MAGASINET FOR JOBB & UTDANNING 2016

informasjon

MAGASIN FOR

JOBB&UTDANNING TEMABLAD FOR SOTRA ROTARYKLUBB ÅRGANG 29.

SILJE VIL BLI SYKEPLEIER S. 27

ANDRE SAKER:

UTDANNINGSMINISTER RØE ISAKSEN S. 7

TEMA:

UTDANNINGSVALG I EN BRYTNINGSTID S. 2

ENTREPRENØSKAP/ GRÜNDERE

SUBSEAUTDANNING S. 46

HELSE OG OMSORG

YRKESMESSA

I SOTRA ARENA, STRAUMEPARKEN TYSDAG 12. JANUAR • 2016 • KL. 18.00 – 21.00

LEDER

Innhald 2

Utdannings- og yrkesvalg i en brytningstid

Kjære 10. klassingene Fakta om Rotary

Fakta om Rotary Round-trip 2015

5 om utdannings- og yrkesvag i en brytningstid

3 4 5 7 9 12 17 18 21 22 25 27 28

Velg med hjerte og hjerne Helse- og sosialfag ved HIB Sotra vgs - ein skule for framtida Er fagskuleutdanning eit alternativ?

Veterinærutdanningen Ungt entreprenørskap Gründere - verdens modigste folk!

Er «gründar» eit yrke?

En prat med sykepleierstudenten I fjor inngikk Laksevåg vgs et samarbeid med BKK

30 Ta fagutdanning i Tyskland 31 Remi Andre fikk en ny start på Krokeide

33 34 37 39

Flere bør velge yrkesrettet

utdanning - hvorfor?

Helsefagskole i Hordaland TAF-elevar ved Knarvik vgs Smedlinja ved Odda vgs

46 Udanning innen subseanæringen 48 Entreprenørbransjens vidare

utvikling og behov for arbeidskraft i tida som kjem

49 Fjell tilbyr lærlingplass i fem fag 54 Rotary - prisen 2015

Utgjevar: Sotra Rotaryklubb ved president Asbjørn Algrøy

Ansvarleg redaktør: Gunnar Buvik Grafisk Design: Designbyrået Karlsens Marknadskonsulent: Jørgen Larsen Opplag: 14.000 Vert delt ut gratis til alle husstandar i Fjell, Sund og Øygarden

Utgjeving: nr. 29 Rotaryklubben sitt temahefte vart første gong utgjeven 14.3.88 og heitte då «Samfunnsengasjment»

Trykk: Bodoni Internettside: http://sotra.rotary.no Redaksjonen avslutta: 08.12.2015 Utgjevingsdato: 04.01.2016 2

UTDANNINGSOG YRKESVALG I EN BRYTNINGSTID Yrkesmessen for 10. klassingene i vår region går denne gangen av stabelen tirsdag 12. januar i Sotra Arena.

UTVIKLINGEN I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN De siste 2 årene har vår region opplevd en meget krevende tid. Vi har mange arbeidsplasser innenfor olje- og gassindustrien. Felles for disse er at de er usatt for svingninger i oljeprisen, og når oljeprisen faller så kraftig som den gjorde høsten og vinteren 2014, så får det stor betydning. Det starter med at oljeselskapenes inntekter blir kraftig redusert og de må derfor revurdere alle nye og pågående prosjekter og kutte kostnader på drift og vedlikehold. Dominoeffekten er at hele leverandørindustrien må kutte sine kostnader tilsvarende, samt at de mister mye av sin omsetning etter bortfall av oppdrag fra oljeselskapene. Likevel vil noen hevde at dette er en kjærkommen og sunn prosess, fordi den tvinger aktørene til en mer nøktern drift, samt at det vil inspirere til mer innovasjon.

DET GRØNNE SKIFTET Dette viser at det kan være farlig å være alt for oljeavhengig, og det vil sette fart i det som kalles ‘det grønne skiftet, nemlig en spennende endringsprosess i hele samfunnet for å finne nye grønne energikilder som sakte men sikkert kan erstatte kull, olje og gass. Når det er sagt så er det viktig å understreke at olje- og gassindustrien i vår region fortsatt kommer til å bestå i all overskuelig fremtid.

Selv om vi har et bekymringsfullt fall i oljeprisene for tiden, vil industrien bestå, og det er ingen grunn for dagens unge å velge vekk utdannelsesløp som fører frem til jobber i olje- og gassindustrien. Slik utdanning vil også være relevant for andre industrier, ikke minst for fremtidig jobb innenfor marin fornybar energi som vind- bølge- og tidevannskraft.

DIGITALISERING Vi lever også i en stadig mer digitalisert verden. Flere og flere tjenester foregår via internett. Vi ser at tradisjonelle tjenester som butikker, drosjenæringen og hotellbransjen utfordres av nye måter å handle på, gjennom nettbutikker og nettbaserte tjenester for formidling av rom i private hjem og nettbaserte tjenester for bildeling. Det er dette som kalles delingsøkonomien, og den skaper mange nye muligheter, kanskje til og med noen muligheter som vi ikke klare å se helt for oss i dag.

UTDANNINGS- OG YRKESVALG I EN BRYTNINGSTID I dette nummeret av Magasinet for Jobb & Utdanning har vi flere innslag som setter fokus på utdannings- og yrkesvalg i denne spennende brytningstiden. Det vil være en fin forberedelse til messen å lese godt gjennom Magasinet, samt å besøke Yrkesmessens egne Facebook-sider hvor vi lagt ut en masse nyttig informasjon om utdannings- og yrkesvalg.

Du og dine ønskes velkommen til Yrkesmesse i Sotra Arena!

Gunnar Buvik Redaktør

Kjære

Asbjørn Algrøy / President i Sotra Rotaryklubb

10. KLASSING

I

snart 30 år har Sotra Rotaryklubb arrangert Yrkesmesse for 10. klassingene fra Fjell, Sund og Øygarden. I år blir Yrkesmessa arrangert i Sotra Arena i Straume Idrettspark tirsdag den 12. januar 2016 kl. 18.00.

Som 10. klassing skal du snart velge et utdanningsløp for fremtiden. Kanskje har du allerede bestemt deg for valg av yrke og fremtidig utdanning. Men for de aller fleste er likevel situasjonen at de er usikre. Noen ønsker kortere tid på skolebenken for å få seg en lærlingekontrakt i det faget de ønsker seg. Etter endt tid som lærling kan du avlegge fagprøve og få ditt Fagbrev eller Svennebrev.

Du er fagarbeider. Andre ønsker å gå videre på skole og har som mål å studere ved en høyskole eller et universitet.

Sotra Rotaryklubb sin målsetting med Yrkesmessen er å bidra til at du, sammen med foreldre og andre du rådfører deg med, skal få et best mulig grunnlag for å gjøre et valg som er riktig for deg. Både i vår region og i Norge for øvrig har vi et rikt og variert næringsliv som tilbyr spennende jobb- og karrieremuligheter.

Selv om situasjonen i enkelte næringer er vanskelig akkurat nå, så vil situasjonen bedre seg om noen år. I tillegg skapes det nye virksomheter og arbeidsplasser som gir spennende muligheter for unge arbeidstakere med ny kompetanse. Dette skjer også innenfor offentlig sektor som er opptatt av å tiltrekke seg personer med riktig kompetanse for fremtiden.

Og husk, Sotra Rotaryklubb, i samarbeid med andre rotaryklubber, kan også tilby deg og andre ungdommer mellom 16 og 18, år studieplass ved skoler i en rekke land i Europa og verden for øvrig. Ta kontakt med oss for å få høre mer om det.

Sotra Rotaryklubb hadde ikke kunnet lage dette messemagasinet og selve Yrkesmessen uten bidrag fra annonsørene i dette magasinet og deltakelse fra alle utstillerne på Yrkesmessen. Vi takker derfor skoler, utstillere, annonsører, leverandører og ikke minst medlemmene i Sotra Rotaryklubb, som på dugnad har gjort dette mulig.

På vegne av oss i Sotra Rotaryklubb ønsker vi dere alle 10. klassinger, foreldre, foresatte og andre interesserte velkommen til årets Yrkesmesse, og lykke til med de valgene dere skal gjøre for fremtiden.

Vennlig hilsen Asbjørn Algrøy President i Sotra Rotaryklubb

På Yrkesmessen vil du få mulighet til å snakke med et betydelig antall utdanningsinstitusjoner, yrkesgrupper, bedrifter fra regionen, forsvaret og lærlingkontorer og mye mer. Derfor er Yrkesmessen viktig for deg og for dine foresatte, og andre som kan gi deg råd i ditt yrkes- og utdanningsvalg for fremtiden. Studer også dette magasinet, her finner du aktuell informasjon om bedrifter, yrkesvalg, utdanningstilbud som du kan sette deg godt inn i før du går på Yrkesmessen.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

3

FAKTA OM ROTARY Rotary er en verdensomspennende organisasjon med mer enn 1,2 Mill. medlemmer fordelt på ca. 33.000 klubber i 200 land. Sotra Rotary ble stiftet i 1985 og består av personer med bred yrkesmessig bakgrunn som med jevne mellomrom kommer sammen til hygge, fellesskap og faglig påfyll.

Navnet Rotary spiller på at vervene i klubben går på rundgang. Dette gjelder både vervet som president og de forskjellige komitelederne.

Nøkkelpersoner i klubben deltar hvert år på regionale opplæringsseminar. Er vi på reise oppsøker vi gjerne andre Rotaryklubber og blir da alltid tatt imot med åpne armer.

Vårt Rotary-distrikt består av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hvert distrikt ledes av en guvernør som får sin opplæring i USA. Kong Harald er æresguvernør for alle landets distrikter.

prosjekter i utviklingsland. Det siste prosjektet vi har vært involvert i er rehabilitering av et sykehus i Afrika. På våre ukentlige møter veksler vi mellom interessante foredrag, sosiale sammenkomster, bedriftsbesøk og generell nettverksbygging.

Klubben arrangerer fra tid til annen reiser for medlemmene med ledsager, både i Norge og utlandet, og da besøker vi alltid en lokal Rotary-klubb. I anledning vårt 30-årsjubileum var vi i 2015 på jubileumstur til Tyskland. Vi har vennskapsklubb i Danmark, som vi besøker av og til.

På våre websider sotra.rotary.no kan du lese mer om klubben vår.

Der vil du også finne kontakttelefon til presidenten samt e-post adressen vår som er sotra@rotary.no Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har noen spørsmål eller ønsker å bli medlem.

Se også gruppen ‘Yrkesmessa – Sotra Rotary’ på Facebook.

I Rotary arbeider vi hovedsakelig til beste for lokalsamfunnet, men vi har også internasjonale prosjekter der vi støtter samfunnsnyttige

ROUND-TRIP 2015 Rotary Distrikt 2250, som Sotra Rotary er en del av, var i år vertskap for Round-trip 2015. Round-trip arrangeres av Rotary og gir ungdommer fra hele verden en mulighet til å reise sammen for å besøke andre land. I de landene de kommer til er det de lokale Rotary-klubbene som er vertskap. Denne gangen hadde vi besøk av 12 ungdommer fra 12 nasjoner et par fine dager i August. /Sammendrag av artikkel skrevet av Sigurd Hope/

4

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Gruppen ble innlosjert på internatet til Bibelskolen. Vi hadde lagt opp et variert program og den første dagen fikk de blant annet omvisninger på CCB Ågotnes, Vik Settefisk, Kystmuseet, Dale Oen Experience og Kollsnes gassanlegg. Dagen ble avsluttet med en fisketur. Dag 2 fikk de blant annet omvisning på fiskebåten Ligrunn, Nordsjøfartmuseet, Fjell Festning, Russarstegen og kontrollrommet på nye Sotra Kino. Om kvelden hadde Frank og Vigdis fra Rotary klubben laget til for grillfest. Alt i alt var det et vellykket arrangement. God planlegging og stor entusiasme fra de som var med på gjennomføringen gjorde disse dagene til en positiv opplevelse – både for gjestene og Sotra Rotary Klubb.

5 OM UTDANNINGSOG YRKESVALG I EN BRYTNINGSTRID. 1.

Hva vil du råde dagens 10. klassinger til å tenke på når det gjelder utdannings- og yrkesvalg i denne brytningstiden?

2.

Vi lever i en brytningstid. Vi snakker om det grønne skiftet, fra olje, kull og gass til fornybar energi og vi ser en stadig økende digitalisering på mange fronter i samfunnet, noe som blant annet har gitt grobunn til den nye delingsøkonomien. Vi har spurt 5 skolefolk de samme tre spørsmålene:

Kan du se for deg noen helt nye typer yrker eller arbeids former i fremtiden?

3.

Er det noen spesielle yrker hvor du tror det vil være underskudd på arbeidskraft om 5-7 år?

Gry Sæterdal / Daglig leder / Ungt Entreprenørskap Hordaland

1. Kjenn på hva du selv har mest lyst til, ikke gjør som ‘alle de andre’. Dette er et viktig valg for deg, og du bør derfor bruke god tid på å rådføre deg med foreldre, lærere og veiledere på skolen, gå på yrkesmesser og lignende.

2. Jeg tror vi vil oppleve at en del av dagens tradisjonelle yrker vil forsvinne i fremtiden, blant annet på grunn av automatisering. Videre så tror jeg at den nye delingsøkonomien, drevet av stadig mer fokus på klima og miljø, vil føre til mange nye typer yrker, samtidig som grensene mellom yrkene vil bli mer flytende og overlappende. Mediefagene vil sannsynligvis også oppleve store endringer i takt med den nettbaserte teknologiutviklingen.

3. Jeg tror vi vil oppleve et underskudd på arbeidskraft spesielt innenfor helse og omsorgssektoren og yrkesfagene. Det er viktig at vi forsetter å utdanne fagfolk og håndverkere – alle kan ikke bli masterstudenter!

Wilhelm Anglevik / skulesjef / Fjell kommune

1. Tenk på din utdanning som en del av et større livsløp. Tenk på betydningen av å ha en god utdannelse og hvordan dette kan bidra til at du får utnyttet ditt potensiale, på egen kjøl. Vær åpen for å velge et utdanningsløp som fokuserer på lokal og global samhandling og deling av kunnskap for å finne gode og bærekraftige løsninger.

2. Jeg tror det vil oppstå et behov for mange nye yrker i forbindelse med beskyttelse av klima og miljø, f.eks gjennom utvikling av eksisterende og nye former for fornybar energi. Videre tror jeg at fokus på IKT vil dreie mer over fra det tekniske til det å skape nye bærekraftige løsninger og tjenester ved hjelp av IKT og internett som plattform.

3. I det tidsperspektivet tror jeg at eldrebølgen koblet med stadige fremskritt innenfor medisinsk forskning vil kunne føre til et underskudd på arbeidskraft innenfor helse- og omsorgsyrker.

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

5

5 OM UTDANNINGS- OG YRKESVALG I EN BRYTNINGSTRID: Rune Landro / Kommunalsjef for skule / Øygarden kommune

1. Først og fremst bør du tenke på hvilke grunnleggende interesser og evner du har, og ikke la deg rive med av kortsiktige trender. Uansett hva du velger er det viktig å jobbe hardt slik at du skaffer deg en solid kunnskapslattform for resten av livet.

2. Ja, f.eks innenfor undervisning vil vi se store endringer med mer og mer innslag av forskjellige former for nettbasert fjernundervisning. Omsorgsteknologi er et annet område i rivende utvikling. Vi vil også oppleve at arbeidslivet blir mer og mer fleksibelt og innovativt, og bedriftene vil verdsette endrings- og omstillingsdyktighet hos sine medarbeidere.

3. Jeg tror vi vil oppleve at det blir store behov innenfor helse- og omsorgsyrker. Dersom mange vegrer seg for å ta petroleumsrettet utdanning nå på grunn av den kortsiktige oljenedturen, så er jeg bekymret for at vi vil stå igjen med underskudd på arbeidskraft i denne sektoren når det tar seg opp igjen.

Oljealdere er definitivt ikke over, og i et 5 års perspektiv burde det ikke være noen grunn til å velge bort petroleumsrettet utdanning. Vi ser også et stadig økende behov innenfor opplevelses- sektoren og kreative yrker.

Svein Heggheim / Fylkesdirektør for Opplæring / Hordaland fylkeskommune

1. Ta utgangspunkt i dine egne interesser, men ikke vær redd for å prøve ut noen retninger som du er usikker på. Ikke vær redd for å tenke litt utradisjonelt – prøv å se litt inn i fremtiden og se hvilke muligheter det grønne skiftet vil by på – f. eks innenfor utvikling av nye fornybare energiformer. Hvis du får anledning, be om utplassering i en bedrift for å se hvordan det fungerer i praksis. Ungdommer som har interesse for det praktiske og føler de kan mestre praktisk arbeid bør absolutt vurdere yrkesfag.

