnå en tilsvarende produksjon som vi får ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk i Norge, sier Trønnes. Og legger til: - Det medfører kraftig forurensning både visuelt og lydmessig. I tillegg

må det blåse mye!

Han hever ikke røsten og frembringer ingen unødige gestikulasjoner når han understreker sine poenger. Det er ikke nødvendig.

Jegeren Arne Trønnes er dagpendler. Fra Harpefoss til Lillehammer er det åtte mil – 16 mil tur-retur hver dag langs E6 gjennom Sør-Gudbrandsdalen. Avreise er klokken 06.15 hver morgen. Da hører han gjerne på P4. I området ved Fåvang kjører han gjennom et av de hardest belastede elgområder i landet. En gang så han 14 elger ved og på europaveien. Han har vært nære på elgpåkjørsler flere ganger.

I sin tid som administrerende direktør i Hamar-regionen Energiverk (HrE) og i tillegg et års tid som konsernsjef i Eidsiva Energi samtidig, ukependlet han til Hamar.

- Det likte jeg dårlig. Pendlingen førte til et ”asosialt” familieliv – og familien betyr svært mye for meg, sier Trønnes. Han blir mild i målet og myk i blikket når han forteller at de tre barnebarna ga livet en helt ny dimensjon.

- Vi har barnebarna litt til låns, kona og jeg. Vi kan bruke tid på dem på en annen måte enn vi gjorde med våre to barn, Sigmund (35) og Hanne (31). Og så er det jo slik at hvis barnebarna blir sure og grinete så kan vi jo bare levere dem tilbake til foreldrene, smiler han.

Arne Trønnes er jeger. Rypejakt med fuglehunder har vært en hobby i mange år. Men i fjor akselererte jaktsporten radikalt. Da

jaget en finsk spets en tiur opp i et tre på Finnskogen. Trønnes skjøt den. Tiuren. Det var i midten av september. Noen dager før, den 2. september, felte han sitt livs første rein. Det skjedde i Ringebufjellet.

Og i oktober skjøt han sitt livs første elg ved Vinstravatnet. Og ikke nok med det: 29. juli tok han en storlaks på 10,2 kilo på en dobbeltkroket flue i Orkla! Det var tett opp til hans personlige rekord – en laks på 12 kilo som han tok på sluk i Driva i 1971.

- Jo, 2003 ble et utrolig jakt- og

fiskeår, innrømmer han, og fabulerer litt om jakt i Alaska.

Denne vannkraftens nestor i Norge, som ikke vil betegne seg som noen utpreget teknokrat, er glad i naturen og bruker den mye.

Vannkraftutnyttelse betrakter han som en naturlig del av naturutnyttelsen.

Han er glad i klassisk musikk og fikk mannssang i blodet fra faren som var kordirigent.

Hva han leser akkurat nå?

Jo, selvsagt: ”Og bakom synger skogene” av Trygve Gulbrandsen.

CV Arne Fougner Trønnes Adresse: 2640 Vinstra Født: 080746 på Stai i Stor-Elvdal Familieforhold: Gift, to voksne barn, tre barnebarn Utdannelse: 1963 – 1966: skole 1966 – 1970:

Artium, reallinje, Hamar KatedralNTH, elektro sterkstrøm

Praksis: 010871 – 010778: Avdelingsingeniør i NVE-Statkraftverkene i Oslo. Teknisk, økonomisk og administrativ ledelse av en del av Statskraftverkenes anlegg på øst- og sørlandet, blant annet landstasjonen for likestrømsoverføringen til Danmark.

10778 – 011096: Daglig leder i Vinstra Kraftselskap. Ansvarlig prosjektleder for et utbyggingsprosjekt til 600 millioner kroner i perioden 86 – 89.

011096 – 010700: Adm. dir. i Hamar-regionen Energiverk (HrE) på Hamar.

010700 – 010601: Konsernsjef i Eidsiva Energi med fortsatt funksjon som adm. dir. i HrE. 200801 – fortsatt: Adm. dir. i Vannkraft Øst samt daglig leder i Opplandskraft. Leder i styringsgruppen for utbygging av Øvre Otta.

Andre verv nå: Styreleder i Glommens og Laagens Brukseierforening, styremedlem i Vinstra Kraftselskap og Mesna Kraftselskap.

Enklere og mer effektiv innmåling av ledningsnett Med DPOS-data korrigeres dine GPS-målinger slik at du oppnår desimeters nøyaktighet i sanntid

dpos S AT R E F

www.satref.no

 Spar opptil 70% i utstyrsinvestering  Spar tid til forberedelse og i feltarbeid  Bedrer muligheten til å måle ved lett vegetasjon  Kun en GPS-mottaker er nødvendig – vi har basestasjonene

30 • Volt 1/2004

STATENS KARTVERK

Produktene: - Trinnløs regulerbar jordslutningsspole; spenningsnivå 12/ 3 kV til 145/ 3 kV med ytelse opptil 8000 kVAr - Automatisk spoleregulator, EFC - Selektiv jordfeilsdetektering, EFD - Kunstig nullpunkt - Nettstasjonsløsning

31

”Spioner i eget land” Magne Lein har kommet med en oppsiktsvekkende bok om radiotelegrafistene i Norge under krigen. Boken tar for seg historien om radioagentene og radiosambandet under den andre verdenskrig.

Boken omfatter telegrafistene og radioagentene innen både Kompani Linge, Milorg, Secret Service og XU og dekker også de radiotelegrafistene som jobbet for sovjetisk etterretning. Lein har intervjuet alt fra kjente telegrafister som Knut M. Haugland, Claus Helberg og Erik Gjems-Onstad, til mer anonyme motstandsfolk i Secret Service og XU, som alle har hatt langvarig taushetsplikt.

Likevel ikke så nøytrale Samarbeidet mellom norsk og svensk etterretningstjeneste under andre verdenskrig viser seg å ha vært av langt større omfang enn tidligere antatt. Det var ulovlig for utlendinger å sende radiomeldinger fra Sverige, å gi tillatelse til det ville være et brudd på Sveriges nøytralitet. Likevel hjalp det svenske etterretningsorganet C-byrån nordmennene med å sette opp en radioforbindelse, ADRIAN/ADAM-forbindelsen, mellom Oslo og Stockholm. Det er første gang Dag Falchenberg, som var den viktigste nordmannen i dette samarbeidet, uttaler seg om det han var med på.

Kvelds jobb I Frogner/Majorstuen-området foregikk mye illegal sambandsaktivitet. Det ble bygget sendermoduler til den såkalte Olga-senderen på kjøkkenbenken i Kirkeveien 108A, det ble bygget Olga-andre enheter i Majorstuveien 15. Alle modulene og komponentene ble etter hvert fraktet med sykkel på bagasjebrettet opp til Sandakerveien 114, hvor Høvding-fabrikken lå og hvor alt endte opp som komplette Olga-sendere. Alt måtte selvsagt foregå etter mørkets frembrudd.

