Volt 6 - 2014

www.voltmag.no Oktober • nr. 6 • 11 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Stort behov for samarbeid i energibransjen Les også:

Krevende entreprenørarbeid i kraftbransjen • Sikkerhetsnett for kritisk infrastruktur • Fra kart på veggen til digitale løsninger i sanntid • Effektiv kabelproduksjon i Namsos • Fjord helikopter AS satser på last- og kraftforsyningsmarkedet • Sugerørs­ kappe skal optimalisere fallhøyden • Toveis strømforsyning på Helgeland • Kraftvirksomheten til Goodtech samles i en divisjon Automatiske strømmålere til Eidsiva • Positiv investeringsbeslutning for Rosten • Ny nedbørsmodell utviklet av BKK Landis+Gyr og Ericsson leverer smartmåleravlesning i Finland • Rejlers Norge leverer til Trondheim Havn

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no

Innhold

Energi21 I et drøyt år har man jobbet med en revisjon av Energi21 – den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Over 200 mennesker hadde vært involvert før dokumentet ble overlevert minister Tord Lien.

I sin presentasjon av Energi21 fortalte leder Sverre Aam både om utgangspunktet for arbeidet og en beskrivelse av innholdet, i korte trekk.

Det ble først laget en høringsvariant som ble sendt ut i vår. Der fikk man tilbake 50 innspill som man tok hensyn til i det videre arbeidet. Dette har resultert i en god balanse mellom næringene og forskningsmiljøene. Om mandatet forteller han følgende: – Vi har fått tre føringer fra Olje- og energidepartementet: ivareta de nasjonale ressursene på en best mulig måte, få til en energiomlegging med et best mulig energisystem med fokus på Norge, og å skape konkurransedyktig industri som kan hevde seg ute i den store verden. Tre gode føringer for norsk energipolitikk, sier Sverre Aam. Han forteller videre at følgende momenter ble tatt med i betraktningen: nasjonal forsyningssikkerhet, fremtidens markedsmuligheter, nye energisystemer, følge næringens egne ambisjoner, legge vekt på våre komparative fortrinn og dagens FoU-miljøer.

Om nye energisystemer og en verdensomspennende satsing sa Energi21lederen følgende: – Obama sier dette er et marked de skal ta. Jeg sier at vi i hvert fall skal ta en liten bit av det!

s. 4 Kraftvirksomheten til Goodtech samles i en divisjon s. 4 Automatiske strømmålere til Eidsiva s. 5 Positiv investerings- beslutning for Rosten s. 6 Bygger kompetanse for fremtiden s. 7 APS Norway skifter navn til Amiantit Norway AS s. 8 - 9 Sikkerhetsnett for kritisk infrastruktur s. 10 Et felles nordnorsk innkjøpssamarbeid s. 12 Fjord helikopter AS satser på last- og kraftforsyningsmarkedet s. 13 Forbereder utbygging av Nedre Røssåga - Namsos s. 14 Ny nedbørsmodell utviklet av BKK s. 15 Fosen Vind AS etablert s. 16 - 18 Toveis strømforsyning på Helgeland s. 19 Krevende entreprenør- arbeid i kraftbransjen s. 20 Sugerørskappe skal optimalisere fallhøyden

Samarbeid i energibransjen På Energiforum 2014 talte en engasjert Trygve Kvernland til sine egne. Han beskrev bransjens særtrekk, og kom med tanker om et betydelig behov for endringer i driftsform og organisering. Vi fikk NTEs nettsjef til å utdype det klare budskapet.

s. 22 Landis+Gyr og Ericsson leverer smartmåleravlesning i Finland s. 24 - 27 Stort behov for samarbeid i energibransjen s. 28 Can-Am utvider igjen

Hvor mange nettselskaper tror du ville være ideelt i Norge?

s. 30 Energi21 – fra strategi til handling

– Jeg tror at hvis man ser langt nok frem i tid, så langt at det grenser mot å være uansvarlig, så tror jeg det er 5–6 nettselskaper i Norge. Men det er langt dit, kanskje 25 år, selv om det går ubønnhørlig den veien. Vi driver egentlig en industriell produksjon i et nettselskap. Vi produserer elektronstrømmer ut til de tusen hjem. Den er lik hos alle, og det er akkurat de samme utfordringene hos alle. Vi har én konkurransestrategi, og det er kostnadslederskap. Jo mer effektivt vi driver nettselskapet, jo større inntektsramme får vi. Jo bedre resultat vi skaper, jo større handlingsrom for investeringer får vi. Drivkraften er konkurranseledende strategi. Da handler det om å få tatt ut volumeffekten, få standardisert teknologien som skal understøtte produksjonen, og få store industrielle volum å håndtere. Det er den eneste veien å gå.

– Det kan ikke være slik i fremtiden at energimontøren er postmann eller maler når det er rolige tider. Det fungerer ikke. Vi må ha store, slagkraftige enheter som tåler mye vær og vind og tunge investeringsløp, for det er kapitalkrevende saker vi driver med. Derfor blir de minste selskapene for sårbare alene. Endringen går nok via samarbeidskonstellasjoner over i større selskaper. Men det vil ta mange år, så alle som mister nattesøvnen av dette i dagens Nett-Norge, vil nok ha sluttet for lengst når dette skjer.

s. 31 Ministeren ønsker mer forskning og langsiktig samarbeid

Til neste utgave har vi snakket med Frode Valla, nettsjef i Helgeland Kraft.

mellom aktørene

s. 32 Fra kart på veggen til digitale løsninger i sanntid s. 34 Effektiv kabelproduksjon i Namsos s. 36 Schneider Electric og Rejlers inngår samarbeidsavtale s. 37 Komposittseminar – en arena for erfaringsdeling s. 38 - 39 Etterlyser et kraftsentrum i bransjen s. 40 - 42 Prosjektering og utførelse av komposittlinja i Bardu s. 44 - 45 Nyheter s. 46 Messer/konferanser s. 46 Nytt fra bransjen

Tor Bergersen

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Trygve Kvernland, nettsjef i NTE. Foto: Tor Bergersen

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk.

Grafisk formgiver: Publitek Trykk: TS trykk AS M

1

Neste utgave: Uke 46 Materiellfrist: 24. oktober 2014

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

24

Salgsansvarlig: Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850

Utgiver: Publitek Technology AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 6 2014.11. årgang ISSN - 1503-8246

7 TR YKKERI

Samarbeidende foreninger NORWEA - interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-.

Norden kr. 789,-.

Europa kr. 865,-.

Andre verdensdeler kr. 885,-.

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3

Goodtech Power

Kraftvirksomheten til Goodtech samles i en divisjon Goodtech tar et steg videre i sin strategiske satsning innen energiområdet, med fokus på fortsatt vekst og utnyttelse av synergifordelene med et felles marked i Norge og Sverige. I midten av september ble kraftvirksomheten til en divisjon – Goodtech Power.

Det svenske og norske kraftmarkedet befinner seg i en fase med store og viktige investeringer i tiden som kommer. Mange nye anlegg skal bygges for å sikre omstilling til mer miljøvennlige og energieffektive alternativer, og for å møte det økte overføringsbehovet.

I tillegg har et flertall av anleggene innen transmisjon, distribusjon og vannkraft et stort moderniseringsbehov.

Offensiv satsing på kraft –Goodtech er en stor og etablert aktør innen kraftsegmentet, med godt renommé på markedet. Men vi nøyer oss ikke med det, og derfor gjennomfører vi nå en offensiv satsning med en felles operativ virksomhet innen kraft som basis, sier Stefan Helmvall, divisjonssjef for Goodtech Power.

Dobling av omsetningen Goodtech sysselsetter i dag nærmere 100 kvalifiserte ingeniører innen kraftvirksomheten, som stort sett er konsentrert ved konsernets kontor i Luleå, Umeå, Sundsvall, Stockholm, Göteborg og Bergen. Målsetningen er å nå 160 medarbeidere ved utgangen av 2016, og da med en dobling i omsetningen.

–I tillegg til å fokusere på vekst, fortsetter vi med å foredle vår måte å gjennomføre omfattende, teknologitunge prosjekter på. Våre kunder skal ha de beste forutsetningene for at investeringsplaner blir til kostnadseffektive prosjekter, forteller Stefan Helmvall. ■

–Goodtech er en stor og etablert aktør innen kraftsegmentet, med godt renommé på markedet. Men vi nøyer oss ikke med det, og derfor gjennomfører vi nå en offensiv satsning med en felles operativ virksomhet innen kraft som basis, sier Stefan Helmvall, divisjonssjef for Goodtech Power.

Automatiske strømmålere til Eidsiva Eidsiva Nett AS har tildelt Aidon kontrakt på automatiske strømmålere, såkalte avanserte måleog styringssystemer (AMS). Kontrakten har en verdi på ca. 160 millioner kroner og er en del av Eidsivas prosjekt for å bytte strømmålere hos 143 000 kunder.

Kontrakten innebærer kjøp av strømmålere med kommunikasjonsteknologi for automatisk innsamling av måleverdier, tilhørende IT-systemer og tjenester tilknyttet prosjektgjennomføringen.

- Vi er svært tilfreds med å tildele Aidon denne avtalen.

Eidsiva ønsker en fremtidsrettet teknologi med mulighet for en mer effektiv drift av strømnettet i tilknytning til de nye målerne. Aidon tilbyr løsningen vi er ute etter og fremstår som en solid samarbeidspartner. Vi ser derfor frem til det kommende samarbeidet, sier direktør 4 • Vol 6-2014

Morten Aalborg i Eidsiva Nett.

Tildelingen av kontrakten til Aidon gjøres med forbehold om endelig vedtak i Eidsivas styrende organer.

Norske myndigheter har satt som krav at alle husstander skal ha automatiske strømmålere innen 2019.

–Vi setter stor pris på tilliten Eidsiva Nett har gitt oss for levering av AMS-teknologi. Vi er møtt med profesjonelle og gjennomtenkte krav til løsning og funksjonalitet. Systemet vi skal levere vil kunne sette nye standarder i markedet for hva som vil bli etterspurt. Vi ser frem til samarbeidet med

Eidsiva, sier administrerende direktør Thor-Erik Næss i Aidon Norge, som har med seg IT-tjenesteselskapet Tieto på leveransen til Eidsiva for å komplementere Aidons sentralsystemløsning. ■

Eidsiva ønsker en fremtidsrettet teknologi med mulighet for en mer effektiv drift av strømnettet i tilknytning til de nye målerne, sier direktør Morten Aalborg i Eidsiva Nett, foto: Eidsiva.

Positiv investerings­ beslutning for Rosten E-CO Energi vedtok å gå inn for utbygging av Rosten kraftverk i Sel kommune. Tidligere har Eidsiva Energi gitt sin tilslutning til prosjektet.

Dermed er alt klart for å starte byggingen av kraftverket. Anleggsstart planlegges i løpet av høsten 2014.

Oppland Energi har tidligere i år fått konsesjon for bygging av både kraftverket og ny 132 kV kraftledning fra Rosten kraftverk i Sel kommune til Vågåmo transformatorstasjon i Vågå kommune.

Konsesjonen for kraftledningen er påklaget til Olje- og energidepartementet.

Nå har konsernstyrene i begge Oppland Energis eierselskaper, Eidsiva Energi og E-CO Energi, samt samarbeidspartner A/S Eidefoss, vedtatt å gå inn for utbygging av Rosten kraftverk.

- Vi har jobbet med denne saken i mange år og det er svært gledelig at begge eierselskapene våre nå går inn for utbygging av kraftverksprosjektet, sier Egil Skøien, daglig leder i Oppland Energi.

Rosten kraftverk vil bidra med fornybar energi og produksjonen vil omfattes av Norge og Sverige sitt samarbeid om elektriske sertifikater. Kraftverket vil ha en installert effekt på ca. 80 MW og utnytte et fall på ca. 103 meter gjennom det trange elvegjelet Rosten.

Kraftverket vil ha en årlig produksjon på ca. 192 GWh. Detaljprosjekteringen for kraftverket er i hovedsak sluttført og vi er i gang med forhandlinger med ulike leverandører. Vi regner med anleggsstart i løpet av høsten, sier Skøien.

Rosten kraftverk skal eies av Oppland Energi AS med 72 prosent og A/S Eidefoss med 28 prosent. ■

- Detaljprosjekteringen for kraftverket er i hovedsak sluttført og vi er i gang med forhandlinger med ulike leverandører. Vi regner med anleggsstart i løpet av høsten, sier Skøien.

Vi har bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater.

Vi kaller det Energized Engineering– du får det hos Rejlers. rejlers.no

5

Bygger kompetanse for fremtiden Med sine om lag 200 ansatte er Troms Kraft Entreprenør AS (TKE) en betydelig aktør og totalleverandør av entreprenørtjenester innen elkraft og fiber. Selskapet utfører entreprenørtjenester for flere nettselskaper i Nord-Norge i tillegg til Troms Kraft Nett AS. Til tross for planlagte investeringer i kraftbransjen, ser de at mange nettselskaper for tiden sitter på gjerdet og avventer videre investeringer.

TKE ble skilt ut som eget selskap i 2007, og jobber i dag 20 % i det eksterne markedet.

Gjennom egne tilknyttede selskap, Elektro-linje AS i Varangerbotn og Fram Kraftentreprenør AS i Fauske, der de i begge tilfeller eier 49 %, omsetter de totalt for over 100 millioner i eksternt salg.

Selskapene har således en stor markedsandel i det eksterne markedet i nord.

«På hold»-situasjon – Den avventende situasjonen som har oppstått med omorganiseringer, kontrollforskriften og Reiten-rapporten har ført til at investeringsprosjekter settes på vent. Interne drift og forvaltningsoppgaver utføres med egne ressurser. I TKE har vi fortsatt fokus på å jobbe eksternt, og å rekruttere folk for å øke vår eksterne omsetning i takt med at nettselskapet også har store investeringer fremover i tid.

– Salgssjef Inger Helmine Jakobsen sier at selskapet ikke har hatt spesielle utfordringer med å rekruttere energimontører. God rekrutteringsevne kan mulig skyldes at Tromsø

området er en magnet på mange unge. Vi ser også en viss tendens til rekruttering fra de øvrige kraftselskapene i Nord- Norge. TKE kan tilby spennende arbeidsoppgaver også på høyere spenningsnivåer i og med at vi også er i eksternmarkedet, sier Jakobsen.

Konkurranse med olje og gass – Dyktige energimontører er ikke vanskelig å rekruttere.

Derimot har bransjen en utfordring i å få tak i gode prosjektledere Her er vi nok i konkurranse med oljebransjen som etter hvert har etablert seg i Nord-Norge, sier markedssjef Alf-Kåre Gerhardsen.

– At flere velger å utdanne seg i retning av olje og gassindustrien har indirekte ledet til at færre utdanner seg innenfor vårt fag. Dette er en trend vi har sett en stund. Her har bransjen er oppgave i forhold til å synliggjøre oss. Interessante arbeidsoppgaver i fleng ligger foran oss i årene som kommer, sier Inger Helmine Jakobsen.

Men siden så mange unge i dag er opptatte av miljøvennlig energi, så er jo nettopp Troms Kraft et av

selskapene man burde vurdere?

– Helt enig! Men vi ser at vi er i konkurranse med oljeindustrien, både når det gjelder lønn og andre goder, sier salgssjefen.

Spesielle egenskaper Alf-Kåre Gerhardsen forteller at å jobbe som energimontør i dag er relativt godt betalt. Utdanningen består av to års yrkesutdanning og to år som lærling.

Det er ikke noe problem for en energimontør å tjene en halv million kroner i året.

For TKE har det vært viktig å få rekruttert reisemontører som kan tenke seg andre arbeidstidsordninger samt er bekvem med å være på reise store deler av året.

Vi har gjennomført prosjekter utenfor Troms med varighet over flere år i. Det krever spesielle egenskaper å arbeide i slike prosjekter, sier han.

–Mange av arbeidsoppgavene tiltrekker seg hardbarka arbeidsfolk som liker å jobbe ute.

Linjebyggere med nødvendig erfaring og kompetanse er ikke så enkle å finne i dag. Mange av de virkelig dyktige begynner å nærme seg pensjonsalder, sier Jakobsen.

Bevare kompetansen TKE er opptatt av å både besitte og bevare den kompetansen som er nødvendig for å holde på sin andel i markedet.

– Det er ikke så mange år siden vi knapt hadde montører som kunne bygge en 132 kV-linje. Det vi da gjorde, var å sende om lag 30 montører til vårt tilknyttede selskap, Elektrolinje AS, i Varangerbotn.

I løpet av en ettårs opplæringsperiode tilegnet de seg erfaring og kunnskap som i dag betyr at vi kan påta oss større linjeoppdrag, både eksternt og internt,, sier Alf-Kåre Gerhardsen.

– Våre 15 reisemontører er sertifiserte for høyere spenningsnivåer, og arbeider en hel del for Statnett. Disse montørene har en helt spesiell kompetanse som vi ønsker å videreforedle. Kompetansen blir viktig for å ivareta fremtiden, og Statnetts satsing i Nord-Norge. Er vi ikke til stede i det markedet i dag, forvitrer kompetansen i landsdelen. Da vil utenlandske aktører utføre jobbene vi selv burde ha kompetanse til å gjøre i Nord-Norge, sier Inger Helmine Jakobsen.

I fremtiden ser TKE for seg at samarbeid med andre selskaper, er aktuelt. Ikke nødvendigvis gjennom å etablere felles selskaper, men for å etablere gode samarbeidsrelasjoner mellom aktører i Nord-Norge som gjør at man kan ta større oppdrag i landsdelen.

Fremtiden ser lys ut – I TKE har vi overvåket markedet i Nord-Norge over lengre tid, og har god kunnskap om investeringer planlagt i nettet for de neste årene. Vi tror det blir en spennende tid fremover, selv om 2015 kan bli et vakuum-år til situasjonen faller på plass. Investeringsomfanget fremover er stort og vi blir neppe arbeidsløse, sier markedssjefen. ■

Alf-Kåre Gerhardsen, markedssjef og salgssjef Inger Helmine Jakobsen i Troms Kraft Entreprenør.