2. Kanskje ikke helt konkrete yrker, men kanskje noen kombinasjoner av yrker. Informasjon og kommunikasjon vil f.eks. gripe mer og mer inn i alle yrker. Typiske journalistyrker vil kanskje endres til å bli mer redaktører av et stort tilfang av informasjon fra mange bidragsytere. Delingsøkonomien vil føre til mange nye måter å utnytte kapasitet og ressurser på en mer rasjonell måte, ofte drevet av stadig økende klima- og miljøfokus.

3. Det er vanskelig å spå om dette fordi det avhenger mye av en usikker komponent, nemlig forholdet mellom den arbeidskraften vi produserer selv, og den arbeidskraften vi importerer. Uavhengig av det vil jeg likevel peke på helse og omsorgsyrkene. Omsorgsteknologi vil kunne avhjelpe dette behovet noe, men det er også behov for folk som kan drive med forskning og utvikling av ny omsorgsteknologi.

Videre så vil det fortsatt være et stort behov for fagarbeidere innenfor tekniske fag.

Jon Erik Egeland / Kommunalsjef for skule / Sund kommune

1. Sats på utdanning! Vær innstilt på å jobbe hardt for å skaffe deg en god utdannelse. Det betyr veldig mye å ha en god utdanning i bunn som fundament for et godt liv. Bruk tid på å rådføre deg om forskjellige yrkesvalg, og ikke vær redd for å tenke tradisjonelt og trygt. Hvis du tenker på høyere utdanning, vær bevisst på å velge en fagsammensetning som er yrkesrelevant.

2. Ny teknologi gir mange spennende muligheter, f. eks innenfor omsorgsteknologi og utvikling av nye energiformer. Vi lever ved og av havet – havet vil gi mange nye muligheter innenfor marinbiologisk produksjon, både til næringsmidler og nye energiformer. Her vil vi også kunne utnytte mye av den kompetansen som allerede er bygget opp innenfor offshore industrien.

3. Helse- og omsorgsfag, omsorgsarbeidere, sykepleiere. Barnehage- og grunnskolelærere.

Håndverkere. Jobb innen forskning og utvikling for å utvikle omsorgsteknologi og nye former for fornybar energi.

6

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

VELG MED

hjerte og hjerne Du som skal velge din vei til videre utdanning og yrkesvalg har aldri hatt flere valgmuligheter. Jeg håper du kjenner på friheten du nå har til å skape din egen fremtid. /Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)/

Du skal snart ta et valg som har stor betydning. Det er derfor heller ikke like enkelt for alle, men ikke la det stresse deg for mye. Du bestemmer deg for en kurs mot fremtiden, men den kan justeres underveis. Det som er sikkert er at behovet for å ta en utdanning aldri har vært større. Det er få jobber igjen hvor det ikke er et krav eller en fordel med en god utdanning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

For å kunne gjøre et godt valg bør du skaffe deg så mye informasjon som mulig. Både om utdanningen og hvilke jobber du kan få etter endt skolegang. Snakk med venner, foreldre, bruk rådgiverne på skolen, og ta gjerne direkte kontakt med utdanningsstedet. Og enten du har lyst til å bli ingeniør eller intensivsykepleier, så forsøk å snakke med en som jobber som det. På nettet kan du også finne mye nyttig informasjon, og jeg anbefaler å prøve www.utdanning.no.

Det er en nettside som sikrer deg gode tips og nøytral informasjon om både utdanning og yrker.

Jeg håper du kjenner på friheten du nå har til å skape din egen fremtid.

For at du skal trives med det du velger, er det lurt å tenke på hva du er interessert i og hva slags evner du har. Samtidig bør du tenke igjennom om utdanningen gir deg en god sjanse til en jobb. Det er derfor jeg mener at du bør velge med både hjerte og hjerne – kjenn på hva du liker og tenk igjennom hvordan du kan bruke det i arbeidslivet.

Olje og gass spiller en viktig rolle for Sotra og Øygarden, og den verdiskapningen er noe hele samfunnet får glede av. Olje- og gassnæringen vil være avgjørende for Norge i mange år fremover, og mye av den kunnskapen og erfaringen som nå brukes i olje og gass vil være etterspurt også i andre næringer. Selv om vi er i en omstillingsfase og det grønne skiftet er på vei, vil vi i høyeste grad fortsatt trenge dyktige ingeniører og fagarbeidere i tiårene som kommer. Kvalitet og kunnskap vil alltid være etterspurt.

Selv om du bør lytte til råd fra de som vil deg godt, bør du i siste instans velge noe du tror du vil trives med.

Ikke la venner eller for den saks skyld en kunnskapsminister bestemme for mye. Gjør en skikkelig vurdering og velg det du tror er det beste. Og når valget er gjort og du er i gang med utdannelsen din, håper jeg du også engasjerer deg i alt det andre livet som elev eller student har å by på.

Lykke til med ditt valg!

Trenger du en rådgivningstime?

Avtal et gratis møte på tlf 02002 (åpent 07–24) eller send en e-post med ønsket møtetidspunkt til sotra@sr-bank.no.

Gode råd er hel gratis t

Og du, nå har vi utvidet tilgjengelighet for rådgivningstimer til både før kl 10.00 alle dager og etter kl 15.30 tirsdag og torsdag.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

7

Vi hjelper deg å digitalisere

C

O

S

ER KÅRE

T

IL

ÅRETS

T

A

Gjør et digitalt løft med våre produkter innenfor offentlig, privat og helsesektoren i Norge

BEDRIFT V

D

Å

A

-2015V

S ES G T N ÆRIN

R

www.acos.no

Mange får sin første erfaring fra arbeidslivet på Sartor Storsenter Se ledig stilling på sartorstorsenter.no

8

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

HELSE- OG SOSIALFAG VED HIB Høgskolen i Bergen har tre ulike studieretningar: Ingeniør-/økonomifag, helse- og sosialfag og lærarutdanning. Vårt fokus her er på studieretninga for helse- og sosialfag. Ein kan velje ulike studienivå som bachelor, master og diverse etter- og vidareutdanningar. På bachelornivå kan ein utdanne seg til sjukepleiar, sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf og vernepleiar. Korleis kan ingeniørfaget i samarbeid med helse- og sosialfaget saman utvikle og skape ny omsorgsteknologi. /Reportasje ved Gunnar Fjell/

EIN MODERNE CAMPUS. Det nye høgskolebygget på Kronstad er eit topp moderne bygningskompleks – nyskapande, praktisk og miljøvennleg. Her finn ein også ulike spesialrom som er fylt med moderne avansert medisinsk teknisk utstyr – til glede og nytte for studentar som skal øve på ferdigheiter dei må ha under huda i sitt framtidige yrke. Men utstyret gir ikkje berre moglegheiter for eit meir avansert undervisningstilbod. Spesialromma er også ein arena for spennande fagutvikling, innovasjon og tverrprofesjonelt forskingssamarbeid.

Avdelinga for helse- og sosialfag har eit breitt fagtilbod og er etter det vi forstår ei av dei mest tverrfaglege utdanningsavdel-

ingane i landet. Omlag 2200 studentar og 240 tilsette studerer og arbeider her.

SPESIALROM TIL FORSKING OG UNDERVISING. Prosjektleiar ved avdeling for helse- og sosialfag Solfrid Johanne Sagstad viser oss rundt på avdelinga som består av eit minisjukehus, rom for røntgen og CT, benkebehandlingsrom og arbeidsfysiologisk testlaboratorium, sanserom og ulike verkstader, samt eit omsorgsteknologilaboratorium.

Dette skal vere eineståande fasilitetar for ein høgskole i Noreg.

Utstyret og spesialromma vil gje studentane eit forbetra undervisningstilbod som kan medverke til at ein får meir trening i faget

sitt. Ein tenkjer då t.d. på ferdigheiter i å gjennomføre prosedyrer, lagarbeid, det å gjenkjenne situasjonar, evne til å kommunisere etc. Hensikta vil vere at studenten ved å trene på prosedyrer og senario skal få inn gode rutiner til å handtere situasjonar i yrkeslivet, seier Sagstad. Minisjukehuset inneheld øvingspost med sengeavdeling, anestesirom, operasjonssal, intensivrom og eit eige ferdigheitsrom for jordmorstudentane.

Røntgen og CT romma inneheld ein røntgenpost for skjelett, bildebehandlingsrom og ein røntgenpost for CT. Høgskolen i Bergen er den einaste utdanningsinstitusjonen som har ein eigen CT til bruk i undervisninga, får vi vite.

Sjukepleiarstudentar øver inn rutiner ved ein operasjon.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

9

Rolla som sjukepleiar krev både omsorg og kunnskap. Her kan ein trena seg.

Benkebehandlingsrom og fysiologisk testlaboratorium blir i første rekkje brukt av idrettsstudentane og fysioterapistudentane ved HiB. Her finn du ein poliklinikk med to rom, øvingsrom med benkar, testlaboratorium, benkebehandlingsrom og bevegelsesrom.

Sanserom og ulike verkstadar blir mellom anna nytta i ergoterapiutdanninga. Her finn du kreativ verkstad, ortoseverkstad, sanserom og aktivitetsverkstad.

Omsorgsteknologilaboratorium er delt inn i ein boligdel og ein institusjonsdel med to rom. Boligdelen ser ut som ei vanleg leiligheit med soverom, opa stove med kjøkenløysing og med eit romsleg bad. I institusjonsdelen er det to rom, bad og vaktrom, samt alarmsentral.

Gjennom tverrfagleg samarbeid mellom avdelinga for ingeniørfag og avdelinga for helse- og sosialfag, kombinerer HiB den beste kompetansen og skaper innovative tiltak for den framtidige helse- og omsorgstenesta. På det omtala omsorgsteknologilaboratoriet finn ein mange døme på aktuell teknologi.

FoU-institusjonar og offentleg sektor i Hordaland. På den måten ønskjer ein å få i gang meir forskningsbasert nytenking og innovasjon i næringslivet.

SENTER FOR NYSKAPING.

Dersom du vil sjå filmsnuttar frå spesialrommma på HiB eller få vita meir om omsorgsteknologi, sjå www.hib.no

Eit av føremåla med dette senteret er å drive idèfangst, og å skape entreprenørskapskultur blant studentar ved høgare utdanningsinstitusjonar i regionen. Eit anna mål er å fremje koplingar mellom næringsliv,

Senter for nyskaping både tilrettelegg for innovasjon, underviser i innovasjon og driv samstundes med innovasjonsforsking.

KVA ER OMSORGSTEKNOLOGI? Omsorgsteknologi skal bidra til auka tryggleik og styrkje evna til å greie seg sjølv i kvardagen. Rørslesensorar, trykksensorar og fallalarmar er døme på slik teknologi.

I dei komande åra vil antalet eldre auka og det vil koma nye yngre brukargrupper til.

Helse- og omsorgstenesta vil møte store utfordringar. Det vil vere større trong for bruk av teknologi som støtte i omsorgstenestene.

10

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Røntgen og CT scanning er fagområde som radiografstudentane må øva seg på.

Et sted for vekst og utvikling

Et sted for vekst og utvikling

til åpen skole Hop vgs. Vi erinviterer en liten skole som tenker stortVi inviterer til åpen skole Hopstort vgs. er en liten skole som tenker stort torsdag 30. januar er en elev. liten skole som tenker omHop denvgs. enkelte En inkluderende skole 30. januar Hop vgs. ertorsdag en elev. liten skole som tenker stort om den enkelte En inkluderende skole kltilrettelagt 15.00 omutstrakt den enkelte elev. – En18.00 inkluderende skole med undervsning.

Et sted for vekst og utvikling skole kltilrettelagt 15.00 omutstrakt den enkelte elev. – En18.00 inkluderende med undervsning. med utstrakt tilrettelagt undervsning. inviterer til åpen skole vgs. Vi er en liten skole som tenker stort Et Hop sted for vekst og utvikling med utstrakt tilrettelagt undervsning.

En inkluderende skole der SøKnAdSfriST: 30. januar ertorsdag en elev. liten skole som tenker stort omHop denvgs. enkelte En inkluderende skole En inkluderende skole der VI TILBYR: Vi tilbyr: kl 15.00 –Ensom 18.00 ingen vanske er for stor og ingen for om den elev. inkluderende Vi til åpen skole med utstrakt undervsning.

Hop vgs.enkelte erinviterer entilrettelagt liten skole tenkerSøKnAdSfriST: stort skole VI TILBYR: Viliten tilbyr: ingen2014 stor og ingen forstort liten 30. januar Hop vgs. ertorsdag entilrettelagt liten skole som tenker omfor den enkelte elev.

En inkluderende skole utstrakt undervsning. inviterer til åpen skole • Små klasser Kom og se hvordan vi har det! 1. juni 1. juni 2014 Hop vanske vgs. Vi erermed en liten skole som tenker stort • Små klasser Et sted for vekst og utvikling

kltilrettelagt 15.00 inkluderende skole der skole omutstrakt denEn enkelte elev. – En18.00 inkluderende med undervsning.

• Små klasser SøKnAdSfriST: Kom ogVise hvordan vi stor har det!

• Små klasser VI TILBYR: tilbyr: med utstrakt undervsning. ingen vanske tilrettelagt er for30. og januar ingen for liten • Stor voksentetthet torsdag 1. juni 2014 stort En inkluderende skole der • Stor voksentetthet Hop vgs. er en liten skole som tenker om den enkelte elev.

En inkluderende skole •ViSmå klasser SøKnAdSfriST: Kom og se hvordan vi har det!

• Små klasser • Stor voksentetthet tilbyr: ingen vanske er for stor og ingen for liten • Stor voksentetthet Skolen tilbyr • Små klasser ••Stor voksentetthet Kom og se hvordan vi har det! 1. juni 2014 Små klasser • Stor voksentetthet • Tolærersystem i mange timer Skolen tilbyr kl 15.00 – 18.00 • To-lærer system i mange timer Skolen tilbyr om den enkelte elev.

En inkluderende skole • Stor voksentetthet med utstrakt tilrettelagt undervsning.

• Stor voksentetthet • Tolærersystem i mange timer * Vg1 Design og håndverk Tolærersystem i mange timer To-lærer system i mange timer • To-lærer i•mange timer HELSEOG SOSIALFAG *• Vg1 Design Tolærersystem ihåndverk mange timer * Vg1system Design •og håndverk To-lærer systemog i mange timer • Gratis lunsj tilogalle elever hver ••Gratis lunsj til alle elever hver dag * Vg1 Teknikk industriell produksjon *• Vg1 Teknikk ogalle industriell produksjon • Gratis lunsj til alle elever hver dag • Gratis lunsj til alle elever hver dagdag • Gratis Gratis lunsj til elever hver dag • Gratis lunsj til alle elever hver dag • Gratis lunsj til alle elever hver dag med tilrettelagt undervsning. * Vg1 Teknikk og industriell produksjon lunsj tilutstrakt alle hver dag *• Vg2 Industriteknologi ••elever Individuelt inntak uavhengig av karakterer Individuelt inntak uavhengig av karakterer karakterer • Individuelt inntak uavhengig av Individuelt inntak av karakterer * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helseoguavhengig oppvekstfag •HØGSKOLEN Individuelt inntak uavhengig av karakterer En inkluderende skole der SøKnAdSfriST: • Individuelt inntak uavhengig av karakterer * Vg2 Industriteknologi VED I BERGEN • Individuelt inntak uavhengig av karakterer * Vg2 Barneog ungdomsarbeiderfag Skolen har følgende programområder: SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER: • Individuelt inntak uavhengig av karakterer * Vg1 Helse- og oppvekstfag Skolen•har følgende programområder: VI TILBYR: Teknikk og industriell produksjon * Vg1 Helse- vanske og oppvekstfag Vi tilbyr: • VG1 VG1VG1 Teknikk og for industriell produksjon ingen er stor og ingen for liten • Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon www.hopvgskole.no * Vg2HAR Barneog ungdomsarbeiderfag • VG2 industriteknologi • VG2 industriteknologi SKOLEN FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:SKOLEN 1. juni 2014 * Vg2 BarneSkolen har følgende programområder: Askvegen 264, 5307 ASK ••ungdomsarbeiderfag VG2 industriteknologi HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER: • VG1 Design og håndverk • Små klasser •og VG2 industriteknologi VG1 Design og håndverk Kom og se hvordan vi har det!

