Volt 4 - 2015

www.voltmag.no Mai • nr. 4 • 12 årgang

kraftproduksjon • transmisjon og distribusjon elektro • elektroteknikk • automatisering

Færre nettselskaper i Norge Les også:

Oppstart på Vestre korridor • Satser på egen produksjon • Ny giv for energi på Eliaden 2016 • På fabrikktest i Finland Styrker AMS kompetanse • Konsesjon for sjøkabel- forbindelser i Oslofjorden • NVE vurderer ny utforming av nettleien Melbye Skandinavia kjøper Viking Elektro-Group • Ericsson skal levere system til Skagerak Utsetter planene om fornying av Smøla vindpark

s. 16 - 19

Svekker konkurransen og går utover forbrukeren

Dramatiske endringer i vilkårene for å drive små energiverk

Den sittende regjeringen har erklært at de ønsker færre nettselskaper i Norge. Tidligere statsråd Eivind Reitens utvalg har sett på mulighetene for å utnytte kraftnettet bedre. Flere av forslagene i den såkalte Reiten-rapporten vil i manges øyne bety dramatiske endringer i vilkårene for å drive de små, lokale energiverkene. På Nordvestlandet sitter tre administrerende direktører som har reflektert nøye over hva de foreslåtte tiltakene vil medføre for både sine egne selskaper, distriktene og lokalsamfunnene.

s. 22

Konsesjon for sjøkabelforbindelser i Oslofjorden

Et av de mest drastiske punktene i utvalgets rapport, er forslaget om at alle kraftselskaper skal skilles selskapsmessig og funksjonelt. Mange av de mindre selskapene har i dag både entreprenørdel, produksjon, distribusjon og omsetning integrert i samme selskap, der de ulike avdelingene drar veksler på hverandre for å få til en effektiv, lønnsom og velfungerende organisasjon.

– Hvis vi må skille ut nettet i et eget selskap, vil det ikke være levedyktig.

Da må det sannsynligvis slås sammen med omkringliggende nett for å danne større enheter. Slik vi driver i dag, deler vi kostnadene i selskapet på ulike enheter, og drar nytte av mannskapet på flere området. Vi har også felles administrative systemer, sier Ola Raknes, administrerende direktør i Stranda Energi.

Selskapet eies av Stranda kommune, og har både produksjon, distribusjon, omsetning av kraft, bygger og eier fiber. Strukturen i selskapet er strømlinjeformet, og gjør at aksjonærene får god avkastning. I nabokommunen Sykkylven drives energiverket etter en lignende modell, bortsett fra at de ikke har omsetning av kraft.

INNHOLD s. 4 Melbye Skandinavia kjøper Viking Elektro-Group s. 6 Inngår strategisk samarbeid s. 8 Ericsson skal levere system til Skagerak s. 9 Oppstart på Vestre korridor s. 10 Satser på egen produksjon

– Norge er det landet i Europa med mest spredt bosetning, og strøm har blitt en tjeneste som hele samfunnet er fullstendig avhengig av. Da er det viktig å ha en struktur som garanterer for forsyningssikkerheten også der det bor få mennesker. I dag har vi det, men nå debatteres det om Norge skal innføre det mest distriktsfiendtlige regelverket i Europa for nettselskaper og distribusjon av strøm, sier Trond Lauritsen, som er administrerende direktør i Sykkylven Energi. Til sammenligning har Tyskland 700 nettselskap.

s. 11 På fabrikktest i Finland

– Vi synes det er å gå alt for langt. Jeg mener det er positivt at denne rapporten fra Reiten-utvalget skal drøftes i Stortinget, der man er nødt til å få frem et mer balansert bilde enn ren økonomisk teori. Ved å utnytte kompetanse internt i organisasjonen, klarer vi å stille både beredskapsmateriell og kompetente mennesker som kan rykke ut på kort varsel når det oppstår noe, fordi de er fleksible og kan brukes på mange områder. Det er dyktige arbeidsfolk som har bred kompetanse, er svært anvendelige og har god lokalkunnskap, sier han.

s. 23 Utsetter planene om fornying av Smøla vindpark

s. 12 - 13 Ferdige transformatorstasjoner s. 14 Styrker AMS kompetanse s. 20 Ny giv for energi på Eliaden 2016

s. 24 - 25 NVE vurderer ny utforming av nettleien s. 26 Nytt fra bransjen s. 28 - 29 Nye produkter s. 30 Messer/konferanser

Tor Bergersen

www.voltmag.no

Ansvarlig redaktør: Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 24 11 57 07 Fagredaktør: Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307

Telefon: 24 11 57 07 Telefaks: 24 11 57 01 Epost: post@voltmag.no Forside: Trond Lauritsen, dir. i Sykkylven Energi og Ola Raknes, adm dir. i Stranda Energi, foto: Tor Bergersen

Copyright: Volt Forbud mot ettertrykk.

Grafisk formgiver: Publitek Trykk: TS trykk AS M

1

Neste utgave: Uke 25 Materiellfrist: 29. mai 2015

Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no

24

Salgsansvarlig: Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850

Utgiver: Publitek Technology AS Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Ø M ER KE T ILJ

16

Nr 4 2015.12. årgang ISSN – 1503-8246

7 TR YKKERI

Samarbeidende foreninger NORWEA – interesse­orga­nisasjon for norsk vind-, bølge– og tidevannskraft. www.norwea.no Norsk Solenergiforening www.solenergi.no Abonnement: Årsabonnement kr. 689,-.

Norden kr. 789,-.

Europa kr. 865,-.

Andre verdensdeler kr. 885,-.

Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsråd: Pål Heine Torp, Voith Hydro Sarpsborg Yngve Aabø, Goodtech Power Terje Thomassen, Norsk ­Teknisk Porselensfabrikk (NTP) Hallvard Slettevoll, Stadt AS Se oss på Facebook www.facebook.com/voltmag.no

3

Lyn– og overspenningsvern Elteco lanserer nå overspenningsvern og lynvernanlegg fra den Tyske leverandøren Dehn+Söhne.

Gjennom mer enn 45 år har Elteco vært en ledende leverandør av elektroniske og elektrotekniske produkter til det norske markedet.

DEHN+söhne er en kvalitetsleverandør av lyn– og overspenningsvern, samt sikkerhetsutstyr.

De driver kun med dette, og har

spesialisert seg med over 100 års erfaring. Selskapet er 4. generasjon familie-eid selskap, har ca. 1600 ansatte og over 4000 forskjellige produkter.

Produkter fra Dehn+Söhne blir solgt i mer enn 70 land.

Elteco lanserer en helt ny produktkategori. Det er ikke kun

snakk om overspenningsvern, men overspenningsvern som beskytter alt fra de enkleste og små signaler fra for eksempel PLS, sensorer, bus-systemer til elektriske installasjoner opptil 1000VAC/1500VDC. I tillegg til dette vil Elteco også kunne tilby komplette

lynvernanlegg til alle type bygninger. Alle produktene fra Dehn er i henhold til kravene i NEK400, IEC-standarder og andre sertifiseringer. Flere av produktene har også godkjennelse for ATEX, IECEx, CSA, SIL, GOST m.fl. ■ www.elteco.no

Melbye Skandinavia kjøper Viking Elektro-Group Melbye har kjøpt Viking Elektro-Group, en av Norges ledende selskaper innenfor leveranse av elektromateriell og telekommunikasjonsutstyr, og blir dermed en enda mer komplett leverandør. Viking Elektro-Group, som ble grunnlagt 1935, er en velkjent bedrift i det norske markedet.

–Vi investerer for fremtiden og ønsker å tilby våre kunder komplette løsninger. En måte å vokse på er å gjennomføre strategiske oppkjøp. Vi er veldig fornøyd med oppkjøpet av Viking Elektro-Group. Vi er overbevist om at dette vil være bra for kundene i det norske markedet. Melbye og Viking ligger geografisk nære hverandre og det vil gi synergier innen drift/organisasjon/logistikk, sier Christian Aasheim, konsernsjef i Melbye Skandinavia.

4 • Vol 4-2015

–Melbye Skandinavia og Viking Elektro-Group passer veldig godt sammen med tanke på produktsortiment og geografi, og våre varemerker strever etter å holde våre kunder i forkant”, sier Ole-Juritz Røgeberg, daglig leder i Viking Elektro-Group.

■ Ole-Juritz Røgeberg, daglig leder i Viking Elektro-Group og Christian Aasheim, konsernsjef i Melbye Skandinavia er fornøyd med Melbyes oppkjøp av Viking Elektro-Group.

FLYMARKØRER Med over 30 års positiv driftserfaring er våre flymarkører nå enda mer synlige. Med reflekterende fluorisert tape, synes markørene over lengre avstand, også i mørket. *Tilfredsstiller Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder av 1.09.2014.

Norsk Teknisk Porselen Products as Trosvikstranda 46-48 N-1601 Fredrikstad

www.ntp-as.no

Telefon: 69 38 30 00 fax: 69 38 30 30 E mail: sales@ntp-as.no

Inngår strategisk samarbeid Microsoft og Powel inngår et tettere samarbeid. Powel vil ta i bruk nettskyplattformen Microsoft Azure, og dermed gi sine kunder nye løsninger som er mer fleksible, relevante og tilgjengelige.

Powel blir Managed ISV Partner hos Microsoft, som er den tetteste formen for strategiske samarbeid Microsoft gjør med programvarehus.

– Vi har lang erfaring med Microsoft-løsninger som Office og utviklerverktøy, men nå tar vi i bruk nettskyen og inngår et dypere og mer omfattende samarbeid. Vi mener Microsoft Azure er den beste nettskyplattformen på markedet i dag, og den beste løsningen for fremtidig utvikling. Microsoft Azure gir oss og våre kunder skalerbarhet, fleksibilitet og rask implementering, sier Bård Benum, administrerende direktør i Powel.

Powel sine løsninger håndterer store og raskt økende datamengder fra sensorer samtidig som vi legger til rette for å flytte mer av arbeidsprosessene ut i felten der arbeidet faktisk foregår. Ved å ta i bruk Microsofts nettskyplattform vil Powel tilby kundene gode og fleksible feltløsninger. Powel kan tilby skalering og sikker håndtering av de økende

datamengdene og antall brukere. Microsoft Azure gir nye muligheter for analyse, filtrering, maskinlæring og automatisering av kunnskap knyttet til infrastruktur som det elektriske nettet, vann og avløp, veier samt fornybar produksjon

fra vann, vind og sol.

– Powel har unik kompetanse og erfaring fra energisektoren, kommunalteknikk og anleggsarbeid. Kombinert med vår plattform og teknologikompetanse kan vi tilby våre felles kunder nye og bedre løsninger.

Nettskytjenester og teknologi vil skape store endringer og nye muligheter i disse sektorene i årene som kommer, og vi ønsker med dette samarbeidet å lede denne utviklingen, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Microsoft Norge. ■

– Dette samarbeidet vil gi oss mulighet til å tilby våre kunder fremtidsrettede løsninger, og åpner for spennende nye muligheter. De første løsningene er allerede oppe og vi gleder oss til å utvikle dette nære samarbeidet videre, sier Bård Benum i Powel.

Flere ben gir nytt navn Lyse-konsernet har gått fra å produsere og distribuere strøm til å ha en godt skodd fot innen tele og IT. Derfor bytter konsernet navn fra Lyse Energi AS til Lyse AS. Lyse-konsernet har vært gjennom en betydelig endring og utvikling de siste 17 årene.

Konsernet har gått fra å være produsent og distributør av strøm til å drive betydelig virksomhet så vel innenfor andre energiformer som innen fiberbredbånd, smarte hjem og velferdsteknologi. − Folk flest kaller oss for Lyse i dagligtalen, men det ligger en symbolikk i at vi nå må endre navnet. Konsernets strategi har vært å få flere ben å stå på. Dette ser vi fruktene av når kraftprisene faller og vi kan kompensere med inntekter fra tele– og LNG6 • Vol 4-2015

virksomheten, sier konsernsjef Eimund Nygaard.

Navneendringen ble vedtatt i generalforsamlingen torsdag 30. april. Datterselskapet Lyse AS, som har ansvar for all kundekontakt og fakturering, endrer samtidig navn til Lyse Dialog AS. ■

− Folk flest kaller oss for Lyse i dagligtalen, sier Eimund Nygaard.

