Volt 2 2015

www.voltmag.no Mars • nr. 2 • 12 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Unikt turbinlaboratorium i internasjonal målestokk Vil revolusjonere arbeidet med rehabilitering av trykksjakter Les også:

Bygger Ringedalen kraftverk • Seminar om sjøkabelberedskap • Energiseminaret – 2015 • Oljefrie nav på Kaplanturbiner Fornybar energi for milliarder • Start for NordLink • Aktivt med rekruttering av unge ingeniører • Metercloud blant finalistene på CeBIT • Kontroll- og apparatanlegg til Rosten • Strømlinjeformet og effektiv viklingsproduksjon • Fra service- og rehabilitering til komplett elektromekanisk leverandør • LINZ Strom GmbH, Utrullingen av smarte målere

s. 30 - 32

Vil revolusjonere arbeidet med r­ ehabilitering av trykksjakter Det går milevis med trykksjakter inn til landets mange vannkraftverk. Med jevne mellomrom bør disse inspiseres og vedlikeholdes. Til nå har dette vært en svært krevende og risikabel jobb, men nå kommer det automatiserte verktøy som vil gjøre dette arbeidet både tryggere, raskere og med bedre resultat.

OTERA, Tøff konkurranse men mange muligheter for entreprenører i elkraftbransjen

Se for deg følgende scenario: Den siste delen av vannveien inn til kraftverket er en 600 meter lang sjakt. Det er 45 graders helling, og i den andre enden står turbinen. To mann blir heist ned på en plattform med vinsj. De skal gjøre utbedringsarbeider i flere omganger: rengjøring, sandblåsing og til slutt maling. Det er trangt, skittent og farlig. Man kan jo bare tenke seg konsekvensene om de faller ned …

Unikt turbinlaboratorium Turbinlaboratoriet til Rainpower er nokså unikt både i norsk og internasjonal målestokk. Hit kommer produsenter og designere for å teste ut løsninger på løpehjul og turbiner. I skrivende stund tester de en Francis høytrykksturbin for en fallhøyde på 690 meter, noe som både er uvanlig og spennende.

s. 38 - 39

Vann-Veien AS, Vil revolusjonere arbeidet med rehabilitering av trykksjakter

Innhold s. 4 Aidon, 1000 kunder klare for ny pilot

Laboratoriet ble etablert i 1985. Med bakgrunn i Kværner hadde man gjort tester på vannkraftlaboratoriet, men nå hadde man behov for bedre fasiliteter.

Det nye bygget inneholdt vannsløyfe med høyere fallhøyde og gode kalibreringsmuligheter, og ble finansiert med både nasjonale midler og med støtte fra SINTEF, NTNU og Kværner.

s. 6 Bygger Ringedalen kraftverk

Fornybar energi for milliarder Regjeringens forslag om å styrke egenkapitalen i Statkraft SF med fem milliarder kroner er vedtatt av Stortinget. I tillegg skal Nærings- og fiskeridepartementet redusere samlet utbytte fra Statkraft med totalt fem milliarder kroner i perioden 2016-2018.

s. 11 Start for nordlink

Med styrket egenkapital på til sammen 10 milliarder kroner vil Statkraft være i stand til å hente mer kapital i markedet og gjøre investeringer for omtrent 60 milliarder kroner. Statkraft har lagt en strategi som legger opp til store investeringer i fornybar energi i Norge, i Europa og i fremvoksende markeder i Asia og Sør-Amerika.

Krever endring og god ledelse LINZ Strom GmbH er et østerriksk firma med ansvar for alle tjenester innen kraftforsyningen og telekommunikasjon i Linz-området, hovedstaden i det nordlige Østerrike. Siden 2007 har de jobbet med utrulling av smarte målere, og har gjort seg mange erfaringer om hvordan disse prosessene påvirker både kundemassen og organisasjonen.

– I vårt område bor det rundt 400 000 mennesker. Vi forsyner 82 lokalsamfunn og byen Linz med strøm, og omtrent halvparten av menneskene lever i de urbane områdene. Linz Strom har i hovedsak ansvar for distribusjonsnettet for elektrisitet som er en kombinasjon av kabelinfrastruktur og ledninger. Det er en utfordring å etablere nye systemer i disse nettene, men til nå er vi nokså fornøyde med resultatet, sier diplom ingeniør Andreas Reinhardt.

s. 8 Energiseminaret – 2015 s. 10 AMS-alliansen med fokus på synergier og hver sin utrullingsplan s. 12 Mot avslutning på det bransjeoverskridende deVId-­ prosjektet s. 14 - 15 ANDRITZ, oljefrie nav på Kaplanturbiner s. 16 - 17 Fornybar energi for milliarder s. 18 Samarbeid om havvind- parken Triton Knoll s. 20 - 21 Rainpower, Unikt turbinlaboratorium s. 22 - 24 LINZ Strom GmbH, Utrullingen av smarte målere, krever endring og god ledelse s. 34 - 35 OTERA, Store forventninger til et spennende elkraftmarked i sterk vekst s. 36 VOITH Hydro, Aktivt med rekruttering av unge ingeniører s. 37 VOITH Hydro, Kontroll- og apparatanlegg til Rosten s. 40 - 41 Greenbird, Metercloud blant finalistene på CeBIT s. 42 - 43 Voith hydro Sarpsborg, Strømlinjeformet og effektiv viklingsproduksjon s. 44 - 45 ANDRITZ Hydro, Fra service- og rehabilitering til komplett elektromekanisk leverandør s. 46 - 48 Nye produkter

Tor Bergersen

s. 50 Messer / Konferanser

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Avdelingsleder Henning Lysaker, turbinlaboratoriet til Rainpower, foto: Tor Bergersen

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk.

Grafisk formgiver: Publitek Trykk: TS trykk AS M

1

Neste utgave: Uke 16 Materiellfrist: 27. mars 2015

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

24

Salgsansvarlig: Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850

Utgiver: Publitek Technology AS Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 2 2015.12. årgang ISSN - 1503-8246

7 TR YKKERI

Samarbeidende foreninger NORWEA - interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge- og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-.

Norden kr. 789,-.

Europa kr. 865,-.

Andre verdensdeler kr. 885,-.

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3

Status Lyse

1000 kunder klare for ny pilot Lyse og Aidon kjører ny pilot i Rogaland før fullskala utrulling starter opp i mars. Målet om å i­ nstallere 46 000 målere i løpet av inneværende år står fast.

Det nærmer seg fullskala utrulling for Lyse Elnett. I forberedelsene har det i tillegg til et lengre FoU-prosjekt blitt gjennomført en fullskala pilot på 300 kunder som er i ferd med å avsluttes i disse dager.

Før fullskala utrulling starter opp i mars, er imidlertid neste steg en ytterligere pilot som denne gangen vil involvere 1000 av Lyse Elnetts sluttkunder, basert på et postnummer.

– Vi utsetter utrullingen noe fordi vi bruker tid på å rigge ressursene våre og gjennomføre opplæring, forteller prosjektleder for utrulling av AMS i Lyse Smart, Loyd Evensen, som gjennomfører utrullingen på vegne av Lyse Elnett.

Evensen bekrefter at målet om å installere 46 000 målere i løpet av inneværende år står fast, og de er i disse dager i gang med å sertifisere og skolere OneCo. – For å ta igjen eventuell tapt

til vil vi gå 10-timers skift, og vi kommer til å rulle ut målere også i fellesferien, sier Evensen.

Klart for målerskifte hos bedriftene I tillegg til de 46 000 målerne som skal rulles ut årlig til Lyse Elnetts husholdningskunder, forbereder Lyse Smart nå også utskifting av drøye 2400 målere til bedriftskundene deres.

Denne jobben starter opp allerede i slutten av januar, og montørene gjennomgår nå teoretisk og praktisk opplæring.

Det vil være Aidons målere uten Gateway som installeres ute hos bedriftene.

– Det skal ikke brukes Gateway ute hos alle bedriftene, men vi bytter ut samtlige målere fordi Elnett ønsker samme plattform for alle uavhengig av om det er bedrifts- eller husholdningskunder, forklarer Evensen. ■

RAUFOSS EKSPLOSJONSARMATUR En sikker forbindelse

Rebaioli skal bygge Ofoten – Kvandal VP-metall leverer skjøtemateriell til prosjektet • Fjordspenn • Linjemateriell

VP metall AS

tel: 61 15 17 87

Postboks 7

fax: 61 15 25 56

2831 Raufoss

e-post: post @vpmetall.no

www.vpmetall.no

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no 5

Bygger Ringedalen kraftverk Statkraft har besluttet å starte byggingen av Ringedalen kraftverk i Odda kommune. Kraftverket er planlagt ferdigstilt i 2017 og skal kunne forsyne ca. 3000 norske husstander med strøm.

Statkraft fikk konsesjon på Ringedalen kraftverk i desember 2012, og har etter dette detaljert prosjektet og innhentet tilbud på de største leveransene. Nå er det

Investeringsbeslutningen er i tråd med vår strategi om å utvikle og vedlikeholde norsk vannkraft gjennom lønnsomme og miljøvennlige utbygginger og rehabiliteringer, sier konserndirektør for kraftproduksjon Hilde Bakken, foto: Statkraft.

Kraftverket er planlagt med to turbiner på 11,5 MW og får en middelproduksjon på ca. 60 GWh per år, som tilsvarer forbruket til ca. 3000 norske husstander.

tatt investeringsbeslutning på prosjektet, som skal gjennomføres i perioden 2015-2017.

Investeringen anslås til omtrent 235 millioner kroner.

I fjell Anlegget vil utnytte et fall på 517 meter fra Mosdalsvatnet ned til Ringedalsvatnet. Kraftverket er planlagt bygget i fjell, og miljøvirkningene av prosjektet er vurdert som svært små.

– Bygging av et nytt Ringedalen kraftverk føyer seg inn i rekken av flere investeringer i Tyssedal-området. Investeringsbeslutningen er i tråd med vår strategi om å utvikle og vedlikeholde norsk vannkraft gjennom lønnsomme og

miljøvennlige utbygginger og rehabiliteringer, sier konserndirektør for kraftproduksjon Hilde Bakken.

Stor kraftproduksjon i ­Tyssedal Statkraft har flere reguleringsanlegg og betydelig kraftproduksjon i Tyssedal deriblant anleggene Tysso II, Øvre og Nedre Berså, Mågeli, Skjeggedal pumpestasjon og Oksla kraftverk.

For tiden gjør Statkraft utbedringer i Mågeli kraftstasjon og Skjeggedal pumpestasjon. I løpet av 2015 starter arbeidet med rehabilitering av Tysso II kraftverk. ■

Seminar om sjøkabelberedskap Leif Bjørge Pedersen og Megger AS har tatt initiativet til et todagers seminar, der blant annet høyspenttesting av sjøkabel, aldringsdiagnose og feilsøking står på agendaen. På seminaret får deltakerne et godt innblikk i de ulike metodene og verktøyene som finnes for dette utfordrende arbeidet, basert på internasjonale normer og gjeldende standarder.

Til Sarpsborg har det kommet representanter fra nettselskaper over hele landet. Man finner også deltakere fra blant annet Nexans, Statnett, Kystverket, IKM Laboratorium, Lyse og flere elverk. I

tillegg til foredragene er det lagt inn et fabrikkbesøk.

– Vi er så heldige at vi ligger geografisk nært Halden, der Nexans har sin sjøkabelfabrikk. De har et av de mest avanserte høyspentlaboratori-

ene, og vi tenker at et besøk på fabrikken, få se hvordan de konstruerer sjøkablene og høre litt om konstruksjoner, er en fin avslutning på seminaret, sier Leif Bjørge Pedersen.

Det er flere spennende foredragsholdere på programmet: – Geir Clasen fra høyspentlaben på Nexans skal fortelle om CIGRE sitt arbeid innen sjøkabelberedskap. CIGRE har hovedkontor i Paris og består av 58 ulike

Megger AS med sjøkabelberedskaps seminar fra venstre, Jim Waite, president for amerikanske Optimal Ranging, Leif Bjørge Pedersen, daglig leder i Megger AS og Hein Putter fra Megger-fabrikken i Tyskland.

6 • Vol 2-2015

internasjonale komiteer som arbeide med store elektriske systemer, blant annet en gruppe der arbeider med kabelfeilsøkingsmetoder på sjøkabler. Hein Putter er en ekspert på høyspenttesting og diagnose fra Megger-fabrikken i Tyskland. Så har vi Jim Waite, president for amerikanske Optimal Ranging, som skal snakke om undervannsdeteksjonsutstyr med mulighet for feilsøk, forteller han.

Alt i alt en tettpakket konferanse med mye nytt og interessant, men som også vier oppmerksomhet til anerkjente, eksisterende metoder. Samarbeidet med Nexans har gitt mulighetene til et mer fleksibelt program, og årets popularitet tatt i betraktning, ser Pedersen ikke bort fra at de gjentar suksessen neste år. ■

Power

Freedom

Comfort

Versatility

Confidence Modularity

OUTLANDER 6x6 1000 XT T3

Scan QR koden og se film HER

FEEL THE DIFFERENCE 152.900,-*

*Pris inkl. mva. Leveringsomkostninger tilkommer.

Pris fra kr for mer informasjon om vårt brede modellprogram: can-am.no

Forhandlere: ALTA: Ski-Doo Senteret AS 78457500 ARENDAL: Sigmund Aasen AS 37023512 ATRå: Powersport AS 90030042 BARDu: Brødrene Bakkehaug 77182228 DALEN: Øverland Scooter og ATV 35078560 FREkHAug: Meland Auto AS 56170976 goL: Traktorservice AS 32074796 HAmmERFEST: H.O. Motor AS 78409400 HoL: Hol Bil og Traktor AS 99417666 JESSHEIm: Akershus Traktor 63948580 kARASJok: Frode Utsi AS 78466082 kAuTokEINo: Isan 78485333 kIRkENES: Kirkenes Bil AS 78970100 kLEPPE: R. Helleland AS 51786680 koNgSvIk: R. Jacobsen AS 91350894 koNgSvINgER: Kongsvinger Maskinsenter AS 62815922 LILLEHAmmER: Motorspeed AS 61268000 LyNgDAL: Trippel Motor AS 38346200 mo I RANA: Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 moLDE: Elvsaas Motor og Fritidsenter AS 71259595 NESTTuN: Bilskadesenteret AS 55929070 oPPDAL: Storlismia AS 72404300 RogNAN: Rognan Auto AS 75681670 RySSTAD: Hylestad Auto AS 37936111 RøDBERg: Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 Møgedal Mek.Verksted AS 52797112 SkIEN: b. berntsen 03-15_ANNONSEMAL INSAND: 19.02.15 14.50 Side 1 Moflaten Smie & Verksted AS 35587200 SkJEBERg: Hagemaskiner AS 91579598 SNåSA: Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINkJER: Steinkjer Motorsenter AS 74162232 STRyN: Kveen AS 57872000 SøRkJoSEN: Nyvoll Motor AS 77767200 SøRLI: Hellriders by Grundstrøm 90675433 TANA: Frode Utsi AS 78925250 TRomSø: Tromsø Motor AS 77683510 TRoNDHEIm: Brødrene Ler AS 72885330 TyDAL: Bil & Landbruk AS 73815480 vANg I vALDRES: Vang Auto-Service AS 61367500 vERDAL: Maskin og Motor AS 90798589 vEST-AgDER: H&H Motor AS 38283340 vESTFoSSEN: Powersport AS 41413232 voSS: HMV Maskin AS 56529130 øvERBygD: Åsheim Maskin AS 77721400 øvRE SuRNADAL: Polaris-Nordmøre AS 40007042 åLgåRD: Ålgård Landbrukssenter AS 51611940

FLYMARKØR - Tilfredstiller ny forskrift av 1.09.2014 - Aluminium - Diameter 800mm - Passer de fleste line dimensjoner og typer - Fleksibelt oppheng skåner linen

www.bberntsen.no 7

Energiseminaret – 2015 Energiseminaret på NMBU er et to dagers event som jakter på løsninger og nytenking innen fornybar energi. I 2014 hadde seminaret i overkant av 200 fornøyde deltagere fra nært og fjernt, og denne ­suksessen ønsker de frivillige å gjenta i 2015.

Arrangørene av Energiseminaret 2015.

Seminaret vil igjen samle landets studenter, klimainteresserte og relevant næringsliv til et inspirerende arrangement med foredrag og idéverksteder.

Energiseminaret 2015 holdes fredag 6. og lørdag 7. mars.

Bakgrunnen for Energiseminaret er de tydelige parallellene man ser mellom fortsatt uløste klimautfordringer og et stadig økende energibehov. Gjennom hele arrangementet ønsker seminaret å styre unna dommedagsprofetier og heller rette alt fokus mot muligheter: Hva skal vi satse på innen fornybar energi? På hvilken måte kan det tilrettelegges for et mer bærekraftig samfunn? Hvordan 8 • Vol 2-2015

kan allerede eksisterende ressurser utnyttes bedre? På veien mot disse svarene skal Energiseminaret vise studenter på tvers av studieretninger og studiesteder at energiutvikling er et spennende felt, hvor det skjer mye og hvor det er store muligheter for ferdigutdannede.

Energiseminaret har et mål om å være et løsningsorientert seminar, og har spesielt fokus på åpenhet og nytenking. Med dette menes det at seminaret vil gjøre det mulig å se energispørsmålet fra alle sider, og på den måten unngå å bli styrt av ideologi eller forutinntatte meninger. Arrangørene har tro på at et samarbeid mellom

politikere, næringslivet, økonomer, ingeniører, miljøaktivister og studenter er nettopp det som må til for å løse utfordringene vi står ovenfor.

Seminaret sparkes i gang av en åpningstale med Marius Holm fra Zero, før det tilbys en rekke spennende aktiviteter som debatt rundt solenergi, innovative løsninger innen bølgekraft, presentasjon av fremtidens byer ved Hurdal Økolandsby og masse mer. Det er også flere parallelle økter, slik at du kan finne den aktiviteten som passer deg best. Seminaret ønsker å knytte sammen studenter fra hele landet og det hele vil på lørdag resultere i et idéverksted

hvor deltagerne kan samarbeide om å løse oppgaver knyttet til fremtidens energiutfordringer.

Følg Energiseminaret på Facebook og meld deg på via www.energiseminaret.com.

Påmeldingsfrist for seminaret inkludert middag er 19. februar, men det vil også bli mulig å melde seg på helt frem til seminarhelgen. ■ Link til programmet: http:// energiseminaret.com/program2015/ Link til informasjon om de ulike foredragsholderne: http:// energiseminaret.com/arets-foredragsholdere/

Har du rett mann i toppen av masta?