Skolen har følgende programområder: • Små klasser Tlf. 56157800-95939244 • Ergoterapi • VG1 Helseog ••VG1 Design ogoppvekstfag håndverk VG1 Helse-og • VG1 Design ogoppvekstfag håndverk • VG1 Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon www.hopvgskole.no • VG2 Barne-og og ungdomsarbeiderfag • VG1 og industriell produksjon VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag •Teknikk Stor voksentetthet • VG1 og produksjon ••VG1 Helseoppvekstfag www.hopvgskole.no •industriell VG1 Helse-og oppvekstfag • Teknikk Stor voksentetthet • VG2 IKT - servicefag Askvegen 264, 5307 ASK • •Fysioterapi • VG2 industriteknologi • VG2 Barneog ungdomsarbeiderfag • VG1 service-og samferdsel Skolen tilbyr • VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag VG2 industriteknologi Askvegen 264, 5307 ASK • VG2 industriteknologi • VG2• industriteknologi • Tolærersystem i mange timer To-lærer system • VG2 IKT i- servicefag Tlf. 56157800-95939244 *Tlf. Vg1 Design ogmange håndverktimer 56157800-95939244 • VG1 Design og håndverk • håndverk VG1 LANDSDEKKENDE service-og samferdselINNTAK VG1 Design og håndverk • VG1 Design og • •Radiografi • VG1 Design og håndverk • Gratis lunsj til alle elever hver Vi inviterer til åpen skole vgs. en liten skole som tenker stort dag * Vg1 Teknikk ogerelever industriell produksjon • Gratis lunsj til Hop alle hver dag 30. januar ertorsdag en elev. liten skole som tenker stort • VG1 Helse-oppvekstfag og oppvekstfag omHop denvgs. enkelte En inkluderende skole • VG1 Helse-og • VG1 Helseog oppvekstfag kltilrettelagt 15.00 –En18.00 • VG1 Helse-og oppvekstfag om den enkelte elev. inkluderende * Vg2 Industriteknologi med utstrakt undervsning.

• Sosialt arbeid • Individuelt inntak uavhengig av karakterer • Individuelt inntak avskole karakterer med uavhengig utstrakt tilrettelagt undervsning.

• VG2 Barne-ungdomsarbeiderfag og ungdomsarbeiderfag * Vg1 Helseog oppvekstfag • VG2 Barne-og • VG2 Barneog ungdomsarbeiderfag • VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no1. juni 2014 • Sjukepleie Askvegen 5307 ASK ••Tlf. Tlf.56 5615 1578 7800 00- -959 95939 39 244 244 Barneungdomsarbeiderfag Askvegen 264og 5307 • VG2 IKT - servicefag SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER: • VG2 IKT* har -Vg2 servicefag Skolen følgende programområder: • VG1 service-og samferdsel • VG1 samferdsel • Vernepleie •service-og VG1 Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no VI TILBYR:

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2HAR Barneog ungdomsarbeiderfag SKOLEN FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER: www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Et sted for vekst og utvikling

En inkluderende skole der SøKnAdSfriST: VI TILBYR: Vi tilbyr: ingen vanske er for stor og ingen for liten • Små klasser Kom og se hvordan vi har det!

• Små klasser • • • Stor voksentetthet • Stor voksentetthet Skolen tilbyr • Tolærersystem i mange timer • To-lærer i mange * Vg1system Design og håndverktimer • Gratis lunsj tilogalle elever hver * Vg1 Teknikk industriell produksjon • Gratis lunsj til alle elever hver dagdag * Vg2 Industriteknologi • Individuelt inntak uavhengig av karakterer • Individuelt inntak uavhengig av karakterer * Vg1 Helse- og oppvekstfag

Askvegen 5307 ASK Tlf.5307 5615 1578 78 00- -959 95939 39 244 244 Askvegen 264 5307 ••Tlf. 56 00 Askvegen 264, ASK • VG2 industriteknologi • VG2 industriteknologi Tlf. 56157800-95939244 • VG1 Design og håndverk • VG1 Design og håndverk • VG1 Helseog oppvekstfag • VG1 Helse-og oppvekstfag • VG2 Barne-ungdomsarbeiderfag og ungdomsarbeiderfag • VG2 Barne-og • VG2 IKT - servicefag www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no • VG1 service-og samferdsel * Vg2HAR Barneog ungdomsarbeiderfag SKOLEN FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER: Skolen har følgende programområder: • • • VG1 Teknikk og industriell produksjon • VG1 Teknikk og industriell produksjon www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK • VG2 industriteknologi • VG2 industriteknologi Tlf. 56157800-95939244 • VG1 Design og håndverk • VG1 Design og håndverk • VG1 Helseog oppvekstfag • VG1 Helse-og oppvekstfag • VG2 Barne-ungdomsarbeiderfag og ungdomsarbeiderfag • VG2 Barne-og • VG2 IKT - servicefag • VG1 service-og samferdsel

OPPTAKSKONTORET + 47 55 58 75 04 opptak@hib.no hib.no

www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no

Askvegen 5307 ASK ••Tlf. Tlf.56 5615 1578 7800 00- -959 95939 39 244 244 Askvegen 264 •• 5307

Askvegen 5307 Tlf.56 5615 1578 7800 00- -959 95939 39 244 244 Askvegen 5307 ASK ••Tlf. Tlf.56 5615 1578 78 00- -959 959 39•• 244 244 ASK ••Tlf. Askvegen 264 5307 Askvegen 264 •• 5307 00 39

Dagsaktuelle

utdanninger

www.hopvgskole.no www.hopvgskole.no

Askvegen 5307 ASK ••Tlf. Tlf.56 5615 1578 7800 00- -959 95939 39 244 244 Askvegen 264 •• 5307

i Bergen

NLA Høgskolen tilbyr bachelorgrader, årsstudium og mastergrader for deg som vil jobbe med aktuelle utfordinger i samfunnet.

• Grunnskolelærer • Barnehagelærer • Interkulturell forståelse • Pedagogikk • Teologi Se hele vårt studietilbud på nla.no 2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

11

SOTRA VIDAREGÅANDE SKULE - Ein skule for framtida!

Sotra vidaregåande skule ynskjer framleis å vere ein breiddeskule. - Her skal det vere rom for alle elevar, uansett om dei ynskjer å velje yrkesfag eller studieførebuande utdanningsprogram, seier Magnhild Hakestad, rektor på Sotra vgs. /Reportasje ved Gunnar Fjell/

Sotra vidaregåande skule er ein kombinert skule med 13 ulike programområde innan studieførebuande og yrkesfaglege program. No satsar dei også på tilbod til vaksne.

- Det er kjekt å arbeide på ein slik stor og variert skule. Her er det verkeleg noko for ein kvar smak, seier Hakestad. Ho er ny rektor på skulen frå august av.

- Det er eit stort ansvar å utdanne ungdom. At ungdom og deira føresette gir oss tillit skal ikkje vere til fånyttes. Me tek samfunnsansvaret vårt på alvor, seier Hakestad.

SVÆRT GODT LÆRINGSMILJØ Sotra vidaregåande skule er lokalisert på to stader: På Bildøy og i Skogsvåg.

Totalt tilbyr skulen 900 studieplassar og har 160 tilsette som vil gjere det dei kan for at elevane både skal trivast og få eit godt læringsutbytte den tida dei går på skulen.

- Me skårar svært høgt på trivsel. Elevane har valt ut dette som det beste

SOTRA VIDAREGÅANDE SKULE TILBYR: • Bygg- og anleggsteknikk • Design og handverk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Idrettsfag • Kunst, design og arkitektur • Restaurant- og matfag • Service og samferdsel • Teknikk og industriell produksjon • Påbygg til studiekompetanse • Studiespesialisering • Studiespesialisering med teknologifag • Tilrettelagte grupper • Vaksenopplæring

12

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

med skulen, og det er me sjølvsagt svært stolte av. Trivsel er grunnleggjande skal ein få til gode læringsforhold, seier rektoren.

I tillegg har tilsette og elevar saman arbeidd aktivt med elevundersøkinga i eitt år, og har kome fram til at dei saman no skal satse endå meir på vurdering og motivasjon.

- Ikkje alle er like motiverte for å gå på vidaregåande skule. Det har me respekt for, og saman med elevane vil vi framover arbeide endå meir målretta med å finne motivasjonen hjå kvar einskild elev. I tillegg skal vi bli endå betre på å gje klåre og tydelege tilbakemeldingar, noko som skal

STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGSELEVAR Alle elevar som har fullført to år på yrkesfag, har rett til eit år påbygg til studiekompetanse om dei ynskjer studiekompetanse. Etter to års opplæring i skule på eit yrkesfagleg utdanningsprogram, kan du ta fagbrev med to års læretid i bedrift. Du kan òg velje å ta eit påbyggingsår. Påbyggingsåret kan du ta både før og etter du har tatt fagbrevet.

FOR MEIR INFORMASJON OM SOTRA VGS: Telefon: 57 30 51 00 Epost: post.sov@hfk.no Nettsider: http://skole.hfk.no/sotravgs Facebook: http://www.facebook.com/sotravgs Instagram: #sotravgs Snapchat: sotravgs

hjelpe elevane til å forbetre seg fagleg. Me skårar alt no godt på dette, men her meiner vi at vi aldri kan bli gode nok, seier Hakestad.

Arbeidet med elevundersøkinga har resultert i ein fokusplakat som heng i alle klasserom på skulen. – Me skal møte plakaten kvar gong vi er i klasseromma. Det kontinuerlege arbeidet med læringsmiljøet er viktig, og må takast på alvor. Det er trass alt elevane me er her for, smiler den engasjerte rektoren.

PUSSA OPP FOR 4 MILLIONAR I tillegg til auka pedagogisk satsing har skulen òg brukt over fire millionar kroner på oppussing det siste året.

Heile tredje etasje på Bildøy er rehabilitert. Tre nye topp moderne realfagsrom med tilhøyrande førebuingsrom stod ved skulestart klare til å ta imot elevane.

I tillegg har fasilitetane for lærarane i tredje etasje blitt betre.

- Elevane er strålande fornøgde. Dei vil helst ha all undervisninga si i realfagsromma! seier Hakestad.

- Me har også fått flunkande nytt ventilasjonsanlegg i alle romma. No arbeider me oss nedover i etasjane steg for steg. Me har fått vite at det vil kome økonomisk støtte til fleire slike prosjekt framover, og det gler me oss over, fortel rektoren og legg til at ho aller helst håper på at Sotra vil få ein stor ny samanslått skule sentralt på Straume.

- Det fortener ungdommen på Sotra og i Øygarden!

SATSAR PÅ NY TEKNOLOGI Også teknologilinja på skulen har blitt revidert i innhald. Her er det lagt meir vekt på teknologi og forsking, og elevane her har fått eit eige verksted, som dei har tilgang til heile skuledagen.

- Elevane på teknologilinja arbeider med store og spennande prosjekt. Slikt engasjement vil vi støtte oppunder. Derfor får dei no tilgang til spesialutstyr når dei har behov, seier Hakestad.

Skulen har i tillegg kjøpt inn fire 3D-printarar, som alle elevar på skulen har tilgang til om dei treng å skrive ut prosjekta sine i mindre modellar før prosessen startar.

- Sjølv om vi ser at arbeidsmarknaden er prega av det som skjer i oljebransjen, så er korkje vi eller næringslivet bekymra for at dette ikkje vil gå over. Næringslivet er tydelege på at dei vil trenge fleire ingeniørar i tida framover, omtrent på same tid som våre elevar er ferdig utdanna på høgskule og universitet. Vi vonar elevane ikkje lar seg skremme av dagsaktuelle svingningar i bransjen, men at dei har mot til å fylgje draumen sin mot eit yrke, seier Hakestad.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

13

NÆRT SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET Skulen har fleire yrkesutdanningar, som alle gir fagbrev og sveinebrev. Skulen har eit unikt samarbeid med næringslivet i vest, og er ein av få skular som ikkje opplever at lærlingplassar er problematisk å få tak i.

- Me klarar å skaffa lærlingplassar til så og seie alle av våre elevar, seier Hakestad stolt.

- Nokre gonger lyt me arbeida litt med saka, men det løyser seg stort sett alltid. Det er klart at me er avhengige av næringslivet skal me være gode på yrkesfag, og at det er ikkje å kome unna at me også kan bli råka av konjunktursvingningar i næringslivet som er utanfor vår kontroll. Men me gir ikkje opp så lett, seier Hakestad.

I tillegg til at skulen har kontaktar med næringslivet, har også skulen samarbeidsavtalar med kultur- og idrettsliv i nærmiljøet.

- Me samarbeider tett med Sartor senter og Sotra kino. Elevane er i praksis i dei store næringane på Ågotnes og Straume.

Idrettslina vår bruker dei flotte lokala til Sotra Arena i sine fordjupingsidrettar. I tillegg til desse store aktørane, kjem også dei svært mange mindre verksemdene.

Desse hadde me ikkje klart oss utan, seier rektoren.

14

Skulen har svært mange yrkesfagutdanna lærarar. Den praktiske kompetansen desse sit med, og nettverket dei har rundt seg på Sotra, er ein stor styrke for skulen.

Kombinert med høgt utdanna teoretikarar er lærarstaben heilt unik.

- Eg har sagt det før og eg seier det att: eg har ein fantastisk lærarstab! Det går ikkje ein dag utan at eg vert imponert over kva dei får til i samarbeid med kvarandre og saman med elevane. Eg trur det er få skular som kan slå oss der, seier rektoren.

No får skulen også eit større tilbod for vaksne. Skulen har hatt lange tradisjonar med vaksenopplæring innan helse- og oppvekstfaga, og no utvidar skulen tilbodet til å også tilby utdanning innan andre yrke.

- Me ynskjer å bidra til kompetansen samfunnet i vest har behov for. Eit fagbrev aukar moglegheitene for å få seg arbeid, og kompetansen er viktig for arbeidsplassane.

Målet vårt er å verte eit større vaksenopplæringssenter i tillegg til vidaregåande skule, seier Hakestad.

TILBOD FOR BÅDE UNGDOM OG VAKSNE Det viser seg også att i søkjartala. Dei siste åra har skulen hatt venteliste på så og seie samtlege yrkesfaglege utdanningsprogam, og elevane kjem frå heile fylket for å skaffe seg kompetanse på skulen.

- Her er alle elever hjarteleg velkomne.

Me har eit elevmiljø som er ope og imøtekommande, og lite prega av såkalla «klikkar». At me er så store og har eit så breitt spekter av elevar gjer at toleransen vert høg. Hjå oss vert alle tekne godt i mot uansett kvar dei kjem frå, kva slags bagasje dei har i ryggsekken og kva slags utfordringar dei har eller treng. Eg trur det er fordi me er så tett på kvarandre i kvardagen både i verkstader, i skulekantina og i klasseromma, seier Hakestad.

Dei som ynskjer meir informasjon om skulen og utdanningstilboda vert oppmoda om å sjekke skulen sine nye nettsider.

- I tillegg er vi på Facebook, Instagram og Snapchat under brukarnavnet «sotravgs».

Det er sjølvsagt òg råd å kontakta oss personleg, via post, epost og telefon – eller så må de gjerne komme innom skulen og besøkje oss! Det er alltid kjekt å møte foreldre, elevar og andre sambygdingar, seier Hakestad.

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Sotra vgs er ein skule som har eit breidt tilbod innan yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram, fordelt på to skulestader.

VI HAR: dedikerte lærarar! elevane i fokus! eit svært godt skulemiljø! eit tett samarbeid med næringslivet! nyoppussa og topp moderne verkstader!

VI TILBYR: Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse – og oppvekstfag Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Restaurant og matfag

Kontakt oss for meir informasjon: Sotra vidaregåande skule, Branndalsmyra 61, 5353 Straume

Service og samferdsel

57305100

Teknikk og industriell produksjon

post.sov@hfk.no

Studiespesialisering

skole.hfk.no/sotravgs

Studiespesialisering med teknologifag Påbygg til generell studiekompetanse Tilrettelagte grupper

Følg oss! /sotravgs

sotravgs

Vaksenopplæring

VAKSNE HAR OGSÅ RETT TIL GRATIS VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Sotra vidaregåande skule har òg tilbod til deg som er vaksen. Vi er inne i ei tid der vi merkar at arbeidsløysa er eit faktum for mange i regionen vår. Eit fagbrev vil auke mogelegheita både for å behalde jobben og for å få seg ein ny jobb. Kompetanse er også viktig for arbeidsplassane, og vaksenopplæringa kan føra fram til fagprøve, fagkompetanse eller studiekompetanse. Det er også mogeleg å få karriererettleiing og hjelp til vurdering av realkompetansen din. Realkompetanse er den kunnskapen du har tileigna deg gjennom utdanning, arbeid og fritid.

Undervisninga vil strekkje seg over ein dag i veka, eller ein til to kveldar i veka, i eitt år. Skulen prøver å leggje undervisninga slik at du skal kunne kombinere det med arbeid.

FOR AT DU SKAL HA VAKSENRETT TIL GRATIS UTDANNING MÅ DU: • Ikkje ha fullført vidaregåande utdanning • Ha fylt 25 år • Ha fullført grunnskule eller tilsvarande • Vere busett i Hordaland Er du minoritetsspråkleg, må du ha gyldig opphaldsløyve. Er det ledige plassar, tek vi opp søkjarar utan vaksenrett. Opplæringa og læremidla er gratis. Du må ha eigen PC, og har du ikkje det er det mogeleg å kjøpe dette gjennom fylkeskommunen. Vi har ingen søknadsfrist, men oppmodar deg til å søkje så snart du har bestemt deg.

Sjå meir om tilbodet på skulens heimesider: http://skole.hfk.no/sotravgs

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

15

FjellVAR AS er den fremste næringsmiddel- og miljøbedrifta i Fjell kommune.