Hold deg synlig og abonner i Volt 5 102 MIT les for v a f e ga anb testin r! e le p kap LF-kab S T

5, 10 og 15kV isolasjonstestere • Måleområde: 10TΩ (5kV), 20TΩ (10kV), 40TΩ (15kV) • Drives fra innebygd Li-ion batteri eller nettspenning • Testspenning fra 100V til 5kV/10kV/15kV • Maks teststrøm/støyimmunitet 3mA • Analysetester som PI– SV-, DAR-, DD– og rampetest • Viser lekkasjestrøm og kapasitans • Voltmeterfunksjon – måler spenning 30 – 660V • Minnefunksjon for lagring/utskrift av testrapporter • Kompakt og robust, IP65/IP54 • CAT IV 600V MED ERFARING FRA 1968 – ISO 9001 SERTIFISERT

Tlf.: 33 16 50 20 – Fax: 33 16 50 45 – e-post: info@tormatic.no – www.tormatic.no

IKM Instrutek er en samarbeidspartner med fokus på kvalitet, bredde og kompetanse som leverer produkter og tjenester til blant annet shipping, offshore, industri, offentlig sektor og øvrige virksomheter med ulike måletekniskebehov.

Vi har kompetanse innenfor måleinstrumenter, maritim navigasjon og kommunikasjon, prosessinstrumentering, tilstandskontroll, kalibrering og skaffevarer.

Selskapet ble etablert i 1985, har hovedkontor i Larvik og avdelingskontorer i Stavanger, Bergen og Ålesund.

Vi er ca. 60 ansatte, har en budsjettert omsetning på over 200 mill., og er en del av IKM Gruppen med ca. 2 900 ansatte som omsetter for rundt 4,5 milliarder.

Hioki FT6031-03 Jordplatemåler Vanntett med tynne spyd og kabelsneller

www.IKM.no www.IKMwebshop.no Volt_Nr. 4_2015.indd 1

08.04.2015 14:12:437

Ericsson skal levere system til Skagerak Skagerak har inngått en avtale med Ericsson AS som leverandør av de nye målerne, med tilhørende sentralsystem. De vant kontrakten i konkurranse med flere sterke tilbydere.

– Vi er godt fornøyd med valget av Ericsson og ser frem til samarbeidet som vil gi våre kunder et enda bedre strømnett, sier nettdirektør Geir Kulås.

– De nye målerne sender måledata trådløst fra kundene til Skagerak via radiosamband.

Dette er en driftssikker og fremtidsrettet løsning, sier Kulås.

Kulås forteller at de nye målerne gjør at kundene får vite mer om strømforbruket sitt.

– Flere leverandører tilbyr utstyr for overvåking og styring av strømforbruket. For eksempel er det mulig å kjøpe utstyr for å fjernstyre varme og lys i huset fra et panel eller mobiltelefonen.

Kombinert med informasjon fra de nye målerne gjør det at kundene kan spare penger på strømregningen, forteller han.

Eltel bytter målerne Skagerak Nett har valgt Eltel Networks som leverandør av installasjonstjenester. Det betyr at deres montører vil stå for målerbyttene ute hos kundene.

– Eltel har ved tilsvarende prosjekter andre steder vist at de har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre et stort antall målerbytter hver dag. Det er vi avhengig av for å nå fristen Norges vassdrags– og energidirektorat har satt til 1.1.2019.

Grundig evaluering Kulås forteller at det var stor interesse fra flere tilbydere til begge kontraktene. Valgene som er gjort er resultat av en grundig evalueringsprosess.

– Vi har hatt en helhetlig vurdering av de mottatte tilbudene, hvor både teknisk løsning, gjennomføringsevne og kostnader ble vurdert. Da valget til slutt falt på Ericsson og Eltel Networks var det fordi disse samlet sett hadde de økonomisk mest fordelaktige tilbudene, forteller Kulås.

Viktig for bærekraftig energiforsyning Administrerende direktør Aksel Aanensen hos Ericsson er svært 8 • Vol 4-2015

fornøyd med at Skagerak Nett valgte akkurat dem.

– Kontrakten med Skagerak Nett er vår første på dette området i Norge, men vi har flere kontrakter med energiselskaper globalt, inklusiv våre naboland Sverige og Finland. Dette er et globalt satsningsområde for Ericsson og vi er svært godt fornøyd med å vinne konkurransen hos et av Norges ledende nettselskaper. Smarte målere er et viktig element i smartstrømløsninger for bærekraftig energiforsyning og -effektivitet, sier han.

Den finske målerleverandøren Aidon skal levere selve målerne som inngår i totalleveransen.

Hos Eltel Networks er direktør for området El Distribusjon, Ronny Brudeseth, også veldig godt fornøyd.

– Vi ser frem til å samarbeide med Ericsson om å installere nye strømmålere hos alle Skagerak Netts kunder. Slik det ser ut nå kommer vi til å ha cirka to år på å gjennomføre jobben. Vi er sikre på at vi har tilstrekkelig ressurser tilgjengelig slik at vi skal klare fristen Skagerak og myndighetene har satt, forsikrer han.

– Innføringen vil føre til besparelser og effektivisering i nettselskapet. Vi har tro på at disse besparelsene over tid vil være store og nærme seg investeringskostnadene, sier nettdirektør Kulås.

Alle Skagerak Netts over 180 000 kunder i Vestfold og Grenland får innen 1. januar 2019 nye og moderne strømmålere. ■

– Vi er godt fornøyd med valget av Ericsson og ser frem til samarbeidet som vil gi våre kunder et enda bedre strømnett, sier nettdirektør Geir Kulås i Skagerak Nett.

– Kontrakten med Skagerak Nett er vår første på dette området i Norge, men vi har flere kontrakter med energiselskaper globalt, inklusiv våre naboland Sverige og Finland. Dette er et globalt satsningsområde for Ericsson og vi er svært godt fornøyd med å vinne konkurransen hos et av Norges ledende nettselskaper, sier Administrerende direktør Aksel Aanensen i Ericsson.

Oppstart på Vestre korridor

can-am.no UTVIKLET OG PRODUSERT I FINLAND

Styret i Statnett har vedtatt oppstart av arbeid på deler av Vestre korridor. Vedtaket innebærer oppstart av arbeider på ny ledning mellom Kvinesdal og Ertsmyra og nye stasjonsanlegg i Kvinesdal, Ertsmyra og Saurdal, i tillegg til en utvidelse av stasjonsanlegget i Sauda.

Statnett har vedtatt å bygge nye mellomlandsforbindelser til henholdsvis England og Tyskland. For at disse skal kunne kobles til nettet, er det en forutsetning at det er gjennomgående forbindelse på 420 kV spenningsnivå mellom Kristiansand og Sauda. Arbeidene som nå er vedtatt igangsatt vil sikre dette.

Fra 300 kV til 420 kV Statnett er allerede i gang med oppgradering av eksisterende nett i området som gjør det mulig å heve spenningsnivået fra 300 kV til 420 kV. Dette gjøres der den eksisterende ledningen er av en slik type at det er mulig å gjøre dette med minimale inngrep for å spare kostnader og naturinngrep, samtidig som man kan opprettholde driften av nettet i så stor andel av tiden som mulig.

Vestre korridor består av tre trinn og flere delprosjekter. Det forventes at det vil fattes investeringsbeslutninger og beslutninger om oppstart av arbeid på flere av disse i tiden fremover.

OUTLANDER 6x6 650 DPS T3

Power

Freedom

Comfort

Versatility

Confidence Modularity

OUTLANDER 6x6 1000 XT T3 fra 124.720,- eks. mva

107.920,- eks. mva / 134.900,- inkl. mva.

fra 155.900,- inkl. mva.

PROFFESJONELL TUNGVEKTER Can-Am Outlander traktor ATV´er er originale, fabrikkmonterte BRP produkter. I tillegg til Can-Am standardutstyr har den også spesielle traktor egenskaper. Outlander T3 gir deg en helt unik kombinasjon av kraft, komfort og tilbehør til alle årstider og bruksområder.

CAN-AM T3 STANDARD MED KRAFTIG MOTORBREMS, SUPERLAVT L-GIR, TRE TRINNS DYNAMISK SERVOSTYRING, LINQ HURTIGFESTESYSTEM FOR TILBEHØR OG KRAFTIG WARN VINSJ MED FJERNKONTROLL.

Stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene i Vestre korridor er stor. Lønnsomheten er knyttet til både etableringen av de nye mellomlandsforbindelsene og at man legger til rette for tilknytning av ny fornybar kraftproduksjon. Vestre korridor har en forventet kostnad på mellom 8 og 10 milliarder kroner.

–Dette vedtaket er svært viktig og en forutsetning for at vi skal nå prosjektmålene om å legge til rette for sikker drift av dagens nett, verdiskaping og innfasing av ny kraftproduksjon, og nye mellomlandsforbindelser, sier konserndirektør Elisabeth Vardheim.

OUTLANDER MAX 500 DPS T3

OUTLANDER 500 DPS T3

Konstruert og godkjent for to!

Kraftig ROTAX 500 ccm V2 motor.

En-seteren Outlander 500 DPS T3 er en allsidig traktor ATV for arbeid og fritid med ekstra lavt L-gir.

82.160,eks. mva

69.520,eks. mva

102.600,inkl. mva

RENTEKAMPANJE PÅ CAN-AM ATV/SSV I samarbeid med Santander Consumer Bank kan vi

nå tilby svært gode renter på Can-Am ATV/SSV. Kampanjen gjelder fram til og med 30 juni 2015. *Eksempel lån: 1,99% nom/4,07% eff.

Forutsetter 35% egenkapital. Lånebeløp kr 150.000,o/5 år. Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Etableringsgebyr kr 4.240,- Totalkostnad kr 165.720,-

86.900,inkl. mva

1,99%

ALTA Ski-Doo Senteret AS 78457500 ARENDAL Sigmund Aasen AS 37023512 BARDU Brødrene Bakkehaug 77182228 DALEN Øverland Scooter og ATV 35078560 ELVERUM SFG AS 62426822 FARSTAD Haukås ATV AS 47347900 FREKHAUG Meland Auto AS 56170976 FYRESDAL Moland Auto AS 35041300 GOL Traktorservice AS 32074796 HAMMERFEST H.O. Motor AS 78409400 HOL Hol Bil og Traktor AS 99417666 JESSHEIM Akershus Traktor 63948580 KARASJOK Frode Utsi AS 78466082 KAUTOKEINO Isan 78485333 KIRKENES Kirkenes Bil AS 78970100 KLEPPE R. Helleland AS 51786680 KONGSBERG Powersport AS 41413232 KONGSVIK R. Jacobsen AS 91350894 KRISTIANSAND Båthuset AS 90080099 LILLEHAMMER Motorspeed AS 61268000 LYNGDAL Trippel Motor AS 38346200 MO I RANA Skjærviks Scooter og MC AS 75154100 NESTTUN Bilskadesenteret AS 55929070 OPPDAL Storlismia AS 72404300 RJUKAN Powersport AS 90030042 ROGNAN Rognan Auto AS 75681670 RYSSTAD Hylestad Auto AS 37936111 RØDBERG Aasen Bil og Landbruk AS 32741310 SAND Møgedal Mek.Verksted AS 52792530 SANDNESSJØEN Nothuset AS 75040616 SKIEN Moflaten AS 35587200 SKJEBERG Hagemaskiner AS 91579598 SNÅSA Hjelde Maskinservice AS 74151240 STEINKJER Steinkjer Motorsenter AS 74162232 STRYN Kveen AS 57872000 SØRKJOSEN Nyvoll Motor AS 77767200 TANA Frode Utsi AS 78925250 TRONDHEIM Brødrene Ler AS 72885330 TYDAL Bil & Landbruk AS 73815480 VANG I VALDRES Vang Auto-Service AS 61367500 VARTDAL MC-Deler 70048000 VERDAL Maskin og Motor AS 90798589 VEST-AGDER H&H Motor AS 91630848 VOSS HMV Maskin AS 56529130 ØVERBYGD Åsheim Maskin AS 77721400 ØVRE SURNADAL Nordmøre Scooter & ATV 40007042

Få mer informasjon hos din lokale forhandler!

