volt2008-01

www.voltmag.no

mars 2008 • nr.1 • 5 årgang

kraftproduksjon • energiteknikk elektro • elektroteknikk • automatisering

Norge bør satse på thoriumkraftverk

Les også: Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga, Vil CO2-rense IT-industrien, Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene, Verver lærlinger til kraftverkbransje, Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

See you at LivinLuce and EnerMotive 2009

[ Gecus Mauritanica ]

[ Loligo Vulgaris ]

Rho, 26 - 30 May 2009 www.fieramilanotech.it

s.6-9 Norge bør satse på thoriumkraftverk

Utgått på dato Vannkraften er en betydelig kraftressurs for Norge og vil være en betydelig ressurs i lang tid. Av den samlede strømproduksjon i 2005 på 138,1 TWh, stod vannkraften for 98,9 prosent av produksjonen.

Med en så kraftig dominans ligger så og si alt forbedringspotensial innenfor elektrisk kraftproduksjon her. Effektivisering innenfor varme- og vindkraft, som utgjør den gjenværende prosentandelen av elektrisk produksjon i Norge er ikke tatt med i denne rapporten.

Til tross for vannkraftens betydelige andel av elektrisitetsproduksjonen her hjemme, er store deler av maskinparken i landets vannkraftanlegg utgått på dato. 13.500 MW av den installerte effekten på 27.700 MW er over førti år gamle med andre ord er 330 av 650 aggregater over førti år gamle.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått det totale opprustnings- og utvidelsespotensialet i eksisterende vannkraftverk til rundt 11,8 TWh. I dette anslaget tar NVE høyde for en betydelig merutnyttelse av vannressurser, også tidligere ikke utnyttede felt.

I en rapport fra Voith Siemens beregner selskapet at bedre bruk av vannressurser kan gi en tilleggsproduksjon på rundt 4 TWh. Selskapet beregner da bedre utnyttelse av feltets vannressurser under gjeldene konsesjonsbetingelser. Regnes dette i tillegg til effekten av oppgradering til moderne aggregater, havner den samlede effektiviseringsgevinsten på rundt 8 – 10 TWh. Effektivisering av eksisterende vannkraftverk er generelt svært lønnsomme investeringer sett i et langsiktig perspektiv. Oppgraderinger av teknologi medfører ofte at et kraftverk kan utnytte betydelig mer av vannkapasiteten. Her et eksempel fra Eidsiva Energis oppgradering av Sagnfossen småkraftverk i Trysilvassdraget i Hedmark som tredoblet produksjonen fra 10 GWh til 32 GWh. Som en oppsummering kan vi nevne - økt produksjon på basis av eksisterende aggregater, økt topp-virkningsgrad med nytt løpehjul, økt kapasitet og flytte ”best-punkt” til høyere vannføring, økt virkningsgrad i forhold til revisjon, økt produksjon ved å øke total slukeevne, og økt produksjon ved å redusere falltap i vann-veier samt redusere falltap i tunneler og rørgater.

Skulle ikke dette holde så har vi jo alltids 44,2 TWh vernet gjennom Verneplan for vassdrag eller vern etter naturvernloven.

Tor Bergersen

www.voltmag.no Nr. 1, 2008. 5. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 67 55 95 55 Mobiltelefon: 92 02 40 32 Mobilfaks: 92 17 21 20 Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 90 16 03 07 Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 92 61 78 50

s.12-15 Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga

s.28-29 Verver lærlinger til kraftverkbransjen

s.5 Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking s.16 Smartkraft – et alternativ s.18 Utvider Brekkefoss kraftstasjon s.20 Vil CO2rense IT-industrien s.21 Utbetaler over 300 millioner kroner s.22 Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene s.24-26 En kvinne for sin messe s.30-31 Skaper tillit med bred kompetanse s.32 Fallsikringssele enkel i bruk s.33 Kraftstasjonen Hol I oppgraderes s.34-35 Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson s.36-37 Fokus på automatisering og energi s.38 Tre messer i en s.40-44 Nye produkter s.45-46 Nytt fra bransjen

Spesialmedarbeidere Terje Høiland Oddvar Lind Magne Skåltveit Rolf Solheim

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

Utgiver Publitech AS Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: 67 55 95 55 Telefaks: 67 55 95 56 Epost: post@voltmag.no

Trykk Merkur-Trykk

Forside: Solvik-Olsen FrP,

Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: www.sefkontakt.no

Neste utgave Uke 15, 2008 Annonsematr. til V2-08 Matr. frist 31. april

Form Powerhelp

Copyright Volt Forbud mot ettertrykk.

Abonnement Årsabonnement kr 298,Norden kr 398,-. Europa 465,-.

Andre verdensdeler 485,Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS

Norsk Solenergiforening url: www.solenergi.no

Tema: Elektroautomasjon og skipselektro

5

Ketil Solvik-Olsen, FrP

Norge bør satse på thoriumk Ut fra energi-, miljø- og kostnadsmessige perspektiver fremstår thoriumkraftverk som et av de mest interessante, langsiktige energikort å satse på. Norge har kompetanse, store thoriumforekomster, mye kapital og mange naboer med gammel type atomkraftverk.

Det sier energipolitisk talsmann i Fremskrittpartiet, Ketil Solvik-Olsen entusiastisk til Volt. Han ønsker en debatt om Norge bør ta en ledende rolle i å utvikle thoriumkraftverk for å bidra til å forbedre energiforsyningen, både nasjonalt og internasjonalt.

Vi er i Stortingsrestauranten.

Solvik-Olsen byr på kaffe, en god porsjon entusiasme og klare synspunkter om norsk energipolitikk, der han mener det hersker et slags enighetens tyranni. Der satsningen på havvindmøller og CO2-rensning har utviklet seg til et politisk spill. Der symbolpolitikken gjelder, og man blir stadig mer virkelighetsfjern i forhold til kompleksitet, tidshorisonter og ikke minst kostnader.

Det må være lov å diskutere kjernekraft og stille kritiske spørsmål om CO2-rensning uten å havne i bås som en slags klimabølle. La meg presisere at FrP ikke tror at thorium løser dagens nasjonale kraftsituasjon på kort sikt. Vi må i mange år bygge ut mer vannkraft,

bølgekraft, gasskraft, bioenergi og en del vindkraft. I tillegg må vi selvsagt jobbe for å bruke energien mest mulig effektivt.

Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med tilhørende høye priser. Prisendringene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen.

Langsiktige løsninger I forrige stortingsperiode fra 2001 til 2005 snakket alle om vindmøller og kunne liksom ikke få dem bygget fort nok. Og når vi kom så langt at vi fikk ferdige prosjekter med vindmøller til lands, så ble ikke støtten god nok. Da begynte politikerne å snakke om bioenergi, og da bønder og skogsindustri fattet interesse og planla prosjekter, ble fokus flyttet til havvindmøller. Politikerne skal hele tiden snakke om neste teknologi , og så glemmer man å legge forholdene til rette og gjennomføre tidligere strategier. Man må ikke

Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med tilhørende høye priser. Prisendringene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen.

6 • Volt 1-2008

Foto Siemens, kun illustrasjonsfoto

se seg blind på hva som kan virke miljømessig korrekt eller politisk ønskelig i øyeblikket, men tenke langsiktige løsninger.

Og da mener jeg thorium er et riktig og viktig kort å satse på. Vi kan bidra med å CO2rensning, men er ikke unike i den sammenheng. Mange tenker i de baner i Europa, det gjør man også i USA og til og med i Kina bygges pilotanlegg. Det eneste unike vi bidrar med, er å skryte av det og kalle det en ”ny månelanding”. Men hvis vi tar et initiativ til å forske og utvikle våre thoriumressurser, vil vi bidra med noe stort og viktig på et felt der andre land ikke er så langt fremme.

Stuerent?

Men er det stuerent nok å tenke kjernekraft politisk?

Regjeringens signaler rundt thorium har, mildt sagt, vært tvetydige. Energiminister Enoksen uttalte i Stortingets thoriumdebatt 15. november 2006 at regjeringens kjernekraftpolitikk lå fast. Ergo, thorium var uaktuelt. Likevel lot Enoksen seg presse til å nedsette et utvalg som skal se på thorium. Det er

bra. Tre måneder senere uttalte man likevel fra regjeringshold at utvalgets konklusjoner ikke ville påvirke regjeringens politikk.

Da kan man stille spørsmålstegn om hvorfor utvalget ble nedsatt.

Optimismen steg i juni-07, da statsminister Stoltenberg sa at thorium var spennende. Men, bare en uke senere gikk Aps energipolitiker ut og utelukket all form for kjernekraft.

Jeg har arbeidet med thorium i stortingskorridorene siden april/ mai 2006. Noen avviser det fortsatt, men jeg føler at flere partier sitter på gjerdet og følger med på utviklingen. Siste ord er ikke sagt. Jeg utfordrer regjeringen til å ta temaet mer alvorlig fremover, sier Solvik-Olsen.

Jeg synes vi kunne ta denne debatten med utgangspunkt i at selv om vi ikke har ambisjoner om å bygge kjernekraft i Norge de neste 5-10 årene, så kan man likevel bidra med forskning og utvikling. Verden trenger energi, vi har ekspertise på energi generelt, endel kompetanse på materialteknologi og kompetansen i oljeindustrien er relevant i forhold til å utvikle bedre kjernekraft. Vi har kapitalmengder

kraftverk

og alle våre naboland, unntagen Danmark, har kjernekraft. Og da har vi etter min mening både økonomisk, miljømessig og sikkerhetsmessig egeninteresse i å bidra til en større bredde i kjernekraftforskning og utvikling.

Fjerde generasjon Vi tar ikke til orde for å bygge andre generasjon kjernekraftverk i Norge, men la oss være med på å se hvordan vi kan bidra med kapital og kunnskap til å videreutvikle tredjegenerasjon og få på plass fjerde generasjon. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anbefaler for første gang økt bruk av kjernekraft. Hovedårsaken er frykten for klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Og alle som er bekymret over stadig flere uranbaserte atomkraftverk, burde være positive til å forske frem thoriumkraftverk. Hvis man skal høre på dem som er entusiastiske til kjerneraft, så sies det jo at i tredje og fjerde generasjon har man løst sikkerhetsproblemene og avfallsproblemene fordi du brenner plutonium og annet om igjen. Prisen ligger på rundt 30 øre kWh ferdig levert, inklu-

dert avfallshåndtering. Og da tenker jeg at hvis havvindmøller vil være konkurransedyktige på 60 øre kWh og krever stor plass, så må det kunne tas en debatt om det ikke er bedre å satse på å bygge små thoriumkraftverk som er forutsigbare på levering, har sikker avfallshåndtering og større effekt. Den debatten må kunne tas, understreker SolvikOlsen.

Alle snakker om at skal du løse CO2-problematikken, må strømprisene opp, energiprisene opp. Men må de det? Er det et mål at de skal være så høye som mulig? Eller er målet å få en energiforsyning som er så ren som mulig?. Det siste må være målet, og så må prisene reflektere hvor avansert teknologi du trenger for å nå målet og samtidig ha et marked som får dekket sine behov. Og da mener jeg at kjernekraft ville være det mest fornuftige å satse på. Det kan da ikke være sånn at målet skal være å betale mest mulig for en vare? Sånn kan det nesten høres ut, utbryter energitalsmannen, hever øyenbrynene over kaffekoppen og utdyper sine synspunkter med en aldri

så liten metafor. –La oss si at du har en gressplen som skal klippes. Da kjøper du en plenklipper, ikke sant. Du kjøper ikke tusen sakser. Vi har i utgangspunktet ikke noe ideologisk imot noen energiform, men det er viktig at vi bruker ressursene riktig og bygger ut det som er mest kostnadseffektivt. Selvsagt må det tas hensyn til miljøkostnader, men ikke i den forstand at man hiver ut en masse penger fordi det er politisk korrekt med bioenergi og vindmøller.

Kostbare havvindmøller Havvindmøller kan bli veldig kostbart. Erfaringer fra prosjekter i Danmark viser for eksempel at det er store utgifter til drift og vedlikehold. Jeg hørte om et selskap som hadde satt av 2 milliarder kroner i garantikostnader!

Vi hadde nylig et møte med et tysk vindkraftselskap, ett av de fem største globalt som hadde stor tro på vindmøller på land.

Men når det gjelder havvindmøller, har de trukket seg helt ut. De ser ikke bort ifra at det kan komme i fremtiden, men det er ikke behov foreløpig fordi det fortsatt er nok land som

ønsker seg vindmølleplan, til at man kan dekke hele kapasiteten i bransjen i mange år. Til havs er det snakk om testing, prøving og feiling i teknologien før det blir en realitet. Og det blir som sagt veldig kostbart.

Jeg har også tro på solenergi, men det ligger noen år frem i tid,. Det løser ikke kraftproblemene i Midt-Norge i morgen.

Men jeg tror at vi både bør satse på å utnytte vannkraft og gasskraft i Norge i dag, og så kan man parallelt satse på teknologiutviklingsprosjekter der man etter hvert prioriterer teknologen man får mest igjen for: Utvikling innen Thorium og solenergi, og kanskje få et konsortium av utlendinger i samarbeide om havvindmøller parallelt, sier Solvik-Olsen.

Symbolpolitikk Hva er ditt syn på gasskraft og CO2-rensing?

Fremskrittpartiet har sagt ja til å støtte CO2-prosjektet på Mongstad, for det oppfatter vi som relativt fornuftig. Her er det snakk om å utvikle en teknologi, bygge et pilotanlegg og deretter evaluere om det fungerer før 7

man eventuelt tar en investeringsbeslutning om å bygge et fullskalaanlegg. Det er riktig rekkefølge. På Kårstø handler det derimot om et politisk vedtatt prosjekt som er blitt ren symbolpolitikk. For på Kårstø er det ikke tid til å utvike nye teknologiske løsninger. Du må bare ta det som er til rådighet innen dagens teknologi, oppskalere det ti ganger og håpe at det virker. Og det viktigste når det gjelder Kårstø er at det skal stå ferdig i 2012. Det er mindre viktig om det er et fornuftig og kostnadseffektivt prosjekt.

Den politiske bestemmelsen om 2012 er den drivende kraft, koste hva det koste vil. Det er galskap. Og hvis man regner med som NVE har sagt, at det koster minst 700 kroner pr. tonn du renser og du renser en million tonn i året, la oss si med en levetid på 25 år, da vil du på 25 år rense 25 millioner tonn. Det er litt mindre enn halvparten av det Norge slipper ut på et år. Og det vil koste 17,5 milliarder kroner. Deponeringen kommer i tillegg. Kostnaden er med andre ord svimlende høy, teknologiutviklingen veldig liten og miljøeffekten mikroskopisk.

Det er meningløs sløsing av fellesskapet ressurser, og jeg forstår ikke at miljøbevegelsen mener det er riktig å sløse bort så mange penger for å oppnå så lite, sier Solvik-Olsen og gjentar beløpet: 17,5 milliarder kroner!

Du kan gjøre fantastisk mye bra innen energi og miljø for et slikt beløp.

Kjøpe kvoter Så hvis det viktigste er å gjøre Kårstø CO2-nøytral, kunne man heller kjøpt kvoter for 200 kroner og brukt 5 milliarder over 25 år. Med et slikt regnestykke, ville man fortsatt hatt 12,5 milliarder kroner til viktige og riktige miljø og energiløsninger. Den debatten klarer ikke Stortinget å ta. Det konkurreres i å være mest mulig CO2-snille Det er greit ha målsetninger, men du kan ikke se bort fra tid, kostnad og volumet på kraft. Da mister man perspektivet.

Vi argumenterer ikke imot at vi skal være med å få tekno8 • Volt 1-2008

logien på plass med CO2rensning, men vi ønsker å gjøre det på en fornuftig måte, sånn at vi får valuta for pengene, Og inntil man vet om det fungerer, kan man bruke pengene andre steder innen energi/miljø. Et annet spørsmål er deponeringen. Hvis man skal deponere i Nordsjøen, har oljeselskapene sagt at det ikke er regningssvarende pr. i dag i forhold til økt oljeproduksjon, så det blir en ren deponiløsning og bare utgifter, ingen inntekter. Et annet spørsmål er om man vet at det vil fungere. Vet man at det vil bli værende der, om man deponerer CO2? Jeg har hørt ekspertuttalelser om at deponeringen kan fungere bra en stund, men så vil man få reaksjoner med ulike bergarter, slik at det begynner å sive ut. Det er greit å få et klart svar på dette spørsmålet også, fremholder Solvik-Olsen og tilføyer at hvis man venter med Kårstø et år eller to, så er det snakk om en million tonn plussminus i atmosfæren. Og med tanke på at mennesker samlet skal stå for utslipp på 50 milliarder tonn i året med avskogning og alt, så er ikke en million tonn avgjørende for en klimaendring.

Og hvis du da i stedet kan bruke tid og penger på å finne robuste løsninger som er så billige at andre land ønsker å kopiere dem, da har du fått noe viktig og riktig på plass. Det er den debatten man burde ta, og det er den debatten vi kommer til å reise på Stortinget, sier SolvikOlsen og legger til at han får støtte av flere fagfolk blant annet i StatoilHydro om at det er lite fornuft og mye politikk når det gjelder Kårstø.

Opptatt av tidsfrister Det samme gjelder tildels på Mongstad, fordi man har vært så oppsatt på å nå tidsfristene som er satt politisk at industrien, den norske industrien, ikke får tid til å være med. Og hvis Norge skal bruke milliarder av kroner på en ”månelanding” der man teknologisk subsidierer utenlandske selskaper og de norske blir stående igjen fordi de er et halvt år forsinket, så er det ikke penger i dette for nordmenn.

Kvotehandel skal signalisere midler til CO2rensning der en får størst mulig reduksjon fortest mulig. Men hvis du på en måte setter dette tilside og sier at CO2 skal man rense uansett, så burde det være en forutsetninger at det er gevinster å hente for norske skattebetalere. Og gevinsten måtte jo være i form av norske selskaper, norske arbeidsplasser, norsk teknologi som blir utviklet. Og så må jo verdensmarkedet kunne bedømme om teknologien er god nok i forhold til konkurrentene. Dette skjer ikke på Mongstad heller, fordi tidsfristen har vært viktigere enn robustheten i prosjektene, fastslår Solvik-Olsen som ikke er overrasket over at olje- og energiminister Åslaug Haga nå har vedgått at det blir for dyrt å deponere CO2 som fanges ved testanlegget på Mongstad, og at klimagassene som fanges blir

sluppet ut i atmosfæren. Han tror prosjektet blir utsatt.

Forskningsprosjekter Hva ville du satset på hvis du hadde 12, 5 milliarder til disposisjon?

Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann lener seg tilbake og kaster blikket søkende ut gjennom vinduet. – Det er ufattelig mye penger, men jeg ville nok fordelt fifty-fifty på konkrete prosjekter i dag og på fremtidige forskningsprosjekter, som jeg har vært inne på.. Fremskrittpartiet er ikke veldig glad i subsidier, men når prosjekter ikke realiseres av politiske årsaker, mener jeg at politikerne har ansvar for å stimulere til å lansere andre, slik at markedet er noenlunde i balanse. Det kunne være en tanke å gjøre noe med skatteordningen slik at man stimu-

lerer til mer vannkraft, både for nye småkraftprosjekter og opprustning av eksisterende.

Selvsagt må man ha en lønnsomhetsbetraktning i det, men jeg tror at ved en skattestimulans så ville flere kraftselskaper se at de hadde lønnsomme prosjekter. Så ville jeg fått på plass støtteordningen for fornybar energi og gjøre den så god at den faktisk stimulerer til å få realisert prosjekter. Jeg ser for meg en nøysom vindkraftutvikling der du finner områder med gode vindforhold, relativt god tilgang til nett og der du unngår store lokale konflikter. Jeg har etterlyst en overordnet nasjonal strategi på dette fra Stortingets side, men blitt nedstemt fordi det vil forsinke arbeidet med å realisere vindkraft. Men mitt poeng er at på den måten ville vi fått noen gode prosjekter med god økonomi i stedet for mange ulønnsomme som ikke blir realisert. Og la oss gjerne forske videre på havvindmøller, der vi kan bidra med vår offshoreteknologi og gå inn i

partnerskap med utlendinger som har mer erfaring med selve vindmølleteknologien.

Når CO2-rensning fungerer så godt som man ønsker, vil det være fornuftig å investere i forhold til kjøpekraften. Men inntil det skjer, vil det være mer fornuftig at samfunnet kanaliserer penger til andre teknologier i andre industrier, Vattenfall hadde nylig en studie der de viste til at du kan redusere halvparten av menneskeskapt CO2utslipp med eksisterende teknologi. Det er ganske mye.

Og hvorfor har man ikke gjort det? I resten av verden har man ikke kapital nok til å investere i slike løsninger. Jeg synes at pengene må kanaliseres slik at når miljøinvesteringer blir gjort, så får man den beste løsningen og kan redusere utslippene globalt sett. I stedet for at man henger seg opp i det nasjonale og må rense Kårstø før 2012.

Bristende logikk Regjeringen er jo også ti syvende og sist ansvarlig for

det som skjer med Statkrafts kraftverk i Tyskland, som er statlig eiet. Det har aldri vært tema noen gang fra regjeringens side om man skal rense i Tyskland. Olje- og energiminister Åslaug Haga sier at gasskraftverk i Tyskland er uten CO2-rensning er bra, fordi de erstatter kullkraft og dermed er miljøvennlige, i følge EU. Men i Norge er det fæle greier, fordi det dreier seg om nettoøkning i utslipp. Det er etter min mening en fullstendig bristende logikk.