Høvding-fabrikkens direktør Salve Staubo var også sambandssjef for Milorgs sentralledelse.

Det ble bygd 71 Olgaer og mange såkalte Lisbeth-er, en kortbølgemottager, i kjellerlokalen til Høvding-fabrikken.

En av de mest kjente radiotelegrafistene, Rolf Lindegaard, måtte sette igjen radiosenderen da han flyktet etter å ha blitt omringet, mens han sendte fra loftet på Oslo Lysverker. Senere fikk han beskjed om å møte på Vestkanttorvet, og da viste det seg at en annen motstandsmann hadde

Karl Holberg, telegrafist på Secret Service/XU-senderen BURI på Levanger. Han studerte etter krigen til sivilingeniør ved Universitetet i København og ble senere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Han satt lenge i Fagstyret i Den Norske Sivilingeniørforening (NIF) og var i en årrekke formann i redaksjonsrådet i Teknisk Ukeblad”.

32 • Volt 1/2004

Magne Lein tidligere redaktør i Teknisk Ukeblad, Ingeniørnytt og Elektronikk her med sin bok ”spioner i eget land” og en liten samling av sendere.

vært så frekk at han hadde hentet senderen på loftet og nå kunne tilbakelevere den til Lindegaard.

Radioservice West I Niels Juels gate lå det en bedrift som laget og solgte lamper. I bakrommet der ble det også laget illegalt sambandsutstyr.

Erik Ræstad, Snarøya, fikk basisopplæring i telegrafi i bakrommet på Wilhelm Dybwads radioforretning ”Radioservice West” i Bygdøy Allé. Senere ble han radiooperatør i Milorg. En annen telegrafist, Dag Falchenberg, Ryen, tok nesten samtidig praksis for kommende, teknisk utdanning hos Radioservice West, men forteller at han ikke kjente noe til at det foregikk telegrafistopplæring om kveldene på bakrommet. Falchenberg ble senere ansvarlig for den ultrahemmelige og hittil tilnærmet ukjente ADRIAN/ADAM-forbindelsen mellom Oslo og Stockholm. Den var sponset av svenskene etterretningsorgan C-byrån, som både drev egen produskjon av radio og maskinpistoler, og som var så hemmelig at sikkerhetspolitiet Säpo ved i hvert fall to anlednin-

ger arresterte de norske telegrafistene som var involvert. Alt dette avdekker Lein i boken.

Like ved Vigelandsmuséet bor Willy Simonsen., som ble viden berømt under og etter krigen for å ha konstruert de alliertes beste, lille kortbølgemottager, ”Sweetheart”. Den ble brukt på alle slipplasser i Europa for å ta imot de såkalte særmeldingene som ble sendt på BBC klokken 18:30 hver dag. I kodet form, av typen: ”Kanonene spiller Chopin” osv., fikk slippmannskapene beskjed om at det og det slippet ville komme, eller ikke komme, til avtalt tid, til den og den slipplassen.

Boken inneholder en rekke nye og til dels oppsiktsvekkende opplysninger om virksomheten til disse ”radioheltene”, som mange mener bidro til å forkorte krigen.

Hitler skal ha vært så irritert på ”spionene” at han beordret tilfangetagne allierte telegrafister likvidert uten hensyn til internasjonale konvensjoner om fanger i krig.

Genesis Forlag, 360 sider, 348,- kroner ma-lein@online.no

Der solen skin Det er vanlig med gatebelysning etter skumringen i byer over hele verden. Uten den hadde det vært vanskelig å ta seg frem. Problemet er at strømmen produseres ved å brenne fossile brennstoffer som slipper ut karbondioksid (CO2) til atmosfæren. Dette bidrar til global oppvarming og klimaforandringer.

John Madeley

Nå har SolarGen Solutions, som er basert i Wales, utviklet en ny løsning for å forsyne gatelykter med strøm som kommer fra fornybar energi.

Den er basert på idéen om at når solen går ned om kvelden kan kraften fortsatt utnyttes.

Gatelykter som er drevet av solenergi og utviklet av det britiske firmaet er nå installert i havnebyen Newport.

Resultatet vil bli billigere, mer effektiv og miljøvennlig strøm - og ikke minst en reduksjon i CO2-utslipp.

Systemet virker ved å bruke et “gitter-samlingsfelt”, eller et fotovoltaisk anlegg som det blir også kalt. Ti lykter drevet av solkraft er allerede på plass. Hver gatelykt er utstyrt med sin egen lampe med en solpanel over den. Kraften fra solen blir da fanget opp og lagret av panelene når solen

“Kampen om å redusere CO_-utslipp kan bare vinnes ved å kombinere flere fornybare energimuligheter og å utnytte alle kildene maksimalt”, sier Ken Bird administrerende direktør i SolarGen.

34 • Volt 1/2004

skinner om dagen. Hvert panel har en effekt på 165 W. Kraften frigjøres om natten når gatebelysningen blir slått på.

Overskuddskraft selges Eventuell overskuddskraft som genereres av systemet selges til innenlandsnettet i Storbritannia slik at den kan brukes av andre kunder.

Forbindelsen med nettet er en annen enestående egenskap med systemet.

Administrerende direktør Ken Bird på SolarGen sier: “Fotovoltaiske anlegg skaper små mengder med energi som bidrar til å forsterke ledningenettet i det aktuelle området.

Ved å innføre lignende tiltak gjennom hele Storbritannia kan energi føres til det lokale nettet og dermed redusere belastningen på det nasjonale nettet og bidra til det totale energibehovet.” Teknologien er introdusert for å hjelpe Newport-kommune til å sende levende data fra lysene direkte til et kontrollrom på kommunekontoret. Lysene overvåkes for å kontrollere hvor mye energi overføres til nettet daglig, ukentlig, månedlig eller årlig, og hvor mye brukes av hver eneste lykt.

Reduserer CO2 utslippene SolarGen Solutions er konstruktør og produsent av solkraftprodukter, bl.a. trafikkskiltbelysning, leskurbelysning, skoletrafikksystemer og vannrensere, samt gatebelysning. Fokuset er på produkter som bruker fornybar energi. Firmaet betjener et globalt market og “har kostnadseffektive løsninger

overalt der det er et behov for energi”. Det har det europeiske patentet for belysningssystemer drevet av solenergi som kobles til nettet, og man mener at dette er en kostnadseffektiv investering for å “sikre morgendagens energi til dagens priser, samt at det gir et vesentlig bidrag mot å motvirke global oppvarming”.

“Kampen om å redusere CO2utslipp kan bare vinnes ved å kombinere flere fornybare energimuligheter og å utnytte alle kildene maksimalt”, sier Ken Bird. “Newport-kommune demonstrerer at solenergi er en meget levedyktig alternativ strømkilde”, sier han. “Ved å bruke denne teknologien kan kommunen også spille en rolle i å forhindre klimaforandringer ved å redusere de samlede CO2-utslipp.

