MAGASINET FOR JOBB & UTDANNING 2023

Kjære ungdomsskoleelever, annonsører og lesere. Da er vi i Sotra Rotary klubb klar med nytt magasin og ny utdanningsmesse. Igjen skal vi få lov, sammen med våre annonsører og utstillere, å hjelpe ungdommen med sine utdanningsvalg. Det er mange muligheter og ikke noe enkelt valg. Da er det viktig at vi som voksenpersoner veileder og trygger ungdommene i sine valg. Det er også viktig å huske på at en har mulighet for å velge på nytt.

Årets magasin har tittelen HELSEUTDANNING. Vi ønsker med dette å sette hovedfokuset på yrkesvalg som finnes innenfor helsesektoren. Vi trenger ikke bare leger og sykepleiere, men også helsefagarbeidere, radiografer, sivilingeniører, trenings- og kostholdsveiledere, og mange flere.

Med en aldrende befolkning blir både folkehelse og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft stadig viktigere. Samtidig må det legges til rette for at de eldre kan bo lengre hjemme, i trygge omgivelser og med tilgang på servicetilbud.

Vi i Sotra Rotary Klubb håper både unge og litt eldre leser magasinet vårt, og finner stoffet interessant. Kanskje det kan bidra til den gode samtalen rundt kjøkkenbordet, i vennegjengen eller på skolen.

Takk til alle våre annonsører for støtten dere har gitt Sotra Rotary Klubb. Dette er viktige bidrag som gjør oss i stand til å gjennomføre yrkesmesse år etter år. Alt overskudd går til å hjelpe lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Til alle ungdomsskoleelever – Les magasinet og delta på konkurransen. Kanskje er du den heldige som vinner en iPhone.

Kjære 10.-klassing

Sotra Rotary er igjen stolt arrangør av Yrkesmessen på Sotra for alle 10.-klasser i Øygarden. Sotra Rotary engasjement rundt utdanning og yrkesvalg henger tett sammen med at Rotary er et verdensomspennende yrkesnettverk hvor medlemmene består av kvinner og menn med bred yrkesmessig bakgrunn. I tillegg til at vi har et sterkt lokalt engasjement, arbeider Rotary internasjonalt for økt mellommenneskelig forståelse og fred. Det viser vi gjennom at vi aktivt deltar i Rotarys internasjonale ungdomsutvekslingsprogram som gir ungdom under utdanning mulighet for å lære nye språk, lære om andre kulturer og ikke minst, skape nettverk og vennskap for livet.

For oss er bærekraftmålet «God utdanning» et av de viktigste bærekraftmålene fordi god utdanning har innvirkning på mange

av de øvrige bærekraftmålene. For oss i Sotra Rotary er det viktig at våre unge får den utdanningen de trenger for å nå sine egne mål og ambisjoner, jo mer vi kan få dette til lokalt jo mer bærekraftig er det. Vår region har utallige muligheter for å jobbe med meningsfulle og bærekraftige oppgaver og våre utdanningsinstitusjoner ønsker å legge til rette for dette.

VI GJØR EN INNSATS LOKALT. Sotra Rotary klubb har adoptert en strand og forplikter klubben til kunnskapsdeling og plastrydding. Vi er People of Action, og vår innsats utgjør en forskjell.

Christian Onstad President i Sotra Rotary Klubb

Velkommen til Yrkesmessa 2023 og lykke til med fremtidig yrkesvalg!

Fakta om:

Rotary er en verdensomspennende organisasjon med mer enn 1,2 millioner medlemmer fordelt på ca. 35 000 klubber over hele verden. Hvert år nedlegges over 16 millioner dugnadstimer til beste for verdenssamfunnet. Sotra Rotary Klubb ble stiftet i 1985. Klubben består av kvinner og menn som har bred yrkesmessig bakgrunn og erfaring.

Navnet Rotary spiller på at vervene i klubben går på rundgang. Dette gjelder både verv som president og ledere for klubbens ulike arbeidskomiteer.