Vi er en del av de samme kraftmarkedet, så det er likegyldig hvor du starter produksjonen geografisk. Marginalprodusenten som stort sett er kullkraft, vil stå utkonkurrert igjen enten gasskraftverket står i Tyskland eller i Hordaland. Så den CO2debatten blir helt feil. Bruk gjerne penger til CO2-rensning, men bruk ikke mange penger til stål og betong før du vet hvor godt teknologien fungerer.

Jeg har ingen problemer med gasskraft uten CO2-rensning. Vi sa om Mongstad: Gi konse-

sjon, og så kan du stille krav om det skal bli CO2-rensning når det kravet også blir gjeldende i Europa. Og da skal vi ha de samme CO2-krav som i Europa. Det betyr, at hvis andre kraftverk i Europa får gratis CO2-kvoter, skal vi i Norge ha det også. Hvis ikke, skal det heller ikke skje i Norge, sier Fremskrittpartiets talsmann før han haster av sted til neste møte. Med en norsk energiprodusent. Og før han forsvinner i korridorene, der politikken skal føres godt i tiden fremover, rekker han å si følgende over skulderen: Fordelen med oss i Fremskrittpartiet er at vi ikke har mange hellige kyr på dette området. Selv om vi også er opptatt av klimakonsekvensene, lar vi oss ikke forlede til å miste perspektiv og fornuft i energispørsmålet fordi noen vifter med miljøfaner. Og debatten om thorium kommer. Når utvalget kommer med sin rapport og vi får erfaringene med det nye kjernekraftverket i Finland.

MARINE - INDUSTRI - OFFSHORE Elektromotorer • Generatorer • Gear • Gearmotorer Snekkegear • Elastiske koblinger • AC/DC/Servo styringer

Rexnord

Busck AS, Postboks 346, 1401 Ski. Tlf. 64 86 08 00. Faks. 64 86 08 01. e-mail: info@busck.no www.busck.no 9

Professor Odd W. Andersen

- Riktig å satse på thorium Jeg er enig med Solvik-Olsen i at forskning på thorium til kraftproduksjon er et riktig satsningsområde for norske politikere, sier Odd W. Andersen, professor emeritus i elkraftteknikk.

Han har engasjert seg sterkt i norsk energidebatt blant annet i form av skeptiske uttalelser til vindkraft og CO2-rensning av gasskraftverk. – Jeg mener at fornybare energikilder enten det er vann, vind, sol eller bioenergi krever så stor arealbruk at bare det er nok til å utelukke dem som fornuftige alternativer. Så det er faktisk bare kjernekraft som fremstår som en fornuftig løsning, hvis man også tar hensyn til dette med CO2. Men det må jo være politisk vilje til å satse på det, og uansett vil naturgass bli brukt i mange år, fordi det er mer miljøvennlig enn alternativer som olje og kull, sier Andersen.

CO2-rensing dyrt og farlig Han ønsker at det skal bygges gasskraftverk i Norge, men uten CO2-rensning, fordi det blir for dyrt og fordi det er umulig å tenke seg at det kan gjøres i en så stor skala at det vil få noen betydning for klimaet. Og når det gjelder Stoltenbergs såkalte månelanding og ambisjoner om å fjerne CO2 fra gasskraftverk og kullkraftverk på verdensbasis, mener han at prosjektet bør oppgis før altfor mange milliarder sløses bort. Andersen peker på at svært få kraftverk befinner seg i nærheten av egnede deponier og

at transport må skje over store avstander. Han viser til at det globale utslippet av CO2 fra fossile brennstoff i fjor var på cirka 32 milliarder tonn. – Omtrent 40 prosent av dette kommer fra kraftverk som brenner kull, olje og naturgass. Så det er snakk om kanskje 14 milliarder tonn som ikke bare skal skilles ut, men også fraktes et sted og deponeres. Og volumet i gassform er så enormt, at transporten må skje i flytende form, under trykk. Det er en umulig og farlig oppgave, sier professoren, 2000 vindmøller!

For å understreke hva han mener om stor arealbruk og liten effekt når det gjelder vindkraft, har Andersen foretatt en interessant sammenlikning. – Jeg har holdt foredrag blant annet kommunene Snillfjord og Agdenes i Trøndelag, der det planlegges gigantiske vindparker. Om en slik rasering av norskekysten er egnet til å redde jordens klima, kan man kanskje best bedømme ved å sammenligne med finnenes femte kjernekraftverk, som nå er under bygging. Her vil én dampturbin i én bygning produsere hele 1600 MW og cirka 13 TWh, mer enn ti prosent av hele Norges årsproduksjon. Hvis man tar med

i betraktningen at dampturbinen og generatoren går kontinuerlig i kjernekraftverket, og vindmøllene går med cirka en tredjedel av full effekt på grunn av varierende vindforhold, trengs det cirka 2000 vindmøller for å produsere like mye. Satt opp på en rekke, tilsvarer det en lengde på cirka 60 mil, med andre ord lenger enn strekningen Oslo-Trondheim, sier Andersen.

Han betegner Solvik-Olsen som en fornuftig politiker. – SolvikOlsen gir uttrykk for stor skepsis til vindkraft og CO2-rensing av gasskraftverk. Helst hadde jeg sett at han hadde sagt tvert nei til statlig finansiering av slikt, men i det politiske miljøet på Stortinget i dag, er det kanskje ikke mulig å gå lenger enn han gjør, sier Andersen og tilføyer at Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann har flere støttespillere blant norske eksperter når det gjelder thorium-satsing. Egil Lillestøl, professor ved Universitetet i Bergen og med tilknytning til CERN, er av samme mening.

Store eksportmuligheter Han har flere ganger understreket at verdens energiufordringer ikke lar seg løse med CO2håndtering og vindmøller og at kjernekraftverk basert på thorium vil kunne gi norsk industri store eksportmuligheter. I et foredrag nå nylig, konkluderte professoren med at Norge bør ta initiativ til et internasjonalt samarbeide og til grunnfinansiering av den første prototypen

Odd W. Andersen Professor i elkraftteknikk

for akseleratordrevet kjernekraftverk basert på thorium. Lillestøl argumenterer blant annet med at Norge har store thoriumressurser, avansert energiteknologi og meget gode internasjonale kontakter – også med kjernekraftkompetanse. Ved å satse på et slikt anlegg i Norge, vil vi være blant de fremste i verden på denne teknologien og være netto eksportør av ny teknologi, energi og thorium lenge etter at olje- og naturgasstoppen er passert. I første omgang ser han for seg at Norge går i spissen for et internasjonalt samarbeide for bygging av pilotprosjektet, der akseleratoren kommer fra Sveits, teknologi for gruvedrift og thoriumutvinning kommer fra India, reaktorkjernen kommer fra Russland og teknologi for reprossesering av brennstoffet kommer fra USA.

Nordnorsk havkraft AS er stiftet Havbasert vindkraftproduksjon representerer et stort potensial for Nord-Norge.

De tre nordnorske kraftkonsernene Troms Kraft, Salten Kraftsamband og Narvik Energi har derfor gått sammen og stiftet NordNorsk Havkraft AS. Selskapene eier 1/3 del hver.

NordNorsk Havkraft AS skal bistå utviklingen av havbasert kraftproduksjon i norsk økonomisk sone utenfor NordNorge og arbeide for å utvikle konkrete utbyggingsprosjekter 10 • Volt 1-2008

med sikte på eierskap og drift.

Hovedkontoret plasseres i Narvik, men NordNorsk Havkraft AS skal ha hele landsdelen som arbeidsområde.

Olaf Larsen, administrerende direktør i Narvik Energi AS, er valgt til styreleder. Øvrige styremedlemmer er Eivind Steinholt, administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon AS, og Stein Mørtsell, administrerende direk-

tør i SKS Produksjon AS. Selskapets virksomhet vil være å kartlegge rammebetingelser og sikre rettighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, lokalisere områder som er egnet for havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, opprette rettighetsavtaler, forestå vindmålinger samt bistå ved eventuell etterfølgende utbygging. I tillegg skal selskapet forestå utredninger vedrørende nettforhold og vindforhold samt utarbeide m.a. forhåndsmeldinger, konsesjons-

søknader og konsekvensutredninger.

Den videre prosjektutvikling og investering skal skje i egne prosjektselskap hvor NordNorsk Havkraft vil delta på eiersiden.

Det er et siktemål at NordNorsk Havkraft ikke bare skal bli en stor kraftprodusent og et lokomotiv for produksjon av fornybar energi, men det er ønskelig at selskapet også skal framstå som en pådriver for nordnorsk industri og næringsliv generelt.

www.ntp-as.no

Ekstrudert emne

�

Dreid formet ubrent isolator

�

Råmaterialer

�

Postboks 188 - 1601 Fredrikstad Telefon: 69 38 30 00 Telefaks: 69 38 30 30

Brent(sintret) glasert isolator

�

Ferdig montert med armatur.

�

Glasert tørket ubrent isolator

�

Glasur råmaterial

�

Fra mineralske råvarer videreforedlet til høyverdige porselensisolatorer for alle spenninger produsert av NORSK TEKNISK PORSELEN, Fredrikstad, Norge.

11

Svar til Volt fra olje- og energ Thoriumutvalget ble nedsatt av Olje- og energidepartementet for å etablere et best mulig faktagrunnlag rundt muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Jeg vil avvente utvalgets rapport og konklusjoner før det tas en beslutning om hvordan utvalgets arbeid bør følges opp.

Vi er i en situasjon der vi trenger mer energi i Norge. Dette er krevende fordi energiproduksjon kan belaste miljøet med store klimagassutslipp og omfattende naturinngrep. Samtidig ønsker vi å unngå at energiutgiftene blir urimelig høye for husholdninger og næringsliv. Vi satser tungt både på å bruke energien mer effektivt, og på å erstatte verdifull elektrisitet med mer miljøvennlige oppvarmingsformer. Det er krevende på få på plass ny kraftproduksjon og store ledninger.

Når man videreutvikler energisystemet bygger man infrastruktur for framtiden. Det er nå vi gjør

Olje og energiminister Åslaug Haga

12 • Volt 1-2008

valgene for framtidens miljøvennlige energiforsyning.

I et klimaperspektiv er det svært viktig at vi får til en overgang fra fossil og elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybare energikilder. Regjeringen har et uttrykt mål om å satse på fornybar energi som vindkraft, havvindmøller, vannkraft og bioenergi.

Samtidig vet vi at fossile brensler vil være de største energikildene i mange år framover. En av løsningene på klimautfordringene går gjennom fangst og lagring av CO2. Det er ikke olje, gass og kull i seg selv som er problemet,

Barrow vindmøllepark Foto: Dong Energy Jasper Carlberg

men utslippene som bruk av de fossile energikildene medfører. Tall fra det internasjonale energibyrået IEA anslår at fangst og lagring av CO2 kan utgjøre mellom 20 og 28 prosent av de samlete utslippsreduksjonene innen 2050. Ved å gjøre karbonfangst og lagring til et realistisk alternativ kan verden utnytte de fossile energikildene fram til CO2-nøytrale energikilder kan overta.

Norge har tjent seg rik på olje og gass. Derfor bærer vi et ekstra stort ansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer de globale utslippene. Norges rolle som olje- og gassprodusent, og vår rolle som foregangsland på klima, blir av mange sett på som uforenlige. Jeg mener at Norges satsing på CO2-fangst og fornybar energi viser at de to rollene er forenlige.

Energibruk på klimaets premisser Verden hungrer etter energi.

Frem mot 2030 vil den globale bruken av energi øke med mer enn 50 prosent. Veksten vil i stor grad være basert på olje, gass og kull. Den er hovedsakelig drevet av velstandsutvikling i den fattige delen av verden. Dilemmaet er at en slik utvikling ikke er bærekraftig! Dette er budskapet fra Det Internasjonale Energibyrået

(IEA) når de i dag presenterer energiutsiktene fram mot 2030 i publikasjonen World Energy Outlook. Men det finnes en annen vei – der Norge skal spille en viktig rolle.

Det trengs fossile brensler frem mot 2030 Vedvarende økonomisk vekst og stadig flere mennesker gir global energihunger. I årets rapport skriver IEA at den globale bruken av energi vil øke med 55 prosent fram mot 2030, og at denne veksten i all hovedsak vil møtes av fossile energikilder. Olje, kull og gass vil, i følge rapporten, stå for 82 prosent av energibruken i 2030. Med høye priser på olje og gass øker andelen kull i den globale energimiksen. Vi bruker altså mer energi, og vi bruker mer av CO2-intensive energikilder. De energirelaterte CO2utslippene vil derfor øke mer enn energibruken frem mot 2030.

Det meste av veksten i den globale energibruken, 74 prosent, kommer fra fattige deler av verden. Kina og India står for til sammen nær halvparten av veksten. Dette skyldes økonomisk fremgang og velstandsutvikling for millioner av mennesker.

Isolert sett er økt forbruk av energi et symptom på en positiv utvikling.

Men medaljen har en bakside. I

giminister Åslaug Haga utslippsreduserende initiativ som IEA kjenner til innenfor energiområdet, vil være et gigantisk internasjonalt løft. Men selv dette er ikke nok til å oppfylle klimamålet Norge og mange andre land har satt seg. Dette illustrerer hvor krevende klimautfordringen er for menneskeheten.

2007 overtar Kina tronen som verdens ”klimaversting” - og i 2015 er det ventet at India har klatret til tredjeplass. Videre øker deres behov for import av energi.

Kina og India vil importere fire ganger så mye olje i 2030 som i dag. Landene vil da importere mer olje enn dagens samlede import fra USA og Japan. Det er få land forunt å selv kunne dekke opp den globale energiveksten, og mye av det økte importbehovet må komme fra landene i Midtøsten og Russland. Flere og flere land må altså importere stadig mer energi fra færre eksportland. Mot 2030 vil forsyningslinjene av energi følgelig være enda mer sårbare for politisk uro og enkelthendelser.

Bildet som IEA tegner av energiutsiktene frem mot 2030 er urovekkende. Enkelt sagt: Mer av det vi gjør i dag er ikke bærekraftig. Det gir vaklende forsyningslinjer og galopperende utslippsøkninger. Hvis dagens akselererende energitrend fortsetter, ligger vi ifølge IEA an til en gjennomsnittlig temperaturøkning på opp mot seks grader sammenlignet med førindustriell tid. Dette går ikke.

En annerledes energifremtid er mulig Men IEA tegner også et annet bilde. Et alternativ som tar de

store klimautfordringene på alvor. I dette alternativet ser IEA på virkningen av at planlagte endringer i energipolitikken blir satt ut i live. Dette betyr eksempelvis økt bruk av fornybare energikilder i en rekke land, energieffektiviseringstiltak, kjøretøy med lave eller ingen utslipp, neste generasjon bioenergi og ny kjernekraft. Listen over tiltak er lang. Hvis politiske målsetninger blir realiteter er utsiktene langt mer oppløftende enn i den ovennevnte referansebanen.

Gjennom energieffektiviseringstiltak kan verdens energiforbruk dempes. Dette gjør investeringer i energianlegg overflødig, importavhengigheten blir mindre og klimautslippene reduseres.

Når dette kombineres med renere energikilder er det mulig å redusere klimautslippene fra energisektoren betydelig, en sektor som står for mer enn 80 prosent av de totale klimagassutslippene. Sammenlignet med referansebanen er det i 2030 mulig å redusere CO2-utslippene med 9 milliarder tonn, noe som tilsvarer USA og EUs samlede CO2-utslipp i 2004. Med en slik utvikling, også etter 2030, er det mulig å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til ca. tre grader, sammenlignet med førindustriell tid.

Iverksetting av alle konkrete og

Hva betyr energiutsiktene for Norge?

Budskapet fra IEA treffer kjernen i det norske energidilemmaet.

Vi skal være et foregangsland på miljøområdet, samtidig som vi er blant verdens største eksportører av fossil energi.

I et klimaperspektiv er det dessverre slik at verden vil være avhengig av fossil energi i lang tid fremover. Med økt importavhengighet blant våre venner og allierte, er det avgjørende at Norge fortsetter som en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass. Videre er mange land avhengig av kull for å møte energibehovet. Norsk eksport av gass bidrar til fortrengsel av kull og gir slik en miljøgevinst, og Norge bidrar til at utvinning av olje og gass skjer innenfor forsvarlige miljørammer. Strenge norske miljøkrav fremmer teknologi og kompetanse som har en positiv miljøeffekt - i Norge, men også utover landets grenser.

At Norge er blitt rike på olje og gass forplikter. Å redusere utslippene knyttet til bruk av fossile energikilder er en av nøklene til å løse klimautfordringen. Derfor satser Regjeringen tungt på fangst og lagring av CO2. Dette er den enkeltteknologien som har det største utslippsreduserende potensialet på global basis. Her ligger Norge helt i tet. Lykkes vi her er det bra for de norske klimautslippene. Men enda viktigere - teknologien kan bidra til kraftige utslippsreduksjoner globalt.

Den norske innsatsen stopper ikke med fangst og lagring av CO2. Regjeringen jobber aktivt for å fremme energieffektivisering og fornybar energi. Gjennom bevilgningene til ENOVA har ingen norsk regjering satset så tungt på energieffektivisering og fornybar energi som den sittende regjeringen. Denne satsingen

bærer frukter, men vi skal få til mer.

Dagens publikasjon fra det Internasjonale Energibyrået er viktig. Energiutviklingen går ikke i riktig retning. Det kreves internasjonal handling, og vi er allerede sent ute. I Norge gjør vi ord til handling og vi trykker på for at flere land skal gjøre det samme. Samtidig satser vi tungt på å utvikle teknologi som kan gi store globale klimagassreduksjoner. Selv om vi er et lite land er vi verdensledende på noen viktige områder. Det er et spennende og viktig perspektiv!

Om havvindmøller ”The answer my friend, is blowing in the wind”, synger Bob Dylan. Vinden langs den forblåste Norskekysten kan vise seg å gi svar. Svar på en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, nemlig stadig økte utslipp av CO2-gasser. Vindkraft til havs har et enormt potensial for å produsere store mengder ren og klimavennlig energi. Det røffe klimaet utenfor kysten vår, kan bli en velsignelse for framtidas energiproduksjon her til lands. Lykkes vi med å utvikle havvindmøller i stor skala, vil de kunne produsere mangedoblet dagens forbruk av elektrisitet i Norge i dag. Dersom flytende vindmøller plasseres langt til havs, vil de være skånsomme overfor fuglelivet og fiskerinæringen. Jeg har stor sto på at havvindmøller kan være en evigvarende kilde til fornybar energi i framtida.

Vindkraft til havs er en av flere energikilder som jeg ser på innenfor satsingen på fornybar energi. I løpet av kort tid har havvindmøller blitt gjenstand for stor politisk og faglig interesse.

Vi opplever en økende interesse fra utbyggere og leverandørindustri for å ta i bruk potensialet utenfor Norskekysten. Med de utfordringer verden står overfor på energiområdet, er mulighetene som ligger i å bygge ut norsk havbasert vindkraft svært spennende. I en fersk rapport fra Enova anslår Kjeller vindteknikk potensialet i vindkraft mer enn 20 kilometer utenfor kysten til å være på svimlende 14.000 13

terra watt timer. Brorparten av dette gjelder havdyp mer enn 60 meter, som betinger flytende havvindmøller. Her står vi overfor store teknologiske utfordringer.

Mitt departement har begynt arbeidet med en helhetlig nasjonal strategi for forskning og utvikling innen energisektoren.

Energi 21, som strategien heter, skal legge til rette for framtidig verdiskaping i energisektoren, og bidra til å sikre den langsiktige energiforsyningen gjennom økt satsing på forskning, utvikling og ny teknologi. Gruppa som arbeider med Energi 21 har allerede pekt på at vindkraft til havs vil bli et av flere satsingsområder.

Samtidig vil havbasert kraftproduksjon, som også omfatter bølgekraft, utredes i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet.

Vi må våge å tenke både stort og langsiktig. Teknologien for å bygge ut havvindmøller i stor skala finnes ikke i dag. Installasjonene må tåle et røft havmiljø, og kostnadene må ned. Jeg har likevel en stor tro på at forskningsmiljøene vil komme fram til god teknologi som gjør det mulig å ta i bruk vindressursene effektivt. Det er derfor veldig oppmuntrende at industrien viser 14 • Volt 1-2008

vilje til å investere i ny energiteknologi. Myndighetene vil svært gjerne være samarbeidspartnere i disse initiativene, og ønsker en tett dialog om prosjektene framover. Vi skal fortsette å utnytte de evigvarende ressursene naturen har gitt for å skape bærekraftig energiproduksjon. Teknologien er ennå i en tidlig fase, men på lang sikt kan storskala utbygging av havvindkraft ha betydelig globalt potensial, som ett av flere tiltak for å øke produksjon av fornybar energi uten klimagassutslipp.

Flere norske selskap planlegger nå pilotanlegg med mål om framtidig fullskala drift av flytende vindkraftparker for energiforsyning på land eller til olje- og gassinstallasjoner. Flytende vindkraftanlegg er interessant både ut fra et energiperspektiv og som et spennende næringsprosjekt. Også andre land satser på offshore vindkraft, men har i stor grad konsentrert innsatsen rundt bunnfaste installasjoner. Med en satsing på flytende vindkraft vil Norge stå i en særstilling. Hvis vi lykkes, vil vi kunne markere oss som en framtidig leverandør av teknologi og kompetanse som kan eksporteres til det internasjonale markedet, slik vi i dag er en stor eksportør av teknologi til

petroleumssektoren.