6 • Vol 6-2014

APS Norway s ­ kifter navn til Amiantit Norway AS Amiantit Norway er et heleid datterselskap av Amiantit Group, en verdensledende produsent av glassfiberarmerte rør (GRP). Amiantit Norway er en ledende aktør i Norden på salg av GRP-rør.

Amiantit Group samler nå alle sine europeiske virksomheter og vil markedsføre disse som Amiantit. Selskapet vil i større grad enn tidligere utnytte størrelse og global kompetanse for rørløsninger for å styrke posisjonen i sine definerte lokale markeder. Flowtite GRP-rør vil fortsatt være selskapets viktigste produkt som gjennom snart 50 år har dokumentert solide egenskaper hva gjelder ytelser og levetid, samt enkel og rask installasjon.

Effektivisering av logistikkløsninger De strukturelle endringene som er gjennomført i konsernet vil også medføre en effektivisering av logistikkløsninger samt bedre løsninger på produktutvalg, kapasitet og samordning av teknisk personell.

El-line Strakofa Workwear f ra A a l e s u n d O l j e k l e d e AS

Flowtite GRP-rør er blant annet levert til over 400 småkraftverk i Norge og noen av Norges største VA-prosjekter.

Amiantit Norway vil fortsette å tilby skreddersydde og kostnadseffektive rørsystemer i GRP til vann/avløp- og kraft markedet i Norden, sier Jarle Hausberg adm direktør i Amiantit Norway AS.

Tel 70 21 65 00 II www.aalesund-oljeklede.no 7

Sikkerhetsnett for kritisk infrastruktur Det legges store mengder kabler og rør i grøfter over hele landet. En viktig del av entrepre­nørens oppdrag er å være oppmerksom på eksisterende ledningsanlegg, men av og til går det galt. En kabel eller et rør graves av eller skades. Dette koster penger for noen, skaper irritasjon hos andre, og i verste fall kan liv gå tapt. Hos Brødrene Dahl har de nå fått øynene opp for et produkt som både varsler og sikrer.

Hans Otto Veflen hos Veflen entreprenør har lang erfaring med å legge kabler i bakken, og kjenner godt til det han kaller for en «daglig utfordring»: – Særlig i tettbygde strøk blir det stadig fullere under gater og fortau. Man opplever ofte at kabler og rør graves av. De kan være mangelfullt merket, for dårlig påvist, eller den som graver kan utføre jobben for dårlig. Uansett årsak er det noen som blir berørt. Dette er noe entreprenørene ønsker å unngå, for det koster penger, og det er kjedelig for dem det går ut over.

Stephan Bolstad (til venstre), produktsjef for kabelinfrastruktur hos Brødrene Dahl, mener at produktet kan ha sin misjon på kritisk infrastruktur for elektro, vann, gass og fjernvarme. Her sammen med Hans Otto Veflen hos Veflen entreprenør AS.

8 • Vol 6-2014

Ulik grad av sikring Veflen forteller at de ulike e-verkene, nett- og teleselskapene har sine standarder på hvordan infrastrukturen under bakken skal merkes, noe som også har endret seg med årene. I dag benytter enkelte selskaper dekkplater av plastikk over høyspentkabler, mens mindre kabler ofte blir dårligere merket – eller ikke merket i det hele tatt. Noen ganger blir det også gravd på samme sted i ettertid, der noe av merkingen eller sikringen fjernes og kanskje ikke blir satt på plass igjen.

– Vi ser jo at sikringen i grøftene kunne vært bedre enn den er. Særlig når det gjelder kritisk infrastruktur: De største høyspentkablene, fjernvarmerør og gassledninger, der det er store konsekvenser ved skade.

Ikke bare materielt, men også på personell, sier Hans Otto Veflen.

Belgisk patent Brødrene Dahl har blitt kontaktet av et belgisk firma som heter Carbone +. De har europeisk patent på et system som både varsler og sikrer under gravearbeid i nærheten av eksisterende ledningsnett.

Stephan Bolstad, produktsjef for kabelinfrastruktur hos Brødrene Dahl, mener at produktet kan ha sin misjon på kritisk infrastruktur for elektro, vann, gass og fjernvarme.

– Dette er et nett som kan dimensjoneres i både bredde og styrke, og det kommer med skjøtesett. Det legges høyere i grøfta enn ledningsanlegget det skal beskytte. Da vil skuffen på gravemaskinen ta tak i nettet, og det er så sterkt at den ikke vil grave gjennom det. Dermed unngår man skaden eller ulykken, forteller han.

– Jeg kan bekrefte at det ser ut til å fungere som beskrevet. Når gravemaskinen fikk tak i nettet, løftet den seg fra bakken, forteller Hans Otto Veflen.

S ikkerhetsnettet kan dimensjoneres i både bredde og styrke, og det kommer med skjøtesett. Det legges høyere i grøfta enn ledningsanlegget det skal beskytte.

Kostbar sikkerhet som fungerer – Men det er kostbart, så det kommer ikke til å bli lagt milevis av dette i året. De som har drifts- og sikkerhetsansvar bør ta opp til vurdering om dette lønner seg i kritiske områder, fortsetter Bolstad.

Nettene er klare for levering til Norge. Ved forespørsel på et prosjekt gjøres det beregninger ved fabrikken i Belgia, og dette brukes som grunnlag for et tilbud. Deretter er leveringstiden rundt to uker.

Hans Otto Veflen har sett nettet demonstrert.

– Jeg kan bekrefte at det ser ut til å fungere som beskrevet.

Når gravemaskinen fikk tak i nettet, løftet den seg fra bakken, forteller han. ■

Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner • Garantert kortslutning • Enkel og trygg montering • Går lett inn i kabelen • Ivaretar personsikkerheten • Hindrer livsfarlige situasjoner • God merking av kabelende

Beslag og hylse som slutter og forsegler kabelende mot vanninntrenging i en rask og enkel operasjon.

Stansefabrikken Products AS Tel: +47 45 86 59 35 • Fax: +47 67 11 34 51 • E-post: post@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

9

AMS Nord

Et felles nordnorsk ­innkjøpssamarbeid Flere nettselskaper i Finnmark og Troms har inngått et forpliktende samarbeid om anskaffelse av smartmålere og kommunikasjonsløsning, i henhold til kravene om innføring av Avanserte Måleog Styringssystemer.

–Vi er glad for å ha funnet sammen til et godt, nordnorsk samarbeid. Vi har lokal kunnskap og felles oppfatning av utfordringene ved å drifte kraftnett i nord, og ser at vi sammen står bedre rustet til å møte fremtidige nye krav, uttaler elverksjef Oddbjørn Samuelsen i Repvåg Kraftlag SA.

De samarbeidende selskapene er Alta Kraftlag, Luostejok Kraftlag, Nordkyn Kraftlag, Repvåg Kraftlag, Ymber og Troms Kraft Nett.

Det er opprettet en felles prosjektgruppe hvor samtlige nettselskap er representert.

Prosjektgruppen starter nå arbeidet med å utarbeide felles kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag. Selve anskaffelsen 10 • Vol 6-2014

vil bli foretatt i løpet av 2015.

Prosjekt- gruppen ledes av Halvar Glad fra Troms Kraft Nett AS. Prosjektet omfatter per i dag ikke driftssamarbeid og utvidede tjenesteløsninger, men dette vil bli vurdert på et senere tidspunkt.

–For å stå godt rustet for de store endringene bransjen kan forvente i årene som kommer er

vi opptatt av å bygge opp kompetanse både lokalt og regionalt. Et nordnorsk samarbeid rundt AMS er uten tvil riktig i så måte, sier Per-Erik Ramstad, administrerende direktør i Alta Kraftlag SA. Repvåg Kraftlag er også meget fornøyd med samarbeidsløsningen som er valgt.

–Vi er glad for å ha funnet sammen til et godt, nordnorsk

samarbeid. Vi har lokal kunnskap og felles oppfatning av utfordringene ved å drifte kraftnett i nord, og ser at vi sammen står bedre rustet til å møte fremtidige nye krav, uttaler elverksjef Oddbjørn Samuelsen.

Selskapene har til sammen 100.000 målere som alle skal skiftes innen 1. januar 2019. ■

Energiforum Namsos 2014 vil få takke alle som deltok ved årets arrangement i Namsos Energiforum som består av: Schneider Electric, El-tjeneste, Møre Trafo, Melbye, Nexans, Pipelife, Vik Ørsta og Phillips arrangert en messe/utstilling i Namsos. Kunder, kollegaer og underleverandører fra hele bransjen ble inviterte til energimesse og utstilling i Nexans lokaler og konferanse i Rock City.

Vi sees igjen i 2016 med nytt arrangement.

Ett av Fjord Helikopter AS sine største maskiner, Eurocopter EC130 B4, med plass til pilot + 7 passasjer. Denne er også utrustet med krok for løft, foto: Arild Solberg, Sykkylven.

Fjord helikopter AS satser på last- og kraftforsyningsmarkedet –Når jeg først takket ja til å skifte jobb er dette med troen på at vi kan utvikle Fjord Helikopter til å bli en foretrukket aktør innenfor lastrelaterte helikopteroperasjoner, sier Erlend Folstad er ansatt som daglig leder/CEO i Fjord Helikopter AS. Helikopter Utleie AS, med base i Stryn, har nylig endret navn til Fjord Helikopter AS.

Selskapet har brukt Fjord Helikopter som merkenavn mot reiselivs-markedet siden

2008 og vil fremover bruke navnet Fjord Helikopter for alle sine operasjoner.

Erlend Folstad er fra 1. september tilsatt som daglig leder/CEO i Fjord Helikopter AS. Han kommer fra stillingen som markedssjef i Airlift AS. Last- og befaringsoppdrag Fjord Helikopter AS ved styreleder, Jon G Kveen Øvre-Flo, opplyser at de har hatt størst innsalg av last- og

Daglig leder i Fjord Helikopter AS Erlend Folstad ved siden av ett av selskapets helikopter

12 • Vol 6-2014

befaringsoppdrag siste året og at selskapet ønsker å øke dette ytterligere. I denne anledning har man utvidet selskapets kompetanse på lastrelaterte operasjoner ved å tilsette Erlend Folstad som daglig leder. Selskapet har også i august hentet en dyktig og erfaren lastepilot, Øystein Skovro, fra Heliteam i Tromsø.

Tror på Fjord Helikopter Erlend Folstad har stor tro på Fjord Helikopter og selskapets strategi fremover. Folstad kommer fra stillingen som markedssjef i Airlift AS. Før dette har han arbeidet for Sysselmannen på Svalbard med

ansvar for større innleiekontrakter av fartøy og helikopter.

Han har også arbeidet som lensmannsbetjent i 9 år og 4 år i forsvaret.

Selskapet har lykkes med sin satsing innenfor reiselivet og er i dag det ledende helikopterselskapet innenfor reisleivssektoren i Norge. Jeg ser frem til å bruke min kompetanse og erfaring til også å kunne utvikle selskapet ytterligere mot last- og kraftforsyningsmarkedet, sier en fornøyd Folstad.

Fjord Helikopter AS eies 100% av Kveen AS. Selskapet ble stiftet i 2001 og har utført alle typer kommersielle helikopteroppdrag under egen driftstillatelse siden 2003. Selskapet opererer 2 egne helikopter og leier inn ytterligere kapasitet i toppsesong. Selskapet har videre 4 piloter og 2 lastemenn i staben. Hovedtyngden av oppdrag har frem til de senere år vært sightseeing og passasjertransport. Selskapet opplever nå vekst av last- og befaringsoppdrag fra private og offentlige selskaper. ■

Forbereder utbygging av Nedre Røssåga Namsos

Smart co-operation Norge er i gang. Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye, åpne og avanserte AMSløsninger for det norske markedet.

Statnett sitt styre har tatt investeringsbeslutning om å oppgradere eksisterende 300 kV kraftledning mellom Nedre Røssåga – Namsos og å klargjøre en 300 kV avgreiningen mellom Kolsvik og Namsskogan for 420 kV spenningsnivå.

- Oppgradering av eksisterende nett er et viktig tiltak for å legge til rette for ny fornybar energiproduksjon i Nordland og i Midt-Norge samt gi fleksibilitet for fremtidig utvikling av forbruk og produksjon av strøm, sier prosjektleder Kristian Størset.

- Statnett vil nå starte arbeidet med å innhente tilbud fra entreprenører for bygging og oppgradering av ledninger og transformatorstasjoner. Vi vil oppfordre lokale og regionale entreprenører til å melde sin interesse, avslutter Størset.

Dette prosjektet vil sørge for at Statkrafts ombygde og utvidede kraftverk kan kobles til vårt 420 kV anlegg i Nedre Røssåga. Prosjektet vil også bidra til at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) kan bygge om sitt 66 kV anlegg i Tunnsjødal til 132 kV og dermed tilknytte betydelige mengder planlagt ny vannkraft i regionen.

Statnett fikk i september anleggskonsesjon av Norgesvassdrags og energidirektorat (NVE) for å for å foreta denne oppgraderingen. Vedtaket fra NVE blir nå sendt berørte grunneiere og interessenter.

Berører åtte kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag.

Ombygging av eksisterende transformatorstasjoner i Nedre Røssåga og Tunnsjødal, samt mindre midlertidige tiltak i transformatorstasjonen i Trofors.

En 14,5 km ny 420 kV vil bli bygget til erstatning for deler av eksisterende 300 kV-ledning Tunnsjødal – Marka forbi Namsskogan, samt riving av eksisterende ledning og omkoplinger ved Nerfjellet og Sandådalen.

Ombyggingen av traseen frigjør et betydelig areal til friluftsliv og reindrift. Planlagt oppstart er vår/sommer 2015.

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no

13

BKKs nye nedbørsmodell bygger på et fireårig forskningsarbeid på Haukeli, foto: Roy Rasmussen.

Ny nedbørsmodell utviklet av BKK Meteorolog Fredrik Villanger i BKK har utviklet en ny modell for å beregne normalnedbør i BKKområdet. Modellen bygger på unik forskning og kan være til nytte langt utover BKKs organisasjon.

- Modellen ser ut til å gi sikrere data for normaltilsig og -nedbør enn tallene fra NVE og Meteorologisk institutt. Vi vil få et bedre grunnlag for å beregne produksjon i nye kraftverk BKK planlegger, sier Villanger.

Spesialrådgiver Torbjørn Kirkhorn i BKK jobber med å planlegge nye kraftverk. Han har prøvd ut den nye modellen på BKKs eksisterende kraftverk og sammenlignet med tall fra NVE. - NVE opererer med en feilmargin på rundt pluss/minus 20 prosent. BKKs nye modell gir

under 5 prosent feil på ni av ti kraftverk. Dette reduserer usikkerheten i produksjonsestimatene betydelig, for nå stemmer kartet bedre med terrenget, sier Kirkhorn.

Villanger påpeker at det ikke er kvantifisert en usikkerhet til kartet, men at det med stor sannsynlighet har betydelig mindre usikkerhet enn NVE i svært mange områder.

Blåser forbi målerne NVEs modeller overestimerer generelt tilsig til kraftverkene,

særlig i høyden. Data fra Meteorologisk institutt antyder derimot stort sett tørrere områder enn det som er tilfelle.

En stor utfordring ved nedbørsmåling er at målerne ikke samler opp all nedbøren som kommer. En del blåser forbi, og problemet er størst når det kommer tørr snø i sterk vind. Da kan opptil 70-80 prosent av nedbøren slippe forbi målerne. I modellene må dette beregnes og kompenseres for. Målere høyt til fjells vil ha større svikt i oppfanging av nedbør enn de som står lavere.

Teststasjon på Haukeli BKK har sammen med Meteorologisk institutt, Energi Norge, Statkraft og andre kraftselskap gjennomført et fireårig forskningsprosjekt på nedbør.

Testfeltet har vært på Haukeli.

- Dette prosjektet er unikt i verdenssammenheng fordi det er et område med mye vind og mye snø. Vi har fått observert alle vindtyper ved ulike temperaturer. I prosjektet har vi fått inn en måler som er lik den BKK bruker, så dette har vært svært nyttig for oss, sier Fredrik Villanger, foto: BKK.

14 • Vol 6-2014

- Dette prosjektet er unikt i verdenssammenheng fordi det er et område med mye vind og mye snø. Vi har fått observert alle vindtyper ved ulike temperaturer.

I prosjektet har vi fått inn en måler som er lik den BKK bruker, så dette har vært svært nyttig for oss, sier Villanger.

På bakgrunn av denne forskningen, en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Bergen der Villanger var veileder, samt BKKs egne data har han jobbet intenst i flere måneder med å utvikle den nye nedbørskartmodellen. Han har tatt utgangspunkt i en referansehøyde på 500 meter for å lage kartet.

Deretter har han sammen med Kirkhorn benyttet en finoppløst terrengmodell for å beregne avrenningen i reell høyde for store deler av Vestlandet.

- Kartet vårt ser ut til å stemme bra med faktiske forhold. Det er et godt hjelpemiddel, men det er viktig å supplere med andre data der vi har tilgang til det, enten det er nedbørsmålinger eller data for vann som strømmer gjennom våre eksisterende kraftverk, poengterer Villanger. ■

Fosen Vind AS etablert Vindkraftinvesteringer på 7 milliarder kroner på Fosen er et skritt nærmere realisering gjennom ­etableringen av Fosen Vind AS. Det nye selskapet eies av Agder Energi, NTE, Statkraft og Trønder­ Energi, og skal eie tre store, planlagte vindparker.

– Utbyggingen på Fosen er ett av de største industriprosjektene noen gang i Trøndelag og kan bli det største løftet for fornybar energiproduksjon i Norge på mange år, sier konsernsjef i TrønderEnergi Ståle Gjersvold.

– Før eierne kan fatte investeringsbeslutning må lønnsomheten i prosjektene slås fast, og innhentingen av ekstern egenkapital i Fosen Vind være gjennomført, sier konsernsjef i NTE Christian Stav.