I Otera har HMS høyeste prioritet ved gjennomføring av prosjekter.

Vårt HMS slagord er: Hver Medarbeider Sikkert Hjem www.otera.no

Vi elektrifiserer samfunnet

Start for NordLink

Konsersjef i Statnett Auke Lont, konsernsjef Mel Kroon i Tennet og styremedlem Markus Scheer i KfW signerer alle samarbeidsavtalen i Haugesund, foto: Statnett.

Samarbeidspartnerne Statnett, TenneT og KfW har tatt endelig investeringsbeslutning om å bygge en mellomlandsforbindelse mellom Norge og Tyskland. Likestrømskabelen NordLink blir den første direkte forbindelsen mellom det tyske og det norske kraftmarkedet.

Den høyspente likestrømsforbindelsen (HVDC) vil være på 623 km, med en sjøkabel på hele 516 km. Forbindelsen vil bidra til et mer effektivt og klimavennlig energisystem, mer fornybar energi i begge land og økt forsyningssikkerhet.

Kabelen får en kapasitet på 1400 MW. – Undertegningen er et meget viktig skritt for alle tre partnere.

Denne kabelen vil bidra til et klimavennlig og effektivt energisystem for fremtiden. Den vil gi økt forsyningssikkerhet for forbrukerne og verdiskaping for produsentene på begge sider av forbindelsen. Denne investeringsbeslutningen understreker vår overbevisning om at fremtiden er elektrisk, sier Statnetts konsernsjef, Auke Lont.

– Dette er nok et viktig skritt i retning av et mer integrert europeisk energimarked, og et viktig bidrag til Tysklands energiomlegging. Med denne kabelen kan vi utveksle energi mellom to energisystemer som utfyller hverandre, med Tysklands økende produksjon 10 • Vol 2-2015

av vindkraft og solkraft på den ene siden, og Norges produksjon fra vannkraft på den andre siden, sier Mel Kroon, konsernsjef i TenneT. – NordLink-kabelen er ett av de store prosjektene i europeisk energisektor, og den vil få stor betydning for det europeiske energisystemet. Finansieringen av dette prosjektet sammen med våre partnere utgjør en hjørnestein i omleggingen av det tyske energimarkedet, og er et viktig prosjekt for KfW. Vi er stolte over å være med på dette, sier Markus Scheer, styremedlem i KfW IPEX-Bank.

Kontrakter tildelt for NordLink-prosjektet Kontrakter for produksjon og installasjon av høyspent likestrømskabel (HVDC) for NordLink-prosjektet er blitt tildelt Nexans Norway AS og ABB AB og kontrakt for strømretteranlegg er tildelt ABB AB. NordLink vil være den første direkte forbindelsen mellom det tyske og norske kraftmarkedet.

Nexans Norway AS er tildelt kontrakten for HVDC-kabelen i norsk sektor og dansk sektor.

ABB AB er tildelt kontrakten for HVDC-kabelen i tysk sektor.

ABB AB er tildelt kontrakten for strømretteranlegg i Tyskland og Norge.

Hovedkontrakten for forsikring er tildelt Codan.

NordLink skal etter planen være ferdigstilt og settes i prøvedrift i 4. kvartal 2019, og etter prøveperioden vil kabelen settes i kommersiell drift i løpet av 2020. Prosjektet har en forventet investeringskostnad på 1,5 – 2 mrd. EUR. NordLink-prosjektet vil realiseres av Statnett SF og DC Nordseekabel GmbH & Co. KG, hver med 50% eierandel.

TenneT TSO og den tyske investeringsbanken KfW har begge andeler på 50% i DC Nordseekabel. DC Nordseekabel er ansvarlig for byggingen av den tyske delen av prosjektet, herunder tillatelser.

Mellomlandsforbindelsen vil ha en kapasitet på 1 400 MW og vil gå mellom Tonstad i

Norge og Wilster i SchleswigHolstein i Tyskland.

Total investeringskostnad for prosjektet vil være på 1,5 - 2 milliarder euro. NordLinkprosjektet eies av norske Statnett og tyske DC Nordseekabel GmbH & Co. KG, som begge har en andel på 50%. Det tyske selskapet TenneT og den tyske banken KfW eier DC Nordseekabel. ■

– Vi ser frem til å starte byggeperioden sammen med entreprenørene som er valgt. Etter en grundig anbudsprosess, er vi nå overbevist om at vi har fått de beste entreprenørene til NordLink-prosjektet, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett, foto: Statnett.

Lapland Gruppen

AMS-alliansen med fokus på ­syn­ergier og hver sin utrullingsplan Sammen eier de energihandelsbedriften Energiapolar. Da den finske reguleringen for fjernstyrt måleravlesning trådte i kraft i 2009, ble det praktisk for Lapland Gruppen å forene krefter også i innkjøpet av AMS for å hente synergier og spare ressurser gjennom hele prosjektet, forklarer utviklingssjef Mikki Kangasiemi i en av gruppens åtte nettselskap, Rovakaira.

Se til det finske kartet og følg linjen til den arktiske sirkel: regionen nord for denne utgjør nærmere en firedel av Finlands totale landområde. Det er Lapland, regionen med mengder av åpen natur, begrenset befolkning og lange kraftlinjer. Åtte nettselskap, Lapland Gruppen, styrer distribusjonen av kraft i området, og størrelsen deres varierer fra fem tusen kunder opp til 30 000. Totalt måles 90 000 målerpunkt av Aidons teknologi akkurat her.

Valget av løsning Den finske målerreguleringen setter som den norske de grunnleggende kravene til målerenhetenes funksjonalitet: timesmåling, sanntidsregistrering av strømbrudd, og støtte til dynamiske tariffer. Lapland Gruppen måtte likevel ta noen sentrale valg.

Det første spørsmålet de stilte seg var hvordan de skulle organisere aktiviteten knyttet til måleravlesning. Gruppen ble enig om å outsource tjenesten til en tjenesteleverandør som hadde tilstrekkelige og kompetente ressurser til å operere den på Gruppens vegne.

Så måtte det velges en løsning.

– Investeringskostnader i tillegg til driftskostnader for en periode på 15 år var avgjørende parame-

punkt i samme system var en tere i Gruppens evaluering av den ettertrykkelig fordel. tilbudte løsningen. Referanser, altså beviste resultater, var også en av de avgjørende kriteriene, sier Hver sin plan – samme ­tidsfrist utviklingssjef Kangasniemi i Etter at kontrakten ble signert Rovakaira planla og styrte hvert av de åtte Valget falt på en turn-key alliansemedlemmene hver sin smartmålerløsning fra TeliaSoplan for utrullingen. Installerinnera, Finlands nasjonale gen ved Rovakairas 30 000 mobiloperatør. Pakken inkluderte målerpunkt tok nærmere to år.

TeliaSoneras måleravlesningssysAlle åtte selskapene hadde gjennomført utrullingen innen tem og Aidons målere (ESD). utgangen av 2013, som var TeliaSonera var også ansvarlig for fastsatt tidsfrist i reguleringen. utrullingen og brukte underleve– Jeg er veldig fornøyd med randører til å utføre installasjopåliteligheten og den overordnen.

Den andre sentrale utfordrinnede ytelsen til løsningen vi valgte. Da vi tok valget, var Aidon gen for Gruppen var valget av et ungt selskap med banebrykommunikasjonsteknologi. En PLC-løsning var en mulighet, tende ideer, slik som muligheten men ble ansett som utsatt for for å oppgradere målerne via forstyrrelser og derfor risikabel. fjernstyring, eller å bytte ut Gruppen hadde til gjengjeld tillitt kommunikasjonsteknologien ved til trådløs teknologi som en å skifte systemmodulen. Disse robust og fleksibel kommunikafunksjonene er i bruk i dag. For å være ærlig er jeg overrasket over sjonsplattform, og så utover det hvor godt det fungerer, sier en fleksibilitet tilpasset ulike Kangasniemi. lokasjoner og typer installasjoner For tiden implementerer i Aidons løsning. På det store Rovakaira PGM (Power Grid geografiske operasjonsområdet Management). Under den deres er det bare noen få innledende piloten ble 500 tettsteder og kommunale sentre målerpunkter oppdatert med med leilighetsbygg; flere områder denne funksjonaliteten, som er sub-urbane, som landsbyer og tilgjengeliggjør detaljert informaferiesentre, med frittstående hus og lange avstander til naboen. sjon fra målepunktene og sender MulighetenTeknologiutviklingen for å kombinere alarmer DMS-et deres når det fortsetter påtilmodne linje- og mesh-radiobaserte oppstår feil eller avvik; over- eller produkter i vannkraft. tilkoblinger med GMS punkt-­tilunderspenning, manglende fase,

- Investeringskostnader i tillegg til driftskostnader for en periode på 15 år var avgjørende parametere i Gruppens evaluering av den tilbudte løsningen. Referanser, altså beviste resultater, var også en av de avgjørende kriteriene, sier utviklingssjef Kangasniemi i Rovakaira.

eller nullederfeil. Planen er å utvide PGM til 6000 målepunkt i løpet av neste fase.

– Da vi gikk til innkjøp var hovedmålet vårt å overholde de regulatoriske kravene til et fjernavlesbart målesystem. Etter mer enn et år med full drift, kan jeg si at systemet leverer mye mer enn det. Tredje generasjons AMS er et styringssystem for informasjon som samler data, prosesserer de og leverer de til forskjellige interessenter, konkluderer Kangsniemi. ■

Som leverandør av turbiner og tilhørende utstyr, har Rainpower gjennomført et Teknologiutviklingen fortsetter på modne produkter i vannkraft. betydelig utviklings-program de siste årene med etablering av nye turbinserier for Som leverandør av turbiner og tilhørende det fortsatt er potensiale i å utvikle disse vannkraftverk. STORM og HURRICANE er utstyr, har Rainpower gjennomført et teknologiene videre. Fortsatt har ytelser for lav-stått og høytrykks betydelig utviklings-program de siste årene Francismaskiner og virkningsgrader sentralt i Francis, utviklinmens er Peltonturbiner ytelser med etablering av nye turbinserier for gen,BLIZZARD men i stadig større grad med dreier også i verdensklasse. vannkraftverk. STORM og HURRICANE utviklingen i mot forbedret strukturell inte-

er Francismaskiner for lav- og høytrykks gritet og driftsikkerhet.

Selv om disse turbintypene har eksistert Francis, mens BLIZZARD er Peltonturbiner omtrent siden siste faseutvikling av denhar industrielle med ytelser i verdensklasse.

Produksjonsteknisk potensiale revolusjon, har Rainpower vist at det fortsatt i til å endre vedtatte sannheter i bransjen er tiden potensiale i å utvikle teknologiene Selv om disse turbintypene har eksistert som kommer.

Herdisse er dette illustrert videre.

Fortsatt har ytelser og virkningsgrader omtrent siden siste fase av den industrived 3D-printede bordmodeller av STORM stått i utviklingen, men i stadig større elle revolusjon, har Rainpower vist at ogsentralt HURRICANE løpehjul. grad dreier også utviklingen i mot forbedret strukturell integritet og driftsikkerhet.

Produksjonsteknisk utvikling har potensiale til å endre vedtatte sannheter i bransjen i tiden som kommer. Her er dette illustrert ved 3Dprintede bordmodeller av STORM og HURRICANE løpehjul.

11

Mot avslutning på det bransjeoverskridende DeVID-prosjektet Det store DeVID-prosjektet er i avslutningsfasen. Nå foreligger samlingsrapporten for alle de seks «arbeidspakkene» i prosjektet, og for Aidon som partner har arbeidet gitt spesielt verdifull «hands on»-informasjon om AMS-funksjonalitet knyttet til norske krav og i faktiske driftsmiljø.

Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente strømnett heter samlingsrapporten, og det er DeVID ved prosjekteier NTE Holding som er utgiver. Som det beskrives har DeVID-prosjektet vært omfattende, med en økonomisk ramme på 42 millioner kroner og til sammen seks faglige arbeidspakker (se faktaboks). Disse adresserer ulike problemstillinger knyttet til målsettingen ved prosjektet: å bidra til verdiskapning ved hjelp av kostnadseffektive løsninger og økt produktivitet for nettkunder, nettselskap og leverandørindustri gjennom utvikling, demonstrasjon og verifikasjon.

Mot fremtidens energisystem Temaene har vært mange og varierte, og de har blitt demonstrert og verifisert ved hjelp av demolabene – Demo Steinkjer og Demo Hvaler – som har gjort resultatene mer sikre å ta i fullskala bruk.

Oppsummert har prosjektet gitt mange svar på hvordan fremtidens energisystem kan videreutvikles; et system der man vil få distribuert energiproduksjon helt ned på kundenivå, beskriver prosjektleder for hele prosjektet, Hanne Sæle ved SINTEF Energi, i rapporten.

– Gjennom økt bruk av IKT-teknologi utvikles intelligente nett der forbrukerne trekkes inn som en aktiv aktør i kraftsystemet. Resultatet fra DeVID og kommende prosjekter vil være viktig for å utvikle fremtidens fleksible energisystem, både nasjonalt og internasjonalt, oppsummerer Sæle.

AMS som utgangspunkt På et overordnet nivå viser resultatene, ifølge rapporten, at nettselskap og kunder kan dra 12 • Vol 2-2015

stor nytte av hverandre, både praktisk, økonomisk og miljømessig, og at blant annet innføringen av AMS danner et gunstig utgangspunkt for videreutviklingen av energisystemet.

– Vi har fått et innblikk i hvilke synergier man kan oppnå i forbindelse med den forestående utrullingen av AMS, og hvordan nye AMS-data kan bidra til økte nytteverdier for nettselskapene, sier Sæle i rapporten.

For Aidon – som leverandøren av AMS i prosjektet og én av 33 samarbeidspartnere – har fokusområdene først og fremst vært to, forteller Aidons prosjektleder i DeVID-prosjektet, Juha Pitkänen.

– Vi har jobbet i to av arbeidspakkene – arbeidspakke 2 og 3 – og har fokusert i all hovedsak på to områder. For det første på jordfeilovervåking i smarte målere, hvor vi har validert funksjonaliteten som inkluderer jordfeilovervåking,

leveranse av informasjon via AMS, og fremvisningen av den i DMS. Og for det andre på måling av leveransekvalitet slik det er definert i Forskrift om leveransekvalitet (FOL), hvor det har vært mulig for oss å validere at et bredt sett av parametere knyttet til spenningskvalitet og strøm kan leveres fra målerenheten med ett minutts intervaller, sier Pitkänen.

Testene har i all hovedsak foregått i samarbeid med Sintef og NTE, og for det som har omhandlet integrasjon med DMS har også Siemens vært involvert.

Om DeVID-prosjektet • Startet opp i Fredrikstad sommeren 2012 og avsluttes i slutten av februar 2015 • Kostnadsramme på 42 millioner NOK • Involverer 33 partnere, 8.700 sluttkunder, 28 bruker-case, 20 forskere og 26 studenter

- Overordnet har prosjektet gitt oss mye verdifull «hands on»-informasjon om AMS-funksjonalitet, spesielt knyttet til norske krav og i faktiske driftsmiljø. Målet var å validere de definerte bruker-casene, og det har vi lyktes med, sier Aidons prosjektleder i DeVID-prosjektet, Juha Pitkänen.

DeVID-prosjektets arbeidspakker (WP’s): 1. Smartgrid referansearkitektur og use cases 2. Smartere nettdrift 3. Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse 4. Informasjonssikkerhet og personvern 5. Undersøkelse og utnyttelse av regional forbrukerfleksibilitet 6. Empiri-/use case database I DeVID-prosjektet har Aidon: • vært involvert i arbeidspakke 2 og 3 og eneste målerleverandør.

• montert 770 AMS-målere på Demo Steinkjer, hvorav 322 har punkt til punkt-kommunikasjon, 432 har radiokommunikasjon og 16 stykk er mastermålere med radio/GPRS-kommunikasjon. ■

 Vi skaper en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger

Power by Goodtech Goodtech arbeider med det meste innen elektro og kontrollutstyr – fra fiber til 400 kV. Vi leverer alt fra nøkkelferdige anlegg for kraftproduksjon, vindkraftparker og vannkraftverk, til tekniske løsninger for kraftdistribusjon.

   

Med over 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norden er Goodtech en betydelig systemleverandør og entreprenør innen elektro, automatisering, miljø- og industriteknikk.

Forstudie Teori/Analyse Risikoberegning Prosjektledelse

   

Prosjektering Konstruksjon Montasje Idriftsettelse

www.goodtech.no

Oljefrie nav på Kaplanturbiner Det er over 100 år siden Victor Kaplan fikk ideen om en aksial turbin med justerbare løpehjulsblader.

Teknologien har utviklet seg siden den gang blant annet med oljefrie løsninger for løpehjulsnavet, et konsept som de siste årene har blitt svært interessant også for det norske markedet.

Tradisjonelt har mekanismene i løpehjulsnavet blitt opplagret i bronseforinger og -glideflater smurt av olje. Oljen skulle i tillegg sikre mot vanninntrenging og bidra til korrosjonsfrie flater. En slik løsning innebærer en risiko for oljelekkasje over tetningen ved opplagringen av løpehjulsbladene ved skille mellom olje og vann. Klaringer initiert av slitasje som følge av bevegelse, last, vibrasjoner og i kombinasjon med redusert elastisitet på gamle pakninger, vil før eller senere kunne medføre oljelekkasje om ikke vedlikeholdet kommer slitasjen i forkjøpet. Dette har neppe 14 • Vol 2-2015

blitt opplevd som et stort problem, men i dagens setting er toleransen for alle typer utslipp blitt svært lave. Miljøet har blitt viktigere.

Oljefrie Kaplannav er ikke noe nytt, men det er relativt nytt at Norske kraftselskap har begynt å kjøpe denne løsningen ved oppgradering av gamle turbiner. For få år siden var de tradisjonelle oljefylte løpehjulene et like naturlig valg som det i løpet av noen korte år har blitt å velge den mer miljøvennlige varianten uten olje.

ANDRITZ i Norge har i dag 6 aktive prosjekter med oljefrie Kaplan nav, og det er mye i

høytrykkslandet Norge hvor andelen av Kaplan er relativt beskjedent.