Foruten det ville klimaet vårt har Norge et annet stort konkurransefortrinn når det gjelder å utnytte vind til energiproduksjon. Vi har en petroleumssektor helt i verdenstoppen når det gjelder teknologi, kunnskap og kompetanse. Dette er noe selskapene kan og vil utnytte i utviklingen av flytende havvindmøller. Petroleumsvirksomheten har gjennom flere tiår gitt teknologimiljøene høy kompetanse og lang erfaring innen utvikling av offshoreteknologi, installasjon og drift av marine konstruksjoner.

Dette gir oss et stort fortrinn i konkurransen om å utvikle de beste løsningene for offshore vindkraft.

Havvindmøller vil bli viktige i framtida, både i forhold til å erstatte gassturbiner på plattformer – noe som vil redusere CO2-utslippene på sokkelen – og for å produsere strøm til bruk på land. Jeg vil sørge for at det juridiske rammeverket ikke skal være til hinder for utbygging av vindkraft til havs. Men utvikling av denne nye industrien er teknologisk krevende og krever innsats fra alle involverte parter, fra industrien, myndighetene, forsknings- og utviklingsmiljøene og virkemiddelapparatet.

Vinden kan gi oss ett av svarene på framtidas klimautfordringer.

I motsetning til oljen tar vinden aldri slutt.

Bioenergi – det grønne gullet For å bidra til den globale klimadugnaden er det min ambisjon at Norge skal bli en stor eksportør av rein, fornybar energi. For å få til det må vi utnytte vårt ”grønne gull,” nemlig bioenergi.

Regjeringen har høye ambisjoner, vi ønsker å bortimot doble bioenergibruken innen 2020 ved å bygge ut nye 14 TWh bioenergi. Derfor legger vi frem en bioenergistrategi i februar. Her blir det viktig å øke produksjonen av råstoff, utfase bruken av fyringsolje, styrke virkemidlene til Enova og øke bruken av biodrivstoff.

Bioenergi gir oss tre ting på en gang: For det første er bioenergi bra for klimaet. Så vil bioenergi gi næringsutvikling i hele landet.

Hver eneste TWh bioenergi innebærer et sysselsettingsbehov på 300 til 400 årsverk. For det tredje kan bioenergi hjelpe oss å holde kulturlandskapet i hevd.

Landskapet gror igjen og turistene møter grønne tunneler når de reiser rundt i landet. En tung satsing på bioenergi vil lokke frem motorsagene og få frem kulturlandskapsperlene.

Jeg vil vi skal lære av svenskene som ligger svært langt framme når det gjelder bruk av bioenergi til oppvarming.

Forbruket av bioenergi i vårt naboland er på 110 TWh – det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng.

Utviklingen i Sverige skyldes en kombinasjon av eksterne og økonomiske rammebetingelser og strategisk viktige veivalg som ble tatt for tiår siden.

Bioenergi handler om å skape gull av gråstein. Søppel, kumøkk, avfall fra matproduksjon, flis og annet materiale kan omdannes til energi. Det er åpenbart fornuftig å utnytte de avfallsressursene vi har bedre, f.eks kan vi øke energiutnyttelsen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh fra halm og kornavrens.

Metangass fra husdyrgjødsel kan gi 1,3 TWh, noe som tilsvarer det totale energibehovet til 60-70.000 boliger. En rapport som jeg nylig fikk overlevert fra Østlandsforskning, Institutt for skog og landskap og INSA bekrefter at det finnes betydelige bioressurser både i skogen, i avfallssektoren og i landbruket som blir utnyttet i for liten grad.

Vi er inne i en god trend der interessen for miljøvennlig oppvarming er stor. Vannbåren varme og infrastruktur for fjernvarme er nødvendig for å ta i bruk bioenergi i stor skala.

Derfor innfører regjeringen gjennom Enova en ny støtteordning infrastruktur for fjernvarme og små varmesentraler. Enova har et budsjett på 1,4 milliarder kroner neste år til satsing på blant annet miljøvennlig oppvarming. Som Kommunalminister skjerpet jeg energikravene til nybygg, og det kreves nå miljøvennlig oppvarming som fjernvarme, varme-

Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking pumper, pelletskaminer eller vedfyring. For også vedfyring er et viktig bidrag i den norske energiforsyningen. Gjennom nye og mer effektive vedovner og pelletskaminer kan det store eneboligmarkedet bidra til overgang til klimavennlig bioenergi.

I løpet av få år bør vi kunne fylle biodrivstoff fra skogvirke på tanken. I klimameldingen foreslås et omsetningskrav på minst 2 prosent fra 2008 og 5 prosent fra 2009 for drivstoff til veitrafikken. I første omgang vil det norske behovet måtte dekkes av såkalt første generasjons biodrivstoff hvor råstoffet er oljevekster, mais, sukkerrør og fiske- og slakteavfall. Norge har et begrenset potensial for å levere slikt råstoff. Matproduksjon må ha førsteprioritet på det begrensede jordbruksarealet vi har i Norge. Det er et etisk og moralsk spørsmål. Det må også ta på alvor miljøutfordringene knyttet til økt produksjon av biodrivstoff, som matvaresikkerhet, økte fattigdomsproblemer, avskoging, biologisk mangfold m.m.

Fordi førstegenerasjons biodrivstoff har problematiske sider ønsker jeg en rask overgang til andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose. For Norge ligger det et stort og spennende næringsutviklingspotensial i utvikling av slikt biodrivstoff.

I rapporten ”Fra biomasse til biodrivstoff - Veikart for biodrivstoff” er det anslått et teoretisk potensial for at inntil 30 prosent av veitrafikkens drivstoffbehov kan dekkes av norskprodusert biodrivstoff om 10-20 år. Det trengs en ytterligere satsing på forskning for å finne de teknologiske løsningene som muliggjør denne produksjonen i stor skala.

Regjeringen intensiverer innsatsen på dette området nå.

Regjeringen har i Klimameldingen varslet 30 Twh ny fornybar energi og energieffektivisering innen 2020. Bioenergi i stor skala kan vi ta i bruk raskt. I Norge bruker vi omlag 30 TWh elektrisitet til romoppvarming og varmtvann hvert år. Å bruke vannkraften vår til oppvarming er å kaste perler for svin. Derfor skal vi heller fyre opp med det grønne gullet.

Norsk Grønnkraft AS har inngått kontrakt med Scanmatic AS om levering av et nytt system for drift og overvåkning av Norsk Grønnkrafts portefølje av småkraftverk.

Med 20 kraftstasjoner i drift og flere under bygging og prosjektering var Norsk Grønnkraft avhengig av et nytt system for å få en totaloversikt over driften av alle kraftstasjonene. Scanmatic vil med basis i sitt Hidacs system utvikle et drifts- og overvåkningssystem som vil være unikt i småkraftbransjen.

Fleksibilitet Småkraftverkene til Norsk Grønnkraft er avhengig av effektiv drift og lave kostnader.

Kombinert med manglende magasiner medfører dette at en effektiv overvåkning av kraftstasjonene er helt nødvendig.

Scanmatic skal bidra til at all relevant informasjon fra samt-

lige kraftstasjoner innsamles og bearbeides. Informasjonen videresendes deretter til driftssentral, driftspersonell, eier og/eller andre interessenter. Systemet vil kunne kommunisere på alt fra sms til egne protokoller for driftssentraler.

Med denne løsningen vil man svært enkelt kunne følge opp mange kraftstasjoner, samtidig som driftsansvarlige ved enkeltstasjoner kan få sanntidsinformasjon om sin aktuelle kraftstasjon.

Norsk Grønnkraft ser frem til å sette løsningen i drift i 1. halvår 2008, forteller adm. dir. Morten Karlsen. – Avtalen gir oss et svært godt verktøy for å følge driftssituasjonen for kraftverkene våre slik at vi kan

maksimere produksjonen og verdiene for både selskapets eiere og falleierne.

Norsk Grønnkraft er en seriøs, langsiktig samarbeidspartner som det blir spennende å samarbeide med i prosjektet, sier salgssjef Johannes Skar i Scanmatic.

Kontrakten er strategisk viktig for vår satsing innen småkraftmarkedet hvor vi gjennom samarbeidet med Norsk Grønnkraft vil kunne tilby nye fremtidsrettede løsninger for småkraftmarkedet i Norge.

Hvem Bak Norsk Grønnkraft står de fire kraftprodusentene Akershus Energi, E-CO Vannkraft, EB Kraftproduksjon og Østfold Energi med en fjerdedel hver. Scanmatic produserer og leverer industrielle systemer og produkter innen datainnsamling fjernstyring og overvåking, datakommunikasjon og hydroakustikk.

Salgssje Johannes Skar i Scanmatic AS her sammen med adm dir Morten Karlsen I Norsk Grønnkraft AS.

15

Smartkraft – et alternativ I et presseskriv fra SolidWorks presenteres et norsk-tysk selskap, Smartkraft AS, som har utviklet et patentsøkt mikrokraftverk som, dersom det leverer det som lover, kun skal senkes ned på bunnen av en elv og som deretter er i stand til å produsere opp til 50 kW med energi.

Utgangspunktet er så enkelt som gode ideer stort sett kan være – det er snakk om et rør med en lengde på seks meter og en diameter på en meter, og når det er senket ned i elv verken høres det eller synes det, men samtidig er det i stand til å forsyne fem bolighus med strøm.

Røret er åpent i begge ender slik at vannet kan renne fritt gjennom det. I midten ligger en langsgående aksel, og på akselen sitter det en rekke blad i spiralform som relativt sakte (200-300 o/ min) drives rundt av strømmen i vannet, og som sagt gitt optimale forhold med vannhastighet og mengde så vil dette kunne produsere nok energi til en liten klynge

16 • Volt 1-2008

med norske boliger. Smartkraft skiller seg fra vanlige turbiner, som jo krever en viss fallhøyde for å få turbinene til å gå rundt, ved at det ikke krever noen fallhøyde på vannet. De sier at det er nok at vannet strømmer jevnt.

Testing Foreløpig er Smartkraft fortsatt opptatt med å prøve ut og teste de første modellene de har i produksjon, men så snart de får bekreftelsene tilbake på at dette virker etter hensikt er de med en gang klare for produksjon i følge Knut Nilssen, en av personene bak Smartkraft AS. Han er dessuten rask med å understreke det miljøvennlige

aspektet ved dette kraftverket, og de ser helt klart sitt produkt som et meget viktig supplement til bedrifter og kommuner som allerede produserer elektrisitet. Kapasiteten kan dessuten enkelt økes ved å legge flere rør etter hverandre eller ved siden av hverandre, eller muligens en kombinasjon av dette – noe som enkelt vil kunne øke kapasiteten vesentlig. Det eneste som forutsettes er at det er plass nok til rørene i den elva som er valgt ut.

Ren energi ”Miljøfordelene ved vårt kraftverk er enormt store. Det avgir igjen avgasser slik som et dieselkraftverk, det verken høres eller synes når det er på plass, noe som gjør det enklere å få tillatelse, og det utnytter helt fornybar naturenergi, sier Knut Nilssen ved Smartkraft AS i Norge som har konstruert kraftverket.

Dette er dessuten også et kraftverk som han på sikt mener vil appellere til det private markedet også, på lik linje med solenergi,

varmevekslere, mindre vindkraftverk og andre energikilder som allerede finnes.

Og helt uten støtte fra norske myndigheter har det norsk-tyske selskapet utviklet dette produktet, og konstruksjonen har blitt gjennomført ved hjelp av 3D DAK-programmet SolidWorks, noe som har gjort det mulig å teste ut konstruksjonen digitalt før man begynte å bygge konkrete prototyper. Knut Nilssen viser spesielt til hvordan det støpte festet mellom bladene og akselen ble utformet, hvor de kunne prøve ut ulike løsninger før de produserte den endelige støpeformen. Det gjorde at de fikk det korrekt ved første forsøk, noe som helt klart har ført til store besparelser.

Eksakt når de vil være i stand til å levere sin løsning kan de ennå ikke si noe om siden de fortsatt er opptatt med testing og utprøving, men de understreker at alle delene er ferdig utviklet og klare for produksjon den dagen alle brikkene faller på plass.

Møt oss på stand C01-21

ELEKTROMOTORER OG GENERATORER Vi representerer også

4 MW, 11 kV, 4-polt, EExd(e), PTB, ATEX Vi produserer desse opptil 15 MW

Mudpumpeapplikasjon 1655 kW 690 V, EExe, IP 56, ATEX Frekvensomformer-regulerte motorer

9300 kW, 11 kV, 6-polt, glidelager Vi produserer desse opp til 25 MW

Vårt brede produktprogram dekker de fleste behov fra 0 - 25 MW

Noen av våre kunder:

Tyske kvalitetsmaskiner siden 1882

SCHORCH NORGE AS

Moloveien 2 N-6083 Gjerdsvika, Norway Tel.: +47 70 02 88 84 Fax: +47 70 02 88 85 E-mail: info@schorch.no www.schorch.no SCHORCH GmbH D-41238 Mönchengladbach www.schorch.de

17

Utvider Brekkefoss kraftstasjon E-CO Vannkraft planlegger å øke slukeevnen og dermed redusere flomtapet i Brekkefoss kraftstasjon. Utvidelsen medfører at den årlige kraftproduksjonen øker fra 8,5 GWh til 15,6 GWh. Prosjektet vil gi 7 GWh ny utslippsfri kraft. Det vil være et kjærkomment krafttilskudd i Hemsedal der kraftforbruket er økt kraftig de senere år som følge av økt turisme, sier adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden.

Brekkefoss kraftverk er fra 1957 og ligger i Grøndalen i Hemsedal kommune. Elvekraftverket har en installert effekt på 1,5 MW og utnytter det 40 meter høye fallet fra Flatsjø.

Om våren og sommeren bidrar snøsmelting i fjellet til flomvannføring langt ut over dagens produksjonsevne, og på høsten gir nedbør betydelig vannføring i elva Grøndøla som i dag ikke utnyttes.

E-CO Vannkraft ønsker derfor å lage et tilbygg til dagens kraft-

18 • Volt 1-2008

stasjon hvor det installeres et ekstra aggregat på 3,4 MW. Det nye aggregatet vil øke slukeevnen med 10,5 m3/s til totalt 15 m3/s. Dette vil øke årsproduksjonen fra 8,5 til 15,6 GWh. Eksisterende tunnel skal benyttes uten utvidelse av tverrsnitt.

Ved inntaksdammen må arealet av tunnelinntaket utvides for å bedre strømningsforholdene når slukeevnen til kraftverket øker.

Konsesjonssøknad for prosjektet er oversendt NVE. Som følge av stadig flere hytter og økt turistaktivitet er forsyningssikkerheten i Hemsedal blitt redusert de senere år. Økt ytelse av Brekkefoss kraftverk vil bidra til bedre forsyningssikkerhet i Hemsedal kommune ved vedlikehold eller feil på andre innmatinger.

Bedre for miljøet I dag er den berørte delen av Grøndøla nærmest tørrlagt 5-6 måneder av året. Ved oppgraderingen av Brekkefoss kraftverk er det foreslått å slippe minstevannføring gjennom hele året. Det er også foreslått å etablere terskler kombinert med djupål.

Ved etableringen av terskler

er det lagt frem et ønske om å kombinere dette med en overgang over elva slik at storfe enklere kan ta seg over til beitearealer på den andre siden.

Prosjektet kommer ikke i konflikt naturvernområder eller vassdrag som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag.

Tiltaket vil ikke redusere noen inngrepsfrie områder (INON).

Nytt Småkraftverk i Lindesnes HydroPool bygger Spilling Kraftverk i Lindesnes kommune ca. 10 km fra Vigeland. Kraftverk vil utnytte ca. 115 m mellom k. 151 og k. 36 i Storebekken.

Det bygges en betongdam og inntak ca. 420 m ovenfor fylkesvei K-405 og 1 000 m oppstrøms riksvei 460. Kraftstasjonen blir liggende like ovenfor Spilling gård, ca. 150 m fra riksvei og 450 m fra Storbekkens samløp med Audna.

Prosjektet er utviket av HydroPool AS sammen med grunneiere.

I prosjektene som HydroPool utvikler og bygger ønsker man å ha 30% egenkapital for å sikre prosjektene best mulig. Aksjekapitalen i Spilling Kraft AS er 5,3 millioner. Grunneierne er med på eiersiden etter eget ønske opp til 66%. På Spilling er begge grunn-

eierne med på eiersiden.

Det åpnes også for 2 styreplasser fra grunneierne i styret hvor HydroPool har styreleder og ansvar for å finne daglig leder til selskapet. Bjørn-Aksel Hjelmtvedt fra HydroPool er styreleder i Spilling Kraft AS. Total investeringen er beregnet til 17,5 millioner.

Anlegget er et typisk småkraftverk med en horisontal Francis maskin på ca. 1MW med turtall på 1000 o/min. Ansvarlig for elektromekanisk leveranse er Vaasa Engineering AS hvor Spetals Verk AS er underleverandør og leverer ventil, turbin og generator. Det er valgt duktile støpe-

Bildet nedenfor viser legging av rør langs fylkesvei 405.

jernsrør levert av Brødr. Dahl. Alt annet leveres av Vaasa Enginee-

ring AS. Anlegget skal være klart for overtagelse 01.12.2008.

Gir deg kraft til å møte fremtiden

Har du et mindre vannkraftverk, vet du hvor viktig det er at anlegget er lett å betjene, både lokalt og ved fjernovervåkning.

I løpet av de 25 årene vi har utviklet operatørterminaler har mange ideer blitt virkelighet.

For eksempel at du kan få høyoppløslige klare bilder over anleggets ulike deler. Og at du har muligheter til fjernstyring via GSM eller bredbånd når anlegget ligger avsides. Eller at du kan kommunisere med anlegget via SMS på din mobiltelefon.

Kraft fra fornybare kilder er fremtiden. Teknikken som får deg dit finner du på www.beijer.no.

19

Nytt software for miljøvennlig PC-bruk

Vil CO2-rense IT-industrien Beregninger foretatt av Gartner Group viser at IT og kommunikasjonsindustrien står for mer CO2-utslipp årlig enn all flytrafikk på kloden.

Det vil britiske CCS gjøre noe med, og lanserer et spennende nytt softwareprodukt som sørger for energisparing og mer miljøvennlig PC-bruk.

I første omgang tilbyr vi produktet til firmaer av en viss størrelse, der det er store innsparingsmuligheter. Vi har kjørt pilotmodeller med norske kraftpriser og beregnet et årsforbruk pr. PC på 550 kroner. Målinger foretatt med vårt produkt viser at strømforbruket kan reduseres til mellom 180 og 200 kroner pr. PC. En pilot vi kjørte i Aberdeen, viser en besparelse på hele 67,7 prosent. Og det viser seg at på PC-er som bruker andre energibesparende programmer, blir det en ytterligere reduksjon på cirka 40 prosent med vårt produkt, sier daglig leder for firmaets forretningsvirksomhet i Norge, Nils Koren.

God respons CCS står for Carbon Contol Software og har base i Aberdeen, der forretningsidéen ble klekket ut etter et olje-og energiseminar i mai 2007. – Temaet for seminaret var blant annet tilbakeføring og deponering av CO2 på olje og gassfeltene. Og CCS ble en realitet da noen begynte å snakke sammen om energivennlige løsninger for IT-industrien, forteller Koren og melder om god respons

fra inviterte norske firmaer da produktet ble lansert på den britiske ambassaden i Oslo nylig.

Som en del av tilbudet inviteres brukere til å registrere seg på den internasjonale databasen CarbonEarth for å følge med på eget og andres utslipp eller ”carbon footprint”, som initiativtagerne kaller det.

600 millioner tonn I følge Gartner Groups beregninger slippes det årlig ut svimlende 600 millioner tonn CO2 gjennom energigenerering og bruk og kast av IT-utstyr. Totalutslippet i Norge er på 55 millioner tonn, inkludert industri og alt annet. Et års ITutslipp på verdensbasis tilsvarer med andre ord 12 års CO2utslipp i Norge, sier Koren.

I utgangspunktet kan det kanskje være vanskelig å forestille seg at en PC slipper ut CO2, men Koren forklarer at det såkalte karbon-fotavtrykket måles i forhold til generert energi.

- Som alt annet som produseres, har også en PC et visst CO2utslipp. Det vårt produkt gjør, er at det går inn og beregner det CO2-utslippet som faktisk foregår

Stephen Grant operation director, John Gillies comercel director og Nils Koren General Manager Norge.

20 • Volt 1-2008

vet at det regner ut energiforbruket en PC bruker, basert på den energitypen som er brukt for å generere den energien som skal til.

I Storbritannia genereres for eksempel det meste av energien fra olje, kullkraft eller kjernekraft.

Basert på bakenforliggende energiproduksjon beregnes det utslipp en PC virtuelt foretar som følge av strømmen den bruker og hvordan den er generert, sier han Beregner utslippet Når CCS tas i bruk, installeres det først en administrasjonsmodul på servernivå som registrerer PC-ene i nettverket og sender ut softwaresnutter som blir liggende resident på hver enkelt klient og regner ut energiforbruket. – La oss si at den finner en stasjonær PC og regner ut antall watt den bruker hvis den står på hele døgnet, så regner den om og finner det egentlige utslippet som er foretatt via energiforbruk og CO2-utslippet som foregikk da den ble produsert.

Deretter foreslås det ulike måter å redusere utslippet på, ved å sette den på 12 timers aktiv status, i ulike former for hvilemodus og så videre. Det er målinger i forbindelse med dette som i grov forstand er vårt produkt, forklarer Koren.