Vi sørgjer for å levere drikkevatn av svært god kvalitet, og tek hand om avløpsvatnet og reinsar dette. FjellVAR byggjer ut nye anlegg for vassforsyning og avløpshandtering og sørgjer dessutan for tømming av private slamavskiljarar

FjellVAR er godkjent lærlingebedrift for administrative fag.

www.fjellvar.as

16

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

BODONI

og samlar inn og legg til rette for gjenbruk av avfall.

ER FAGSKOLEUTDANNING EIT ALTERNATIV? /Reportasje: Gunnar Fjell/

Har du alt fagbrev eller fem års arbeidserfaring? Bergen tekniske fagskule tar teoritørste praktikarar til eit heilt nytt nivå i løpet av to intensive år. Du finn yrkesfag på vidaregåande skule på den eine sida og ingeniørstudier på høgskule og universitet på den andre.

Mellom desse, og tett inntil næringslivet, finn du dei tekniske fagskulane.

Med sine 900 studentar, er Bergen tekniske fagskule - også kalla Tekniken - den største i sitt slag i Noreg.

valte det siste, sjølv om det betyr at eg må jobbe veldig hardt og mykje for å tileigne meg all denne kunnskapen på berre to år.

For meg som er van med å vere i arbeid og ha inntekt, verka dessutan to år som fattig student meir overkomeleg enn fire, ler Steffan.

- Eg valte Bergen fordi skulen har eit veldig godt rykte blant både studentar og bedrifter.

Skulen samarbeider tett med lokal industri, noko som gjer utdanninga interessant og relevant for mange arbeidsgjevarar.

SENTRALT OG GODT RYKTE

TEKNIKENS POTET

Steffan Wetherell (24) jobba som røyrleggjar i Oslo i eit par år etter læretida, før han bestemte seg for maskinteknikkstudier i Bergen.

- Eg hadde lyst på større breidde. Det sto mellom fire år med ingeniørstudier på ein høgskule og to år med maskinteknikk på Bergen tekniske fagskule. Eg er glad eg

Maskinteknikk-faget er i følgje Steffan «poteten» på teknisk fagskule. Studentane må lære seg alt frå termodynamikk til hydraulikk og stålkonstruksjon. Mykje skjer ved hjelp av avanserte 3D-modelleringsprogram.

- Vi er innom svært mange ulike emne. Difor får vi òg stor breidde i kunnskapane, fortel

Steffan, som i tillegg er leiar av studentrådet ved skulen. Om lag 15 prosent av studentane som fullfører Tekniken, studerer vidare for å bli ingeniørar.

TEORI OG PRAKSIS Før nedgangstidene i oljebransjen, gjekk mange av studentane rett ut i arbeid i offshorenæringa. Men kombinasjonen av fagbrev og høgare teknisk utdanning gjer studentane attraktive òg for andre delar av arbeidsmarknaden.

Bergen tekniske fagskule skal utdanne fagfolk som næringslivet etterspør. Når det er nedgang i èin bransje, jobbar skulen difor aktivt saman med industri og offentlege myndigheiter for å sjå på framtidige vekstbransjar og alternativ industri.

- Samfunnet treng både praktikarar og teoretikarar. Vi er noko så sjeldan som ein kombinasjon - og det gjer oss gjerne ekstra interessante for mange bedrifter.

Bergen tekniske fagskole gir deg utdanning innen følgende fagretninger:

STUDIESTED BERGEN • Automatisering • Elkraft • Maskinteknikk • Maskinteknikk m/ ISO-fag • Bygg • KEM VVS • KEM tak og fasade • Prosess STUDIESTED VOSS: • Anlegg STUDIESTED FUSA OG AUSTEVOLL: • Akvakultur STUDIESTED HJELTNES: • Arborist

Søknad gjøres elektronisk på www.vigo.no Søknadsfrist 15. april Les mer på

www.tekniken.no 2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

17

VETERINÆRUTDANNINGEN Det å utdanne seg til veterinær er et relativt langt lerret å bleke.

Studiet tar 5 – 6 år og det er høye krav for å komme inn. På veterinærstudiet ved NMBU på Ås må man normalt ha et karaktersnitt på godt over 5 for å komme inn. /Av Tønnes Realfsen/

“Veterinæryrket er sjeldent kjedelig, og ingen dager er like.”

Tønnes Realfsen/ Veterinær og medlem av Sotra Rotaryklubb

U

tdanningen består av både teori og praksis, og studentene undervises gjennom foreles- ninger, gruppearbeid, kurs og praktisk undervisning på klinikk. Utdanningen tar sikte på å utdanne veterinærer med god kjennskap til dyr vi har i Norge. Det er mulig å spesialisere seg innenfor ulike retninger i veterinærfaget, for eksempel mattrygghet og produksjonsdyrmedisin, akvamedisin, hestemedisin og smådyrmedisin. Det er også mulig å ta en doktorgrad innenfor veterinærfag.

Til nå har det vært relativt greit å få seg jobb som veterinær, men det blir mange nyutdannede veterinærer hvert år, ettersom mange utdanner seg i utlandet også, særlig i Budapest. I de mest populære retningene, f. eks. smådyrmedisin, må man regne med at begynnerlønnen er relativt lav, og at arbeidsdagene ofte er lange og til dels ubekvemme (kvelds- og helgearbeid).

På den annen side er yrket sjeldent kjedelig, og ingen dager er like. Sosialt er det også, man treffer jo like mange dyreeiere som dyr. Som veterinær får man ofte en enorm kontaktflate, og kjenner etter hvert folk fra alle sosiale lag og alle yrker.

For å ta et lite sammendrag: Veterinæryrket er et interessant, trivelig og spennende yrke. Yrket krever et langt studium, lange dager og gir beskjeden økonomisk uttelling de første årene.

Jeg ville nok valgt det på nytt!

18

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

19

GI DEG SELV ET FORSPRANG! BPGs utdanningsprogram: • Medier og kommunikasjon • Musikk, dans og drama • Studiespesialisering

ÅPEN DAG Besøk oss i Lars Hilles gate 15 onsdag 10.02.

Yrkesmesse

Møt oss på stand i Sotra Arena 12.01.

Velkommen!

- Skolen der unge mennesker blomstrer

Studiespesialisering og helse- og oppvekstfag Deltalinjen gir praktisk erfaring og samfunnsengasjement. - Vil du delta?

Forskerlinjen skaper entusiasme for realfagene gjennom variert undervisning og spennende turer.

Vi holder til i moderne lokaler i Bergen sentrum. Åpen kveld 25. januar kl. 18.30-20.00 Søknad via skolens hjemmesider Ordinært opptak: Innen 1. mars

Kom og besøk vår stand på messa!

www.danielsen-skoler.no/videregaende - telefon: 55 55 98 00

20

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Ungdomsbedriften HANK UB ble kåret til beste ungdomsbedrift i Hordaland.

UNGT ENTREPRENØRSKAP “Gi de unge muligheten til å utvikle kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. “Learning by doing” er i sentrum for all aktivitet vi tilbyr barn og unge.” sier Gry Sæterdal i Ungt Entreprenørskap Hordaland. /Intervju ved Gunnar Buvik/ UE er en ideell organisasjon og samfunnsbygger om skaper møteplasser mellom skole, arbeids- og næringsliv. Gjennom en praktisk tilnærming til fagene, gis de unge ferdigheter som gjør dem i stand til å se muligheter og gjøre noe med dem. Skoleverket stimuleres til å sette entreprenørskap på dagsorden og hjelpe elevene med å starte bedrifter i grunnskolen, på videregående og høyskoler. Å drive med entreprenørskap i utdanningen er godt forankret i den generelle delen av læreplanen og regjeringen har også utviklet en egen handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen.

For å skape interesse for entreprenørskap tilbys skolene 20 ulike programmer. Et av de mest kjente programmene er Ungdomsbedrift (UB) som kjøres på 27 videregående skoler i Hordaland 2015-16.

Her får elevene både starte og legge ned sin egen bedrift i løpet av skoleåret. Statistikken viser at det er langt flere av elevene som har vært med på elev/ ungdomsbedrift som starter egen bedrift senere i livet, enn de som ikke har vært med på elevbedrift.

FOLKELOKK UB vant NM finalen i 2013

Vi spurte Gry hvordan de jobber for å øke interessen for entreprenørskap blant unge. «Vi jobber mye med kursing og informasjon til lærerne for å sette de i stand til å veilede elevene i idéutvikling og sette opp, drive og legge ned en elevbedrift. «På ungdomsskolene har vi et eget opplegg for elevbedrifter, og tilsvarende har vi et opplegg for ungdomsbedrifter på videregående.

Har du noen eksempler på slike ungdomsbedrifter? «Ja, i år var det en ungdomsbedrift som het HANK UB som ble kåret til beste ungdomsbedrift i Hordaland. Deres forretningside er å lage flotte bæreartikler med kunstnerisk motiv. Jeg vil også nevne FOLKELOKK UB som vant NM finalen i 2013 og deretter tok en flott 4. plass i EM for ungdomsbedrifter. Det tre jenter fra Hardanger som står bak, og deres konsept er kulturformidling av folkemusikk og dans. De har senere fortsatt og har etablert et eget aksjeselskap i fortsettelsen av ungdomsbedriften!»

Vinnerbedriftene på UE Fylkesmessen 2015

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

21

GRÜNDERE – VERDENS MODIGSTE FOLK! I andre etasje på vitensenteret Vilvite på Marineholmen i Bergen finnes et spennende miljø av bedrifter som jobber med innovasjon og entreprenørskap. /Intervju ved Gunnar Buvik/

H

er finner vi blant annet Nyskapingsparken Inkubator, som er et slags klekkeri hvor de har som mål å hjelpe oppstartsbedrifter med en raskere og sikrere vei fra etablering til vekst.

Målgruppen er nystartede bedrifter med forretningsideer med stort vekstpotensial og høy innovasjonsgrad.

Idemyldring

“Sist men ikke minst – de har hårete mål! ”

22

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Vi har snakket med inkubatorleder Hilde Indresøvde og hun forteller at de har to typer bedrifter i senteret; de som følger et oppsatt inkubatorprogram over flere år, og de som bare leier seg inn for å dele kontorfellesskap med likesinnede bedrifter. Bedriftene som følger inkubatorprogrammet er typiske gründerbedrifter som ønsker å være i et miljø hvor de kan spille på hverandre og få rådgivning og andre støttetjenester fra inkubatoren. Hver gründerbedrifter får tildelt en erfaren forretningsutvikler som blir som en slags fadder/mentor/coach for gründerne. I løpet av inkubatorperioden deltar bedriftene på en serie med obligatoriske opplæringssekvenser hvor de lærer om ledelse, prosjektledelse, finansiering, opphavsrettigheter osv. Miljøet på vitensenteret har også en del spesialister som advokater og kommunikasjonsfolk som bedriftene kan trekke på ved behov.

«Verdens modigste folk!» sier Hilde med et smil, på spørsmål om hva en gründer er for noe. Hun fortsetter: «de skaper sin egen arbeidsplass basert på en god ide som de virkelig brenner for!» «Noen av de har litt ‘rebell’ i seg, og de færreste av de er A4- eller åtte-til-fire-mennesker».

På spørsmål om hun ser på det å være gründer som et yrke, svarer hun «Ja det synes jeg absolutt, faktisk er det en del som liker dette så godt at de blir såkalte ‘seriegründere’, dvs. at de utvikler den ene ideen etter den andre og gjerne jobber med flere oppstartsselskaper samtidig. For disse blir det nesten som ‘livsstil’» Hilde følger nøye med på det som foregår i skoleverket og er veldig glad for å se at det introduseres mer og mer om entreprenørskap i skoleverket, med elevbedrifter og studentbedrifter osv. Hun er overbevist om at dette har mye for seg og vil gjøre elevene mye bedre stilt når de kommer ut et arbeidsliv som er i stadig endring. Innovasjon og entreprenørskap blir mer og mer vanlig også i tradisjonelle bedrifter, i deres søken etter å finne nye gode løsninger.

HER ER NOEN EKSEMPLER BLANT ALLE BEDRIFTENE HILDE HAR I INKUBATOREN: TicketCo – to gründere med erfaring fra utelivsbransjen som vil utfordre de store aktørene som f. eks Billettservice med å lage en mye bedre online arrangementsplattform.

– Forskningsbasert oppstartsselskap som har utviklet en banebrytende høyteknologisk løsning for konnektorer til bruk under vann i subsea-industrien. Vant prisen som beste nykommer på verdens største offshore messe, OTC i Houston i Mai 2015.

WiSub

Stiler – Drives av en seriegründer og

hans datter som er utdannet innfor media og fashion. De har som mål å utvikle verdens største portal for moteblogger. Hospiterer for tiden ved en inkubator i London.

SC Product Solutions – Gründer som

er rørleggerdatter og utvikler løsninger for omsorgsteknologi, blant annet en ‘smart dusj’.

Gründer Andreas Morland i inkubatorbedriften SeaSmart utvikler smarte sensorsystemer til havbruk

FELLESNEVNERNE ER AT DE ALLE JOBBER MED OMRÅDER SOM DE HAR SPESIELL KUNNSKAP OM ELLER TILKNYTNING TIL, OG SIST MEN IKKE MINST – DE HAR HÅRETE MÅL!

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

23

Opplev Nye Toyota Auris Velkommen til prøvekjøring av Toyotas mange nye modeller.

Besøk din lokale Toyota forhandler på Sotra.

Ta gjerne kontakt på: post.sotra@toyota.no eller tlf 56 31 33 80

Toyota Sotra AS http://sotra.toyota.no

24

Bleivassvegen 1, 5363 Ågotnes Telefon 56 31 33 80

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

ER «GRÜNDAR» EIT YRKE? I eit 100 år gamalt hus på Møllarstykket på Kolltveit bur ei jente som heiter Mariann. Mariann er inga vanleg jente, ho representerer definitivt ei mangelvare i Noreg, nemleg «unge kvinnelege gründarar». Ho har vakse opp med familieverksemda Nistad Transport. /Intervju ved Gunnar Buvik/ UTVIKLAR APP No har ho utvikla ein app til bruk for lastebilsjåførar. Ved hjelp av denne appen kan dei registrere timar, kviletid, avviksrapportar osb. på ein iPad som kommuniserer med datasystema på hovudkontoret.

Vi har snakka med Mariann og spurte henne om kva ein gründar er? «Ja, kva er eigentleg ein gründar….» startar ho, « det er vel ein som byggjer noko nytt frå grunnen av for å skape arbeidsplasser basert på nye produkt og tenester som dei brenn for. Eg ser at gründarskap ofte vert forbunde med innovasjon, men det finnes også mange døme på gründarar som starter nye bedrifter utan at dei av den grunn treng å vere så innovative eller nyskapande.»

EIGENSKAPAR HOS EIN GRÜNDAR

KVARDAGEN FOR EIN GRÜNDAR

På spørsmål om kva som er dei viktigaste eigenskapane hos ein gründar svarer Mariann kontant: «Det må vere pågangsmot! Ein må vere sterk som person. Det er tøft å vere åleine og ein lyt tole motgang og det å få nei, - mange gongar. I tillegg hjelp det sjølvsagt å vere ærleg og ha godt humør», avsluttar ho.

Vi spurde Mariann korleis ei typisk veke arter seg for henne. «Det er ganske varierande, og det er nettopp noko av dette som gjer det gøy. Det er ganske krevjande å starte opp og drive si eiga bedrift. Difor starter eg ikkje for tidleg om morgonen, men tar meg ei god arbeidsøkt på formiddagen, gjerne med mange telefonar og oppfølging med e-post til potensielle og eksisterande kundar og partnarar. Noko tid går og med til kundestøtte og dialog med programvareutviklarane. Midt på dagen tar eg gjerne ein lang pause, for så å jobbe ei god økt om ettermiddagen, og ofte utover kvelden.

Mariann er ikkje samd i teoriane om at årsaka til at det er så få kvinnelege gründarar har noko med tradisjonelle kjønnsrollemønster å gjere. Ho meiner det i Noreg i dag er få hindringar for at kvinner skal kunne lukkast som gründarar – «Dei som vil får det til – det er berre å setje i gong!»

Eg reiser også ein del, særleg for å møte potensielle og eksisterande kundar. Då er det alltid ei utfordring å få til ein best mogeleg reiseplan, slik at eg kan rekke fleire møte på same turen. Eg deltek også ofte på ymse nettverkssamlingar, messer og seminar. Det er ein særs viktig del av gründartilværet å vere sosial og bruke nettverket sitt aktivt for å utveksle røynsler med andre.

Arbeidsmengda kan variere mykje, men eg veit av erfaring at det kan bli veldig krevjande i periodar.

Difor passer eg på å ta meg fri når eg kan, i meir stille periodar, slik at ikkje den totale belastninga blir så stor at eg risikerer å bli utbrend.

