Forstyrret søvn hos barn og unge med FASD Barn med FAS og FASD har ofte et sammensatt vanskebilde som inkluderer atferdsvansker, sosiale problemer, lærevansker og ulike grader av utviklings avvik. Men hva med søvnen? AV: OVERLEGE THORSTEN GERSTNER, PHD-STIPENDIAT VED REGIONAL KOMPETANSETJENESTE - MEDFØDTE RUSSKADER HELSE SØR-ØST, BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGEN VED SØRLANDET SYKEHUS I ARENDAL.
Søvnforstyrrelser er veldig utbredt blant barn og ungdom med FASD og kan ramme opptil 93% av disse pasientene (1). Søvnforstyrrelser forekommer helt ned i spedbarnsalderen, og vedvarende søvnforstyrrelser hos barn og ungdom kan ha alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt. Barn med FASD viser dårlig søvnkvalitet basert på målinger med elektroencefalografi (EEG) og undersøkelser med spørreskjemaer. Disse søvnundersøkelsene viser både forstyrret søvnmønster, store problemer med innsovning, hyppigere oppvåkninger og redusert total søvntid (2). Kunnskap om søvn og døgnrytme, positive rutiner og god søvnhygiene kan forebygge søvnforstyrrelser og inngår i behandlingen av alle typer søvnvansker. Ikke-medikamentell tilnærming med atferdsendring er den viktigste behandling ved søvnløshet og den som bør forsøkes først. Medikamentell behandling kan være aktuelt dersom en ikke kommer til målet med atferdsregulerende tiltak. De diagnostiske kriteriene for søvnforstyrrelser krever at søvnproblemer av en bestemt alvorlighetsgrad er til stede regelmessig over en viss tid, for eksempel minst fire dager i uken, og at søvnforstyrrelsen
har store konsekvenser enten for barnet, ungdommen eller familiens fungering (3). Milde og forbigående søvnproblemer trenger ikke bety at det er en søvnforstyrrelse. De som har omsorg for barn og unge med FASD, rapporterer veldig ofte at barnet har søvnproblemer, og mange symptomer på søvnmangel overlapper med kognitive og atferdsmessige utfordringer som er karakteristiske for FASD. Årsaker Den vanligste søvnforstyrrelsen opp til småbarnsalder hos barn generelt er det som kalles «atferdsbetinget søvnløshet i barndommen», typen innsovningsvansker, typen grensesettingsproblemer eller kombinert type. Dette finnes både hos «friske» barn og barn med FASD. Barna har ikke lært seg å sovne på egen hånd og mangler derfor også en strategi for å sovne igjen når de våkner midt på natten. Disse barna har urealistiske innsovningsforventninger, som at for eksempel foreldrene legger seg sammen med dem. Andre prøver ut foreldrenes grenser eller påkaller oppmerksomhet. Her sliter barna med lang innsovningstid, nattlige oppvåkninger og kort total søvntid.
33
Derimot er årsakene til søvnforstyrrelser hos barn og unge med FASD ofte sammensatte. Noen årsaker har sammenheng med individuell utvikling eller livsvaner, andre med omgivelsene. Det er også utstrakt grad av komorbiditet, både psykisk og somatisk. Ofte forekommer flere forskjellige søvnforstyrrelser samtidig. Nyere forskning vedrørende barn med FASD viser imidlertid at det finnes spesifikke forandringer på nervecellenivå i de delene av nervesystemet som kontrollerer dag-natt-rytmen, beliggende i fremre del av storhjernen, i hypotalamus (en hjernestruktur dypt i hjernen) og i hjernestammen (som styrer autonome (ikke-viljebestemte prosesser i kroppen) (4). I forsøk med dyr er det funnet at eksponering for alkohol i fosterlivet kan virke forstyrrende på hjernens indre klokkefunksjon, noe som resulterer i en forkortet døgn-syklus og endringer i frigjøring av blant annet melatonin, som er kroppens eget søvnhormon (5, 6). Kartlegging av søvnforstyrrelse I tillegg til den kliniske undersøkelsen bør foreldre og barnet/ ungdommen intervjues spesielt om søvnvaner, søvnkvalitet og