Det er grunn til å tro at miljøsertifiseringen ISO 14001 har en betydning for denne endringen og nødvendigvis den holdningsendringen som ligger bak selve sertifiseringen. På den andre siden har valg av oljefrie løsninger gradvis blitt mere trygt ettersom de verste barnesykdommene har rast fra seg. De som virkelig har gjort en innsats i så måte er våre gode naboer i Sverige, hvor oljefrie Kaplan nav har vært enerådende i mange år.

ANDRITZ sine oljefrie nav

kom først i Sverige for 35 års siden og noen år senere ble et tilsvarende konsept utviklet i Østerrike, Victor Kaplan sitt hjemland. I dag har man driftserfaringer fra mer enn 180 turbiner fra hele verden, enkelte med driftserfaring fra mer enn 30 år. Mer enn 90 av referansene er basert på siste generasjons design, hvorav 70 er med den type smørefrie foringer som har vist seg å fungere best for designet til ANDRITZ. Utviklingen av oljefrie løsninger for større Kaplan turbiner kom gradvis på 90 tallet og har siden utviklet seg til løsninger for de aller største

turbinene, både for nye anlegg og for oppgradering av eksisterende turbiner.

ANDRITZ sitt konsept har en lang historie med parallell utvikling i de tidligere selskapene i Sverige (KVÆRNER, KMW, NOHAB, WAPLANS), Finland (Tampella) og Østerrike (VA TECH). Etter ANDRITZ’s oppkjøp av GE Hydro ble teknologien fra de ulike grenene gjennomgått og det ble etablert felles konstruksjonsregler for design av oljefrie nav, og som i stor grad er basert på det konseptet som hadde vist seg mest levedyktig.

I dag finnes det som sagt 70 løpehjul som er basert på dette foretrukne konseptet, deriblant turbiner som har gått problemfritt i mer enn 10 år.

Konstruksjon av solide og varige løsninger er enkelt om man har ubegrenset med plass til rådighet, noe som langt fra er tilfellet. Nav diameteren ønskes lavest mulig enten det gjelder en ny turbin eller en oppgradert. På nye turbiner fordi en liten nav diameter automatisk vil redusere alle andre mål på turbinen, og vil i tillegg påvirke

størrelsen på bygget. Ved oppgraderinger er det ofte en forutsetning for lønnsomhet at slukeevnen økes samtidig som det må være gode marginer i forhold til kavitasjon.

Rent generelt vil en reduksjon av plassen i navet gjøre det mer krevende å unngå høye spenningsnivåer, kantbelastninger og store deformasjoner, forhold som vil kunne ha stor betydning for løpehjulets levetid. I slike tilfeller må man ha god kontroll på alle lastforhold og lastvekslinger.

Beregning av gamle løpehjuls nav utført med moderne beregningsverktøy, viser imidlertid eksempler på restlevetid på 1000år. Ingen økonom ville velge en slik overdimensjonert teknisk levetid på bekostning av økt investeringskostnad og / eller redusert produksjonskapasitet.

En mer optimalisert dimensjonering er derfor både ønskelig og mulig, man må bare sørge for å ha kontroll på teknologien.

Igjen sender vi en varm takk til våre svenske naboer som har gått foran og tatt barnesykdommene. ■

Vidt utvalg av strøm/spenningstrafoer og måleromkoblere. Stort lager, korte leveringstider og høy kompetanse.

Metering AS Web: metering.as Mail: Info@metering.as Tlf: +47 51462600

Supervisor / anleggsleder Er du energimontør eller elkrafttekniker som søker utfordringer og spennende lederoppgaver?

Vi trenger deg som har ambisjoner om større oppgaver og mer ansvar.

Vi søker supervisor /anleggsledere til de mest spennende utbyggingsprosjektene innen energi­ produksjon, kraftnett, jernbane og mobilnett. Hos oss vil du få brukt din erfaring og utvikle deg som leder i tett samarbeid med våre kunder over hele landet.

Prosjektene er krevende og ditt ansvarsområde vil være: ­ HMS – SHA ­ Økonomi, fremdrifts­ og ­ Kvalitet og fag bemanningsplaner

­ Kontrakter og avtaleverk ­ Ledelse og kulturbygging

Den viktigste verdiskapingen skjer på site.

Vi utvikler den beste anleggsledelsen for krevende prosjekter innen kritisk infrastruktur over hele Norge.

Våre ansattes kompetanse og våre kunders behov er alltid i fokus.

+47 982 95 101 Arendal Kunnskapspark, Longum sitepartner.no

Ønsker du å være en del av vårt team gå inn på www.sitepartner.no eller send mail til: mail@sitepartner.no. Du kan også kontakte dagl.leder Hans Jakob Epland på tlf. 913 58 970

15

Åpningen av Cakit kraftverk i Tyrkia, foto: Statkraft.

Fornybar energi for milliarder Regjeringens forslag om å styrke egenkapitalen i Statkraft SF med fem milliarder kroner er vedtatt av Stortinget. I tillegg skal Nærings- og fiskeridepartementet redusere samlet utbytte fra Statkraft med totalt fem milliarder kroner i perioden 2016-2018.

Med styrket egenkapital på til sammen 10 milliarder kroner vil Statkraft være i stand til å hente mer kapital i markedet og gjøre investeringer for omtrent 60 milliarder kroner. Statkraft har lagt en strategi som legger opp til store investeringer i fornybar energi i Norge, i Europa og i fremvoksende markeder i Asia og Sør-Amerika.

Etterspørselen etter energi er totalt forskjellig i modne markeder og i fremvoksende markeder. Verden er todelt. I fremvoksende økonomier er det sterk vekst, mens det i Europa er utflating i kraftetterspørselen.

– Statkraft har en langsiktig vekstambisjon om å vokse som et ledende internasjonalt selskap innen ren energi. I tillegg til å fullføre de investeringsbeslutningene vi har fattet, jobber vi med konkrete prosjekter i alle de landene vi er til stede. Prosjektene er hovedsakelig innen vannkraft og vindkraft, men vi ser også på muligheter innen solenergi og biomasse, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

16 • Vol 2-2015

Tyrkia og Peru I løpet av 2015 åpnes vannkraftverkene Kargi i Tyrkia og Cheves i Peru. Kargi, som bygges i Corum-provinsen nord i Tyrkia, får en installert kapasitet på 102 MW og skal kunne forsyne 150 000 husstander med elektrisitet.

Cheves ligger i de peruanske Andesfjellene og skal få en kapasitet på 168 MW. Kraftverket vil kunne levere 840 GWh ren vannkraft per år, til erstatning for fossilt fyrte termiske kraftverk.

Cheves er et FN-godkjent prosjekt under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) som kan redusere Perus klima­gassutslipp med 394 000 tonn per år.

Prosjektene er hovedsakelig innen vannkraft og vindkraft, men vi ser også på muligheter innen solenergi og biomasse, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, foto: Statkraft.

Vindkraft i Midt-Norge I Norge planlegges et stort vindkraftprosjekt. Fosen/Snillfjordprosjektet kan bli en av de største investeringene i FastlandsNorge noensinne. Statkrafts mål er å fatte investeringsbeslutning på Fosen/Snillfjord-prosjektet i løpet av 2015, og vi jobber nå for fullt sammen med våre partnere i Fosen Vind AS med å forberede det nødvendige beslutningsgrunnlaget.

Vannkraft internasjonalt Statkraft er i dag den femte største kraftprodusenten i Peru og har store planer for fremtiden. I løpet av 2015 skal det besluttes om Statkraft skal gå videre med vannkraftprosjektet Rapay.

Prosjektet er delt inn i to faser, og kan til sammen gi 162 MW ny vannkraft.

Også i India og i Brasil foreligger planer om videre vekst.

Sammen med industrigiganten Tata Power jobbes det med planene om å bygge ut det 420 MW store vannkraftprosjektet Dugar i den indiske delstaten Himachal Pradesh. I Brasil jobber Statkraft med å videreutvikle aktivitetene innen vann- og vindkraft. I begge land er også markedsoperasjoner en viktig del av den videre satsingen.

Ta kontroll over trafogrubene.

Norge er i gang. Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye, åpne og avanserte AMSløsninger for det norske markedet.

frosting.se

27 mrd. til fornybar energi Siden 2010 har Statkraft investert mer enn 27 milliarder kroner i fornybar energi. I Norge har Statkraft investert flere milliarder kroner i opprusting og vedlikehold av vannkraft, blant annet kraftverkene Nedre Røssåga og Eiriksdal og Makkoren. I Nordland er helt nye Kjensvatn kraftverk bygget. Innen internasjonal vannkraft er det gjort store utbygginger, blant annet vannkraftprosjektene Cetin, Devoll og Bajo Frio. I tillegg er det gjort betydelige oppkjøp, som for eksempel oppkjøp av de brasilianske selskapene Enerpar og ­Desenvix.

Det er siden 2010 tatt investeringsbeslutning på bygging av flere landbaserte vindparker i Sverige og Storbritannia, samt havvindparken Dudgeon i Nordsjøen. I tillegg har Statkraft bygget ut prosjekter innen fjernvarme og småkraft i Norge. ■

Smart co-operation

Nå er Qlean-metoden i Norge.

ToTalkonsepT

Ta kontakt med meg for en kostnadsfri befaring og pristilbud.

Suger opp slukkesteinen

Reparerer sprekker og behandler overflaten

Monterer brannog sklisikre flammerister

Qlean-metoden forebygger fremtidig lekkasje og skaper sikre trafogruber som er lette å vedlikeholde.

I tolv år har vi hatt svenske bedrifters tillit.

Nå tar også norske kraftselskaper kontroll over trafogrubene med vår totalløsning. kundeeksempel: Hafslund, TrønderEnergi, Statnett, Vattenfall, Fortum, ABB, Svenska kraftnät m.fl.

Michael Hammarstedt michael@qleanscandinavia.com

Gjør en god handel, for deg og miljøet. Avtal et møte med meg, så kan jeg stille opp inntil 5 dager i forbindelse med befaring.

Postboks 1681 Vika, 0120 OSLO Tlf. +46 13 13 00 41 | www.qleanscandinavia.com

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no

17

Samarbeid om havvindparken Triton Knoll Statkraft inngår samarbeid med RWE Innogy om havvindparken Triton Knoll i Storbritannia g­ jennom å kjøpe halvparten av prosjektet. En felles RWE/Statkraft prosjektorganisasjon, ledet av Statkraft, skal utvikle prosjektet fram mot investeringsbeslutning i 2017 og vil stå for utbyggingen.

Statkraft og RWE Innogy har inngått en avtale om å utvikle og bygge ut havvindparken Triton Knoll, utenfor østkysten av England. Gjennom avtalen sikrer Statkraft seg 50 prosent av havvindparken, som kan få en installert effekt på inntil 900 MW. Prosjektet vil utvikles og bygges ut av en felles RWE/ Statkraft prosjektorganisasjon, ledet av Statkraft, der man trekker på kompetansen i begge selskaper. Partene har avtalt å ikke offentliggjøre de økonomiske betingelsene i avtalen.

Langsiktige investorer Både Statkraft og RWE Innogy er ledende innen fornybar energi, og langsiktige investorer i den britiske fornybarsektoren.

Til sammen har partnerne eierinteresser i mer enn 6 500 MW offshore vindkraft. Den samlede erfaringen og kompetansen de to selskapene representer vil skape et slagkraftig partnerskap innenfor offshore vindkraft, og i utbyggingen av havvindparken Triton Knoll.

Statkrafts partnerskap med RWE ønskes velkommen av den britiske energi- og klimaministeren, Ed Davey.

– Dette er enda en tillitserklæring til verdens ledende havvindkraftmarked, som fortsetter å tiltrekke seg investorer fra hele verden og bidrar til å skape tusenvis av grønne arbeidsplasser. Vi har med rammebetingelsene i Storbritannia tilrettelagt for vekst i havvindbransjen, hvor det er investert mer enn 7

milliarder pund siden 2010, sier Ed Davey.

Hans Bunting, konsernsjef i RWE Innogy GmbH sier: – Å sikre partnere til prosjekter som Triton Knoll har vært et svært viktig mål i vår fornybarstrategi. Samarbeidsavtalen med Statkraft viser at vi har attraktive prosjekter og at RWE er en langsiktig aktør innen havvind.

Statkraft er en svært erfaren og pålitelig partner, og vi er glade for å kunne samarbeide med dem slik at vi sammen kan bygge ut Triton Knoll på en god måte.

Triton Knoll fikk konsesjon (Development Consent Order - DCO) for offshoreplanene fra britiske myndigheter i juli 2013. En konsesjonssøknad for det elektriske anlegget på land skal legges frem senere i år. Når prosjektet står ferdig, vil det kunne produsere kraft tilsvarende det årlige forbruket i 800 000 britiske husstander.

– Prosjektet kjennetegnes av en rekke gode egenskaper for en havvindpark, inkludert grunt vann, gunstige vindforhold og gode grunnforhold. I tillegg ligger det i et område der Statkraft har fått god kjennskap til havbunnen gjennom havvindprosjektene Sheringham Shoal og Dudgeon, sier Olav Hetland, direktør for offshore vind kraft i Statkraft.

Utbyggingskostnaden for 900 MW er anslått til mellom 3 og 4 milliarder britiske pund.

Investeringsbeslutning i prosjektet er ventet i 2017, med byggestart samme år. ■

- Dette er et viktig skritt for Statkraft i gjennomføringen av vår havvindstrategi. Sterke samarbeid mellom erfarne havvindaktører er avgjørende for havvindbransjen i Storbritannia. Statkraft og RWE er sterke, langsiktige partnere som utfyller hverandre på området offshore vindkraft, sier Jon Brandsar, konserndirektør i Statkraft, foto: Statkraft.

Følg oss på

www.voltmag.no 18 • Vol 2-2015

Grindrenskere

Enerquip AS Telefon: 38 34 90 00

Mobil: 906 60 221 Email: post@enerquip.no

Nye aNlegg

OppgraderiNger

rehabiliteriNger

Service

KONtrOllaNlegg

geNeratOr

vaNNvei

turbiN

ANDRITZ HYDRO AS holder til på Jevnaker, 10 km nord for Hønefoss.

Vi er 170 ansatte og har et mekanisk verksted på 5.000 m2. Vi er eid av det Østeriske konsernet ANDRITZ Gmbh, ANDRITZ HYDRO AS Bergermoen, N-3520 Jevnaker Tlf: +47 61 31 52 00, Fax: +47 61 31 28 46

som er verdensledende innen elektromekaniske leveranser til vannkraft.

Hovedvekten av kontorer og verksteder er lokalisert i Europa. Konsernet eier og driver 6 vannkraftlaboratorier.

www.andritz.no

19

Avdelingsleder Henning Lysaker i turbinlaboratoriet til Rainpower.

20 • Vol 2-2015

Unikt turbinlaboratorium Turbinlaboratoriet til Rainpower er nokså unikt både i norsk og internasjonal målestokk. I skrivende stund tester de en høytrykks Francisturbin for en fallhøyde på 690 meter, noe som både er u ­ tfordrende og spennende. (noe som regnes som veldig høyt trykk for en francis) Laboratoriet ble etablert i 1985.

Med bakgrunn i Kværner hadde man gjort tester på Vannkraftlaboratoriet på Gløshaugen, men nå hadde man behov for bedre fasiliteter. Det nye bygget fikk mulighet for å teste med høyere fallhøyde og bedre kalibreringsmuligheter, og ble finansiert med både nasjonale midler og med støtte fra SINTEF, NTNU og Kværner.

– Det startet som en SINTEFavdeling der Kværner var den største kunden på testing av vannturbiner. Men det ble også et miljø innen utvikling av CFD-koder og oljehydraulikk.

Det har vært opp mot 40 personer på huset som har drevet med forskjellige ting, forteller avdelingsleder Henning Lysaker.

Etter hvert økte Kværner sin satsning og hadde bruk for mye laboratoriekapasitet, så i 1994 ble det en del av Kværner, og videre en del av General Electric da de kjøpte opp Kværner i 1999. I 2007 kjøpte NLI opp den norske delen av vannkraftvirksomheten og etablerte Rainpower. Laboratoriet ble gjort om til eget selskap, og solgte også uavhengige modelltester til andre. Nå er de en integrert del av Rainpower.

– Vi er første instans når man har fått en kontrakt. Vi gjennomfører modelltester og viser hva produktet er godt for. Først når testene er godkjente, kan man bygge prototypen.

Vi har en engineering-avdeling som designer modellene, og disse bygges hos gode leveran-

dører i nærmiljøet og til dels i eget hus. Modellene bygges med fokus på lett å kunne endre på geometriene og ha muligheten for å kunne måle og visualisere strømningsforhold. Så har vi også et eget verksted i huset.

Tidligere produserte vi alt selv, men økte krav til nøyaktighet og gjennomløpstid har gjort at det meste produseres i mere avanserte produksjonsmaskiner ute, sier Lysaker.

– Alle modelltestene gir oss erfaringstilbakeføring. Vi måler virkningsgrad med en nøyaktighet i størrelsesorden +/- 0,2 %.

Det får du ikke til på anlegg på en storturbin. Dette er den beste referansen for de som sitter med numerikk. De kan sammenligne hvordan det ser ut på pc-en med modell-fasiten, og det hjelper dem å tolke den numerikken de sitter med. Det er en kontinuerlig prosess å forbedre dette, forklarer han.

De tar også med kunder til laboratoriet, og mange nye ansatte er der en periode for opplæring. De har tre ”små kraftverk” (testrigger) i bygget, og det er en fin læreplass.

Dessuten ligger det ved siden av universitetet, og de har et godt produksjonsmiljø og SINTEFavdelinger i nærmiljøet.

Laboratoriet utfører også feltmålinger, som hydromekaniske tester og virkningsgradstester.

– Vi har tre testrigger. En hvor vi kan teste Kaplan, Francis- og pumpeturbiner, og to stykker for Pelton-turbiner, horisontal­ akslede og vertikalakslede. Her er det moderne instrumenter og styringssystemer, og alt som er av måleutstyr er kalibrert med sporbarhet til internasjonale referanser.

– Det er flere sider ved dette som er viktig: Det vi måler må være riktig og nøyaktig.

Det er viktig at det er

stabilt når vi skal drive utvikling, og at vi kan spore små forbedringer eller når noe går i feil retning. Vi har kjørt den samme modellen her og i andre laboratorier, og vi måler både modell og prototype (= storturbin). I tillegg har vi regnet numerisk på det. Med nå i år 30 års erfaring med målinger og utvikling gir dette tryggheten for kunden, forteller avdelingslederen.