Til slutt spurde vi Mariann om ho tykkjer «gründar» er eit yrke? «Ja det meiner eg, ein er jo som oftast også dagleg leiar for bedrifta. Likevel er det ganske langt frå eit tradisjonelt yrke av di ein må skape arbeidsplassen sjølv, - etter kvart som ein går!»

Mariann Nistad

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

25

AUSTEVOLL

AUSTEVOLL

stø kurs mot n y e horisonta r

Vg2 Akvakultur Vg2 Fiske og fangst Vg1 Teknikkog industriell produksjon Vg2 Maritime fag

Vg1 Studiespesialiserande program Vg1 Helse og oppvekst Høgspentkurs for maskinoffiserar – 70 timar “STCW – 78 med seinare endringar” 12 kurs hausten 2016

au s.h f k.no Søknadsfrist 1. mars 56 18 20 0 0 | p ost .au s@h f k.no

Studiespesialisering

Studiespesialisering med formgjevingsfag

Helse- og oppvekstfag

Idrettsfag

Sjekk ut: sygna.vgs.no | facebook.com/sygnavgs | instagram.com/sygnavgs

Vidaregåande tilbod

Vaksenopplæringstilbod

Fusa vidaregåande skule Postboks 113 5649 Eikelandsosen

26

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Fagskuletilbod

EN PRAT MED SYKEPLEIERSTUDENTEN Silje Seglem er 20 år og holder på med 2. året i sin treårige sykepleier- utdanning ved HiB. /Tekst og foto: Gunnar Fjell/ Silje kommer fra Drotningsvik, men er nå bosatt på Bjorøy. Hun har gått på Olsvikåsen videregående skole der hun gikk det første året på «helse og oppvekst», andre året på «barne- og ungdomsarbeid» og det tredje året på «studiespesialiserende påbygg». Allerede på ungdomsskolen bestemte hun seg for å bli sykepleier.

MOT MÅLET Silje er en sosial person som trives godt sammen med andre mennesker. Derfor stod yrkesvalget mellom å bli enten lærer eller sykepleier. Hun var også opptatt av at det skulle være et trygt og sikkert arbeid, et yrke som det alltid ville være bruk for folk i. På den tiden hadde familien en venn som hadde et kreftsykt barn.

Barnet lever fortsatt, men barnets mor fortalte så mye om den varme støtten hun fikk av sykepleierne på sykehuset, at dette ble den følelsesmessige tungen på vektskålen i Silje sitt yrkesvalg. Hun har også med i vurderingen at hun som utdannet sykepleier kan ta videre utdanning for å bli spesialist, eventuelt med en mastergrad.

Ellers har hun muligheten til å bygge på med pedagogikk slik at hun f.eks. kan undervise på «helse og oppvekst» i den videregående skolen. Godt med flere muligheter. Å VÆRE STUDENT Mye skolearbeid, mange eksamener og høye krav. På sykepleierlaboratoriet får man øve på rutiner som vil være viktig i utførelse av yrket, f.eks. prosedyrer, situasjonsbestemt samarbeid o.l.

Gruppearbeid foregår i grupper på åtte studenter og en lærer.

For tiden har Silje praksisperiode på sykehus. Studiet har mange praksisperioder.

FRITIDSENGASJEMENT Da Silje skulle konfirmeres fikk hun være med på tur til London og besøke Sjømannskirken, fra onsdag til søndag. Senere har hun deltatt som frivillig, og som en av tre ledere for 12 konfirmanter til samme destinasjon og i samme ærend, flere ganger. Da bor man i kirken, drar på sightseeing, har ulike oppgaver i forbindelse med gudstjenesten og har det kjekt sammen.

Ellers jobber Silje i hjemmesykepleien annenhver helg. Dette synes Silje er en fin mulighet til å få trening i et relevant yrke underveis.

DEN PRAKTISKE DELEN AV UTDANNINGEN 1. året lærer man en del om bakterier, håndhygiene, laboratorie- arbeid og en får bruke bioingeniørenes laboratorium. I tillegg er det en del sykehjemspraksis.

2. året er man i medisinsk praksis på sykehus i høstsemesteret, og kirurgisk praksis i vårsemesteret.

3. året er det praksisperioder i hjemmesykepleien, psykiatrien og deretter fordypningspraksis opp mot bacheloreksamen. Her kan man også søke om utveksling i 3 måneder.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

27

I FJOR INNGIKK LAKSEVÅG VIDEREGÅENDE ET SAMARBEID MED BKK

/Reportasje: Gunnar Fjell/

Hvordan ble tilbudet mottatt i markedet og hva synes elevene om det?

Spørsmålet rettes til avdelingsleder Tore Gatland Kleppe ved Laksevåg vgs. Ifjor kunne Laksevåg videregående skole og BKK tilby elektrofag med spesiell studiekompetanse for ungdom som ville bli ingeniør eller sivilingeniør. Dette er et 3-årig opplæringsløp. Elevene får samme praksis som om de hadde valgt Vg1 Elektrofag og Vg2 Elenergi, dvs. mer praksis i skole enn andre tilsvarende tilbud. BKK er med alle tre årene, med foredrag, omvisninger i ulike deler av konsernet, praksisperiode for elevene, og prosjekter for å synliggjøre verdien av skoleteorien i samspill med praktisk utøvelse. Det ble startet opp en klasse med 14 elever, herav 5 fra Sotra. Vi har snakket med disse fem elevene om deres første skoleår på Laksevåg vgs. med dette spesielle opplegget.

Hvorfor valgte man denne linjen?

Flere var i utgangspunktet interesserte i realfag. Man opplevde at man ville ha mange valgmuligheter videre.

Elektro var et interessant fag. Flere hadde allerede tenkt å bli ingeniør. Da passet dette perfekt. Det at man fikk både spesiell studiekompetanse og samtidig nok praksis til å gå ut i lære, var også viktig.

Hva har man lært og hvordan trives man?

I første klasse har man alle tre elektrofagene: data og elektronikk, automatisering og elenergi. Her lærer man

28

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

F.v. Elise Ellingsen Mikalsen, Anine S. Larsen, Heine Økland, Thor-Morten Næs og Kay Siver Bø. Foto: Tore Gatland Kleppe.

mye, alt fra hvordan man kan styre en motor og lys i automatisering, til hvordan de forskjellige komponentene i en datamaskin fungerer i data og elektronikk. Man lærer også hvordan man kan montere bl.a. stikkontakter og eventuelle varmekabler i elenergi.

Alle trives godt med å kombinere mye praksis med god teori.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

29

TAR FAGUTDANNING I TYSKLAND Hordaland fylkeskommune og Askøy videregående skole har siden 2005 hatt et tett samarbeid med Andreas Gordon Schule i Tyskland. Skolen som de har sendt elever til ligger i Erfurt, midt i hjertet av Tyskland. 9 elever på Vg2 får denne muligheten, 3 fra hver av linjene «Data og elektronikk», «Automasjon» og «El-energi». Dette er et unikt opplegg i tysk/norsk sammenheng. / Intervjuer Gunnar Fjell/

LIV SKIPENES HAR HELE TIDEN VÆRT KOORDINATOR FOR OPPLEGGET OG SVARER HER VILLIG PÅ VÅRE SPØRSMÅL: Hvordan velges kandidatene ut og hvordan er utdanningsåret bygget opp?

Elevene blir tatt ut etter søknad og intervju. Det legges vekt på sosiale egenskaper, interesser, fravær, orden og oppførsel i tillegg til karakterer fra Vg1.

Elevene går fra august til slutten av oktober på Askøy vgs. hvor de har engelsk, norsk, samfunnsfag, gym, elektro og et intensivt kurs i tysk. De begynner på Andreas Gordon Schule i slutten av oktober og følger all teoriundervisning i 2. og 3. klasse sammen med tyske lærlinger. Denne skolen har en stor elektroavdeling med ca. 40 klasser. Opplæringen foregår delvis på skolen (teori og lab.), delvis i opplæringssentre og delvis ute i praksis.

Ligner opplegget noe på det man er vant med hjemme?

Opplegget er ganske forskjellig fra det norske. Elevene må være forberedt på at læreplanene skiller seg ut fra de norske på flere områder. All undervisning foregår på tysk. I tillegg til elektrofagene følger elevene også undervisningen i tysk kommunikasjon, sosialfag og gym.

Eksamen i elektrofag avlegges i Tyskland i mai. Den siste måneden av skoleåret tilbringes på Askøy der man gjør ferdig fellesfagene og får den nødvendige praksis i bedrift.

VG1 ELEKTROFAG VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 Elenergi/Data og elektronikk/ Vg2 Byggteknikk/Overflateteknikk Internasjonal klasse i Erfurt, Tyskland.

VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL VG1 HELSE- OG OPPVEKSTFAG PRODUKSJON Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag/ Vg2 Industriteknologi Helsefagarbeider KLASSER MED REDUSERT VG1 STUDIESPESIALISERING ELEVTALL Vg2 + Vg3 Studiespesialisering: Bygg- og anleggsteknikk Realfag, Språk, samfunnsfag og Helse- og oppvekstfag økonomi. Breddeidrett.

Teknikk og industriell produksjon Vg2 Studiespesialisering i Erfurt, Les mer på: Tyskland. http://skole.hfk.no/askoyvgs

Søre Myrane 13, 5300 Kleppestø, Tel.: 56 15 23 00, E-post: post.asv@hfk.no

30

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Hvor bor man og hvem betaler for skole og opphold?

De ni elevene bor på internat sammen med tyske elever rett utenfor byen. Her tar internatledelsen stort ansvar for dem. Det holdes god kontakt mellom Askøy vgs. og internatet. Oppholdet finansieres med stipend fra Statens Lånekasse. Dette skal dekke husleie og nødvendige utgifter. Elevene får også tilskudd fra Lånekassen til 2 hjemreiser.

Hvilke erfaringer har dere gjort dere etter disse årene?

Ingen har strøket eller sluttet underveis. Elevene er ofte blitt mer effektive etter oppholdet i Tyskland. Man vokser menneskelig på flere nivåer. Man klager ikke på utfordringer når man er kommet hjem. Slike har man lært seg å takle.

REMI ANDRE FIKK EN NY START PÅ KROKEIDE Remi Andre Tryti (20) er inne i sitt tredje år som elev på elektrolinjen på Krokeide videregående skole. – Jeg har alt jeg trenger her. Både undervisningen og selve skolen er tilpasset mine behov. /Tekst: Tone Hagen Fanebust Foto: Anders Bergersen/

D

et beste med å gå på Krokeide er at jeg kan bo på skolen. Jeg spiser alle måltidene i kantinen, så jeg slipper å lage mat, sier Remi Andre med et smil. Remi sitt smil er godt kjent for både elever og ansatte på skolen. – Han er en solstråle, sier Fred Otto Gabrielsen, som er en av Remi Andres lærere. – Selv om han møter motgang, er smilet alltid på lur. Han har et utrolig pågangsmot som virkelig er beundringsverdig, og ordet umulig er ikke-eksisterende i Remi Andre sitt vokabular.

SKOLEHVERDAGEN VED KROKEIDE - På Krokeide er det et godt miljø i klassen og på skolen generelt, og det er alltid noen som stiller opp når man trenger hjelp.

På elektroavdelingen har de en god kombinasjon av teori og praksis. Lærerne går gjennom nødvendig teori først, før elevene jobber med teorien i praksis etterpå. – Dette er en veldig god måte å gjøre ting på, for da husker man stoffet bedre, sier Remi Andre. - Det er også veldig positivt at det er fysioterapeuter på skolen, slik at jeg ikke

går glipp av undervisning når jeg har behov for fysioterapi.

- På fritiden er jeg med på noen av de aktivitetene miljøavdelingen iverksetter, som for eksempel Lysfesten i Bergen før jul.

Jeg benytter også ofte bassenget på ettermiddagene, og det er veldig behagelig. På onsdagskveldene har vi elevkvelder, og da er det elever og ansatte fra miljø som baker kake. Siden jeg er veldig glad i kaker, stiller jeg opp som prøvesmaker, ler Remi Andre.

meg inn og ut av skolebygget. Men jeg hadde fortsatt utfordringer med tilkomst til klasserommene, og jeg gikk dermed glipp av undervisningstimer, sier Remi. PPT-tjenesten begynte å se etter alternativer, og fikk nyhetsbrev fra Krokeide videregående skole og anbefalte Remi Andre å dra på Åpen dag.

- Jeg kom på Åpen dag så jeg at alt jeg trengte var på skolen, og det da bestemte jeg meg for å søke, og det har jeg ikke angret på, sier Remi Andre.

UTFORDRINGER MED TILPASNINGER Veien til Krokeide videregående skole ble lang og full av utfordringer for Remi Andre. Han søkte seg først til en annen skole, men fikk avslag fordi skolebygget ikke var tilpasset for rullestolbrukere. Han klagde på avslaget og fikk medhold slik at han likevel fikk plass ved skolen. – Da jeg begynte der, var ingenting lagt til rette for meg, og Fylkeskommunen kunne ikke gjøre de nødvendige tiltakene som skulle til. Jeg kunne ikke delta i kroppsøvingstimene fordi det var trapper opp til gymsalen. Etter hvert fikk jeg en rampe slik at jeg kunne komme

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars

Remi Andre Tryti har sin hybel på skolens internat.

VEIEN VIDERE Remi Andre går Vg3 Dataelektroniker og har litt over et halvt år igjen på skolen før han er ferdig med utdannelsen sin. Hva som skjer etter Krokeide er han usikker på, men han har god tid til å bestemme seg på. At tiden på Krokeide videregående skole har vært en verdifull erfaring, er han veldig sikker på. – Jeg håper at flere får øynene opp for hvilke muligheter som finnes ved denne skolen.

Jeg har i hvert fall fått all hjelp jeg trenger for å kunne fullføre min utdannelse her..

Har du lærevansker eller andre utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. www.krokeide.vgs.no Vårt studietilbud: ✓ Service og samferdsel ✓ Elektrofag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse ✓ IKT-servicefag

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

31

Live2Learn (L2L) er en ideell stiftelse med lærlinger i 20 ulike fag utplassert hos 45 medlemsbedrifter på Sotra, Askøy og Bergen. Fagene L2L representerer er i hovedsak fra VG2 Industriteknologi, VG3 Automasjon og VG2 Service- samferdsel og sikkerhet, og VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag.

L2L ønsker flere lærebedrifter. Frist for å søke læreplass er 1.mars!

KONTAKT OSS: Trollhaugmyra 15, 5353 Straume, e-post: kontakt@l2l.no - www.l2l.no

32

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

HELSEFAGSKOLE I HORDALAND Arbeider du i helsevesenet? Har du lyst på fagleg utvikling, nye utfordringar og auka kompetanse? Då er fagskulen noko for deg: Ei praktisk, yrkesretta og tertiær vidareutdanning. /Mette Holmefjord Olsen / Avdelingsleiar/

O

pptakskrava er regulerte i fylkeskommunen sitt studentreglement og rettar seg mot deg som er utdanna hjelpepleiarar, omsorgsarbeidar, helsefagarbeidar, barne- og ungdomsarbeidar, har 3 årig helseutdaning frå skule eller tilsvarande realkompetanse.

Målet med utdanningane er å gje helsepersonell betre grunnlag og fagleg spisskompetanse i det daglege arbeid med pasientar og brukarar. Studentane skal få auka kompetanse og kunnskap til arbeida med forskjellige utfordingar i helsetenesta, alt etter kva fordjuping dei har valt. Helsefagskolen skal utdanna reflekterte yrkesutøvarar med gode evner i kommunikasjon og samhandling.

Hordaland Fylkeskommune har etablert Hordaland helsefagskole som sin organisasjon for helsefagskule i fylket, (før Fitjar Fagskule og Fusa fagskule). Sidan 2008 har ein hatt klassar i ulike tilbod fleire stader i fylket.

Helsefagskolen driv desentralisert og har no desse godkjente lærestadane: Bergen (Nordnes), Fitjar, Fusa, Knarvik, Odda, Stend, Stord og Voss.

Helsefagskolen sine læreplanar er sentralt-godkjente og byggjer på Sosial- og helsedirektoratet sine rammeplanar. Studiane har eit omfang på 60 fagskulepoeng (1 års studium), men dei vert gitt som nettstøtta deltidsstudium over 2 år med fagsamlingar i snitt 1 dag i veka. Dette gjer det mogleg å kombinere arbeid og utdanning. Men studiane set høge krav til eigenaktivitet og studentane må disponera PC og internett.

Opplæringa vekslar mellom klasseromsundervisning, nettstøtta undervisning, logg refleksjon. Det er gruppearbeid, diskusjonar og rollespel, presentasjonar og ekskursjonar.

Som i andre fagskolar, er helsefagskolen sine tilbod bygde opp i emne, med eigen karakter for kvart fullført emne. I tillegg er det heimeeksamen etter emne 4 ved nokre av utdanningane, og det siste emne er eit

fordjupingsarbeid som munnar ut i skriftleg oppgåve og eksamen.

Praksis er ein obligatorisk del av studiet, og utgjer om lag 25 % av samla studietid.