Leveringskostnader tilkommer. © 2015 Bombardier Recreational Products Inc. (BRP).

SKI-DOO LYNX SEA-DOO EVINRUDE ROTAX CAN-AM ®

®

®

®

®

®

brp.com 9

VEO

Satser på egen produksjon Finske VEO leverer automasjon, transformatorstasjoner og kraftdistribusjonsløsninger til energi– og prosessindustrien. Kapasitetsmessig har de den største fabrikken i Norden, og de satser utelukkende på egen produksjon i hjemlandet. De siste årene har VEO hatt en kraftig økning i Norge, og de bidrar i mange pågående prosjekter.

I en gigantisk industripark i den finske byen Vasa ligger VEOs hovedkvarter og fabrikk sammen med en rekke andre leverandører til energibransjen.

Foruten morselskapet i Finland har selskapet kontor i Norge.

– Vi har fem avdelinger: diesel og gass, transformatorsta-

sjoner, vannkraft, industri og eksperttjenester. I tillegg har vi salgsavdeling, innkjøp og logistikk og produksjon, forteller Kim Råholm, som selv er sjef for vannkraftdelen.

Anders Steen-Nilsen Dynge, som har jobbet for VEO Norge siden 2013, sier de nå har ti

pågående prosjekter her til lands, i forskjellige faser.

Aktiviteten er omtrent likt delt mellom vannkraft og nettstasjoner.

– Markedet i Norge har vokst kraftig. Vi har mye på gang, og har levert over 30 vannkraftprosjekter i vårt markedssegment, som er opp til 60–70 MW, sier Råholm.

– Det er mye aktivitet når det kommer til nettutbygginger nordpå, og det er også stor interesse fra vindkraftsektoren, sier Dynge.

Byen Vasa ligger omtrent på høyde med Røros i Norge, og nå har selskapet også kjøpt opp en ingeniøravdeling i Nord-Finland som ligger geografisk nært de nordnorske områdene med stor satsing.

VEO har rundt 350 ansatte i Vasa, der om lag 100 jobber i produksjonen, og resten er fordelt på ingeniører og de andre avdelingene. Et femtitalls mennesker jobber ved andre avdelinger i Finland, i tillegg til de som er ansatt på kontoret i Norge.

– Kapasitetsmessig har vi den største fabrikken i Norden. Vi satser fortsatt på egen produk-

sjon, og det er ikke aktuelt å flytte denne til andre steder i Europa eller fjerne Østen. Vi ser nytten av at produksjonen skjer i nærheten, og tror fortsatt at vi kan gjøre jobben effektivt.

Kundene er glade for at vi har produksjonen her i Finland.

Prismessig er det ikke så enkelt, men vi klarer oss, sier Kim Råholm.

– At planleggerne sitter i samme hus som produksjonen gir oss en stor fleksibilitet. De kan gå ut, ta på ting og se på ting, sier Anders Steen-Nilsen Dynge, og fortsetter: – Det ligger litt i tiden at man flytter tilbake fra disse lavprislandene, som ikke er så billige lenger. Når man ser på den totale pakken, er det ikke gitt at det lønner seg.

VEO har fokus på tre ulike bransjer: kraftproduksjon, kraftdistribusjon og kraftutnyttelse. De har deltatt i over 5000 prosjekter i 130 land.

– Ved siden av å ha våre egne produkter, er vi godt kjent med andre ledende leverandørers produkter. Vi kan også levere helt ferdige pakke på stedet, forteller Kim Råholm. ■

– Markedet i Norge har vokst kraftig. Vi har mye på gang, og har levert over 30 vannkraftprosjekter i vårt markedssegment, som er opp til 60–70 MW, sier Kim Råholm,sjef for vannkraftdelen i VEO.

10 • Vol 4-2015

På fabrikktest i Finland Troms Kraft Nett bruker VEO som en av leverandørene på sitt pågående prosjekt, og er i Finland i forbindelse med en fabrikktest. De har foreløpig ikke investert i en av de prefabrikkerte trafostasjonene, men har fått øynene opp for at en slik løsning kan være aktuell i fremtiden, selv om de også ser utfordringer.

– Vi har ikke kjøpt en slik prefabrikkert trafostasjon, men de er veldig interessante å se på. I fabrikkhallen setter de bare containeren inn mot en luke, og så monterer de alt inn, før de setter det sammen som et hus. En spennende løsning, sier Anne Lise Hansen, som er fagsjef for trafostasjoner i Troms Kraft Nett.

– Med en slik løsning ser det ut som man sparer veldig mye tid på byggedelen?

– Ja, den kommer i to deler på en trailer, og så heiser de bare disse på plass. Men vi har kanskje vært litt konservative i vår bransje; vi vil gjerne ha et toalett og et spiserom, lagerplass, og sambandsutstyr på en spesiell måte. Men jeg ser muligheten for å bruke denne type løsning som en slags bypass-ordning mens man bygger om en gammel stasjon, sier hun.

– Ja, og det kan vel bli aktuelt fremover, for det skal vel bygges om en del stasjoner?

– Ja, vi har mange gamle stasjoner, både fra 60-, 70– og 80-tallet. På 90-tallet, da energiloven kom, ble det en stopp på alt sammen. Så har vi bare bygget noen få, små på 2000-tallet. Den gangen kunne vi kanskje ha brukt en slik løsning, men da visste vi ikke om den.

Men nå ser jeg for meg at de fleste som skal bygge om de gamle stasjonene vil få en utfordring med hva de skal gjøre i mellomtiden. Vi kan jo ikke si til folk at de blir uten strøm i noen måneder, sier Hansen.

Troms Kraft Nett har nå sin trafostasjon nummer 27 under bygging.

–Vi har spenning på 66 eller 132 kV inn, og transformerer ned til 22 eller 11 kV, og så har vi transformatorer som er fra 7 MVA opp til 120 MVA. – Så nå er dere her i Vaasa for å sjekke at alt er i orden med den nye stasjonen?

– Ja, det som kalles FAT (Fabric Acceptance Test), eller fabrikktest

som vi ville kalt det på norsk.

Senere skal vi gjøre en ny test på stasjonen, SAT (Site Acceptance Test).

– Er det første gang dere er i Finland?

– Ja, det er første gang vi kjøper hos VEO, for de startet jo det norske kontoret først i 2007. Vi ville ikke være de første til å bestille fra dem, og heller avvente andres erfaringer. Vi tenkte at språk kunne bli et problem, men når de startet en norsk avdeling og begynte å få referanser, ble det mer interessant. De var inne og ga tilbud på et prosjekt hos oss i 2011, men da var vi litt skeptiske til konseptet og utstyret deres, for det lignet litt på noe gammelt vi hadde, forteller Anne Lise Hansen.

Hun forteller at språkforskjellene ikke har medført de store utfordringene, ettersom VEOs representanter er svensktalende.

Likevel er det enkelte ord og uttrykk som krever litt ekstra tolkning.

– Det går jo greit, men det har blitt litt ekstra arbeid, og det har det sikkert vært for dem også. Vi forstår hverandre greit i språket, men vi har likevel litt forskjellige måter å gjøre ting på, sier hun.

Kenneth Snellman er VEOs prosjektsjef for vannkraftverk og trafostasjoner, og leder for dette prosjektet med Troms Kraft Nett.

Han forteller følgende om prosessen: – I nesten alle prosjekter har vi en fabrikkaksepttest, der kundene kommer hit, og vi går gjennom det vi har gjort. Vi ser på kontrollskap, releer, programmering og fjernkontroller, både visuelt og ved nærmere tester. Vi har en FAT-protokoll hvor vi dokumenterer kundens kommentarer. Selve ferdigstillelsen gjør vi på lokasjonen.

HMS og andre praktiske forhold.

I dette prosjektet bruker vi Elnett, og det er en fordel å bruke norske montører fordi de kjenner til HMS-biten. Spesielt i prosjekter der vi skal starte opp raskt, sier Snellmann.

– Det er veldig vanlig at norske montører går ut i egne selskaper, og så kan man bare leie de tjenestene. Mange bruker dette, sier Anne Lise Hansen.

– Men litt tilbake til de prefabrikkerte stasjonene. VEO gjør også skreddersøm?

– Ja, mindre selskaper som oss kan gjøre mer skreddersøm, mens de større leverandørene er mer låst til standardløsninger. Der er vi kanskje mer fleksible, sier Kenneth Snellmann.

– Så hvis Anne Lise og Troms Kraft har lyst på en plass til å spise, et lager og et toalett, kan du få til det?

– Det må man kanskje bygge ved siden av? smetter Anne Lise Hansen inn.

– Ja, det må man, bekrefter Snellmann.

– Det er jo litt større utfordringer med kupert terreng hos oss

enn her i Vaasa. Det er ikke bare å plassere ting. Og man kan ikke bare sprenge vekk en knaus, for det blir jo stygt. Så det er ikke sikkert man får slike konsesjoner hos NVE. De er opptatt av at det skal passe inn i landskapet. Dette må være med i betraktningen, forklarer Hansen.

– Det som også er forskjellig fra Sverige og Norge i disse prosjektene, er at e-verkene i Norge har én entreprenør som gjør byggingen og en annen som gjør el-installasjonene. I Sverige er det ofte slik at man kjøper alt på ett sted, forteller Snellmann.

Troms Kraft Nett vurderte en totalentreprise for sitt siste prosjekt, men vi valgte å dele det opp.

– Det betyr jo at det blir mange flere grensesnitt å holde styr på for oss, men vi sjekket litt med markedet, og det var ikke stemt for totalentreprise. Men nå sitter vi også med full kontroll, forklarer Hansen.

– Så er jo også områdene i Norge så ulike. Det er ofte lokale entreprenører som gjør husbyggingen. Kanskje er det greit for e-verkene å kommunisere med de som er vant til å jobbe lokalt. Så det er kanskje en bra løsning det også, sier Kenneth Snellmann. ■

– Så da blir det en tur til Norge?

– Ja, det blir nok flere turer til Norge. Vi kjøper tjenester fra ulike underleverandører, og da må jeg på befaringer. Det går på

En spennende løsning, sier Anne Lise Hansen, fagsjef for trafostasjoner i Troms Kraft Nett her sammen med Stein-Werner Bergli, Troms Kraft Nett, Kenneth Snellmann, VEOs prosjektsjef og Andreas Nordin.

11

Ferdige transformatorstasjoner VEO produserer og leverer såkalte package substations, ferdige transformatorstasjoner som er satt sammen og testet i fabrikkmiljøet, som deretter fraktes ut til kunden, nærmest ferdige til bruk. Vi fikk bli med på en presentasjon av disse spennende stasjonene i Finland, og etterpå tok vi en prat med noen av selskapets nøkkelpersoner.

VEO bruker et standardoppsett som utgangspunkt, men de aller fleste prosjekter har modifiserte løsninger etter kundens ønske. Stasjonen kan tilpasses ulike fabrikater apparatanlegg, og selv om det normale er 10 eller 20 kV, lager de også løsninger for 36 kV, som er mye brukt på trafostasjoner for vindkraft.

– Hvorfor er disse stasjonene så fornuftige?

– Det finnes flere fordeler med en slik type stasjon. For oss er det selvsagt en svært takknemlig løsning. Vi får gjøre den største jobben her på fabrikken, i et miljø der vi har alle nødvendige ressurser lett tilgjengelig. Dette skaper en kostnads– og tidseffektiv løsning. Tidsaspektet korter ned leveransetiden mye. Man kan gjøre grunnarbeidet samtidig som man bygger stasjonsbygning og gjør elektriske tester. Det er en moderne løsning der man får en helhet levert til lokasjonen, sier Andreas Martin, VEOs salgssjef for transformatorstasjoner i Sverige.

De bruker et standardoppsett som utgangspunkt, men de aller fleste prosjekter har modifiserte løsninger etter kundens ønske.

Stasjonen kan tilpasses ulike fabrikater apparatanlegg, og selv om det normale er 10 eller 20 kV, lager de også løsninger for 36 kV, som er mye brukt på trafostasjoner for vindkraft.

– Stasjonen kommer ferdig 12 • Vol 4-2015

montert med AC/DC, lavspent, varmeovner, lys, brannvarslingsanlegg og nøkkelen i døren.