Utviklingsarbeidet pågår for fullt, og investeringsbeslutning er planlagt i første halvår av 2015, forutsatt lønnsomhet i prosjektene.

De fire kraftselskapene som står bak Fosen Vind offentliggjorde i mars planene om å etablere et samarbeid om utbygging og drift av vindpar-

kene Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan. Mens selve prosjektutviklingsarbeidet har pågått for fullt, har selskapene fått alle formaliteter på plass for etableringen av selskapet.

Som daglig leder i Fosen Vind er Kristian Aa tilsatt, og selskapet vil dele lokaler med Statkraft i Trondheim. Statkraft eier 50,1 prosent, Agder Energi 20,9 prosent og de trønderske kraftselskapene NTE og TrønderEnergi eier 14,5 prosent hver av selskapet. Statkraft er ansvarlig for utvikling, utbygging og drift av vindparkene på vegne av Fosen Vind.

-Utbyggingen på Fosen er ett av de største industriprosjektene noen gang i Trøndelag og kan bli det største løftet for fornybar energiproduksjon i Norge på mange år, sier konsernsjef i TrønderEnergi Ståle Gjersvold.

Utbyggingsplanene forutsetter ferdigstillelse innen utløpet av 2020, for at prosjektene skal omfattes av det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Samlet investeringsbehov for de tre vindparkene er om lag 7 milliarder kroner. Selskapet vil legge til rette for en ekstern egenkapitalinnhenting i forkant av investeringsbeslutningen, som er planlagt i løpet av første halvår 2015.

Hittil har ulike avskrivningsregler i Norge og Sverige favorisert prosjekter i Sverige, hvor det er investert betydelig mer i nye vindkraftprosjekter enn i Norge. Eierne av Fosen Vind mener derfor de norske avskrivningsreglene må harmoniseres med de svenske.

Like vilkår vil øke sannsynligheten for investeringer i Norge innenfor elsertifikatmarkedet. ■

PELI OPPLADBART ARBEIDSLYS

TM

Kraftig arbeidslys når du trenger det – glem støyende aggregat og lange ledninger!

Peli RALS portable, oppladbare arbeidslyssystemer har kraftig LED-lys og lang lystid.

Mange modeller til bruk hvor som helst, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling!

LED-lys – lang lystid! !""Bærbare modeller fra kun 3,8 kg! !""Portable modeller med regulerbart lys/lystid !""Tilleggsfunksjon som portabel strømkilde !""Værtette og robuste !

""Kraftig

Peli 9430

Peli 9420XL

Se www.daconshop.no for øvrige RALS-modeller!

Rask levering, full service og forhandlernett i Norge.

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29 - peli@dacon.no - www.dacon.no 15

Det tredje prosjektet var renovering av luftspennet over Vistenfjorden, omtrent 750 meter. Dette spennet var gammelt men samtidig oppfylte det ikke kravene til merking av luftfartshindre.

Toveis strømforsyning på Helgeland Etter et betydelig strømutfall på Helgelandskysten tidlig på 2000-tallet, der kundene var strømløse i flere dager, begynte Helgeland kraft å se på mulighetene for å sikre kommunene i området toveis strømforsyning. Enveisforsyningen mellom Langfjord og Tilrem har vært sårbar for strømbrudd ved feil. Etter at konsesjonen kom på plass, har arbeidet pågått i fire prosjekter.

Mange alternativer ble utredet, mange interessenter skulle uttale seg – både grunneiere og offentlige aktører – og det måtte gjøres konsekvensutredninger. I februar 2006 var arbeidet ferdig, og en søknad om konsesjon ble sendt til NVE. Konsesjonen ble innvilget i juli 2006, men tre interessenter påklaget denne videre til OED. Saken ble behandlet lenge i departementet, og først i 2011 kom vedtaket om at NVEs beslutning var opprettholdt.

Etter forberedelser, prosjektering og styrebehandling, startet Helgeland Kraft arbeidet i april 2013. I disse dager er utbyggingen i sluttfasen, og så langt ligger man an til å havne 7–8 % under styregodkjent ramme, totalt sett.

Prosjektene Konsesjonen inneholder blant annet en 132 kV-linje fra Vistenfjorden (Vevelstad kommune) til Skåren (Brønnøy kommune), totalt 19 kilometer med tremastlinje.

Samtidig fikk de konsesjon på en sjøkabel over Velfjorden, som skal knytte tremastlinjen sammen. Den strekker seg til rundt 5,6 kilometer per fase. Et utfordrende arbeid, siden fjorden er veldig bratt på begge sider og går ned til 432 meters dybde.

Det tredje prosjektet var renovering av luftspennet over Vistenfjorden, omtrent 750 meter. Dette spennet var gammelt men samtidig oppfylte det ikke kravene til merking av luftfartshindre.

Det fjerde prosjektet er et knutepunkt i Skåren utenfor Tilrem. Der vil den nye linja komme ned, samtidig som man har den eksisterende fra Langfjord. Linja fra Langfjord er en 132 kV, en 66 kV i midten og en 22 kV ytterst. For å slippe en utvidelse av traseen rives 66 kV-en og erstattes av en ny 132 kV-linje de 1,9 kilometerne inn til Tilrem.

– For å opprettholde fasekravene som er i forskriften, må vi inn med enkeltmaster

med trekantoppheng. Den biten har vi nå bygget med kompositt og stål. I utgangspunktet ønsket vi å bygge bare ved bruk av kompositt, men kompositt har per i dag ikke noen fullgod løsning på enkeltmaster i vinkel. Det ville i tilfelle vil bety bruk av mange barduner, og det ønsket vi ikke på grunn av folk og husdyr. Tilrem er jo et jordbruksområde. Nå er vi snart i en sluttfase, der vi skal begynne å strekke. Åtte komposittmaster og fire stålmaster, sier prosjektleder Pål Wikran Vassvik.

Planlagt ferdigstillelse er i oktober, så det nærmer seg altså toveis strømforsyning for regionen. Tremastlinja og sjøkabelen ble strømsatt i august. Dette var nødvendig for å kunne rive 66 kV-linja; hvis ikke hadde de hatt utilstrekkelig strømforsyning til Brønnøysund.

– Det er utfordrende når man bygger side om side med en eksisterende masterekke i en trasé. Spesielt når man må ha

drift på en 132 kV-linje mens man bygger. Man må ta mange hensyn, ikke minst sikkerhetsmessig, forteller Vassvik.

Kompositt, stål eller tre Det er en del diskusjon om bruken av kompositt, stål eller tre. Har du noen tanker rundt dette spørsmålet?

– Jeg er litt usikker på hvor lenge man får lov til å bruke kreosotimpregnert trevirke.

Mange snakker om at det vil skje noe i 2018, men ingenting konkret er kommet fra EU eller andre enda. Vi ser at mastene ofte blir prosjektert med grovere og grovere tømmer av klimaårsaker, og dette er det en utfordring å få tak i, sier han.

– Man må jo etter hvert begynne å se på alternativer.

Når det blir mangel på tømmer, vil jo prisene endre seg. Da kan det hende at totalkostnaden for et tremastlinjeprosjekt blir høyere enn for eksempel kompositt. NTE bygger jo egne kompositt-linjer med planoppheng, og du kan gjøre det samme med stål. Troms kraft bygger jo også med kompositt nå. I tillegg ser vi at tilgjengeligheten på fagkompetansen med å bygge tremaster ikke er like stor lenger, samt at alle punktene der man ikke kommer til med maskin, må sprenges / graves manuelt.

Pål Wikran Vassvik tror derfor at alternative materialer som kompositt og stål blir mer anvendelige. På en linje med kompositt kan man leie inn en vanlig graveentreprenør til å gjøre sprengningsarbeidet og ordne

Sjøkabel over Velfjorden, som skal knytte tremastlinjen sammen. Den strekker seg til rundt 5,6 kilometer per fase. Et utfordrende arbeid, siden fjorden er veldig bratt på begge sider og går ned til 432 meters dybde.

17

Prosjektleder Pål Wikran Vassvik her sammen med byggeleder Tor Arne Bjørnå.

grunnforholdene. Mastene kan flys ut, og elektrokompetanse trengs kun til sammenstilling av mastene.

Men både her på Helgelandskysten og lenger nord er det brukt veldig mye tremaster?

– Ja, og vi er konservative fortsatt. Når vi søker nye konsesjoner, er det primært med bruk av tremaster. At vi valgte kompositt på den ene delen her, er en tosidig sak. For det første skulle vi få plass i en gammel 66 kV-trasé, og så ønsket vi å få litt erfaring med kompositt. Hvordan den oppfører seg i de forskjellige klimaene vi har, forteller Vassvik.

18 • Vol 6-2014

Flinke aktører Entreprenøren på luftlinjeprosjektene er Brødrene Hals.

– Vi er veldig fornøyde med dem. En flott arbeidsgjeng som utfører et førsteklasses stykke arbeid med tremaster. Nå har de fått være med å sette opp kompositt- og stålmaster også, og de er veldig dyktige og løsningsorienterte. Jeg har bare positive ting å si om dem, sier prosjektlederen.

Seløy Undervannsservice har hatt hovedentreprisen i forbindelse med sjøkabel over Velfjorden.

- Arbeidet innebefatter transport, legging og sikring av sjøkablene og det har de utført på en utmerket måte. Vi opplevde mye dårlig vær over

en lang periode fra oktober frem til slutten av desember 2013 slik at selve leggingen ble utført i januar 2014. Seløy har opparbeidet seg solid kompetanse innenfor området og det er betryggende for Helgeland Kraft.

Vassvik roser også byggeleder Tor Arne Bjørnå hos Helgeland Kraft som en stor ressurs: – Han tar utfordringene og trår alltid støttende til. Ligger hele tiden 1–2 uker før entreprenøren, og vet hva de kommer til å trenge. Dette gjør at det kommer få endringsmeldinger, og for meg som ikke har fagkompetanse, men er ansatt for å drive prosjektene, er dette uvurderlig, sier han.

Det hører med til historien at

planlagt ferdigstillelse var oktober, men allerede 10. september var Sør-Helgeland forsynt med to-veis 132kV strømforsyning.

Leverandørene • Prosjektering: Norconsult • Komposittmaster, isolatorer og oppheng: Melbye Skandinavia AS • Kreosotmaster: Stabsuecia • Aluminiumtraverser: El-tjeneste AS • Stålmaster: AMO Kraftkabel AS • Sjøkabel: Prysmian, Finland • Entreprenør luftlinje: Brødrene Hals AS • Entreprenør sjøkabel: Seløy Undervannsservice AS ■

Krevende entreprenør­ arbeid i kraftbransjen Brødrene Hals AS jobber på flere prosjekter, og har samtidig både beredskaps- og rammeavtale med Helgeland kraft. Daglig leder Bjørn Roger Hagen tror grunnen til at entreprenørene får stadig mer å gjøre i denne bransjen, er at kraftselskapene bygger ned sine egne anleggsavdelinger.

Entreprenørfirmaet med kontoradresse i Lierne er i dag involvert i tre anlegg som Helgeland kraft er byggherre for: Tangvik–Skåren, som ble spenningsatt i august; nye stålmaster og spennbukker på fjordspennet i Vistenfjorden; og den nye 132 kV-linja fra Skåren–Tilrem.

Omfattende avtaler gir ­trygghet Blir dere ikke bundet opp med så mange oppdrag for Helgeland kraft?

– Det kan du kanskje si, men det er jo trygt for oss å ha denne rammeavtalen. Slippe å

være på leting hele tiden. Og beredskapsavtalen hindrer oss ikke i å ta andre oppdrag. Der er det en responstid vi må forholde oss til, sier Bjørn Roger Hagen.

I de pågående prosjektene leverer Brødrene Hals en totalentreprise. De sprenger hullene som mastene skal stå i, de reiser mastene og utfører monterings- og strekkearbeid.

Byggherren leverer materiell og står for prosjektledelse.

Tunge tak De 13 ansatte må være villige til å stå på. Det kreves en spesiell innstilling for å utføre en så stor grad av tungarbeid.

– I disse prosjektene er det mange håndpunkter. De må kaste opp stein for hånd, og legge igjen for hånd. De bærer utstyr mellom punktene, det er mye gåing og lemping. Moralen og motivasjonen er prisverdig, sier Hagen.

Skiftene består av åtte dager på og seks dager fri. Dette passer de fleste bra, også for de som har familie og små barn.

Og de er ikke lenger unna hjemstedene enn at de kan sette seg i bilen og kjøre hjem om behovet melder seg.

Hvordan er det med rekrutteringen?

– Vi håndplukker ikke folk direkte, men er nøye på at de passer inn. De får selvsagt prøve seg, og om de sier at dette ikke er noe for dem, så er det jo en ærlig sak, forteller han.

Utfordrende topografi Naturen kan være utfordrende når man jobber med kraftlinjer i Helgeland. Det er ingen kjørevei til mastepunktene.

– I fjor vinter kunne vi kjøre inn maskiner på snø, men fikk problemer når vi skulle tilbake og ned til Vistenfjorden. Men med dyktige maskinførere gikk det greit. Vi fraktet maskinene på lekter tilbake, sier den daglige lederen.

De leier også helikopter gjennom Heliscan. Ulike modeller til ulikt arbeid.

Daglig leder Bjørn Roger Hagen tror grunnen til at entreprenørene får stadig mer å gjøre i denne bransjen, er at kraftselskapene bygger ned sine egne anleggsavdelinger.

Værmessig kan det være utfordringer med skodde, men de ansatte er fleksible, og endrer turnus etter værmeldingen.

– Vi tenkte å kjøre med scooter eller gå, men det spiser opp så mye av dagen, så vi fant det mest økonomisk å benytte helikopter. De brukes til å montere master der vi ikke kommer til med gravemaskin, fly inn kompressorer, utstyr og brakker på fjellet. Det har fungert veldig bra, sier han.

Gode framtidsutsikter Bjørn Roger Hagen sier at de skynder seg langsomt når det gjelder å utvide staben. De vil være sikre på at de har nok å gjøre, for permitteringer er lite gunstig.

– Vi vet jo at i Midt-Norge er det mange regionalnett som skulle vært renovert, og kanskje må det bygges noe nytt også. Vi er helt sikre på at det blir mye arbeid. Dette med bemanning må en se på etter hvert. Noen av oss begynner jo også å komme opp i en viss alder, så vi må etter hvert fylle på.

Positivt samarbeid med byggherren – Dette har fungert veldig godt.

Helgeland kraft eier prosjektene og ordner med materialleveranser. Har vi spørsmål, hiver de seg rundt og ordner opp. Vi har ingenting å klage på! sier Hagen.

Tross lav gjennomsnittsalder har arbeiderne etter flere års arbeid i området fått mye erfaring med arbeid i bratt og ulendt terreng. Men man skal tenke seg litt ekstra om når det er så krevende omgivelser.

– Både vi og byggherren har HMS høyt på dagsordenen. I HMS-planen har vi «sikker jobb»- analyser, og vi utfører vernerunder selv og med byggherren, avslutter han. ■ 19

Sugerørskappe skal ­optimalisere fallhøyden For å utnytte fallhøyden bedre og øke produksjonen har Agder Energi Vannkraft tatt i bruk en egenutviklet, innovativ løsning i Evenstad kraftstasjon.

Sugerørskappen, som veier 4,1 tonn, ble nylig heist på plass foran aggregat nummer to, foto: Agder Energi.

Dersom forslaget til Agder Energi Vannkraft fungerer kan Evenstad kraftstasjon rehabiliteres med mindre risiko, mindre vanntap og en noe redusert investeringskostnad.

–Det er første gang Agder Energi tar i bruk en sugerørskappe for å optimalisere fallhøyden ved et utløp, sier Sverre Eikeland, maskiningeniør i AE Vannkraft. Han har, sammen med prosjektteamet i Agder Energi Vannkraft, tegnet og konstruert den innovative løsningen til Arendalsvassdragets eldste kraftstasjon, Evenstad.

Optimalisere fallhøyden Målet har vært å komme med en løsning som reduserer investeringen, gir mindre inntektstap og ikke minst – lavere risiko i en større rehabilitering av kraftstasjonen som ligger i Froland kommune i Aust-Agder.

I forbindelse med utvidelse av stasjonen i 1984 ble elven ved utløpet gravd en meter dypere.

Det økte fallhøyden fra 16 til 17 20 • Vol 6-2014

meter, men førte også til at det ble en meter luft over vannspeilet inne i de tre gamle aggregatene.

Konsekvensen er at man ikke får utnyttet vannmassene som går gjennom aggregatene fullt ut slik det er i dag.

–Sugerørskappen skal etter planen sørge for å lage et tett og funksjonelt sugerør ved å stenge luften ute. Om sugerørskappen virker etter hensikten får vi utnyttet hele fallhøyden og får riktige strømningsforhold i vannmassene. Beregningene våre viser at produksjonen vil øke med seks prosent med sugerørskappen. Det betyr at vi vil få seks prosent mer strøm ut av hver kubikkmeter med vann som går gjennom de gamle aggregatene, sier Eikeland.

–Det er gøy å prøve sin teoretiske kunnskap ut i praksis, særlig på noe som ikke er gjort før. Dersom denne første sugerørskappen viser seg å gi effekt, vil vi montere tilsvarende innretninger også foran aggregat en og tre, sier Eikeland. ■

–Det er første gang Agder Energi tar i bruk en sugerørskappe for å optimalisere fallhøyden ved et utløp, sier Sverre Eikeland, maskin­ ingeniør i AE Vannkraft, foto: Agder Energi.

 Vi skaper en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger

Power by Goodtech Goodtech arbeider med det meste innen elektro og kontrollutstyr – fra fiber til 400 kV. Vi leverer alt fra nøkkelferdige anlegg for kraftproduksjon, vindkraftparker og vannkraftverk, til tekniske løsninger for kraftdistribusjon.

   

Med over 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norden er Goodtech en betydelig systemleverandør og entreprenør innen elektro, automatisering, miljø- og industriteknikk.

