ANDAKT

Det var en som var villig å dø i mitt sted Vi har akkurat feiret påske, og i den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker rundt nettopp påskebudskapet. Påsken 2023, sitter litt ekstra tett til hjertet for min del. For gjennom å ha lest boken «Med Ham til Golgata», fikk jeg følge Jesu tunge gang opp til Golgata på nært hold.

Jesus er Guds sønn, og hører det rene og hellige til. Men likevel valgte han å fornedre seg selv, ta på seg en menneskelig skikkelse, og leve her nede blant syndere. Han forlot himmelens rene luft og herlighet, og tok bolig i denne urene syndeverden. Vi mennesker vet ikke engang hva synd er, fordi vi ser det med et synders øye. Men Jesus såg alt: alle mine ytre feiltrinn, men også mine råeste og ufiltrerte tanker. Likevel valgte han å elske en som meg med en visshet om at jeg kanskje aldri ville elske ham tilbake. Hvilken uendelig nåde og kjærlighet!

Når vi leser i Bibelen om Jesu lidelseshistorie, så kan vi nok finne mange eksempler på mennesker som har virket langt sterkere enn Jesus i møte med døden. Vi leser om hans gru og dype angst, spesielt i Getsemane. I Lukas 22:44, så står det: «Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden»

Jesus ba sin Far om å få slippe, fordi hans redsel var så overveldende. Hvorfor var Jesus så redd? Jo, for oss mennesker er døden en naturlig følge av synden, og synden har forberedt døden i vårt indre. Men samtidig som Jesus er et sant menneske, er han også sann Gud. Han er hellig og uten synd, og dermed blir døden aldeles fremmed. Her skal han som er selve livet gå i møte med døden? Det er to kontraster som må møte hverandre på Golgata.

«Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil» –Matteus 26,39. Hvilket beger er det her snakk om? Hva er det som gjør dette begeret så umåtelig tung? Jo, det er MINE mange synder som gjør det så smertefullt og tungt. Skulle jeg ha drukket mitt eget beger, hadde det kostet meg evig pine. Men Jesus nøyer seg ikke bare med mitt beger på Golgata, han tar også med ditt. På Golgata betalte Jesus for mine og dine synder. «Han som ikke visste av synd, han har gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud» – 2. Kor 5:21.

Det var en som var villig å dø i mitt sted, For at jeg skulle leve ved ham. Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred, Da han sonet min synd, det Guds Lam.

Han er mild og tålmodig som ingen på jord, Mens for slagget han renser sitt gull. Det er ingen fordømmelse, lyder hans ord, – Men forløsning så fri og så full.

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort, Det er fryd på de gjenløstes veg. Det er sang på min vandring til himmelens port: Hver en synd tok min Frelser på seg!

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem, Og som han er, skal jeg bli engang. På min veg mot det evige himmelske hjem Vil jeg prise ham glad med min sang.

Kor: Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, Det ble naglet til korset med ham. Hvilken byrde han bar da han sonoffer var Og tok bort all min synd og min skam!

VIPPSNR. 517458