Dersom hvert hus og hver gatelykt i Storbritannia ble drevet av fotoelektrisk energi hadde ikke vi hatt problemer med å oppfylle regjeringens mål om å produsere 20% av landets strøm fra fornybare kilder innen år 2020.”

Produktene til SolarGen er fullstendig resirkulerbare

og panelene som brukes er CO2-nøytral etter seks år.

Med andre ord, de mengdene med CO2-en som ble utgitt da panelet ble produsert for seks år siden blir utjevnet etter seks år uten CO2-utslipp. Firmaet har vært en banebryter innen soldrevet belysning knyttet til nettet på øyene som ligger ved vestkysten av Storbritannia, der strøm produsert av gatebelysningen blir overført til det nasjonale nettet.

Ikke batterier eller vedlikehold Soldrevet gatebelysningn trenger lite eller ingen vedlikehold. Det er ingen ekstra driftskostnader, og solmodulene er robuste og er garantert i 25 år. Den antatte leveralderen er 60-80 år. En annen klar fordel er at det finnes ingen begrensninger om antall lysenheter som kan kobles til nettet, og man trenger ikke dyrebare batterier for å lagre strømmen som produseres.

Flere regjeringsorganer i Storbritannia er nå opptatt med å undersøke fotovoltaiske anlegg for å øke bruken av fornybare energikilder.

nner i natten Et firma fra sør-England, Urbis Lighting, har levert lyktene til anlegget i Newport.

Urbis produserer høykvalitets produkter og løsninger innen alle typer for utebelysning.

“Vi forsøker å inspirere våre kunder til å forbedre lysstandardene og til å bruke mindre energi og kontrollere lysforurensning,” i følge firmaet. Det er sannsynlig at år 2004 kan bli et av de varmeste årene noensinne registrert, og nå at klimaforandringer fører til mer uberegnelige værforhold i mange land er behovet for å takle global oppvarming ytterst viktig. Et soldrevet energisystem kan være et viktig skritt i kampen om å stagge klimaendringer som truer med å forvandle verden til et mindre vennlig sted.

Se også: http://www.solargen.biz/ http://www.urbislighting.com/

35

Komprimert luft gir energi Wavegen har mottatt 2,1 millioner pund i utviklingsstøtte fra den britiske regjeringen for å utnytte bølgekraft fra en prototype, og firmaet installerte verdens første kommersielle bølgemaskin – den svingende vannsøylen – på øya Islay.

Basi Jefferson

Wavegen ble etablert i 1992 av professor Alan Walls som oppfant Wells-turbinen. Firmaet er basert i Inverness, Skottland, og har vært banebrytende innen forskning, utvikling og produksjon av flere innovative marine kraftsystemer. Firmaet har også utviklet en serie med energimoduler for kunder slik at de kan utnytte de ubegrensede bølgekraftressursene som eksisterer i

Utviklingssjef David Langston fra Wavegen sier: “Vi må utvikle teknologien for å redusere kraftprisene. Det eneste bølgekraftanlegget som fungerer og som overføre kraft til det nasjonale nettet er vårt anlegg på Islay.”

kyst- og havmiljø.

Wavegen har for tiden en voksende gruppe med tekniske forskere som er basert på det skotske høylandet og øyene langs vestkysten. Disse er viet til nyskapende forskning og produktutvikling. Firmaet har oppfunnet og etablert teknologi som er både miljømessig solid og økonomisk forsvarlig.Teknologien står i spissen for utnyttelse av denne betydelige ressursen.

Komprimert luft driver turbinen Firmaets energianlegg bruker et kystkammer der sjøvannet strømmer inn og ut på en naturlig måte. Ettersom vannet strømmer inn blir luften i kammeret komprimert og presset gjennom et hull til en turbin slik at denne beveger seg. Ettersom vannet strømmer

ut suges luften tilbake slik at turbin holdes i gang. Turbinen driver en generator som omdanner energien til elektrisitet.

Wells-turbiner har en enestående egenskap som går ut på at de dreier seg i den samme retningen uansett hvilken vei luften strømmer over skovlene.

Dermed fortsetter turbinene å dreie seg når vannet både stiger og går ned inni samlingskammeret. Turbinen driver generatoren og kraften omdannes til strøm.

Wavegen har også utviklet flere tiltak i forbindelse med kraftproduksjon både på kystlinjen og i nærheten av den. Utbyggingen skal gjennomføres i faser, og kraftproduksjonskapasiteten vil øke for hver fase. Denne trinnvise fremgangsmåten er fordelaktig fordi man kan bygge ut betydelig produksjonskapasitet på en måte som kan kontrolleres

ved å bruke inntekter som er raskt tilgjengelige, og dette kan hjelpe med prosjektfinansiering.

Også utenfor Skotland Wavegen har nylig vært med på et banebrytende foretak på Færøyene om å utvikle et bølgekraftanlegg inn i en tunnel på en klippe. Denne færøyske innretningen skal baseres på dagens svingende vannsøyleteknologi som ble brukt på Islay-anlegget. Det mest viktige nyskapende elementet her vil være anvendelsen av tunneller som blir skjært inn i klippene langs strandlinjen for å danne kammeret som fanger energien.

Konstruksjonen representerer en ny og utfyllende fremgangsmåte innen kystinnretninger som er både beskjedene og godt beskyttet.

Se også: www.wavegen.com

DAK-systemet som lynraskt og automatisk utfører en masse arbeid for deg!

Lønnsom kontakt:

www.dapro.no

– også programmer for installasjon og elektronikk – 36 • Volt 1/2004

Telefon: 32 73 03 43 Telefax: 32 73 60 97 E-mail: dapro@online.no

2005 Exporama Senteret 30. 08 – 1. 09. 2005 Kraftproduksjon • Nye energiformer • Transmisjon og distribusjon • Enøk • Kraftomsetning •

demonstrasjoner og

visninger

...med FOKUS på framtidens energiformer

Vi reserverer uforbindtlig .............. kvm standplass

www.energi05.no Off is iel l mes s ekata l og Norske Fagmesser AS, Lillestrømveien 994, 1912 Enebakk

w w w.tu . no

Parkerer tradisjonelle visionsystemer Bruk av kamera for digital analyse av bilder har blitt et mer og mer populært innslag i produksjonslinjer for identifisering og kvalitetskontroll.

Først de siste årene har denne avanserte teknologien blitt avmystifisert og gjort folkelig. Teknologien baserer seg på optikk, lyssetting og avanserte programrutiner. Nå er det ikke lenger nødvendig med toppekspertise for å realisere denne type prosjekter.