Global database I og med at CO2-utslipp kommer mer og mer på dagsordenen i global sammenheng, utgjør en del av programmet en registre-

ringsmodul som gjør at du som bedrift kan laste alle dataene dine til en verdensomfattende database, CarbonEarth (www.CarbonEarth. net). Jeg kan sitte på kontoret i Aberdeen og gå inn på et firma i Oslo for å finne ut hva det har i energiutslipp på årsbasis og sammenlikne det med andre steder i verden. Jeg kan også bruke en kalkulator som er utviklet i systemet og for eksempel finne ut at jeg hjemme har et årsforbruk på strøm på 20 kWh, at jeg har vannkraft som min genererende kraftkilde, at jeg kjører 1500 kilometer i året med et utslipp på 170 gram pr. kilometer. Så legger jeg kanskje til bruk av elektriske artikler hjemme og kan beregne det totale karbonfotavtrykket. Hvis du registrerer deg på CarbonEarth har vi et tilbud om å laste ned gratis hjemmeversjon av produktet, slik at du kan installere det på egen PC og beregne ditt personlige karbonavtrykk ved hjelp av kalkulatoren, forteller Koren.

- Men hovedmarkedet er bedrifter, og la oss si at en bedrift i Nord-Norge vil sammenlikne strøm generert fra vann eller gasskraft, da er CCS velegnet til å beregne om det for eksempel lønner seg med bare gasskraft eller å blande energitilgangen. sier han og tilføyer at det foreløpig kan beregnes energibruk fra følgende kraftkilder: vann, gass, kull, kjernekraft, solenergi og vindkraft.

Miljøtiltak Prisen på produktet vil ligge på mellom 150 og 200 kroner lisensen. La oss for eksempel si at StatoilHydro kjøper vårt produkt og at prisen vi belaster 75 prosent av det som totalt spares inn ved å bruke det. Da sier vi at vi avsetter av tjue prosent av lisenspengene til energisparende tiltak. Vi spør Statoil: Vil dere bruke det til konkrete klimatiltak eller til forskning og utvikling? Dette gjør vi for å gi noe til bedriften og stimulere til ytterligere innsats for miljøet, fastslår Koren.

CCS kan i dag brukes på Windows XP, Windows 2000, Windows Millenium og Windows 98. Det arbeides med å gjøre produktet tilgjengelig på andre operativsystemer som Windows Vista, Mac (Firefox))og Linux.

Utbetaler over 300 millioner kroner Sommer og høst utsettes store deler av Norge for ekstremvær med lyn og torden. Hvert år utbetaler forsikringsbransjen over 300 millioner kroner til norske husstander på grunn av mangel på overspenningsvern. – Verst går det utover frysebokser, kjøleskap, PC, TV- og radioapparater, sier fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige.

Rød roper nå et varsku til huseiere. Tordenværet tar ofte veien oppover Skagerrak og brer seg innover Sørlandskysten, opp Oslofjorden og innover Hedemark og Oppland. - I øvrige deler av Norge forekommer også disse værfenomenene men i noe mindre grad, sier Rød. Han legger til at Gjensidige årlig gir rabatt til mer enn

10.000 kunder som installerer overspenningsvern. Egenandelen faller bort med slikt utstyr.

Store verdier går tapt Overspenning må ikke forveksles med lynnedslag. Mange tror at lynet forårsaker ødeleggelser i elektrisk utstyr, men det hører til sjeldenhetene. - 90 prosent av tordenværskader

Overspenningsskader på strømnettet kan oppstå umiddelbart eller oppdages lenge etterpå. Dette kan føre til ødelagt utstyr og i verste fall brann, sier produktsjef Lars Holter i Moeller Eletric

er overspenninger på elnettet, mens 10 prosent forårsakes av direkte lynnedslag. - Over-

spenning oppstår i e-verkets luftstrekk fra transformator og inn til husveggen, sier Rød.

Ekstremvær Skadeomfanget i forbindelse med lyn og torden varierer fra år til år. - På det meste har overspenningsskadene beløpt seg til flere hundre millioner kroner, sier Rød. - Vi utsettes for mer ekstremvær og lyn og torden er blitt et tiltagende værfenomen i Norge. Skal du på ferie bør du forsikre deg om at du har et overspenningsvern i både sikringsskap og på utsatte kurser. Hvis ikke bør du kontakte en autorisert installatør som monterer dette forskriftsmessig.

Gjensidige årlig gir rabatt til mer enn 10.000 kunder som installerer overspenningsvern. - Rabatten er et middel for å få flere til å skaffe seg overspenningsvern, sier fagdirektør Odd A. Rød i Gjensidige.

Nytt regelverk 1. juli kom det et nytt regelverk som krever overspenningsvern montert foran fintfølende elektronisk utstyr som for eksempel PC, modemer, frysere og alarmanlegg. - Overspenningsskader på strømnettet kan oppstå umiddelbart eller oppdages lenge etterpå. Dette kan føre til ødelagt utstyr og i verste fall brann. For å redusere faren for slike hendelser anbefaler vi at det installeres overspenningsvern i alle elektriske anlegg sier produktsjef Lars Holter i Moeller Eletric. Han har i flere år jobbet med opplæring og informasjon til elektrobransjen på bl.a. overspenningsvern og beskyttelse i elnettet.

21

Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene Ringeriks-Kraft Service AS i Hønefoss har 25 prosent av alle lærlingene innen elektrofaget i Buskerud. De seks lærlingene utgjør også så mye som 12 prosent av antall ansatte i selskapet. -Vi ønsker å ta rekrutteringsarbeidet på alvor, sier organisasjons-sjef Bente G. Kristoffersen i morselskapet Ringeriks-Kraft AS I hele Buskerud er det per i dag 23 løpende lærekontrakter som energimontør og 1 som energioperatør. Av disse har RingeriksKraft Service 5 lærlinger som energimontører og den ene energioperatøren.

Yngre krefter og styrket kompetanse Både kraftbransjen generelt og Ringeriks-Kraft har de siste årene opplevd tap av verdifull kompetanse. Årsaken er de ganske tøffe omstillingene med

nedbemanninger etter energiloven fra 1991, og det faktum at de store utbyggingenes tid er over. I de senere årene har blant annet Ringeriks-Kraft Service fått en betydelig økning i gjennomsnittsalderen som følge av at det er tatt inn få nye medarbeidere innenfor entreprenørvirksomheten.

I 2004 startet Ringeriks-Kraft Service en prosess for å bedre dette forholdet. Direktør Ole Edvard Backe sier at både ønsket om å få yngre krefter inn i selska-

pet og det å styrke kompetansen for framtida, var sentrale målsetninger. Det ble ansatt én lærling i 2004, to i 2005, to i 2006 og to i 2007, mens en nå er ferdig.

I dag har altså Ringeriks-Kraft Service seks lærlinger av en total stab på 50.

Det er meget spesielt at et selskap i kraftbransjen har hele 12 prosent lærlinger, men vi mener at dette må til for å sikre at våre kunder blir betjent med nødvendige kompetanse også i framtida. Vi har svært god erfaring med å ta inn lærlinger. Dette er ungdommer med et positivt ønske om å lære, sier Ole Edvard Backe.

Rekrutteringsarbeidet på alvor Organisasjonssjef Bente G. Kristoffersen i Ringeriks-Kraft AS er svært opptatt av å formidle hvilken attraktiv og variert arbeidsplass et energikonsern

som Ringeriks-Kraft egentlig er.

Som montør eller operatør kan ungdom skaffe seg en solid faglig plattform for en videre karriere innen bransjen.

Men det er også andre viktige funksjoner i et energiselskap som må betjenes av høyt kvalifisert personell.

For kunne utføre de oppgavene og de samfunnsnyttige tjenestene vi er pålagt på en best mulig måte må vi blant annet ha ingeniører og sivilingeniører, økonomer og siviløkonomer, topp utdannede markedsførere og flere andre spesialutdannede folk. Bransjens fokus på ren energi og miljø er også framtidsrettet og utfordrende. Alle disse forholdene må tilsi at energiselskapet er en interessant og inspirerende arbeidsplass, spesielt for unge mennesker, sier organisasjonssjef Bente G. Kristoffersen i Ringeriks-Kraft AS.

Entusiastisk lærlinger i Ringeriks-Kraft Service AS. Fra venstre: Joachim Lafton, Harald Berg, Thorbjørn Renhusløkken, Kim Arne Boska, Jørgen Dahl og Marius Magnussen (energioperatør). De to lengst til høyre begynte 13. august i fjor. Foto: Bjarne Langseth

22 • Volt 1-2008

Vannkraft vår reneste energikilde ”Vår felles fremtid” het FN-rapporten Gro Harlem Brundtland la frem for 20 år siden. Dagens debatt viser at miljøproblematikken fortsatt er høyaktuell.

Vi i Alstom jobber hver dag med å gjøre den reneste energiproduksjonen av alle – den norske vannkraften – mer effektiv. Gjennom å oppgradere og effektivisere vannkraftverk øker kraftproduksjonen i Norge, uten å ødelegge miljøet.

Vårt mål er ren energi i dag, for vår felles fremtid. www.no.alstom.com

23

En kvinne for sin mes Messearbeid passer best for kvinner, sier Karin Mehren entusiastisk. Og vet hva hun snakker om. Den energiske damen har nærmere 40 års erfaring i bransjen, 20 av dem som norsk representant for messene i Hannover.

Det finnes en rekke kvalifiserte og dyktige kvinner som jobber med messer, både i ledelse, markedsføring og andre funksjoner. Vi kvinner er flinke til å ha mange baller i luften samtidig og få dem til å lande. Få alt til å klaffe slik det skal. Min erfaring er at menn fokuserer mer på de store linjene og overser viktige detaljer. Selvfølgelig finnes det menn som også er flinke til dette, men jeg føler at vi kvinner engasjerer oss mer og synes det er moro å få det til. For meg er det også en fordel at jeg er født i Jomfruens tegn og dermed er analytisk, systematisk, vil ha orden på alt. Det hjelper å være litt firkanta! sier hun og ler hjertelig.

Volt er invitert til en praktfull villa i Drammensveien, der Norsk-Tysk Handelskammer har sine kontorer og Karin Mehren har jobbet i snart tre år. Tidligere styrte hun virksomheten som

norsk Hannover-representant fra eget hjemmekontor på gård i Røyken.

Jeg hadde jobbet med markedsføring og messer i 20 år i det som før het Norges Eksportråd og senere gikk inn som en del av Innovasjon Norge, da jeg ble kontaktet av Hannover Messe i 1985. Da hadde jeg nettopp fått mitt første barn, og fant ut at det å dra til Oslo hver dag og være ansvarlig for over 30 norske fellesproduksjoner i utlandet, gikk heller dårlig. Så jeg sa opp den jobben og jobbet for Hannover-messen fra gården i Røyken i 20 år, før jeg begynte å bli lettere desperat av å sitte der ensom uten faglig miljø. Jeg tok initiativ til å overlate selve representasjonen for messeselskapet i Hannover til NorskTysk Handelskammer mot å bli ansatt og gjøre samme jobb der, sier Karin som fikk miljøet hun ønsket seg.

Hannover har en utstillingskapasitet som overgår alle andre messeområder i verden, med 27 messehaller og et bruttoareal på 500 000 kvadratmeter. Mer enn 20 000 utstillere og cirka 2 millioner besøkende drar hvert år nytte av høyteknologiske fasiliteter og infrastruktur.

24 • Volt 1-2008

Veldig fint miljø Her har vi et veldig fint miljø med messerepresentanter for andre byer som Köln, Berlin og München. Vi har alle lang erfaring og gir hverandre god støtte og gode råd. Og det går veldig mye i tysk. Med praktikantene er det flere tyske enn norske som jobber her. Det er nyttig å kunne spørre noen til råds, hvis jeg for eksempel oversetter fra norsk til tysk. Og jeg gir tilsvarende hjelp den andre veien, sier hun og viser frem en oversikt over messene i Hannover hun er involvert i. Hannover har en utstillingskapasitet som overgår alle andre messeområder i verden, med 27 messehaller og et bruttoareal på 500 000 kvadratmeter. Mer enn 20 000 utstillere og cirka 2 millioner besøkende drar hvert år nytte av høyteknologiske fasiliteter og infrastruktur. Hannover Messe og CeMAT som Karin Mehren nylig holdt pressekonferanse om på Continental i Oslo, er viktige. Men hun har også ansvar for messer som CeBIT, Biotechnica, LIGNA (trebearbeiding), EMO (metallbearbeiding), IAA (nyttekjøretøyer), DOMOTEX (tepper, gulvbelegg) og formidler dessuten informasjon om messer i andre deler av verden, som CeBIT Australia og BIOTECH China. Messene fra Hannover har ellers høstet stor suksess blant annet i Brasil, Tyrkia, Singapore. Thailand, India og Midt-Østen.

Det er blitt en trend blant tyske messeselskaper å ha slike satellitter i utlandet. Og arrangørene i Hannover trekker jo også inn utenlandske samarbeidspartnere. Hannover Messe har for eksempel Japan som partnerland i år, sier Karin. Ønsker seg flere fra Norge Hun ønsker seg større deltagelse fra Norge i Hannover. - Hvis vi ser på utviklingen når det gjelder norsk deltagelse i Hannover i løpet av 20 år, er kurven formet som en pyramide. Med god vekst de første årene og dessverre en avtagende tendens etter hvert.

Da jeg overtok var det ikke jobbet godt nok overfor norsk industri. Jeg så at det gikk an å få opp utstillertall, og spesielt

besøkstall. For dette var i en fase hvor spesielt IT-industrien i Norge var på god vei fremover.

Du hadde firmaer som Tandberg, Stentofon, Norsk Data. Det var et levende miljø med god vekst, og også mange små bedrifter. I de beste årene hadde vi på CeBIT en stand på 600 kvadratmeter på to plan med norske produkter.

En stand som ble holdt opp av tre-fire store og fylt opp med en rekke små firmaer. Men så avtok veksten i Norge etter hvert.

Firmaer som hadde høye utviklingskostnader ble kjøpt opp av større, så de var ikke tilstede i eget navn. Eller de samarbeidet med utenlandske leverandører og gikk inn som en naturlig del av deres stand. De var norske produsenter, men ikke lenger norske utstillere. Og så kom den utviklingen som gjør at det ikke er så mange fellesstands fra Norge på utenlandske messer lenger. Messeselskapene fant ut at de måtte strømlinjeforme besøket til messene. Ingen ville gå rundt i 20 haller for å finne det de var ute etter. Messeselskapene lagde store hallstrukturer for messer som CeBIT, med software her, hardware der, telecom der og så videre. Dermed passet ikke all norske leverandører lenger på en og samme stand.

Det måtte splittes opp, og mye av grunnlaget for felleskonseptet som var enkelt for firmaer å være med på, falt ganske enkelt bort, forklarer hun.

Når det gjelder Hannover Messe forteller hun at det har vært fellesstand på underleveranser, men på andre produktområder har hun ikke klart å få til felles presentasjon, fordi det ikke har vært tilstrekkelig antall norske produsenter.

Grunnlaget innen produserende industri i Norge er for snevert til at jeg i løpet av årene har klart å få til de nødvendige seks til ti produsenter innen for eksempel prosessautomatisering, overflatebehandling eller andre fagområder vi representerer.

Underleveranser har vært mulig, og jeg har klart å få til fellesstand noen ganger. Men nå konsentrerer underleverandørene seg mer om norske forhold og har mer enn nok å gjøre.

sse

Karin Mehren har nærmere 40 års erfaring i bransjen, 20 av dem som norsk representant for messene i Hannover.

Lavere besøkstall Besøkstallene totalt har en positiv tendens, men besøk fra Norge har gått ned, sier Karin Mehren.

Og forklarer hvorfor: En stund etter at jeg begynte, ble det tatt initiativ blant annet fra lokale industriforbund, bransjeforeninger og banker om å besøke store messer. Hannover Messe var et naturlig valg. Den er bred, favner veldig mye av produksjonen og det var mulig å få med mange småbedrifter i et lokalt miljø. Det gjorde at besøket fra Norge lå uforholdsmessig høyt noen år. Men så gjorde skatteregler og en del andre forhold at dette ikke ble så enkelt etter hvert. Initiativ fra banker og industriforeninger falt helt bort.

Og norske bedrifter så mer og mer på lønnsomheten. De kunne ikke lenger sende medarbeidere dit bare for at de skulle rusle rundt, titte på ting og ha det hyggelig. De sendte færre, og forventet målrettet arbeide, med markedsanalyser og så videre.

Så det er grunnen; incitamentet fra foreninger og banker falt bort

og bedriftene ble mer restriktive med messedeltagelse, sier hun og hever hånden i en engasjert bevegelse.

Bør prioritere messer Men det positive nå, er at Hannover Messe har en god tendens.

Totalt sett er den i ferd med å ta seg opp, både når det gjelder antall utstillere og kvalitet. Mitt ønske er at norske produsenter i mer aktiv grad vil benytte muligheten det er til å promotere seg på messer. Og det gjelder ikke bare på Hannover Messe.

Tyske firmaer kan bruke opptil 80-90 prosent av sitt markedsføringsprosjekt på messer. Men da forbereder de seg også grundig.

Det holder ikke å bestille 20 kvadratmeter, reise ned og tro at du får mye ut av det. Du blir du fort skuffet hvis du ikke gjør forarbeidet med invitasjoner og møteavtaler. Jeg ser mange norske firmaer som burde være mer på messer. Og jeg må innrømme at jeg blir litt lei meg når jeg ikke klarer få med meg flere enn jeg har gjort til Hannover

Messe. Det er den messen jeg sliter mest med når det gjelder norsk deltagelse. Jeg er veldig glad for at den nå har en positiv utvikling med kvalitet på høyt plan og fokus på viktige områder som industriautomatisering, mikroteknologi og nanoteknologi. Og jeg tenker at det er på tide at flere norske firmaer prioriterer Hannover Messe som viser og står for så mye flott hvert år.

Reis ned, ta gjerne med tre-fire mann og sett dem til forskjellige oppgaver, Bruk messen aktivt.

Gå i flere haller og ha med spørreskjema, lag markedsanalyser mens du er der. Finn ut hvordan ditt firma ligger an i markedet.

På en stor messe finner du også mange kunder blant utstillerne.

Det er viktig å invitere potensielle kunder til din stand spesielt, få inn riktig produktsortiment i katalogen og vær nevnt der med flere stikkord, sier Karin og sperrer øynene opp i et oppglødd skjær av velment entusiasme.

Hun lener seg tilbake, smiler.

Det gjør hun ofte. En blid og positiv kvinne med motiverende

mine og latter på lur. Og hun holder seg godt. Det er vanskelig forstå at messe-entusiasten har rukket så mye i sin karriere, men så fyller hun altså snart 64 år. Og se, der kommer smilet igjen, ved et minne fra den gang alt gikk på skinner...

Høydepunkter fra glansdagene Lansering av norsk laks i nye markeder! sier hun plutselig – Det er blant høydepunkter fra glansdagene. – Jeg jobbet i Norges Eksportråd, det var vel rundt 1978. Et spennende utviklingsprosjekt med messer i Singapore, det fjerne Østen, Japan. Det var cirka 20 oppdrettere som ville satse på Japan. Vi var med på å utvikle emballasje i samarbeid med papprodusenter. SAS var med. Det var veldig moro. Inspirerende og motiverende. For alle var så ivrige og målbevisste. De ville noe, og sto virkelig på for å oppnå målet. Og det ble jo en kjempestor suksess som bare har utviklet seg videre.

Jeg var tre år i USA senere, og 25

markedsførte laks der også, ved siden av mye annet. Messearbeid også. Jeg var i USA i en toårsperiode tidligere i karrieren også, forteller Karin og synes hun bør nevne et annet høydepunkt fra tiden i Eksportrådet: ISPO! Det er en stor messe for produsenter av vintersportsutstyr som foregår i München hvert år. I glansdagene hadde vi 2000 kvadratmeter med norske sportsartikler og opptredener av norske ungdommer med klær og utstyr. Nærmere 40 produsenter var tilstede. Vi hadde et ”Holmenkollhopp” midt i standen og show hver time som ble vist i tysk TV. Fantastsk! CeBIT i vekstfasen var også veldig morsomt å være med på, sier hun.

Læringsprosess på bondegård Men nå vil vi vite mer om Røyken og bondegården, der hun altså hadde hjemmekontor i over 20 år. Karin bodde på en liten øy utenfor Mandal til hun var syv år, før hun flyttet til Røyken, der faren er fra. Etter å ha bodd i Spikkestad i mange år, flyttet hun til farfars gård i Røyken.

Det var litt av en læringsprosess å bo på bondegård. – Vi 26 • Volt 1-2008

fikk halve griser og okser inn på kjøkkenbenken og jeg måtte lære meg partering, koking og steking. Jeg husker spesielt juleforberedelsene, da svigerinnen min og jeg sto på for å sylte og lage ruller. Men da mannen min overtok gården i 1983, la vi ned hele produksjonen med dyr. Fjøset var gammelt, det var stort behov for nyinvesteringer og mannen min hadde en annen jobb han ville fortsette med. Nå har vi bare to katter, sier Karin smilende.

Mannen heter Hans, og de to fikk barn sent i livet. Hun var 41 år da førstemann kom til verden; Haakon. Med to a-er, presiserer hun og bedyrer at navnevalget ikke har med respekt for kongeslekt å gjøre.

Snarere et praktisk valg for lettere online-aktivitet(!). Yngstemann heter Simen. De studerer henholdsvis statsvitenskap og økonomi.