Utbyggeren trenger å forholde seg til veldig få grensesnitt. Han bygger opp grunnen, legger maskenettet, pukk og støper fundament-muren, som vi plasserer trafohuset på. Vi løfter på plass, monterer utendørsanlegget og transformatoren, kobler det hele sammen, og da er vi egentlig ferdige. Ingen lang byggeaktivitet og allerede klart for kabeltilkobling. Man slipper masse testing på anlegget og mange forskjellige leverandører som løper ut og inn. Det tar i prinsippet èn dag å bygge huset på tomten. Det vil jeg tro er en fordel for kunden, sier Anders Steen-Nilsen Dynge, Key Account Manager fra Vaasa Engineering AS i Norge.

– Når vi snakker om grunnarbeid, så er det også en veldig fleksibel løsning ettersom dette byggverket i prinsippet er selvbærende. Man behøver ikke bunnplate, og kan ha kabelkjeller under. Vi har også plassert stasjonene på påler og metallsta-

– Stasjonen kommer ferdig montert med AC/DC, lavspent, varmeovner, lys, brannvarslingsanlegg og nøkkelen i døren. Utbyggeren trenger å forholde seg til veldig få grensesnitt. Han bygger opp grunnen, legger maskenettet, pukk og støper Leca-muren, som vi plasserer trafohuset på, sier Anders Steen-Nilsen Dynge fra Vaasa Engineering AS i Norge.

tiv. Det er jo en løftbar enhet, så det er mulig for kunden å flytte stasjonen om den brukes som midlertidig løsning. Vi tilpasser stasjonen til kundens krav med tanke på elementer, brannsikring, innbruddssikkerhet, isolasjonstykkelse og utseende.

Mulighetene er store, utdyper Martin.

– Hvor mange stasjoner har dere levert i Norge?

– Vi har levert tre mindre varianter i Troms, Drammen og Agder, men ikke større utgaver, forteller Dynge.

– I Norge er det fortsatt uvanlig at leverandøren tar på seg bygget. I Finland og Sverige gjør vi nesten alltid en totalentreprise som inkluderer byggdelen, sier Andreas Martin.

– Ja, i Norge deler man som regel opp i bygg og elektro, og så har man i tillegg ofte en lokal leverandør som gjør lavspentinstallasjon. Om man velger vår løsning, trenger man kun én leverandør, bortsett fra grunnarbeidene, sier Anders SteenNilsen Dynge.

– Hvordan ser fremtiden ut for disse stasjonene?

– Kundene er jo alltid på jakt etter kostnadseffektive og gode løsninger, og dette har jo vi fått omfattende erfaringer med.

Derfor ser vi for oss at dette vil bli mer etterspurt i markedet, sier Dynge.

– Så er det også høyt trykk på elnett-siden, med mye som skal moderniseres og bygges om i fremtiden. Det blir nok flere slike løsninger, også for å få ned leveransetiden, tror Martin.

– Vi beveger oss inn i en tid der folk skal reise mindre ut til nettstasjonene. Man får flere signaler og meldinger fra stasjonen etter som kommunikasjonen blir mer avansert. Slik sett er dette et godt alternativ.

Hvorfor bygge større enn du trenger når det likevel ikke går folk der til daglig? spør Dynge.

– Og når nettet nå skal bli smartere, så ligger det vel i dette at det blir mer overvåkning, mer informasjon fra stasjonene, og at man kan fjernbetjene mye?

– Ja, i Norge er det aller meste av brytere også motoroperert, så du skal kunne gjøre alt fra driftssentralen. Det er når det kommer til vedlikehold at man må oppsøke stasjonen. Da har stasjonen de fasilitetene den trenger. Det vil være både en arbeidsbenk og plass til en datamaskin, forteller Anders Steen-Nilsen Dynge.

– Det er jo også mulig for oss å kontakte disse stasjonene for å hjelpe kunden om de har problemer. Vi kan til og med drifte en stasjon med fjernstyring, der man ikke nødvendigvis trenger en person på stedet som gjør visse oppgaver, sier Andreas Martin.

Når VEO setter sammen byggesettet på fabrikken, benytter de for eksempel både brytere, vern og skinner etter kundens ønske.

– Vi er fremfor alt en prosjektør. Vi har visse komponenter som vi produserer selv, men vi bruker alle ulike, kjente fabrikater i bransjen, og vi lager en løsning som kunden vil ha. Vi er veldig fleksible i vårt valg av produkter og utforming av stasjoner, og prøver alltid å finne fine løsninger som er effektive for kunden.

– Når vi får skrudd sammen alt her i et fabrikkmiljø, kontra ute på anlegget, og får allerede da kommet langt med testingen, så reduserer jo dette risikoen for at noe feil skal oppstå når man er på anlegget. Det er nesten plug and play, sier Dynge. ■

Digitalisering av strømnettet et stort løft Innføringen av smarte strømmålere er et ledd i en nødvendig digitalisering og modernisering av det norske strømnettet. Nettselskapene må installere 2,5 millioner nye målere innen 1.januar 2019.

– Tall NVE har hentet inn fra nettselskapene, viser at 2,5 millioner smarte målere skal installeres hos strømkundene.

Digitaliseringen av strømnettet helt hjem til oss, er et stort løft for nettselskapene. NVE vil følge tett med på selskapenes planer for utrulling av de nye målerne, sier vassdrags– og energidirektør Per Sanderud.

Tallene fra nettselskapene ble presentert på NVEs beredskapskonferanse i Kristiansand nylig.

NVE har satt fristen for utrulling av smarte AMS-målere til 1. januar 2019. Nettselskapenes planer tyder på at mye av installasjonsarbeidet kommer til å skje i 2017 og 2018.

– Det er bra at nettselskapene gjør et grundig forarbeid, og vi ser at mange er kommet langt i sine innkjøpsprosesser.

Tallene vi har hentet inn, viser likevel at hele 70 prosent av installasjonene, tilsvarende nesten 1,7 millioner målere, er planlagt gjort i 2017 og 2018. De fleste selskapene legger opp til å bruke eksterne installatører, og sier at tilgang på installatørkapasitet er en av de største risikofaktorene i AMS-utrullingen. Dette vil vi følge ekstra nøye med på, sier Sanderud De nye AMS-målerne vil gi deg bedre informasjon om strømforbruk og -priser, samt legge til rette for nyttige tilleggstjenester.

Nettselskapene får samtidig informasjon som gjør at de kan investere riktigere, drifte nettene mer effektivt og rette feil raskere. ■

Sepio™ – for den kvalitetsbevisste

ek Per f

n t for

PP

rh e fo orsk

KA

old

LR BE

ØR

– Sepio – det latinske ordet for «å beskytte» • Sepio er slagfaste ved lave temperaturer • Sepio kan installeres under alle temperaturforhold og endrer ikke egenskaper uansett temperatur • Sepio tåler de slag og støt som måtte oppstå under lagring, transport og legging, også ved lave temperaturer • Sepio tilfredsstiller gjeldende krav og standarder

Besøk oss på vår stand på REN Metodedagene 2015 i Drammen 10.–11. juni.

13

Styrker AMS kompetanse Powel sitt Metering område vil samarbeide med nyetablerte MeterTech

– Powel ønsker å være aktivt med i utviklingen av kvalitetssystemer for målere og måling, og sammen med MeterTech utfyller vi verdikjeden, sier Tom Røtting, VP, Business Development, Powel.

Gjennom den forestående AMS utrullingen i Norge, oppstår det flere interessante forretningsmuligheter. Disse er blant annet knyttet til installasjon, opplæring, kontroll og utskiftning av målere.

Powel jobber kontinuerlig med å se etter muligheter for å koble sammen løsninger og tjenester, slik at de enda bedre understøtter våre kunders posisjon. Derfor har Powel sammen med en gruppe på åtte dyktige ingeniører og teknikere med bakgrunn inne måleteknologi, dannet et nytt selskap, MeterTech.

Aktive i utviklingen Powel er deleier i selskapet, som består av spesialister innen installasjon, vedlikehold og kontroll av målere. Selskapet vil jobbe operativt med målere og tilliggende programvare.

– Powel ønsker å være aktivt med i utviklingen av kvalitetssystemer for målere og måling, og sammen med MeterTech utfyller vi verdikjeden, sier Tom Røtting, VP, Business Development, Powel.

Samarbeidet gir muligheter for Powel og MeterTech å kombinere sin kunnskap og erfaring innenfor henholdsvis IT

Vi forventer å ha akkreditering for laboratorium og kontroller i felt på plass i sommeren 2015, sier Frank Molander, Salgsansvarlig, MeterTech.

og målere, og kan dermed tilby kunder av begge selskap bedre støtte og bredere kompetanse innen smarte målere og smarte nett. I tillegg til el målere jobber MeterTech også med målere og måling for fjernvarme. Kombinasjonen av målernøyaktighet, høy kompetanse og IT kunnskap vil gi korrekte avregninger.

MeterTech har et eget målerlaboratorium for testing av elektrisitetsmålere. Laboratoriet er ett av kun en håndfull slike i Norge, og kan teste opp til 30 målere samtidig. Flere store selskaper benytter seg av MeterTech sin kompetanse,

blant andre Statkraft og TrønderEnergi, som også er kunder av Powel.

– Hovedfokus for oss er på kvalitet av målere og måleverdier. Vi har ett av få laboratorier i Norge som kan utføre den jobben, sier Frank Molander, Salgsansvarlig, MeterTech. Vi forventer å ha akkreditering for laboratorium og kontroller i felt på plass i sommeren 2015. Vi tilbyr også kontroller i felt i henhold til Statnett sine krav til måling av sentralnettutveksling.

■

IKKE KJØP! Du trenger ikke å kjøpe dyre maskiner for å lage skilt og merking.

SkiltDirect produserer dine skilt med en gang du bestiller og leverer dagen etterpå.

Det er på den måten vi gjør det

Enkelt – Raskt – Riktig www.skiltdirect.no • 21 07 55 07 14 • Vol 4-2015

SkiltDirectVi garanterer at du blir fornøyd

 Vi skaper en bedre verden gjennom integrasjon av bærekraftige løsninger

Power by Goodtech Goodtech arbeider med det meste innen elektro og kontrollutstyr – fra fiber til 400 kV. Vi leverer alt fra nøkkelferdige anlegg for kraftproduksjon, vindkraftparker og vannkraftverk, til tekniske løsninger for kraftdistribusjon.

   

Med over 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norden er Goodtech en betydelig systemleverandør og entreprenør innen elektro, automatisering, miljø- og industriteknikk.

Forstudie Teori/Analyse Risikoberegning Prosjektledelse

   

Prosjektering Konstruksjon Montasje Idriftsettelse

www.goodtech.no

Dramatiske endringer i vilkårene for å drive små energiverk Den sittende regjeringen har erklært at de ønsker færre nettselskaper i Norge. Tidligere statsråd Eivind Reitens utvalg har sett på mulighetene for å utnytte kraftnettet bedre. Flere av forslagene i den såkalte Reiten-rapporten vil i manges øyne bety dramatiske endringer i vilkårene for å drive de små, lokale energiverkene. På Nordvestlandet sitter tre administrerende direktører som har reflektert nøye over hva de foreslåtte tiltakene vil medføre for både sine egne selskaper, distriktene og lokalsamfunnene.

Et av de mest drastiske punktene i utvalgets rapport, er forslaget om at alle kraftselskaper skal skilles selskapsmessig og funksjonelt. Mange av de mindre selskapene har i dag både entreprenørdel, produksjon, distribusjon og omsetning integrert i samme selskap, der de ulike avdelingene drar veksler på hverandre for å få til en effektiv, lønnsom og velfungerende organisasjon.

Vanskelig livsgrunnlag for småselskaper i distriktene – Hvis vi må skille ut nettet i et eget selskap, vil det ikke være levedyktig. Da må det sannsynligvis slås sammen med omkringliggende nett for å danne større enheter. Slik vi driver i dag, deler vi kostnadene i selskapet på ulike enheter, og drar nytte av mannskapet på flere området. Vi har også felles administrative systemer, sier Ola

16 • Vol 4-2015

Raknes, administrerende direktør i Stranda Energi.

Selskapet eies av Stranda kommune, og har både produksjon, distribusjon, omsetning av kraft, bygger og eier fiber. Strukturen i selskapet er strømlinjeformet, og gjør at aksjonærene får god avkastning.