I Rotary arbeider vi med samfunnsnyttige oppgaver både lokalt og internasjonalt. Våre internasjonale prosjekt er ofte i samarbeid med andre klubber og relatert mot utviklingsland. Det siste større prosjektet Sotra Rotary Klubb har vært involvert i, er rehabilitering av et sykehus i Afrika. Klubben har også engasjert seg sterkt i ulike samarbeidsfora for å få redusert plast forurensning i havet.

SOTRA

ROTARY KLUBB

ER

OPPTATT AV ARBEID MED UNGDOM.

I samarbeid med andre klubber på Vestlandet arrangeres det hvert år lederopplæring for ungdom. Vår klubb har sendt minst 2 ungdommer hvert år til slikt kurs.

Klubben vår har også satset sterkt på internasjonal ungdomsutveksling. Vi har sendt ungdommer fra vårt distrikt til flere ulike land for å gå på skole i ett år. Tilsvarende har klubben tatt mot ungdommer fra andre land. Disse har som regel gått ett år på Sotra videregående skole. Det er knyttet mange gode vennskapsbånd på denne måten og skapt økt forståelse og toleranse for andre kulturer.

Dersom du ønsker å vite mer om Rotary internasjonalt eller Sotra Rotary Klubb sitt arbeid med ulike ungdomstiltak, finner du dette på: sotra@rotary.no Du er velkommen til å ta kontakt med oss.

Se også gruppen ‘Yrkesmessa Sotra Rotary’ på Facebook

Framtida vert skapt i Øygarden

Vi er inne i svært spennande tider, og det finst svært mange moglegheiter når du skal velja utdanning. Og det vert nok slik i framtida at vi må ta sikte på å få påfyll av kunnskap gjennom heile livet.

Når du nå skal velja startpunktet ditt, er det viktig å fokusera på kva du trur du kan trivast med og ikkje minst sjå kva moglegheiter det finst for dette i framtida. Men mest av alt vil eg oppmoda deg til å vera open for nye ting og kanskje ta litt utradisjonelle val.

I Øygarden ser framtida lys ut. I tillegg til stor vekst i dei tradisjonelle næringane, har vi mange nye spennande prosjekt. Eg vel her å nemna utviklinga av nye berekraftige arbeidsplassar knytt til CO2lagringsprosjektet i Energiparken.

I tillegg forventar vi stor vekst og utvikling i tradisjonelle næringar innan teknologi, fiskeri, entreprenør, industri, handel og reiseliv.

I framtida vil vi også ha behov for langt fleire som vil jobba innanfor pleie og omsorg på ulike nivå. Her vil det alltid finnast behov og moglegheiter.

Det er viktig at du brukar tida fram til du skal søkja på utdanning å orientera deg om kva tilbod som finst og kva krav som vert stilte. Til dette kan du blant anna få hjelp på utdanningsmessa til Rotary.

Lukke til med valet ditt!

Tom Georg Indrevik Ordførar Øygarden kommune

Ordfører i Øygarden kommune Tom Georg Indrevik

BPG- læring i sentrum

Bergen Private Gymnas hjelper deg å realisere ditt potensial, og lærer deg metoder og strategier som er nyttige, ikke bare i studier, men også i utfordringer du møter senere i livet.

BPG er en videregående skole sentralt i Bergen sentrum med 525 elever. Skolen har tre utdanningsprogram: studiespesialisering, medier og kommunikasjon, og musikk, dans og drama.

Skolens mål er først og fremst å forberede deg som elev til videre studier og det innebærer mer enn god fagkunnskap og gode karakterer. Du vil lære å jobbe tverrfaglig, bærekraftig og kreativt både alene og sammen med andre. På BPG får du venner fra hele Bergen og omegn. Vi legger vekt på å se, utfordre og følge godt opp hver enkelt elev og benytter aktive og prosessorienterte læringsformer der dyktige lærere formidler sine fag på ulike måter. Undervisningsressurser lagres digitalt slik at du når som helst kan hente dem frem igjen. Skolen har også en svært høy fullføringsgrad ettersom hele 98% fullfører sin skolegang på BPG.

STUDIESPESIALISERING, MUSIKK OG MEDIA

Lurer du på hva du vil bli og ønsker du å holde mulighetene etter videregående åpne? Da er kanskje studiespesialisering det rette utdanningsprogrammet for deg.