DVT er en av verdens ledende produsenter av visionsystemer og har satt seg som mål at visionsystemer skal bli så rimelige å produsere at de til og med vil bli et alternativ til vanlige fotoceller. Grunnen til at DVT kan sette seg et slikt mål er fordi de har all teknologi innebygd i selve kameraet! Det gjør systemet uavhengig av ekstern og fordyrende datakraft. Konvensjonelle løsninger er basert på CCD kamera, lyskilde og PC med spesialkort for hurtig dataoverføring. Alle nevnte komponenter har DVT integrert i selve kameraet, hvilket de med rette navn kaller en Vision sensor.

Hurtig behandling Fordelen med datakraft ute i kameraet er at man unngår dataoverføring fra Kamera til PC. Data prosesseres med en Power prosessor i selve kameraet som gjør at avgjørelser og tiltak utføres meget hurtig. Produktansvarlig Harald Hals hos Beijer Electronics kan opplyse at han som eksempel på høy hastighet har installert et kamera hos en norsk kunde som inspiserer

Husk siste nytt på:

ekstremt hurtig produksjon.

Her tas det 140 bilder i sekundet! Hvert bilde behandles og det tas avgjørelse om kvaliteten er OK eller ikke.

Kostnadsfritt utviklingsverktøy DVT Vision sensorer konfigureres med PC programvaren FrameWork som kostnadsfritt distribueres til alle brukere av DVT vision kameraer. Alle senere oppgraderinger er kostnadsfrie.

Slik kan du teste om prosjektet lar seg gjennomføre ved noen enkle prøveopptak fra et vanlig digitalkamera. Programvaren er meget intuitiv og har et hundretalls ulike softsensorer eller kommandoer for å analysere en gjenstand. Et eksempel på softsensorer er kantdeteksjon, telle antall forekomster i bilde, lese tekst, strekkode etc.

Enkelt Beijer Electronics har mange eksempler på Vision prosjekter som er løst med 3-4 timers innsats fra personell med generell kunnskap innen automatisering. Harald forteller at i løpet av et par år har Beijer Electronics over 40 fungerende Vision applikasjoner i Norge. Den største fordelen er at kundene selv står for installasjon og konfigurering av systemet. De kan oppnå store gevinster med kunnskapen innomhus. Mange oppdager stadig nye områder hvor de kan sikre kvaliteten eller

forbedre produksjonsprosessen på en helt ny måte med åpen og enkel teknologi. Harald avslutter med at Beijer Electronics sin kompetanse og regelmessige kursvirksomhet gir trygghet for

www.voltmag.no 38 • Volt 1/2004

de kunder som vil inn på et nytt og fremmed område.

DVT gjør det igjen Nå utvides produktprogrammet igjen. Det er kommet kameratyper som er ekstremt raske.

Den nye 550 serien har opp til 8 ganger ytelsen av 540 kameraet.

Legend 552C, 8-10 ganger raskere enn 542C Legend 554, 8-10 ganger raskere enn 544 Legend 554C, 8-10 ganger raskere enn 544C DVT har i tillegg utvidet med et kamera Legend 510. Legend 510 SmartImage Sensor CMOS produkt. Dette er et kamera likt 520, men leserne er tatt ut. Det vil si at man ikke kan lese tekst og strekkoder med dette. www.beijer.no

Nye produkter

Presisjonsmotstander for strømmåling

til kopper (< 1_V/K) og ekstremt god langtidsstabilitet (bedre en 0.5% ved full belastning). I tillegg har Manganin et bruksområde fra -40 til +140 °C, hvor motstandsverdien nesten ikke forandrer seg. nebj@online.no, tel: 90 96 21 23 Nye installasjonstestere

Isabellenhytte i Tyskland lanserer en komplett serie lav ohms presisjonsmotstander. Serien leveres i områder 1 til 100 mOhm, og kan monteres ved Reflov eller IR. Det kan nevnes at LMX er spesielt egnet for servo kontroll, filter kretser og lav kost elektronikk til automobil industrien. Serien leveres i størrelse 1206, 2010 og 2512. Høy puls-energi (opp til 0.1 J), motstands verdi fra 1 mOhm til 100 mOhm, minste interne motstand < 25 K/W og en strøm belastende kapasitet på 0.5 til 2 watt er noen av egenskapene. Produktene har en flat og kompakt utforming med induktans. Serien benytter motstandsmateriale Manganin.

Manganin har mange fordeler, for eksempel ingen emf i forhold

1650-serien utfører alle tester som er nødvendige for oppfylle kravene i EN 60364, den europeiske standarden for faste elektriske installasjoner i bygninger, samt de ulike tilsvarende nasjonale standardene.

Instrumentet er beregnet på å bæres i en nakkestropp, og vekten (1,17 kg) og enkle brukergrensesnittet. En integrert testknapp i proben gjør at verktøyet gir enhåndstilgang til terminaler som er vanskelige å nå, og øker sikkerheten ved å redusere faren

for å komme borti spenningsførende ledninger. En innebygd spenningsindikator forbedrer sikkerheten ytterligere under isolasjonsmotstandstesting.

De nye installasjonstesterne har en stor, bakgrunnsbelyst skjerm med bred synsvinkel.

Frontpanelmerkingen finnes på fem språk (engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk) pluss internasjonalt anerkjente grafiske symboler. Instrumentet oppfyller kravene i standardene EN 61557 og VDE 0413 for testutstyr for installasjonstesting.

Flere modeller Det finnes tre modeller i serien for testing av spenning, kontinuitet, isolasjonsmotstand, sløyfeimpedans, kortslutningsstrøm og jordfeilbrytere. Modell 1651 tester utløsningstidten i jordfeilbrytere. Modell 1652 har tester i tillegg utløsningsnivået og gjør en automatisk test av jordfeilbryterens ytelse, mens modell 1653 også utfører jordmotstandog fasesekvensmålinger.

I tillegg har denne mest avanserte modellen et internt minne som kan lagre opptil 500 målin-

ap-energibransjens egen ing for redusert sårbarhet med er kan ditt selskap eksponere seg n i en Gule Sider- funksjonalitet.

w.eberedskap.no ! mer informasjon.

40 • Volt 1/2004

ger for senere oppkalling, pluss en infrarød port (IR) for kobling til PC. I kombinasjon med programvaren FlukeView Forms gjør dette at resultatene kan lagres i minnet og legges inn i tilpassede rapporter. www.fluke.no tlf, 80 01 82 77 Løsninger for effektanalyse

Fluke tilbyr nå Modell 43B effektanalysator i tre konfigurasjoner. I tillegg til å være en effektanalysator med utvidet frekvensområde, er Fluke 43B også et oscilloskop med 20 MHz båndbredde, et fullstendig funksjonelt multimeter og en allsidig logger, alt i ett enkelt verktøy.