Hjertet i laboratoriet er kalibreringssystemet for vannføring. Det er denne parameteren som har størst bidrag hva angår nøyaktighet på måling av virkningsgrad.

Ellers har vi muligheten til å måle det meste her. I en model-test er det fokus på virkningsgrad, kavitasjon, rusing, at vi når effekten, aksielle og radielle krefter, luftinnslipp og trykkpulsasjoner.

De fleste parametere er greit skalebart, men en parameter som trykkpulasjoner kan være ulikt på en modellkjørt på 30–40 meter kontra en storturbin på 500 meter. Med noe erfaring kan man som regel prediktere også dette, sier Henning Lysaker.

De ansatte ved laboratoriet er en sammensatt gruppe: mekanikere, maskiningeniører, elektroingeniører og noen som jobber med hydraulisk design og vannveissystemer.

– Vi har jobbet med mange store prosjekter her siden oppstarten i 1985, og modelltestet flere av de største kraftverkene i verden. Etter at vi ble Rainpower, har vi jobbet mye med utvikling av mellomtrykks- og høytrykks Francisturbiner, men også noen pumpeturbiner. På Pelton har vi også utviklet en serie nye turbiner. Det er kjørt flere tester på oppgraderingsprosjekter i inn og utland. Oppgraderingsprosjekter kan være utfordrende, i og med at nye komponenter som typisk for en Francis-oppgradering vil være ledeskovler og løpehjul, og de skal tilpasses øvrige eksisterende komponenter. Vi har sett mange prosjekter der vi gjennom

modell-test har funnet ekstra potensiale gjennom modelltesten.

I tillegg tester vi alle øvrige parametere og sikrer at hjulet møter alle garantier. Det er en sikkerhet for kunde og leverandør, i tillegg til den økte kunnskap det gir for begge parter. Vi er stolte av å ha gjort mange meget gode oppgraderingsprosjekter de siste årene på bakgrunn av de utviklingsprosjektene vi har kjørt i Rainpower, og har mange meget godt fornøyde kunder.

For tiden jobber de med et spesielt prosjekt, XePianXeNamnoy. Prosjektet inneholder tre Francis-turbiner på 126 MW og en Pelton-turbin på 42 MW. Kraftverket ligger i Laos, og det meste av energien skal selges til Thailand. Prøvene viser lovende resultater.

– Francis-aggregatene vil operere på en netto fallhøyde på 625–690 meter, og dette er av de Francis aggregatene i verden med absolutt høyeste fallhøyde.

Vi samarbeider med det kinesiske firmaet Zhefu om Francis-turbinene i dette prosjektet, og vi står for all teknologi på turbinsiden.

Han forteller at ca 30 % av høytrykks Francis-turbinene i verden står i Norge, og siden mange av dem begynner å bli gamle, ser de et betydelig oppgraderingsmarked fremover.

– Vi har gjort mye jobb på fluidstruktur-analyse. Det er viktig å ha kontroll på de dynamiske belastningene på hjulet. Man må være nøye med å unngå resonanser og ha kontroll på egenfrekvensene, sier Henning Lysaker. Vi har også vært ute og målt spenninger på stor-turbiner og kalibrerer våre beregningsverktøy mot disse målingene.

Målinger er gjort under alle mulige driftsforhold, og vi har hatt fokus også på å utvikle løpehjul for økt driftsområde. Det er en tendens til å bli flere start/ stoppforløp og maskiner som går som rene reguleringsmaskiner med mye drift på lav last. Vi har levert løpehjul spesialdesignet for lav last, og tror dette kan bli et økende marked. ■ 21

Utrullingen av smarte målere

Krever endring LINZ Strom GmbH er et østerriksk firma med ansvar for alle tjenester innen kraftforsyningen og telekommunikasjon i Linz-området, hovedstaden i det nordlige Østerrike. Siden 2007 har de jobbet med utrulling av smarte målere, og har gjort seg mange erfaringer om hvordan disse prosessene påvirker både kundemassen og organisasjonen.

– I vårt område bor det rundt 400 000 mennesker. Vi forsyner 82 lokalsamfunn og byen Linz med strøm, og omtrent halvparten av menneskene lever i de urbane områdene. Linz Strom har i hovedsak ansvar for distribusjonsnettet for elektrisitet som er en kombinasjon av kabelinfrastruktur og ledninger.

Det er en utfordring å etablere nye systemer i disse nettene, men til nå er vi nokså fornøyde med resultatet, sier diplom ingeniør Andreas Reinhardt.

– Hvorfor startet dere prosessen med smartmålere?

– Det er hovedsakelig tre grunner til dette. Da vi startet

Networked Energy Services Corporation (NES) er en ledende global smart energi og smartgrid leverandør som gjør at nettselskaper kan tilby smarte energieffektive løsninger til sinekunder samt tilby nye innovative tjenester.

NES hjelper nettselskaper med å konkurrere mer effektivt gjennom løsninger som bidrar til å redusere driftskostnader og bidrar til atsluttbrukere kan bli aktive deltakere i energisparing.

NES Systemet, basert på den ÅpneSmart Grid Protokollen (OSGP), er verdens mest velprøvde, interoperable, åpne standard med multifunksjons nettverk som brukes i mer enn 4 millioner smarte målere rundt om i verden.

22 • Vol 2-2015

vurderinger av prosjektet i 2006, var det et fokus i EU på økt energieffektivitet. Det var svært viktig og godt synlig, og smarte målere ble allerede diskutert, selv om reguleringen ikke var klar på dette tidspunktet. Den andre grunnen var vår egen kapitalforvaltning. Vi hadde mange målere i nettet vårt som var modne for å bli skiftet ut, og dette ville medføre store investeringer. Vi hadde også et gammelt rippelkontrollsystem som måtte erstattes. Dette oppmuntret oss til å gjøre et valg: skulle de skiftes ut med elektromekaniske målere som vi hadde brukt i mange år, eller skiftes til elektroniske målere? Det

tredje aspektet var den innovative ledergruppen i selskapet. De ønsket å se på nye forretningsmodeller og nye muligheter, forteller han.

Men beslutningen om å starte utrullingen av smarte målere var ansett som en stor risiko på det tidspunktet. Det fantes ingen systemer på markedet som de kunne kjøpe og enkelt ta i bruk.

Det måtte bli et utviklingsprosjekt.

– Det fantes målere fra den amerikanske leverandøren Echelon (nå Networked Energy Services – NES Corporation) som kunne håndtere en basis av målerdata. Vi måtte finne en partner vi kunne arbeide tett med for å utvikle det som

manglet. Dette ble selskapet Ubitronix, og rundt 2007 implementerte vi de første smarte målerne som et pilotprosjekt, forteller Reinhardt.

De testet også ulike applikasjoner som gatebelysning, integrering med kundeinformasjonssystemet og ulike typer service for kundene. De gjorde noen pilotprosjekter der ulike brukeraspekter ble analysert.

– Det var interessant å komme i kontakt med kundene, for vi har et energisystem som er veldig teknisk definert.

Kontakten med kundene er ofte begrenset til installasjon og noen regninger i året. Ideen var å finne ut hvordan man kan kommunisere bedre og tilby

og god ledelse informasjon som får dem til å gjøre valg som forbedrer forbruket. Men vi så at interessen hos kundene ikke var særlig stor. Dette kan nok ha med å gjøre at strømprisene er lave og at gjennomsnittsforbruket per husstand ligger på rundt 2000–3500 kWh. Gevinsten av energieffektivisering i hjemmet vil oppleves lav i kroner og øre.

Jeg møtte en kollega fra Finland i fjor, og han fortalte at tilsvarende tall hos dem er 18 000 kWh per husstand. Det skaper et helt annet energisystem og helt andre holdninger til effektiv energiforvaltning. Så å finne reguleringer som skal omfatte og tilfredsstille et så mangfoldig område som Europa er vanskelig, sier Andreas Reinhardt.

I Østerrike subsidierer ikke myndighetene denne typen installasjoner i samme grad som i for eksempel Tyskland.

Engasjementet er ikke så stort, men Reinhardt mener det

avhenger mye av signalene fra myndighetene og samfunnet generelt.

– Vi testet også et energiforbruksdisplay som kunne plasseres strategisk der folk oppholdt seg til daglig. Der kunne de overvåke det daglige energiforbruket. Interessen varte i noen få dager. I England er dette en del av reguleringen.

Vi prøvde også å tilby forbruksdata for husholdningen som kunne sendes til mobiltelefonen eller nettbrett via internett.

Dette var ikke så enkelt å finne kandidater som ville teste det ut. Inntrykket vårt er at forbruket er for lavt til at dette blir interessant for folk flest.

– Det ser ut til å være en vanskelig butikk for tiden.

Kraftprisene i Europa synker raskt. Veldig få mennesker er interessert i å investere i apparater i huset for å forbedre energiforbruket når gevinsten er såpass lav. Så det er litt frustrerende. Vi ønsker

innovative løsninger for kundene våre, sier han.

Han mener også det er viktig å tenke over et helt annet aspekt ved utrulling av smartmålere.

– Ved siden av forretningstallene må man tenke på det sosiale aspektet. Kompleksiteten i systemet som skal drive de smarte målerne er veldig forskjellig sammenlignet med det gamle. Det fører til en omfattende endring i selskapene. Før vi startet å rulle ut smartmålere, var det er én avdeling som tok seg av måling.

Når man ser på smartmålersystemet, ser man at det trengs stor grad av IT-kunnskap for å integrere kommunikasjon og data inn i det eksisterende systemet. Et annet moment er at kommunikasjon blir en hoveddel av systemet. Den ene avdelingen må nå samarbeide med flere andre. En annen del av kompleksiteten er at du ikke kan sette opp systemet selv. Du trenger partnere og må etablere

disse relasjonene. Dette får stor innvirkning på organisasjonen og menneskene som jobber der.

Det er en prosess på noen år å få dette på plass, for det skjer ikke av seg selv. Det krever endrings, god ledelse og erfaring.

– Vi har hatt de samme elektromekaniske målerne i mange tiår. Når vi skiftet en enhet, fikk kunden en måler som var ganske lik. Nå skifter vi til et helt nytt system som har lik syklus som mobiltelefoner og andre elektroniske enheter.

Vi må endre prosessene for å håndtere dette slike krav. Vi møter ulike versjoner av maskinvare og programvare, koder, håndtering av metadata og kompatibilitetsutfordringer.

Man må lære seg å bruke enhetene og systemet. Det er en endringsprosess i selskapet.

Men samtidig er det en mulighet for unge mennesker til å komme inn i organisasjonen, for de er vant til denne teknologiske tankegangen. For

23

de eldre ansatte kan dette være problematisk. Å bytte fra analogt til digitalt er utfordrende for noen, forklarer Reinhardt.

LINZ Strom AG bestemte seg tidlig for å bytte system. Det ga dem muligheten til å kjøre prosessen over 10–12 år, slik at hele selskapet fikk lang tid til å tilpasse seg denne omstillingen.

– Jeg er tilhenger av en slik tilnærming på prosjektet, for da slipper man at ansatte slutter. En annen måte å gjøre det på, er å starte et pilotprosjekt, prøve å skaffe erfaring fra andre lignende prosjekter, og så bestemme seg for at man skal skifte alt utstyret innen eksempelvis to år. Fra et økonomisk perspektiv er det kanskje et godt valg, for da drifter man to separate systemer over kortere tid. Men for prosessen i selskapet er det en fordel å strekke perioden, sier han.

– Er de ansatte i selskapet fornøyde?

– Ja, de har nær tilknytning til prosjektet og denne endringen.

Jeg opplever at når kundene kontakter oss, kan jeg stole på at de ansatte gir gode råd og svar.

Så jeg ser veldig få klager eller folk som avviser smarte målere.

I Østerrike er det gjort politiske vedtak på at 95 % av de gamle målerne skal være byttet ut innen 2019.

– I fjor var det oppslag om at folk kan avslå installasjon av smarte målere, i forbindelse med noen små endringer i reguleringene. At enkelte forbrukere kan reservere seg mot denne daglige datakommunikasjonen «dette er kalt OPT-OUT». Dette kolliderer jo litt med 2019-fristen på 95% installerte smarte målere. Mange synes det er problematisk med denne muligheten til å velge vekk, og man frykter det vil føre til at Østerrike må kjøre to separate systemer i mange år fremover, sier Andreas Reinhardt.

– Men det var bare 200 kunder som ringte til oss for å forhøre seg om valgmulighetene eller ønsket mer informasjon om smarte målere. Det synes vi er tilfredsstillende. Det virker som de fleste er godt informert, og at de ikke ser på smarte målere som et problem men heller en mulighet.

– Det vil si at kommunikasjon og informasjon til kundene er viktig i dette prosjektet?

24 • Vol 2-2015

– Ja, jeg tror det. Jeg synes ikke debatten har tatt av som den gjorde i Tyskland. Der ble for eksempel IT-sikkerhet diskutert på en måte som ikke var positiv for energieffektivisering gjennom smarte målere.

Debatten var mer fornuftig i Østerrike. Jeg er veldig trygg på at vi installerer et system som fremmer kundens interesser selv om det er bestemt av myndighetene, sier han.

Full utnyttelse av det nye systemet vil gi flere nye fordeler.

– En av de viktigste fordelene er faktureringsprosessen, som blir mye mer effektiv. Jeg nevnte også den viktige beslutningen om å skifte ut det gamle rippelkontroll systemet (enveis prisstyringssystem). Sammen med partnerne våre Ubitronix med NES kommunikasjonsløsning har vi designet det nye systemet veldig fleksibelt i ett og samme system levert fra NES. Med dette nye systemet har vi et system, en software for å håndtere smarte målere fra NES og styringsenheter (for eksempel varmepumper, varmtvannsberedere, gatelys og andre laster) levert fra Ubitronix. Vi kan for eksempel tilby forskjellige tariffer for oppvarming, varmtvann og varmepumper, for eksempel som et ledd i å stimulere til at en teknologi får gjennomslag i markedet. Så er det viktig at vi kan tilby oppdatert informasjon på våre nettsider, slik at kundene kan holde oversikten over sitt forbruk.

2 typer målere levert av NES og en type styringsenhet for «ripple kontroll» fra Ubitronix, som alle fungerer i ett og samme AMI system.

– Vi er fornøyde med påliteligheten i målesystemet. Med ca. 110 000 målere installert ser vi rundt 99,5 % pålitelighet i daglige målinger, sier diplom ingeniør Andreas Reinhardt i LINZ Strom, foto: Tor Bergersen.

– Blir servicen enklere å håndtere?

– Om du har gamle systemer i bruk, ser du at feilprosenten øker. Dette krever mange undersøkelser, mye håndtering og reparasjoner. Det nye systemet vil endre dette. Et nytt system vil også tilby nye og interessante tjenester til kundene, selv om etterspørselen for dette ikke er så høy for øyeblikket.

– Servicekvaliteten på nettet blir bedre, og vi etablerer smarte målere i alle understasjoner med funksjonalitet til å overvåke spenningen og forsyningskvaliteten. Vi kan iverksette tiltak uten å måtte vente på tilbakemeldinger fra kundene. Vi ønsker også å bidra til smarte hjem, der man utnytter informasjon til å styre bruksmønsteret. Når man kan kombinere dette med tariffmodeller og tidsavhengig forsy-

ning, tror jeg dette vil bli et interessant tilbud, sier Reinhardt.

Først av alt vil de etablere de nye systemene hos store industrikunder, der effekten og utbyttet er klart størst.

– Vi starter nå en gruppe der vi utveksler erfaringer og informasjon om kommunikasjon, forbruk og belastning slik at vi kan styre dette og tilby attraktive tilbud til industrikunder. Dette er hovedprioriteten.

Deretter kommer mindre firmaer og til slutt de private hjemmene.

I dag har LINZ Strom AG 50 % elektroniske målere i nettet.

På 40 % er kommunikasjonslinjene etablert med OSGP kommunikasjon fra NES. 95 % skal være fullført i 2019, men strategien er 100 %. Det totale antallet målere i deres område er til sammen 270 000.

– Vi er fornøyde med påliteligheten i målesystemet.

Med ca. 110 000 målere installert ser vi rundt 99,5 % pålitelighet i daglige målinger.

Det kan forekomme noen forstyrrelser fra enkelte apparater i hjemmene, men systemet er veldig stabilt og håndterer dette. Vi trodde at dimmelamper og likerettere ville være den største utfordringen men det blir kanskje andre utfordringer i fremtiden. Men vi investerer i måleutstyr som håndterer dette og gjennom de detaljerte opplysningene disse smarte målerne fra NES gir oss samt opplæring av våre ansatte slik at de kan finne løsninger, gir dette oss trygghet for at løsningen vil fungere nå og i all overskuelig fremtid. Heldigvis har vi interesserte ansatte som liker slike utfordringer, avslutter Andreas Reinhardt. ■

GRAVOnytt Nyheter og tilbud fra Gravograph Norge AS

Mars 2015

KRAV OM VARIG MERKING AV ELEKTRO­ INSTALLASJONER Varig merking med graverte skilt er i de fleste tilfeller et udiskutabelt krav når man leverer elektroinstallasjoner. Med varig merking menes graverte skilt i plast eller metall som festes mekanisk til underlaget. Merking basert på tosidig tape eller annen selv­ klebende merking anses ikke som varig.

• Merkingens stykkpris blir lavere enn selvklebende merker • Anleggene du leverer får et profesjonelt preg • Kunden får opplevelsen av høy kvalitet på leveransen • Grafiske fremstillinger som flytskjema graveres rett fra tegning (DWG, PDF, DXF m. fl.)

• Merkingen utføres raskt og uten feil • Data fra prosjektering benyttes via fletting til gravering (MS Excel, ASCII m. fl.)

• Feilsøking, retting og ombygginger blir enklere med god merking

Vår kunnskap og høye produktkvalitet gir våre kunder best lønnsomhet i bransjen!

LEVERANDØR TIL ELEKTROBRANSJEN I OVER 50 ÅR Gravograph har levert graveringsmaskiner til tavlebyggere, e-verk, elektroentreprenører og skipselektrikere siden 1960. Vi leverer komplette løsninger for varig merking og våre maskiner og programvare leveres riktig utstyrt og konfigurert fra begynnelsen.

Vi garanterer rask implementering og god opplæring, en forutsetning for at utstyrets kapasitet utnyttes best mulig. Gravograph har utviklet moderne markedsledende produkter spesielt for elektrobransjen som du finner i denne brosjyren. Ta gjerne kontakt med oss for en hyggelig graveringsprat.