Jeg har god kontakt med guttene mine, og er glad for at jeg blir spurt om råd hvis de vil ha hjelp til noe. Det er fint å kunne ha noe å bidra med når de sier: – Du, mutter´n, kan ikke du se litt nærmere på dette her!

Vi har hatt god kontakt med vennene deres opp gjennom

årene også. Gården har vært et naturlig samlingssted i og med at vi har hatt så god plass. Det har blant annet vært gøy å følge med på oppussing av to russebusser på låven! sier Karin.

Og hva gjør ellers livet verdt å leve for den driftige damen? Hobby og interesser, mener du?

Jeg har alltid vært aktiv i idrett og drev i sin tid turnpartier i idrettslaget ROS (Røyken og Spikkestad), der det på det meste var 400 medlemmer i gruppa. For 15 år siden hadde jeg en ulykke som begrenset aktivitetene. Jeg falt ned i en steinrøys og brakk hele venstresiden. Det var en lang rehabiliteringsprosess etterpå, med sykehusopphold, rullestol, krykker. Det har gått bra. Jeg har fortsatt en ryggskade jeg ikke blir kvitt, men noe skal man jo ha.

Linedance med 20 damer Og jeg er fortsatt med på enkle trimpartier og holder nå på å øve linedance sammen med 20 damer i Røyken Bygdekvinnelag. Vi skal opptre på en generasjonsfest i april. Kjempegøy! utbryter Karin som ellers er aktiv støttespiller for mannen i Lions og glad i å lese.

Liker å lese krim. Har alle

Agatha Christie bøkene på engelsk. På den måten får jeg øve meg i språk også. Leser skjønnlitteratur, og ellers en rekke fagtidskrifter for å holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen. – Jeg pleier å ta med meg fagblader på toget, det er blitt en god vane. Det er viktig å holde kontakt med bransjen og jeg har mange gode støttespillere i fagpressen, sier Karin som stortrives i jobben sin.

Jobbing med messer er jo en runddans. Det begynner med en forberedelsesfase et år i forkant, før selve gjennomføringsfasen og en oppfølgingsfase etterpå. Drivkraften har hele tiden vært lysten til å se noe bli satt ut i livet, bli gjennomført.

Og så har du dette med markedsføringen. Du skal få med deg bedriftene, du skal presentere noe. Jeg har alltid synes at dette er en fin kombinasjon. En fin jobb for kvinner!

Dere i fagpressen som har sett meg pressekonferanser og i andre sammenhenger i over 20 år, lurer vel på om denne dama fra Røyken skal fortsette med dette i all evighet. Men det skal jeg nok ikke! sier Karin Mehren. Og gir oss en smittende latter som gave, idet vi tar farvel.

POWER TECHNOLOGY

FREKVENSOMFORMER ENERGI-SPAREREN NFO SINUS - EN STØYFRI LØSNING Patentert omformer, ren sinus-spenning ut til motoren. Uskjermede motorkabler.

Lydløs motorstyring.

Ettermonter våre omformere i eksisterende anlegg og spar energi på dine vifter og pumper.

NOEN AV VÅRE REFERANSER Thyssen Krupp Marine Johnson Controls Rikshospitalet Forsvarsbygg StatoilHydro Honeywell Helsebygg Siemens Telenor Esvagt Elkem

STADT - Din partner på elektriske motordrifter

26/5 - 29/5

Møt oss på stand C01-21

FREKVENSOMFORMERE - SOFTSTARTERE - MOTORER - STARTERE - GENERATORER

STADT AS, Moloveien 2, NO-6083 Gjerdsvika, Norway.

Tel.: +47 70 02 88 84, E-mail: info@stadt.no www.stadt.no 27

Vellykket initiativ i Østfold

Verver lærlinger til kraftverk Vi har tenkt å fortsette vår virksomhet i mange år fremover, og for å få medarbeidere med kompetanse, må vi markedsføre oss på skolene og finne interesserte og dyktige lærlinger. Vi tilbyr spesialutdanning og praksis innen generatorservice med tanke på fast ansettelse, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Siemens Sarpsborg.

Firmaet som før het Sarpsborg Energi Service AS (SES) har skiftet navn og er nå 100 prosent eid av Voith Siemens. Det fullstendige navnet er Voith Siemens Hydro Power Generation Service Sarpsborg AS. – For tiden jobber vi med et prosjekt på Vamma Kraftstasjon, der tre lærlinger får praktisk erfaring og god mulighet til å lære hva faget egentlig går ut på. Vi driver med service, oppgradering og reparasjon av generatorer og fikk godkjenning som opplæringsbedrift fordi vi også lar elevene jobbe som generatorviklere i fabrikk. Produksjon, montering og vikling av generatorer er jo et eget fag, men et fag det ikke informeres så mye om i skolene. Det er viktig å gå aktivt ut med informasjon til elever på elektro og elektromekanisk og fortelle at vi finnes! At vi kan tilby et spennende alternativ som er noe helt annet enn å bli vanlig elektriker som mange har satset på. Nå vet flere elever mer om hva generatorservice er, sier Torp og forteller at responsen har vært god blant lærlingene som er overrasket over allsidigheten i

virksomheten.

Volt har det samme inntrykket etter at vi nylig besøkte Vamma Kraftstasjon, der de unge lærlingene uttrykte begeistring over å kunne arbeide både med elektro og mekanisk på store maskiner.

De synes også det er spennende at jobben innebærer mye reising til serviceoppdrag forskjellige steder i Norge.

Kompetanseforvitring Våre kunder er jo norske kraftprodusenter. Vi er mye på Vamma nå, men er også involvert i havariprosjekter andre steder i landet. Det er viktig for vannkraftverkenes fremtid, hele bransjens fremtid, at vi får nye medarbeidere med spesialkompetanse. Her er det også snakk om en kamp for å få de rette folkene, slik det er i flere bransjer i Norge nå. Vi ønsker å finne de beste medarbeiderne, motivere og spesialutdanne unge mennesker som virkelig har lyst til å satse på dette. Rekrutteringen har vært laber tidligere. Det har ikke vært mye aktivitet på dette området i generatorbran-

Vi tilbyr spesialutdanning og praksis innen generatorservice med tanke på fast ansettelse, sier markedssjef Pål Heine Torp i Voith Siemens Sarpsborg.

28 • Volt 1-2008

sjen de siste 20 årene. Resultatet har vært kompetanseforvitring, naturlig avgang og høy snittalder på medarbeidere med denne typen kompetanse. Det finnes få fagfolk i bransjen. Men dette har jo også med størrelsen på markedet å gjøre. Markedet for service og oppgradering har vært for lite, sier Torp som har stor tro på vekst i bransjen. – Maskinene på verkene blir eldre og må vedlikeholdes. Jeg tror også at bransjen selv er opptatt av å bruke tid og energi på å tenke oppgradering av verkene sine. Så alt tyder på at vi får mye å gjøre i flere tiår fremover, fastslår han.

Slike fremtidsforventninger er selvfølgelig en viktig del av informasjonen, når Voith Siemens Sarpsborg reiser rundt på skolene i distriktet. De har markedsført seg overfor elektrofagelever på videregående skoler i Sarpsborg og Fredrikstad og var nylig på besøk i klassen VG 2 Elektro på Borg Videregående Skole.

Spennende alternativ Jeg har snakket med en av lærlingene som jobber ute på Vamma nå; Lars Syverstad. Han var elev her på Borg tidligere og angrer ikke et sekund på at han begynte i lære hos Voith Siemens. Det er midt i blinken for ham å jobbe litt mekanisk og mye elektro. Dette er jo et spennende alternativ for de unge som kanskje har sett for seg en karriere som huselektrikere. Jeg har jobbet som huselektriker selv og vet hvor ensformig det kan være å legge ledninger langs lister opp mot sikringsbokser. Det samme gjentar seg om og om igjen! sier faglærer Lasse Lemming.

Voith Siemens besøkte Borg i forbindelse med Prosjekt Fordypning som innebærer at elevene tilbys å bli plassert i bedrift ni timer i uken, med mulighet til å få en lærekontrakt senere. Voith Siemens presenterte seg som et lite firma med store fremtidsmuligheter innen service på store motorer og vannkraftgeneratorer. Mye gammelt skal rustes opp på sikt, og elevene fikk vite at firmaet satser på å ha nok å gjøre med oppgradering av utstyr på vannkraftsiden i Norge

Ivar Akselsen, Eivind Norum Karlsen og Lars Syverstad er a

i 30-40 år fremover.

Flere av de unge tente på dette. Jeg vet at noen allerede har bestemt seg for å bytte utplasseringsplass og satse på denne muligheten i stedet, sier Lemming som synes det er veldig positivt at lokale bedrifter oppsøker skolene.

Dette er veien å gå!

Ja, dette er veien å gå! sier Jan Erik Eidsgaard begeistret. Han er fagkonsulent for elektrofag i Østfold Fylkeskommune og synes det er fint at bedrifter innen denne delen av bransjen tar direkte initiativ overfor skoleverket. – Her er det snakk om det som tidligere het elektro, motor og transformatorreparatørfaget og som nå vil hete elektroreparatørfaget. Innen denne bransjen har man ikke samme kultur og erfaring med å ta in læringer som for eksempel innen industribedrifter og firmaer som jobber med bygningsinstallasjoner.

kbransjen

EN ENERGISK SAMARBEIDSPARTNER GEIR OSMUNDSEN DAGLIG LEDER

• Totalleverandør av transformator-service DIREKTE INNVALG: 33 36 39 62 • Vårt mål er å gi våre kunder løsninger E-MAIL: geir som @ vestfold-trafo.no PRIVAT: 33 33 83 12 gir den beste totaløkonomi • Stort lager av byttetransformatorer i beredskap POSTBOKS 1, 3161 STOKKE TLF: 33 36 39 60 • Lang erfaring – unik kompetanse FAX: 33 36 39 61 • 24 timers beredskap DØGNSERVICE: • Korte leveringstider 99 10 61 15 / 92 26 85 20 • Fleksibilitet www.vestfold-trafo.no • God logistikk • Gode relasjoner med norske e-verk siden 1947

alle veldig godt fornøyd med lærlingeplassene hos Voith Siemens avdeling Sarpsborg.

Elevene sonderer jo terrenget og finner ut hvor de har størst mulighet til å få læreplass. Og da fremstår ofte elektrikerfaget som det naturlige valget for mange.

Mye uvitenhet Det interessante her er at elevene ikke vet så mye om elektroreparatørfaget. De vet ikke at det er mulighet til få læreplass, og sender ikke spesifikke søknader.

Det er veldig viktig at elevene får mer informasjon om dette, det handler jo om selve karriereveiledningen. Jeg har hatt dialoger med flere bedrifter om hvordan vi kan endre på dette, og det er en god løsning at man tar kontakt med skolene og får komme til klassene en times tid, slik Voith Siemens har gjort.

Først lodde stemningen, og så kan interesserte få kommet til bedriften og få flere detaljer og mer innsikt i virksomheten. Skolene bør også legge forholdene bedre til rette, slik at elevene får

varierte muligheter i Prosjekt Fordypning, som er en viktig del av det nye Kunnskapsløftet. Fint å se at det virker godt i dette tilfellet! Det er nettopp denne type utplassering med avtalt innhold som vi forsøker å motivere til, sier Eidsgaard.

REPERASJON UTLEIE BEREDSKAP PRODUKTUTVIKLING

Jeg har jobbet som huselektriker selv og vet hvor ensformig det kan være å legge ledninger langs lister opp mot sikringsbokser.

Det samme gjentar seg om og om igjen! sier faglærer Lasse Lemming.

Pb 1, 3161 Stokke Telefon: 33 36 39 60 Telefax: 33 36 39 61

www.vestfold-trafo.no

29

Teknologisk Institutt

Skaper tillit med bred kompe Den tilliten Teknologisk Institutt har skapt som merkenavn i markedet, er veldig viktig å ta vare på, sier salg- og markedsdirektør Stig Solberg og gleder seg over at det har vært en vellykket overgang fra offentlig støtte til selvfinansiering for TI. Det er artig å møte kunder ute i bedriftene som har vært på kurs her. På ”Teknologen”, som de sier. I årenes løp har veldig mange vært innom. Har du? spør Solberg blidt og ønsker hjertelig velkommen til hovedkontoret i Akersveien i Oslo, der han har jobbet siden september i fjor.

Etter mange år i Fluke vet han mye om hva et godt merkenavn betyr. Han vet også noe om forskjellen på å selge produkter og selge fagkunnskap. Og han vet at den viktigste ”varen” Teknologisk Institutt har å tilby, er bred kompetanse og teknologisk innsikt bygget opp gjennom et nærmere 90 års samarbeide med norsk industri, næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Snuoperasjon Vår administrerende direktør Johan Peter Johansen har gjort en kjempejobb i snuoperasjonen fra å være et institutt med en stor andel statlig finansiering til å bli en lønnsom og stabil kundefinansiert bedrift. TI var statlig til 1988, da det ble startet en stiftelse. - Som en del av virkemiddelapparatet med årlige bevilgninger fra staten, driver du annerledes enn når kundeoppdragene skal betale alt. Det ble en stor overgang, da den offentlige støtten opphørte i 2003. Du må selvfølgelig jobbe på en helt annen måte når du skal leve av kundene: automatisere, effektivisere, rasjonalisere, luke ut kostnadselementer som ikke er nødvendige. Det er viktig å ha høy faktureringsgrad og få bedriftene til å forstå at når de kjøper kompetanse, får de en verdiskapning som øker lønnsomheten etter hvert, sier Solberg og tilføyer at Teknologisk Institutt har vært heldige som har kunnet dra nytte av egen ekspertise og fagkunnskap i virksomhetsutvikling og prosessfor30 • Volt 1-2008

bedring for å få til en vellykket snuoperasjon.

Teknologisk Institutt har nå en årlig omsetning på 220 millioner kroner og 210 medarbeidere, fordelt på kontorer og i laboratorier i Stavanger, Kongsberg og Ågotnes utenfor Bergen, samt Stockholm. Det tilbys rådgivning, opplæring, prøving og analyser innen en rekke fagområder som materialteknologi, kalibrering, sertifisering, miljø og sikkerhet, EU/ FoU-prosjekter, produktivitet og prosessutvikling og produktutvikling og produksjonsteknologi. TI har også en rekke kurs, konferanser og skoler og tilbyr undervisningsmateriell i form av DVD, aktivitetsguider og bøker. Gjennom datterselskapet Teknologisk Institutt Sertifisering tilbys systemsertifisering i henhold til ISO 9001,14001,18001 og 27001, samt personellsertifisering av sveisere på ulike nivåer.

TI er også teknisk kontrollorgan for ”Forskrift om trykkpåkjent utstyr”, og utsteder samsvarssertifikat for produsenter av denne typen utstyr i Norge.

Selger kompetanse Materialteknologi og kalibrering er laboratoriebasert, samtidig har vi mye fagkunnskap og driver både rådgivning og opplæring også innenfor disse områdene.

Innenfor produktutvikling og virksomhetsutvikling er det ikke bare medarbeidernes kompetanse vi selger, men også TIs struktur, konsepter og systemer.

Kompetanseoverføringen vi hjelper bedriftene med er en uhyre viktig del av det TI driver med. Når det gjelder utvikling fra ide til produkt, så samarbeider vi med tekniske miljøer som har selve konstruksjonsbiten, hvordan ”tingen” skal se ut. Så er det funksjonsbiten. Hva skal den gjøre. Og ikke minst materialvalget. Skal det være metalliske

Det er fint å kunne ta i mot besøk av ”TV 2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene” og vite at vi formidler ekspe

materialer eller plast og kompositter? sier Solberg.

Interessen for plast og kompositter øker voldsomt.

Der er vi inne blant de ledende bedriftene i Norge, blant annet i Kongsberg-miljøet, der vi har de største laboratoriene våre innen materialteknologi og kalibrering.

Vi har kunder innen forsvarsindustrien som det blir stilt store krav til, kunder som produserer til flyindustrien og kunder som jobber offshore og med undervannskonstruksjoner, der det er snakk om presisjonsmåleteknikk, styrkeprøving og overflatetesting, forklarer han og tilføyer at TI er gode på å teste overflatematerialer Når vi for eksempel skal teste maling som brukes på havbunnen, pleier vi å si at vi tester den på begge sider. For vi tester jo heftbarheten mot ethvert materiale, og så tester vi overflatebestandigheten – slik at den holder fra utsiden og ikke slipper på innsiden. Det er helt klart viktig når noe skal stå på havbunnen, sier Solberg

og understreker betydningen av kjemi og analyse innen materialteknologi.

Teknologisk institutt er en av de ledende leverandører innen kalibrering i det norske markedet og utfører tjenester innen elektriske størrelser (LF/HF), telecom, fiberoptikk, temperatur, mekaniske størrelser, vekter, masse og dimensjon, trykk- og densenitetsmåling i væske og gass, samt utstyr for bilverksteder. Laboratoriene er blant de største i Norge og utfører også service av elektriske og mekaniske måleinstrumenter, elektronikk, radiokommunikasjons- og prosessutstyr. TI har lang erfaring som godkjent leverandør til internasjonale kunder innen tele-, fly-, romfarts-, forsvars- og offshoreindustrien.

Leanprosjekter Når det gjelder virksomhetsutvikling, er det stor etterspørsel etter Leanprosjekter. Her ser mange at det er veldig store gevinster å hente uten at det skaper strukturelle endringer. Lean betyr slank

etanse

ertise og troverdighet, sier Stig Solberg, salgs- og markedsdirektør i Teknologisk Institutt som er stolt av å selge den anerkjente merkevaren Teknologisk Institutt.

eller strømlinjeformet og kommer egentlig fra bilindustrien. Det var Toyota Productions som startet med det for 50 år siden for å skape optimale arbeidsprosesser, forklarer Solberg.

Innenfor Lean defineres det syv ulike former for sløsing, nemlig overproduksjon, venting, transport, urasjonell bearbeidingsprosess, lagring, unødvendige bevegelser og kassasjon.

Forskning viser at en bedrift bruker cirka 40 prosent av tiden på verdiskapende og nødvendige aktiviteter, mens rund 60 prosent av tiden brukes på aktiviteter Lean betrakter som sløsing. For å identifisere årsaken til sløsing og sørge for at den blir eliminert, har Lean ulike teknikker som Kanban, Poke Yoke, SMED, visuell styring og 5S. Det handler blant annet om å ha en ren, ryddig og effektiv prosess og sortere ut det du ikke trenger. Jeg føler at vi er gode til å implementere Leanprosjekter i bedriftene, og at medarbeiderne forstår at det er nødvendig. For vi roper ikke at det skal jobbes for-

tere, men smartere. At man kan få mer gjennom produksjonen, uten å jobbe mer. For ekstratid er dødtid, uten verdiskapning, fastslår Solberg.

Som salg- og markedssjef har han blant annet et koordinerende ansvar for bedrifter som kjøper fra flere forretningsområder.

La oss si at vi er inne i en bedrift og kjører et Leanprosjekt for prosesseffektivisering i produksjonen. Og så ser de kanskje at det kommer faktura innen flere felt i bedriften fra TI og lurer på om de skal lage en rammeavtale. For eksempel få TI til å ordne dokumenter innenfor kjemikaliehåndtering, se på avløpsprosessene, slik at de ikke forurenser ytre miljø, kanskje de vil ISO-sertifiseres gjennom vårt datterselskap TI Sertifisering. Da er det min oppgave å gå inn med en totalprofilering av TI og sy sammen avtalene, sier Solberg og nevner et annet felt der TI har en viktig rolle: Forskning og utvikling Vi er gode på å skrive søkna-

der for bedrifter som har en ide som kan videreutvikles via finansiering gjennom EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling. Norge har faktisk en ganske stor andel av det som finanseieres, fordi vi her satser målrettet på gode ideer og gode søknader.

Vi hjelper bedriftene med selve søknaden og har også den nødvendige breddekompetanse til å realisere og materialisere ideen senere. Vi er for eksempel sterke innenfor medisinsk elektronikk, der vi har gode utviklingsprosjekter. Vi er gode innenfor vannrensning og nye løsninger for produksjon av fornybar energi. Det sitter flere eksperter her i bygget og pusler med slike ting. Men vi kan ikke gå ut med detaljerte opplysninger om slike prosjekter av konkurransehensyn i forhold til kundene våre, sier Solberg smilende.

Teknologisk Institutt har et bredt tilbud innen kurs og utdanning. – Vi har sveiseropplæring for NAV som sender

sveisere til oss for sertifisering.

Innenfor offshoreindustrien driver vi med sikkerhetsopplæring og sertifisering av operatører som skal jobbe med ventiler for vann og gass. Vi samarbeider med Høgskolen Stord/Haugesund med et opplegg vi kaller Verneingeniørskolen som gir 60 studiepoeng og utdanner HMSpersonell i bedriftene. Vi har arbeidslederskole og kvalitetslederskole, og en rekke kurs for alle typer medarbeidere. Vi har kurs i alt fra ledelse til strategiutvikling, organisasjonsutvikling og renhold. Renhold i en rekke sammenhenger, fra vanlige kontorgulv til smitterenhold på sykehus eller renhold på bilverksteder. Apropos bilverksteder, visste du at vi utfører kvalitetskontroll av bilverksteder? Vi plasserer fem feil på en bil før den skal på service – og ser om verkstedet finner dem. Når bilen skal hentes, blir vi med og gir tilbakemelding til verksted og importør om feilene er funnet eller ikke. De som ”stryker,” blir testet igjen, og bedriften har dermed et effektivt hjelpemiddel i sin forbedringsprosess, forteller Solberg.