Forstudie Teori/Analyse Risikoberegning Prosjektledelse

   

Prosjektering Konstruksjon Montasje Idriftsettelse

www.goodtech.no

Landis+Gyr og Ericsson leverer smartmålerav­ lesning i Finland Landis+Gyr har valgt Ericsson som leverandør av smartmåleravlesning og relaterte feltoperasjoner som en tjeneste til sine energikunder i Finland. For Ericsson er avtalen et gjennombrudd i den finske energisektoren og understreker selskapets satsning på utnyttelse av IKT for å imøtekomme energibransjens behov.

Med vår ekspertise på connectivity, driftstjenester, og vår strategiske satsing på energisektoren, kan vi støtte Landis+Gyr og deres smartmålerkunder så de får det beste ut av de mulighetene dette bringer, sier Charlotta Sund, sjef for Ericsson-regionen Nord-Europa og Sentral-Asia.

Per idag har Landis+Gyr levert over en million smartmålere til flere finske energiselskaper.

Dette tilsvarer leveranse av en strømmåler til hver tredje husstand i Finland, et land med ca. 3,2 millioner målepunkter. Ericsson skal levere smartmåleravlesning som en tjeneste til mer enn 700.000 av disse målerne, med oppstart i oktober 2014. Som en del av kontrakten vil 13 Landis+Gyr-ansatte i Jyväskylä bli overført til Ericsson.

Landis+Gyr vil fortsatt være ansvarlig for relasjonene til sine kunder.

22 • Vol 6-2014

Fremtidssikret tjenesteportefølje –Dette samarbeidet sikrer sterk kompetanse og ressurser i markedet for smartmålertjenester i Finland. Ericsson har en lang merittliste med leveranser av driftstjenester og et sterkt engasjement i forretningsutviklingen i energisektoren.

Sammen vil vi være i stand til å forsyne Landis+Gyrs energikunder i Finland med en stadig videreutviklet og fremtidssikret tjenesteportefølje, sier Ari Tolonen, administrerende direktør hos Landis+Gyr Finland.

Sammen vil vi være i stand til å forsyne Landis+Gyrs energikunder i Finland med en stadig videreutviklet og fremtidssikret tjenesteportefølje, sier Ari Tolonen, administrerende direktør hos Landis+Gyr Finland.

98 prosent –Kraftindustrien er en av de mest oppkoblede i Finland ettersom det er en smartmåler for nær sagt alle hjem i landet.

Med vår ekspertise på connectivity, driftstjenester, og vår strategiske satsing på energisektoren, kan vi støtte Landis+Gyr og deres smartmålerkunder så de får det beste ut av de mulighetene dette bringer, sier Charlotta Sund, sjef for Ericsson-regionen Nord-Europa og Sentral-Asia.

I dag er 98 prosent av Finlands husstander koblet til smartmålere. Dette gjør landet ledende i Europa innen smart

strømmåling i private hjem.

Høy prioritet Utviklingen av smarte måleløsninger og energinett er for tiden høyt prioritert i EU og USA. Temaet er også svært aktuelt i Norge, der det skal implementeres automatisk måleravlesning i alle husstander innen 2019.

Utviklingen av energiinfrastruktur, fra en-veis energinett til kommuniserende smarte energinettverk, vil muliggjøre mer effektiv forvaltning av energiressurser og sette kunder i stand til å kontrollere sitt energiforbruk langt mer effektivt. ■

Bygger kraftverk for 409 millioner kroner Skanska har inngått kontrakt med Eidsiva Vannkraft på hovedentreprisen ved bygging av RostenKraftverk i Gudbrandsdalslågen. Kontrakten har en verdi på 409 millioner kroner og inngår i ordreinngangen for tredje kvartal 2014.

Skanskas kunde er Eidsiva Vannkraft som bygger ut på vegne av Oppland Energi.

- Vi har tidligere hatt et godt samarbeid med entreprenørselskapet Skanska og har stor tiltro til at Skanska håndterer de utfordringer som vil måtte komme, både med vannhåndtering og de mange grensesnitt som er i prosjektet uttaler prosjektleder Rolf Kleiven i Eidsiva Vannkraft.

Kontrakten omfatter bygging av betongdam på ca 15 000 m3, 5 km med tunneler med tverrsnitt fra

20-50m2; utsprengning av kraftstasjon og trafohall samt bygningsmessige arbeider med selve kraftstasjonen.

Rosten Kraftverk blir et elvekraftverk med en liten inntaksdam. Dammen som vil bli ca 20 meter høy og opp mot 90 meter bred vil ligge delvis i Sel og delvis i Dovre kommune. Driftstunnelen fra inntak til kraftverk vil bli ca. 4 km og selve kraftverket vil bygges 350 meter inne i fjellet.

Avløpstunnelen fra kraftverk til utløpet i Gudbrandsdalslågen vil bli ca. 320 meter.

Rosten Kraftverk vil bidra med fornybar energi og produksjonen vil omfattes av Norge og Sverige sitt samarbeid om elektriske sertifikater. Kraftverket vil ha en installert effekt på 80 MW og utnytte et fall på ca 103,5 meter gjennom det trange elvegjeldet Rosten. Årsproduksjonen til kraftverket vil være ca 192 GWh. - Tradisjonelle kraftutbygginger innen vannkraftsektoren er et viktig kjerneområde for vår anleggsvirksomhet, og vi er svært tilfreds med at

Eidsiva Vannkraft lar oss få ta del i det viktige arbeidet med å ta vare på våre kilder til ren fornybar energi, forteller Steinar Myhre, konserndirektør med ansvar for anleggsvirksomheten i Skanska Norge.

Byggestart er oktober 2014 og prosjektet vil være ferdigstilt i januar 2017.

Kraftverket skal være i produksjon fra og med desember 2017. ■

amokabel er et skandinavisk kabelkonsern med tre selskaper : amo kraftkabel AB– amo spesialkabel AB – amo installsjonskabel AB som produserer ulike typer av liner, kabler og forbrukerrettet installasjonsmateriell. Konsernet er privateid og har ca. 115 medarbeidere i fem forskjellige land og hadde i 2012 en omsetning på ca. 650 millioner kroner. Konsernet har også salg og energiproduserende selskaper­både i Sverige og Norge.

Din spesialleverandør: • BLL / BLX liner • Al liner-FeAl liner • Farget/mattet liner • Fettet line og spesial line • Kopperline • EX-D

• Bardunwire • Stålstolper 1-420 kV • Spiralarmaturer • Flymarkører • Bardunmarkører • Trafoklemmer

amo kraftkabel AS hovedkontor: Fritzøe Brygge 9 A 3264 Larvik +47 9483 0003 amo kraftkabel AS kunde/ordrekontor: Nittedalsgata 1 A 2000 Lillestrøm +47 4507 1440 23

– Stort behov for samar Bransjen er veldig ordentlig – trolig en av de ryddigste i Norge. Det skyldes nok at vi forvalter en gave. Vi har fått en konsesjon som gjør at vi får ivareta energidistribusjonen i et område, og den oppgaven utfører de aller fleste selskapene på en samvittighetsfull og god måte, sier Trygve Kvernland nettsjef i NTE.

På Energiforum 2014 talte en engasjert Trygve Kvernland til sine egne. Han beskrev bransjens særtrekk, og kom med tanker om et betydelig behov for endringer i driftsform og organisering.

Vi fikk NTEs nettsjef til å utdype det klare budskapet.

Du sa i foredraget at energibransjen er «mett og lat». Hva mener du med det?

– Det er en uærbødig beskrivelse som er satt på spissen først og fremst for å vekke forsamlingen. Det jeg mener er at energibransjen har hatt gode tider over mange tiår. Derfor har vi kanskje fremstått som for lite sultne på utvikling. For lite innovative og for opptatte av å dyrke videre det vi har hatt suksess med tidligere. For utenforstående virker vi kanskje litt bakpå i forhold til resten av verden, sier Trygve Kvernland.

24 • Vol 6-2014

Tror du dette kan ha sammenheng med at bransjen du representerer har to ulike perspektiver: både forvaltning og forretning?

– Ja, absolutt. Men det er fullt mulig å være sulten og rask, selv om du jobber med forvaltning. God forvaltning skal være preget av et langsiktig perspektiv, tålmodige penger og fokus på utvikling av kostnadseffektive produksjonsprosesser. Forretning er i langt større grad preget av en kort tidshorisont, korte penger og rask omstilling i takt med endringer i markedsbehov. Det kan oppstå problemer når disse

to ulike perspektivene blandes.

Vi har til tider hatt en tendens til å gjøre det i energibransjen.

I slike situasjoner blir vi halvgode både på forvaltning og i forretning.

Og der mener du energibransjen har store utfordringer fremover?

– Jeg tror dette skillet er viktig.

Det er én type forretningslogikk innenfor rasjonell forvaltning av for eksempel Nett-Norge, og en annen type logikk som ligger bak en markeds- og forretningsorientert virksomhet. Så vi bør rendyrke de to bena, sier han.

Hvor lett er det å gjennomføre dette, da?

– En del av selskapene i bransjen har tatt tak i dette.

Etablert konsernstrukturer og skilt ut aksjeselskap som gjør det mulig å styre på ulike måter.

Men fortsatt er nok samhandlingen på tvers av mange selskap såpass omfattende, at det kan bidra til å hemme effektiv utvikling av både forretningsog forvaltningsvirksomheten, tror Kvernland.

Men de aller minste energiverkene, klarer de å dele opp tilstrekkelig i et lite selskap?

arbeid i energibransjen

skapt av en leverandørbransje som ivrer etter å få selge til dette nye markedet, og har blitt et midlertidig hvileskjær for myndighetene som ser betydelige utfordringer i distribusjonssystemene rundt omkring i Norges land. AMS er bra, men det koster mer enn det smaker, mener Trygve Kvernland.

investering for Norge på lang sikt.

Over til et annet tema du tok opp i foredraget: AMS er frelsen!

Og kostnaden havner hos …

– Jeg synes AMS har fått et litt for sakralt innhold i Norge. Det fremstilles av mange som om dette skal utløse en revolusjon, i alle fall en dramatisk forbedring i alt som har med distribusjon av energi å gjøre. Det har jeg begrenset tro på. I den sammenhengen er jeg som ateist å regne. Den sterke troen på AMS som den endelige løsningen er

– Kundene. Jeg har ikke sett veldig mange kunder, i hvert fall ikke i mitt område, som har uttrykt et sterkt behov for AMS. Men AMS kommer. Innen 1. januar 2019 har vi det, alle sammen. Da må vi utnytte den store investeringen så godt som overhodet mulig. Gjøre den så nyttig for både nett og kunde at det kan bli en fornuftig

– Men det er fellestrekk mellom landbruks- og nettnæringen: Vi er begge sterkt regulerte. Begge næringene forholder seg til inntektsrammer som justeres gjennom reguleringsregimene for å oppnå atferdsendringer i næringene.

– Det er nok en utfordring. Men jeg er ikke sikker på om det er størrelsen og selskapsstrukturen som er avgjørende. Det er snarere graden av bevissthet til de to forskjellige forretningslogikkene som gjelder for kommersiell forretning og monopolvirksomhet som avgjør.

Videre i foredraget sa du at det er likhetstrekk mellom nettselskaper og bønder. Hva legger du i det?

– Ja, det var jo litt for å skape debatt at jeg gjorde det, humrer han.

– Min påstand er at denne typen sterke reguleringer har en tendens til å legge grunnlaget for en tilpasningsorienterte

strategier. Nettselskapene blir premiert dersom de tilpasser seg de plusselementene som ligger i inntektsrammemodellen, og bonden blir premiert dersom han tilpasser seg tilskuddsordningene som til enhver tid besluttes innenfor landbrukets reguleringsregime.

- Mange aktører innenfor begge næringene velger tilpasningsstrategier og venter på neste reguleringstiltak for så å tilpasse seg. Og da gjerne så sent som mulig.

- Vi ser imidlertid at det har skjedd store strategiske og strukturelle endringer innenfor landbruksnæringen de siste åra.

Svært mange bønder jobber nå hardt langs en utviklingsorientert strategi. Denne endringen i 25

strategisk orientering vil også komme for fullt i nettnæringen, mener Kvernland.

Er energibransjen pliktoppfyllende?

– Ja, det er den. Bransjen er veldig ordentlig – trolig en av de ryddigste i Norge. Det skyldes nok at vi forvalter en gave. Vi har fått en konsesjon som gjør at vi får ivareta energidistribusjonen i et område, og den oppgaven utfører de aller fleste selskapene på en samvittighetsfull og god måte. Det er jeg overbevist om.

Burde nettselskapene i større grad slå seg sammen?

– Vi ser jo at en del nettselskaper gjør dette nå. Det er forbundet med risiko å drive nettvirksomhet om man ikke har avkastningsgarantier og mekanismer som sikrer at man ikke går på store tap gjennom klimaendringer og et mer urovekkende værbilde. Man kan få store ødeleggelser og skader på nettet som gjør det vanskelig for små selskaper å overleve, rett og slett.

Nettselskapene har i stor grad 26 • Vol 6-2014

kapitalsvake eiere, og dette gir et sårbart bilde. Jeg tror en utviklingsorientert strategi som omfatter fusjoner, oppkjøp og sammenslåinger kan styrke Nett-Norge på sikt. Men dette er nok en veldig langsiktig strategi og en krevende prosess. Slike prosesser må få lov til å gå over mange år.

– Men i ventetiden så tror jeg at likhet i støttesystemer og arbeidsmetodikk over selskapsgrensene gir grunnlag for mer samarbeid, uten organisatorisk sammenslåing. Det er fullt mulig å dele på store, tunge

ressurser som man ellers måtte ha kjøpt, eid og driftet selv.

Dette ville vært mer kostnadseffektivt. Alle nettselskaper har nesten samme it-portefølje, kunde- og nettinformasjonssystem samt ulike former for overvåknings- og styringssystemer. De er spesiallaget for vår virksomhet, og er veldig dyre både i innkjøp og drift. De har store engangskostnader, men marginale utvidelseskostnader.

Det betyr at hvis to nettselskaper klarer å samarbeide om anskaffelsen og driften, har de

spart mye penger, sier nettsjefen.

Det er vel litt av utfordringen at nordmenn er glade i å eie sitt eget?

– Ja, en kulturell utfordring.

Men jeg merker på mine kolleger at tanken om å samarbeide er på full innmarsj. Et annet poeng er at fusjoner alltid starter i feil ende: Eiere snakker sammen og lager regnestykker som viser stor synergi. Så slås selskapene sammen, men det tar 20 år før synergien blir reell, fordi alle jobber på sitt

eget vis. Det er masse kulturstøy, ulike metodikker og kamp om alle endringer. Man bør begynne i andre enden: samarbeide om felles systemer, metodikk, materiell og standardiserte arbeidsprosesser. Etablere et godt samarbeid før fusjonen, og før de store, strukturelle endringene. Da vil man kunne oppleve synergi fra dag én, mener Trygve Kvernland.

Du inviterer altså nettselskapene til å ta kontakt med hverandre?

– Absolutt! Det er helt nødvendig. Vi har jo selv et ganske tett samarbeid med både TrønderEnergi og Helgeland kraft, og jeg ser at nytten er enorm, beredskapsmessig, men også i utvikling av kompetanse. Vi har oppdaget at det, til vår forskrekkelse, finnes intelligent liv også utenfor NTE! Det er en god erkjennelse. Det gjøres nemlig veldig mye smart hos andre nettselskaper som vi ønsker å lære av. Vi kan ikke lukke oss inne, for vi gjør en felles jobb: å bidra til at det skal være et konkurransefortrinn å bo og drive virksomhet i Norge. Da

må nettselskapene være effektive, levere gode tjenester til fornuftige priser, slik at næring og bosetting kan ha fordeler av det.

Frivillig samarbeid er kanskje en bedre idé enn at det offentlige tvinger nettselskapene sammen?

– Helt overbevist! Ved tvang får du jo en mothårseffekt. Nå er vi jo elleve selskaper som samarbeider om AMS-utbyggingen i Norge. Dette gjør vi sammen for å øke ressurstilgan-

gen, kompetansen og konkurransekraften gjennom påvirkningskraft både overfor markedet og myndighetene. Vi ønsker å påvirke AMS-utrullingen på en slik måte at vi kan sikre et fornuftig standardisert utviklingsløp, og ikke 140 ulike løsninger rundt omkring i Norge. Egentlig har jeg hatt et bilde av AMS fra dag én: I tredje etasje i et bygg på Økern burde elhub-en til Statnett være montert. I andre etasje burde nettselskapenes felles mottakssentral være montert. Da hadde det vært rasjonelt, beskriver han.

Hvor mange nettselskaper tror du ville være ideelt i Norge?

– Jeg tror at hvis man ser langt nok frem i tid, så langt at det grenser mot å være uansvarlig, så tror jeg det er 5–6 nettselskaper i Norge. Men det er langt dit, kanskje 25 år, selv om det går ubønnhørlig den veien. Vi driver egentlig en industriell produksjon i et nettselskap. Vi produserer elektronstrømmer ut til de tusen hjem. Den er lik hos alle, og det er akkurat de samme utfordringene hos alle.

Vi har én konkurransestrategi, og det er kostnadslederskap. Jo

mer effektivt vi driver nettselskapet, jo større inntektsramme får vi. Jo bedre resultat vi skaper, jo større handlingsrom for investeringer får vi. Drivkraften er konkurranseledende strategi. Da handler det om å få tatt ut volumeffekten, få standardisert teknologien som skal understøtte produksjonen, og få store industrielle volum å håndtere. Det er den eneste veien å gå.

– Det kan ikke være slik i fremtiden at energimontøren er postmann eller maler når det er rolige tider. Det fungerer ikke.

Vi må ha store, slagkraftige enheter som tåler mye vær og vind og tunge investeringsløp, for det er kapitalkrevende saker vi driver med. Derfor blir de minste selskapene for sårbare alene. Endringen går nok via samarbeidskonstellasjoner over i større selskaper. Men det vil ta mange år, så alle som mister nattesøvnen av dette i dagens Nett-Norge, vil nok ha sluttet for lengst når dette skjer. De har ingenting å frykte, avslutter Trygve Kvernland med et smil.