Morten Steen, daglig leder

www.gravograph.no

VINN

EN iPAD Se siste side

M20 – KOMPAKT MASKIN FOR ELEKTROMERKING • Graveringsareal 100 x100 mm, tar liten plass og støyer lite • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plastmateriale med seriegraveringsfunksjon • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv.

M20 1.190,pr. mnd.

IS400 – KRAFTIG MASKIN FOR PLAST OG METALL • Graveringsareal 305 x 210 mm, kraftig aksedrift • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plast og metall, også rustfritt- og syrefast stål • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv.

• Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

IS400 2.890,pr. mnd.

Installasjon, opplæring og serviceavtale er med i prisen www.gravograph.no

LS100 EX – LASERMERKING I TOPPKLASSE • CO2-laser med 30, 40, 60 eller 80 watt effekt • Graveringsareal 610 x 305 mm • PC-styrt modell med Windowsprogram på norsk • Merker på skilt i plast, aluminium og stål (med laserspray) • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

LS100 EX 3.290,pr. mnd.

IS900 – MARKEDSLEDER FOR STORE SERIER • Graveringsareal 635 x 432 mm med høydeføler • PC-styrt modell med Windows-program på norsk • Graverer skilt i plast, aluminium og messing • Seriegraveringsfunksjon med datafletting og automatisk utskjæring • Langplateprogram for gravering av større skilt enn graveringsarealet • Populære symboler som jordingstegn, CE-merke osv.

• Unik Point-and-shoot funksjon utnytter graveringsmaterialet

IS900 4.090,pr. mnd.

Installasjon, opplæring og serviceavtale er med i prisen www.gravograph.no

VINN EN iPAD Registrer deg på www.gravograph.no/ipad og du er med i trekningen av en eksklusiv iPad 32Gb Wi­Fi inngravert med ditt navn.

NETTHANDEL HELE DØGNET Vi er en foretrukket leverandør fordi vi leverer raskt og korrekt. Våre kunder trenger skiltemner raskt for å unngå forsinkelser på kritiske leveranser.

Ferdige skilt eller hele plater?

Med vår nye kappekalkulator kan du raskt og enkelt designe skiltemnene du trenger og bestille for omgående levering. Dersom du ikke har maskin som skjærer ut og kantfreser skiltene, gjør vi jobben for deg.

Materialer som holder Gravograph har levert UV-bestandige og solide skiltmaterialer siden 60-tallet.

Vi vet hva som tåler tidens tann og vi hjelper deg med å finne riktig skiltmateriale til akkurat den jobben du holder på med.

Priser du merkejobber?

Prisen på skiltemner finner du ut ved å bruke kalkulatoren på nettet. Hvis du produserer skilt og merking for andre, kan du gi pris videre til din kunde umiddelbart, enten det er natt eller helg.

“Gravograph har en imponerende nettløsning. God produktinformasjon og en webshop som vi bruker dag­ lig for bestilling av varer.”

Asbjørn Bakken, Stjørdal.

LEASING ELLER KJØP? Hos oss er det enkelt å velge mellom forskjellige former for finansiering.

Leasing er en hensiktsmessig måte å finansiere produksjonsutstyr på.

Hvor skal pengene dine være?

Hvorfor skal bedriftens driftskapital bindes opp i varig produksjonsutstyr?

Er penger gratis?

Vi får ofte spørsmål om leasing er ‘dyrt’.

Svaret er nei! Leasing er ikke dyrt, men har normalt en noe høyere rente enn f.eks. boliglån, fordi sikkerheten for lånegiveren er lavere. Men renten på kassakreditt i banken kan til gjengjeld være høyere. Dersom du har kapital i bank eller verdipapirer, taper du avkastningen dersom du anvender disse midlene til å investere i maskiner og utstyr.

Direkte utgiftsføring og skattefradrag Ved leasing mottar du en regning pr. måned som utgiftsføres direkte. Ingen aktivering av eiendeler i regnskapet er nødvendig. Skattefradraget får du umiddelbart.

Fremtidsrettet drift For deg som ønsker nytt og konkurransedyktig utstyr til enhver tid, og samtidig ønsker en trygg og seriøs aktør innenfor finansiering i ryggen, er GravoLease en meget god måte å finansiere produksjonsutstyr på.

Velg solide partnere Gravograph Norge AS og DnB NOR Finans har samarbeidet i mange år om å tilby våre kunder den mest fleksible og konkurransedyktige finansiering i bransjen.

Vi gir deg både handlefrihet og trygghet!

Gravograph Norge AS • Kobbervikdalen 63 • 3036 Drammen Telefon: 67 17 82 00 • Telefaks: 67 17 82 01 E-post: post@gravograph.no www.gravograph.no

bytter navn til

Unngå brannkatastrofen!

Unik høykvalitets brannsikring fra Deflector

• Kjøler • Kveler • Forsegler • Enestående slukkeevne • Forhindrer reantennelse • Ingen sekundærskader • Ufarlig for mennesker og miljøet • dielektrisk opp til 1000 volt Stansefabrikken Products AS Tel: +47 91 32 09 44 • E-post: info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

29

PĂĽ kabelsiden har vi unik kompetanse opp til 420 kV, sier Per Olav Mikalsen i OTERA.

30 • Vol 2-2015

Tøff konkurranse men mange muligheter for entreprenører i elkraftbransjen Reiten-utvalget ønsker å skille ut entreprenørdelen fra nettselskapene. Otera Infra AS ble til gjennom at Agder Energi i 2003 var et av de første selskapene som satte ut montøravdelingen til fri konkurranse. Vi har snakket med markeds- og innkjøps direktør Per Olav Mikalsen om både denne prosessen og opplevelsen av å være en uavhengig aktør.

– Det var i 2003 vi ble skilt ut til et eget aksjeselskap som den gang het Agder Energi Montasje AS. Vi begynte med en sikkerhet fra Agder Energi Nett om at vi skulle gjøre 75 % av oppdragene deres. Etter en treårs­ periode var vi ute i full konkurranse, og vi stod på egne ben. I 2006 vant vi anbud på tre av fire områder hos Agder Energi Nett, men fra 2011 delte de arbeidet inn i seks nettområder. Det var beinhard konkurranse, og denne gangen vant Otera tre av seks områder, forteller Per Olav Mikalsen.

Han forteller at kontrakten er tøff men basert på fer konkurranse. Agder Energi Nett har vært nøytrale og svært gode i gjennomføring av kontrakten som igjen har gjort at Otera står bedre rustet til å møte nye utfordringer ved fremtidige rammeavtaler på drift & vedlikehold.

– Vi blir blant annet målt på leveringspresisjon, kvalitet,

riktig fakturering og medgått materiell. Netteier både bestiller og kontrollerer jobben. Når de er enige og alt er dokumentert, får vi betalt, sier han.

Otera har i dag nesten 400 ansatte. De har rendyrket satsingen på infrastruktur, og har valgt bort installasjon og bygg, som tidligere var en vesentlig del.

– Vår forretningsplan er tydelig på satsing innen kjernevirksomheten. Først og fremst er det drift, vedlikehold og prosjekter innen elkraft, men også vakt og beredskap. Otera har mange rammeavtaler for drift & vedlikehold, vakt og beredskap med netteiere, kraftprodusent og eiere av infrastruktur innenfor samferdsel.

Mikalsen forteller at de er spente på eventuelle endringer som kommer fra NVE i forbindelse med Reiten-rapporten.

– Det er jo snakk om at det skal være et tydeligere skille

mellom nettselskapene og entreprenørene, uten noen form for kryss-subsidiering. Vi ser på en slik utvikling som spennende og utfordrende. Vi har lang erfaring og har etablert oss flere steder i landet, så vi mener vi har en god posisjon. Noe av det viktigste er at de entreprenører som allerede er konkurranseutsatt, har kunnet vise til en kostnadsreduksjon. Flere nettselskaper sier at de nå får mye mer nett for pengene. Det viser at konkurransen virker, sier Per Olav Mikalsen.

Otera har et tydelig fokus på sine ansatte og et godt HMSarbeid. Blant annet har de en stor satsing på lærlinger, som de i dag har 30 stykker av.

– Lærlinger er en kjempeviktig ressurs for oss. Vi har et godt mottaksapparat som vi kaller lærlingskole. Vi bruker den første uka til et omfattende program med både teoretisk informasjon og praktiske øvelser. Dette innebærer alt fra å

bruke motorsag, gå med stolpesko, kjøre sekshjuling, men også å lære hvordan forskriftene fungerer og det praktiske rundt arbeids- og sikkerhetsutstyr. Deretter får de god oppfølging ute i arbeidslagene. Vi har et HMS-motto om at hver medarbeider skal sikkert hjem, og det står vi for.

Otera utfører alle type oppdrag innenfor elkraftsegmentet, og samferdselssegmentet men også noe fiber.

– På kabelsiden har vi unik kompetanse opp til 420 kV. Vi jobber mye med 320 kV, litt eldre oljeisolerte kabler som ofte ble lagt i gamle dager. Vi har veldig mange montører som har god erfaring med det som heter papirisolerte oljefylte kabler. I dag er det mest PEX man snakker om. Det er ikke så mye kompetanse igjen i Norge på høyere spenninger og litt eldre kabler. Men i Otera har vi mange sertifiserte fagfolk på 4–5 forskjellige fabrikater opp Vi har et HMS-motto om at hver medarbeider skal sikkert hjem, og det står vi for sier, Per Olav Mikalsen i OTERA.

31

Kabelskjøting på høyspentkabel

til 420 kV. Det er en unik kompetanse og en stor fordel, sier Mikalsen.

Han forteller at kompetansen deres også er ettertraktet i utlandet, og de har samarbeidet med utenlandske kabelprodusenter. I tillegg har de stor kunnskap innen sanering av gamle kabler.

At det etter hvert finnes firmaer som i så stor grad spesialiserer seg på entreprenørdelen, tror Mikalsen er en fordel for beredskapen i landet.

– Da stormen Nina rammet hardt vest i Agder, hadde vi ute et 60-talls lokale montører på svært kort tid. Det er ikke sikkert at et nettselskap med egne montører hadde hatt en slik styrke å mobilisere.. Vi har stor kapasitet på beredskap, både gjennom faste ordninger og med utkallingslister. Våre ansatte viser stor vilje til å bidra når noe går galt, og det står det respekt av. Vi har også erfaring fra tidligere stormer på

Arbeid på 420 kV linje.

32 • Vol 2-2015

Østlandet hvor vi har sendt montører på kort varsel fra Agder for å hjelpe nettselskapene.

I fremtiden skal det investeres mange milliarder på distribusjons- og regionalnettet, og sentralnettet skal også rustes opp. Mange er redde for at manglende kapasitet og arbeidskraft vil bli en flaskehals i denne utbyggingen. Per Olav Mikalsen har sine tanker om dette: – Når jeg ser de utbyggingstallene Statnett presenterer, skal det nok litt til å ha never nok til å gjennomføre dette. I tillegg til at man muligens må hente inn arbeidskraft fra utlandet, bør kanskje noen store norske aktører samarbeide om enkeltprosjekter. Det tror jeg Statnett vil ønske velkommen.

Jeg er åpen for at dette kan være en del av fremtiden, spesielt på 420 kV-nivå. Så må man huske på at det stilles veldig høye krav til alt som skal leveres, også til HMS. Det er ikke sikkert at alle utenlandske aktører vil kunne leve opp til disse strenge kravene. Her er mange norske entreprenører langt fremme, og det er mange som sammen kunne ledet og gjennomført store prosjekter. ■

200

80 Utendørs Skillebrytere fra 52 kV

Innendørs og utendørs måletransformatorer fra ARTECHE

Greepage distance 2370 mm.

Linea de fuga : 2370 mm.

Krafttransformatorer

Toma tang.

Toma tang S Tang S tap

opp til 500 MVA og 420 kV 90

M12

300

18

de Baja Tensión . 0,72KV

2330

Transformador ansformador de intensidad ansf Low voltage oltage current transformer ormer 0,72K 0,72Kv 2

150

Design: Wera

230 170

1280

Ø108

www.energia.no 900

Energia AS Postboks 265, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 55 93 18 Fax: 35 55 93 19 post@energia.no

Totalleverandøren i det norske vannkraftmarkedet Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer, herunder også service.

Voith Hydro har ansvaret for å betjene vannkraftmarkedet innenfor disse områdene.

Vi leverer komplett elektro-mekanisk stasjonsutrustning inkl.: • Alle typer turbiner • Alle typer generatorer • Kontroll- og apparatanlegg • Turbinregulatorer

Voith Hydro AS, Østre Akervei 90 Postboks 1, Alnabru, 0613 Oslo Tlf 920 76 000 e-post: Firmapost.vho@voith.com

Voith Hydro AB, Kopparlundsvägen 7, 721 Västerås, Sverige www.voith.com

Voith Hydro Sarpsborg AS, Kortbølgen 11, 1630 Gamle Fredrikstad Pal.Torp@voith.com

• Magnetiseringssystemer • Elektriske- og mekaniske hjelpesystemer • Service på alle typer elektro-mekanisk utrustning 33

– I elkraftmarkedet har vi nok aldri sett maken til investeringsvilje sier, admini­ strerende direktør Finn R. Johansen i OTERA.

Store forventninger til et spennende elkraftmarked i sterk vekst Forretningsideen til Otera Infra AS er å være en infrastrukturleverandør med hovedsatsing på kraftforsyning. De har en overordnet målsetting om å være blant de største og beste innen dette markedet.

Derfor er det interessant å få et innblikk i hvordan de tenker å befeste sin posisjon i et marked som for tiden preges av både vekst og konkurranse.

– I elkraftmarkedet har vi nok aldri sett maken til investeringsvilje. Både innenfor produksjonsanlegg, i sentral-, regional- og distribusjonsnett får vi en boom fra 2015–2018, før det avtar litt i mot 2020. Der må vi være med. Ser vi på samferdsel, er det en stabil, stor utbyggingstrapp som varer hele forretningsplanperioden vår.

Det gjelder både på vei, jernbane og luftfart, sier administrerende direktør Finn R. Johansen.

Han mener prosjekter på sentral- og regionalnett har høy markedsattraktivitet, og at Otera har god konkurransekraft på dette feltet, også på drift og vedlikehold. Dette området krever at man er mer stedlig representert. Man må være 34 • Vol 2-2015

tilgjengelig for kunden til enhver tid for å kunne yte tjenester innenfor drift, vedlikehold, vakt og beredskap.

– Vi har en nysatsing i Oslo-området hvor vi satser mer på drift- og vedlikehold innen elkraft. Vi har lenge vært tungt inne på veibelysning og tunnelvedlikehold der, blant annet gjennom kontrakter med Statens vegvesen.

– Vihar stor aktivitet i Agder, Telemark og Vestfold som region sør, som har sin leder og sitt nedslagsfelt der. Vi videreutvikler drifts- og vedlikeholdsregionen Øst, som opererer fra Vestfold og østover mot svenskegrensa. Dette er et kjempemarked med store muligheter. Vi vurderer også markeder i vest, basert på

Reiten-rapporten og den omstillingen vi ser kommer i bransjen. Da ser vi for oss muligheter for en lokalisering et sted i Rogaland og/- eller Hordaland, sier Johansen.

De er også åpne for å etablere seg andre steder i landet også, der de allerede driver utstrakt prosjektvirksomhet. Men foreløpig er de nevnte områder kjernemarkedet innen drift og vedlikehold.

– Det vi også tror kommer, er AUS – arbeid under spenning – hvor vi ser at kilekostnaden øker og nettselskapene blir mer og mer opptatt av å gjøre arbeid uten utkobling. Vi tror det er viktig å kunne tilby og utvikle tjenester også på dette området.

Det er klart at det er flere som vil konkurrere der, men bygger

vi opp en grunnstamme som har alle godkjenninger til å gjøre den type arbeid, så vil vi være en viktig partner for nettselskapene. Det blir mer en type ambulerende virksomhet.

Vi gjør dette i en viss grad i dag også, men vi ønsker å forsterke, utvikle og selge dette mer inn i markedet, sier han.

Johansen forteller at konkurransen allerede er stor og sunn, men han tror at det kan kommer flere aktører også.

Samtidig ser han for seg at markedet vil øke.

– Hvis nettselskapene skal danne egne entreprenørselskaper, så kan det bety større konkurranse, men også større marked. Og de som har vært lengst i markedet har gode forutsetninger til å ta posisjoner

i de markedsandelene som kommer. Så vi er ikke så bekymret, men ser det heller som en positiv liberalisering av et monopoldrevet marked.

– Det kan også bli slik at en del nettselskaper ser at de ikke skal drive med entreprenørvirksomhet, som er krevende å bygge opp og drive hvis du ikke er en stor aktør. Mange vil nok velge bort den muligheten, men det får vi se.

Direktøren beskriver spesielt Vestlandet som et spennende område. Hva gjør BKK og Lyse, de to største kraftselskapene i den regionen? Det vil skape et betydelig marked hvis de velger å sette ut sitt behov for tjenester.

Otera Infra tilbyr også tjenester på produksjonssiden: – Vi arbeider en del på vindmølleparker, som er en satsing vi følger nøye med på.

Vi samarbeider gjerne med utstyrsleverandører, der vi gjør det elektrotekniske ved

den, så vil det jo bli veldig mye entreprenørvirksomhet innen sektoren kraftstasjonsutbygging, sier Finn R. Johansen.

Derfor er han ikke redd for å bli arbeidsløs. Men han ser at de som alle andre må tilpasse seg en voksende konkurranse i markedet og være gode på priser.

– Vi må demme opp for konkurransen som kommer fra utenlandske aktører. De ser det samme bildet som oss; at dette er et stort marked. Det de kanskje mangler, er forståelsen av hva kunden forventer av HMS og kvalitet på leveranser.

De vil ha en vei å gå for å bli kjent med norske kunder og forstå hva markedet her forventer. I de mindre nettselskapene foregår mye på norsk, også når det gjelder dokumentasjon. Samtidig har vi kanskje høyere lønninger, direkte og indirekte kostnader, så vi må balansere dette slik vi blir

EU er ganske likt som i Norge.

På elkraft har vi kanskje noen andre spesifikasjoner og tanker om hva som må være på plass for å få et godt anlegg. Men det lærer utenlandske aktører fort hvis de vil inn i det norske markedet. Men kundene er i utgangspunktet litt skeptiske, og det er bra for oss. Vi er nok litt sære her på berget, og vil ha det på vår måte.