Ariza Hina går studiespesialiserende Vg2 og

tar realfagsfordypning. Hennes mål er å studere medisin. Hun trives godt både med fagene, lærerne og skolemiljøet.

- BPG har et veldig åpent og inkluderende miljø, mange forskjellige folk og det er lett for alle å finne sin plass, sier hun.

Musikklinjeeleven Knut er veldig glad for at han har tilgang til band- og øvingsrom også utenom skoletiden.

- Her jammer vi og er sosiale både på dagtid og ettermiddagstid. For meg tok det ikke mange ukene før jeg hadde lært mye gitar, litt piano og også noen blåseinstrumenter, sier Knut fornøyd.

Alle musikkelevene får også det profesjonelle noteverktøyet Sibelius.

Sheila, som går medier og kommunikasjon, ville ha en annerledes vei til å få generell studiekompetanse. Hun trives med at hun får jobbe både kreativt, praktisk og teoretisk.

- Jeg liker at vi får låne medieutstyr slik at vi kan øve oss på

fritiden eller holde på med egne prosjekter.

Alle elevene får egen Mac og Adobepakke som de får god opplæring i.

- Vi lærer profesjonelle verktøy som for eksempel Photoshop, Premiere Pro og Illustrator. Vi samarbeider også med profesjonelle medieaktører og deltar på arrangementer og festivaler utenfor skolebygget.

TO FAG PER DAG

På BPG har du kun to fag per dag og du får god tid til å fordype deg i fagene. Vi har et godt skolemiljø og arrangerer bli-kjent-tur i starten av Vg1 for alle utdanningsprogrammene.

VELKOMMEN

til BPG og besøk gjerne skolen på åpen dag 8. feb. Søknadsfristen er 1. mars. Skolen er ikke med i VIGO, så det er kun på BPG.no elever kan søke skoleplass.

Askøy Videregående skole STUDIETILBUD

•Bygg- og anleggsteknikk

•Elektro og datateknologi

•Helse- og oppvekstfag

•Påbygging til generell studiekompetanse

•Studiespesialisering

•Teknologi- og industrifag

•Tilrettelagte grupper

Skulen tilbyr også VG2 elektrofag og VG2 studiespesialiserande i Erfurt, Tyskland!

VELKOMMEN SOM ELEV VED ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE!

For meir informasjon sjå heimesida:

www.askoy.vgs.no

Kontaktinfo: Søre Myrane 13, 5300 Kleppestø Telefon. 56 15 23 00. E-post: post.asv@vlfk.no

"Hva skal jeg bli?" Til deg som lurer på

For det første så må du allerede huske at du ER NOE – du er et fantastisk menneske med mange muligheter! Og nå står du klar til å gå fra ungdomskolen – til videregåendeskole!

Det som er veldig viktig å huske på er at du ikke tar et valg for «livet», men et valg for en periode. Jeg vet ikke om du har sett på den siste sesongen av «Kompani Lauritzen», men her får vi se at om en bare tør, tar sjansen, og jobber hardt, så klarer vi mer enn vi tror. Mitt tips til deg som skal starte på et «nytt studie» er at du fullfører det du har begynt på, selv om det kan være «kjedelig» av og til! Skulle valget være helt feil, og du merker det etter en uke eller to, ta kontakt med lærer/rådgiver på skolen.

Vi er heldigvis forskjellige, så det er ikke noe som er rett – eller galt. Det er noe som passer best for deg, og andre veier som passer best for andre. Så når du skal velge så er det for eksempel viktig å vite at om du velger å gå for et fagbrev (for eksempel 2 år på skole og 2 år i lære), så vil du få muligheten til å ta allmenn

påbygg etterpå, slik, at du fortsatt har anledning til å ta høyere utdanning!

Og til slutt – så er vi inne i en tid der det er skrikene behov for flere fagarbeidere – så om du ønsker å ta et fagbrev – er motivert og har gode holdninger – tør jeg nesten love at du vil få fast jobb!

Vi ønsker mange søkere – lærlinger – så om du har gode holdninger, og er motivert – så skal vi forsøke å finne plass til deg!