I nabokommunen Sykkylven drives energiverket etter en lignende modell, bortsett fra at de ikke har omsetning av kraft.

– Norge er det landet i Europa med mest spredt bosetning, og strøm har blitt en tjeneste som hele samfunnet er fullstendig avhengig av. Da er det viktig å ha en struktur som garanterer for forsyningssikkerheten også der det bor få mennesker. I dag har vi det, men nå debatteres det om Norge skal innføre det mest distriktsfiendtlige regelverket i Europa for nettselskaper og distribusjon av strøm, sier

Trond Lauritsen, som er administrerende direktør i Sykkylven Energi. Til sammenligning har Tyskland 700 nettselskap.

– Vi synes det er å gå alt for langt. Jeg mener det er positivt at denne rapporten fra Reitenutvalget skal drøftes i Stortinget, der man er nødt til å få frem et mer balansert bilde enn ren økonomisk teori. Ved å utnytte kompetanse internt i organisasjonen, klarer vi å stille både beredskapsmateriell og kompetente mennesker som kan rykke ut på kort varsel når det oppstår noe, fordi de er fleksible og kan brukes på mange områder. Det er dyktige arbeidsfolk som har bred kompetanse, er svært anvendelige og har god lokalkunnskap, sier han.

Jan Træen, energisjef i Stryn Energi, er helt på bølgelengde med sine kolleger på andre siden av fylkesgrensa, og mener

det hele er et ledd i en politisk sentraliseringsprosess: – Dette føyer seg inn i rekken av sentraliserende reformer som går ut på å flytte både arbeidsplasser, beslutninger, eigarskap og kompetanse lengre vekk fra folk i distriktene. Vi ser jo at de lokale nettselskapene har en bred funksjon. Stryn Energi driver med både fjernvarme og fiberutbygging – kommunikasjonsinfrastruktur i et område der det ikke er kommersielt lønnsomt. Hadde det ikke vært for oss, hadde det vært lite fiber i Stryn. Etter hvert begynner vi å tjene penger på det også.

Kritikken om at det er en feilslått investering, har stilnet etter hvert. Dette er tilrettelegging for at folk skal flytte tilbake og bo i distriktene, sier han.

Træen mener kravet om funksjonelt skille mellom nett og øvrig virksomhet vil velte mange av de små selskapene:

– Det blir vanskelig å drive kraftomsetning med 3–4000 kunder som Stryn Energi har i dag. Det vil føre til færre, men større aktører i markedet, og min påstand er at det svekker konkurransen og går utover forbrukeren. Lokalkunnskapen skal man ikke kimse av, for den er verdifull. Kraftselskapene er ofte en motor i lokalsamfunnet på flere områder. Spesielt de som er organisert som samvirkeforetak. Og så har man de selskapene, som i Sykkylven, som også driver med kommunaltekniske tjenester. Det er jo heller ikke entydig at store organisasjoner er bra når det gjelder effektivitet. Det virker på meg som regjeringspartiene har bestemt seg på forhånd, før konsekvensene er utredet.

Distriktene taper på alle fronter, mener han, og fortsetter: – Tjenestene blir dyrere om man skal dele opp i flere forskjellige selskaper, og man ikke får lov til å leie ut arbeidskraft fra nettselskapet til kraftomsetning, kraftproduksjon, fjernvarme, næringshage og fiber. Det vil gi større organisasjoner og økte kostnader, og det er i alle fall ikke en forenkling. Hensikten er vel en avskalling; at man presser frem fusjoner og får bort de små selskapene som myndighetene mener er overflødige. Slik oppfatter vi det, sier Jan Træen.

– Utkantene vil tape ved at alt blir sentralisert. Hvis et

nettselskap skal ha base i Ålesund, så vil man i en kritisk situasjon få et mye mer tungrodd system når man skal ut og utbedre feil. Mannskapet blir ofte prioritert sentralt. I dag har nettselskapene en desentralisert struktur, og da blir feilene i distriktene rettet veldig raskt.

Sentraliseringsbølgen vi gjøre at man går bort fra å bruke den infrastrukturen som allerede er etablert i distriktene. Det mener jeg er uheldig, sier Ola Raknes.

Forsyningssikkerhet og kundefokus – Det er også et viktig spørsmål for forsyningssikkerheten. Med en balansert, distriktsvennlig struktur, vil også distriktene nyte godt av stordriftsfordeler, selv om jeg helst vil vende fokuset litt tilbake på smådriftsfordelene. Integrerte nettselskaper med 5–10000 kunder, som også har produksjon og driver samfunnsutvikling i form av utbygging av fiber, klarer å bygge organisasjoner som tar ut ganske store smådriftsfordeler.

Så lenge fordelene er større enn ulempene, så mener jeg vi har en god organisering i dag, sier Trond Lauritsen.

Trond Lauritsen mener et strengt, funksjonelt skille vil medføre at smådriftsfordelene mange nyter godt av, vil falle bort. Dette vil til syvende og sist ramme kundene: – Det vil være en form for tvangstrøye. Vi er en monopol-

– Hvis vi må skille ut nettet i et eget selskap, vil det ikke være levedyktig. Da må det sannsynligvis slås sammen med omkringliggende nett for å danne større enheter. Slik vi driver i dag, deler vi kostnadene i selskapet på ulike enheter, og drar nytte av mannskapet på flere området. Vi har også felles administrative systemer, sier Ola Raknes, administrerende direktør i Stranda Energi.

Det er viktig å ha en struktur som garanterer for forsyningssikkerheten også der det bor få mennesker. I dag har vi det, men nå debatteres det om Norge skal innføre det mest distriktsfiendtlige regelverket i Europa for nettselskaper og distribusjon av strøm, sier Trond Lauritsen, som er administre- rende direktør i Sykkylven Energi.

Nordvestlandet, foto: Møre Designteam Reklamebyrå AS

17

virksomhet, og hvis veldig mange selskaper får krav som gjør at kostnadene øker, vil kundene måtte betale for det.

De nyter godt av den organiseringen som er i dag, ved at vi har tverrfaglig kompetanse, effektive organisasjoner, og dermed kan tilby lav nettleie.

Statistikken for Møre og Romsdal viser jo akkurat det; det er ikke de største som har lavest nettleie. Jeg synes det i for stor grad er fokus på såkalte stordrifts– og sentraliseringsfordeler, og for lite på den enkelte kunden – der den faktisk bor.

Også de utenfor byene. Jeg har tillit til at Stortinget ser den dimensjonen når de skal drøfte saken.

– Jo mindre selskapene er, jo tettere er man jo på kundene.

Men å kunne fornavnene på kundene sine er jo ikke et argument for å bevare en struktur. Jeg tror det er viktig at brukerne opplever god service, at de har nærhet til leverandøren av den viktigste infrastrukturen, og så tror jeg forsyningssikkerheten er et stikkord her. Skjer det en feil i nettet, må det repareres raskt, enten du bor i en storby eller i Sykkylven. Det tror jeg er 18 • Vol 4-2015

undervurdert i forhold til konsekvensen av å dra Reitenrapporten helt ut. Det vil ikke være den samme tilstedeværelsen hvis sentraliseringskreftene får lov til å virke. Det er en avveining og en politisk diskusjon, sier han.

Lokalt samarbeid De tre selskapene har per i dag ikke noe formalisert samarbeid.

– Vi snakker jo ofte sammen og utveksler erfaringer, og bidrar med mannskaper ved behov, sier Ola Raknes.

– Vi har et potensial til å utvikle og formalisere samarbeidet for å redusere smådriftsulempene på enkelte områder.

Men vi må gjøre det på en måte som ikke tar bort smådriftsfordelene, der vi virkelig er gode.

Det er en balansert sak. Vi har dialog, og vi jobber med å utvikle dette videre, sier Trond Lauritsen.

– Vi kan hente ut mye synergieffekt gjennom samarbeid mellom energiverkene, i stedet for å slå dem sammen.

Det kan gi fordeler å samkjøre både mannskap, utstyr og datasystemer, men da må man få litt arbeidsro. Nå vet vi ikke om vi eksisterer eller er

sammenslått med noen andre to–tre år frem i tid. Andre mindre selskaper vi snakker med, har samme opplevelsen av dette, fortsetter Raknes.

– En av hverdagens hovedutfordringer for små selskaper, i alle fall i vår region, er primært sårbarheten knyttet til kompetanse. Kompetanseforskriften krever i dag at du må ha kompetansen i eget hus. En fjerning av denne vil jo legge til rette for et økt samarbeid på tvers av selskapene, som igjen vil bidra til å redusere sårbarheten. Igjen et element i strukturdebatten, sier Lauritsen.

Dårlig timing Trond Lauritsen stiller også spørsmål ved tidspunktet for disse endringsforslagene: – Reiten-rapporten gir klare anbefalinger og føringer om å bruke pisken til å restrukturere bransjen. Men da må vi ikke glemme at eierne våre, som ofte er kommunene, er gjennom en tilsvarende prosess styrt av kunnskaps– og kommunaldepartementet, der de skal slås sammen. Jeg mener en forsvarlig fremdriftsplan for restrukturering av nettbransjen må ses i direkte sammenheng med

kommunereformen. Hvis Stranda og Sykkylven kommune blir slått sammen, så er det naturlig – og en direkte konsekvens – at Sykkylven Energi og Stranda Energi blir fusjonert. Hvis struktureringsprosessen medfører at Sykkylven Energi blir solgt til Mørenett og Tafjord, og kommunen senere blir sammenslått med Stranda kommune, så har eieren mistet styringen over en kritisk infrastruktur og et verktøy for utvikling av lokalsamfunnet. Jeg tror kommunereformen må finne sin form før vi gjennomfører for store grep på nettsiden.

– Helt enig. Jeg føler at vi er i et slags vakuum nå, for vi vet ikke hvilke kommuner som blir slått sammen. Derfor ligger kanskje også formaliseringen av et samarbeid mellom energiverkene i Stryn, Stranda og Sykkylven litt på is. Vi vet ikke hva fremtiden bringer, sier Ola Raknes i Stranda Energi.

Strukturdebatt og ­distriktspolitikk – Jeg har ikke møtt opp her for å forsvare eksisterende struktur, for den er helt sikkert for fragmentert, men vi må få en

Sunnmørsalpene, foto: Møre Designteam Reklamebyrå AS

– Det blir vanskelig å drive kraftomsetning med 3–4000 kunder som Stryn Energi har i dag. Det vil føre til færre, men større aktører i markedet, og min påstand er at det svekker konkurransen og går utover forbrukeren, sier Jan Træen energisjef i Stryn Energi.

god og balansert debatt om den nye strukturen. Det er ikke alltid riktig å tenke at alt skal inn i store selskaper, og da må ikke regelverket lages slik at de som av naturgitte årsaker ikke kan bli store, skal bli straffet med store barrierer og tungt byråkrati for å kunne videreføre driften sin. Man må ha åpning for begge deler, uten at jeg kan si hvor grensen bør gå. Jeg tror veldig mye vil løse seg automatisk gjennom kommunereformen, sier Trond Lauritsen.

Selv om Norge har vært gode på distriktspolitikk i mange år, mener Jan Træen det nå virker som man ikke ønsker å følge den tanken lenger: – Det blir i alle fall opplevd slik. Det vil ikke ha effekt på nettleien å slå sammen selskapene i Sogn og Fjordane. Å slå sammen selskap med like høy nettleie med argument om å få ned nettleia er skivebom. Da må vi gå enda videre – til BKK. Så er spørsmålet: Er bergenserne villige til å subsidiere oss? Vil de betale høyere nettleie for at Stryn skal få billigere tjenester? SFE har også foreslått et utjevningsfond for nettleie, der man betaler inn for å bidra til å få ned nettleien i områder med stort

potensial for fornybar energi.

Sogn og Fjordane og Nordland har stort potensial for småkraftutbygging når sentralnettet er på plass, og også vindkraft. Vi vil få et betydelig behov for nettinvesteringer, og de kostandene må betales av kundene i området.

De må betale for en fornybarsatsing som vi i Sogn og Fjordane ikke har bruk for. Vi trenger bare halvparten av strømmen vi produserer i dag, og resten går til Oslo. Hvorfor skal vi ta regningen alene?