Ekspertise og troverdighet Da han jobbet i Fluke, hadde han en rekke oppgaver nasjonalt og internasjonalt og drev blant annet det han betegner som ”ekstremsport innen amerikansk børsnotert virksomhet”. Da handlet det meste om produkter, og om å pushe volum. I TI er tankegangen annerledes, med fokus på rådgivning, kontroll, testing og utprøving.

Vi er en viktig brikke i verdikjeden hos våre kunder. Det er fint at vi er en nøytral tredjepart og ikke selger produkter.

At vi fremstår som en uhildet kompetansebedrift som brukes som referanse når noe nytt skal testes, når nye produkter skal vise at det de lover er sant. Og det er fint å kunne ta i mot besøk av ”TV 2 hjelper deg” og ”Forbrukerinspektørene” og vite at vi formidler ekspertise og troverdighet, sier Solberg som er stolt av å selge den anerkjente merkevaren Teknologisk Institutt.

31

Fallsikringssele enkel i bruk Mange ulykker på arbeidsplasser kan forhindres med riktig personlig sikringsutstyr. Med en sikker og lett anvendelig fallsikringssele kan mange fallulykker forhindres.

Miller Revolution er en brukervennlig og bekvem sele som følger kroppens bevegelser. En sele som sitter korrekt gjør arbeidet lettere og øker sikkerheten for brukeren.

Skal en fallsikringssele brukes flittig, må den være enkel å ta på og enkel å justere for individuell tilpasning. Med en ergonomisk ryggplate samt hurtig innstillbare spenner og låser, oppfyller Revolution fra Miller de strengeste krav til brukerkomfort. Selen er smidig og rask å ta på seg, og takket være en unik vridekonstruksjon i midje- eller hoftehøyde er den svært komfortabel å ha på seg.

Fall er en av de vanligste ulykkene på arbeidsplasser og forårsaker alvorlige skader og flere dødsfall hvert år. Med en brukervennlig sele kan mange av disse ulykkene forebygges. Miller Revolution kombinerer sikkerhet og funksjon på en optimal måte samtidig som den er enkel å bruke. Dermed øker sjansen for

at den ikke ligger igjen i skapet, men blir en naturlig del av utstyret ved arbeid i stor høyde.

Miller Revolution er en fallsikringssele laget for bygge- og industriarbeidsplasser, og er også å få i varianter tilpasset telekom og vedlikehold.

Lett å ta på seg Det kan høres ut som en selvfølge at en sele må være enkel å ta på seg for at den skal brukes, men det kan ikke understrekes nok. Miller Revolution har en ryggplate, som foruten at den gir stabilitet og komfort til selen, gjør at man med én gang ser hva som er bak og fram. Det er ikke vanskeligere å ta på denne selen enn en ryggsekk, sier Jan Erik Sannerud, produktspesialist for fallbeskyttelse på Bacou-Dalloz Nordic.

Bacou-Dalloz- konsernet, som Miller er en del av, er ledende innen utvikling, produksjon og salg av personlig verneutstyr.

I tillegg til å lette på- og avtaking fordeler ryggplaten kraften ved fall og forhindrer at selen skjærer inn i kroppen. Ryggplaten som er vattert og utstyrt med ventilerende luftkanaler gir også en bra beskyttelse mot karbinhaker og andre gjenstander som festes bakpå selen.

Enkel innstilling At en sele sitter riktig er viktig med tanke på både sikkerhet og bekvemmelighet. Spenner og låser på Miller Revolution er enkle å stille inn og gjør at selen raskt sitter på plass.

De patentsøkte kamlåsene på akselbåndene kan sammenliknes med spennen på et flybelte. Med et enkelt enhåndsgrep er de like lette å dra til som å kople fri.

Når man har stilt inn spennene sitter de sikkert gjennom hele arbeidsdagen uten behov for etterjusteringer. Enkel innstilling er nødvendig for å oppnå maksimal komfort, noe som igjen både letter arbeidet og gir bedre sik-

32 • Volt 1-2008

kerhet, sier Jan Erik Sannerud.

Fleksibel og bekvem Mange arbeidsoppgaver som skjer i stor høyde krever at man har god rekkevidde. I midje alternativt hoftehøyde på Miller Revolution fins det en unik vridekonstruksjon, Pivot Link, som gjør at selen sitter fint og er fleksibel også ved store bevegelser.

Gjennom å utstyre selen med et «ledd» forhindrer man at den strammer ved arbeid med bøyende eller hukende bevegelser.

Selen blir helt enkelt mer fleksibel, forklarer Jan Erik Sannerud.

På vridekonstruksjonen kan man dessuten feste forskjellig type tilbehør.

Det fiffige med å feste tilbehøret nettopp her er at leddet alltid holdes stille enten brukeren beveger bena eller overkrop-

pen. Eksempler på tilgjengelig tilbehør er verktøyveske, holder for mobiltelefon og holder for vannflaske, legger Jan Erik Sannerud til.

Fallsikringsselen Miller Revolution er lett å sette på seg og enkel å justere. En ryggplate gjør det lett å se hva som skal være bak og hva som skal være fram, og med enkle innstillbare spenner sitter den raskt på plass.

Miller Revolution er en sele for bygge- og industriarbeidsplasser. Selen har egenskaper som lykkes med å kombinere sikkerhet og funksjon på en enkel og god måte. Miller Revolution er en raskt innstillbar sele med ryggplate som er lett å sette på seg og bekvem å bære. En vridekonstruksjon, Pivot Link, i hoftehøyde gir stor komfort også ved klatring.

Kraftstasjonen Hol I oppgraderes E-COs kraftstasjon Hol I ved Hovet er under oppgradering. Både turbinhjul og generatorer skal skiftes ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene, og produksjonen øker med til sammen 15 GWh. – Vi er glade over at vi nå har underskrevet kontrakt om leveranse av turbiner og generatorer, sier adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden.

Samlet vannføring økes fra 56,6 til 63,7 m3/s, tilsvarende 12,5 prosent. Den økte slukeevnen gjør E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved flomsituasjoner. Det første aggregatet skiftes i 2009. Deretter tas ett aggregat i året til alle aggregatene er skiftet ut i 2012.

Opprustningen av kraftstasjonen Hol 1 fører til at samfunnet får mer ren kraft ut av hver dråpe som faller i fjellet.

Som følge av bedre utnyttelse av vannet vil produksjonen øke med til sammen 15 GWh for de fire aggregatene, tilsvarende årsforbruket til 750 boliger.

Dette er ny ren energi som ikke medfører noen naturinngrep og som bidrar til å redusere CO2utslippene med over 7 890 tonn årlig (SINTEF).

Produksjonsøkningen er ganske stor. Omtrent like stor som fra småkraftverkene som nå

bygges mange steder, sier prosjektleder Eirik Bøkko. Når alle aggregatene står ferdig høsten 2012 vil Hol I produsere 769 GWh. Dette tilsvarer normalforbruket av energi for ca. 38 500 husstander.

Kontrakter for leveranse av generatorer og turbiner er nå underskrevet. Generatorkontrakten vil gå til VG Power.

Turbinkontrakt er inngått med selskapet Rainpower. Dette selskapet er nyetablert, men baseres på kompetanse og folk fra GE Energy og Sørumsand Verksted.

Samlet kontraktssum er på nærmere 200 millioner kroner.

Det er våre egne lokale medarbeidere som vil ha ansvar for planlegging og prosjektledelse, samt all demontering. Vi vil også forestå montasjearbeider på turbinene, og assistere leverandørene ved montasje av regulatorer, kuleventiler og generatorer.

De største delene til generator

Adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden

og turbin blir fremstilt i Brasil, Polen og Kina. Dette stiller krav til oppfølging av kvalitet og fremdrift av leveransene. Erfaringer fra oppgraderingene i Aurland I og Hemsil II vil bli verdifulle i dette arbeidet, sier Bøkko.

Flowtite GRP-rør gir deg mer igjen for din kraftverksinvestering

Lav vekt Lang levetid Enkel montering Korrosjonsfrie

Går du med planer om å bygge kraftverk?

Over 250 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – ta kontakt idag!

Svært gode hydrauliske egenskaper gir minimalt falltap

APS Norway AS Postboks 2059 3202 Sandefjord

Telefon 33 44 91 30 Telefaks 33 44 92 00

info-no@aps-sales.com www.aps-sales.no

33

Enøk-løft vil spare 200 GWh h Vi er nå i gang med det største enøk-løftet i Petersons historie, sier en begeistret prosjektdirektør Jan Erik Edvardsen når vi møtes til omvisning på fabrikken i Moss som har 280 ansatte og er den største fabrikken i konsernet.

Her er det hektisk aktivitet på flere frontavsnitt, også med innleide fagfolk. Det mekkes i rør og prosessutstyr i flere bygninger.

Edvardsen peker mot den massive sodakjelen som reiser seg et steinkast fra hovedporten ved fabrikken i Moss. Her skal vanninnholdet i avluta som brennes i kjelen, reduseres kraftig. Sparepotensialet er 40-50 GWh, og dette er det største enøk-tiltaket i Moss, slår han fast.

Tiltaket krever ombygging av prosessutstyr til kjelen og mer energieffektivt utstyr. I neste omgang vil det slå positivt ut for bedriftens økonomi. Slik er det også med de andre enøktiltakene.

Nye biokjeler?

Vi er i gang med et forprosjekt om å bygge biokjeler for å kvitte oss med 35 000 tonn tungolje på fabrikkene i Moss og Ranheim. Dette prosjektet har kommet høyt på agendaen, for allerede neste år må bedriften begynne å kjøpe CO2-kvoter, forteller Edvardsen.

Med nye biokjeler på plass og mange enøk-tiltak gjennomført kan vi selge CO2-kvoter istedenfor å kjøpe kvoter. I dag betaler konsernet i likhet med andre

bedrifter i denne bransjen halv CO2-avgift. Neste år kommer vi under loven om kvoteplikt.

Vi vet ikke hva kvoteprisen blir, med konsernet forbereder seg på den nye situasjonen, presiserer han.

100 GWh i Moss Enøk-satsingen som nå er i gang, skal redusere energiforbruket i til sammen 7 fabrikker med 200 GWh i løpet av 2009. hvorav minst 100 GWh på fabrikken i Moss. Investeringene vil koste rundt 210 millioner kroner.

Enova har gitt tilsagn om 40 millioner kroner i støtte, dvs.

19 prosent av totalsummen.

Det har vært utløsende for storsatsingen, sier Edvardsen som kjenner bedriften i Moss som sin egen bukselomme etter mange års innsats som teknisk direktør og adm. direktør i bedriften.

Fornøyd med rammeavtale Edvardsen og hans kolleger har inngått en rammeavtale med statsselskapet Enova som de er

Store mengder bølgepapp samles inn og brukes på nytt (foto: Oddvar Lind)

34 • Volt 1-2008

Full fart for enøk: sparepotensialet i sodakjelen i bakgrunnen er på 40-50 GWh, sier prosjektdirektør Jan Erik E

godt fornøyd med. De er også godt fornøyd med de faglige diskusjonene og oppfølgingen fra Enovas side.

Avtalen innebærer at vi innenfor kontrakten med Enova prioriterer enøk-prosjekter som gir størst mulig energibesparelse pr. investert krone. Hver enkelt fabrikk i konsernet er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og at målene blir nådd. Resultatene blir fortløpende innrapportert til Enova. Det er fornuftig metode, mener Edvardsen.

Grundig forstudie Han viser til en grundig forstudie om energieffektivisering som ble gjennomført høsten 2006.

Den viste at det er et betydelig potensial for prosesstekniske forbedringer og energieffektivisering i konsernet. Denne forstudien er grunnlaget for satsingen som nå pågår, påpeker han.

I 2006 gjennomførte vi også et forprosjekt for bygging av biokjeler på fabrikkene i Moss og Ranheim. Da kom spørsmålet om størrelsene på biokjelene opp igjen, og vi kunne se dette sammen med enøk-tiltak i fabrikkene. Poenget er biokjelene kan dimensjoneres ned som følge av enøk-tiltakene, sier han.

Mange tiltak Det dreier seg om en rekke enøk-tiltak i de ulike fabrikkene, og arbeidet vil pågå ut 2009.

Det er ofte vanskelig å prioritere riktig, for det er mange gode enøk-tiltak, innrømmer Edvardsen.

Stikkord for satsingen er gjenvinning av spillvarme, nytt prosessutstyr og bedre styring av prosessene. Kompetanseoppbygging med fokus på stabilisering av prosesser og kost-nyttevurderinger i energibruken er også viktig, understreker han.

Spillvarme til nytte Noe av spillvarmen som gjenvinnes, kan brukes internt i våre prosesser. Men det er også mulig å bruke den til fjernvarme, f.eks i områdene rundt fabrikkene i Moss og på Ranheim. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye spillvarme som kan utnyttes på denne måten, så det krever nærmere utredninger, legger han til.

I Moss skal vi dessuten redusere avblåsingen av damp over tak. I tillegg skal vi bygge ut rørsystemet for å redusere tapet av varmtvann og installere bedre prosessutstyr i cellulosefabrikken. Bedre styringssystemer og automasjonsutstyr er viktig i flere av enøk-tiltakene, sier Edvardsen til slutt.

hos Peterson

Edvardsen i Peterson-konsernet, her ved inngangsporten til fabrikken i Moss (foto: Oddvar Lind)

Markedet forbedret Markedet for Peterson-konsernets produkter er blitt kraftig forbedret de siste par årene.

Det har bidratt til å snu et rekordunderskudd i 2005 til et pent overskudd i 2006 og et forventet overskudd i 2007.

I mars 2006 fikk det tradisjonsrike selskapet, som ble etablert tidlige på 1800-tallet, nye eiere.

Hovedproduktet ved fabrikken i Moss er bølgepapp som brukes til emballasje, og

95 prosent av pappen går til eksport. De to papirmaskinene i Moss har en produksjonskapasitet på 280 000 tonn kraftliner i året. Råvarene består av egenprodusert cellulosemasse, og fabrikken er en storforbruker av norsk tømmer.

I tillegg brukes store mengder returfiber.

Peterson har sju bedrifter i Norge og utlandet, og konsernet har salgskontorer i England, Frankrike og Tyskland.

Operatør Reidar Johansen har mange års fartstid ved fabrikken i Moss. Her er han fotografert i kontrollrommet til sodakjelen som skal effektiviseres (foto: Oddvar Lind).

35

Hannover Messe 2008

Fokus på automatisering og Hovedtemaene på Hannover Messe 2008 er automatisering, energiteknologier, industrielle underleveranser og fremtidsrettede teknologier.

Det blir fokus på klimakontroll, kraftstasjoner og mobile roboter. Og Japan blir partnerland når messen arrangeres, fra 21. - 25. april.

Vi har store forventninger til årets messe, sa prosjektansvarlig Manfred Kutzinski i Deutsche Messe da han nylig redegjorde nærmere for fagområdene under en pressekonferanse i Oslo.

Hannover Messe har verdens mest omfattende presentasjon av industriautomatisering, fordelt på tre fagområder: INTERKAMA (prosessautomatisering for prosessindustrien), Factory Automation (stykk- og produktautomatisering) og Industrial Building Automation.

INTERKAMA INTERKAMA viser alle aspekter

ved prosessautomatisering – fra individuelle komponenter til totalløsninger – så vel som ”engineering”- og vedlikeholdstjenester. Nye temaer blir bl.a. ”Wireless Hart”, analysemåleteknikk og anlegg-simulering.

INTERKAMA er bransjetreffpunktet for internasjonal prosessindustri. Hovedfokus i utstillingsområdet går mot helhetlige systemløsninger for områdene kjemi og farmasi, olje og gass, nærings- og nytelsesmidler, maskinbygging og anleggskonstruksjon, cellulose, bortfrakting, avfallsanlegg samt jern- og stålindustri. Øvrige høydepunkter

blir demonstrasjonene ”Process Automation Live” og den eksklusive brukerklubben som tar opp ”Asset Management”.

Produksjonsautomatisering Integrerte automatiseringsløsninger er trenden innen produksjonsautomatisering. Spesialister fra maskinbygging, elektroteknikk og elektronikk viser de siste utviklinger for så å si alle industriområder. I 2008 blir det særlig to temaer som fremheves.

For det første vises samtlige IT-aspekter ved industriell automatisering oversiktlig og samlet.

For det andre utvides Factory Automation med området mobile roboter og autonome systemer (hall 25). Øvrige viktige områder er robotikk, montasje og håndtering. I hall 17 gir den nye ”Application Park” de besøkende ”live” demonstrasjoner av prototyper og individuelle kundeløsninger. Totalprogrammet for Factory Automation omfatter også ”Robotics Academy” (hall

Karin Mehren og prosjektansvarlig Manfred Kutzinski orienterte om messene Hannover Messe og CeMAT på en pressekonferanse I Oslo nylig.

36 • Volt 1-2008

17), ”Automation Applications Clinic” (hall 17), forumet ”Innovations for Industry” (hall 15) og ”Factory Automation Forum”.

Bygningsautomatisering Fagmessen Industrial Building Automation reflekterer den økende trenden mot integrasjon av periferi-installasjoner og produksjonsrom med kjerneproduksjon eller systemer for prosessautomatisering. Fagmessen er internasjonalt treffpunkt for produksjonsplanleggere, konstruktører, utviklere og teknisk ledelse – som samles her for å utveksle informasjoner om alle aspekter ved industriell bygningsautomatisering. Utstillingen omfatter instrumentasjon og kontroll-systemer, brukerspesifikke automasjonssystemer og integrerte bransjeløsninger.

Industrial Building Automation presenterer pionérteknologier som kan anvendes for å integrere industrielle produksjonsrom med produksjons- og prosessau-

energi tomatisering.

Fremtidsrettet energimiks ENERGY er den eneste internasjonale messen som dokumenterer alle teknologier og tjenester for en fremtidsrettet energimiks på ett og samme sted.

Dette inkluderer teknologier og prosesser for konvensjonelle og fornybare energikilder og alle deres bruksområder. Fagmessen utvikles og utvides kontinuerlig, og i ”Renewables”-avdelingen presenteres nå samtlige fornybare energiformer. Nytt i 2008 er også temaområdet ”Processes, Systems and Solutions for the Energy Industry”, hvor alle tilbydere av ”Business Process Management, Grid Management and Geoinformation Systems” vil vise sine produkter og tjenester overfor den internasjonale energi-verden.

Parallelt med fagmessen ENERGY kommer en ny runde ”World Energy Dialogue”. Denne energikonferansen har fremtredende representanter fra internasjonal politikk, industri, forskning og næringsliv som deltagere – og tar spesielt for seg kraftverk og fremtidens kraftdistribusjon.

Sentrale temaer blir forsyningssikkerhet, effektivitet og klima-/ miljøvern. Konferansen ledes av klimaeksperten, professor Dr. Klaus Töpfer og Stephan Kohler, adm.direktør i Deutsche Energie-Agentur (dena). Den tredje ”World Energy Dialogue” arrangeres 22. og 23. april på messeområdet.

Innovativ kraftverksteknologi Den nye, internasjonale fagmessen – Power Plant Technology – avrunder energipresentasjonen på HANNOVER MESSE. Den gir bransjen en enestående sjanse til å presentere de mest moderne konsepter for innovativ kraftverksteknologi. Sentrale temaer

blir bygging av store kraftverk, desentrale, industrielle kraftverk samt perifere teknologier og service – som komponenter, turbiner eller kjeler. Et omfattende rammeprogram med fora, spesialvisninger og andre arrangementer utvider messetilbudet og gir en total dekning av high-techinnovasjoner rettet mot en varig, sikker, konkurransedyktig og effektiv, fremtidig energimiks.

Messen har i år to nye utstillingsgrupperinger; ”Mobile Robots” og Autonomous Systems”. Mobile Robots har applikasjoner mot mange områder og spiller en stadig større rolle i industriproduksjon generelt. Det utvikles førerløse transportsystemer som ikke bare styrer materialflyten før og etter produksjonen, men som i fremtiden blir ytterligere integrert i selve produksjonsprosessen. Fjorårets messe hadde stor oppslutning om spesialpresentasjoner som ”Hygenic Design” , ”Process Automation Live”, ”Application Park” og ”Robotics Acadamy”. Presentasjonene finner sted i år også.

Ungdomsprosjekt Stikkord ellers for messeområdene er integrerte prosesser og IT-løsninger, internasjonal fagmesse for underleveranser, pipeline-løsninger, mikro- og nanoteknologi og forskning og utvikling. I tillegg fremhever arrangørene ungdomsprosjektet ”Tectoyou” som viktig. Forskjellige forbund, bedrifter og institusjoner ønsker å vekke begeistring for teknikk hos ungdommer og tiltrekke seg dem fra forskjellige studier.

Japan blir partnerland. Som et innovativt land med sterk fokus på fremtidsteknologi, legges det blant annet vekt på forskning og utvikling, industriautomatisering, robotikk og miljøvernteknologier.

www.voltmag.no 37

Tre messer i en De internasjonale fagmessene, Wire, Tube og Metav arrangeres i Düsseldorf fra 31. mars til 4. april i år. Fagområdene er tråd- og kabel, rør, produksjonsteknikk og automatisering.

Executive Director i Messe Düsseldorf, Hans Werner Reinhard og den norske representanten Janicke Hverven kommer her med informasjon og nytt om de to store internasjonale messene, Wire og Tube. Messene arrangeres samtidig på Messe Düsseldorf fra 31. mars til 4. april i år.

For 11 gang arrangeres de to ledende internasjonale fagmessene Wire, internasjonal messe for wire og tråd, og Tube, internasjonal fagmesse for rør og rørprodukter.