Vennlig hilsen, Grethe Bjorøy Daglig leder for L2L

Trollhaugmyra 15, 5353 STRAUME Tlf: 473 09 999 • epost: grethe@L2L.no www.L2L.no

Velg helseutdanning

Ut i fra dagens helseutvikling i befolkningen vil det i 2060 være behov for at 30 % av befolkningen jobber i Helsevesenet. Tar du helseutdanning får du jobb.

/ AV Guri Brekke /

Ansvaret for folkehelsen ligger til alle samfunnssektorer, men konsekvensene av dårlig folkehelse ser vi i helsetjenesten. Samfunnskostnadene er enorme. 154 milliarder kroner er relatert til usunt kosthold, og 400 milliarder er relatert til fysisk inaktivitet. Men kostnadene for den enkelte og for familiene er også betydelige (Tidsskrift Legeforeningen, 2022).

Ikke-smittsomme sykdommer tar nå flere liv enn smittsomme sykdommer og utgjør en av de største helseog samfunnsutfordringene i dette århundret. De viktigste blant ikke-smittsomme sykdommer er hjerte- og karsykdommer (som hjerteinfarkt og hjerneslag), kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer samt psykiske lidelser. Sammen står de for nesten tre fjerdedeler av dødsfallene i verden (Verdens Helseorganisasjon, 2022). I Norge utgjør ikke-smittsomme sykdommer 90 % av helsebyrden, forårsaker 8500 dødsfall (30–75 år), er hovedårsak til uførhet (11 %) og sykefravær (7 %) (Helsedirektoratet, 2022). Mange av disse tidlige dødsfallene kan unngås, men mangel på bevissthet rundt temaet, gjør at det ikke iverksettes gode nok tiltak (Verdens Helseorganisasjon, 2022). Fysisk inaktivitet har fått kallenavnet vår tid tause morder.

I 2019 var det 1,43 millioner norske innbyggere som hadde muskel- og skjelettplager. Det er en viktig årsak til redusert livskvalitet, sykefravær og uføretrygd (Dagens Medisin, 2022). De fleste tilfeller av muskel- og skjelettplager kan forebygges ved fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2022)

Fysisk aktivitet er veldokumentert som effektiv og trygg medisin i forebygging og behandling av sykdommer knyttet til levevaner (Folkehelseinstituttet, 2022). God fysisk form kan også øke sjanse for økt overlevelse ved andre sykdommer som ikke er konsekvens av levevaner, bedre effekt og resultater av behandlingen, færre bivirkninger og senskader.

I Norden er det Danmark som har kommet lengst i forhold til å tilby fysisk aktivitet som en del av ordinære helsetjenester. I en liten spørreundersøkelse (1000 personer) gjennomført av Aktivitetsalliansen svarte 9 av 10 nordmenn at de ønsker å bli behandlet med fysisk aktivitet fremfor legemidler. Helsedirektoratet skriver i 2022 at mange ønsker råd og støtte til å endre levevaner fra helsetjenesten, og det å snakke om lett fysisk aktivitet kan være en positiv inngang. President

i Legeforeningen sier at fysisk aktivitet må komme inn i den medisinske grunnutdanningen (Tidsskrift for Legeforeningen, april 2022.

I 2021 ble det lovfestet at alle barn skal ha 1 time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Elever ved 5.–7. trinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget §1-1.a. I 2022 fikk fastlegene et bedre økonomisk insentiv for å skrive resept for endring av levevaner gjennom taksten «Livsstilsintervensjon». Partiet Høyre inviterte i år til et innspillmøte på Stortinget. Formålet var å diskutere om økt brukt av resept kan redusere fedmeepidemien, inaktivitet og psykisk uhelse.

I privat næring er det en økt satsning på levering tjenester innen trening og kosthold gjennom etablering av flere selskaper og arenaer. Mange selskaper har utviklet teknologiløsninger som leverer tjenester til hjemstedet. Det er også en økning i antallet høyskoler som tilbyr utdanning innen fysisk aktivitet og helse. Det viser at flere mener at det er viktig å øke antall fagpersonen på dette kompetansefeltet. Titler er helseog treningsrådgiver, helse- og treningsfysiolog, helseog treningsterapeut og idrettspedagoger avhengig av

utdanningsinstitusjon. Flere er organisert i forbundet Norsk Forening for Helse- og treningsfysiologer. I helsevesenet utfyller denne kompetansen et tomrom i dag.