Otera Infra har sett eksempler som nærmer seg prisdumping, ikke bare fra aktører som vil inn, men også de som har vært i det norske markedet en stund.

– I offentlige anbudsrunder ser vi de harde fakta på hvor vi ligger. Noen konkurrenter går så lavt ned på pris at vi nesten ikke kan forstå at det blir noe igjen. Vi føler vel ikke helt at HMS-perspektivet teller tungt nok når det skal tildeles jobber.

Det offentlige er veldig opptatt av HMS i sine anbudsspesifikasjoner, men til slutt er det pris

det absolutt lovpålagte. Med det prisbildet noen tilbyr, må det være noe de ikke ivaretar. Det kan være en utfordring, og på sikt kan det føre til at de beste ramler ut, og det tror jeg ikke markedet er tjent med, fortsetter han.

Regjeringen fremmet i januar et forslag om at egne ansatte lærlinger skal være et kriterium i offentlige anbud. Selskapet satser allerede tungt på lærlinger, så hvis forslaget blir gjeldende, ser Johansen dette som et konkurransefortrinn.

Otera Infra er svært opptatt av kvalitet i alle ledd, både internt og overfor kunder: – Vi har en nullvisjon: null ulykker med personskade er et overordnet mål. Vi klarte åtte måneder i 2014. Når vi klarer åtte, kan vi klare tolv. Så har vi klare etiske retningslinjer som gjelder både samhandling med leverandører, hvordan vi opptrer internt og eksternt. Vi

som gjelder. Det har vi sett veldig ofte, forteller Johansen.

– Det koster mer å legge til rette for et godt HMS-arbeid, det koster å kurse alle ansatte og holde dem oppdatert utover

er også bevisste på kvalitet i arbeidet og å skåne miljøet.

Markedet er opptatt av dette, og der følger vi virkelig med i tiden, avslutter Finn R. Johansen. ■

Først og fremst er det drift, vedlikehold og prosjekter innen elkraft som OTERA håndterer.

anleggene. Vi gjør også oppdrag på andre produksjonsanlegg som trenger assistanse på sine koblingsanlegg og tilførselslinjer. Når vi ser alt det nye som skal bygges på produksjonssi-

konkurransedyktige totalt sett, sier han.

Johansen ser pris som en klar utfordring, mest innen samferdsel, men også i elkraftmarkedet.

– Å bygge veier og tuneller i

35

Voith Hydro

Aktivt med rekruttering av unge ingeniører Voith Hydro Norge har opplevd en flott vekst de siste ti årene. Med rundt 200 ansatte totalt har de nær triplet antallet i denne perioden. De jobber aktivt med rekruttering av unge ingeniører, og lykkes i stor grad med å beholde arbeidsstokken. En grunn er kanskje de mange varierte og spennende prosjektene de jobber med.

– Vi har jobbet systematisk med de markedene vi har vært i: kontrollanlegg, turbiner og generatorer, og har bygget opp en større markedsandel. Ifølge våre beregninger er vi over tid den største leverandøren på det norske markedet om man sammenligner de produktene vi leverer. Men å være størst er ikke noe poeng i seg selv. Det viktige er å lage god og lønnsom bedrift, sier salgs- og markedssjef Øyvind Holm.

– Hvordan er det med rekrutteringen av yngre i en ganske forgubbet bransje?

– Det har vært et veldig opphetet arbeidsmarked de siste årene.

Både oljebransjen og andre har gått så det plystrer, så det har vært vanskelig å finne tilstrekkelig med ingeniører, og spesielt dem med erfaring. For en del år siden fant vi ut at det var like greit å begynne rekrutteringen av nyutdannete. Vi har selvsagt ikke ignorert de erfarne, men vi har jobbet systematisk med å ansette yngre ingeniører. Vi har brukt tid på å lære dem opp, og det er veldig positivt med engasjementet de har med seg, sier Holm.

– En utfordring for mange i bransjen er å gjennomføre generasjonsskiftet når et relativt stort antall ingeniører nå etter hvert blir pensjonister. De blir vanskelig å finne erstattere. Der ligger vi godt an. Det er selvsagt ikke problemfritt når en ekspert med førti års erfaring går av, men de vi har med oss, har fått noen års fartstid, fortsetter han.

– Hvor får dere tak i disse unge ingeniørene?

– De fleste kommer fra høgskolene, for vi har mest bruk for de med bachelor-grad. Men vi 36 • Vol 2-2015

rekrutterer sivilingeniører også. Vi har en del prosjekter opp mot høgskolene for å vise oss frem, men også for å få et inntrykk av studentene som går der. Dette har vært en ganske vellykket satsing, forteller Holm.

– Gjør dere noe spesielt for å holde på dem – som vel også kan være en utfordring?

– Jeg har ingen fasit på dette, men vi legger stor vekt på arbeidsmiljø der folk skal trives, få plass til å vokse og være seg selv. Det bruker å slå godt an. Det er også slik at utstyrsleveranser innen vannkraft er skreddersøm, så det er veldig mye arbeid som ikke som ikke er rutine. Vi legger til rette for at de får utfordringer å strekke seg etter. De unge skal få finne sin retning. Men noe turnover er det naturlig nok hos oss også, sier han.

– Og fremtiden, da? Det er ikke de aller høyeste kraftprisene per i dag?

– Vannkraft er et annet ord for tålmodighet. Kraftstasjonene ligger der og trenger tilsyn og oppgraderinger også i fremtiden. Bransjen går jo litt i bølgedaler. Vi lever først og fremst av å drive modernisering, vedlikehold og oppgradering av eksisterende anlegg, så sånn sett tror vi ikke det er dramatisk.

Men vi ønsker oss jo mer aktivitet, og når kraftprisene er lave, får det jo betydning for oss som leverandør til kraftindustrien. En naturlig følge er jo at de gjør innsparinger og nedskjæringer.

– Men det kan snu fort; både med kabler til utlandet og dersom svensk kjernekraft begynner å legge ned. Men her er det jo politiske beslutninger som ligger

langt utenfor vår rekkevidde, sier Øyvind Holm.

– I gamledager kjørte man en generator fra høst til vår, men i dag har man en helt annen kjøreprofil med mange starter og stopper. Dette kan vel også gi arbeid for dere?

– Ja, det gir noen andre utfordringer og tidvis mer slitasje. Man må ha systemer som er mer egnet for å starte og stoppe ofte, og mer hjelpeutrustning. De store anleggene i Norge er godt bygget for dette, men det er mange små- og mellomstore som blir fortsatt manuelt startet..

Statnetts kommende krav til tilgjengelighet vil medføre innskjerpinger rundt kontrollog apparatanleggene også. De skal sørge for at nettet er stabilt, og det er viktig for dem at kraftselskapene bidrar til dette gjennom sikker drift.

– For eksempel leverer vi Braskereidfoss for Eidsiva, med vårt østerrikske søsterselskap som komponentleverandør. At vi har en leverandør med stort mekanisk verksted i ryggen, gjør at det blir en god totalleveranse fra Voith Hydro. Vi har også en pakke fra Statkraft på fire kraftverk og seks aggregater, og det samme for Helgeland Kraft, for å nevne noen.

– På store anlegg har vi vår svenske søster i Vesterås som er et betydelig kompetansesenter på generatorer. For mindre maskiner kjøper vi generatorer fra India.

Dette er et, strategisk initiativ fra Voith Hydro sentralt. Designen gjøres av Voith Hydro, mens produksjonen gjøres hos vår partner TDPS. Da har vi kontroll på at kvalitet og spesifikasjoner er etter norske krav og forventninger, sier Øyvind Holm. ■

Voith Hydros største virksomhet i Norge er kontroll- og apparatanlegg, men de bygger opp kapasitet og kompetanse på turbin og generator.

– Turbinmiljøet vårt holder til i Oslo. De er rundt 20 personer, og har mye kompetanse. Det er også flere yngre medarbeiderne i dette slagkraftige miljø, sier Holm.

– Og dere har mange mekaniske prosjekter på gang?

– Vi har jobbet systematisk med de markedene vi har vært i: kontrollanlegg, turbiner og generatorer, og har bygget opp en større markedsandel sier salgs- og markeds- sjef Øyvind Holm i VOITH HYdro.

Kontroll- og apparatanlegg til Rosten Voith Hydro har et godt samarbeid med Eidsiva på flere prosjekter, både på levering av nye anlegg og ved modernisering av kontroll- og apparatanlegg i eksisterende kraftverk. De leverte blant annet nytt kontroll- og apparatanlegg på Rendalen 2, og nå har de fått tilsvarende kontrakt på Rosten.

Rosten kraftverk, illustrasjon Eidsiva.

– I denne kontrakten ligger det komplett kontrollanlegg, hele hjelpeanlegget, AC/DC, pumpestyringer, brannmelderog brannslukkingsanlegg, tyverialarmanlegg og apparatanlegg for hele generatorspenningsanlegget. Det vil si hele bryteranlegget for alle tre aggregatene og hele skinneanlegget frem til hovedtrafo, forteller Ole Waagan, Area Sales Manager.

Han forteller at kunden har valgt generatorføring med isolerte skinner for dette prosjektet, for å få et anlegg som er tryggest mulig.

– Dette har blitt en ny trend de siste årene. Det er både plasseffektivt og trygt, og HMS har stort fokus. I tillegg kommer ofte bryteranlegget som ferdigbygde, typegodkjente celler istedenfor at vi bygger det på stedet, som vi alltid gjorde

før. Jeg tror HMS-tankegangen gjør at denne typen anlegg blir mer populære. Det ser vi ofte på moderniseringer; i den grad det er mulig å få ferdigbygde løsninger, ønsker kundene dette.

– Hvordan ligger dere an i prosjektet?

– På kontroll- og apparatanlegg er vi i en veldig tidlig fase. Vi har veldig god tid på denne delen av leveransen i forhold til f. eks generatorleveransen hvor engineering er i full gang. Per i dag driver vi mest med stasjonsarrangement og inntegning av skinne- og kabeltraseer for input til bygg og anlegg. Engineering av vår leveranse kommer på et litt senere stadium. Prosjektgjennomføringstiden på et slikt prosjekt er veldig mye lengre enn vi trenger for vår del av leveransen, sier Waagan.

– Hva med generatordelen?

– Vi har fått tillit av Eidsiva til å levere de tre generatorene som skal inn i Rosten-prosjektet, og det er vi fryktelig stolte av. Vi er i full gang med engineering og avklaringer mot turbin og bygg.

Vi skal få på plass alle planer for oppfølging og kontroller. Den

største maskinen på Rosten kommer fra vår søsterbedrift i Vesterås, og de to mindre maskinene blir produsert av TDPS i India med Voith Hydro-design, forteller salgs- og markedssjef Øyvind Holm. ■ 37

Vann-Veien AS

Vil revolusjonere arbeidet med

Det går milevis med trykksjakter inn til landets mange vannkraftverk. Med jevne mellomrom bør disse inspiseres og vedlikeholdes. Til nå har dette vært en svært krevende og risikabel jobb, men nå kommer det automatiserte verktøy som vil gjøre dette arbeidet både tryggere, raskere og med bedre resultat.

Se for deg følgende scenario: Den siste delen av vannveien inn til kraftverket er en 600 meter lang sjakt. Det er 45 graders helling, og i den andre enden står turbinen. To mann blir heist ned på en plattform med vinsj. De skal gjøre utbedringsarbeider i flere omganger: rengjøring, sandblåsing og til slutt maling. Det er trangt, skittent og farlig. Man kan jo bare tenke seg konsekvensene om de faller ned …

Per Tore Tronstad, pensjonert fagleder ved Sira-Kvina kraftverk, har erfaring med rehabilitering av trykksjakter: Hvorfor kontrollere og rehabilitere trykksjakt-rør?

38 • Vol 2-2015

Sprekkvekst i stålrør oppstår på grunn av tretthet.

– Røret på Tonstad hadde vært i drift i 15 år da vi utførte inspeksjon for å kunne avdekke eventuelle sprekkvekst på grunn av trykksvingninger i vannveien som kan oppstå på grunn av avslag eller hurtige opp-nedreguleringer.

Skader kan også oppstå på ved en generell svekkelse på grunn av korrosjon. Det var et nedslående resultat med betydelig korrosjon, spesielt i sveiseskjøten mellom rørseksjoner, i en utstrekning på 2–300 millimeter. Årsaken var dårlig forarbeid før maling da røret var nytt.

Det ble satte i gang prosjekt for å se på hvilke metoder for gjennomføringen som ville være mest hensiktsmessig. Hvordan skulle vi gjennomføre dette uten for lang nedetid? Hvordan skulle vi gjøre dette tryggest mulig for dem som skulle arbeide der nede?

De brukte et par måneder på planleggingen, og selve gjennomførelsen tok rundt tre måneder. De utførte to slike prosjekter i 1998 og 1999 på Tonstad kraftstasjon. Arbeidsstokken var på totalt 9–10 mann som jobbet skift. To eller tre nede i trykksjakten, noen som kjørte vinsjen, og en vaktmann som kunne varsle i tilfelle noe uforutsett skulle skje.

– Det hendte at vi fikk noen telefoner på natt. Jeg har tenkt på at hvis vi skal gjøre slik rehabilitering igjen, må det gjøres annerledes. En robotisering av hele prosjektet ville være det beste, sier Tronstad.

I Sira-Kvina har de totalt tre trykksjakter med denne lengden. De har rehabilitert to av dem, men har igjen en stor som de enda ikke har hatt inspeksjon på. Den er 4,8 meter i diameter og 600 meter lang.

Rune Haddeland og kollegaen Jan Ove Nilsen kontaktet Per Tore for å høre om de kunne bistå med annet arbeid enn grindrenskere, varegrinder og luker på grund av karantene

d rehabilitering av trykksjakter Per Tore Tronstad, pensjonert fagleder ved Sira-Kvina kraftverk, Rune Haddeland og Jan Ove Nilsen i Vann-Veien AS.

Jeg har tenkt på at hvis vi skal gjøre slik rehabilitering igjen, må det gjøres annerledes. En robotise- ring av hele prosjektet ville være det beste, sier Per Tore Tronstad.

(karantene tiden er nå utløpt slik at Vann- Veien AS nå også kan utføre disse tjenester). I et møte om vannveien i kraftverket presenterte Per Tore tanker rundt utfordringene med rehabilitering av trykksjaktene, og hvordan han trodde et automatisert system kunne gi store muligheter, både for HMS, økonomi og nedetid. Dette gjorde at Rune og Jan Ove satte i gang utviklingen av en robot som kan utføre alle prosessene i rehabiliteringen: rengjøre, sandblåse og male. I tillegg kan den gjøre både inspeksjon, kontroll og dokumentering.

– Per Tore hadde allerede satt seg inn i hvilke økonomisk betydning falltap har på grunn av friksjon i rørvegg. Den er formidabel. Vi har snakket med noen senere, som sier de kan dokumentere opptil 10 % falltap på grunn av at veggen gror til med humus. I tillegg kommer dette med korrosjon på grunn av dårlig arbeid. Men du kan ikke legge dette på mannen, for tenk å ligge der inne og sveise; det er en umenneskelig oppgave. I tillegg kan du få lekkasje på utsiden, som i verste fall kan få røret til å kollapse.

Dette er farlig arbeid, men

veldig god butikk for kraftselskapene, sier Rune Haddeland.

Sira-Kvina har for sin del dokumentert 1,5 % effektøkning etter dette utbedringsarbeidet på vannveien. Andre har som nevnt sett tall på 10 %.

Haddeland mener ny teknologi kan gjøre jobben på under en tredjedel av tiden, samtidig som den fjerner HMS-risikoen. I tillegg får man dokumentert arbeidet 100 % ved hjelp av filmteknologi.

– Falltap er en kostnad; det er tap i kroner og øre. Det ene røret hos oss som fikk en effektøkning på 1,5 % etter rehabiliteringen, utgjorde en gevinst på ca. 4,8 MW. Hvis vi tar brukstid på 2000 timer med 20 øre per kWh, så utgjør det 1,9 millioner kroner per år.

Falltapet kommer av strømningsfriksjon grunnet korrosjon, nedslitt malingsbelegg og humus. Vi har utført blåserensing og påført nytt belegg, sier Per Tore Tronstad.

Tronstad er opptatt av å måle og dokumentere falltap. Han mener det bør utføres målinger hvert tredje eller femte år, og at en trendkurve bør bestemme

revisjonstidspunkt i rørgaten.

Selv har han jobbet med disse problemstillingene siden han begynte i Sira-Kvina i 1977.

Mandal legat har hjulpet oss økonomisk, og resten er egenfinansiert fra våre private lommer.

Det er svært riktig å tilegne seg kunnskaper om korrosjon og beleggs teknologi.

Han forteller om stor interesse i markedet, og sier at de har en maskin de kan sette i produksjon omgående. I så fall kan en robot for rørskrubbing og inspeksjon være i drift innen åtte måneder.

Men tilbake til den spennende teknologien som Haddeland og Nilsen jobber med, og status i utviklingsarbeidet.

– Jan Ove har jobbet full tid med dette i et knapt år nå, så vi har kommet godt i gang. Vi mener vi er ferdige med overflateskrubberen. Denne skal gjøre inspeksjon, fjerne humus og løse partikler, og er beregnet på en diameter fra 90 centimeter til 4,9 meter. Det er da basert på at folk kan stå oppe i sandfangeren og kjøre skrubberen ned mot turbinen, forteller Rune Haddeland.

– Så er vi tett på å være ferdige med sandblåserenheten, og malerenheten er egentlig allerede utviklet, basert på at det er eventyrlig mye kompetanse i Norge på maling. Der spiller vi på lag med ekspertise fra Jotun. Innovasjon Norge, Sirdal kommune og Sveco Mec

– Det er veldig viktig å få fram betydningen av denne maskinen. Den skal vaske, den skal gjøre inspeksjon på film, slik at man deretter kan sette seg sammen og vurdere skadeomfanget. Ut fra dette skal man planlegge jobben: sandblåsing, maling, kontroll, ny inspeksjon.

Den skal også kontrollere at belegget er tilstrekkelig tykt ut fra kravene. I tillegg til falltap kan konsekvensene av manglende vedlikehold være store.

Hvis korrosjonen får utvikle seg, kan man oppleve gjennomrusting, baktrykk som gjør at røret kan kollapse ved tapping, eller at skinner løsner og går i turbinen. I Norges land er det nok mange rør som er i en uønsket tilstand, sier Per Tore Tronstad. ■ 39

Metercloud blant ­finalistene på CeBIT Greenbird utvikler Metercloud, en skybasert integrasjonstjeneste som utfordrer tradisjonelle integrasjonsløsninger for å støtte utrulling og drift av smarte strømmålere og smarte nett. Nå er de nominert som finalist i den prestisjetunge CODE_n konkurransen på den store CeBIT-messen i Hannover i mars.