■

Løyve til tre vindkraftverk i Sogn og Fjordane NVE gjev løyve til dei tre vindkraftverka Guleslettene, Hennøy og Vågsvåg i Flora, Bremanger og Vågsøy kommunar i Sogn og Fjordane. Vindkraftverka vil samla gje omlag 620 GWh ny kraftproduksjon per år.

NVE gjev samstundes løyve til om lag 40 kilometer ny 132 kV kraftleidning frå Hennøy og Magnhildskaret via Svelgen til Ålfoten, løyve til å etablere ein ny transformatorstasjon på Hennøy og ein ny koplingsstasjon på Magnhildskaret. NVE gjev òg Statnett løyve til økt transformering i Ålfoten transformatorstasjon.

Guleslettene vindkraft AS er tiltakshavar på Guleslettene vindkraftverk (160 MW), Vestavind Kraft AS er tiltakshavar på Hennøy vindkraftverk (35 MW) og Kvalheim Kraft DA står bak søknaden på Vågsvåg vindkraftverk (24 MW). SFE Nett skal byggje 132 kV-leidningane og stasjonane. Kraftleidningane er naudsynte for å overføre produksjon frå Hennøy og Guleslettene vindkraftverk til sentralnettet.

NVE legg vekt på at det er gode vindforhold i planområda og at områda er godt egna for vindkraftproduksjon.

Vindkraftverka kan gje eit viktig bidrag til å oppfylle politiske målsetjingar om auka fornybar kraftproduksjon i Noreg.

Vindkraftverka og kraftleidningane vil etter NVE si

vurdering gje akseptable verknader for miljø og samfunn.

NVE har vurdert fordelane ved ny fornybar kraftproduksjon opp mot ulempene tiltaka fører med seg. NVE meiner dei viktigaste negative verknadene av Guleslettene vindkraftverk er knytt til friluftsliv, landskap, INON og trekkande fugl, medan dei for Hennøy vindkraftverk er knytt til kulturminner/kulturmiljø og landskap. Ulempene ved Vågsvåg vindkraftverk er knytt til visuelle verknader for landskap, lokalt friluftsliv og støy.

NVE har vurdert at dei nye leidningane frå Hennøy og Magnhildskaret via Svelgen til Ålfoten ikkje vil føre med seg særskilde nye miljøverknader sidan omlag 30 av dei 40 kilometrane ny 132 kV leidning vil erstatte eksisterande leidning mellom Magnhildskaret og Ålfoten i tilnærma same trasé. SFE Nett får løyve til å byggje leidningen gjennom Sørdalen naturreservat, men NVE har vurdert at verknadene blir minimale då den skal byggast i same trasé som dagens leidning.

■ 27

Can-Am utvider igjen Mye har skjedd de siste årene på utviklingsavdelingen til Can-Am ATV. Først ble servostyring lansert.

Deretter kom det robuste G2-chassiset med betydelige forsterkninger og Geometrisk Kontakt ­Kontroll for økt bakkekontakt og sikkerhet i ulendt terreng, sier Tommen Klevstad salgsansvarlig i Can-Am. I april i år startet vi leveransene av markedets mest komplette ATV – Outlander 6x6 1000 XT T3. En arbeidskollega som har fått ord på seg for å være en lojale arbeidskollega. Den er tillitsvekkende, komfortabel og lydig.

Sekshjuling Outlander 6x6 1000 XT T3 har satt en ny standard for brukerne som krever kun det beste. Nå i høst er lillebroren Outlander 6x6 650 DPS T3 lansert. I likhet med sin storebror har den høy lastekapasitet, høy tilhengervekt, vinsj og servostyring med tre nivåer, superlavt L-gir og kraftig motorbrems for økt sikkerhet i bratte bakker. Dekk og felger er noe enklere. Den leveres også uten utstyrpakker.

Det betyr at du som kunde monterer på kun det du trenger.

Altså et rimeligere alternativ enn sin storebror, men fortsatt med høy arbeidsmoral.

Kraftigste 4x4 ATV Innen 4x4 har det også skjedd en del. I august startet leveransene av Outlander Max XT-P 1000 T3. Dette er den kraftigste 4x4 ATV på markedet. Viktige detaljer er ekstreme dempere, store hjul og grovt dekkmønster,

I år startet vi leveransene av markedets mest komplette ATV – Outlander 6x6 1000 XT T3, sier salgsansvarlig Tommen Klevstad i Can-Am.

28 • Vol 6-2014

vinsj, servo og ekstremt lavt L-gir for full kontroll opp og ned de bratteste bakkene.

Rimeligere alternativ BRP har også lansert er rimeligere alternativ i mellomklasse segmentet. Outlander 500 DPS som traktor har de fleste egenskapene du behøver og til en rimelig pris. Den har en kraftig to-sylindret motor, servo med tre nivåer, vinsj og superlavt L-gir for best kontroll i bratte bakker – både opp og ned bakken.

LinQ hurtigfestesystem Alle Can-Am modeller kan påmonteres utstyr med LinQ hurtigfestesystem. Det betyr at du kan ta av og på utstyr som lasterammer, bokser, vindskjerm, lastekasser med mer i løpet av sekunder. Sett på det utstyrer du trenger – når du trenger det. Can-Am tilbyr også mye annet utstyr, som brøyteskjær, beltekit, tilhengere, ekstra bakmontert vinsj og hjulpakker. Ta turen innom din nærmeste Can-Am forhandler, avslutter Klevstad. ■

Trinnvis utbygging fra Balsfjord -Vi er godt i gang med ny 420 kV ledning fra Ofoten til Balsfjord, og vedtak om videreføring fra Balsfjord til Skaidi representerer en ytterligere økt forsyningssikkerhet i nord, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett.

Dette setter oss i stand til å kunne komme raskest mulig i gang etter at endelig konsesjon foreligger fra OED, sier han.

Beslutningen baserer seg på trinnvis utbygging nordover fra Balsfjord, for å etablere kapasitet i tråd med behovene.

Det innebærer å bygge ca 300 km ny ledning fra Balsfjord til Skaidi, ny Skillemoen stasjon

ved Alta og deler av ny Skaidi stasjon.

Strekningen fra Skaidi til Hammerfest, er en industriradial fra sentralnettet og avventes større behov fra industrien.

Kostnadsestimat er redusert fra 5-8 MRD til 4-6 MRD som følge av at strekningen fra Skaidi til Hammerfest avventes

og nye fundamenteringsmetoder vil brukes for en del av mastene. Estimatet tar høyde for konsesjonssøkt ny stasjon ved Vinnelys(Reisadalen) samt fullverdig stasjon ved Skaidi selv om disse avventes i første omgang.

–Kapasiteten i nord bedres samtidig som samfunnsøkonomisk rasjonell utbygging

ivaretas, utdyper Lont. -Behovsutviklingen i Finnmark er fortsatt usikker, men byggetrinnet som nå er besluttet er nødvendig av hensyn til forbruk som allerede er etablert eller vedtatt.

Konsesjonen for videreføring fra Balsfjord er påklaget og ligger hos OED for endelig avklaring. ■

www.voltmag.no WAGO er sterk

Strømtrafoklemmer Sikker frakobling med automatisk lasking av sekundærkrets.

på strømmåling

Intelligente strømtrafoer måler DC&AC strøm opptil 140A med direkte MODBUS kommunikasjon.

WAGO PLS-er og remote I/O måler trefase strøm og spenning opp til 690V på ett I/O-kort. Dreieretning, cos φ og overharmoniske er bare noen av tilleggsfunksjonene som er inkludert. En glimrende Smart-Grid løsning.

Strømtrafoer opptil 1000A med 5A eller 1A sekundært. Fåes også i delbare varianter.

Signalomformere Strømmåling og konvertering av de fleste signaler.

Rogowskispoler måler AC strøm opptil 500 eller 2000A.

29

Energi21 – fra strategi til handling I et drøyt år har man jobbet med en revisjon av Energi21 – den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, utarbeidet på oppdrag fra Oljeog energidepartementet. Over 200 mennesker hadde vært involvert i strategien før den ble overlevert olje- og energi minister Tord Lien.

Om nye energisystemer og en verdensomspennende satsing sa Energi21-lederen følgende: – Obama sier dette er et marked de skal ta. Jeg sier at vi i hvert fall skal ta en liten bit av det!

I sin presentasjon av Energi21 fortalte leder Sverre Aam både om utgangspunktet for arbeidet og en beskrivelse av innholdet, i korte trekk.

Det ble først laget en høringsversjon, som ble sendt ut i vår. Der fikk man tilbake 50 innspill som man tok hensyn til i det videre arbeidet. Dette har resultert i en godt forankret strategi med god balanse mellom anbefalinger fra næringene og forskningsmiljøene. Om mandatet fra Olje-og energidepartementet til Energi21 forteller han følgende: Tre føringer – Vi har fått tre føringer fra Olje- og energidepartementet: ivareta de nasjonale ressursene på en best mulig måte, få til en energiomlegging med et best 30 • Vol 6-2014

mulig energisystem med fokus på Norge, og å skape konkurransedyktig industri som kan hevde seg ute i den store verden. Tre gode føringer for norsk energipolitikk, sier Sverre Aam. Han forteller videre at følgende momenter ble tatt med i betraktningen: nasjonal forsyningssikkerhet, fremtidens markedsmuligheter, nye energisystemer, følge næringens egne ambisjoner, legge vekt på våre komparative fortrinn og dagens FoU-miljøer.

Om nye energisystemer og en verdensomspennende satsing sa Energi21-lederen følgende: – Obama sier dette er et marked de skal ta. Jeg sier at vi i hvert fall skal ta en liten bit av det!

Seks satsningsområder I arbeidet har de videre konkretisert seks satsningsområder: Solkraft er en voksende industri, også i Norge. I dag jobber 50 bedrifter innenfor området, i alle deler av verdikjeden. Energi21 ønsker å støtte denne industrien, og tror Norge kan delta i det internasjonale markedet.

Energieffektivisering er viktig for industrien, og man skal satse på forskning og utvikling, som gir best mulig effektivitet, og derav god økonomi.

Offshore vindkraft er i dag dyrt, men man tror på at prisen skal kunne komme ned.

Her har norske aktører muligheter til å hevde seg som delleverandører, ettersom bare 30 % ligger i selve kjerneleveransen.

C02-håndtering er svært aktuelt på grunn av vår enorme lagringskapasitet. Her kan vi bistå Europa. Vi har industri og forskning som er langt fremme, og gassen kan gi stor verdi, ettersom den også kan omgjøres til hydrogen og selges til verdensmarkedet.

To områder blir spesielt fremhevet i den nye strategien, og der mener Sverre Aam at innsatsen til nå har vært for lav: Vannkraft er et område Norge er anerkjent for. Vi har 50 % av Europas magasinkapasitet, men en aldrende park av vannkraftverk som må fornyes.

Det bør også satses mer på forskning innen dette feltet.

Fleksible energisystemer omfatter parallelle infrastrukturer for å transportere energi: strøm, fjernvarme, nærvarme, kulde, gass og kanskje hydrogen. Systemene må spille sammen på en best mulig måte, sentral produksjon kontra lokal produksjon, fremvekst av IT og smarte systemer. Det dreier seg

om å designe best mulig totale energisystemer, forstå disse som helhet, og øke forskningen.

– Selv om vi har seks satsningsområder, er det viktig at vi har en basis i bunn. Det eneste vi vet, er at det kommer til å skje noe nytt som vi ikke kjenner til i dag, og som vil være genialt om noen år. Vi må ha en forskningsbase som er brei og tung i bunn. Vi skal ikke bare ha vinnerne, men også grunnforskningen, sier Aam. Fra strategi til praksis – En ting er å lage strategiene, men det er like viktig å følge dem opp. Det er en felles jobb å få til et samarbeid mellom bransje, forskning og myndigheter hvis vi skal realisere ønskene, sier han.

Det fremheves at det også er viktig med norske industriaktører som tar med seg produktene sine for å delta i internasjonale prosjekter, og at vi kan delta med norsk forskning i EU: – De dyktigste norske miljøene må bli en del av de vinnende alliansene i Europa, sier Sverre Aam. – Drømmen i oppfølgingen av strategien er å være tøffere mot næringslivet og si: Hva vil dere? Hva må til for at dere skal ta en mye større del av de fremvoksende energimarkedene. Hvis vi bør kunne spille en rolle i utbyggingen av fremtidens vannkraftkapasitet globalt. IÈA anslår at 2000 TWh med vannkraft skal bygges ut. Et lite kraftverk her og et lite kraftverk der er ikke nok! Hva er det som stopper dere fra å tidoble størrelsen på det dere holder på med? Målet er at næringslivet blir mer offensive, og ser forskningen som en del av det, avslutter lederen. ■

Ministeren ønsker mer ­forskning og langsiktig ­samarbeid mellom aktørene Olje- og energiminister Tord Lien fikk nylig overrakt den reviderte Energi21-strategien hos Rainpower i Sørumsand. I talen sin påpekte han at rapporten ikke bare er gode råd til politikere og myndigheter, men at den også bør være viktig for industri og forskningsmiljøer: en strategi som får alle til å dra i samme retning.

Han beskriver strategien som godt forankret, og uttrykker et håp om at dette vil føre til en felles satsning på å skape resultater nasjonalt og internasjonalt.

– Jeg tror at det å jobbe med en slik strategi betyr mye i seg selv. De som har jobbet med rapporten har allerede fått ut mye av effekten som ligger i et sånt arbeid. Prosessen i seg selv har stor egenverdi, mener Tord Lien.

Regjeringen har gått til valg på økt satsing innen forskning og utvikling, og et mål med denne strategien er å få til en helhet i forskningen på fornybar energi og energieffektivisering.

– Vi vet at kunnskap er grunnleggende for å bringe verden fremover. Dette gjelder ikke minst for energibransjen, som både kan gi oss velstand, men samtidig gi verden noen utfordringer av økende omfang, sier ministeren.

Det er en enorm omstilling i produksjon og bruk av energi i hele verden. Dette krever at man tenker nytt og satser på miljøvennlig energi.

– Å legge til rette for et fremtidig lavutslippssamfunn medfører at vi må gjøre endringer. Nødvendige utbygginger vil legge press på naturmiljøet, men målet for myndighetene er at dette presset ikke blir større enn nødvendig.

AMS er en del av svaret, men jeg

Olje- og energiminister Tord Lien fikk nylig overrakt den reviderte Energi21 – strategien hos Rainpower i Sørumsand av Sverre Aam, leder i Energi21.

skal være ærlig nok til å si at det vil gi oss noen nye utfordringer også. Da er kunnskap om disse spørsmålene av stor betydning.

Vi trenger mer forståelse, kunnskap og forskning for å løse utfordringene, og for å sikre arbeidsplasser i den fornybare næringen, sier han.

Han trekker også frem at forskning har en tendens til å ha et perspektiv på de neste fem årene, og slår fast viktigheten av at man også trenger noen som tar ansvar for en grunnleggende forskning med en horisont på 30–40 år. Langsiktighet er også et stikkord videre:

– Ambisjoner er bra, men resultater er enda bedre. Dette krever samarbeid over tid. Den store nytten kommer først når du utvikler langvarige partnerskap mellom industri, akademia og forskningsinstitusjoner. ■

www.voltmag.no 31

Fra kart på veggen til ­digitale løsninger i sanntid Troms Kraft har samlet alle vaktfunksjoner i én digital driftssentral. 10 000 kilometer med distribusjonsnett, 4000 nettstasjoner og levering til 69 000 strømkunder overvåkes nå kontinuerlig i sanntid på skjermene i kontrollrommet.

– Rent teknisk er den største utfordringen at man får relativt lite informasjon på skjermen i forhold til hva vi hadde på den store veggen. Vi har undersøkt 4K-løsninger, hvor en får fire ganger så mye informasjon på skjermen som med dagens teknologi. Men utviklingen er ikke ferdig til bruk på denne type løsninger. Inntil videre benytter vi derfor flere storskjermer, sier avdelingssjef for Driftssentralen, Per Magne Johansen.

Prosjektet med å oppgradere anlegget startet rundt 2009. De utarbeidet en kravspesifikasjon, og valgte til slutt leverandøren Netcontrol fra Finland. Et tett samarbeid og en del nybrottsarbeid resulterte i systemet som ble kalt Single Line Diagram (SLD).

– Vi har fått en digitalisert driftssentral med hurtigere gjenoppretting, raskere bilde av situasjonen, enklere loggføring og rapportering. Vi sparer tid på at rutinene blir enklere, og håper at dette kan komme et økende fokus på sikkerhet til gode, uttaler avdelingssjef for Driftssentralen, Per Magne Johansen.

Alt 2i ett – Vi bruker Netbas som geografisk informasjonssystem.

Der endres konfigurasjonen daglig når det byttes trafoer eller 32 • Vol 6-2014

gjøres andre oppgraderinger. Vi ønsker så mye informasjon som mulig når det gjelder trafoer, linjer, dimensjoner, kabel- og linjenummer inn i det nye programmet. Det har vi klart å få til, og det ser ut til å fungere bra, selv om dette er nytt for oss, forteller Johansen.

– Vi beveger oss inn i den digitale verden. Det vil ta litt tid, for det er også et sikkerhetsaspekt i dette. Vi må forsikre oss at vi har med oss all informasjon og at alt fungerer optimalt.

En mer effektiv hverdag Hensikten med det nye driftssystemet er å forenkle og effektivisere det daglige arbeidet, og - høste synergier av dette.

– Nå ser vi i sanntid om et område er uten strøm. Det forenkler arbeidet når vi skal

informere kunder og iverksette tiltak. sier Johansen.

benytter vi derfor flere storskjermer.

Utfordringene Det finnes imidlertid også noen utfordringer med et nytt system.