Det brukes til å diagnostisere

Nye produkter

og feilsøke generelle nettkvalitetsproblemer og utstyrsfeil som utløsning av sikringer, overoppheting av transformatorer og utbrente motorer. Siden det brukbare området for grunnfrekvensen strekker seg fra 10 til 400 Hz, er modell 43B ideell til bruk innen industri, luftfart, sjøfart og jernbane.

Fluke 43Basic, Du får effektanalyse på et grunnleggende nivå med den nye Fluke 43Basic, en fullstendig pakke til rimelig pris, utstyrt med en 200 A ACstrømtang. Fluke 43B, For mer krevende bruksområder leveres “standardutgaven” Fluke 43B med en 500 A AC-strømtang, programvaren SW43W FlukeView™, en PM9080 seriell kabel slik at instrumentet kan kobles til en PC, og en bærekoffert, modell C120. Og for å utvide feilsøkingskapasiteten i standardutgaven av Fluke 43B enda mer, inneholder pakken en Fluke VPS40 oscilloskopprobe og et Fluke 61 infrarødt termometer.

Fluke 43Kit, Den tredje konfigurasjonen er en pakke for søk etter nettforstyrrelser over lengre tid. Den inneholder en 500 A AC-strømtang, programvaren

FlukeView og PC-kabel, pluss Fluke VR101S spenningslogger, et smart verktøy for lagring av opptil 4000 hendelser som fall, stigninger, transienter, brudd og frekvensvariasjoner. Ved å kjøpe en pakke kan brukerne spare hele 14 % i forhold til å kjøpe disse produktene hver for seg.

Alle de tre konfigurasjonene inneholder testledninger, prober, klemmer, batterier, banan-tilBNC-overgang og nettstrømadapter/batterilader. www.fluke.no tlf, 80 01 82 77 Nye håndinstrumenter

Tormatic as introduserer nå en helt ny generasjon håndverktøy innen test- og kalibrerings-instrumenter fra GE Druck. Disse

instrumentene er laget for å gi brukeren høy effektivitet på test- og kalibreringsrutiner av temperatur, trykk og strømsløyfer. Instrumenthuset er designet for en-hånds grep med et stort menydrevet display.

DPI 800 serien er basert på 25 års erfaring i utvikling av test- og kalibreringsinstrumenter for bruk i felten, på verkstedet og på laboratoriet.

Alle instrumentene i DPI 800 serien har inngang for intelligente IDOS trykkmoduler i område fra 70mBar til 700Bar. Instrumentet gjenkjenner trykkmodulen og innstiller automatisk display og måling etter trykkmodulen uten kalibrering og innstillingsrutiner.

Det kan velges mellom 25 måleenheter som Bar, PSI, mmHG osv. I tillegg er det rutine for lekkasje-test.

DPI 812 måler og simulerer temperaturfølere av motstandstype som f.eks. Pt100, og har i tillegg innebygget strømsløyfe-kalibrator som kan det meste. En svitsjtest kan benyttes for å kontrollere termostater, pressostater o.l.

Tilkobles en IDOS trykkmodul kan i tillegg trykket i ønsket område måles og kalibreres.

DPI 822 måler og simulerer temperaturfølere av termoelement som f.eks. type K og har i likhet med DPI 812 strømsløyfe-kalibrator. En innebygget svitsj-test kan benyttes for å kontrollere termostater, pressostater o.l.

Tilkobles en IDOS trykkmodul kan i tillegg trykket i ønsket område måles og kalibreres. Ved temperaturmåling med termoelement er romtemperaturen , dvs. temperaturen der temperaturføleren tilkobles instrumentet, viktig å kompensere nøyaktig.

DPI 822 har en patentert løsning på problemet som gir kun 0,2°C maks. avvik for 30°C forandring i romtemperaturen. www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Ex-godkjent digitalkamera Digitalkameraet Ex-Cam 01 fra Ex-spesialisten ECOM har en oppløsning på 3,2 Megapixels.

Det hendige, robuste digitalkameraet har solid aluminiumshus, og den høye IP-graden på 64 er heller ingen ulempe.

Kameraet har 4 x digital zoom og 10Mbyte intern-minne. Bildene gjengis svært bra på en 2” TFT fargeskjerm og kan lagres på 128

Regulering av

Transformatorer

REG-D

Jordslutningsspoler

REG-DP

a-eberle GmbH vinner markedsandeler med sine produkter for regulering av transformatorer og jordslutningsspoler.

Som spesialprodusent har de lyttet til brukerne og tatt frem produkter som ligger fremst hva angår utvikling, funksjonalitet, driftssikkerhet og betjeningsvennlighet.

Digital utførelse, kommunikasjon, stort minneverk for datalagring, EMC-testet, nyttige funksjoner og valgfrie innbyggingsmetoder er stikkord.

Spesialleverandører lever av sine spesialprodukter. Derfor må vi være konkurransedyktige.

Ta kontakt og se selv.

Navitas ROALDWAAGE

a-eberle

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, roalwa@online.no

41

Nye produkter

Mbytes minnekort. Det snertene kameraet får fint plass i lommen med sine 110 x 90 x 32 mm, og veier ca 400 g. Leveres med batterier, USB-dockingstation, PC-software, manual og sikkerhetsinstruks. Også sertifisert for støv.

Ex-data: ExII 2 G Eex ib IIC T4 ExII 2 D T70ºC IP64 ZELM 03 ATEX 0188 X www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Nytt Multi Purpose Insert system Et fleksibelt innsatssystem for innbygging av elektriske komponenter i CUBIC’s velkjente modulsystem. MPI er et innsatssystem for innbygging av alle typer komponenter, MCCB, lastbrytere, sikringslastbrytere, motorstartere m.m. opp til ca.

630A. Som alltid, når man

42 • Volt 1/2004

benytter CUBIC, er systemet åpent for alle typer komponentfabrikater. Det er mulig å tilpasse komponenter nesten 100%, da systemet kan leveres i forskjellige kombinasjoner, bredder, høyder og innbygningsdybder.

Med MPI er det mulig å bygge lavspenningstavler i FORM 1-4 med en intern separasjon høyere end IP 3X, som er bedre enn foreskrevet i de europeiske og internasjonale normer. Det også mulig å montere individuelle- eller fellesdører foran innsatsene, samt skjerme av skinneseksjoner fra kabelfelter og funksjonsenheter, alt sammen er medvirkende til å øke personsikkerheten, ikke minst ved service og vedlikehold.

MPI imøtekommer kravene i bl.a. IEC 60439-1, IEC 60204, UL 508A/845/891 samt maritime sertifikater.

MPI gjør det lett å prosjektere

den ferdige tavlen. En og samme type innsats kan brukes til flere løsninger, og da MPI alltid er montert i front av tavlesystemet, er det få hensyn å ta i forbindelse med f.eks. vertikale strømskinner. Innsatsen bestemmer heller ikke tavlens totale dybde.