– Metercloud er en integrasjonstjeneste som støtter alle sentrale prosesser knyttet til implementering og drift av AMS. Løsningen sikrer effektiv håndtering store mengder innsamlet data slik at nettselskapene kan utnytte sin investering i smarte nett. I stedet for å tilby timebaserte prosjekter, leverer vi dette som en standardisert tjeneste i nettskyen. For kunden betyr det lave investerings- og forvaltningskostnader, tilgang til beste praksis for integrasjons40 • Vol 2-2015

prosesser, økt fleksibilitet og en ”pay as you go” betalingsmodell.

Dette sikrer at nettselskap kan realisere integrasjon av ny og innovativ teknologi med langt lavere risiko enn tidligere, forklarer Thorsten Heller, CEO i Greenbird.

– Men da utfordrer dere kanskje konsulenter og andre etablerte selskaper i bransjen?

– Ja, det stemmer. Vi konkurrerer egentlig også mot oss selv. For

Greenbird jobber jo også med tradisjonell systemintegrasjon.

Men vi har kjørt veldig mange prosjekt for smarte strømmålere både i Sverige og Norge, og vi ser at det er mange fellestrekk i prosessene hos nettselskapene.

Det er ikke lenger ”state of the art” å levere alt som konsulenttimer. Vi ønsker å tilby systemintegrasjon som en tjeneste fordi det gir kunden muligheter til å høste gevinster fra dag en. Vår målsetting er å gjøre systemintegrasjon enkelt, sier Heller.

– Hva med små nettselskaper, er det like enkelt for dem?

– De er viktige for oss. De store selskapene har ofte integrasjonsløsninger fra før. De små har verken kapasitet eller kompetanse på integrasjon, og for dem blir det enda viktigere å ha tilgang til en standardisert løsning. Ellers blir det vanskelig for dem å utnytte data som blir samlet inn i smarte nett.

Samtidig er det sånn at også store nettselskap må implemen-

Produktsjef Kent Narvhus Oksdøl og Thorsten Heller, CEO i Greenbird.

tere alle prosessene som de trenger for å drifte smarte nett, og de prosessene vil bli implementert i Metercloud.

Gjennom denne integrasjonstjenesten kan vi egentlig si at nettselskapene får anledning til å dele kostnadene ved å realisere integrasjoner. Større nettselskap vil også ha et betydelig potensial til å redusere sine prosjektinvesteringer, sier Thorsten Heller.

Produktsjef Kent Narvhus Oksdøl har det kommersielle ansvaret for tjenesten. Han sier at Metercloud gir nettselskapene god fleksibilitet til å møte en framtid som innebærer en omfattende transformasjon.

– Ja, dette er en framtidsrettet integrasjonsløsning. Introduksjonen av Elhub vil medføre en god del endringer i nettselskapenes forretningsprosesser. I dag er det nettselskapene som fakturerer nettleien. På sikt vil også nettleien bli fakturert fra kraftleverandøren. Tradisjonell tilnærming til integrasjon er svært kostnadskrevende i en periode med store endringer.

– Et godt eksempel er systemer for kundeinformasjon hvor nettselskapene i dag avregner nettleien. Når kraftleverandørene overtar fakturering av nettleien, vil rollen til systemer for kundeinformasjon endre seg betraktelig.

Mange nettselskap vurderer å bytte til enklere løsninger for å håndtere kundeinformasjon når samfakturering trer i kraft. Med en moderne integrasjonstjeneste som Metercloud kan nettselskapene enklere gjennomføre denne type endringer. Hvis nettselskapene har en tradisjonell tilnærming til integrasjon med innslag av punkt-til-punkt integrasjoner, er denne type endringer svært kostbare og krevende, forteller Oksdøl.

For å utnytte de store investeringene og all data som blir samlet inn med AMS, trenger man løsninger som håndterer integrasjon på en helt annen måte enn før.

– Nå blir det krav om at integrasjonsløsningene opererer i sanntid. Smarte strømmålere vil for eksempel forsøke å varsle

nettselskapet dersom strømmen faller ut. Den smarte strømmåleren sender ut dette varselet uavhengig om det er en planlagt utkobling eller ikke. Dersom det er snakk om en planlagt utkobling, er det avgjørende at disse varslene blir filtrert ut i systemer for å overvåke utfall.

For å realisere denne type funksjonalitet, er man avhengig av å ha en stabil integrasjonstjenesten som opererer i sanntid. I dag er det mange nettselskap som enten ikke har integrert denne type tjenester eller som enkle punkt-til-punkt integrasjoner. Da blir det det svært krevende å realisere det digitale nettselskap med automatisering av tjenester, sier Heller.

– Dette bringer jo oss inn på temaet om framtidige krav til oppetid. Når man går inn i denne digitale verdenen med smart strømmålere og smarte nett, har man mulighet til en mye tettere overvåkning av nettet. Målerne kan rapportere jordfeil, utfall, variasjoner i spenningskvaliteten, for å nevne noe. Da vil man stille krav om at integrasjonstjenesten har svært høy oppetid hele døgnet. Det blir helt andre krav, sier produktsjefen.

Digitale nettselskaper krever digitale løsninger, og da trenger man gode løsninger for systemintegrasjon mellom fagsystemene. Eksempler på dette er systemer for måleverdihåndtering, kundeinformasjon, nettinformasjon, arbeidsordrer og overvåkning av nettet.

– Energibransjen er en av de siste bransjene som enda ikke er digitalisert. Om du sammenligner med finansbransjen, så har jo de kjørt online-transaksjoner i 20 år allerede. Det er først nå at energibransjen starter transformasjonen mot å bli digitalisert.

Ideen med Metercloud er å forenkle systemintegrasjon.

Integrasjon skal ikke lenger være en hindring for å bli et digitalt nettselskap. Dette var grunnen til at vi startet Greenbird i 2010. Vi hørte litt for ofte at integrasjon koster for mye penger, tar for lang tid og at det er krevende å vedlikeholde. Nettselskapene har utfordringer med å etablere egne miljø for integrasjon og håndtering av endringer er svært krevende, forteller administrerende direktør Heller.

– Hvis vi setter det enda mer på spissen, ser vi at dagens tradisjonelle tilnærming til

integrasjon kan forhindre at nettselskap tar i bruk ny og innovativ teknologi. Kostnaden ved å oppgradere til et mer innovativt fagsystem er så høy at du velger å ikke gjøre det.

Vår integrasjonstjeneste Metercloud kan være en katalysator for innovasjon, mener Kent Narvhus Oksdøl.

– Du kan nesten sammenligne det med å ta opp et kredittkortlån for å betale boliglånet ditt.

Dersom du ikke satser på å implementere en digital infrastruktur, kan det få tilsvarende konsekvenser. Nettselskap som velger enkle løsninger og punk-til-punkt integrasjoner vil på sikt bygge opp det vi i IT-verdenen kaller teknisk gjeld.

Vi ser dessverre mange eksempler på dette i energibransjen. Med en svak arkitektur for integrasjon kommer nettselskapene neppe til å realisere muligheten for mer lønnsom drift ved å ta i bruk smarte nett. Nå starter nettselskapene i Norge sin transformasjon mot å bli digitale nettselskap. Det vil bli svært viktig for nettselskapene å starte denne transformasjonen med en solid arkitektur og framtidsrettet integrasjonstjeneste, sier Thorsten Heller.

Greenbird på sin side ser store muligheter for fremtiden. De tror at ideen med å levere integrasjon som en tjeneste kommer til å gjennomsyre flere typer produksjonsmiljøer i fremtiden.

– Alt vi lærer i energibransjen, blir også spennende og viktig for olje og gass. Oljeprisen er lav, og bransjen må redusere produksjonskostnadene sine. Det betyr at denne bransjen også kommer til å implementere tilsvarende prinsipper for å optimalisere, overvåke og styre produksjonen.

Da kommer mange av produksjonsselskapene til å ha behov for måleverdisystemer som håndterer tidsserier med enorme mengder data fra ulike sensorer.

Her er det mye likhetstrekk med teknologi for å håndtere smarte strømnett. I løpet av de neste årene vil kan vi bruke erfaringene med Metercloud inn mot olje og gass. Enda lengre frem i tid må nesten alle produksjonsbedrifter i verden optimalisere sine prosesser og samhandling med andre aktører. Dette blir nå omtalt som Industri 4.0 eller den fjerde industrielle revolusjon.

For å realisere denne visjonen har forenkling av systemintegrasjon en sentral rolle, sier Heller.

■ 41

Voith Hydro Sarpsborg

Strømlinjeformet og effe

Vi besøkte Voith Hydro Sarpsborg for rundt et år siden. Da var de ferdige med det flotte og romslige nybygget sitt, men hadde ikke kommet helt på plass. Foruten en statusoppdatering har vi snakket med dem om arbeidsoppgaver, behovet for opplæring og viktigheten av bred, lokal kompetanse.

Pål Heine Torp, markedssjef for Voith Hydro i Sarpsborg, hva er status nå?

– Nå er alt ferdiginstallert: arbeidsstasjoner, maskiner, kraner er innkjørt og i orden. Vi har innført 5S og Lean-systemer, OPEX – operational excellence – som det heter i Voith. Dette er forbedringsprosesser som vi kommer til å jobbe med kontinu­­erlig for å redusere nedetid og dødtid, og kvalitetssikring av komponenter og service.

– Er det tatt hensyn til miljø i disse systemene?

– Ja, det er det definitivt. Og ikke minst HMS. Voith har stort fokus på dette, sier Torp.

42 • Vol 2-2015

– Hvilket arbeid utfører dere i de nye lokalene her?

– I det nye verkstedet driver vi en strømlinjeformet og effektiv viklingsproduksjon. Vi har oppgradert i nye maskiner og nytt utstyr for å verifisere kvaliteten, men også for å møte de nye standardspesifikasjonene som ligger i NGTR fra Statkraft og Vattenfall, forteller Stig Atle Lauritzen, som er elektroteknisk ansvarlig for verksted og laboratorium.

– Vi har gjort verkstedet så tilrettelagt som overhodet mulig, med overtrykk, rent og ryddig lokale, med tanke på at det er et høyspentviklingsrom.

Vi lærer opp og instruerer personellet til å tenke likt for å

ivareta kvaliteten, sier han.

– Hele bransjen er jo opptatt av rekruttering. Hvordan er det med lærlingejobber hos dere?

– Vi trenger å utdanne personell til viklingsproduksjonen. Vi klarer å ivareta den faglige og tekniske kompetansen de skal ha gjennom en kontinuerlig opplæringsplan der vi gjennomgår alle detaljer som trengs for å bli en høyspentvikler i generatorfaget. Dette resulterer i et fagbrev etter en bestått fagprøve. Vi lever stort sett av det norske servicemarkedet, så variasjonen av typer, størrelser og spenningstyper er stor og ganske uforutsigbar. Derfor må vi hele tiden avveie hva som er gjeldende for bedriftens arbeids-

oppgaver opp mot lærlingenes egenskaper. Det er en evig problemstilling å måtte lære opp viklere etter det man har i hus. Da blir det ofte en vid opplæringsplan, sier Lauritzen.

– Har dere kontakt med fagskoler og utdanningsinstitusjoner?

– Ja, vi jobber kontinuerlig opp mot fylkeskommunen og de videregående skolene i distriktet for å få tak i gode elever som har lyst til å jobbe med dette.

Faget må markedsføres, og det gjør vi direkte mot elevmassen.

Det er en såpass liten nisje, så krever det litt av oss. Vi er til stede på fagdager og har besøk av skoler her, forteller Pål Heine Torp.

ektiv viklingsproduksjon

Stig Atle Lauritzen er elektroteknisk ansvarlig for verksted og laboratorium her sammen med Pål Heine Torp, markedssjef for Voith Hydro i Sarpsborg.

– Og så har vi elever som har arbeidsuker her, utfyller Stig Atle Lauritzen.

Voith Hydro Sarpsborg er også opptatt av å være til stede for kundene gjennom å ha en bred, lokal kompetanse: – Selv om vi har bygget en ny, fin viklingsfabrikk som oppfyller alle tekniske krav, så har vi fremdeles fokus på å bruke produktet og kvaliteten til nødreparasjoner, og å hjelpe kunder som opplever havari, sier Lauritzen.

– Og derfor legger opplæringsplanen vår opp til at vi skal ha en god teknisk kompetanse og bred faglig viten på alle typer viklinger, siden service- og ettermarked er vår primære målgruppe, sier Torp.

– Vi har muligheter til å agere raskt, nødreparere viklingen for å få den på lufta mens man

lager en ny vikling. Dette kan redusere nedetiden mye, og man kan ta stoppen på et egnet tidspunkt. Vi kan også gjøre småskalaproduksjon på reservevikling. Dette er en mulighet fordi vi er en lokal aktør. I og med at vi er vant til å jobbe med service, har vi den erfaringen og kunnskapen som skal til for å gjøre den typen engineering, selv om underlaget ofte er begrenset på gamle generatorer. Det er ikke alltid man finner tegningene, sier elektroteknisk ansvarlig.

– Hva tror dere blir utfordringene i bransjen de neste årene, og hva vil kjennetegne deres arbeid?

– Utfordringene for en servicebedrift er alltid mangelen på langsiktighet. Men vi må sørge for å ha bred kompetanse, så får markedet bestemme hvilke oppgaver vi skal gjøre, sier Stig Atle Lauritzen.

– Når vi er inne på dette med fleksibilitet, er det viktig å nevne at vi også tar på oss mekaniske demonteringer, turbinarbeid, og alt som har med aggregatets fysiske stand å gjøre. Generator, viklinger, poler og turbiner kommer komplett fra Voith Hydro Sarpsborg, forklarer markedssjef Torp.

– Det som kjennetegner serviceprosjekter, er jo det uforutsette; at det dukker opp ting underveis. Et prosjekt kan endre karakter drastisk i løpet

av få dager, og man må gjøre valg hele tiden. Da er det viktig å ha bred og tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre alt med samme høye kvalitet.

Man kan ikke si ja til å ordne ett problem, men så står man fast ved problem nummer tre i rekken. Teamet som jobber på et prosjekt kan endre seg raskt etter hva som dukker opp.

Derfor tror vi fast og bestemt på at bred, lokal kompetanse er viktig for best mulig service, avslutter Lauritzen. ■

43

Fra service- og ­rehabilitering til k ­ om Kjetil Toverud er ny administrerende direktør for Andritz Hydro på Jevnaker. Vi har snakket med ham om både selskapet han er satt til å lede, grønne sertifikater og markedet i vannkraftbransjen.

– Vi har hatt en sunn vekst gjennom mange år, og har bygget nytt kontorbygg med kontorplasser til 60 stykker som er knyttet sammen med det gamle, til en kapasitet på totalt 85. Dette stod ferdig i fjor høst, og da kunne vi kaste vekk brakker og flytte inn i et nytt, flott tre etasjers bygg. Dette viser at eierne våre satser på oss, og ønsker å investere i det norske markedet, sier Kjetil Toverud.

– Det er ikke bare kontorplasser her, men et verksted også?

– Vi utfører stadig flere oppgaver for det norske markedet, og tidligere har vi investert i store verktøymaskiner. Vi har et stort service- og rehabiliteringsverksted, hvor vi blant annet sammenstiller og tester løpehjul med hovedkomponenter. I tillegg produserer vi mye på vannveisiden slik som luker og rør i store dimensjoner. Dette er et voksende marked, og vi gjør all verdiskapning her.

– Det som kanskje er nytt i det norske markedet, er at det etterspørres oljefrie nav for Kaplan-løpehjul. Der har vi veldig god teknologi som vi har lang erfaring med spesielt i Sverige, og dette sammen med referanser globalt og driftserfaring globalt. Jeg tror vi leverer de to første for det norske S&R markedet nå, forteller han.

– Hvordan ser du for deg fremtiden?

– Jeg håper at service- og rehabiliteringsmarkedet nådde bunnen i fjor og bare vil gå oppover. Det har vært en trend at man på grunn av de grønne sertifikatene har prioritert den typen prosjekter hvor man bygger et nytt anlegg ved siden av det gamle, kan gjøre det ferdig og bare svitsje vannet over. Da kan man ha full produksjon på det gamle anlegget underveis, og sånn sett få en god uttelling på de grønne sertifikatene på tilleggsproduksjon. Men ettersom årene går og 2020 nærmer seg, begynner mulighe44 • Vol 2-2015

tene for realisere den typen prosjekter å ebbe ut. Det er fortsatt mye å hente innenfor oppgradering av turbin og da spesielt løpehjul, både i virkningsgrad og økt effekt.

Tilleggsproduksjonen her er jo også berettiget for grønne sertifikater, så vi tror vel at dette behovet kommer sakte, men sikkert tilbake igjen. Faktisk kan grønne sertifikater i seg selv

finansiere oppgradering av turbin med ny teknologi.

– Hvis man tar utgangspunkt i at halvparten av aggregatene her i landet er 40 år og eldre, så er det betydelige behov for modernisering, så vi ser lyst på fremtiden. Strategien vår er å være sterke på hele det elektromekaniske området, så vi har flere ben å stå på, sier Toverud.

– Hva med automatisering, apparat- og kontrollanlegg? Det er kanskje ikke der uttellingen er størst eller mest synlig?

– Det er fjernstyring som gjelder.

Med såpass mange gamle kontrollanlegg og gammel turbinregulering, er det behov for utskiftninger. Det er et annet kjøremønster på aggregatene nå, og særlig på magasinverk hvor

mplett elektromekanisk leverandør du har hyppigere start og stopp.

Det er i større grad lastregulering, og dette bør foregå ganske fort. Statnett kommer også med økende krav til respons og at aggregatene skal bidra med stabilitet og frekvensregulering på nettet. Dette er fordi nettet har endret seg; det er mindre marginer, mer uregulert kraft, og vannkraftverkene blir sånn sett veldig viktige regulatorer i systemet. Det er derfor viktig at man har høy tilgjengelighet på aggregatene, sammen med en sikker regulering.

-Jeg tror mange vil se fordelene ved å kombinere turbinrevisjonen med oppgradering av det gamle kontrollanlegget og turbinregulatoren. Da sitter de med et aggregat som regulerer i henhold til morgensdagens krav og med god tilgjengelighet.