Praksis skjer på relevant og godkjent praksisstad, med fagleg kontaktansvarleg på staden og rettleiing frå skulen. I slik praksis har ofte fagskulestudenten ein fordel som gjerne kjenner helsevesenet frå før. I somme studiar kan praksis på eigen arbeidsplass godkjennast, dersom den er relevant for utdanninga ein tar.

Rehabilitering

Hordaland helsefagskole har samarbeid med fleire kommunar og med Helse Bergen om praksisplassar og ekskursjonsmål. Skolen samarbeider med ulike fagmiljø for å utvikla fagskuletilbod som dekkjer helsevesenet sitt behov for kompetanse.

Fagskulestudentar kan søke lån/stipend i Statens Lånekasse www.lanekassen.no Søknadsfrist: 15. april gjennom www.vigo.no.

Psykisk helse

1. kull studentar i sterilforsyning

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

33

F.v. Amalie Solheim (Aker Solutions), Elisabeth Eriksen (Intermec), Helga Glesnes Sangolt (Aker Solutions), Tommy Fuhre Bakke (FMC), Øyvind Lien Rebnor (Bergen Engines) og Andreas Krossøy (Frank Mohn Flatøy).

Ida Hamre Håkonsund (FMC) var ikke til stede da bildet ble tatt.

TAF-ELEVAR VED KNARVIK VGS Skoleåret 2015-2016 er det 16 elever fra Sotra og Øygarden som går på TAF på Knarvik vidaregåande skule. Elevene på bildet nedenfor er alle 3. klassinger og trives med å være TAF-elever, nå også TAF-lærlinger.

F

34

or to år siden ble disse elevene også presentert i Magasin for Jobb & Utdanning. Nå er de blitt 2 år eldre og mange erfaringer rikere. De er fremdeles fornøyde med å være TAF-elever, men de har også fått med seg at oljeindustrien i Norge har noen utfordringer for tida og har sett kollegaer som har mistet jobben eller er blitt permitterte.

Elisabeth Eriksen som jobber hos Intermec på Askøy, sier at hun så for seg en ingeniørjobb i oljeindustrien da hun begynte på TAF. Hun ser fremdeles for seg at hun skal bli ingeniør, men mener at det vil være interessant å satse på en ingeniørjobb innenfor fornybar energi. Forrige skoleår deltok hun på en ekskursjon til Normandie i Frankrike og fikk lære både om havvind og tidevannskraft. Elisabeth tror at det ligger spennende muligheter i fornybar energi.

Når vi spør dem om de ikke er engstelige for framtida, svarer de at de får en utdanning som ikke bare er knyttet til oljeindustrien. Etter TAF har de både fagbrev og studiekompetanse med seg og kan komme inn på høyere utdanning som krever spesiell studiekompetanse; både i innland og utland. De kan velge å studere akkurat hva de vil. Flesteparten av dem holder fast på drømmen om å bli ingeniør. Men har ennå ikke bestemt seg for hvilken retning de vil gå.

«Dette kan bli spennende både for meg og for Norge», sier Elisabeth. «Jeg vet at jeg vil bli en attraktiv arbeidstaker i framtida fordi jeg vil ha både fagbrev og ingeniørkompetanse og jeg har jobbet i en bedrift i flere år». Arbeid i bedriften har også gitt henne et godt innblikk i hva slags arbeid ingeniører har. Dette er en stor fordel når man vet at frafallet fra ingeniørstudiene er svært høyt.

Men de som faller fra vet lite om hva det vil si å jobbe i en bedrift.

Det vet de som har bakgrunn fra TAF.

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Andreas Krossøy (Frank Mohn Flatøy)

«Jeg vet at jeg vil bli en attraktiv arbeidstaker i framtida , fordi jeg vil ha både fagbrev og ingeniørkompetanse og jeg har jobbet i en bedrift i flere år» Amalie Solheim jobber hos Aker Solutions og holder også på drømmen om å bli ingeniør. Men hun er ennå i tenkeboksen og hun kan ennå vente halvannet år før hun skal søke seg inn på høyskole eller universitet.«Jeg har ikke helt bestemt meg ennå», sier hun.

«For meg står alle dører og muligheter åpne». Hun har hørt om tidligere TAF’ere som er blitt leger, advokater, lærere osv.

lærlinger peker på at organiseringa av undervisninga gjør det attraktivt å ta denne utdanninga. Tre dager på skole og to på jobb hver uke fører til en variert uke. Å få lønn under utdanninga er også viktig for dem. Jevnaldrende som har valgt en annen utdanning, skaffer seg også jobber, men må jobbe på ettermiddags- og kveldstid.

Både Amalie og Elisabeth er inne i sitt tredje av fire år på TAF og de vet at dette kanskje er det tøffeste av alle årene. «Matematikken og fysikken er krevende. Det visste vi da vi valgte TAF,» sier de. Det er viktig å ikke komme på etterskudd og jobbe jevnt. Til tross for disse utfordrende fagene synes de at det går greitt på skolen.

De fleste av elevene fra Sotra/Øygarden bor på hybel de dagene de går på skole og bor hjemme dersom de jobber i en bedrift på Sotra. Gode bussforbindelser fra Bergen til Knarvik gjør at Sotra likevel ikke er så langt unna. I tillegg har det blitt attraktivt for mange å ta båten som både er raskere og der man med gratis internett også kan få gjort unna noe av skolearbeidet.

ANDREAS KROSSØY ER INDUSTRIRØRLEGGERLÆRLING PÅ TAF HOS FRANK MOHN FLATØY Begge trekker fram det gode klassemiljøet og samholdet i klassen der alle kan snakke med alle og der de føler seg inkludert. TAF-elever/

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

35

Marine Harvest er Norges største matvareprodusent og produserer daglig 5 millioner sunne måltider.

Selskapet har 10 700 ansatte i 23 land. I 2013 var omsetningen 19,2 mrd. kroner. Gjennom sel­ skapets visjon «Leading the blue revolution», har Marine Harvest ambisjoner om å være den ledende tilbyderen av sunn, bærekraftig mat fra havet, som svar på den globale befolkningsveksten.

Join the blue revolution Fremtiden ligger i havet - rett under overflaten

VI TRENGER DEG SOM ER FAGUTDANNET INNENFOR Akvakultur Industri- og næringsmiddelfag Automasjon Mekaniske fag Teknisk utdanning Prosessfag Elektro Biologiske fag

www.marineharvest.com 36

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Utdanning i Smedfaget Smedfaget er eit tradisjonsyrke som kombinerar kreative eigenskapar med praktiske og kunsteriske evner.

Rekrutterer frå Vg1 design og handtverk samt krysslaup frå Vg1 TIP. SENTRALE ARBEIDSOMRÅDE ER: • Å forme verktøy, reiskap, låsar beslag og dekorativ kunst.

• Bruke og halde vedlike maskinar og handverktøy.

• Å marknadsføre varer og tenester.

Etter avslutta Vg2 smedfag, kan du gå inn i ei toårig lærekontrakt.

VIDARE UTDANNING I SMEDFAGET: Verktøysmed, kunstsmed, våpensmed eller skipssmed.

SMEDLINJA VED ODDA VIDAREGÅANDE SKULE Hausten 2015 vart det starta landsline for smedprogrammet ved Odda vidaregåande skule. Smedlinja held til i smia som tidlegare høyrde til smelteverket i Odda. /Tekst og foto: Geir Rønningen/

N

VIM er i dag eigar. Bygget er verna, men ein har fått gjort tilpassingar slik at dei tilfredsstiller krava til undervisningslokaler i verkstad. Dette året er det fire elevar som har starta på smedlinja. Dei kjem frå ulike stader i Sør-Norge, og bur på hybel i Odda.

Elevane trivest godt i smia og har mange spennande prosjekt å arbeide med. Dei lærer om ulike sider ved smiing som våpensmed, kunstsmed, verktøysmed og anna.

Vi får stadig spørsmålet om kvar ein smed kan få seg arbeid i dag og om det er læreplassar å oppdrive. Vi har intensjonsavtalar med over 20 verksemder over heile landet som er klare til å ta imot ein lærling i smedfaget.

I tillegg har vi hatt telefonar frå verksemder som gjerne skulle hatt smedane i si verksemd no.

Elevane på smedlinja vil og få tilbod gjennom Erasmus+ mobilitetsprogrammet om å få arbeide hjå smedar i Tsjekkia i tre veker.

Faglærar på smedlinja er frå Tsjekkia, Michal Wunderlich, og han har eit godt nettverk som han nyttar til å få tilført mykje kunnskap til elevane.

Skulen har stadig førespurnad frå ulike hald om å få sjå smia og aktivitet der, så det er kjekt å sjå at det er merksemd kring smia.

“Ein må smi mens jernet er varmt!“

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

37

EN ENER I RUSTFRITT TIL LANDS OG TIL VANNS Smålonane, 5353 Straume Karlsen & Sønn AS Smålonane 7, Straume Næringspark 5353 Straume Tlf. 56 32 74 70 • Fax 56 33 29 62 Telefon: +47 56 32 74 70 • www.karlsen-sonn.no

E-post: firmapost@karlsen-sonn.no

Sture & Kollsnes Ein energifylt arbeidsplass i region vest Om lag 600 personar har sitt arbeid knytt til Statoil sine aktivitetar på Sture & Kollsnes. Ringverknadane av dette er betydeleg større.

Statoil sine aktivitetar på anlegga på Sture & Kollsnes omfattar:

“VI BYGGER GRÅTT OG GRØNT” • Anleggsgartnermester Askeland AS er fjerde generasjon anleggsgartner.

• Vår virksomhet er knyttet til bygge-bransjen på Vestlandet.

• Arbeidsområdet omfatter utomhusarbeider, nyanlegg, drift og vedlikehold.

38

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Sture Drift av ein mottaksterminal for olje, inklusive eit prosessanlegg for stabilisering av råolje og kondensat. Stureterminalen er ei av dei viktigaste utskipningshavnene for råolje frå norsk sokkel.

Kollsnes Drift av eit prosessanlegg for gass. Gassen vert rensa, tørka og komprimert, før den vert sendt til Europa gjennom rørleidningar. Mengda gass som vert eksportert frå Kollsnes til Europa tilsvarer i energi om lag 3,5 gonger den totale norske vasskraftproduksjonen.

More information on www.statoil.com

FLERE BØR VELGE YRKESRETTET UTDANNING – HVORFOR? «Det vil i fremtiden være et stort behov for arbeidstakere med praktisk, yrkesrettet kompetanse innen mange fag og bransjer». Dette hevder Sigurd Hope i et intervju med redaksjonen for Yrkesmagasinet. /Intervju av Frank Karlsen/

H

ope er selv fagarbeider og tok fagbrev som maskinarbeider i 1969.

Han ble lærling etter yrkesskolen og tok fagbrev som 19-åring og fikk straks jobb i sitt fag. Etter 3 år startet han på Høyskolen i Bergen. «Jeg har hatt god nytte av fagutdanningen min, både under studiene på Høyskolen og senere i arbeidslivet» sier Hope. «En praktisk opplæring gjør at vi får en bedre forståelse av virkemåte, fremgangsmåte og sammenheng mellom arbeidsprosessene».

ER DET NOEN FORSKJELL PÅ YRKESSKOLEN OG DAGENS VIDEREGÅENDE SKOLE? «Det er nok mer teoriundervisning nå – og mindre praktisk opplæring. Dette kan være en utfordring når læretiden i bedriften starter. Da må ofte lærlingen få en innføring i grunnleggende praktiske oppgaver i starten av læretiden».

HAR DU SELV HATT ANSVAR FOR LÆRLINGER PÅ DIN ARBEIDSPLASS? «Ja, siden 2007 har jeg vært faglig ansvarlig for lærlinger i flere fag i min jobb i Aker Subsea (Aker Solutions) på Ågotnes. Vi tok inn 10 -15 lærlinger årlig. I godt samarbeid med instruktører på de ulike arbeidsplassene laget vi interne opplæringsplaner for hver enkelt lærling. Vi hadde kontinuerlig oppfølging av den enkelte lærling sin utvikling og gjennomførte både tester og samtaler om fremgang og trivsel.»

HVORDAN VALGTE DERE UT LÆRLINGER? «Vi fikk lister over kandidater fra Opplæringskontoret og valgte ut de vi ville intervjue.

Etter en samtale rangerte vi kandidatene ut fra inntrykket vi hadde fått.

Vi hadde følgende kriterier for utvelgelse:

de satt til mer selvstendige jobber. Vi hadde stor fokus på HMS og det var viktig at de fikk rutinene for Helse, Miljø og Sikkerhet inn fra starten. Vi laget praktiske kurs som de måtte gjennomføre etter hvert som det passet inn i opplæringen.

HVILKE ERFARINGER HAR DU GJORT DEG I JOBBEN MED LÆRLINGENE?

• Ugyldig fravær på skolen • Praktiske/kreative egenskaper • Motivasjon for å jobbe • Evnen til å ta initiativ

Mange av kandidatene hadde enten vært utplassert hos oss i skoletiden eller hatt sommerjobb. Vi kjente derfor mange av kandidatene litt før vi tok de inn som lærling. Vi tok også inn TAF-elever.

Disse begynte fagopplæringen i første videregående og tok full studiekompetanse på skolen samtidig. Etter fire år hadde de fagbrev og nok kompetanse til å starte på høyskole eller universitet.

VAR DERE MEDLEM I ET OPPLÆRINGSKONTOR? «I starten hadde vi flere opplæringskontor.

Etter hvert hadde vi kun Live2learn (L2L).

De gjør en fantastisk god jobb – både for lærlingene og for bedriftene»

FIKK LÆRLINGENE INTERESSANTE OPPGAVER I LÆRETIDEN? «De fikk umiddelbart en instruktør og en eller flere fagarbeidere å jobbe sammen med. Etter hvert som de fikk erfaring ble

«Det har vært en fantastisk givende erfaring.

Jeg trives godt med å jobbe sammen med unge mennesker og legge til rette for at de skal få en best mulig opplæring og oppnå å få Fagbrev. Det var enormt verdifullt å se at de utviklet seg både faglig og sosialt.»

ER DET MANGE SOM IKKE FULLFØRER LÆRETIDEN ELLER STRYKER? «I min tid var det over 80 ungdommer som begynte som lærling hos oss. Det var ingen som sluttet under læretiden. Det var ingen som strøk til prøven.

FÅR DE NYUTDANNEDE FAGARBEIDERNE JOBB ETTER OPPNÅDD FAGBREV? «I min tid i Aker Subsea fikk mere enn 90% tilbud om fast arbeid. Dette varierer fra firma til firma. Uansett er det mye lettere å få gode jobber med fagbrev.»

Sigurd Hope sluttet i Aker Subsea våren 2012 og ble pensjonist. De 3 siste årene har han holdt flere instruktørkurs i regi av Fylkeskommunen. Vi takker Sigurd for intervjuet og ønsker han en god pensjonisttilværelse.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

39

Foto: Francisco Munoz

VENNEBETALING MOB 200 kr til

Linn. Takk for lånet.

Mobilnummeret er alt du trenger.

Ingen ekstra app.

40

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

B i Tømrer Ønsker du deg en

og

’’

variert

aktiv

’’

arbeidsdag?

En tømrer må ha godt håndlag, og kunne bruke både hodet og kroppen!

Tømrerfaget omfatter bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner. En ting er sikkert – jobber du som tømrer er ingen dager like!

EN FRAMTID I BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN? BYGGOPP Hordaland er et naturlig utgangspunkt for elever innen bygg- og anleggsteknikk som skal ut i jobb.

Vi er også en viktig samarbeidspartner for kvalitetsbevisste bedrifter på jakt etter dytige og motiverte lærlinger.

www.blitømrer.no

Trenger du lærlingplass må du bare ta kontakt!

Byggmestrenes Servicekontor AS, Opplæringskontor for tømrerfaget Kanalveien 88, Bergen ■ Tlf. 55 28 20 00 www.byggmesterservice.no

■

www.facebook.com/blitomrer

BYGGOPP - Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk Veiten 3 • 5012 Bergen • Tlf. 55907250 • Fax. 55901512 www.byggopp.no/hordaland

Din yrkeskarriere starter her!

Oceaneering er et internasjonalt oljeserviceselskap som utfører en rekke jobber for oljeindustrien, med hovedvekt på undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdstyringsoperasjoner. I tillegg har vi avdelinger som leverer teknologi til blant annet romfart og fornøyelsesparker.

Besøk oss på messen og finn ut mer!

Remote Operated Vehicle (ROV) Neptune (high resolution ultrasonic imaging tool)

oceaneering.com

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

41

ANNONSE

VERDENSLEDENDE KOMPETANSE Vår region har et av verdens sterkeste fagmiljø på undervannsteknologi, spesielt innen installasjon, drift og vedlikehold av slikt utstyr. Hvis denne industrien skal beholde sin verdensledende posisjon trenger den flere dyktige medarbeidere.