– De som jobber på driftssentralen skal venne seg til et nytt system. Spesielt når det er hektisk, og man i en normal driftsituasjon er alene i kontrollrommet, kan det være trygt å gå tilbake til det du kjenner godt.

– Rent teknisk er den største utfordringen at man får relativt lite informasjon på skjermen i forhold til hva vi hadde på den store veggen. Vi har undersøkt 4K-løsninger, hvor en får fire ganger så mye informasjon på skjermen som med dagens teknologi. Men utviklingen er ikke ferdig til bruk på denne type løsninger. Inntil videre

Mange egenskaper og stor kapasitet Det nye systemet gir også mulighet til å hente ut forskjellig data, og det har svært stor kapasitet.

– Vi kjører vannberegninger og overvåker alle våre produksjonsanlegg innen vannkraft. Systemet kan lage trendkurver enkelt, og man kan hente ut det man vil.

Dette med AMS og smartere nett er jo populært blant politikere og sikkert også blant enkelte kunder. Ligger det til rette for dette i den nye driftssentralen?

–Vi vet at vi har kapasitet til å håndtere dette når vi ser hva det blir til på sikt, avslutter Per Magne Johansen. ■

Løyve til Boenfossen kraftverk

Vi kan batteritesting!

NVE gjev Boen Foss AS løyve til å oppgradere Boenfossen kraftverk i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Kraftverket vil få ein årleg produksjon på om lag 23,5 GWh. I vedtaket har NVE lagt vekt på at ei utbygging av Boenfossen kraftverk vil vere eit bidrag til auka fornybar kraftproduksjon med avgrensa miljøeffektar. Eksisterande kraftverk skal nyttast, med inntak på kote 15,5, like ved dagens inntak. Brutto fallhøgde blir på om lag 13,2 meter. Vatnet vert leda inn i eksisterande tilløpstunnel, som får auka tverrsnitt til 20 m2.

For å ta vare på ål, anadrom fisk og andre verdiar i det verna vassdraget, er det sett krav om å sleppe ei minstevassføring på 4 m3/s i mai og september, og 2 m3/s i vintersesongen (oktober til og med april). I månadene juni, juli og august skal minstevassføringa variere med vassføringa i elva. ■

IKM Instrutek AS er en ledende salgsog service leverandør innen test- og måleinstrumenter.

•

Utladertest

•

Resistansetest

Vi har spesialkompetanse innen elektro, elektronikk, automasjon, tilstandskontroll, maritim navigasjon og kommunikasjon samt kalibrering.

•

Impedansetest

•

Batteribanktest

•

Spenningsmåling

Som en komplett samarbeidspartner tilbyr vi våre produkter og tjenester til blant annet industri, marine og offshore, installatører, strømleverandører, teknisk opplæring til skoleverket og offentlig sektor.

Selskapet har hovedkontor i Larvik og avd. kontor i Stavanger og Bergen. Vi er ca. 60 ansatte, har en årlig omsetning på ca. 200 mill. Vi er en del av IKM Gruppen med ca. 2 900 ansatte som omsetter for rundt 4,5 milliarder.

Scann kode for detaljer

For mer info kontakt Salgsingeniør Bjørn-Erling Elgesem Mobil: 90 75 77 68 Bjorn-Erling.Elgesem@IKM.no

www.IKM.no www.IKMwebshop.no

Markedets beste isolasjonstest NR. 1 innen kabelpåvisningsinstrumenter! kjøper du av seba nor as Volt_September 2014.indd 1

16.09.2014 14:53:34

• Markedets mest moderne instrumenter • Markedets beste utvalg modeller • Vi har mer enn 30 år med erfaring og kunnskap innen faget

www.megger.no Tlf.: 22 28 00 40 33

Effektiv kabelproduksjon i Namsos I Namsos finner vi en avdeling av det franske storkonsernet Nexans – verdens nest største produsent av kabler. Knut Berg er sjef for 75 ansatte på fabrikken som i perioder har kjørt fem skift, døgnet rundt og syv dager i uken.

Nexans Namsos opplever en tydelig dreining mot at kundene etterspør større kabeltverrsnitt. 25-kvadraten er nå helt borte, og der tykkelse på 240 var maksimalt før, går det nå stadig mer av 400 og 630 kvadrat, sier Knut Berg fabrikksjefen i Namsos.

Fabrikken ble åpnet i 1978, bygget med midler som daværende Standard Telefon og Kabelfabrik hadde satt av til distriktsutbyggingsfond over mange år. All produksjon av mellomspenningskabel ble flyttet til Namsos.

Fra vanntrær til tørr design I denne perioden var det også en ny teknologi på vei inn.

Fabrikken ble en del av overgangen mellom papirisolert og PEX-isolert kabel. Den nye teknologien var langt fra problemfri, og hadde i årevis et dårlig rykte. Grunnen var såkalte vanntrær, et fenomen som kunne oppstå når fukt kom inn i kabler under drift.

Gjennom 80- og 90-tallet fant man heldigvis svar på utfordringene: – Det har blitt en stadig forbedring av materialer og konstruksjoner. I dag leverer vi 34 • Vol 6-2014

det vi kaller tørr design, som hindrer vann i å komme inn i kabelen. Om det likevel skulle skje, begrenses omfanget av skaden ved hjelp av tettemiddel.

Vi mener at dagens produkter er designet for veldig lang levetid, sier Knut Berg fabrikksjefen i Namsos.

Ikke bare mellomspenning Hovedproduktet til Namsosfabrikken er mellomspenningskabler på 12 og 24 kV. De vurderer også sin egen konkurranseevne som enda større på høyere spenninger, produkter som har økende etterspørsel.

– Vi kan produsere helt opp til 170 kV-kabler, selv om dette medfører noen begrensninger i lengde. For utvalgte kunder har vi levert 145 kV med stort hell, både her hjemme og i Sverige, sier Knut Berg.

Kablene som produseres i Namsos går i betydelig andel til

eksport. Rundt to tredjedeler fraktes videre til hovedmarkeder i Sverige, Danmark, England og Irland. Som en del av Nexans har de et selgerkorps som jobber for seg både i inn- og utland.

– Vi brukes også en god del som underleverandør til Nexans fabrikken i Halden, og deres sjøkabler. Der leverer vi kraftfasene til deres navlestrengkabler såkalte unbilicals, forteller Berg.

Da snakker vi om meget avanserte løsninger?

– For oss er det egentlig et standardprodukt, men bruken av kablene er avansert. De går til plattformer, mellom plattformer eller til pumpestasjoner på havbunnen. Den typen installasjoner – både på norsk sokkel og utenfor utdyper Berg.

Kundemasse som inspirerer Knut Berg forteller at den norske kundemassen er krevende, og på den måten drar dem videre i utviklingen av produktene.

– Norske e-verk etterspør stadig nye løsninger, mens andre land holder seg mer til det som er standard. Kundene her hjemme virker mer opptatt av fornying; dette med opto-rør, sy sammen fiber, kommunikasjon og kraft. Dette er tanker som ikke har kommet like langt i utlandet. Her ser vi ser absolutt et marked fremover, avslutter Berg Fabrikksjefen forteller også at Nexans Namsos opplever en tydelig dreining mot at kundene etterspør større kabeltverrsnitt.

25-kvadraten er nå helt borte, og der tykkelse på 240 var maksimalt før, går det nå stadig mer av 400 og 630 kvadrat. ■

Melbye Skandinavia er et ledende teknisk Skandinavisk salg- og markedsføringsselskap som leverer fremtidsrettede produkter og smartere systemløsninger for infrastruktur innen energi- og fibernett.

Miljøvennlige og vedlikeholdsfrie komposittmaster

Melbye Skandinavia Norge AS | Prost Stabelsvei 22 | Postboks 160 | NO-2021 Skedsmokorset | Tlf +47 63 87 01 50 | ms@melbye.no | www.melbye.no

CAN-AM ØKER MEST

nyhet! outlAnder 6x6 650 dps t3 pris inkl. mvA FrA kr.

Finn din forhandler på can-am.no

134.900,-*

*Leveringsomkostninger tilkommer.

NB: avbildet modell er Outlander 6x6 1000 XT T3

Forhandlere: AltA: Ski-Doo Senteret AS 78457500 ArendAl: Sigmund Aasen AS 37023512 BArdu: Brødrene Bakkehaug 77182228 dAlen: Øverland Scooter og ATV 35078560 FrekhAug: Meland Auto AS 56170976 gol: Traktorser-

vice AS 32074796 hAmmerFest: H.O. Motor AS 78409400 hol: Hol Bil og Traktor AS 99417666 Jessheim: Akershus Traktor 63948580 kArAsJok: Frode Utsi AS 78466082 kAutokeino: Isan 78485333 kirkenes: Kirkenes Bil AS 78970100 kleppe: R. Helleland AS 51786680 kongsBerg: Powersport AS 41413232 kongsvik: R. Jacobsen AS 91350894 kristiAnsAnd: Båthuset AS 90080099 lillehAmmer: Motorspeed AS 61268000 lyngdAl: Trippel Motor AS 38346200 mo i rAnA: Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 nesttun: Bilskadesenteret AS 55929070 oppdAl: Storlismia AS 72404300 rognAn: Rognan Auto AS 75681670 rJukAn: Powersport AS 90030042 rysstAd: Hylestad Auto AS 37936111 rødBerg: Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 sAnd: Møgedal Mek.Verksted AS 52792530 sAndnessJøen: Nothuset AS 75040616 skien: Moflaten Smie & Verksted AS 35587200 skJeBerg: Hagemaskiner AS 91579598 snåsA: Hjelde Maskinservice AS 74151240 steinkJer: Steinkjer Motorsenter AS 74162232 stryn: Kveen AS 57872000 sørkJosen: Nyvoll Motor AS 77767200 tAnA: Frode Utsi AS 78925250 tromsø: Tromsø Motor AS 77683510 trondheim: Brødrene Ler AS 72885330 tydAl: Bil & Landbruk AS 73815480 vAng i vAldres: Vang Auto-Service AS 61367500 verdAl: Maskin og Motor AS 90798589 vest-Agder: H&H Motor AS 38283340 voss: HMV Maskin AS 56529130 øverBygd: Åsheim Maskin AS 77721400 øvre surnAdAl: Nordmøre Scooter & ATV AS 40007042

35

Schneider Electric og Rejlers inngår samarbeidsavtale Energispesialisten Schneider Electric og det rådgivende ingeniørselskapet Rejlers inngår en samarbeidsavtale som skal styrke begge selskapers tilbud innen områder som olje og gass, datasenter, vei, jernbane og e-verk.

– Rejlers er glade for å starte opp samarbeid med Schneider Electric i Norge, med vår felles fokus på gjennomføring av teknisk krevende prosjekter. I fremtiden blir samarbeid av denne typen stadig viktigere for å realisere verdier raskere og sikrere for sluttkundene, sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers.

– Rejlers og Schneider Electric har komplementerende kompetanse, noe som vil komme våre kunder til gode. I første omgang bidrar Rejlers med spisskompetanse inn i noen av Schneider Electric sine prosjekter innen olje- og gassektoren, og vi ser frem til å utvikle dette samarbeidet videre inn i andre strategiske segmenter, sier Runar Hansesætre, administrerende direktør i Schneider Electric.

Rejlers er et av Nordens største tekniske konsulentselskaper. 1 800 eksperter som arbeider med prosjekter innen bygg og eiendom, energi, industri, og infrastruktur. Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater. Vi vokser og finnes i dag på over 80 steder i Norge, Sverige og Finland. Rejlers omsetter for ca. 1,5 milliarder kroner.

Begge selskaper har som mål å hjelpe sine kunder til å få mest mulig ut av sine ressurser, og dette samarbeidet legger grunnlaget for at kompetanse i begge selskaper utnyttes for å finne løsninger på komplekse utfordringer.

Schneider Electric er en global spesialist innen energistyring og regnes som verdensledende leverandør av integrerte løsninger for energi og infrastruktursektoren, prosessindustri og byggautomasjon, sikkerhet, datasentre og boligbygg. Rejlers er et av 36 • Vol 6-2014

Nordens største tekniske konsulentselskaper og teller 1 800 eksperter som arbeider med prosjekter innen elkraft, energi, elektro, jernbane, telekom og el-sikkerhet.

- Rejlers og Schneider Electric har komplementerende kompetanse, noe som vil komme våre kunder til gode. I første omgang bidrar Rejlers med spisskompetanse inn i noen av Schneider Electric sine prosjekter innen olje- og gassektoren, og vi ser frem til å utvikle dette samarbeidet videre inn i andre strategiske segmen-

Rejlers en verdensledende leverandør med kontorer i mer enn 100 land. Selskapet opererer innenfor flere markedssegmenter: energi og infrastruktur, prosessindustri, byggautomasjon, sikkerhet, datasentre/ nettverk og boligbygg. I enkelte av disse er Schneider Electric markedsleder. Med fokus på sikker, pålitelig, effektiv og grønn energi, oppnådde selskapet med over 140 000 medarbeidere en omsetning på 24 milliarder euro i 2013. ter, sier Runar Hansesætre, administrerende direktør i Schneider Electric.

- Rejlers er glade for å starte opp samarbeid med Schneider Electric i Norge, med vår felles fokus på gjennomføring av

teknisk krevende prosjekter. I fremtiden blir samarbeid av denne typen stadig viktigere for å realisere verdier raskere og sikrere for sluttkundene, sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers. ■

Komposittseminar – en arena for erfaringsdeling Troms Kraft AS arrangerte i september et seminar for å dele sine erfaringer om bruken av komposittmaster på sin 22 kV-linje i Bardu. De stilte med personell fra de fleste deler av organisasjonen, og oppfordret de fremmøtte til å stille spørsmål og delta med egne erfaringer for å gjøre seminaret til et forum for kunnskapsutveksling.

Bjørn Laksforsmo er nettsjef i Troms Kraft Nett AS, og innledet seminaret: – Bruken av kompositt er en viktig teknologisk utvikling for oss. Vi hadde ikke gjort det uten en så kompetent samarbeidspartner som Melbye og erfaringsdeling fra andre som har bygget tilsvarende linjer.

Det er derfor også viktig for oss å kunne dele våre erfaringer.

– Man vurderer ofte prosjekter når de er ferdige, og tenker: Ville vi ha gjort dette igjen med den kunnskapen vi har nå? Vi er ikke helt ferdige, men så langt er vi trygge på at vi ville tatt samme beslutning på nytt, sier han.

Troms Kraft er et tradisjonelt kraftkonsern, med produksjon, distribusjon og omsetning av kraft. Som mange andre kraftselskaper har de hatt en endring i den strategiske tilnærmingen de seneste årene.

Historien er sterkt preget av kraft- og kultursvindelen i Sverige. Nå er de på god vei ut av den krisen.

– Vår vei ut har vært å fokusere knallhardt på kjerne-

– Dette komposittseminaret er en slik arena for erfaringsdeling, kunnskapsformidling, og det bidrar til at vi kan benytte vår felles kompetanse til å sikre kostnadseffektiv forsyningssikkerhet til kundene våre, sier Bjørn Laksforsmo, nettsjef i Troms Kraft Nett AS.

virksomheten. Det å være med på teknologiutviklingen gjennom entreprenørvirksomheten vår, som også jobber i eksterne markeder opp mot andre aktører, har gitt oss kompetansen som vi trenger for å ta ny teknologi i bruk, sier

Bjørn Laksforsmo.

Han mener bransjen er i endring. Reiten-rapporten, kontrollforskriften og tredje energimarkedspakke kommer og gir signaler og retninger som alle må forholde seg til. Likevel har bransjen i mange år hatt en

kultur for samarbeid på tvers av selskaper, og nettsjefen mener de nyter godt av å dele erfaringer. ■

Investeringsbeslutning for Indre Oslofjord - Dette er en viktig beslutning for å sikre folk trygg strømforsyning på det sentrale Østlandet i fremtiden. Nye sjøkabler vil gi anlegg med større pålitelighet og mindre vedlikehold. Kablene er dessuten en viktig forutsetning for oppgraderingen av strømnettet i Stor-Oslo. I tillegg vil de bidra til verdiskaping ved å sikre kraftutveksling til og fra Sverige, sier prosjektleder Martin Mauritzen.

Nye Indre Oslofjord omfatter bygging og drift av sju 420 kVs sjøkabler og to nye muffehus på hver av forbindelsene Solberg-Brenntangen og Filtvet-Brenntangen mellom

Hurum og Vestby kommuner.

Forbindelsene er bygd i henholdsvis 1975 og 1958.

Sjøkabeltraséen Solberg– Brenntangen er cirka 2,7 kilometer lang, mens Filtvet–

Brenntangen er cirka 1,8 kilometer lang. Dypeste punkt i sjøkabeltraséen er 220 meter.

Begge forbindelsene vil bli bygd for spenningsnivået 420 kilovolt (kV), men sjøkabelen

mellom Filtvet–Brenntangen vil bli driftet på 300 kV inntil linjen på land er spenningsoppgradert til 420 kV. ■

37

Etterlyser et kraftsentrum i bransjen Når tre av energibransjens ledere møtes etter presentasjonen av Energi21, synes det å være enighet om at både strategien og politiske signaler er lovende. Men de ser flere utfordringer i markedet, og uttrykker et klart behov for et samlende forum som kan gjøre bransjen mer synlig og stimulere til samarbeid mellom aktørene.

Oppstarten av jobben med Energi21 var inspirert av OG 21. Olje- og gassbransjen var ganske godt samlet, og gjorde fremskritt ved at selskaper og leverandørindustri greide å snakke sammen og prioritere hva som burde satses på.

– Energibransjen, som er mer fragmentert enn olje- og gassbransjen, så muligheten og hadde lyst til å gjøre noe tilsvarende. De satte i gang arbeidet med den første Energi21-strategien. Akkurat når den ble ferdig, var politikerne på banen med det første klimaforliket. Så når den politiske viljen om å øke bevilgningene og satse på fornybar energi kom, lå strategien klar. Når pengene ble tilgjengelige, slapp man å vente på hva man skulle tenke om det. Forskningsmiljøene var klare, og industrien fulgte opp.