Arbeidsmarked for personer med utdanning innen fysisk aktivitet, kosthold og helse er bredt. Dagens utdannede jobber i privat- og offentlig sykehus, bedriftshelsetjeneste, forsikringsbransjen, HMS arbeid, frisklivssentraler og treningssenterbransjen. Noen jobber med produktutvikling av nye treningskonsepter og utvikling av treningsutstyr. Oljefondet har ansatt en helse og treningsrådgiver til å få forvaltere til å prestere bedre og ivareta de ansattes helse. Vil du jobbe med fysisk aktivitet bør du se etter stillingsutlysninger med tittel helse- og treningsfysiolog, helse- og treningsrådgiver, helse- og terapeut, idrettspedagog, testleder, personlig trener, produktutvikler etc.. En del stillinger, hvor det søkes etter fysioterapeut vil oppgavene også passe godt eller bedre for en person med kompetanse innen fysisk aktivitet og helse.

Metis videregåendemest populær i fylket

Visste du at Metis er en av de mest populære videregående skolene i Vestland? Hver elevplass har 2,1 søkere - ingen andre skoler kan vise til en slik popularitet. På Metis fullfører også hele 99 % av elevene utdanningen.

Metis videregående har 590 elever og tilbyr fem forskjellige utdanningsprogram - studiespesialiserende, toppidrett, medier og kommunikasjon, salg, service og reiseliv (Business) og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen ligger i Bergen sentrum og er lett tilgjengelig med kollektivtransport.

TRYGGHET OG TRIVSEL

Trygghet og trivsel er viktig for oss, og vi vet at det er en av de viktigste rammefaktorene for at læring skal finne sted. Ved oppstart på Metis tar vi oss god tid til å bli kjent med hverandre. Du får din egen mentor som vil følge deg tett gjennom hele skoleåret. Mentoren vil være din støttespiller og samtalepartner gjennom hele skoleåret. Elevene setter stor pris på at skolen arrangerer blikjent-tur i starten av Vg1.

BLOKKDAGER (ETT FAG PR. DAG)

Studiespesialiserende kan være riktig valg for eleven som ønsker å ha alle mulighetene åpne. Hanne fra Vg3 valgte nettopp dette utdanningsprogrammet av den grunn. Hun forteller at det beste med Metis er blokkdagene.

- Å ha ett fag hele dagen høres slitsomt ut, men det er det ikke! Vi får virkelig satt oss inn i fagene, og med blokkdager har vi muligheten til å ta undervisningen ut av klasserommet. Vi kan bruke en hel dag på VilVite eller bedriftsbesøk, så man rekker mye mer med blokkdager enn på en vanlig skoledag.

KREATIV SKOLEHVERDAG Susanne valgte Medier og kommunikasjon fordi hun var lei av å kun ha teoretiske fag og ønsket å bruke kreativiteten sin i skolehverdagen.

- På skolen lærer vi å lage reportasjer, grafisk design og alt man forbinder med medieproduksjon. Vi har også tilgang på Adobe-pakken og vi lærer blant annet Photoshop, Premiere Pro, Lightroom m.m. Vi går tidlig gjennom de ulike programmene og lærer oss grunnleggende teknikker.

TIDLIG ARBEIDSERFARING

Salg, service og reiseliv (Business) er en yrkesfaglig linje, og passer perfekt for de som ønsker å komme tidlig

inn i arbeidslivet. Elevene på Business har en annerledes skoleuke enn de andre utdanningsprogrammene.

I Vg2 kan elevene velge mellom salg og reiseliv eller service, sikkerhet og administrasjon. Elevene kan få vekterutdanning via skolen, og da har eleven allerede en utdanning ved endt skolegang. Etter to år på Business, kan eleven enten gå ut i lære eller ta påbygging til generell studiekompetanse.

- Vi har praksis en gang i uken hvor vi jobber i en bedrift gjennom hele skoleåret. Det som er positivt med Business er at jeg lærer ting som jeg kommer til å få bruk for senere i livet, sier Mateusz som går Salg og reiseliv Vg2.