HVA ER SUBSEA? Undervannsteknologi, eller subsea, omfatter alt mellom havoverflaten og havbunnen som er knyttet til utvinning av olje- og gassindustrien. Havbunnsinstallasjoner supplerer og erstatter tradisjonelle oljeplattformer, over en tredel av utvinning av olje- og gassressurser på norsk sokkel skjer nå gjennom undervannsbrønner.

SUBSEA ER FREMTIDEN Installasjoner under vann er fremtiden for olje- og gassindustrien.

Subseaindustrien i vår region vil i lang tid fremover tilby spennende, utfordrende og internasjonalt fokuserte jobber for kvalifiserte og motiverte personer.

Norsk subseaindustri har en verdensledende kompetanse på subseautstyr og -teknologi som har utviklet seg over tid.

Norskbaserte selskaper har en markedsandel av over 50 prosent av det totale globale subseamarkedet, og innen enkelte produkter dominerer disse selskapene markedet fullstendig.

I tiden fremover vil vi også se subseakompetanse anvendt i andre havnæringer enn olje- og gassindustrien. Norge og verden for øvrig trenger subseakompetanse for å utvikle voksende næringer som sjømatindustrien, fornybar energi offshore og helt nye næringer som gruvedrift på havbunnen.

HVEM JOBBER MED SUBSEA? De fleste jobbene i subseaindustrien krever teknisk bakgrunn.

Det kan være fra arbeidserfaring, fagbrev eller høyre teknisk utdanning. De som ansettes i industrien kommer fra mange ulike tekniske fagfelt. Mange selskaper ansetter også personer med økonomisk eller annen administrativ bakgrunn.

Det finnes en egen ingeniørutdanning for undervannsteknologi – drift og vedlikehold på Høgskolen i Bergen, avdeling Straume.

Utdanningen ble etablert i 2007 i tett samarbeid med regional industri, og var den første subsea-spesifikke bachelorutdanningen i Norge. Subsea-studiet har blitt den mest søkte linjen på Høgskolen i Bergen, og den ingeniørutdanningen i Norge som det er vanskeligst å komme inn på. Halvparten av studentene som ble tatt opp på studiet i 2014 er jenter.

MER INFORMASJON WWW.GCESUBSEA.NO Utdanning til olje og gass: www.utog.no Opplæringskontoret for Sotra og Øygarden, Live 2 Learn: www.l2l.no Opplæringskontoret for oljerelaterte fag: www.oof.no

For at industrien fortsatt skal være verdensledende og ta større markedsandeler trenger vi flere dyktige medarbeidere.

VISSTE DU AT

42

•

Vårt lille land er verdensledende på undervannsteknologi?

•

Coast Center Base på Ågotnes har verdens største base for subsea ettermarkedstjenester

•

Her er verdens største miljø av ingeniører og fagarbeidere som jobber med drift og vedlikehold av havbunnsinstallasjoner

•

Ingen steder i verden finner du mer subseautstyr samlet på et sted

•

Norsk-baserte selskaper har mer enn 50 prosent av det globale subseamarkedet, og det er gode muligheter for videre vekst

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

•

Subseaindustrien kommer til å trenge mange flere kloke og kreative hoder – enten de er ingeniører, realister, fagarbeidere eller økonomer

•

Vi tilbyr noen av verdens mest spennende, kreative og fremtidsrettede arbeidsplasser

•

Du kan få muligheten til å jobbe internasjonalt, fra Barentshavet til Brasil, fra Angola til Australia

ANNONSE

BEFALSSKOLEN FOR SJØFORSVARET BSS/UBHH TILBYR FØLGENDE LINJER: MARITIME SERTIFIKATER (*Varighet 1+1 år) Opptakskrav: Utdanning på fageller høgskolenivå som tilfredsstiller utdannings- kravene til sertifikat for skipsteknisk drift nivå 1 (M1 og D1).

Kristian (26) stortrives på Sjøkrigsskolen:

- JEG HAR DRØMMEJOBBEN I KIKKERTEN! - Med denne utdanningen har jeg alle muligheter, smiler den uniformskledde kadetten Kristian Nikolaisen. Tredjeårsstudenten innen elektronikk og data er snart ferdig utdannet mariningeniør fra Sjøkrigskolen på Laksevåg. En teknisk profesjonsutdanning kombinert med en solid lederutdanning gjør at karen fra indre Troms er garantert en relevant jobb etter studiene.

Etter tre intense år med teori og praksis er han i juni klar for å mønstre på et av Forsvarets fartøyer. Reisen kan gå hvor som helst i verden, for eksempel til Adenbukten for å bekjempe pirater, til kysten utenfor Italia for å lete etter miner eller til norske farvann med Kystvakten. Som ingeniør vil han jobbe med elektronikk-, data- og våpensystemene på marinefartøyene. - Jeg får jobbe med de tingene jeg drømte om som guttunge. Jeg har alltid hatt stor teknisk interesse, sier Nikolaisen, som selv er født og oppvokst i det militære, på Setermoen i Bardu og med begge foreldrene i Forsvaret.

NORGES BESTE LEDERUTDANNING - Jeg vurderte flere av Forsvarets skoler, men hørte mye godt om Sjøkrigsskolen og spesielt lederskapsprogrammet. Når jeg kunne ta det sammen med en profesjonsutdanning, veide det tyngst. En kjempebonus, selv om jeg antagelig er den eneste fra Setermoen i blå uniform, spøker han.

Sjøforsvarets skoler, Sjøkrigsskolen og Befalsskolen, kombinerer fagspesifikk utdanning med lederutvikling. Gjennom et første fellesår går kadettene på de ulike linjene sammen gjennom en rekke utfordringer, både praktisk og teoretisk.

Lederutviklingen gjør studentene gode til å mestre vanskelige situasjoner og holde hodet kaldt når det trengs. Lederutdan-

BACHELORPROGRAM FOR GJENNOMGÅENDE STUDIER VED SJØKRIGSSKOLEN

ningen er regnet for å være landets beste, og tar i bruk lokale, nasjonale og internasjonale forelesere.

- Vi lærte også mye om å samarbeide i team, og hvordan du påvirker andre.

Jeg fikk virkelig et innblikk i meg selv, og noen av de tilbakemeldingene jeg fikk, har gjort at jeg har tatt mer ansvar siden, sier Nikolaisen, som også er president i kadettforeningen. Et tre måneder langt seilas med seilskipet ”Statsraad Lehmkuhl” er fast på programmet det første halvåret.

Her blir kadettene godt kjent og sammensveiset mens de sammen må løse de mange oppgavene om bord. Det sosiale på skolen er nemlig også viktig. På Sjøkrigsskolen finner du blant annet idrettshall, roklubb, seilforening og studentpub med ulike arrangementer. Sjøkrigsskolen tilbyr også hybler og egen barnehage.

GARANTERT SPENNENDE JOBB Etter fellesåret kan kadettene på Sjøkrigsskolen spesialisere seg innen navigasjon, elektronikk/data, maskin eller logistikk. Utdanningen gir bachelorgrad i militære fag. Utdannelsen ved Sjøforsvarets skoler er lønnet, og gjennom pliktårene etterpå er kadettene garantert relevant jobb. Kombinasjonen av solid fag- og lederutdanning gjør ingeniørene ettertraktet i arbeidsmarkedet, både i og utenfor Forsvaret. Uansett hva han velger å bruke utdannelsen til i fremtiden, er Nikolaisen sikker på én ting: - De beste minnene jeg tar med meg fra Sjøkrigsskolen er uten tvil det gode kameratskapet. Vennene jeg har fått her vil jeg ha resten av livet. Når en i tillegg har fått en solid utdannelse som gir så mange muligheter, er det en vinn-vinnsituasjon, smiler han.

OPERATIV MARINE (*varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekopetanse og R1 + F1

MARINEINGENIØR ELEKTRONIKK OG DATA (*varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og R2 + F1

MARINEINGENIØR ELEKTRO OG AUTOMASJON (*varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og R2 + F1 og fagbrev elektriker, automatiker eller skipselektriker

MARINEINGENIØR MASKIN (*varighet 4+4 år) Opptakskrav: Generell studiekompetanse og R2 + F1. *Varighet x+y år betyr x år skole og y år plikttjeneste.

SØK SJØFORSVARETS SKOLER! Norges beste lederutdanning, profesjonsutdanning med mye praksis, betalt utdanning, garantert jobb.

Søknad til BSS/UBHH skjer elektronisk til www.forsvaret.no Utdannelsen foregår på KNM Harald Hårfagre på Madla i Stavanger.

Opptakskrav er 10 års grunnskole. Følg Sjøforsvaret på facebook og twitter.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

43

Gjertrudvegen 4-6, 5353 Straume

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

www.LAB.no

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn.

Med en årlig omsetning på ca. 1,9 milliarder kroner og 320 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

44

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

ANNONSE

HAAKONSVERN:

FLO

VEDLIKEHOLD BERGEN FLO Vedlikehold Bergen er et verksted som består av en Overflateseksjon på Haakonsvern og en Ubåtseksjon på Laksevåg. Disse to seksjonene utfører vedlikehold på alle Sjøforsvarets kamp- fartøyer og annet militært materiell.

Overflateseksjonen (OVF) har i dag 230 fast ansatte og mellom 15 og 20 lærlinger. I tillegg må vi hektiske perioder benytte innleid arbeidskraft fra lokale firma for å dekke etterspørselen av tjenester. Vi er en samling av 13 verksteder som utfører skips- og våpenteknisk vedlikehold på Sjøforsvarets overflatefartøyer. Dette spenner over et stort fagområde. Dette innebærer alt fra elektronisk og datateknisk virksomhet innen kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer til skipstekniske systemer. I tillegg utfører også seksjonen vedlikehold på navigasjon-, periskop- og torpedosystem på undervannsbåter. Vi har bygget opp høy kompetanse, avansert utstyr og fasiliteter som gjør oss i stand til å utføre en profe- sjonell jobb for Sjøforsvaret. Foruten velutstyrte verksteder ble en utvidet og modernisert fjelldokk gjenåpnet i 2008 som kan dokke alle militære fartøyer inkludert ubåter for omfattende og effektivt vedlikehold.

tørrdokker med god krankapasitet, og med tilhørende verksteder som alle er spesialisert mot vedlikehold kun mot ubåter. Her dekker vi alle fagfelt på ubåten unntatt navigasjonsutrustning, periskoper og torpedo som utføres av OVF-seksjonen. I hovedsak foregår alt av vedlikehold og modifikasjoner av Sjøforsvarets ubåter i Ubåtbunkeren. Oppdragene spenner fra mindre reparasjoner, sikkerhets- og mellomrutiner, og til de store hovedoverhalingene hvor alt utstyr blir kontrollert, reparert og testet. Det er lagt stor vekt på prosedyrer og kvalifikasjoner til personellet slik at sikkerheten til ubåten og besetning blir ivaretatt. Ubåtavdelingen samarbeider med en rekke etablerte større og mindre bedrifter i bergensregionen for å løse oppdragene, og innleier kvalifisert og klarert personell fra disse

Vi har i FLO V Bergen 23 lærlinger fordelt på 10 fag. Vi er godkjent opplæringsbedrift i Elektrikerfaget, Automatiseringsfaget, Dataelektronikerfaget, Industrirørleggerfaget, CNC maskineringsfag, Motormekanikerfaget, Platearbeider- faget, Finmekanikerfaget, Industrimekanikerfaget og Industriell overflatebehandlerfaget.

I år ble vi også godkjent opplæringsbedrift i Industriell overflatebehandlerfaget, dette faget bygger på Vg1 Teknikk og indusUVB-Seksjonen har i dag 135 fast ansatte og 3 lærlinger. Innleid triell produksjon og Vg2 industriteknologi. Lærestedet er ved arbeidskraft benyttes også her for å dekke Sjøforsvarets vedlikeUbåtseksjonen på Laksevåg. holdsbehov i perioder med topp- belastning. Vi har tre overbygde

FRA HØSTEN 2015 SKAL VI TA INN LÆRLINGER I FØLGENDE FAG: Dataelektronikerfaget, CNC maskineringsfag, Motormekanikerfaget, Platearbeiderfaget, Finmekanikerfaget, Industrimekanikerfaget og Industriell overflatebehandlerfaget.

Ledige læreplasser i Forsvaret blir lyst ut på www.forsvaret.no, her finner du en elektronisk søknad. Utlysningen kommer rundt t nyttår. Vi legger stor vekt på fravær og orden. Har du stort fravær må du kunne dokumentere det.

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

45

CCB-basen Foto: Irene Lillehammer

UTDANNING INNEN SUBSEANÆRINGEN Kystbasen CCB på Ågotnes er den største næringsklyngen i vår region, og kan skilte med det mest komplette subseamiljøet i Nordsjøbassenget. Basen er av mange regnet for å være verdens største subsea vedlikeholdsbase, og vil være en attraktiv arbeidsplass i all overskuelig fremtid. Vi tok turen til basen og møtte representanter for tre av nøkkelaktørene på basen; kommunikasjonssjef Andreas Helgesen fra FMC (Verdensledende leverandør av subsea-løsninger), daglig leder Kurt Andreassen fra CCB (Baseeier/baseoperatør) og daglig leder Owe Hagesæther fra GCE Subsea (Subsea klyngeorganisasjon). Vi spurte hvilke råd de har til dagens 10. klassinger? /Intervju av Gunnar Buvik og Gunnar Fjell/

REALFAG OG MEKANISKE YRKER. Kurt Andreassen (KA) mener det er viktig av å skape seg et fundament basert på realfag. «De fleste generelle ingeniørutdanninger basert på en realfagsplattform vil være anvendelige innenfor subsea, og det fine med en slik utdanning er at den også vil

F.v. Kurt Andreasen (CCB), Owe Hagesæther (GCE Subsea).og Andreas Helgesen (FMC). Foto: Gunnar Buvik

være relevant for en rekke andre bransjer», Andreas Helgesen (AH) var enig, og la til at fagbrev innenfor mekaniske disipliner også er et godt fundament som vil være attraktivt både innenfor subsea og mange andre bransjer. Owe Hagesæter (OW) fulgte på «Ja, og man bør ikke være redd for at en videre spissing innenfor subsea er begrensende, tvert imot så ser 46

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

vi at en slik kompetanse vil være relevant inn mot beslektede næringer som havbruk, marin fornybar energi og subsea gruvedrift.»

OLJEALDEREN ER DEFINITIVT IKKE OVER. Trekløveret uttrykte bekymring for medias tendens til å overdramatisere den midlertidige oljenedturen.

«Oljeaktiviteten vil fortsatt være høy i all overskuelig fremtid i Norge; det grønne skiftet er ingen revolusjon, det er mer en naturlig evolusjon» understreket OH, og KA fulgte opp med følgende bilde; «Våre barnebarn vil kunne få seg jobb ifm. Johan Sverdrup feltet og jobbe der til de går av med pensjon….» AH la til at alle subsea-installasjonene trenger kontinuerlig vedlikehold, og kanskje enda mer i fremtiden ettersom antallet installasjoner og alderen på utstyret øker.

Veldig mye av dette arbeidet utføres på eller ut fra CCB basen.

RÅD TIL DAGENS NYUTDANNEDE Det vanket også gode råd til de som er nyutdannet i dag og sliter med å få jobb i et kortere perspektiv. De må ha litt tålmodighet og bør ikke stille for store krav til å begynne med. Det viktigste er å komme seg inn i bransjen slik at man kan videreutvikle seg der. Man bør heller ikke være redd for å prøve en annen bransje inntil oljebransjen tar seg opp igjen, og det er selvsagt

også et godt alternativ å fortsette videreutdanning i påvente av bedre tider. Det å ta en lederutdanning på toppen av en ingeniørutdannelsen kan også anbefales.

FREMTIDENS BEHOV Vi spurte også om de ser for seg noen områder hvor det vil bli underskudd på arbeidskraft. En generell bekymring er at det er færre og færre som velger yrkesfag, noe som vil kunne føre til et underskudd av fagarbeidere som subseanæringen er helt avhengig av. «Fagbrev innen de generelle fagene (Elektro, mekanisk, automasjon osv. Red. Anm.) og generelle ingeniørutdanninger vil det alltid være behov for» konstaterer AH, og KA tilføyde «De klokeste hodene vil det alltid være behov for, selv i nedgangstider.»

«Det er viktig å få frem alt det positive med subsea-bransjen for å balansere det krisebildet som media tegner.» avrundet OH, og KA fulgte på «Ja, nettopp, her på Ågotnes har vi de beste ingeniørene og fagarbeiderne med et faglig utfordrende miljø å jobbe i!»

CCB-Basen på Ågotnes dekker et stort område i Fjell kommune.

Foto: Pål Bentdal

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

47

ENTREPRENØRBRANSJENS VIDARE UTVIKLING OG BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT I TIDA SOM KJEM Vi har vore på besøk hos entreprenør Atle Ulveseth, leiar for Brødrene Ulveseth A/S murarmester- og entreprenørforretning på Leirvikflaten i Godvik. Han har mange år i bransjen som entreprenør i Bergen og omegn. /Intervju av Karstein Lunde/

E

treprenørverksemda er ett tversnitt av alt det andre som skjer i samfunnet vårt, seier Atle. Er det nedgang generelt i samfunnet, så går det utover bransjen vår på mange måtar.