Mer enn 70 000 fagfolk fra hele verden er ventet til Düsseldorf i disse dagene for å samle informasjon om markedsutvikling og nyskapninger innen disse

38 • Volt 1-2008

industribransjene som da vil bli presentert på messeområdet ved Rhinen. Et raskt blikk på det siste tilsvarende messearrangementet som fant sted i 2006, viser med all tydelighet at Düsseldorf er det ledende treffstedet for hele den internasjonale industrien som hører til de to bransjene.

Totalt deltok 1 930 firmaer og bedrifter fra 84 land som utstillere på Wire 2006 og Tube 2006. De to fagmessene dekket da et utstillingsareal på 82.668 m2. Over 70 000 fagfolk fra 84 land besøkte de to messene ved Rhinen for å samle informasjon om teknologier, maskiner og utstyr, eller for å diskutere eller inngå kontrakter og avtaler.

Executive Director Hans Werner Reinhard i Messe Düsseldorf her sammen med representanten for Messe Düsseldorf i Norge, Janicke Hverven og Dr. Fred Steiner Director Exhibitions for VDW, German Machine Tool Builders Association.

Wire Siden Wire for første gang ble arrangert i 1986, har antallet utstillere steget hele tiden, med unntak for en nærmest ubetydelig tilbakegang i 2004 noe som i hovedsak skyltes sviktende internasjonal konjunktur. Nå går imidlertid tendensen i retning av at mange utstillere ønsker å bestille større utstillingsarealer for sine presentasjoner, noe vi ser som en positiv trend. Antallet besøkende er også fordoblet siden starten for tjue år siden.

Amerika, fire prosent fra Afrika og 3 prosent fra Oceania. Dette viser med all tydelighet at de to fagmessene er de mest internasjonale som blir arrangert av Messe Düsseldorf.

Tube Fagmessen ble første gang arrangert i Düsseldorf i 1988 og har hatt en formidabel økning når det gjelder antall utstillere, faktisk en firedobbling om man sammenligner tallene fra 2004 med tallene fra 1988. Denne type suksess kan kun karakteriseres som ekstraordinær. Et blikk på verdenskartet viser med all tydelighet også den sterke posisjonen begge fagmessene nå har skaffet seg. Av de vel 35 000 personene som besøkte Wire 2004, kom om lag 70 prosent fra de europeiske landene, 12 prosent kom fra Asia, 6 prosent fra USA og Canada, mens 5 prosent fra Sydog Mellom-Amerika. Også fra Afrika og Oceania var det mange besøkende.

En lignende fordeling ser vi når vi studerer fordelingen på de besøkende til Tube 2004. Her var det 75 prosent av de besøkende eurpeere, mens 10 prosent kom fra Asiatiske land, seks prosent av de besøkende kom fra Nord-

Nettverk Det nære samarbeidet med fem internasjonale sammenslutninger og organisasjoner har vært en forutsetning for de senere års suksesser på messefronten. Fordi en internasjonal fagmesse vil alltid være avhengig av å opprettholde ett tett nettverk med mange kompetente samarbeidspartnere.

Det er fire organisasjoner som støtter opp om Wire som aktive partnere. I første rekke gjelder det den internasjonale sammenslutningen IWCEA, International Wire and Cable Exhibitors Association, og IWMA, International Wire & Machinery Association, Den italienske sammenslutningen ACIMAF, Associazione Construtti Italiani Micchine per Filo, og den amarikanske organisasjonen US Wire and Cable Industry Suppliers Association deltar også som en aktiv partner når det gjelder fagmessen Wire. Når det gjelder Tube. Støttes denne fagmessen aktivt av ITA, International Tube Association.

Metav Nytt av året er Metav som arrangeres samtidig i tilstøtende haller for de som arbeider innenfor produksjonsteknikk og automatisering. Arrangøren snakker om 700 utstillere fra 23 land og en solgt netto flate på 49.000 m2.

Skal samarbeide om vannkraftutvikling Statkraft og regjeringen i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina har undertegnet en avtale om et omfattende samarbeid i energisektoren.

Det første fellesprosjektet er utvikling og utbygging av fire vannkraftverk i nedre del av elven Vrbas, med en forventet årlig produksjon på 450 GWh. Statsminister Milorad Dodik i Republika Srpska og konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft har undertegnet en avtale om samarbeid innen energisektoren i Republika Srpska i BosniaHerzegovina. Avtalen omfatter planlegging og utbygging av nye,

miljøvennlige vannkraftverk, og åpner for videre samarbeid på andre kraftrelaterte områder.

Samarbeidsavtalen som ble undertegnet i Banja Luka, dreier seg konkret om utbyggingen av fire vannkraftverk i nedre del av elven Vrbas. Prosjektene har

en forventet installert effekt på rundt 75 MW og en årlig produksjonskapasitet på 450 GWh. Det er antatt at en utbygging vil kreve en investering i overkant av 100 millioner euro. Det første fellesprosjektet vil bestå av forstudier som skal kartlegge utbyggingen av disse vannkraftverkene.

Denne avtalen er et stort skritt fremover for Statkrafts virksomhet i regionen. Samarbeidet er helt i tråd med Statkrafts strategi for utvikling av vannkraft i Sørøst-Europa, som bygger på selskapets kjernekompetanse og fokus på miljøvennlig energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen

Bård Mikkelsen Statkraft

SWECO Grøner åpner regionskontor i Drammen Siden november 2007 har SWECO Grøner kjøpt opp tre rådgivende ingeniørvirksomheter i Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal. I dag åpner selskapet nytt kontor i Drammen.

rekruttere medarbeidere fra et større område, og vi er glade for at SWECO Grøner kan skape interessante arbeidsplasser for dem som velger å flytte ut av hovedstaden, sier Bakken.

Det nye kontoret blir det 21. i rekken for SWECO Grøner, i tillegg til hovedkontoret på Lysaker.

Selskapet har over 800 medarbeidere og er det tredje største rådgivende ingeniørfirmaet i Norge.

Marked i vekst Det generelle markedet for rådgivende ingeniørtjenester har økt med 30 prosent siden 2006.

Bare i løpet av 2007 økte SWECO Grøner omsetningen med samme prosentandel.

Vi opplever sterk etterspørsel etter vår kompetanse innen hele spekteret av ingeniørtjenester, fra kunder i offentlig og privat sektor - i Norge og internasjonalt. Derfor fortsetter vi å vokse organisk innen våre satsningsområder samtidig som vi også har sterk fokus

Attraktivt område på flere måter Drammen er en vekstregion med mange interessante samarbeidspartnere. Ved en tilstedeværelse i området sikrer vi tettere kontakt med markedet, samt etablerte og nye kunder, sier Thor Bakken,

daglig leder av det nye kontoret.

Han er en av de ansatte som nå flytter fra hovedkontoret på Lysaker til de nye lokalene i Drammen.

Skaper interessante arbeidsplasser SWECO Grøner er på jakt etter medarbeidere med kompetanse innen bygg og konstruksjoner, vann og miljø, areal og transport samt energi. – Åpningen av regionskontor i Drammen er en glimrende mulighet til å

Vibecke Hverven, adm. direktør i SWECO Grøner.

på strategiske oppkjøp av ledende konsulentmiljøer, sier Vibecke Hverven, adm. direktør i SWECO Grøner.

Vant ny storkontrakt innen helsebygg Med denne seieren befester vi vår posisjon som ledende rådgiver i det norske helsebyggmarkedet, sier regiondirektør i COWI Midt/Nord, Terje B. Nikolaisen.

Som gjerne minner om at COWI på samme tidspunkt i fjor vant prosjekteringskontrakten for Haukeland Universitetssykehus. Så fulgte seieren vedrørende nytt sykehus på

Gullaug i Buskerud, mens 2007 ble avsluttet med å vinne prosjekteringen av 2. byggetrinn ved MH-bygget i Tromsø.

Koordinator for COWIs helsebyggmarked i Norge, Alvin

Wehn, er svært tilfreds med byggherre Helsebygg MidtNorge (HBMN) sin innstiling.

–Som leverandør av rådgivertjenester har vi i en årrekke levert betydelige tjenester til Helseforetakene, eksempelvis ved St. Olavs Hospital i Trondheim. –Som profesjonelle rådgivere er det svært viktig å få bekreftet at referanser, prosessforståelse og kompetanse/ kapasitet, blir tillagt så stor vekt, sier Wehn.

Faktaopplysninger Kontrakten for Nye Molde sjukehus gjelder komplette rådgivende ingeniørytelser innen VVS, elektroteknikk, bygg, geoteknikk, brann, akustikk og logistikk, samt en del andre nisjefag. Arbeidene starter opp umiddelbart og gjelder hele prosjektgjennomføringen.

Bruttoarealet er beregnet til ca 45.000 m2.

Arkitekter er Arstad Arkitekter AS, Narud-Stokke-Wiig 39

Nye produkter

Logging av Trykk/Temperatur

Flow-Teknikk introduserer nå er ny trykk/temperatur transmitter som forsynes fra USP porten til en PC. Modell GS4200-USB leveres med programvare som muliggjør logging av trykk og temperatur på din PC. Verdiene presenteres som kurver eller tabeller og du kan selv velge enheter og skala.

Det spesielle med GS4200-USB er at verdiene overføres til din PC uten kostbare inngangs kort og strømforsyningen får den direkte fra USB porten.

Oppstart skjer automatisk når du plugger inn trykktransmitteren, ikke behov for noen datakunnskaper. Trykkverdiene oppdateres 5 ganger i sek. Leveres i trykkområder fra 500mbar til 2000bar www.flow.no, tlf. 66 77 54 00 Checker 200 Serien er bare halvparten så stor som sin forgjenger. Men til tross

å tilpasse aktivitetene etter en oppstått feil.

Yttermål kun 67 x 41 x 60 mm, mer effektiv lysdiodebelysning (RGC). Muligheter for åtte utsignaler med ekspansjonsmodul.

Checker 202 har støtte for ladder logic, oppfyller IP-klasse 67 og fungerer i de tøffeste industrimiljøer, tar 500 bilder i sekundet. www.beijer.no, tlf. 32 24 30 37 High speed trådløs Ethernet kommunikasjonsmodul for at enheten har blitt mindre er det ikke spart på funksjoner.

En inspeksjonshastighet på 6000 enheter per minutt gjør at den er raskere en den noen gang har vært, lover leverandøren. Som tidligere kreves det ingen dypere visionkunnskap for montering og drift.

En god nyhet er at Checker 200 har fått flerfarget lysdiodebelysning. Med dioder i rødt, grønt og cyan (RGC) kan objekter i alle farger inspekteres, selv de røde som tidligere har vært en utfordring. En annen klar forbedring er muligheten for åtte utsignaler i stedet for ett. Nå kan en enkelt feildetalj indentifiseres noe som klart forbedrer mulighetene til

Displays og regulatorer - DISPLAYS, vanlige og programmerbare, meget prisgunstige - REGULATORER, forskjellige INN / UT gangssignaler.

- REGULATORER, for DIN SKINNE montering

AUTOMATISERINGSFIRMA Ing. Firma

AS 40 • Volt 1-2008

Strømdalkåsa 18, 3727 SKIEN Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21 Email: firmapas@broadpark.no Org nr. NO 954 492 575 MVA

Technology muliggjør trådløs Ethernet kommunikasjon og programmering av CPU’en i PLS-systemet ControlLogix. Du trenger ikke åpne døren i styreskapet, noe som bl.a. gir unike løsninger i eksplosjonsfarlige områder.

MVI56-WA-EIP fungerer som en trådløs bridge mellom CPU’en i ControlLogix og andre 802.11 kompatible trådløse enheter, deriblant ProSofts ”RadioLinx Industrial Hotspot” og andre MVI56-WA-EIP moduler.

Modulen muliggjør at flere programmer slik som for eksempel programmeringsverktøyet RSLogix 5000 eller Scada-systemet RSView kan kommunisere samtidig inn mot CPU’en. www.triple-s.no, tlf. 22 79 05 20 Nye to-leder utendørs varmekabler

Den nye kommunikasjonsmodulen MVI56-WA-EIP fra ProSoft

DEVI har lansert en helt ny

Nye produkter

to-leder utendørs varmekabel.

Deviflex DTCE-30 gir en langt enklere installasjon enn med tradisjonelle 1-leder varmekabler.

Bruksområdene er takanlegg, takrenner, nedløpsrør samt is- og snøsmelting i trapper og bakkeanlegg. Den svarte ytterkappen er UV-resistent og meget motstandsdyktig mot tøff påvirkning fra bl.a. sur nedbør.

Deviflex DTCE-30 leveres i et bredt sortiment med ferdige elementer i effekter fra 300W til 4110W for direkte tilkopling til 230V, og i effekter fra 520W til 6470W for tilkopling til 400V. Samme kabelen leveres også forlagt på matter. Devimat DTCE-300 leveres i 0,75 cm bredde, og egner seg godt til snøsmelting i hjulspor, nedkjørsler, parkeringsplasser, gangarealer m.m. Kan legges under asfalt, heller eller belegningsstein. Devimat DTCE-300 leveres i effekter fra 700W til 6300W for direkte tilkopling til 400V. www.devi.no, tlf. 67 17 72 70

galvanisert stål med en kjernediameter på ø0,9mm og som er godt beskyttet av en solid gul PE-isolasjonskappe. Total ytre diameter er ø2,5mm.

Skjøting av peiletråd En god skjøt er alltid avgjørende for å få et kvalitativt godt resultat. Om det gjelder skjøter av typen en til en (1:1), en til to (1:2) eller to mot to (2:2), har Melbye gode løsninger både på produkt og verktøy. www.melbye.no, tlf. 63 87 01 72 Bluetooth Modbus IO Access Point for trådløs integrering av signaler

styringer eller direkte med industri-PC-er via den integrerte Modbus/TCP-serveren. På den måten kan tidskritiske signaler fra sensorer og aktuatorrer integreres i Ethernet-nettverk.

I utstyret er det integrert et webinterface. Wireless-deltakerne kobles til Modbus IO Access Point på en komfortabel måte via en standard nettleser, uten at en egen software må tas i bruk. Den pålitelige Bluetooth-signaloverføringen til den raske, sykliske datautvekslingen er den trådløse løsningen for utvidelse av anlegg, installeringer i ettertid samt midlertidige installeringer. www.phoenixcontact.de/PP/3445

kan rekkeplasseres til et vilkårlig antall poler. Dette muliggjør en farget koding fra pol til pol.

Lederen kobles til ved hjelp av fjærkrafttilkoblingen i innstikksteknikk – raskt og uten bruk av verktøy. Ved et tilkoblingstverrsnitt på 6 mm² flertrådet, har printklemmen en strømbelastbarhet på 41 A. For mindre tilkoblingstverrsnitt og dermed også lavere strømstyrker må man være oppmerksom på strømbelastbarhetskurven. På samme måte som variantene SPT 1,5 og 2,5, finnes printklemmen SPT 5 også i horisontal og vertikal utførelse. www.phoenixcontact.de/PP/3453

Printklemmer med høy effekt på minimal plass

Elektroniske lastreleer for enfaset AC-last

På grunn av loddestiftanordningen i kompakt siksak-pinning har den nye fjærkraftprintklemmen SPT 5 fra Phoenix Contact allerede i delingsmål 7,5 mm en ubegrenset 600 V UL-godkjennelse (800 V iht.

VDE). Ved printklemmen med én pol sørger en dobbelpinning for økt stabilitet på kretskortet.

Varianter med høyere antall poler består av enkeltklemmer som

Ved de nye, elektroniske lastreleene ELR fra Phoenix Contact med én fase og med en bredde på kun 22,5 mm eller 45 mm, finnes det nå, ved siden av 24 V DC-styringen, også 230 VAC-varianter. Med samme byggebredde kan man dermed koble høyere effekter opptil 600 VAC/50A på en enkel, slitasjefri og direkte måte. De robuste effekthalvlederne kobler i spennings-nullgjennomgang og forårsaker dermed ingen ytterligere høyfrekvente støyimpulser.

Dokumentere og gjenfinne kabler og rør

Det er lansert peiletråd for å kunne dokumentere og gjenfinne kabler og rør. Peiletråden er et rimelig og godt alternativ til dagens peiletråder. Den er laget i

Med Factory Line Modbus IO Access Point fra Phoenix Contact kan desentrale inn-/utgangsenheter integreres trådløst i Modbusnettverk via Bluetooth. Opptil syv inn-/utgangsenheter kan kommunisere samtidig. På typ.

30 ms når den raske Bluetoothkommunikasjonen inn- og utgangene til syv deltakere.

Bluetooth IO-dataene, som er fordelt i felten, forbindes med

41

Nye produkter

Utover dette er modulene uømfintlige mot støt og vibrasjoner.

Med den integrerte overspenningsbeskyttelsen gir lastreleene i én fase økt anleggspålitelighet.

En lysindikator på apparatet viser aktuell driftsstatus. Modulene har UL-godkjennelse og sneppes direkte på monteringsskinnen. www.phoenixcontact.de/ PP/3532 Piggklemme med integrert sikring

dekker belastninger opp til 20A, og kan for eksempel benyttes til veibelysning, provisoriske uttak og avgreninger med mindre belastinger. Serien består av 4 klemmer og dekker blank og isolert line opp til 95mm2 kobber, og aluminiumsleder.

Avgreningen dekker tverrsnitt fra 1,5 - 16mm2. Klemmen har en kapslingsgrad på IP33 ferdig installert på isolert line, og har cartridge patron 1-20A som enkelt kan byttes ut. www.viking-elektro.no, tlf. 22 07 26 70 Nye skap fra Viking Elektro

Det er i mange tilfeller ikke ønskelig av trafikkmessige hensyn at hele kurser med veibelysning faller ut på grunn av feil på en enkelt lampe. Med den nye klemmeserien fra Michaud med integrert sikring i hver enkelt klemme vil man kunne unngå dette problemet.

Viking Elektro`s nye klemmer

Viking Elektro utvider sitt skap sortiment med en komplett serie med 19” stående og veggmonterte server- og nettverksrack.

I et marked med stor fokus på kvalitet, pris og design lanserer vi i Viking en av markedets mest komplette løsninger. Alle skapene fra Viking Elektro leveres med jordsett ferdig montert samt burmutter og skruer for montasje i 19” profiler med i forpakningen.

Gulv rackene leveres med glassdør i front og med lett avtagbare bak- og sidevegger.

Skapene leveres også ferdig med 19” profiler både foran og bak.

Rackene er bygget med en solid rammekonstruksjon og har en max last på hele 400 kg.

Viking Elektro`s serverrack er laget for høy vekt og leveres med ventilert dør og bakvegg for å sikre god gjennomlufting for montert utstyr.

Vegg rackene leveres i størrelser fra 4 og opp til 21 U. Skapene har avtagbare sidevegger og glassdør i front. Jordsett og nødvendig festematriell følger også her med i forsendelsen. www.viking-elektro.no, tlf. 22 07 26 70

Kabelutvelgelsesinstrument

En ny forbedret metode for 100% sikker kabelutvelgelse for både en-leder så vel som flerelederkabler, alt fra energikabler til coax.

Nye CI System fra tyske Seba KMT er etterfølger etter kabelutvelgelsesutstyret AL60-1 som i mange år har vært en bestselger for sikker utvelgelse.

CI benytter ikke frekvensbasert metode og unngår dermed risiko for feil utvelgelse. Frekvensbasert utstyr kan få ”rett” utslag på nærliggende ledere grunnet ”smitte” av signal (såkalt bleed-over).

Pulserende DC fra generator gir entydig signal for utvelgelse og medfører ikke risiko for smitte av signal til uønskede ledere i nærheten.

Ny fleksibel retningsbestemt utvelgelses-tang (flexi-clamp) for

Temperaturmålere - OVERFLATEFØLERE - ROMFØLERE - INDUSTRIFØLERE DIN NORMERTE - UTEFØLERE - VVS-FØLERE - BESKYTTELSESLOMMER DIN NORMERTE - REGULATORER Fordeler med oss Meget stort utvalg Konkuransedyktige priser Høy kompetanse på måle- og reguleringsteknikk Høy kvalitet AUTOMATISERINGSFIRMA Ing. Firma

AS 42 • Volt 1-2008

Strømdalkåsa 18, 3727 SKIEN Tlf: 90 16 03 07 Fax: 35 52 11 21 Email: firmapas@broadpark.no Org nr. NO 954 492 575 MVA

Nye produkter

lettere tilgang omkring de kabler som skal identifiseres.

Nettdrift eller opptil 4 timers batteridrift fra generator for fleksibel bruk i felten. En spesiell software funksjon kontrollerer og verifiserer alle parametere av den registrerte puls på mottakeren.

Dette sikrer trygg utvelgelse selv i tilfeller med interferens. www.seba-nor.no, tlf. 22 28 00 40 Orbis

forenkler innstillingen. Fordelene med dette produktet kontra tradisjonelle skumringsreleer er at de ikke blir påvirket av smuss fordi de blir montert inn i skap og sikringsbokser og at de ikke har ekstern føler.

Astro Log egner seg til styring av lyskilder, ikke minst gatebelysning.

Data Astro er basert på samme teknologi men har en kanal for astronomisk styring og en kanal for tidsstyring av f.eks weekend, ferie og helligdager. www.gylling.no, tlf. 67 15 14 00

900mm bredde.