I tilknytning til innsatsen har CUBIC utviklet en ny type horisontal delesprosse, som gir en kompakt løsning på tavlen og dermed gir mulighet for enda bedre utnyttelse av hver søyle, hvilket igjen gir forbedret konkurranseevne. MPI kan naturligvis kombineres med CUBIC’s Plug-in og Draw-out systemer.

Prosjekteringsmanual, Systeminformasjon samt design softwarepakken Galaxy. www.cubic-imek.no, tlf: 63 86 71 00 Multiscope Instrumentet er kompakt som et stort digitalt multimeter, men har 5 instrumenter innebygget i ett og er således temmelig unikt.

En solid vender og trykknapper gir sammen med utskrift på skjermen en oversiktlig og enkel betjening. I tillegg er hjelpemenyer og instruksjoner lagret slik at de alltid er tilgjengelig på

skjermen.

Oscilloskopet har en båndbredde på 5MHz med utskrift og markører. Alle data kan avleses på skjermen og overføres til PC. Det finnes også en lagringsmulighet hvor opptil 15 skjermbilder kan lagres for senere analyse.

Multimeteret har TRUE RMS, automatisk områdeskift, 3 _ siffer og analogt søylediagram. Det kan måles spenning, strøm, motstand, kapasitans og frekvens, videre har instrumentet diode test og gjennomgangstest. Måler maks/min og gjennomsnitt med tidsmarkering. I tillegg måles temperatur med standard type K temperaturelement og høyere AC strøm med medfølgende strøm-

Nye produkter

tang. Det er også inngang for å måle relativ fuktighet fra ekstern adapter.

Frekvenstelleren har 8 siffer.

Inngang A har område 1Hz – 40MHz, mens inngang B har område 40MHz – 1.3GHz. Funksjonsgeneratoren gir mulighet for å velge en av tre bølgeformer. Frekvens, amplitude og ’duty cycle’ kan innstilles med alle data på skjermen. Frekvensområde 2Hz – 5MHz over 6 områder.

Logikkanalysatoren har en kanal og gir god hjelp der man ønsker å teste f.eks. en seriekommunikasjon eller lignende. www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Nytt grafisk operatørpanel

Smart Touch ST400 3.8” er det minste multifunksjons operatørpanelet fra Pro-face. Panelet har en 3.8” monochrome LCD skjerm med QVGA-oppløsning (320 x 240 punkter). Det er valgt fargen amber på skjermbildet som er best egnet for øyet, og som gir et svært klart og tydelig skjermbilde. Bakgrunnsbelysningen besørges av LED med lang levetid slik at skifte av lamper ikke er nødvendig.

Panelet benytter samme CPU som de andre nye operatørpanelene til Pro-face, nemlig en 100MHz RISC CPU som gjør det til markedets raskeste grafiske panel. I tillegg til 8 x 6 tasteknapper på skjermen er det

6 ekstra funksjonknapper som fritt kan programmeres. Samme programvare som benyttes av hele Pro-face serien med alle muligheter og drivere til et utall PLS’er og kontrollere. Pro-face har laget en instruktiv video på internet. Gå inn på www.profacest.com og bli overbevist. www.tormatic.no, tlf: 33 16 50 20 Bewapass/Entro V4.5

Bewators adgangskontrollprogram består av lett håndterlige kortlesere i forskjellige utførelser.

Kortleserne er først og fremst beregnet på å styre elektriske låser, men kan også forbikople alarmer, styre garasjedører, heiser osv. Bewapass/Entro er fleksibelt, og kan benyttes med magnetsripe- og/eller berøringsfriekort.

Resultatet er et system du aldri vokser fra. Versjon 4.5 inneholder hovedsakelig nye funksjoner til reservasjonsdelen. Nå kan man få bekreftelse via e-post, når man har booket tid på f.eks et møte rom. I hendelsesloggen kan man også se/skrive ut om reservasjoner er utført, benyttet/ ikke benyttet eller om bookingen er slettet. I den forbindelse kan man enkelt ta ut lister som kan benyttes til å fakturere personer dersom systemet brukes i forbindelse med bl.a. sol/treningsstudio, vaskerom mm. Dersom man benytter vår relésentral, IOR6, kan man skru på vaskemaskiner, lys, ventilasjon mm, samt gi adgang. I tillegg kan man også nå alarmbelegge reservasjons dører.

Når man reserverer kan inntil 10

brukere være innlogget samtidig, med inntil 2000 reservasjoner.

Sammen med den nye versjonen lanseres også et nytt produkt; InfoPoint IP810. Det er en reservasjons terminal med innebygd nettleser som vil gjøre det lettere å utføre booking.

I Bewapass/Entro versjon 4.5 har vi fått implementert BAPSI support som står for Bewator All Purpose Socket Interface. Dvs at man kan ha online kommunikasjon med andre programmer og ”hardware” via nettverk. Dataene er kryptert (128-bits RC4), som er den samme sikkerheten nettbankene bruker. Med BAPSI kan Bewapass/Entro kommunisere med overordnede systemer. www.bewator.no, tlf: 22 76 40 60

identifisere brukeren. Terminalen finnes både som EM4102 og Cotag (kryptert) leseteknikk.

InfoPoint er designet med en kapsling i robust aluminium og kompositt. Den leveres for montasje direkte på vegg, men kan også felles inn dersom det er ønskelig. www.bewator.no, tlf: 22 76 40 60 16 Bit Datainnsamlings system for ekstremt lave spenninger i mV – området

InfoPoint IP810

I forbindelse med lanseringen av Bewapass/Entro V4.5, slipper vi også et helt nytt produkt på markedet som heter InfoPoint IP810.

InfoPoint IP810 er en reservasjonsterminal som har innebygde funksjoner for å kunne ta imot og sende informasjon fra/til undersentralen SR32i/xx (som vil fungerer som en webserver).

Reservasjonsterminalen benytter TCP/IP og kan sammenliknes med en webleser på PC. Terminalen har innebygd fargeskjerm og knapper for å navigere samt et tastatur for å taste inn tall.

InfoPoint inneholder også en berøringsfri kortleser for å kunne

Med den nye modulen ISA-ASIC kan Isabellenhuette tilby en flerkanals datainnsamlingsenhet som overgår eksisterende enheter med hensyn til følsomhet, lineritet, minimal offset og god langtidsstabilitet. Denne ASIC inneholder en digital interface, 4 analoge innganger samt en programmerbar strømkilde.

Opprinnelig ble denne modulen utviklet for samtidsmåling av strøm, temperatur og spenning, med tanke på datainnsamling i bilindustrien. I applikasjoner for måling og regulering kan den benyttes for innsamling og evaluering av lave spenninger, til og med i _V området. Måleresultatene blir programmert og overført via SPI-interface. Når denne ASIC slås på eller resettes eksternt, vil de internt lagra kalibreringsdataene lastes ned og vil da fungere kontinuerlig som en uavhengig A/D omformer. Resultatet kan leses via SPI bus fra en ekstern mikrokontroller. Som

Standarder og normer er viktig - og du får de hos Pronorm Besøk oss på www.pronorm.no 43

Nye produkter

en spesiell egenskap leveres denne ASIC med en analog chopper/digital dechopper for aktiv offset kompensasjon, som eliminerer offset på inngangen til systemet og eliminerer temperaturavhengigheten nesten fullt ut (offset< 0.5_V).