Det er en veldig god dokumentasjon, sier Sverre Aam, leder for Energi21. Ønsker nytt løft – Den første strategien hadde veldig god timing i forhold til det politiske Norge. Da skjedde det nærmest en dobling av energiforskningen i Norge. Jeg håper nå at vi kan få til et nytt løft, at politikerne opprettholder sine ambisjoner, og at industrien kommer enda raskere på ballen. Vi ønsker en økning, få nye folk inn i bransjen, engasjere ungdommen og gjøre denne virksomheten attraktiv, fortsetter han.

I den siste revisjonen av Energi21-strategien blir vannkraft trukket frem som én av to hovedsatsinger i en liste på seks prioriterte områder.

Tommy Pedersen, administrerende direktør i Rainpower Sevices AS, tenker følgende om dette: – Vannkraft trenger etter min mening en revitalisering.

Bransjen må bli mer dynamisk, 38 • Vol 6-2014

og Energi21 er et bidrag til dette. Kraft- og nettselskapenes strategiske planer er jo vesentlige. De er helt dominerende innenfor kundemassen.

Leverandørene vil bare tilpasse kapasiteten til aktivitetsnivået.

De har ikke råd til å ha en kapasitet som ikke er etterspurt i markedet. Kraftmarkedet er jo veldig politisk styrt, gjennom eierstrukturer, men også gjennom hvordan man bruker strøm. I dag er det jo forbudt å bruke strøm til oppvarming over et visst nivå, og det er mange andre eksempler på politisk styring. Det er ikke unikt for Norge.

Har politikerne en utfordring med å legge rammebetingelsene?

– Politikerne har jo gjort veldig mye bra. Grønne sertifikater, vilje til fornybar poltikk, og klare mål om å øke fornybarandelen. Dette har ført til at dersom forbruket eller salget av elektrisk kraft øker, både gjennom kabler og gjennom konsesjoner til industrien, så vil kraften stilles til rådighet. For det er mer enn nok bevilgede søknader, man må bare passe på at prisen på kraft ikke faller for lavt, for da vil investeringene stoppe opp, og så går man bakover igjen, sier Pedersen.

Behov for utvikling Steinar Faanes, teknologidirektør i Rainpower, sier: – Vi er gode, men det er også en utvikling i teknologien som vi har glede av i oppgraderingsprosjekter. NVE har estimert et betydelig potensiale i oppgradering av eksisterende kraftverk.

Men det potensialet finnes bare fordi at teknologien utvikler seg. Hadde vi holdt på med samme teknologi i dag som for 20–30 år siden, hadde ikke potensialet vært der. Forskning og utvikling, det å ha teknologibedrifter som tar tak i ny

lærdom og bringer teknologien videre, er ikke bare vesentlig, men helt nødvendig for at potensialet skal kunne utnyttes.

Litt avhengig av hvilke rammebetingelser man legger til grunn, snakkes det om å få mellom 3,5 til 5 TWh mer ut av eksisterende kraftverk uten konsekvenser for omgivelsene.

Dette gjelder for løpehjul og turbinteknikk, selv om det også er potensiale på andre områder i kraftverksystemet.

– Energi21 ser på hele pakken, men det er ikke tvil om at turbinene har det største utviklingspotensialet. Når vi kommer over på det elektriske, er det mer konsentrasjon om dette med fremtidens nett, smartgrids og elementer som ikke ligger inne i kraftstasjonen, men mer på nettsiden. Så har man dette med å utvikle nye markeder for krafthandel og god interaksjon med fremtidens smarte hus. Det krever stor utvikling hos Statnett, som har enorme planer for utvikling av hovednettet. De skal jo investere veldig mange milliarder i løpet av de neste 10–20 årene. Men det ligger en like stor utfordring på fordelingsnettet. Hvordan det skal utvikles, styres og reguleres med mer lokal produksjon ute i hjemmene og solceller på taket.

Så på den elektriske siden ligger den største delen der, sier Sverre Aam. Usikkert marked og klare utfordringer Tommy, hvordan ser du på fremtiden for Rainpower?

– Det er jo et komplisert spørsmål. Servicemarkedet bør bli bra, og det er et generasjonsskifte på gang i bransjen. Vi får håpe og tro at kraftselskapene, som tross alt sitter på pengene, etter hvert vil ta mye mer høyde for dette i sin strategiske planlegging. I dag er det i litt for

stor grad billigst mulige innkjøp som råder grunnen. Det gjør at rekruttering gjennom oss blir minimal. Og hvis strømprisen fortsetter å falle, vil investeringene tørke inn. Det vil være alvorlig for oss og alle andre leverandører i bransjen.

Fremtiden er vel foreløpig litt usikker markedsmessig. Vi har skalert virksomheten vår til dagens virkelighet.

Tommy, du har jo kastet ut en liten brannfakkel til Energi Norge …

– Jeg har også rollen som formann i Elektro og energi i Norsk Industri. Der har det blitt gjennomført en masteroppgave på BI som tydelig dokumenterer en av bransjens hovedutfordringer: den er for fragmentert. Det er for lite fokus på innovasjon i Norge. Det er lite interaksjon på tvers. Dette kan stamme fra den gang man splittet opp energiselskaper i nettselskaper, i offentlige og private, så ble det skapt noen barrierer som ble unødig store.

– Hvis vi ser på verdiskapningen i denne bransjen, ja, vi snakker om tett oppunder 200 milliarder kroner, så er det nesten på høyde med fiskeri.

Energibransjen har ikke vært dyktig nok til å skaffe seg en møteplass. Vi har ikke dynamiske motorer for bransjeutvikling som olje og fiskeri har. Vi ønsker å bidra til dette, men Energi Norge er nøkkelen, og vi må gjøre det sammen. Vi har mange forskjellige forum, men alle er nisjeforestillinger for menigheten, for å sette det på spissen. Vi må ha et kraftsentrum som får nasjonal presse og statsråder til å møte opp. Vi er jo Norges tredje største næring, sier Pedersen.

Samle aktørene – Norsk vannkraftsenter i Trondheim er et trekantsamarbeid mellom forskningsmiljøene

Tre av energibransjens ledere her ved, Steinar Faanes, Rainpower, Sverre Aam, Sintef og Tommy Pedersen, Rainpower ser et klart behov for et samlende forum som kan gjøre bransjen mer synlig og stimulere til samarbeid mellom aktørene.

i byen som går tettere sammen og spør bransjen om hva skal vi drive med. Det initiativet er veldig bra, og bidrar til mindre fragmentering, i hvert fall på teknisk side. Da er det plutselig elektro-, maskin- og byggfolk som snakker sammen, skyter Sverre Aam inn.

Tommy Pedersen mener denne store, omtalte møteplassen burde inkludere hele kraftbransjen. Han sier at man må anerkjenne behovet for denne underskogen av teknolo-

gibedrifter og leverandører i tillegg til de store produsentene.

Sammen med forskningsmiljøene er de nødvendige for utviklingen.

– Det er viktig at vi adresserer svakhetene i bransjen, og jeg håper at Elektro og energi og Energi Norge, som er to store aktører, enes om en plattform.

Vannbransjen må ta et eget ansvar for å bli synlige.

Fornybar energi er jo en god mulighet med sin positivitet og muligheter, sier han.

Positiv rekruttering Sverre Aam trekker frem energi og miljø-studiet som NTNU opprettet på slutten 90-tallet. I dag er linjen veldig populær, og dyktige sivilingeniører av begges kjønn utdannes der. Han mener det er viktig at de får videre muligheter med doktorstudier, og at industrien får rom til å gi disse plass.

– Vi har vært så heldige å rekruttere en del av disse yngre menneskene, og man ser jo hvordan det spirer og gror

rundt ungdommen, sier Steinar Faanes.

– Jeg har snakket med studenter som sier: Det prates mye om alt som skal skje i bransjen, men det er ikke nok jobber. Hvis ikke aktivitetsnivået øker, så blir det nedbemanning, og da ryker de unge først. Å ha nok trøkk i utvikling og investeringer er nødvendig.

Uten dette råtner man på rot, sier Tommy Pedersen. ■

Olje- og energiminister Tord Lien her i samtale med Tommy Pedersen og klubbformannen i Rainpower.

39

Prosjektering og utførelse av komposittlinja i Bardu Renovering av en kraftlinje innebærer både god prosjektering, gjennomtenkt logistikk og materialvalg. Prosjektleder Anita Foshaug og planlegger Vivi-Ann Karlsen hos Troms Kraft Entreprenør har gitt oss en innsikt i prosessene rundt arbeidet med 22 kV-linja i Bardu.

40 • Vol 6-2014

Bakgrunnen for prosjektet var en gammel linje, der levetiden var oppbrukt og feilfrekvensen høy. I tillegg til behovet for utskifting av hovedlinjen, medførte tilknytning av småkraft behov for å øke overføringskapasiteten.

Det ble besluttet å gjennomføre en renovering i to deler: fra Altavatnet til Strømsmo, og deretter fra Strømsmo til Hamran.

I dag er man godt i gang med byggeprosessen på del 1: fundamentering, reising av master og strekking. På del 2 jobbes det med prosjektering.

Hvorfor falt valget på kompositt?

– I grove trekk ønsket vi å finne alternativer til den konvensjonelle byggingen av kreosotmast og travers. Årsaken til dette var blant annet forskriftskravet om at linjer på spenning opp mot 24 volt skal være belagt, hvis det ikke er spesielle momenter som sier at du kan unngå det kravet.

Så var det problemstillingen rundt kreosot, som har vært diskutert. Det er ikke totalforbud per i dag, men det skal opp igjen til ny vurdering av EU i 2018, og da kan man se for seg at dette skjer. Bransjen må se seg om etter andre løsninger, sier Anita Foshaug.

– Uansett har bransjen en miljøutfordring når det gjelder kreosot. Det er skadelige stoffer, og det medfører forurensningsfare. I tillegg er det ulike nye krav som gjør at dimensjonen på stolpene går opp. Vi har i enkelte prosjekter sett at det er problemer å finne godt tømmer til kreosot. Det er begrenset med nordisk furu på markedet.

– Alternativet vi stod overfor, var kabel oppover dalen. I et gaupeterreng og med stort sett fjell, så ville det bli veldig dyrt.

Så valget falt på at vi skulle strekke BLL, og vi måtte opp på 241 for å få nødvendig overføringskapasitet. Skulle vi da velge kreosotmaster med H-mast og travers, eller løfte blikket mot kompositt og trekantoppheng?

Det var det siste vi falt ned på som løsning, sier hun.

Organisasjon og samarbeidspartnere Prosjektorganisasjonen ble satt, og de etablerte en styringsgruppe som er felles for Troms Kraft Nett og Troms Kraft Entreprenør.

Anita Foshaug er TKEs prosjektleder for gjennomføringen. I tillegg har de en prosjekteringsorganisasjon og en anleggsleder.

Samarbeidspartnere på prosjektet er Alta linjebygg, HeliTeam og noen mindre aktører innen skogrydding og transporttjenester.

Prosjektering av linja – Linja er prosjektert som en tradisjonell tremastlinje.

Terrengprofilen er gått i senter av eksisterende linje og målt med GPS. Dataene er lastet inn i programmet vi bruker til prosjektering. Der er det lagt inn linjetype BLL 241, islast og vindlast basert på geografiske områder, og returtid. Linjen er prosjektert som enkeltmaster for å få frem de rette belastningene.

Resultatene er sendt til Melbye som har fått konvertert disse til komposittmaster hos leverandøren RS i Canada, sier Vivi-Ann Karlsen.

Hun forteller at på del 1 ble det fokusert mest på å utnytte bruddstyrken til lina med lange spenn. For del 2 fokuseres det både på styrken til linja og å utnytte egenskapene til komposittmodulene. Kan man bruke tre hele moduler, istedenfor to hele og kappe den tredje, så kan det være lønnsomt.

På grunn av styrken i komposittmastene, kan man ha høyere master nå. Men spørsmålet er hvor mye den skal synes i landskapet.

– På del 2 planlegger vi nå med total mastehøyde på 19–20 meter. Nedgangsdybde på 2,5 til 3 meter. De bygges med spennlengde på opp mot 200 meter, og vi prøver å unytte konturene i terrenget.

– På del 1 som er ca. 16 kilometer, har vi 115 mastepunkter på hovedlinja. Del 2 er 17 km og har nå ca. 106 mastepunkter. Skulle vi bygge tilsvarende med tremaster, måtte vi ha hatt H-master. To stolper per punkt. rotdiameteren på trestolpene hadde blitt mye større også. Det kan være vanskelig å få tak i så stort tømmer med rett kvalitet, sier Karlsen.

Kompositt vs. tre Vivi-Ann Karlsen ser flere fordeler med å bruke komposittmaster: – Lengre spennlengde gir færre mastepunkter, og vi kan bruke enkeltmast i stedet for H-mast, som betyr én stolpe mindre pr. punkt. Trekantoppheng med smalere trase er andre positiv momenter. Færre mastepunkter og smalere ryddebelte er også noe som kan

glede både netteier og grunneiere.

Den viktige planleggingen Planlegging av trasé, arbeidsplanlegging er viktig for et godt prosjekt, både når det gjelder økonomi og gjennomføring.

– Deler av traseen skal fungere som forsyningssikkerhet opp gjennom dalen mens vi bygger.

Vi har valgt å trekke deler av traseen parallelt med eksisterende trasé. På andre deler har vi benyttet forbikoblingskabler.

Dette er fordyrende og utfordrende i forhold til planlegging av prosjektet, sier Anita Foshaug.

– SHA-organisasjonen følges tett opp av byggherren, og denne er utarbeidet etter kravene i byggherreforskriften. Som entreprenør er vi pliktig til å følge den. Vi har en levende HMS-plan, ettersom vi gjør løpende vurderinger av risikofaktorer og korrigerer planen om det skulle komme opp nye problemstillinger. Vi har utarbeidet beredskapsplaner som oppfølges med vernerunder jevnlig, sikker jobb-analyser, og vi har systemer for rapportering av uønskede hendelser. TK har et elektronisk system som ivaretar avvikshendelser, og montør eller prosjektleder i felt kan melde disse via mobil, sier prosjektlederen.

Riggplassen – Det er viktig å ha tenkt gjennom plasseringen. Det har med både HMS-perspektivet og koordinasjon av ulike aktører å gjøre. En ryddig og oversiktlig riggplass er viktig for å få til et effektivt arbeid. Den bør være tørr og plan, og man må kunne komme inn med kjøretøy.

Materiell må kunne leveres på en sånn måte at det letter montasjen og logistikken. Plasseringen av montasjebukker og produksjonslinje må være gjennomtenkt, og det må være tilstrekkelig areal til de ferdigmonterte mastene. Det er også viktig å tenke på avstand fra riggplass og ut til anleggssted, forklarer Foshaug.

Troms Kraft har hatt riggplasser i utkanten av traseen, og dette er noe de vil vurdere før neste prosjekt, for det har ikke vært helt optimalt. Topografien har gjort det utfordrende å finne egnede plasser. På Strømsmo har de brukt et grustak, og på Innset en gjengrodd fotballbane som de fikk ryddet.

Komposittmaster – et enkelt konsept Mastene kommer komplett pakket i containere basert på

bestillingen som er gjort. Det følger også med bunnplate, topphette, bolter og stigtrinn.

– Når man har konvertert til komposittmaster hos RS, får man tilbake drilltegninger på de ulike mastebildene. Vi har erfart at det er viktig med kvalitetssikring av tegningene. Lengde, og om du har bestilt ferdigborete master, er det ekstremt viktig. Vi fikk forboret til stigtrinnene, og så fikk vi ferdig merket til utstyret som skulle monteres i toppen, sier prosjektlederen.

Opphengutstyret – Vi valgte å gå for et trekantoppheng i bæremastene. En OPGW gjennomførende opp langs hele linja i underkant av faseoppsettet. 72 slike typer master. I avspenningspunkter går man over til vertikalt oppheng i masten.

– BLL 241 er et veldig grovt tverrsnitt, og det er første gang dette er montert i Norge. Det gir oss mange utfordringer, både når det gjelder strekkejobben og montasjen. Vi måtte blant annet opp på et høyt spenningsnivå for brace-isolatorene for å kunne ta opp styrken for opphenget, sier Foshaug.

Reising av master Troms Kraft har fått erfare at det kan være krevende å være tidlig ute med ny teknologi. Derfor har de hatt behov for å prøve seg litt frem, og ikke alt har klaffet ved første forsøk.

– Vi startet med å reise komplette master i fundamentkum. Det vil si at masten er komplett montert på riggplass, med utstyr i toppen. Graveentreprenøren har da en fundamentkum et korrigert veirør som de har med ut i terrenget og låser både med bunn- og topplås på ordinær måte. Masta flys så ut og dokkes i kummen. Den låses midlertidig med trekiler inntil vi kommer og fester den permanent med pukk mellom kum og mast. En alternativ måte er å bruke ekspanderende skum mellom mast og kum. Det har vi hatt blandet erfaring med, fordi at det er restriksjoner med bruken av skummet. Det må blant annet være tørt i kummen, så det var ikke så mange punkter vi kunne bruke det på. Graveentreprenøren har selvfølgelig også etablert jording og barduner etter hvert som han har gått frem i traseen, forklarer Anita Foshaug.

Denne måten har ført til mye transport frem til mastepunktet.

41

Planlegger Vivi-Ann Karlsen og prosjektleder Anita Foshaug i Troms Kraft.

Man må frakte ut fundamentkummen, to–tre sekker med pukk, og man skal dokke selve masta. Fire hiv til hvert punkt.

Her har de brukt helikopter av typen B1 og B3.

– Vi var avhengige av å få god låsing av røret, selv om vi ikke hadde belastning på det da det ble satt opp. Vi så store utfordringer når det gjaldt vinterarbeid. Vi lukket selvfølgelig kummene med lokk, men i det øyeblikket masta ble fløyet ut, og det føk opp til uvær, så pakket det seg snø mellom mast og kum. Dette gjorde at vi måtte fjerne den før vi kunne begynne å pukke og låse masta.