I tillegg til overnevnte løsninger, har vi laget montasjeplater som kan settes i våre standard kabelfordelingsskap. Dersom det ønskes å ha fiberskjøteboksen i samme skap som sikringslistene finnes det også løsninger for dette. www.abb.no, tlf. 35 58 28 64 SlimLine XR – Enda enklere

Robuste utendørs fiberskap

Koblingsur har i løpet av kort tid etablert seg i det norske marked og omsetningen øker raskt. Orbis er mer enn tradisjonelle koblingsur og blant en bred produkt range finner man Astro Log som er navnet på det astronomiske 16A uret. Det fungerer som et 2-kanals elektronisk tidsur men blir styrt av de ulike solnedgang og soloppgang tidene året igjennom.

Ut fra lokale geografiske forhold kan tidene justeres for å ta hensyn til f.eks høydedrag eller annen topografi.

Legg inn breddegrad og dagens tidspunkt for soloppgang og solnedgang og uret kalkulerer disse for alle årets dager. Uret har automatisk skifte mellom sommer og vintertid.

Tekstveiledning i displayet

Som en stor leverandør av kabelfordelingsskap til everk er ABB en naturlig samarbeidspartner når nettoperatørene ønsker produkter tilpasset fiberaksessnettet.

Sentralt i utviklingen av de nye skapene sto design og dimensjoner slik at de kunne plasseres inntil våre kabelfordelingsskap for el-distribusjon og gi et helhetlig inntrykk. Viktig var det også at skapene ble varmgalvanisert før evt. lakkering for å kunne gi den rette korrosjonsklassen. Antatt levetid på våre fiberskap er derfor blitt mer enn 25 år. Skapene leveres i flere varianter mellom 250mm- og

2600T-serien av trykktransmittere

Den tredje generasjonen sikringslist, pluggbare SlimLine XR, kan brukes i alle tavlesystemer og forenkler hverdagen for både tavlebygger og sluttbruker.

Sikringslistene kan monteres horisontalt oppå hverandre, slik at det blir plass til mange avganger pr. tavlefelt. Den nye XR er et resultat av innsamlet erfaring og nyutvikling. Den vil derfor dekke mange av de kravene forbrukerne har i dag.

Sikringslisten har utskiftbare strømtrafoer innebygget i selve kapslingen. Dette åpner for muligheter til å montere trafoer når behovet melder seg.

SlimLine XR kan leveres med innebygget motor. Dette er et stort fremskritt for denne type produkter, fordi det blir enkelt å bygge opp et fjernstyrt system. Ikke minst fordi denne nye serien med sikringslister tilbyr kommunikasjon gjennom Fieldbus-plugg.

Listene leveres i mange varianter, fra 160A til 630A, 3- eller 4-pol.

Med spenning opp til 690V. Mye av tilbehøret som hjelpekontakter, kabelklemmer, avdekning, amperemeter etc. er modulært og går om hverandre. www.abb.no, tlf. 35 58 28 64

Transmitteren utfører tre ulike målinger, trykk, diff. trykk og temperaturmåling i ett og samme målehode. Med en nøyaktighet på 0,04 prosent - 0,075 prosent oppfyller den kravene om diagnose og driftsikkerhet, og gjør den ideell for massemåling med dp-elementer.

Med tre funksjoner i en enhet sparer du installasjonskostnader, og ikke minst blir det færre muligheter for feil i målersløyfa.

Målerinformasjon fra denne transmitteren (1+1+1=1) gir deg en tidlig indikasjon for mulige feil i prosessen. Transmitteren ha også kontinuerlig selvovervåkning, og med en MTBF på 200 år er du sikret en pålitelig måling.

Enheten har feltbuss-kommunikasjon, noe som betyr at status og alarmer overføres ekstremt raskt, og at du tidlig kan avverge feil eller produksjonsstopp.

Tilgjengelige protokoller for 2600T er Profibus PA, Foundation Fieldbus, Hart og Modbus.

2600T har også flere godkjenninger som CSA, FM, ATEX og i tillegg SIL 2. www.abb.no/automasjonsprodukter, tlf. 35 58 26 08 Tester du fortsatt kablene dine med DC? Easytester er en nyhet for testing av energikabler etter reparasjon, før driftsetting. Metoden er ikke-

43

Nye produkter

destruktiv for PEX, i motsetning til høyspent DC testing, og et langt bedre alternativ enn megging for å forsikre seg om at kabelen virkelig tåler driftsspenningen.

Den tyske produsenten Seba KMT har nå løst dette problemet med å utvikle Easytester som er en liten, portabel testenhet som gir fordelene med alternerende testfrekvens, slik som VLF testing gjør. Med en utgangsspenning på opptil 20 kV og 0.1 Hz AC ved 0.5 µF og opptil 2.5 µF ved 0.02 Hz, gir Easytest tilstrekkelig energi til å teste opptil 2 km ved 0.1 Hz i 20 kV området med en testspenning på 1,7 Uo. En DC spenningsmodul med lekkasjestrømsmåling er også tilgjengelig for testing av PVC og papir- massekabler. www.seba-nor.no, tlf. 22 28 00 40 Nye EMC Sikkerhetsbrytere EMC-direktivet krever at apparater/utstyr skal være konstruert slik at uønskede signaler eller stråling ikke oppstår. Eksempler på slike potensielle produkter er frekvensomformere, datamaskiner, lysarmaturer, ups o.l.

Sikkerhetsbrytere er ofte en part i denne type installasjoner

og plasseres derfor innenfor de samme EMC-kravene som overnevnte produkter.

ABB har derfor komplettert sitt program på sikkerhetsbrytere spesielt tilpasset EMC direktivene fra 16 – 910A/400V med stål eller plastkapsling. EMC bryterne er typeprøvd innenfor frekvensområdet 30 – 1000MHz, og dekker med det de fleste behov. www.abb.no, tlf. 24 16 53 62

ATEX Stikkontakter og plugger

Sikkerhetslås

AutoLokP interne utløser opsjon kan benyttes til å åpne døren fra innsiden av et overvåket område om en operatør er innestengt; ved å trykke på knappen på baksiden av enheten vil låsestykket utløse låsebøylen og døren kan åpnes.

AutoLokP solenoid magneten er konstant aktivisert men når

www.voltmag.no

DIN PROFESJONELLE SAMARBEIDSPARTNER INNEN MÅLE OG REGULERINGSTEKNIKK Jumo AS

Postboks 210, 1471 Lørenskog Telefon 67973710 • Telefax 67973711 mail helge.hoff@jumo.no • web www.jumo.no

analyse

44 • Volt 1-2008

regulatorer

skrivere/indikatorer

temperaturfølere

termostater

strømmen kuttes vil låsebøylen utløses. Et slikt system er passende for applikasjoner hvor et element må være stengt i en forutbestemt posisjon sånn som tilgang til området ved en portalkran.

AutoLokP inneholder en robust, rustfri stål, glide stang med et utløserhodet som kan benyttes på både hengsel og skyve dører.

Glide stangens design sikrer at strømmen ikke enkelt kan slåes på ved å slenge igjen døren bak operatøren. Dessuten er AutoLokP en lås med åpning for vedlikeholdssperre system og et internt utløser håndtak som fungerer som Autostop. Når døren er lukket, glidestangen er trykket inn til låsebøylen, koples Autostop enheten til og strømmen kan settes på. Passer til kategori 4, høy risiko, applikasjoner. www.treotham.no, tlf. 66 77 83 20

trykktransmittere

Den europeiske standarden, ATEX, setter helt klare regler og rammer for hva som kan benyttes i EX-områder, og ABB har gjennom varemerket Philip Hauge, et eget produktprogram for industristikkontakter og plugger som tilfredstiller de gjeldende krav.

Direktivene beskriver de forskjellige soner som produktene kan brukes innenfor, og samtidig kreves det at alle produkter som brukes i EX-soner skal merkes godt. Vårt produktspekter innenfor industrikontakter og plugger ligger i området: Ex II 3D, størrelse 16, 32, 63 og 125 A. www.abb.no/automasjonsprodukter, tlf. 24 16 53 62 Kane røkgassmålere Instrumentcompaniet AS introduserer nå Kane røkgassmålere på det norske markedet. I modellutvalget finnes alt fra helt enkle modeller opp til de mer avanserte, med datalogging og opsjon for flere ulike type følere.

En av modellene, Kane 450, har en praktisk integrert lommelykt

og måler O2, CO, CO2, samt temperatur og trykk. Med den innebygde CO sensoren kan instrumentet også måle CO i omgivelsesluft. I tillegg kalkulerer instrumentet forholdet mellom CO/CO2, og virkningsgrad. Instrumentet kan også leveres med NO sensor for måling av NOx. Kane 450 kan lagre opp til 255 måleresultater som igjen kan skrives direkte ut på printer via IR overføring.

Det finnes et bredt utvalg av ulike type sonder, blant annet for høy temperatur, ulike følerlengder etc.

Som standard leveres instrumentet for brenselkodene naturgass, dieselolje, propan, butan og LPG. Instrumentene fra Kane er meget lett å betjene, og alle modellene leveres komplett i bærevæske med IR printer, oppladbare batterier, lader og føler. www.instrumentcompaniet.no, tlf 23 30 21 00 Utvider isolatorprogrammet

Melbye Skandinavia lanserer et nytt strekkisolatorprogram 70kN av høy kvalitet.

Isolatorene er testet i henhold til IEC 1109, er i silikon isolasjonsmateriale og har endebeslag av galvanisert stål.

Samtidig introduseres det en ny linjestøtteserie med blant annet smalt basebeslag for Al-traverser.

Isolatorene er kommet til lager og man finner mer informasjon på våre hjemmesider hvor man også kan laste ned vår nye systemkatalog for linjemateriell 12-24 kV. www.melbye.no, tlf. 63 87 01 72

Nytt fra bransjen COWI AS kjøper Envinor AS Envinor er et rådgivende ingeniørfirma innen miljø- og kommunalteknikk. Det har fem rådgivere med variert spesialkompetanse innen fagområdet, med private og offentlige oppdragsgivere på kundelisten.

Daglig leder, Odd Petter Grindahl, er jordskiftekandidat, de fire andre ingeniører/ sivilingeniører. Envinor holder til i Sellebakk mellom Fredrikstad og Sarpsborg. COWI overtok Envinor med virkning fra 1. februar 2008, etter planen flytter de til COWIs lokaler på Værste i løpet av februar/mars.

Med Envinors kompetanse på plass, styrker COWI sin ledende posisjon innen kommunalteknikk i Østlandsområdet.

Envinor tilfører blant annet høy kompetanse innen grunnerverv, reguleringsarbeider og tvister ved eiendomsavklaringer. De senere årene har de arbeidet mye med VA-løsninger for eksisterende hyttebebyggelse, spesielt i områder med kystnær og sårbar topografi. COWI har nå 45 medarbeidere innen miljø- og kommunalteknikk i Fredrikstad.

og internasjonal ekspansjon. Vi har et solid kundegrunnlag i den maritime klynge på Sunnmøre.

Våre erfaringer herfra skal vi bygge videre på og fortsette ekspansjonen i denne bransjen samt innen landbasert industri og teknologi med behov for avansert styring. Vårt produkt er unikt og vi vil også benytte partnere for å hjelpe våre kunder få bedre system raskere på lufta enn noen andre.

Bjørnar Huse har erfaring som økonomisjef og salgssjef innen oppdrett og fiskeri, samt de siste 5 år som salgssjef og produktsjef for Sunpack emballasje hos Brødr Sunde as. Huse er utdannet innen IT og økonomi i NHI, Seattle Pacific University og NHH. Vi har nylig inngått en partneravtale med Trolltech ASA. På bare 3 uker har vi nå integrert deres verktøy Qt med vår CDP pakke.

Qt brukes for å lage grafiske brukergrensesnitt mot våre applikasjoner. Vi kan nå kjøre store kontrollsystem på små kontrollere til noen få tusenlapper. Bruk av Embedded Linux og Qt gjør utviklingen veldig rask og implementeringen overraskende billig.

Blir ny daglig leder i ICD as

Styrker staben med ny HR-sjef

Bjørnar Huse (40) overtar som daglig leder fra 1. mars. Dagens sjef, Geir Ståle Tennfjord, fortsetter i en annen rolle med spesifike oppgaver. ICD utvikler programpakken CDP, en plattform for utvikling, simulering, testing og programmering av store avanserte styringssystemer.

Målet til ICD as er sterk vekst

Torunn Marie Rudberg tilfører solide kunnskaper og organisasjonserfaring til et selskap i rivende utvikling.

-Vi er stolte over å presentere Torunn som en del av Alstomteamet. Hun tilfører både viktig kompetanse og et stort engasjement, sier administrerende direktør Svein Ole Strømmen.

Rudberg har bred erfaring innen personalledelse og organisasjonsutvikling fra store internasjonale selskaper. Hun har de siste fem årene bygget opp og ledet HRavdelingen til Novartis Norge.

Rudberg har utdannelse innen jus og har spesialisert seg på internasjonale menneskerettig-

heter. Hun har sju års erfaring fra personal og administrasjon i offentlig sektor, og har tidligere vært ansatt i HR-avdelingen til et større multinasjonalt elektronikkselskap. Rudberg begynte i stillingen som HR-sjef i Alstom Norge i februar.

Ny direktør for Verktøy i Proxll AS

prosjektering og beregninger. I tillegg har han salgs- og resultatansvar for Oslo distriktet.

Edvin er 30 år, utdannet Elektriker Gr. L og har i tillegg teknisk fagskole. Han kommer senest fra stillingen som avd.leder hos Hafslund Lys og har også erfaring fra bl.a. Sønnico Installasjon og Guriby Installasjon.

Hans-Jørgen Narum-Hanssen (43) er ansatt som direktør for Verktøy i Proxll AS. Han kommer fra stillingen som markedssjef i den samme avdelingen.

Hans-Jørgen Narum-Hanssen er utdannet elektriker, har teknisk fagskole og økonomi fra Handelshøyskolen BI. NarumHanssen har bred erfaring som elektromontør og fra salg og innkjøp i Sønnico Engros. Han har vært salgs- og markedsansvarlig for verktøy hos Proxll siden 1998.

Narum-Hanssen vil være faglig og økonomisk ansvarlig for avdeling verktøy, der Proxll har agenturet på Panasonic, Diager og Jepson på det norske markedet.

Jeg har vært med på en fantastisk utvikling i Proxlls verktøyavdeling og vi har oppnådd en sterk markedsposisjon. Med gode produkter fra markedsledende leverandører gleder jeg meg til å fortsette vår positive utvikling i 2008, sier Hans-Jørgen NarumHanssen.

Nyansettelse i Danfoss Devi Edvin Slåttelid er ansatt som Technical Manager i Danfoss DEVI med ansvar for produktsortiment, produktinformasjon, kvalitet, dokumentasjon,

Hallstein Vollan

er ansatt som bedriftsrådgiver i Garuda Norge AS Garuda Norge AS er et norskeiet konsulentselskap med kontor i Oslo, Bergen, Stavanger og Fosnavåg. Selskapet ble etablert i 1992 og kjernevirksomheten er rekrutteringsbistand. I tillegg leverer de tjenester innen lederutvikling, teambygging og ulike former for opplæring/kompetansebygging. (www.Garuda.no) Vollan er Ingeniør og Markedsøkonom og kommer fra PR-byrået Caldera AS der han var daglig leder. Han har tidligere hatt forskjellige lederstillinger i blant annet Siemens og EDB Business Partner og har lang erfaring fra Offshore, Telecom og produksjonsindustrien.

45

Nytt fra bransjen Overtar prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet vindpark Statkraft overtar prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet vindpark fra Shell Wind Energy og vil videreføre arbeidet for å realisere en utbygging. Vindparkplanene i Bjerkreim kommune i Rogaland ble konsesjonssøkt i 2007.

Statkraft overtar prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet vindpark i Bjerkreim kommune fra Shell Wind Energy. Det ble søkt konsesjon for bygging og drift av vindkraftverket i 2007. Statkraft vil videreføre arbeidet med mål om å få konsesjon, slik at planene kan realiseres.

Moi-/Laksesvelafjellet vindpark er planlagt i Bjerkreim kommune i Rogaland. Vindkraftverket vil ha en installert effekt på ca 170 MW og en årlig gjennomsnittsproduksjon på 540 GWh. Ny salgsingeniør i Danfoss AS Danfoss Avd. El-motorstyringer har styrket sin organisasjon med nok en medarbeider, og ansatt Svein R. Haldar (49) som salgsingeniør fra 1. oktober 2007.

Han vil bl.a. bli hovedansvarlig for markedsføring og salg av våre frekvensomformerserier innen vann og avløpssektoren.

Svein har ingeniørutdannelse fra

Høgskolen i Oslo, maskin/driftteknisk linje.

Han har arbeidet innen teknisk salg av transmisjoner hos tidligere firma Høilund & Borgen A/S - før han startet egen virksomhet, med salg og service av frekvensomformere og PLSsystemer.

Deltar i Gasnors naturgassatsing på Østlandet Våren 2008 vil Gasnor starte byggingen av en større mottaksterminal for naturgass på Greåker i Sarpsborg kommune.

Naturgassen skal forsyne industrien på Østlandet og Sverige.

Gasnor og Enova har inngått avtale om tjenesteforpliktelse for distribusjon av naturgass i Sarpsborg Østfold. Dette innebærer at Gasnor har forpliktet seg til å

ferdigstille LNG terminal, mens Enova bidrar til byggingen med 24 millioner kroner.

Første byggetrinn vil bestå av 5 LNG tanker á 700 m3.

Kostnadsrammen på dette byggetrinnet er i underkant av 100 millioner kroner. Gasnor vil i løpet av noen år utvide med inntil ytterliger 10 tanker i samme størrelse. Den totale lagerkapasiteten vil da være ca 10 000 m3 LNG. Dette anlegget vil da kunne forsyne industri på Østlandet og vestre Sverige.

Den renere naturgassen vil kunne erstatte dagens forurensende oljeprodukter innen industri og transportsektoren. Konvertering fra dagens oljeprodukter til naturgass vil gi vesentlig reduksjon av CO2, NOx og partikler, noe som vil redusere både globale og lokale miljøbelastninger.

Ny Administrerende Direktør i AREVA T&D AS Fra 1. Mars 2008 tiltrer Geir Skeie (52) som Administrerende Direktør i AREVA T&D AS. Geir Skeie kommer nå fra Automobiles Citroën SA’s datterselskap i Oslo, hvor han har hatt stillingen som direktør de 3 siste årene. Geir Skeie ønsker å komme tilbake

til elektrobransjen hvor han har sine røtter, med praktisk erfaring som Log H- montør i Lørenskog og Rygge Elverk, salgserfaring fra Brinchmann &Co as, National Elektro as, Strömberg Thömte as og Landis & Gyr as.

Ledererfaring er tilegnet gjennom arbeidet som Administrerende Direktør for Hager Systemer as i tiden 1990 – 2002 og P. Meidell AS i tiden 2002 – 2004, kombinert med opplæring i Administrasjon i Sveits, Tyskland og Frankrike.

Geir Skeie etterfølger Brede Slåtten, som etter eget ønske velger å forlate AREVA T&D AS til fordel for familien og nye arbeidsoppgaver med ”subsea” kraftforsyning i Vetco Grey, et selskap i GE - gruppen.

Solceller med tynnfilmteknologi Schüco International KG har nylig gått inn i et samarbeid med det tyske energiselskapet E.ON AG for opprettelsen av firmaet Malibu GmbH & Co KG som skal drive forskning, utvikling og produksjon av amorfe fotovoltaiske tynnfilmmoduler.

Det amerikanske selskapet Applied Materials Inc. skal levere et tynnfilm-produksjonsanlegg til Malibu GmbH & Co som kan produsere amorfe solcellemoduler i store formater. Amorfe solceller har et gunstig pris/ytelse-forhold, og har stort markedspotensiale innen fasadeintegrerte løsninger. Amorfe solceller kan bl.a. leveres som semitransparente moduler som fungerer både som strømprodusent og sol46 • Volt 1-2008

skjerming.

Schüco ønsker med deltagelsen i dette nye firmaet å styrke sin posisjon som markedsleder innen bygningsintegrerte solceller. Investeringen på ca. 100 millioner Euro i Malibu GmbH & Co KG vil til sammen skape ca. 150 nye arbeidsplasser ved bl.a. en produksjonslinje i Sachsen-Anhalt, samt en FoU-avdeling i Bielefeld, begge i Tyskland. Produksjonsstart for Malibu GmbH & Co KG vil

være i løpet av 2008.

Schüco International KG har siden 1976 vært etablert i Norge, da med hovedvekt på profilsystemer i aluminium

for dører, vinduer og fasader.

Schüco er også kjent for å ha levert Norges største solcelleanlegg på sjøsiden av den nye Operaen i Oslo.

OPPGRADERINGER

REHABILITERINGER

SERVICE

KONTROLLANLEGG

GENERATOR

VANNVEI

TURBIN

www.vatech.no

NYE ANLEGG

VA TECH HYDRO AS har 130 ansatte.

Vi er lokalisert i Jevnaker kommune hvor vi disponerer produksjons- og kontorlokaler med et samlet areal på 5000m2.

ANDRITZ VA TECH HYDRO er en av verdens ledende leverandører til vannkraft med over 3000 ansatte.

I Norge er vi etablert med eget mekanisk verksted, testrom for kontrollanlegg samt kvalifiserte medarbeidere innen produktene Kontrollanlegg, Generator, Vannvei og Turbin.

VA TECH HYDRO AS Bergermoen N-3520 Jevnaker

Tlf.: +47 61 31 52 00 Fax: +47 61 31 28 46 E-mail: post@vatech.no

Returadresse: Volt Postboks 122, N-1300 Sandvika

B-Economique