Samtidig vil den ekstremt høye chopper frekvensen undertrykke 1/f støyen på CMOS-kretser og derfor tillate et ekstremt lavt støynivå, bare 35 nV/sqr (Hz) i DC området. Det fins faktisk ingen diskret copper forsterker med bedre verdier på markedet.

Typiske bruksområder: • Digitalt justerbar strømkilde for alle utganger (0-248 _A) • Intern presisjons spenningsreferanse • Intern oscillator • Intern temperaturmåling • Digital kompensering for alle inngangene • Overvåkning av ledningsbrudd • Arbeid og sove modus Ved hjelp av enkel oppkobling kan man oppnå presisjonsmålinger av _A/mA/A, mV/V og __/m_ med fire kanaler eller multipleksing. Temperaturmåling på alle innganger samtidig er mulig SPI interface kan konverteres via ekstern mikroprosessor til CAN,

LIN, RS 232 og flere nebj@online.no tlf: 90 96 21 23 Temperaturprober fra Fluke

Fluke Europe B.V. har lagt til seks nye temperaturprober i sin nyskapende serie SureGrip-tilbehør. Den nye serien prober, utviklet for anleggsteknikere, HVAC/R-brukere, elektrikere, anleggsproduksjonsteknikere og laboratorieteknikere som bruker digitale termometre og multimetre med temperaturfunksjoner, består av prober for å måle luft, væsker, store overflater, små områder og overflater dekket av isolasjon. 80PK-22 SureGripnedsenkningsprobe For bruk i væsker eller geleer, brukes også for generelle målinger Probe på 21 cm, type K, måleområde: -40 til 1090 0C 80PK-24 SureGripluftprobePerforert ledeplate rundt

Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

50-års jubileum ved Institutt for Teknisk Kybernetikk, NTH/NTNU Institutt for Teknisk Kybernetikk (tidl. Reguleringsteknikk) vil til neste år markere sitt 50-års jubileum.

Dette skjer nærmere bestemt fredag 10. september 2004. Dagen består av et faglig seminar, avsluttet med bankett på Britannia Hotel der det blant annet skal deles ut æresbevisninger.

I denne anledning skal invitasjoner sendes til tidligere studenter ved Instituttet.

Alle uteksaminerte kybernetikere fra NTH/NTNU oppfordres derfor til å registrere seg på: http://www.itk.ntnu.no/misc/studentdatabase

ansiktstemperatur, og er spesiellt rettet mot flyplasser, båthavner og grensestasjoner. Ved bruk av kameraet, kan sikkerhetspersonell på en rask og effektiv måte plukke ut personer med tegn til feber.

Personen kan da tas til siden og bli undersøkt nærmere av lege, før han eller hun får reise inn i landet.

Dette er et meget effektivt hjelpemiddel i bekjempelse av epidemier som for eksempel SARS. I 2003, ble ”vanlige” termografikamera og IR-temperaturmålere forsøkt benyttet på flyplasser, i et forsøk på å hindre spredning av SARS. Målemetodene viste seg å være tidkrevende og utilstrekkelig, siden manuell måling var nødvendig. Det trådløse systemet løser dette ved at sensoren er koplet direkte til lydalarm og overvåkingsskjerm. Eventuelt kan den i tillegg koples til en lommePC (Compaq IPAQ)!

Selv om kameraet i utgangspunktet er ment for måling av ansiktstemperatur, åpner også systemet for Termografikamera en lang rekke andre applikasjoner Produsenten, Thermoteknix hvor automatisk temperaturmåling Systems Ltd., har konstruert er ønsket, for eksempel kvalitetset termografisystem for hurtig kontroll i produksjonsbedrifter. overvåking og måling av kroppsNSI-92x130 15.10.02 11:48 Side 1 www.instrumentcompaniet.no temperatur i store folkemengder. tlf: 23 30 21 00 Kameraet baserer seg på måling av målekulen for målinger i luft og ikke-kaustiske gasser Probe på 21 cm, type K, måleområde: -40 til 816 0C 80PK-25 og 80PT-25 SureGrip-innstikkprober For generelle målinger i mat – utviklet for bruk i myke eller delvis myke materialer 80PK-25 – Probe på 10 cm, type K, måleområde: -40 til 260 0C 80PT-25 – Probe på 10 cm, type T, måleområde: -196 til 350 0C 80PK-26 SureGrip-universalprobeFor bruk til generelle overflateog luftmålinger Probe på 20 cm, type K, måleområde: -40 til 816 0C 80PK-27 SureGrip industriell overflateprobe Solid industriell probe for flate eller lett kurvede overflater, hylster i rustfritt stål med lav ledeevne minimerer termisk parallellkobling Probe på 20 cm, type K, måleområde: -127 til 600 0C Flukes tilbehør til temperaturprober er tilgjengelig fra autoriserte Fluke-forhandlere. www.fluke.com tlf, 80 01 82 77

Norges mest brukte!

Bilinnredninger Produsert i Norge for norske forhold!

-

System Orden Oversikt Mindre svinn Mindre skader Mer effektiv Bedre trivsel

For alle bransjer og biltyper!

Sender over hele landet.

Personlig data (navn,kontaktadresse,epost etc.) kan eventuelt sendes per post til: ”Studentdatabase” Institutt for Teknisk Kybernetikk NTNU Odd Bragstads plass 2D 7491 Trondheim

44 • Volt 1/2004

E-post: salg@nsi.as http://www.nsi.as

Oslo Moss Bergen Stavanger Trondheim Tromsø

tel tel tel tel tel tel

67 69 55 51 73 77

91 24 92 62 96 69

40 44 74 50 32 79

80 00 30 50 23 50

In memorandum

Bjarne Bergersen har gått bort Laboranten, skribenten, annonseselgeren og guiden Bjarne Bergersen døde 11. februar i år, 74 år gammel.

Etter at han gikk av med førtidspensjon viet han mye av sin tid og oppmerksomhet til fagbladet Elektro.

Han startet i Elektro som annonseselger i 1991 sammen med undertegnede på oppdrag fra Ingeniørforlaget AS. I 1994 startet han Norsk Elektroteknisk Forlag AS hvor han overtok utgiveravtalen med Norsk Elektroteknisk Forening om å utgi deres fagblad Elektro.

Foruten å være daglig leder i forlaget fungerte han som altmulig-mann. Han var opptatt med alt fra telefonintervjuer, via bud og som inspirator for de øvrige ansatte i forlaget.