Pålitelige aggregater blir viktigere, forklarer Kjetil Toverud.

– Tradisjonelt har Andritz Hydro vært en service- og rehabiliteringsbedrift. Ser vi en endring der?

– Gjennom de siste 10–13 årene har vi gradvis blitt mer komplette. Vi gjenspeiler mer det selskapet representerer globalt; en komplett elektromekanisk leverandør som satser på å bygge opp teknologi innen hele området: turbin, generator og apparat- og kontrollanlegg. Men vi skal fortsatt være en god servicepartner for kundene. Det er kort vei til oss, og det skal være enkelt å få assistanse, sier direktøren.

vurderingen at aktiviteten er ganske høy. Det globale vannkraftmarkedet har gått betraktelig ned de siste fem årene, og dette kan gjøre at andre kaster øynene mot Norge.

Men vi tror på at det å være store lokalt er en fordel, sier Kjetil Toverud.

– Ser du noen utfordringer?

– Transportveien er flaskehalsen.

Med økt overføringskapasitet tror jeg produktet reguleringskraft fra Norge kan bli en ettertraktet vare i Europa. For tiden er det jo et overskudd av kraft på kontinentet, men jeg tror at denne muligheten er det spesielle med vår vannkraft. Det kommer mer og mer uregulert kraft inn i nettet fra vind- og solkraft, og man er nødt til å balansere dagforbruk og nattforbruk på veldig kort tidshorisont. Jeg tror det er viktig at kraftselskapene holder på de egenskapene som mange av våre store aggregater har: nemlig å kunne kjøre stabilt på eget nett opp til full last. Dette kan være de egenskapene som man kan bruke senere i reguleringskraft, med stor svingmasse i aggregatene, god og nøyaktig frekvensregulering, og ikke minst at man har rask respons på lastendringer. Dette er viktig for både det norske nettet og kanskje etter hvert i et reguleringsmarked mot Europa, avslutter Kjetil Toverud. ■

– Vi har et relativt stort verksted, og når markedet svinger mye, må man være på vakt. Vi hadde permitteringer her i fjor, men det ser bra ut nå. Vi ønsker oss selvsagt en stabilitet i markedet som forsvarer en stor kapasitet, men vi følger med i markedet på de endringer som kommer.

– Norge er et spennende vannkraftmarked globalt sett, men det er også veldig konkurranseutsatt, så vi er bevisste på dette. Vi er litt spesielle fordi vi har såpass mange mellom- og høytrykksanlegg. I Europa er det mange lavtrykksanlegg.

Halvparten av magasinkapasiteten i Europa er jo i Norge, så vi har mye magasinproduksjon.

Norge har en stor installert base på i overkant av 30 000 MW, og det er få land sett i forhold til innbyggere og størrelse som matcher dette. Så er det en faktor at andre markeder globalt sett har hatt en nedadgående tendens, og det er en lavere aktivitet der. I Norge er

– Man har jo av og til sett på Norge som en mulig kraftregulator for Europa. Er denne tanken liv laga, tror du?

Adm dir Kjetil Toverud her sammen med fabrikksjef Steinar Moholdt, leder teknisk avdeling Pål Teppan og arbeidsleder i maskinavdelingen Bengt Paulsen.

Det blir mange tunge løft sier adm dir Kjetil Toverud.

45

Nye produkter

Neste generasjon fjernaksessrutere med LAN, Wifi og 3G

Aviat CTR - Verdens første Ruter-radiolinje

Goodtech Products har representert Aviat Networks i det norske markedet siden 2009 og levert den velprøvde Eclipse-serien til kraftforsynings- og bredbåndskunder.

Med den nye CTR-serien vil vi tilby våre kunder verdens første ruter-radiolinje. Både Eclipse- og CTR-serien overvåkes med ProVision som gir ende-til-ende konfigurasjon over både fiber og radio.

eWON Cosy 131 er en ny serie med industrielle fjernaksessrutere med tilkoblingsmuligheter på LAN, Wifi, og 3G+. Med eWON Cosy kan man feilsøke på maskiner, PLSer og HMI fra kontoret.

Cosy 131 utfyller den allerede eksisterende Cosy 141 med ny funksjonalitet som Wifi og 3G. I tillegg har Cosy 131 en USB port for serielle enheter og et SD-kort for lagring av konfigurasjon. Den innebygde 4-ports switchen er konfigurerbar for valgfritt LAN/WAN. Cosy 131 kommuniserer sømløst på LAN med PLSer eller HMI, og tillater fjernaksess med bærbar PC, tablet eller smarttelefon. Det kan 46 • Volt 2-2015

opprettes sikre forbindelser med VPN til maskiner via internet. eWON Cosy krever ingen involvering fra IT avdelingen, siden den baserer seg på utgående kommunikasjon.

Kravene i industrien til økt oppetid og raskere respons er større enn før. eWON Cosy 131 er en kompakt og kosteffektiv ruter for fjernaksess som bidrar til økt oppetid. eWON er kompatibel med PLS produsenter: Rockwell Automation, Schneider Electric, Omron, Mitsubishi, Siemens og VIPA blant flere. www.goodtechproducts.no, tlf. 22 79 05 20

Moderne radiolinjeprodukter har de siste årene tatt i bruk adaptiv koding og modulasjon (ACM), noe som gjør at radiolinjen automatisk endrer modulasjonstype når værforholdene blir dårlige.

Tidligere kunne vi miste kommunikasjonen i kraftig regnvær eller sludd, men ACM gjør at vi bare reduserer kapasiteten over radiolinjen.

Dette skjer i mange tilfeller uten at brukerne merker endringene, men på forbindelser som er maksimalt utnyttet vil radiolinjen prioritere IP-trafikk med høyest prioritet og forkaste trafikk som har lavere prioritet.

Mange bruker rutere for å styre trafikken over radio- og fibernettverket sitt. Når kapasiteten på radioforbindelsen varierer pga. ACM og dårlig vær, vil ikke ruterne klare å detektere hva som skjer med radiolinjeforbindelsen og vi får pakketap. Derfor har Aviat Networks nå utviklet verdens første høykapasitets radiolinje-

serie som har avansert ruterfunksjonalitet med funksjoner som sørger for at ruternettet skjønner hva som skjer med radiolinjeforbindelsen i dårlig vær og kan rerute trafikken uten pakketap.

Det kjøres nå kompatibilitetstester med alle de store ruterprodusentene og løsningene skalerer helt fra kantrutere til kjernerutere.

Utførelsen på innendørsenheten er til- passet det miljøet en kan forvente fra plasseringen; kantruterne er vifteløse med 1 eller 2 radioretninger, mens kjerneruterne er laget for 19” skapbredde, modulære og med mange radioretninger og ethernettporter.

Radiolinjeteknologien har de siste årene hatt en kraftig prisreduksjon samtidig som det pågår en formidabel produktutvikling. Dette gjør at radiolinjer igjen har blitt en viktig transmisjonsbærer for bl.a. mobiloperatører, bredbåndsaktører og kraftforsyningsbransjen. Aviat Networks er en børsnotert amerikansk, rendyrket radiolinjeprodusent. Aviat har ledet an i produktutviklingen de siste 20 årene under forskjellige merkenavn som Digital Microwave Corporation, Stratex Networks og Harris Stratex Networks, men tok navnet Aviat Networks i januar 2010. www.goodtechproducts.no, tlf. 22 79 05 20

Nye produkter

750 XTR med ytterligere sertifiseringer

Serie 750 XTR er automasjonssystemet for eXTReme omgivelser, og de seneste sertifikatene er fra Germanischer lloyd (GL), National Radio Research Agency (RRA Korea) og Underwriters Laboratories (UL508 og ANSI/ISA 12.12.01) Serie 750 XTR er en spesiell variant av serie 750 og tåler omgivelsestemperatur fra -40°C til +70° C, støtspen-

ning 1kV/5kV iflg. EN 60870-2.1, 5g vibrasjonerog har optimaliserte EMC egenskaper slik at de kan monteres nært 3. parts systemer.

Serie 750 XTR er svært plassbesparende og sparer kostnader ved at det ikke er behov for oppvarming, kjøling eller omfattende beskyttelse. www.wago.no, tlf. 22 30 94 50

Serverrack i 100 varianter Rittal tilbyr nå to ulike 19” TS IT rack. I tillegg til det kraftige originale racket med snap-in teknologi og maksimal lastekapasitet på 1500 kg, er nå en enklere 19”-montasjeramme tilgjengelig. Denne versjonen har en maksimal belastning på 1000 kg og er spesielt egnet for nettverkskomponenter, ikke minst på grunn av rackets fleksibilitet når det gjelder kabelhåndtering. Vi tilbyr også IP 55 klassifisering på rack.

Rittal fortsetter å lansere nye IT-rack og kan nå levere mer enn 100 kombinasjoner av sitt TS IT rack, noe som gir brukerne mange muligheter for å finne den riktige løsningen etter behov.

Samtlige kombinasjoner i systemet kan leveres umiddelbart. Selv forhåndskonfigurerte rack er tilgjengelig for rask utbygging. For å finne frem til riktig rack, har Rittal utviklet en konfigurator på hjemmesiden, hvor du enkelt kan velge størrelse, dørtype, sensorer og annet tilbehør. www.rittal.no, tlf. 64 85 13 00

Micro820 - Micro PLS med Ethernet

Goodtech Products presenterer Micro820 fra Rockwell Automation.

Micro820 er en fleksibel lavkost PLS med Ethernet port for både Ethernet/IP og Modbus TCP. Den har sanntidsklokke, plass til to tilleggsmoduler og ett microSD kort for datalogging, backup og reseptbehandling. Kontrolleren kan leveres med avtakbare I/O terminaler, samt tekst basert operatørpanel for DINskinne eller Tavle- montasje (IP65).

Sammen med tilgjengelige tilleggsmoduler (Plug-in) moduler vil dette være en meget fleksibel og anvendelig lavkost PLS. Micro820 kan programmeres med Ladder, Strukturert text og Funksjonsblokk diagram i henhold til IEC 61131-3.

Standard programvare Connected Components Workbench kan kostnadsfritt lastes ned fra Rockwell sine hjemmesider.

10 års garanti på nødlys

Proxll jobber tett med sine produsenter for å få på markedet nødlysprodukter med optimal funksjonalitet og økonomi. Vi introduserer nå, som den første i markedet med to av våre ledende produkter, 10 års garanti også på lyskilde og batteri.

For kontorbygg og spesielle bygg som skoler og helseinstitusjoner som har fokus på maksimal sikkerhet og lave driftskostnader vil disse produktene være et riktig valg.

Armaturer med minst 10 års levetid vil gi betraktelig reduserte vedlikeholdskostnader. Normalt må batterier skiftes ut etter ca. 4 år mens LED-lyskilder kan bli for svake etter 6 - 8 år.

Micro820 leveres med 12 digitale innganger (inntil fire 0-10V innganger) og syv digitale utganger, samt en 0-10V analog utgang.

Nødlysarmaturene det gjelder, KM og KMB har en helt ny type batteri og LED-lyskilde med lengre levetid, og sammen vil disse utgjøre et meget sikkert og tilnærmet vedlikeholdsfritt system som kun krever lovpålagte tester og vedlikehold. Nødlysarmaturene er umiddelbart tilgjengelige fra ledende grossister.

www.goodtechproducts.no, tlf. 22 79 05 20

www.proxll.no, tlf. 22 08 81 00 47

Nye produkter

Beskyttelse for tøffe miljøer

Rittal har utviklet en kapsling som beskytter tradisjonelle skjermer, når de brukes i industrielle miljøer. Beskyttet mot støv og vanninntrengning opp til kapslingsgrad IP 65.

Den kapslingen Rittal nå har utviklet er en IP 65 klassifisert operatørpanle designet for TFT-skjermer opp til 24” i 16:9 og 16:10 bredskjermformater. Et sikkerhetsglass i full bredde gir skjermen maksimalt visningsområde.

Operatørpanelet er bygget av stålplater og har avrundede kanter og gripelist i aluminium for å forhindre skader.

Designet gir et attraktivt utseende, hvilket ikke minst

Perforex i Skandinavia

kan være en vesentlig faktor for de operatører som arbeider med skjermene.

Montering er raskt og effektivt på grunn av en VESA 75/100 konsoll med justerbart dybde.

En hengslet dør på baksiden av kapslingen gir tilgang til enheten. Den nye kapslingen er tilpasset montering på bærearm. En smart låsemekanisme muliggjør montasje på bærearmen av kun en person.

www.rittal.no, tlf. 64 85 13 00

Med Perforex er det mulig å automatisk bearbeide alle materialtyper som brukes i produksjon av industri-, automasjon- og elektronikkskap, som stål, rustfritt stål, aluminium, kobber og plast.

Maskinene er kjent internasjonalt, men har ikke tidligere hatt salgsapparat i Skandinavia.

Det er fire Perforex maskinmodeller. Som standard kan verktøymagasinet samtidig romme 18 eller 20 verktøy for eksempel utfresing, boring, gjenging. Opptil 40 verktøy som tilvalg.

Perforex maskinene kan utføre presis hulltagning med innlagte koordinater direkte

fra CAD-tegning. De fleste standard CAD-system, som f.eks. Eplan Pro Panel, kan brukes til å overføre data til Perforex. Brukergrensesnittet er et intuitivt programmeringssystem som også støtter fjernstyring.

Maskinene er utviklet og produsert av Kiesling Maschinentechnik GmbH som er en internasjonal spesialist i automasjonsløsninger for tavleproduksjon.

Kiesling ble kjøpt opp av Friedhelm Loh Group i 2013, og inngår dermed i samme konsern som Rittal. www.rittal.no, tlf. 64 85 13 00

Ny BACnet MS/TP kontroller WAGOs nye kontroller type 750-829 kommuniserer BACnet MS/ TP via RS-485 klassisk tvinnet trådpar, og gir på den måten kommunikasjon mot feltnivå til en rimelig pris.

Trendene i markedet er stadig mer bruk av BACnet MS/TP mot feltinstrumentering. (MS/TP = Master Slave/Token Passing) Kontrolleren støtter B-BC (BACnet Building Controller) device profil.

48 • Volt 2-2015

I tillegg er kontrolleren utrustet med 2 Ethernet-porter og innebygget switch. Typisk kommunikasjonsprotokoll her er Modbus TCP (UDP).

I såkalt «native mode» genererer kontrolleren automatisk BACnet objekter for alle tilknyttede signaler via I/O-modulene. Andre BACnet objekter er enkelt å konfigurere i BACnet konfiguratoren.

WAGOs BACnet MS/TP kontroller kan stå for sentral eller desentral styring og kontroll innen byggautomasjon, eller også som en romkontroller som dekker et eller flere rom.

Kontrolleren kan utrustes med ytterligere kommunikasjonsmoduler slik som Dali, LON, KNX, EnOcean eller MP-BUS. Av andre kommunikasjonsprotokoller som støttes er M-BUS og Modbus RTU. www.wago.no, tlf. 22 30 94 50

Messer/konferanser Mars - november 2015 2. – 4. mars 2015 – PTK, Produksjonsteknisk konferanse Trondheim, www.energinorge.no/kalender/

8. – 9. juni 2015 – NVE, Vindkraftseminar Drammen, www.nve.no/no/arrangementer/

9. – 11. mars 2015 – Energy Storage Düsseldorf, Messe Düsseldorf, www. www.energy-storage-online.de/

10. - 11. juni 2015 – REN Metodedager 2015 Drammen Travbane, www.ren.no

11. – 13. mars 2015 – Vinterkonferansen Clarion Hotel Sign, Stockholm, www.energinorge.no/kalender/

15. – 16. september 2015 – Smartgridkonferansen, Clarion Hotel og Congress Trondheim www.energinorge.no/nett/smartgridkonferansen-2015-article10578-244.html

17. mars 2015 – Jernbaneforum 2015 Oslo, www.rejlers.no/Vare_tjenester/Railconsult/

15. – 17. september 2015 – ENERGETAB, 28th Bielsko-Biala International Power Industry Fair Polen, http://www.ziad.bielsko.pl/energetab/english/

13. – 17. april 2015 – Hannover Messe 2015 Hannover, www.hannovermesse.de/ 5. – 8. mai 2015 – Elfack 2015 Svenska Mässan Gøteborg, Norgeskontor tlf. 64 92 71 09, www.elfack.com 19. - 21. mai 2015 – NVE, Beredskapskonferanse Hotell Ernst, Kristiansand, husk forkonferanse kvelden 19. mai, www.nve.no 19. - 22. mai 2015 – Energetika & Elektrotechnika og RIEF, Russian International Energy Forum Exporforum, St. Petersburg, ExpoForum-International Ltd, Victoria Kirillova, email: v.kirillova@expoforum.ru, http://energetika.lenexpo.ru/en/

15. – 16. oktober 2015 – NVE, Energidagene Holmenkollen, www.nve.no/no/arrangementer/ 3. – 5. november 2015 – European Utility Week, Wien, Østerike, www.european-utility-week.com/ 10. november 2015 – Elmåledagene 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, www.energinorge.no/kalender/ 23. – 25. november 2015 – Nettkonferansen Expo Fornebu, www.energinorge.no/kalender/

26. – 28. mai 2015 – Defos årsmøte 2015 Hotel Alexandra i Loen, http://www.defo.no/Om-Defo/Loen-2015/Fag-fjord-og-fjell

Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner • Garantert kortslutning • Enkel og trygg montering • Går lett inn i kabelen • Ivaretar personsikkerheten • Hindrer livsfarlige situasjoner • God merking av kabelende

Beslag og hylse som slutter og forsegler kabelende mot vanninntrenging i en rask og enkel operasjon.

Stansefabrikken Products AS Tel: +47 45 86 59 35 • Fax: +47 67 11 34 51 • E-post: post@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

50 • Vol 2-2015

Mai 2013

Mai 2013

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI skap for nettovervåkning og måling

Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter.

UNI Effektskap • For 230V • 2 stk Effektbryterer.

UNI • Innebygd klatrefri Effektskap sone på 2,5m • For 230V • 2 stk Effektbryterer.

• Innebygd klatrefri sone på 2,5m

UNI Signalskap for stolpe UNI Signalskap For 230V-IT og TT forogstolpe 1000V

UNI Signalskap for kiosk UNI Signalskap for For 230V-IT kiosk

For 230V-IT og TT og 1000V

For 230V-IT

Besøk oss på REN metodedager i Drammen Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A - Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe­ tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag­ arbeidere.

Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com

B-Economique