– Vi syntes det ble for ressurskrevende og ønsket alternative måter å gjøre det på: Nå er det slik at vi monterer toppmodulen og bunnmodulen ferdig på riggplass. Bunnmodulen transporteres ut i terrenget, og siden den er relativt lett, er det kun i utfordrende terreng vi må bruke helikopter. Bunnmodulen påmonteres kabeldekkplater. En form for beskyttelse av bunnmodulen, dette må man i videre prosjekter vurdere nødvendigheten av. Dette er løsninger vi må se på. Bunnmodulen graves ned, etableres som en vanlig tremast, 42 • Vol 6-2014

og låses med topp- og bunnlås.

Når den er låst, kommer helikopteret inn og dokker toppmodulen rett på bunnmodulen. For graveentreprenøren er dette en mer kjent fundamenteringsmåte. Du har en mast å forholde deg til, og kan sikte inn og justere. Du kan bruke stedlig fyllmasse, og slipper å frakte pukk. Det krever færre løft, men dyktige piloter, forklarer hun.

Utfordrende fundamentering I utgangspunktet er det i entreprisen beskrevet nedgraving av alle master. Dette betyr at en god del sprenging på mastepunktene, noe som kan være en utfordring i bratt og ulendt terreng – spesielt når det skal gjøres på en sikker måte.

– Vi må se på alternative fundamenteringsmåter på fjell for komposittmaster. Det er jobbet fram noen metoder, testet ut ett fundament med betong, og det gikk greit. Men det blir mer arbeidskrevende. Det jobbes med alternative stag for fjellmontasje. Her ser vi et forbedringspotensial, sier Foshaug.

Enklere utflyging – En av fordelene med kompo-

sittmaster er at de er betydelig lettere enn kreosotmaster. Du reduserer antall timer med tunglasthelikopter. Slik type transport er kostbart, og det betyr at man må ha god effektivitet og logistikk. Vi har hatt god dialog med Heliteam.

– Utfordringen er at det er korte dager på vinterstid, og relativt få timer med flylys. Det er også mye vær til tider, og utfordrende terreng for bakkemannskapet som må ta seg mellom punktene. I tillegg har vi utfordring med nedføringen av 132 kV- og 22 kV-linjen gjennom dalen. Men vi ser at vi kan bli bedre, og det er vi villige til, sier prosjektlederen.

Strekking Montørene jobber med en stor og tung tråd som har gjort strekkingen utfordrende. Det er et nytt mastebilde i forhold til det de har jobbet med før. Det blir brukt tungt utstyr for å få et tilstrekkelig press på klemmene, og har underveis hatt dialog for å finne alternativt opphengutstyr.

Finne løsninger for å forenkle montasjen.

– Vi har vært opptatt av å optimalisere arbeidsplanleggingen når det gjelder seksjoner.

Forbikobling av forsyning, oppstillingsplass for trommel og vinsj. Troms Kraft har rigget seg godt i forhold til de utfordringene vi har sett, og har gått til anskaffelse av en god del utstyr, sier Anita Foshaug.

Kvalitetsstyring – Der er en god del nettstasjoner for 22 kV som skal ivaretas, forsynes og bygges om underveis i prosjektet – i tillegg til avgreininger. TKE er ISO 9001-sertifisert av Det norske Veritas. Dette er noe vi er stolte av som entreprenør. Men det setter noen krav til oss. Det må være kontinuerlig forbedring på det vi gjør. Tett oppfølging og sporbarhet på alle gjøremål. Vi må dokumentere tett med rapporter og sjekklister, og ha tett oppfølging av styringsgruppa. Anleggsleder rapporter inn ukentlig. Det tas bilder og dokumenteres underveis, og dette ender opp med ferdigbefaring og overtakelsesforretning, avslutter prosjektlederen. ■

spartner

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Din samarbeidsp

Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, Komplette driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, fjernvarme og energikrevende industri. er tilKomplette energiforsyningen, driftsovervåkingssystemer driftsovervåkingssystemer til energiforsyningen, t fjernvarme og Komplette energikrevende industri.

ende industri. fjernvarme og energikrevende fjernvarme industri. og energikrevend

ViVileverer: leverer:

Vi leverer: Vi leverer: 3000 SCADA-systemer, Netcon®®3000 SCADA-systemer, Netcon ®3000 ® ® con®3000 SCADA-systemer, NetconSCADA-systemer, Kommunikasjonsløsninger, Netcon Kommunikasjonsløsninger, NetconAll-IP All-IP Netcon ®All-IP ®Outstations nger, Netcon®All-IP Kommunikasjonsløsninger, Netcon ®Outstations Understasjonsterminaler,Kommunikasjonsløsninge Netcon Understasjonsterminaler, Netcon ler, Netcon®Outstations Understasjonsterminaler, Understasjonsterminaler, Netcon®®Outstations Nettstasjonsautomasjon, Netcon 100 ®100 Nettstasjonsautomasjon, Netcon on, Netcon®100 Nettstasjonsautomasjon, Nettstasjonsautomasjon, Netcon®100

S

.com

Våre tjenester: Våre Våretjenester: tjenester: Våre tjenester: Engineering Engineering Engineering Kurs: Netcon®CAMPUS Engineering Netcon®®CAMPUS CAMPUS Kurs: Netcon®CAMPUS Kurs:Netcon Kurs: HelpDesk HelpDesk HelpDesk HelpDesk Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand Konsulentbistand www.netcontrol.com www.netcontrol.com

www.netcontrol.com

www.netcontrol.com 43

Nyheter

Mens vi venter på AMS I startgropen

- Målerne har mange ulike mulige funksjoner, og tilbyr mange fordeler som enda ikke er tatt i bruk, sier Petteri Heinänen, Business Unit Director i Aidon Finland.

Norge er i gang, og storskala utrulling av AMS starter opp innen året er omme. I Finland derimot var hele landets 3,3 millioner målere byttet ut med AMS allerede ved utgangen av fjoråret. Mens vi venter på målerne, venter finnene på tjenestene.

Som det stod skrevet i den finske avisen Maaseudun Tulevaisuus i sommer, har distribusjonen av elektrisitet endret seg dramatisk i Finland etter at AMS ble endelig implementert innen utgangen av 2013. «De faktiske fordelene med det nye systemet er,

riktignok, enda vanskelig å verifisere, nettopp fordi systemet som helhet kun nylighar startet», skrev avisen.

Også i Finland var det å bytte til fjernstyrt måleravlesning for hele landet en stor investering for distribusjonsselskapene.

Derfor har det vært viktig at de får nytte igjen for investeringen.

- Målerne har mange ulike mulige funksjoner, og tilbyr mange fordeler som enda ikke er tatt i bruk, sier Petteri Heinänen, Business Unit Director i Aidon Finland, til den finske avisen.

Selv om Finland er en av de første landene internasjonalt som bytter til AMS, ser Aidon at landet som helhet fortsatt står i startgropen hva gjelder det å ordentlig ta i bruk den nye teknologien. Foreløpig har sluttbrukerne nå utover automatisk måleravlesning fått tilgang til å observere el-forbruket sitt fortløpende hjemme. For nettselskapenes del har informasjonstilfanget økt, og det nye systemet kan fortelle om el-tilkoblingene i operasjonsområdet bruker alle trefasene, eller om el-tilførselen til noen av dem er lav. I spredt befolkede områder er det vanlig at el-kvaliteten varierer, og nettselskapene kan nå observere kapasiteten i nettverket ved ulike situasjoner.

Det er mulig å gjennomføre software-oppdateringer i alle målerenehetene uten måtte fysisk oppsøke dem.

I tillegg har sikkerheten i nettet blitt betraktelig forbedret: brudd i 0-lederen kan væreødeleggende, og ved disse tilfellene sendes nå en alarm til opera-

sjonsrommet, samtidig som måleenheten kan skru av el-tilførselen automatisk.

Nye tjenester

Neste steg for Finland er integrasjonen av en basisfunksjon for AMS som vil informere sluttbrukerne direkte dersom det er noe unormalt ved el-forbruket deres. Utover dette vil det være innovasjonen gjennom samarbeid med tredjepart som vil sette grenser for hvilke tjenester sluttbrukermarkedet vil dra nytte av de neste årene.

Når det gjelder natur- og øvrige materielle ødeleggelser forårsaket av vind og vær, vil smartmålerteknologien kunne gi deler av nødhjelpen. Først må 20 kV-feil i distribusjonsnettet lokaliseres og rettes. Når det er gjort, vil lokale 400 V-feil i lavspentnettet kunne lokaliseres basert på informasjonen fra fjernstyrte smartmålere. På denne måten vil installatørene enkelt finne veien til bruddpunktet langs de mange grenene på linjen, slik at fremtidig feilleting vil gå betraktelig mye fortere. ■

Aidon med fokus på partnerskap

- Det å inngå partnerskap er del av Aidons DNA. Det tillater selskapet og kundene våre å velge de beste partnerne å jobbe med, og å følge pulsen på teknologiutviklingen. Det er det vi kan kalle Smart co-operation, sier konsernsjef i Aidon, Timo Chrons.

Det er ingen enkelløsning som passer alle kunder, men hvert AMS-system er en skreddersydd pakke som integreres med nettselskapets helhetlige IT-miljø. Partnerskap er derfor avgjør­ende for Aidons måte å være på.

Selv om et AMS inkluderer mye hardware i form av målere, er det i aller størst 44 • Volt 6-2014

grad et IT-prosjekt. Det er ingen enkelløsning som passer alle kunder, men hvert

system er en skreddersydd pakke som integreres med nettselskapets helhetlige IT-miljø. Et storskala AMSprosjekt kan ikke leveres av én aktør alene, fordi ingen aktør alene er best på alle områder som er påkrevd for et slikt prosjekt.

Det er grunnen til at partnere er avgjørende for Aidons måte å fungere på.

- Det viktige med samarbeid er at det sikrer de beste løsningene for kundene våre.

Når vi samarbeider med flere, er ikke kunden bundet til én leverandør gjennom hele prosjekt, men er fri og fleksibel til å velge leverandørene som passer best til ulike områder

og faser av prosjektet, sier konsernsjef i Aidon, Timo Chrons.

Definerte roller

- Aidons måte å fungere på er basert på definerte roller: vi fokuserer på det vi er gode på, mens vi lar andre spesialiserte selskap mestre sine ekspertområder, fortsetter Chrons. Dette gjelder både løsningene i seg selv så vel som utplasseringen, systemintegrasjonen og prosjektleveransen, understreker han.

På denne måten gir samarbeidet flere fordeler for kunden.

Først og fremst, når løsningen er bygget opp av flere bestanddeler, har nettselskapet muligheten til å oppgradere den steg for steg. ■

Nyheter

Energy Vision 2014 –Når det kommer til teknologien, er det ikke mengden informasjon som er utfordringen. Utfordringen er å ha troverdig informasjon tilgjengelig til riktig tid. Det sier direktøren for det finske Energidirektoratet, Riku Huttunen.

Energibransjen samlet i Finland for å diskutere det fremste innen AMS-teknologi. – Når det kommer til teknologien, er det ikke mengden informasjon som er utfordringen. Utfordringen er å ha troverdig informasjon tilgjengelig til riktig tid. Det sier direktøren for det finske Energidirektoratet, Riku Huttunen, som var med på tidenes første Energy Vision i Helsinki.

Energy Vision ble navnet på jubileumsseminaret arrangert av Aidon i år i Finlandia Hall, Helsinki. Rasjonalet var å bringe energibransjen og beslutningstagere sammen for å diskutere mulighetene som ligger i nye teknologier både som «muliggjørere» og forsterkere av Smart Gridutviklingen – et tema som løpet i dagen ble belyst både fra regulatorenes, teknologiutviklernes, distribusjonsselskape-

nes og sluttbrukernes standpunkt. Samtidig fikk Aidon feiret sin tiårsdag.

- «Interaktiv energi» er et viktig begrep og handler om hvordan energiforbrukere i fremtiden blir en aktiv bestanddel av kraftnettet, åpnet konsernsjef i Aidon, Timo Chrons.

Han viste til hvordan smarte målere er et viktig utgangspunkt, og at en utvidet bruk av målerdata og aktivisering av sluttbrukeren burde være det neste steget som tas i retning interaktiv energi. På den måten blir Aidon definert av Chrons som en «muliggjører» for interaktiv energi.

Forbrukerfokus

I tillegg til presentasjoner av de finske nettselskapene Elenia og Oulun Seudun Sähkö, stod Konserndirektør i Lyse Smart, Eirik Gundegjerde, presenterte Lyses egne løsning for å samle smarte målere, smarthus, smart velferd og smarte nett i ett servicekonsept.

Lyse Energi på agendaen.

Konserndirektør i Lyse Smart, Eirik Gundegjerde, presenterte Lyses egne løsning for å samle smarte målere, smarthus, smart velferd og smarte nett i ett servicekonsept.

Felles for alle nettselskapenes presentasjoner var interessen for å tilby nye, brukervennlige og engasjerende tjenester til kundene sine. Dette gjør de ikke bare for å gi kundene bedre service, men også fordi aktive og bevisste energibrukere er viktige bidragsytere i utviklingen av smarte nett.

Smart Grid-evolusjon

Smarte nett, konkluderte konferansen, utvikles gjennom evolusjon – når nye innovasjoner integreres i nettet. De krever effektiv interaksjon mellom aktører på ulike Smart Grid-områder gjennom sikker kommunikasjons- og elektrisitetsflyt. Som direktøren i det finske Energidirektoratet, Riku Huttunen, sa i sin presentasjon: ■ 45

Messer/konferanser Oktober 2014- mai 2015 16. – 17. oktober Norges energidager, NVE Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo, www.berg-hansen.no/eventportal/?A=46405 &Att=0&WebNo=1&Sec=UdkdakitciboikNd&preview=yes

2. – 4. mars 2015 PTK, Produksjonsteknisk konferanse Trondheim, www.energinorge.no/kalender/

21. – 23. oktober 2014 eCar Tec Messe München, Tyskland, www.messen.de/de/12353/in/München/eCarTec/info.html

9. – 11. mars 2015 Energy Storage, Düsselddorf, Messe Düsseldorf, www. www.energy-storage-online.de/

2. – 6. november 2014 interclima+elec Paris Nord Villepinte, www.interclimaelec.com/

13. – 17. april 2015 Hannover Messe 2015 Hannover, www.hannovermesse.de/

18. – 20. november 2014 Energetics 2014, Lublin, Polen, www.energetics.targi.lublin.pl/

5. – 8. mai 2015 Elfack 2015 Svenska Mässan Gøteborg, Norgeskontor tlf. 64 92 71 09, www.elfack.com

2. – 4. desember 2014 Nettkonferansen, Radisson Blue Royal Hotel, Bergen, www.energinorge.no/nett/nettkonferansen2014-article10251-244.html

Nytt fra bra nsjen Hans Tormod Hansen

Olav Bakken

blir områdesjef for det skandinaviske energimarkedet. DNV GL har utnevnt Hans Tormod Hansen til områdesjef for det skandinaviske energimarkedet. I energisektoren er DNV GL støtteleverandør for bransjen.

Hans Tormod Hansens nye rolle blir å levere energikonsulenttjenester til det skandinaviske markedet. Han vil bistå distribusjonsselskaper og nettleverandører med strategisk radgivning, planlegging, implementering og optimalisering av energileveransene, bade i teori og praksis.

–Jeg startet faktisk karrieren min hos DNV, og det har vært spennende å se hvordan selskapet har utviklet seg gjennom årene,” sier Hansen.

begynte hos oss 1. september, og vi gleder oss veldig til å få ham i gang sammen med en fantastisk gjeng, sier administrerende direktør Svein Holla og avtroppende salgssjef Gunnar Lundsholt om ansettelsen av ny salgssjef i Elteco AS. Vi har kjent Olav siden 1991, og vi jobbet sammen i flere år i Merlin Gerin og Schneider Electric. Han har en perfekt bakgrunn for stillingen, med bred erfaring fra Schneider Electric; Produktsjef effektbrytere, Key Account Manager for Marine Industries og tavlebyggere, Marketingsjef, Segmentsjef Industri og Vice President Industry Business.

Hans Tormod Hansen har bred ekspertise fra rollen som styremedlem i flere energiselskaper og som konsulent i bransjen. Dette inkluderer arbeidserfaring fra McKinsey & Company og Pöyry Management Consulting. Hansen har både mastergrad og professorgrad i Civil Engineering fra Norwegian Institute of Technology.

46 • Vol 6-2014

Nå vi har truffet innertier og Olav er på plass, går Gunnar over i en ny stilling som leder for forretningsutvikling. Han skal i tillegg ha noen faste, store kunder, og vil være en ressursperson som er tilgjengelig for salgsingeniørene og resten av firmaet.

Mai 2013

Mai 2013

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI skap for nettovervåkning og måling

Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI Effektskap • For 230V • 2 stk Effektbryterer.

UNI • Innebygd klatrefri Effektskap sone på 2,5m • For 230V • 2 stk Effektbryterer.

• Innebygd klatrefri sone på 2,5m

UNI Signalskap for stolpe UNI Signalskap For 230V-IT og TT forogstolpe 1000V

UNI Signalskap for kiosk UNI Signalskap for For 230V-IT kiosk

For 230V-IT og TT og 1000V

For 230V-IT

Besøk oss på REN metodedager i Drammen Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Service på generator og turbin Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer, herunder også service.

Voith Hydro Sarpsborg AS har ansvaret for å betjene det norske vannkraftmarkedet for revisjon av generator og mindre turbinprosjekter.

• Alle typer generatorer • Alle typer turbiner • Viklingsproduksjon

Vi har en stab av dyktige montører og ingeniører klare til å handtere ditt revisjonsprosjekt. Ta kontakt for alle behov fra inspeksjoner, hjelp med budsjettering til gjennomføring. For komplekse turbin­ prosjekter samarbeider vi med Voith Hydro AS i Oslo/Trondheim.

Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 907 59 092, Pål H. Torp Epost: pal.torp@voith.com

B-Economique