Det er klart at vi merkar nedgangen i aktiviteten i oljebransjen vi og no. Det som er bra i tida framover er at vi har inngått lange arbeidskontraktar som vi kan støtta oss på. På lang sikt vil vi nok merka den generelle nedgangen i større grad.

Det som er bra no er at vi har over 400 bustad-einingar som skal oppførast og dette er ein stor del av produksjonen vår i Bergensområdet. Jobbar innafor olja i Ågotnesområdet og elles kring Bergen er borte. Ja, det er så og seia ingen ting att, seier Atle.

I nedgangstider må vi ikkje gløyma å utdanna lærlingar. Det er

dei som skal overta etter oss. I vår bedrift har vi 126 tilsette og vi har 14 lærlingar. Det har vore både opp- og nedganger i bransjen tidlegare, men lærlingar må vi ha som tar over med tid og stund. Vi er optimistar og trur på at tidene for bransjen vil endra seg til det betre over tid.

Vi har kjøpt ein del tomtar som vi utviklar sjølv og på den måten har ein del bygg i eigen regi. Med dette har vi då utfyllande arbeid.

Det er ikkje alltid vi har kjøparar til husværa med det same bygga er ferdige, så det vert gjerne litt spekulasjon. Kontinuerleg arbeid må vi ha.

Dette gjer vi i staden for å sei opp arbeidstakarar. Vi tilpassar dette til det som markedet har brukt for. Det er viktig at bygga er fleksible og kan nyttast til ulike formål. Offentleg sektor har i den seinare tid kome på bana for å få gjort arbeid. Dei nyttar seg av nedgangen i bransjen og får dermed bygt billigare når det er mindre å gjera, seier Atle.

Bransjen har brukt ein del utlandske utleigefirma i tida som har gått.

Desse folka vert no sagt opp, slik at vi har igjen våre eigne tilsette.

Dette regulerer seg sjølv, seier Atle.

Byggebransjen er den største bransjen i landet vårt. Kanskje ikkje på Vestlandet, men der er dei ein god nummer to. Byggebransjen er heile tida i endring, så det er ikkje berre beine vegen. Det er viktig å følgja med i utviklinga som skjer og helst liggja litt i forkant. Det er ein god del optimisme i byggjebransen, sjølv i nedganstider. Ein kan vel sei det slik: Etter regn kjem det ofte sol.

ØYGARDEN HAR LÆRLINGPLASS INNAN FEM FAG:

· · · · ·

Barne- og ungdomsarbeidar Helsefagarbeidar IKT-faget Institusjonskokk Kontor- og administrasjonsarbeidar

Øygarden kommune søkjer vanlegvis etter lærlingar i februar, og inngår lærlingkontraktar i midten av juni. Me rår deg til å følgje med i Vestnytt eller på heimesida vår.

KONTAKT OSS FOR NÆRARE INFORMASJON:

56 38 20 00 | www.oygarden.kommune.no

48

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Fjell kommune har i mange år gjeve tilbod om lærlingplass. Dei siste åra er det tilbod i fem ulike fag. Fjell kommune tek inn lærling kontinuerlig, men søkjer vanlegvis etter lærlingar om våren. Alle lærlingane får eigen rettleiar på arbeidsplassen sin.

Årets lærlingar i Fjell kommune

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDARFAGET Som barne- og ungdomsarbeidar skal du vere med å bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogisk tilbod for barn og unge i alderen 0-18 år. Du skal vere med å fremme fellesskapet og samhaldet i eit miljø prega av leik, utforsking og læring. Opplæringa skal leggje til rette for å kunne tilpasse det pedagogiske tilbodet til ulike aldersgrupper, funksjonsnivå og livssituasjonar. Du skal vise til god kommunikasjon og samhandling i lag med barn, unge og føresette. Det er to års læretid, og du skal vere innom barnehage, barneskule, SFO og ungdomsskule.

HELSEFAGARBEIDAR Som helsefagarbeidar utførar du omsorg, grunnleggjande sjukepleie og miljøarbeid for pasientar og brukarar av helse- og sosialtenesta. Du skal møte pasientar, brukarar og pårørande på ein profesjonell måte, og bidra til å fremme trivsel, fysisk og psykisk helse og ivareta brukarmedverking og pasientrettigheiter. Opplæringa i lærefaget skal utvikle evna til å møte menneske med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjonar og med ulik evne og mogeleg for kommunikasjon.

Det er to års læretid i dette faget.

Læretida er eit halvt års praksis

på institusjon og eit års praksis i heimetenesta. Lærlingane får vidare tre månadar praksis med psykisk utviklingshemma og tre månadar praksis på sjukehus.

Vi har eigne nettverksmøter for lærlingar i helsefag.

IKT-FAGET Fjell kommune arbeider målbevisst med utvikling av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) som eit verkemiddel for utvikling av verksemda. Læretida her er to år i sentral IT-avdeling med stor bredde innan IT-faget. Dei som tek dette faget, kan få arbeid i privat eller offentleg bedrift med behov for driftskompetanse innan IT-området.

FJELL TILBYR LÆRLINGPLASS I FEM FAG INSTITUSJONSKOKK Ein institusjonskokk er ein kokk som arbeidar på store institusjonar kor det er lagt opp til effektiv og hygienisk produksjon av store mengder mat. Slike institusjonar kan vere sjukehus, forsvaret, eldresentre, fengsel o.l. Institusjonskokken skal kunne laga mat som giv positive opplevingar, til friske og sjuke. I helse- og omsorgssektoren er institu-

sjonskokken ein viktig ressurs for å gje gode og næringsrike måltider. Institusjonskokken er med på å skape trivsel og hygge for sine kundar i en kvardag der maten ofte er det største høgdepunktet i kvardagen.

Den største utfordringen en institusjonskokk har er å lage ernæringsriktig og velsmakende mat til mange mennesker på en gang.

FJELL KOMMUNE

FJELL TILBYR LÆRLINGPLASS I FEM FAG

KONTOR- OG ADMINISTRASJONSARBEIDAR I dette faget er det to års læretid i same bedrift. Lærlingane i dette faget held til i Fjell rådhus under Servicetorgsjefen.

Oppgåvene er varierte, og ein er innom fleire avdelingar som; personalavdeling og økonomi.

I servicetorget arbeidar lærlingane med postføring/ journalføring, telefonsentral, kundekontakt, sortering av post o.a. Lærlingane får innblikk i personaloppgåver, økonomi, barnehagemynde, informasjon, politikk- og næringssenter.

Etter at læretida er over kan du få jobb i offentleg eller privat bedrift.

Som lærling hos oss kan vi tilby jobb innan desse områda: Barne- og ungdomsarbeidar Helsefagarbeidar IKT-faget Institusjonskokk Kontor- og administrasjonsarbeidar

Fjell kommune søkjer vanlegvis etter lærlingar om våren, og inngår lærlingekontrakt i midten av juni. Vi oppfordrar deg til å følgje med i Bergens Tidene, Vestnytt eller heimesida vår.

I Fjell kommune har vi trygge og gode arbeidsstader, variert og god opplæring, dyktige veiledere, nettverksmøter med dei andre lærlingane i kommunen og godt arbeidsmiljø.

Vi treng dyktige fagutdanna medarbeidare, som er motiverte og engasjerte i faget sitt!

KONTAKT OSS FOR NÆRARE INFORMASJON FJELL KOMMUNE: tlf. 55 09 60 00 POSTADRESSE: Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume BESØKSADRESSE: Foldnesvegen 1, Fjell rådhus, 5354 Straume E-POST: postmottak@fjell.kommune.no www.fjell.kommune.no

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

49

50

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

Rennedal Gartneri Blomster direkte fra gartneri - Kvalitet og service -

Øygarden Rørleggerservice as

Buketter Kranser Bårebuketter Grupper Dekorasjoner

5336 Tjeldstø • Tlf 56 38 91 50

DAGLIG UTKJØRING: Fjell, Sund, Bergen og omegn 5355 Knarrevik Tlf: 56 33 05 15 Faks: 56 32 40 18

Om Byggm. Turøy & Algrøy AS Turøy & Algrøy ble etablert i 1986 og er totalt 25 ansatte.

Vi er hjemmehørende i en av Norges største vekstkommuner, Fjell, men firmaet har minst like mange oppdrag i Bergensområdet.

regi. Om lag halvparten av virksomheten vår retter seg mot boligbyggelag eller boligfelt. Alt fra prosjektering til selve byggingen blir utført av oss. Vi utvikler i tillegg boligprosjekter i egen regi.

Turøy & Algrøy har bygget skoler og eldreboliger for Fjell Kommune, men de fleste byggeprosjektene våre er i privat

Helt i fra oppstarten har vi vært godkjent lærebedrift, vi tar inn 2-3 lærlinger pr. år. Du er velkommen til å søke læreplass hos

Vi utfører alt innen maling, tapetesering og gulvlegging. Tar oppdrag innen industri, vedlikehold, rehabilitering og nybygg.

Vi kan tilby lærlingeplasser.

Bildøybakken • 5353 Straume • Tlf: 56 32 00 90 • E-post: lonas@online.no • OrgNr: 930 144 584

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

51

Spør etter våre kvalitetssalater i butikken

5353 Straume - Telefon 56 31 12 80

Bleisvassvn.28 N-5363 Ågotnes +47 55 31 54 50 52

www.norskeventiler.no sales@norske ventiler.no

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

B Telle Trearbeid AS et selskap i Telle Gruppen

Besøk oss i Tellnes Næringspark eller på www.telle.no

Sartor vvS GODKJENT

RØRLEGGERFIRMA

Postboks 230 5342 STRAUME TLF:56 31 29 90 – FAX:56312991 E-mail adr.: fimapost@sartor-vvs.no Webside- www.sartor-vvs.no

Smith Stål Vest

Vi utfører alt innen rørleggertjenester Boliger – Industri-/næringsbygg – VA-Anlegg – Varmepumpe – Gulvvarme – Service-/vedlikehold – Totalleverandør av bad og våtrom Medlem av: NRL – Opplæringskontoret - Kvalitetsgaranti VVS

Leverandør av stål, metaller og byggevarer

Over 30 års erfaring!

Idrettsveien Straume Næringspark Tlf.: 56 31 05 00 Faks: 56 31 05 19 www.smith.no

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

53

ROTARY - PRISEN 2015 KRITERIA FOR Å FÅ PRISEN SOM ÅRETS ELEV ER: Eleven må vise stor interesse for faget, ha lite fråvær og vere initiativrik. Eleven må ha brei fagkunnskap, vise leiareigenskapar og ha evne til å inspirere andre. Sotra Vidaregåande skule står for utveljinga av årets elev, Sotra Rotaryklubb finansierer prisen som vert utdelt av presidenten ved skuleavslutninga i juni.

ROTARY-PRISANE BLIR I 2015 UTDELT FOR FJERDE GONG OG GJEKK TIL: Simon Telle Riple — studiespesialiserende programområde Håkon Bådsvik — yrkesfaglig programområde.

Ny prisutdeling kommer i 2016!

«ÅRETS ELEV» FRA STUDIEFORBEREDENDE

«ÅRETS ELEV» FRA YRKESFAG 2015, VG2 ELEKTRO

Simon Telle Riple er en glad gutt og humørspreder som er med på å skape et godt klassemiljø og skolemiljø. Han er en inkluderende elev og har alltid et smil rundt munnen. Simon viser stor interesse for fagene og bidrar positivt i klassen. Han er en inkluderende elev som har evnen til å snakke med alle på skolen enten det er elever eller lærere. Simon tar seg tid og er flink til å lytte til andre medelever. Han har også vist kunstneriske, inspirerende og gode organisatoriske evner ved at han har vært med på å lage to spillefilmer til stor glede for elever og personalet ved Sotra vgs. Med lite fravær og er han en initiativrik elev som skaper god stemning rundt seg.

Håkon Bådsvik gikk første året i Haugesund som er hans hjemsted og hvor han skal flytte tilbake for være lærling i Aibel AS. Aibel AS er et stort oljeserviceselskap som bare tok inn 5 lærlinger av over 200 søkere og han var en av dem. Han har vært utplassert hos Statoil i 4 uker og har fått toppkarakterer. Denne utplasseringen ble vurdert utfra interesse, oppmøte, faglig kunnskap og samarbeid. Etter han begynte her har han tilført klassen vår kunnskap, motivasjon og mye godt humør.

Simon har personlige kvaliteter og omsorgsevne som utmerker seg. Han har et stort pågangsmot og er løsningsorientert, og gir ikke opp for de ulike utfordringene han måtte møte. Han har kunnskap, omsorgsevne, ro og engasjement enten det er på skolen eller på fritiden. Simon er også en aktiv håndballspiller og er en av de som har skåret mest i denne sesongen. Han er også aktiv i korpsmiljøet og bidrar veldig positivt her.

Håkon er målrettet, positiv og kunnskapsrik. Han bryr seg om alle i klassen og om noen trenger hjelp til noe så er han der. Han motiverer resten av klassen og tar initiativ. Han tar seg ikke høytidelig og er jordnær. Han er den typen som hadde brukt pengepremien på andre enn han selv. Han hadde 5,4 i karaktersnitt og 0 dager / 0 timer fravær i første termin på Vg2. Jeg tror han går ut med et bedre snitt i andre termin på Vg2 - alt i alt, en fantastisk klassekamerat, kompis, elev og gledesspreder!

ENDRE DYRØY AS Valavegen 99 5355 Knarrevik Tlf.: 92 86 95 44 Epost: endre-d@online.no Adr:

54

MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING | 2015

YRKESMESSA 2016

Kjøkken

UTSTILLARAR OG YRKESRETTLEIARAR HOVEDINNGANG

HÅKONSVERN FORSVARET

SPAREBANK1 SR-BANK SPAREBANKEN VEST HANDELSBANKEN

ACOS

IKT

HØGSKOLEN I BERGEN

HØGSKULE

MARINE HARVEST NATURBRUK

LERØY/SJØTROLL SOTRA VGS

AUSTEVOLL VGS

SOTRA ARENA STRAUME IDRETTSPARK, 12. JANUAR FRÅ KL 18.00-21.00

OPPLÆRINGSKONTORET FOR FISKERIFAGA VOSS VGS STEND VGS

DANIELSEN VGS

OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAG

BERGEN TEKNISKE FAGSKOLE HORDALAND HELSEFAGSKOLE

BYGG OG ANLEGG

SARTOR VVS

OLSVIKÅSEN VGS

MURMESTRENES OPPLÆRINGSKONTOR

LAKSEVÅG VGS

FJELL KOMMUNE

SYGNA VGS

BYGGOPP

KROKEIDE VGS

BYGGMESTRENES SERVICEKONTOR

ASKØY VGS

STRAUME MESTERBYGG

FUSA VGS (TAF)

TURØY & ALGRØY

KNARVIK VGS (TAF)

SMEDFAG V/ODDA VGS OCEANEERING

STRAUME BENSIN OG AUTOSENTER

STATOIL

TOYOTA SOTRA

LIE OVERFLATE AKER SOLUTIONS

POLITI

OFFSHORE INDUSTRI

MEKANISK

IFOS

FORMIDLING

OPPLÆRINGSKONTORERT L2L

WC WC

HELSE OG OPPVEKST

HOP VGS

FAGSKULE

BERGEN PRIVATE GYMNAS

SOTRA BRANNVERN

2015 | MAGASIN FOR JOBB & UTDANNING

55

YRKESMESSA 2015

I fjor gikk Yrkesmessen for første gang av stabelen i Fjell kommunes nye flotte storstue, Sotra Arena. Dette var vellykket og vi satser derfor på å benytte Sotra Arena også i fremtiden. Årets messe avholdes tirsdag 12. Januar og er åpen mellom

STRAUMEIDRETTSPARK/ PARKERING

18.00 og 21.00. Vi håper at flest mulig av 10. klassingene i regionen kommer – ta gjerne med foreldre/foresatte. Nedenfor ser dere noen bilder fra fjorårets Yrkesmesse i Sotra Arena.

Straume Idrettspark

Som vanlig vil vi ha parkeringsvakter utplassert og vi ber om at alle følger deres anvisninger.

Hovedparkeringen vil være på den ene kunstgressbanen, med innkjørsel via Danielsen skole. Det kan også parkeres på langsiden og baksiden av Sotra Arena - som vist på figuren.

Yrkesmessa KUN AV- OG PÅSTIGNING!

NB! parkeringsplassen rett foran hovedinngangen

til Sotra Arena kan ikke benyttes da den er for de som har trening og andre aktiviteter i hallene samtidig som Yrkesmessen pågår. Her vi det kun være av- og påstigning.

A B C D

Sotra Arena Fotballhall Straume Stadion Skole