SØKE SKOLEPLASS?

Metis videregående er ikke med i VIGO, og elever kan kun søke skoleplass på metis.no. Husk søknadsfristen 1. mars.

Har du lyst å vite mer om skolen? Besøk gjerne Metis på Åpen dag 9. februar 2023!

Intervju med Victor Dypevik,

(22 år)

Hvilken utdannelse har du tatt?

Etter ungdomsskolen startet jeg på studiespesialiserende, og gikk der i to år. Jeg hadde lyst å gjøre noe annet, og startet i praksis på Bu-og servicesenteret på dagavdelingen. Dette er en sosial arena for eldre (70–90 år) for å komme seg ut og møte andre likesinnede. Etter å ha jobbet der et halvt år, tok jeg et kurs for å ta helsefagarbeidereksamen. Med denne eksamen kunne en bli lærling, eller gå opp til fagprøve. Jeg ble da lærling i to år, for å bli helsefagarbeider. Her fikk jeg redusert læretiden som følge av at jeg hadde to år studiespesialisering. Nå som jeg har fast jobb, skal jeg ta to eller tre eksamener for å få generell studiekompetanse. Det er jobben min som har motivert meg til å fortsette på skolen for å kunne ta videre utdanning.

Hva var motivasjonen for utdannelsen?

Motivasjonen min til å starte på Bu- og servicesenteret var for å jobbe med mennesker. Arbeidet med brukerne her, gav meg veldig snart en mestringsfølelse, fordi jeg følte at jeg gjorde noe bra for disse menneskene.

Når jeg nå tenker videre, vil jeg fortsette å jobbe med mennesker. Enten innenfor helsevesenet eller skole og utdanning. Det kan være sykepleier- eller en lektorutdannelse. Jeg har ikke lyst til å gi slipp på helsefaget, så kanskje blir det en lærerkarriere innenfor dette. Ingenting er bestemt, så tiden får vise hva jeg gjør.

Hvilke arbeidsoppgaver har du i jobben din?

Arbeidsoppgavene i heimetenesta, sone sør i Øygarden Kommune, er veldig varierende. Jeg reiser hjem til brukerne og hjelper med medisiner, stell og sørger for at de får rett ernæring. Det er viktig at de eldre får dekket behovene sine. Mange klarer seg selv, men det kan være at de i en periode trenger hjelpe og støtte. Da er oppgaven min å utføre de arbeidsoppgavene de ikke klarer, og ellers støtte og hjelpe de. De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, og med en aldrende befolkning er det viktig å tilrettelegge for dette.

Hvilke egenskaper legger en vekt på i den jobben som du har?

Av egenskaper legger man vekt på omsorg og empati. Det er ikke tilstrekkelig å kunne utføre arbeids-

oppgavene, du må kunne vise respekt og ydmykhet overfor de personene du møter. En må ha respekt for at brukerne er sjef i eget hjem. En helsefagarbeider skal hjelpe de å mestre hverdagen. Det er viktig å være selvstendig i jobben. Jeg jobber veldig mye aleine i hjemmesykepleien, men er jo alltid sammen med mennesker. Enkelte ganger er vi to ute på jobb. Om jeg er usikker på noe, er en kollega bare en telefon unna.

Hva er det kjekkeste med jobben? Det kjekkeste med jobben er alle de ulike personene en møter – «Gullpersoner» som jeg ellers ikke hadde møtt. Det er mange med andre tanker og meninger enn jeg selv har, som gir meg nye impulser som jeg må reflektere over. De har levd et langt liv, og har mye erfaring som jeg får ta del i. Det kommer ofte gode historier som har hatt betydning for de og deres virke.

Hva tror du om behovet for helsefagarbeidere fremover?

Jeg tror at behovet for helsefagarbeidere fremover er veldig stort, ettersom det i løpet av de neste årene vil komme en eldrebølge. Da trenger vi flere folk som brenner for faget og som vil jobbe med mennesker. Flere som har kompetanse til å ta seg av de eldre. Det er mange kvinner i helsefaget, så vi trenger flere menn der. Når du har en balanse mellom kjønnene, blir arbeidsplassen bedre. Det er viktig at vi også får inn flere yngre, både kvinner og menn.