– Jeg mener selskapene har en misjon utover å drive nettet; en tilleggsfunksjon ved å ta samfunnsansvar. Det kan virke negativt på effektiviteten på kort sikt, men i en større horisont handler det egentlig om at bedriftene i bygdene skal ha mulighet til å utvikle seg.

Bedrifter som ikke har tilgang på fiber i dag, sliter. Besøkende til hoteller og turistdestinasjoner forventer at det er 100 mbit når de kommer på besøk. Selv om det ikke lønner seg for Telenor å bygge ut, så har vi klart det. Og når vi bygger ut, så er Telenor nødt til å komme, de også. Når de føler konkurranse om kundene, våkner de. Uten konkurranse skjer det lite. Jeg

mener at forslaget om funksjonelt skille i Reiten-rapporten går feil vei om det blir vedtatt, fortsetter Træen.

– Det blir påstått at det foregår kryss-subsidiering mellom monopol og konkurranseutsatt virksomhet. Dette skal ikke skje, og omfanget må dokumenteres. Dernest må myndighetene sette inn konkrete tiltak for å komme dette til livs. Et krav om funksjonelt skille vil nok ikke løse denne utfordringen.

Samtidig som ”kryss-subsidiering” og manglende nøytralitet fremstilles som et problem, blir det foreslått å opprette noen få distribusjonssystemoperatører (DSO) som skal ha en overordnet funksjon og beslutningsmyndighet ovenfor nettselskapene i sin region, som DSO’en i praksis vil være i konkurranse med, sier Trond Lauritsen.

– Det skal legges til at NVE er i mot forslaget om DSO-er. Jeg har også sett mørkt på at en regionalnetteiger skal kunne overprøve våre prioriteringer når det gjelder investeringer, for da vil de jo selvfølgelig prioritere nett som fører til at de selv får lavere kilekostnad. Men

hvis jeg skal tippe, så tror jeg ikke dette forslaget går i gjennom, sier Jan Træen.

Træen tror effektivitetskravene kommer til å bli strammet inn, slik at det blir enda vanskeligere for selskapene å nå dem.

– Der er jo markedet ganske brutalt. De fleste av oss på Nordvestlandet bor jo i såkalte Robek-kommuner. Disse kommunene er jo ganske tydelige på at en viktig motivasjon for eierskapet, er avkastning. Så hvis eierne kan få bedre avkastning ved å selge og putte pengene i banken, så er jo det et nærliggende scenario. Jeg tror økte kostnader og mindre lønnsomhet blant de små kraftselskapene vil medføre tvangssalg, og at verdier og samfunnskritisk infrastruktur går på billigsalg, sier Lauritsen.

– Ja, avkastningskravet er der, og klarer vi ikke å levere utbytte, så er så salget nært forestående.

Det er opp til oss å drive effektivt, og så kan man diskutere om reguleringsmodellen er rettferdig på stupbratte Vestlandet, der det er tett med ras og orkaner mellom fjellsidene. Det er i alle fall ikke billigere å drive nett her enn på flate Østlandet, sier Jan Træen. ■ 19

Ny giv for energi på Eliaden 2016 – Selv om Eliaden er blant de største fagmessene i Norge, skal vi snu trenden med færre utstillere og besøkende de siste årene. Her skal vi samarbeide med Norsk Industri og Energi Norge.

– Vi ønsker å legge til rette for at våre medlemmer blir en større del av Eliaden, sier adm. direktør Oluf Olseth i Energi Norge, foto: Johnny Syversen.

– Dette betyr at de to eierorganisasjonene i Elektroforum skal markedsføre og synliggjøre Eliaden mot sine medlemsbedrifter og fagmiljøer. Dette gjelder også arrangementer som skal gjøre Eliaden enda mer interessant for de besøkende.

Mange nye koster på Eliadelaget legger opp til et nytt konsept for Eliaden 2016. Det blir både brød og sirkus innen fagområdene elektro, energi og industri.

Thor Egil Johansen fra Energi Norge var en frisk pust inn til dagens Eliademøte. – Johansen er perfekt mann for oppgaven med sin entusiasme kombinert med elektrikerbakgrunn, tilsynsfortid og energimontasje før han begynte hos Energi Norge. Jeg har store forventninger til at hans bidrag på energiområdet vil bli en suksess i 2016, sier Svein Hjelmås.

Skal løfte industri– og ­energiområdet Adm. direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri sier at 20 • Vol 4-2015

samarbeidsavtalen med Eliaden skal bidra til å løfte industriområdet.

– Dette er et grep for å favne nye grupper i industrien. På Eliaden vil de besøkende også kunne treffe deler av norsk industri som i disse omstillingstider må tenke nytt og finne nye markeder, blant annet olje, gass og maritim sektor.

– Eliaden er den største møteplassen for landbasert industri på Østlandet. Med samarbeidet vil vi både styrke og utvide denne posisjonen.

Adm. direktør Oluf Olseth i Energi Norge peker på at Norge står foran et kraftoverskudd, samtidig som verden roper klimavarsku.

– Dette gir oss enorme forretningsmuligheter, der kraften kan brukes som klimaløsning. Denne utviklingen gjør Eliaden 2016 til en enda viktigere møteplass.

Fremtidens klimaløsninger ligger i skjæringspunktet mellom leverandørindustrien og fornybarnæringen. Derfor er det viktig for Energi Norge, på

Kloke hoder planlegger nytt energiområde. Svein Hjelmås (Eliaden) og Thor Egil Johansen (Energi Norge)

vegne av fornybarnæringen, å være med når energiområdet gis økt oppmerksomhet på Eliaden 2016.

– I 2014 fikk 270 utstillere besøk av rundt 16 000 besøkende, mens rundt 2 000 kursdeltakere fikk kompetansepåfyll. Alle har én felles interesse, nemlig strøm. Vi ønsker å være med å bygge videre på dette potensialet ved å legge til rette for at våre kraftproduserende og -transporterende medlemmer er en større del av fagmessen. Vi gleder oss til noen energiske dager på Lillestrøm neste år.

Hjelmås er glad for Eliadeengasjementet til Norsk Industri og Energi Norge.

– Målsettingen er å gjennomføre et så godt arrangement som mulig. Da må vi samarbeide med de ulike fagområdene, som vet hva fagfolkene her er opptatt av og ønsker å sette søkelyset på.

Nytt innhold til Eliaden Eliadedesjefen presenterte konseptskisse for energiområdet med mål for besøkende og

utstillere under dagens møte i arbeidsgruppen. – Dette er et strålende utgangspunkt for å diskutere nye tanker og ideer for området. Nye teknologier, arrangementer og seminarer. Åpent miljø med servering og utstilte modeller. Ikke minst skal vi samle interesseorganisasjonene innen energi. Vi lokker dessuten med gratis stand for dem som ikke har produkter i fokus, som for eksempel miljøorganisasjoner. På den måten skal vi løfte energiområdet, forteller Hjelmås.

Energi Norge gløder Thor Egil Johansen fra Energi Norge gleder seg til å samle bransjen på Eliaden: – Det blir spennende å samarbeide med elektrobransjen. Vi skal bruke det potensialet som allerede finnes på denne store og godt innarbeidede fagmessen.

Sammen skal vi klare å få et tydelig energifokus, lover Johansen. ■

Norge velger

Fremtidsrettet AMS Sammen med kunder og samarbeidspartnere fortsetter Aidon arbeidet med realiseringen av Smart Grid. Vi trenger flere dyktige folk som kan være med å skrive det neste kapittelet i vår Norgeshistorie.

Ta kontakt hvis du vil bli en del av teamet

Aidon Norge - Erteløkka 3, 1384 Asker, Norway, Tel: +47 66 90 17 20, info@aidon.com, www.aidon.com/no

Totalleverandøren i det norske vannkraftmarkedet Voith Hydro er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer, herunder også service.

Voith Hydro har ansvaret for å betjene vannkraftmarkedet innenfor disse områdene.

Vi leverer komplett elektro-mekanisk stasjonsutrustning inkl.: • Alle typer turbiner • Alle typer generatorer • Kontroll– og apparatanlegg • Turbinregulatorer

Voith Hydro AS, Østre Akervei 90 Postboks 1, Alnabru, 0613 Oslo Tlf 920 76 000 e-post: Firmapost.vho@voith.com

Voith Hydro AB, Kopparlundsvägen 7, 721 Västerås, Sverige www.voith.com

Voith Hydro Sarpsborg AS, Kortbølgen 11, 1630 Gamle Fredrikstad Pal.Torp@voith.com

• Magnetiseringssystemer • Elektriske– og mekaniske hjelpesystemer • Service på alle typer elektro-mekanisk utrustning 21

Konsesjon for sjøkabel­ forbindelser i Oslofjorden Olje– og energidepartementet har gitt Statnett konsesjon for å fornye sjøkabelforbindelsene over indre Oslofjord.

– Dette vedtaket er viktig for å sikre trygg strømforsyning til rundt 2,5 millioner på Østlandet i fremtiden. Dagens sjøkabelforbindelser er gamle og har nådd teknisk levealder.

Derfor er det nødvendig å få fornyet anleggene, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett.

Konsesjonsvedtaket omfatter fornyelse av sjøkabelforbindel-

sene mellom Vestby og Hurum over Oslofjorden.

– De nye sjøkablene vil bli en betydelig del av neste generasjon kraftsystem. De vil bidra til stabil strømforsyning på det sentrale Østlandet i fremtiden og styrke muligheten til kraftutveksling med Sverige.

Sjøkablene er også et viktig ledd i fornyelsen av hovedstrømnettet i Stor-Oslo.

– Vi vil nå gå i dialog med berørte parter slik at vi får gjennomført tiltaket på en måte som tar hensyn til miljø, sikkerhet og omgivelser. Planen er at arbeidene skal starte opp i løpet av året, sier Vardheim.

Fakta om kabelforbindelsene: – Sjøkabelforbindelsen Filtvet-Brenntangen ble bygd i 1958 og er en del av Flesaker –

Tegneby. Forbindelsen er ca. 1,8 km lang.

– Sjøkabelforbindelsen SolbergBrenntangen ble bygd i 1975 og er en del av Sylling –Tegneby.

Forbindelsen er ca. 2,7 km lang.

– Hver av kabelforbindelsene vil ha sju kabler, inkludert en reservekabel, og to nye stasjoner.

– De nye sjøkabelforbindelsene skal bygges med plastisolerte PEX-kabler. ■

Kortsluttere - hindrer livsfarlige situasjoner • Garantert kortslutning • Enkel og trygg montering • Går lett inn i kabelen • Ivaretar personsikkerheten • Hindrer livsfarlige situasjoner • God merking av kabelende

Beslag og hylse som slutter og forsegler kabelende mot vanninntrenging i en rask og enkel operasjon.

Stansefabrikken Products AS Tel: +47 45 86 59 35 • Fax: +47 67 11 34 51 • E-post: post@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

22 • Vol 4-2015

Utsetter planene om fornying av Smøla vindpark Statkraft har etter grundige analyser besluttet å utsette planene om fornying av Smøla vindpark til anleggets konsesjonstid utløper i 2025. Planene om å fornye vindparken innenfor el-sertifikatordningen som utløper i 2020, skrinlegges.

Vindparken på Smøla har 68 turbiner og er Norges største, foto: Statkraft.

Statkraft har siden høsten 2013 vurdert fornying av Smøla vindpark innenfor el-sertifikatordningen som utløper i 2020.

Høsten 2014 presenterte Statkraft de mulige planene for Smøla kommune og grunneierne i vindparken. I tillegg ble det arrangert et åpent folkemøte. Statkraft formidlet i disse møtene at en konsesjonssøknad for en mulig fornying av vindparken innen 2020 kunne bli sendt til NVE i løpet av våren 2015 – dersom analysene viste bedre lønnsomhet ved å fornye i de nærmeste årene fremfor å vente til anleggets tekniske levetid utløper rundt 2025.

De grundige tekniske og miljømessige vurderingene som er gjort, viser at en fremtidig fornying vil være et godt prosjekt. De økonomiske beregningene viser derimot at det ikke er lønnsomt å fornye Smøla vindpark før konsesjonen og anleggets tekniske levetid utløper.