Forlaget gikk overende etter annonsetørken i 2000, men Bjarne hjalp fortsatt til i et nytt utgiverselskap med salg av annonser til mer faste kunder og energiverk. Senere engasjerte han seg i Norske Fagmesser, hvor han gjorde en fabelaktig jobb med å dra everksansatte som besøkende til elkraft & energi 2003 på Exporama Senteret på Hellerudsletta i Skedsmo. Han reiste rundt i hele sør-Norge

og leverte inngangsbilletter til energiverkene og satt og tok imot de samme inngangsbillettene i billettbua.

Fritiden brukte han på Fet Lensemuseum hvor han ble omtalt som Mr Guide. I 2002 guidet han over 2 000 personer ved Fetsund Lenser, ofte som store grupper. Det viktigste med guidingen var hans ydmyke holdning til arbeiderne ved lensene og at historien skulle gjenfortelles sannferdig. Han var også delaktig i Fet Lenseminneforening og satt i redaksjonen til bladet Årringen.

I sommermånedene var Nelaug hans yndlingssted. Der hadde han siden gutteårene vært med sin onkel på mang en fisketur. I de senere årene hadde han med barnebarna til hytta som ligger idyllisk til ved Nelaugsvann.

Her kunne han være hele sommeren sammen med kone, barn og barnebarn. Fisketurer ble det mange av og mang en ørret beit seg fast i flue eller krok.

Ny forhandler for A. van Kaick generatorer Newage Norge as kan nå tilby generatorer fra 1kVA til 30 000kVA. Fra 1. januar 2004 var Newage Norge as ene-forhandler av hele produktspekteret til AvK i det Nordiske markedet.

Når Newage Norge as nå kan tilby AvK generatorer, vil vårt produkt spekter bli komplett, sammen med STAMFORD og MARKON generatorer som vi har forhandlet i 33år.

NEWAGE AVK SEG, som Newage Norge as er en del av,

er en verdens leder på løsninger til generator markedet. Vi har 2 500 ansatte i 27 produksjon, salgs og utviklings sentre over hele verden. Med en spennvidde fra 1kVA til 30 000kVA generatorer, er vi meget godt rustet til å levere vekselstrøms generatorer til både marine og industri markedet.

Newage Norge A/S, tel: 22 97 44

Fred over Bjarnes minne Tor Bergersen

45

Rundt omkring i verden 22. – 23. mars 2004 SEF – konferansen Gardermoen www.sefkontakt.no

27. – 28. april 2004 Småkraftforeninga BA Årsmøte i Bodø Tlf: 22 51 89 00

29. – 31. mars 2004 Måleteknikkonferansen 2004 Gol www.tfsk.no

11. – 14. mai 2004 Wind Energy 2004 Hamburg Tlf: +49 40 35 69 21 23 www.windenergy-hamburg.de

19. – 24. april 2004 Hannovermessen 2004 Interkama+ ”Factory Automation” Hannovermessens Norgeskontor Tlf: 31 28 40 40 www.hannovermessen.no

24. – 27. mai 2004 Eliaden 2004 Norges Varemesse, Lillestrøm Tlf: 23 08 77 00 www.eliaden.no

14. – 17. juni 2004 Energetyka & Elektricon Power Industri, Electrotechnics and Electronics Exhibitions Poznan Tlf: +48 61 86 65 82 7 www.mtp.pl

17. – 19. november 2004 Elektro-Energy 2004 Krakow Tlf: +48 12 65 27 80 0 Med forbehold om endringer.

Sjekk alltid med arrangør før beslutning tas.

31.08 – 3. september 2004 Eltech 2004 Fredrica Tlf: +45 35 30 04 60 www.danskenergi.dk

Husk siste nytt på:

www.voltmag.no Lynoverspenninger – Trafohavari Selvslukkende gnistgap

➪

➪

+

Dypdejording

Mest effektive system for å drenere vekk overspenninger.

HOVEDKONTOR Serviceboks 2519, 7729 STEINKJER Tlf. 74 13 44 50, Fax. 74 13 44 55 46 • Volt 1/2004

www.el-tjeneste.no info@el-tjeneste

SALGSKONTOR Ø. Rosten 84, 7075 TILLER Tlf. 72 89 44 50, Fax. 72 89 44 55

SEF-KONFERANSEN 2004

Praktiske opplysninger Tid og sted:

22. – 23. mars 2003. Clarion Hotel Gardermoen

Påmelding:

Bindende påmelding innen 1. mars Ved avbestilling etter 11. mars må full avgift betales

Seminaravgift:

Kr. 5700,- (5400,- for medlemmer) for Dag 1 og Dag2.

For en av dagene kr. 3400,- (3100,- for medlemmer).

Middag kr. 750,-. Overnatting kr. 980,-

Betaling:

Pr. 30 dager fra påmelding

Seminarkomite:

Ivar Andersen, Offshore & Marine AS Egil Rensvik, MARINTEK Per Martinsen, DnV Helge Topp, NEK

Påmelding til:

SEF - Maritim Elektroteknisk Forening Postboks 1572 Vika, 0118 OSLO E-post: anette.nymann@no.abb.com og thore.andersen@nek.no

Spørsmål:

Telefon 24 12 41 04 – www.sefkontakt.no

Påmelding til SEF-onferansen k 2004 SEF - Maritim Elektroteknisk Forening, Postboks 1572 Vika, 0118 OSLO Medlem

Dag 1

Navn

Etternavn

Firma

Postadresse

Postnr. og poststed

Telefon

Dato/Underskrift

E-post

Dag 2

Overnatting

Middag

B-blad

Retur: Volt Postboks 122, N-1300 Sandvika

Din totalleverandør av generatorservice Viklingsproduksjon Skifte av statorvikling er en sentral del av mange generatorrevisjoner. Vi i SES designer og produserer vår egen vikling i vår fabrikk i Sarpsborg. Vi stiller store krav til kvaliteten på vårt produkt og våre referanser er meget gode. Nytt av i år er at vi er sertifisert iht. ISO 9001:2000.

Det å ha viklingsproduksjon i Norge er en stor fordel på mange måter. Våre kunder har nærhet til produksjonsanlegget og det gir oss en unik mulighet til havarireparasjoner mm dersom uhellet skulle være ute. Vi har flere eksempler på tilfeller hvor vi har reddet produksjon av raske nødreparasjoner takket være vår fabrikk og våre dyktige viklere.

Det å delta i egen produksjon gir våre montører en innsikt og kunnskap om faget man ikke kan skaffe seg på annen måte. Vi produserer alle typer vikling, som Roebelstaver, planvikling, symmetrivikling m.fl. Ta gjerne kontakt for et besøk eller mer informasjon

Sarpsborg Energi Service AS Tel.: +47 69 14 84 00 Fax: +47 69 14 83 90 Postboks 186 N-1701 Sarpsborg Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation