Rett diagnose gir rett hjelp Er det mistanke om at barnet kan ha en rusrelatert fosterskade, anbefaler jeg at det settes i gang en tverrfaglig utredning så raskt som mulig. Når vi vet årsaken til problemene og kan beskrive dem, er det også lettere å få gjennomslag for tiltak, sier barnepsykiater Marie Strøm-Olsen ved Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) i Arendal. AV: HILDE EVENSEN HOLM, BLÅ KORS BORGESTADKLINIKKEN. TIDLIGERE VERSJON PÅ TRYKK I FASD MAGASIN FRA KORUS-SØR, BORGESTADKLINIKKEN 2013.
– Det er lettere å få gjennomslag for gode tiltak som kan hjelpe barnets fungering, når vi vet hva som er årsaken til problemene. Det er viktig å få både tidlig og riktig hjelp, sier den erfarne barnepsykiateren. Hun har vært knyttet til Barnehabiliteringstjenesten ved Sykehuset Sørlandet, avdeling Arendal siden 1996 og er nå fortsatt i arbeid selv om hun er pensjonist. Hun har også personlig erfaring som omsorgsperson til en FASD rammet fosterdatter, som kom til familien som liten jente, og som nå er voksen. Forståelse og innsikt – Vi kan ikke gjøre noe med årsaken til FASD, skaden er permanent, men vi kan legge til rette for trening på ferdigheter og daglig fungering, sier Strøm-Olsen. Hun sier det følger flere symptomdiagnoser med FASD, som ADHD, og ulike andre psykiatriske diagnoser. Det er varierende grad av ulike lærevansker, det kan
være fysiske skader som hjertefeil, skjelettfeil, øre-nese- halsproblemer og synsproblemer. Dette er alt sammen følgetilstander, men når årsaksdiagnosen FASD er på plass, er det mulig å si noe mer om prognose, hva som kan forventes, og hva som kan være effektiv hjelp for den enkelte. Det er når vi vet årsaken til problemene, at vi kan møte en FASD-rammet person med rett forståelse og innsikt, sier Marie Strøm-Olsen. Barnepsykiateren er opptatt av betydningen av gode tiltak, men er også tydelig på at det må være realisme i forventninger til en person med FASD. – Det tar tid å få ting på plass for en ung person med FASD, de er mer sårbare enn andre, de trenger stabilitet, trygge rammer og tålmodighet. Det blir lett for mye, og det oppstår lett kaos i hodet. De er så sensible for inn-trykk som lyd og lys. De er «wired differently», dvs. at nervebanene i hjernen er «koblet»
30
annerledes, derfor er det viktig med realisme i tiltak og i holdninger, forklarer hun. Misforståelser Barna og ungdommene som Strøm- Olsen møter til utredning for en eventuell FASD problematikk, er ofte verbale, blide og samarbeidsvillige. Men de blir fort slitne, det blir fort for mye for dem, og hun erfarer at realitetsforståelsen og innsikten i egen situasjon/ funksjon ofte er mangelfull. – Vi opplever at barn med FASD blir beskrevet som ulydige, og at voksne med tilstanden blir beskrevet som lite motiverte eller at de ikke er til å stole på. Men det er viktig å være klar over at de ofte kan bli misforstått og at de kan møte forventninger de ikke klarer å leve opp til. FASD fører til at det er dårlig sammenheng mellom et meget godt talespråk og den forståelsen som ligger bak språket. Disse barna og ungdommene trenger derfor mer hjelp og støtte, mer tålmodig-