Planene om å fornye vindparken innenfor el-sertifikatordningen skrinlegges dermed, og en søknad til NVE om forlengelse av konsesjonen vil derfor utsettes til nærmere 2025. ■

NEK 399 – En utfordring?

Hvorfor, hvordan og med hva

• TKS Tilknytningskap.

Laget i henhold til NEK 399 • Forutsigbart for alle parter • Likeverdig tilgang • Felles referansepunkt • Varig finish • Lagerført hos grossister Egenskaper: Felles skap for sterkstrøm og ekom i varmgalvanisert stål, med målerplass.

Skapet leveres med målerbrett og 20 modulplasser. Kabelbeskyttelse/skjørt kan leveres som tilbehør.

Stansefabrikken Stansefabrikken Products Products AS AS Tel: +47 Tel: 45 +47 8645 5986 4059 • 40 E-post: • E-post: info@stansefabrikken.no info@stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no • www.stansefabrikken.no

TKS Annonse185x127.indd 1

10.11.14 15:47 23

NVE vurderer ny utf Nettleien bør gjenspeile belastningen strømkundene påfører nettet. NVE vurderer derfor om kostnadene skal fordeles annerledes enn i dag, slik at det blir dyrere å bruke mye strøm på en gang og mer lønnsomt å redusere effektuttaket.

– Strømnettet må dimensjoneres slik at alle får nok strøm, selv når forbruket er på sitt høyeste. Strømkunder som har et høyt effektuttak, det vil si bruker mye strøm på en gang, belaster nettet mer enn kunder som sprer strømforbruket ut i tid. Vi vurderer nå om nettleien bør utformes slik at den i større grad enn i dag reflekterer hvordan ulike forbruksmønstre påvirker nettselskapenes kostnader, sier Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE.

Vi vurderer nå om nettleien bør utformes slik at den i større grad enn i dag reflekterer hvordan ulike forbruksmønstre påvirker nettselskapenes kostnader, sier Ove Flataker, ­avdelingsdirektør i NVE.

24 • Vol 4-2015

Øker ikke nettselskapenes inntekter Smartere bruk av strømnettet kan utsette eller spare samfunnet for investeringer i nytt strømnett. Ny teknologi legger til rette for at forbrukerne kan ha et mer aktivt forhold til strømforbruket sitt, slik at forbruket reduseres eller jevnes ut – uten at det går utover komfort eller brukervennlighet. Om strømkundene vil

bruke disse mulighetene, avhenger blant annet av hvordan nettleien utformes.

NVE har derfor sendt på høring en skisse av hvordan nettselskapene bør utforme nettleien i framtiden.

– Endringene vi skisserer skal ikke øke nettselskapenes inntekter, men fordele nettko­stnadene mellom strømkundene på en bedre måte. Det betyr at folk som har utstyr som trekker mye strøm, kanskje må betale høyere nettleie. Et jevnt strømforbruk vil gi lavere nettleie enn med dagens struktur, sier Flataker.

Dyrere å lade raskt Bedre isolerte hus og bedre elektriske produkter bidrar til at veksten i energibruk har flatet ut. Samtidig lanseres produkter med høyt effektuttak, som elbilladere og gjennomstrømningsvannvarmere. De nye direkte vannvarmerne har for eksempel fem til ti ganger høyere effektuttak

orming av nettleien enn tradisjonelle varmtvannstanker. Selv om de nye produktene kan være energieffektive, bidrar de til å øke behovet for å investere i nytt nett.

– Opplegget vi skisserer vil gjøre det billigere å «fylle full tank» på elbilen, men det kan bli dyrere å lade den raskt, forklarer Ove Flataker.

Høringen skisserer følgende modeller for fordeling av nettkostnader: Kundens målte effektuttak i fastsatte referansetimer Kundens sikringsstørrelse (avgjør hvor mye effekt kunden har mulighet til å ta ut fra nettet) Kundens abonnerte effekt («bredbåndsmodellen») Kjøpe utkobling I tillegg til effektbasert nettleie, vurderer NVE om nettselskapene skal kunne kjøpe utkobling av forbruk fra forbrukerne. Det betyr at strømkunder kan bruke høy effekt når det er god plass i nettet, men at nettselskapene skal kunne koble ut noe av forbruket når det er høy belastning i nettet – mot betaling til strømkunden. Løsningen vil være frivillig, og forutsetter at nettkunden ser seg tjent med å inngå avtale med nettselskapet eller en markedsaktør om utkobling. ■

I tillegg til effektbasert nettleie, vurderer NVE om nettselska- pene skal kunne kjøpe utkobling av forbruk fra forbrukerne.

Det betyr at strømkunder kan bruke høy effekt når det er god plass i nettet, men at nettselskapene skal kunne koble ut noe av forbruket når det er høy belast- ning i ­nettet – mot betaling til strømkunden.

25

Nytt fra bransjen

Martin S. Kristensen Nobio har ansatt Martin S. Kristensen som ny daglig leder i Nobio. Han har har opparbeidet seg god erfaring med bioenerginæringen gjennom sitt arbeid i Energigården og har en master i Fornybar Energi hvor hovedoppgaven omhandlet både bioenergi og fjernvarme. Han ser frem til å arbeide med å fremme økt bruk og bedre rammebetingelser for bioenergi i Norge og er en ildsjel med mange gode ideer.

Tidligere daglig leder, Hege Holte Nielsen, er i gang med nye utfordringer i Norges Vassdrags -og Energidirektorat. -Takk for en spennende og lærerik tid i Nobio i en periode hvor vi har fått gjennomslag for flere viktige virkemidler og rammebetingelser for bioenergi, sier Hege. Hun mener at det fremdeles er mye å ta fatt i, men er sikker på at Martin er den rette mann for å ta stafettpinnen videre. – Jeg ønsker dere alle lykke til med det videre arbeidet for å fremme økt bærekraftig bruk og lønnsom produksjon av bioenergi i Norge og takker for et fantastisk godt samarbeid med styret i Nobio og alle dere i bioenerinæringen, sier Hege Holte Nielsen.

ble ansatt i REN fra 1. januar 2013. Han er prosjektleder for Metodedagene og arbeider ellers med kunde/medlemskontakt. Han har arbeidet i REN siden 2009 som innleid konsulent, så han er godt kjent med de fleste. Tidligere har Odd blant annet arbeidet som salgssjef for Fjordkraft, der han et år solgte mer enn hele BKKs kraftproduksjon. Han har også arbeidet med bygg-automatisering som salgssjef i EM systemer.

Organisasjonen tok fatt i det som ble benevnt “Etablering av norsk standardiseringssystem for nettdriften” og vedtok igangsetting av et utviklingsprosjekt.

Odd Larsen

Om REN, I 1993 ble Energiforsyningens Forskningsinstitutt A/S (EFI) engasjert av tidligere Norges Energiverkforbund til å lage en rapport om “Gevinster ved standardisering av distribusjonsnett”. I 1994 ble Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFO) dannet.

Arbeidet ble så drevet mer eller mindre på “dugnadsbasis” frem til 1997. I forbindelse med det arbeidet som ble gjort hadde man god kontakt med tidligere Svensk Elverksforening, nå Sveriges Elleverantører ( SveL ), som gjennom mange år hadde utviklet EBR – konseptet (El Bygnads Rationalisering), et svensk standardiseringssystem. EBR omfatter konstruksjoner, materiellhåndtering, bygge– og vedlikeholdsmetoder samt en detaljert kostnadskatalog.

EnFO tok derfor initiativ til dannelsen av Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS. Sammen med 67 nettselskaper dannet så EnFO Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS 19.mai 1998.

1. januar 2015 ble navnet forenklet til REN AS.

Harald Espedal Er ny styreleder i Lyse AS (konsernstyret). Espedal overtar vervet etter Ivar Rusdal. – Jeg er svært glad for at Harald Espedal har takket ja til å påta seg styreledervervet i Lyse. Han er en kapasitet med bred nasjonal og internasjonal næringslivsbakgrunn – kombinert med god, regional forankring, sier Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger og leder av valgkomitéen som innstilte Espedal.

Påtroppende styreleder Harald Espedal driver egen virksomhet etter å ha vært administrerende direktør i Skagen AS i perioden 2002 – 2014. Han er utdannet siviløkonom fra NHH der han også har gjennomgått høyere revisorstudium. Espedal er i dag nestleder

26 • Vol Volt3-2015 3-2015

i styrene for henholdsvis Oslo Børs og Stavanger konserthus, og har tidligere blant annet vært styreleder i Verdipapirfondenes Forening.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som styreleder i et lønnsomt og framtidsrettet konsern, sier Espedal. – Lyse-konsernet har gjennom det siste tiåret utviklet seg fra å være en leverandør av elektrisitet til å forsyne hjem og bedrifter med strøm, internett, TV, smarthusteknologi og velferdstjenester. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som styreleder i et lønnsomt og framtidsrettet konsern, sier Espedal.

Valgkomitéen i Lyse består av ordførerne Christine Sagen Helgø, Stavanger, Stanley Wirak, Sandnes, Ole Ueland, Sola, Helge Steinsvåg, Strand, Ane Mari Braut Nese, Klepp (også leder av bedriftsforsamlingen) samt stortingsrepresentant Olaug Bollestad.

Har du rett mann i toppen av masta?

I Otera har HMS høyeste prioritet ved gjennomføring av prosjekter.

Vårt HMS slagord er: Hver Medarbeider Sikkert Hjem www.otera.no

Vi elektrifiserer samfunnet

Nye produkter

Hioki PW6001

Miljøovervåkning av ubemannede lokasjoner

PW6001 leverer grunnleggende nøyaktighet på ± 0,02 % for effektmålinger over et frekvensbånd som omfatter DC og 0,1 Hz til 2 MHz. Instrumentet lar deg velge en til seks kanaler, og gir de nødvendige mulighetene som trengs for å utføre et mangfoldig spekter av samtidige målinger, fra enfase 2-leder/6krets til trefaset fire-wire/2 kretssystemer.

PW6001 leveres standard med en høy kapasitet kurveforms minne på 1 Mword per kanal, mens en triggerfunksjonen lar deg ta opp ønsket kurveform. En touch-skjerm og roterende knotter kombineres for å la deg analysere kurveformer.

Den resistive touch-skjermen gjør bruken intuitiv.

Instrumentet har også separate, dedikerte taster.

Bredbåndsselskaper, kraftselskaper, teleoperatører og andre infrastruktureiere har mange ubemannede lokasjoner som er en viktig del av selskapenes infrastruktur. AKCP har spesialisert seg på å lage miljøovervåkningsutstyr for slike lokasjoner.

I nodehytter, datarom, radiolinjestasjoner og trafostasjoner står kostbart utstyr og batteribanker som fungerer best i et begrenset temperaturområde for å sikre lang levetid og ytelse. Slike lokasjoner vil bli vesentlig påvirket av varme om sommeren og kulde om vinteren og overraskende mange vil falle utenfor spesifikasjonene til utstyret.

Goodtech Products leverer prosjekter som hjelper våre kunder med å få kontroll på temperatur, fuktighet, strømforbruk, tilstand på drivstofftank og batterier samt adgangskontroll ved hjelp av løsninger fra AKCP. Varsling ved uønskede situasjoner kan bl.a. være SMS, MMS, epost og SNMPmeldinger.

PW6001 støtter strømtenger og lukkede sensorer. Hioki sitt omfattende utvalg av sensorer lar deg skreddersy løsninger til oppgavene. PW6001 har ny funksjonalitet designet for å la deg få mest mulig ut av sensorene.

PW6001 kan utføre bredbånd harmoniske analyser av signaler med en grunnfrekvens på opp til 300 kHz. Denne funksjonen lar instrument analysere forvrengning og harmoniske.

Du kan koble to PW6001 effektanalysatorer sammen med en optisk kabel for å synkronisere drift ved samplingsnivå. Denne funksjonen muliggjør at effektanalysatorer som er plassert opp til 500 m fra hverandre, gjøre målinger som om de var et enkelt instrument. www.ikm.no, tlf. 33 16 56 84

AKCP har en bred plattform av sensorer og hovedenheter med mulighet for flere hundre inn-/utganger per hovedenhet. Utstyret logger alle hendelser og grafer mange variabler i over 1 år, slik at kunden får veldig god oversikt over driftssituasjonen sin. AKCP har også en sentral, fleksibel overvåkningsplattform hvor kunden enkelt kan bygge opp egne dashboards for å visualisere tilstanden på mange stasjoner i samme bilde.