Noen du har lyst å si til ungdomsskoleelevene? Det er ofte vanskelig for ungdommer å få jobb. Ikke være redd for å søke på jobb innen helsesektoren, slik at du kan få erfaring med hva dette er. Kanskje medfører det at du får lyst til å jobbe med det selv. Det finnes også arbeid som støttekontakter og andre oppgaver hvor du arbeider med mennesker. Ønsker en å gjøre noe, så hopp i det. Da først kan du se om du liker det.

Jobb i vinden?

Vil du være med på fremtidens energieventyr? Tror du at vind og solenergi vil bli det foretrukne supplementet til vannkraften vår i fremtiden? Da bør du satse på å bli energioperatør.

Dalane videregående skole har som eneste videregående skole i Norge utdanning i vindkraftteknologi på videregående nivå. For å komme inn på denne linja må du ha vg1 elektro og vg2 el-energi. Deretter tar du vg3 energioperatør i skole ett år før du blir lærling hos ett av vindkraftselskapene. Etter 1 ½ år i verdiskapning(læretid) går du opp til fagprøve. Til nå har 60–70 elever bestått eksamen på denne linja. De fleste som går ut her, tegner lærekontrakt innen vindbransjen, men noen jobber innen vannkraft, som også er fullt mulig i dette løpet.

Dalane videregående skole ligger i Egersund. Skolen har ca. 700 elever og er en kombinert skole med yrkesfag og studiespesialiserende. Vi har egne lokaler med tre turbiner, hele og i deler, som elevene jobber med. I fjor flyttet vi inn i nye lokaler på Langholmen. I dette bygget holder flere aktører innen vindbransjen til, blant annet Egersund Energy Innovation, som driver med trening og sertifisering av personell. Et stort verksted gjør at undervisningen blir praktisk og virkelighetsnær. Hovedtema i undervisningen er elektro, automasjon, mekanikk, aerodynamikk og hydraulikk. Hva skal til for å bli en god vindkraftoperatør? Hvis du er glad i å fikse på mekaniske og elektriske apparater, og samtidig tar sikkerheten på alvor, da er vindkraft noe for deg. Du må også være villig til å forlenge arbeidsdagen i enkelte situasjoner.

Offshoremuligheter: Teknologisk går utviklingen veldig fort, og noen elever fra linja har allerede tatt

fagbrev etter læretid offshore, innen energioperatørfaget. Havvind er et nytt kapittel i vår industrihistorie, og norske aktører gjør mye for å være i ledelsen her. Dette kan bli avløseren til den store bølgen av oljearbeidere som reiste ut på rigger i Nordsjøen eller andre steder på 70-tallet i Norge. Nå skal det satses på grønn og bærekraftig teknologi, og vindkraft til havs er det nyeste på området. For eksempel har Equinor satt som mål å installere 12–16 gigawatt med fornybar kapasitet innen 2030. To tredjedeler av dette skal være havvind. Dette betyr at det kan bli mange arbeidsplasser innen vindkraft. Blant annet er Hywind Tampen på 88 MW under oppføring nå.

Besøk til vindkraftens hjemland. Før reiste elevene 3–5 uker til Tyskland for å få noen nødvendige kurs. Koronaepidemien gjorde at det ikke har latt seg gjennomføre de siste årene. Nå har vi disse mulighetene på plass lokalt, men til våren planlegger vi likevel en ekskursjon på et par uker.

Elevene blir GWO-sertifisert for å arbeide i høyden, ikke bare i Norge, men i hele verden.

- Jeg skal jobbe i en bransje som bare kommer til å vokse i fremtiden, sa en av energioperatørelevene i et intervju. En annen elev sier det virker veldig spennende å jobbe med havvind, og tror det kommer flere havvindparker i fremtiden. Målet er å komme offshore.

Det er stor vekt på å være innovativ i disse tider, og denne linja ved Dalane Videregående er et eksempel på dette. Velger du å jobbe med vindkraft, har du valgt en jobb for fremtiden. Verden roper etter grønne løsninger på klimaområdet, og vindkraftindustrien vil ha behov for mange flere ansatte i fremtiden.