Erfaringer viser at kunder som har tatt i bruk AKCP for å overvåke driftsmiljøet sitt blir overrasket over hvor store temperaturforskjeller kritisk utstyr utsettes for og lettere får midler til å forbedre driftsmiljøet når de kan vise hva som skjer på viktige lokasjoner. Når forbedringstiltakene er gjennomført, øker driftsstabiliteten og feilraten går ned.

www.akcp.com, tlf. 22 79 05 20

Utvider Ri4Power plattformen

Rittal tilbyr Ri4Power opp til 5500 A. Det nye 185 mm skinnesystemet er ideelt for 28 • Vol 4-2015

bl.a. industriapplikasjoner og trafostasjoner. Skinnesystemet forenkler monteringen av

komponentene.

Rittals 185 mm skinnesystem er for strømfordeling opp til 1600 A, og er en integrert løsning i Ri4Power modulsystemet. På grunn av en ny kontaktteknikk i et isolert skinnesystem, kan alle enheter monteres uten at de beskyttende lokkene tas av.

Til systemet kan de mest kjente bryterne, opp til 1600 A,

fra ulike produsenter brukes. Til skinnesystemet kan også Rittals nyutviklede NH lastskillebrytere leveres. De har bedre kjøling enn tidligere brytere, dermed reduseres varmetapet.

Alle komponentene i Ri4Power systemet, samsvarer med standarden IEC 61439. www.rittal.no, tlf. 902 64 580

Nye produkter

TLS-Z-GD2

Et nytt sikkerhetsprodukt fra Allen Bradley Guardmaster.

Allen-Bradley Guardmaster utvikler kontinuerlig sitt program innefor maskinsikkerhet i takt med nye krav i maskinforskriftene. TLS-ZGD2 er en vidreføring av den elektrisk låsbare serien nøkkelbrytere TLS-GD2 for å imøtekomme Ple Kat.4.

TLS-Z-GD2 er en låsbar sikkerhetsbryter spesielt utviklet til å imøtekomme kravene i maskindirektivet ISO3849-1 og Ple applikasjoner. Ved bruk av standard brytere må man i dag benytte 2 brytere for å ekskludere feil som f.eks. nøkkelbrudd.

Dette er løst i TLS-Z-GD2 ved å integrere RFID teknologi i nøkkelen og en RFID leser i bryteren.

TLS-Z-GD2 kan direkte erstatte TLS-GD2 om man må oppgradere sikkerhetskretsen til Ple. Sikkerhetsbryteren er utrustet med en nøkkelguide i rustfritt stål noe som gjør den bedre rustet for langtids bruk.

TLS-Z-GD2 imøtekommer Ple som enkeltstående produkt, og har en IP69K kapslingsgrad noe som gjør den meget godt egnet for bruk i f.eks. næringsmiddel og farmasøytisk industri. Den fåes med følgende funksjoner: «spenning for og låse» eller «spenning for å frigi».

Styrespenningen er 24V.

www.goodtechproducts.no, tlf. 932 76 812

Kosteffektive unmanaged switcher

Den nye Opal serien fra Kyland er en kosteffektiv switch som består av 5 eller 8 kobber porter. Som opsjon kan 1 eller 2 porter være fiber uplink. På uplinkene kan man ha valgbar «broadcast storm control».

Opal serien har god kvalitet som gir et stabilt nettverk for automasjonssystemer selv under tøffe forhold. Switchene oppfyller kravene til beskyttelseklasse IP30. De er bygget i solid metall og er tilgjengelig i temperaturområdene -10 til +60°C og -40 til +70°C. Opal har bred beskyttelse mot støt og vibrasjoner. Alle

switchene i Opal serien har redundant universelt power supply på 9-60VDC/9-30VAC. Switchene har ulike sertifiseringer for eksempel til bruk i industrielle kontroll systemer eller i farlige områder. Sertifiseringer inkluderer ATEX 2 og UL 508.

RJ45 kobber porter supporterer auto-sensing, auto-negotiation, og autocrossing.

Fiber uplink er tilgjengelige med SC eller ST konnektorer, og for distanser opptil 5 km multimode, eller 40 km singelmode.

Opal har DIN rail montering og kompakt design (30x115x68mm for Opal5, og 46x115x68mm for Opal8.)

Status for switchen og nettverk vises på LED i front. www.goodtechproducts.no, tlf.

950 63 786

Beskyttelsesstrømpe for hydraulikkslanger

Helagaine HEGWS kabelstrømpe for brist-beskyttelse på hydraulikkslanger bidrar til å øke til sikkerheten for personell som jobber nær slike installasjoner. HellermannTyton’s beskyttelsesstrømpe Helagaine HEGWS er produsert i vevde polyamidfibre tilsvarende det man finner i skuddsikre vester, og er en kostnadseffektiv måte å bidra til ekstra sikkerhet for personell som arbeider med og rundt hydraulikksystemer.

Når HEGWS beskyttelsesstrømpe er montert stramt til slangen med strips, demper strømpen kraften fra en plutselig slangebrist der små hull-lekkasjer kan skade personellets hud og forårsake alvorlig vevsskade og blodfor-

giftning. HEGWS beskyttelsesstrømpe er fleksibel og meget slitesterk, og er derfor en ideell beskyttelse på høytrykksslanger. Den gir slangene et ekstra lag med varme– og slitasjebeskyttelse.

Beskyttelsesstrømpen Helagaine HEGWS forlenger slangenes levetid, og reduserer kostnadene for vedlikehold og utskiftning.

Nøkkelinformasjon for HEGWS beskyttelsesstrømpe: • Driftstemperatur: -60°C til +125°C, smeltepunkt +220 +/– 10°C • Selvslukkende: Iht. UL94 V2, og FMVSS 302, Type B. • Dimensjoner: 16 størrelser, fra 12mm til 125 mm dia,; veggtykkelse 1.10 mm.

• Oppfyller: ISO 3457 (Earth Moving Machinery) og DIN EN 1299 (Mechanical Vibration and Shock) www.hellermanntyton.no, tlf.

23 17 47 15

PanelView 800

Nytt lavkost HMI panel fra Rockwell Automation.

Goodtech Products presenterer PanelView 800 serien fra Rockwell Automation.

PanelView 800 er en fleksibel lavkost operatørpanelserie med 4", 7" eller 10" berøringsskjerm, som kan monteres horisontalt eller vertikalt. Skjermene kommer med USB port, innebygd sanntidsklokke, Ethernet og seriell kommunikasjon, samt støtte for microSD kort for datalogging og lagring/ overføring av filer.

PanelView 800 programmeres med Connected Components Workbench.

Connected Components Workbench Standard Edition kan lastes ned gratis fra Rockwell Automation sine hjemmesider. www.goodtechproducts.no, tlf. 419 04 803

Modbus og M-Bus

Modbus2M-Bus, Unik funksjonalitet for parallell avlesing av Modbus og M-Bus. PiiGAB M-Bus 900 er en omvandler utviklet for å muliggjøre enkel og sikker avlesning av målerdata for energioptimalisering og avregning. Nå kan du også inkludere informasjon fra målere som benytter Modbus protokollen når du sender målerdata videre til klienter som mottar data via M-Bus, Modbus, eller sending av filer ved hjelp av FTP / HTTPPost. Inntil 4 samtidige klienter kan lese data. www.autic.no, tlf. 33 30 09 50 29

MESSER/KONFERANSER Mai 2015 – juni 2016 19. – 21. mai 2015 – NVE, Beredskapskonferanse Hotell Ernst, Kristiansand, husk forkonferanse kvelden 19. mai, www.nve.no 19. – 22. mai 2015 – Energetika & Elektrotechnika og RIEF, Russian International Energy Forum, Exporforum St. Petersburg, ExpoForum-International Ltd, Victoria Kirillova, email: v.kirillova@expoforum.ru, http://energetika.lenexpo.ru/en/ 26. – 28. mai 2015 – Defos årsmøte 2015 Hotel Alexandra i Loen, http://www.defo.no/Om-Defo/Loen-2015/Fag-fjord-ogfjell 8. – 9. juni 2015 – NVE, vindkraftseminar Drammen, www.nve.no/no/arrangementer/ 10. – 11. juni 2015 – REN metodedager 2015 Drammen Travbane, www.ren.no 15. – 16. september 2015 – NEF konferansen Teknologivalg i kraftforsyningen. Kraftproduksjon, bryteranlegg og isolasjonsmedier. Thon Hotell Høyer i Skien, www.n-e-f.no 15. – 16. september 2015 – Smartgridkonferansen Clarion Hotel og Congress Trondheim, www.energinorge.no/nett/smartgridkonferansen-2015-article10578-244.html

6. – 8. oktober 2015 – NORDIC Rail, Elmia Jönköping, Sverige, http://www.elmia.se/nordicrail/ 15. – 16. oktober 2015 – NVE, Energidagene Holmenkollen, www.nve.no/no/arrangementer/ 3. – 5. november 2015 – European Utility Week Wien, Østerike, www.european-utility-week.com/ 10. november 2015 – Elmåledagene 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, www.energinorge.no/kalender/ 23. – 25. november 2015 – Nettkonferansen Expo Fornebu, www.energinorge.no/kalender/ 25. – 26. november 2015 – NEK Elsikkerhetskonferansen Oslo Kongressenter, www.standard.no/toppvalg/nek/arrangement-og-kurs-franek/nek-elsikkerhetskonferansen-2015/ 7. – 9. mars 2016 – PTK – Produksjonsteknisk konferanse Bergen, http://www.energinorge.no/kalender/ 1. – 3. juni 2016 – ELIADEN Norges Varemesse Lillestrøm, www.eliaden.no

15. – 17. september 2015 – ENERGETAB, 28th Bielsko-Biala International Power Industry Fair Polen, http://www.ziad.bielsko.pl/energetab/english/

God sommer fra oss i Volt

30 • Vol 4-2015

UNI skap for AMS, nettovervåkning og måling Skap klargjort for konsentrator, med GPRS antenne.

Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter

UNI skap for AMS, nettovervåkning og måling Skap klargjort for konsentrator, med GPRS antenne.

Leveres med fester. Ventilasjon og varme for å få ideelt klima for elektroniske komponenter

AMS – Smarte Nett

Styr Smarte Nett med EL-tjeneste sine UNI måleskap

Direkte avlesning – uten Nettnytte Mai 2013

GPRS-Radio

Jordfeil i hus

Driftssentral

UNI skap for nettovervåkning og måling Skap klargjort for AMS målere, men GPRS antenne. Leveres med fester. Ventilasjon GPRS – Fiber komponenter.

Kabel – Fiber og varme for– Ex å få ideelt klima for elektroniske

GPRS – Fiber – kabel

Nullpunktsikring

Jordfeilovervåking

UNI-Måleskap med: Antenne, Målekonsentrator, kommunikasjon Fjernstyring og overvåking av bryter

UNI Signalskap for stolpe

UNI Signalskap for kiosk

For 230V-IT – Forbruk og TT og 1000V

For 230V-IT

Overvåking av transformator

– Spenning – Strøm

– Oljetemperatur

UNI Effektskap

• For 230V • 2 stk Effektbryterer.

• Innebygd klatrefri sone på 2,5m

Besøk oss på REN metodedager i Drammen

www.el-tjeneste.no

www.el-tjeneste.no

Returadresse: Volt Postboks A – Bygdøy N-0211 Oslo

Norsk produksjon av statorviklinger I våre moderne verkstedlokaler i Fredrikstad, Østfold, produserer vi viklinger til generatorer. Produksjonen er fleksibel, rask, av høy kvalitet og basert på Resin Rich isolasjonsteknologi. Vår lokale kompe­ tanse er tilgjengelig for alle viklingsrelaterte behov, fra mindre reparasjoner til komplette leveranser av nytt.

Montasje utføres med kvalifiserte fag­ arbeidere.

Voith Hydro Sarpsborg AS Postboks 35, 1650 Sellebakk Tlf: 69 38 46 00, Faks: 69 38 46 97 Mobil: 975 79 985 Stig A. Lauritzen stig.lauritzen@voith.com

B-Economique