/ AV Kurt Hegelstad m. fl. /

Som produktspesialist kommer man bak dører som er stengt for vanlige folk. Bildet er tatt på et laboratorium med spesielle sikkerhetskrav, derfor med hårnett og dedikerte klær.

Hva gjør en produktspesialist?

Det finnes produktspesialister i mange fagfelt. Denne artikkelen handler om å jobbe som produktspesialist hos en leverandør til helsevesen.

Sykehusene trenger mye teknisk utstyr til behandling av pasienter og analyser på laboratoriene. Jeg jobber hos en leverandør som selger laboratorieutstyr og jeg er produktspesialist i mikroskopi. En typisk anvendelse for et mikroskop er å finne ut hva slags bakterier forårsaker en infeksjon hos en pasient. Når et sykehus trenger et nytt mikroskop, så kontakter de leverandører hvor det jobber produktspesialister som meg.

Jeg elsker min jobb fordi den er meget allsidig. Jeg har mye kontakt med forskere og ingeniører. Når de kontakter oss, har jeg en eller flere møter med dem. Det er min oppgave som produktspesialist å forstå hva de vil gjøre med det mikroskopet de vil kjøpe. At jeg har

studert biologi hjelper meg spesielt godt i denne fasen av prosessen.

Når jeg har forstått hva brukere vil gjøre med mikroskop, så er jobben min å tilby en god teknisk løsning. Jeg må hele tiden holde meg faglig oppdatert fordi det kommer stadig nye tekniske løsninger. Et mikroskop består gjerne av deler fra 5–10 forskjellige produsenter. De fleste av dem er i utlandet, det er derfor absolutt nødvendig å kunne snakke og skrive godt engelsk. Jeg besøker disse leverandørene eller treffer dem på internasjonale messer. Jobben innebærer derfor en god del reisevirksomhet, ikke minst fordi vårer kunder er fordelt over hele landet.

For å sette opp et større tilbud bruker jeg Excel for kalkulasjon av prisen. Det er derfor viktig å ha kunnskap i matematikk og kunne sette opp formlene

/ AV Anja-Rose Strohmaier – Daglig leder Inter Instrument AS /

i Excel. Det er relativt enkelt å konfigurere et tilbud for et mikroskop til 100 000 kr hvor risikoen er begrenset, men når et instrument koster 5 millioner kroner, skal man ikke gjøre noe feil.

Sykehusene ber alltid flere leverandører om tilbud. Det er ofte spennende å vente å få høre hvem som vinner. Å vinne en anbudskonkurranse føles meget bra. Neste trinn i prosessen er installere mikroskopet. Er det et større instrument, så får jeg hjelp av spesielt utdannete teknikere, men vanlige mikroskop installerer jeg selv. Det betyr at jeg må ha prinsipielle kunnskap om tekniske sammenhenger. Jeg elsker å sette sammen instrumenter og å få dem til å fungere. Det kreves også en god del IT-kunnskap. Når det er et kamera på mikroskopet, må det også kobles til en pc og bildanalyseprogramvaren må installeres. Alle som en gang har prøvd å få en skriver eller skanner til å fungere under Windows vet at det kan bli en utfordring.

Det er også en del av jobben å gi opplæring etter installasjonen. Brukere må settes i stand til å betjene mikroskopet selv. Å se at løsningen jeg har funnet fungerer og at forskerne og ingeniørene er fornøyde er den mest tilfredsstillende delen av jobben min.

Det finnes mange veier inn i yrket som produktspesialist. A ha en naturvitenskaplig utdanning som bioingeniør eller biolog er et godt utgangspunkt. Å velge studiespesialisering er sikker et godt valg. Hvis du vil ha en spennende jobb og liker å finne løsninger for kunder, så er produktspesialist et yrke jeg kan anbefale.

Som produktspesialist kommer man bak dører som er stengt for vanlige folk. Bildet er tatt på et laboratorium med spesielle sikkerhetskrav, derfor med hårnett og dedikerte klær.

«Jeg elsker å sette sammen instrumenter og å få dem til å fungere.»

Min reise mot å bli en Molekylærbiolog

/ AV Marie Louise Kjeldstad /

Jeg har alltid synes at medisin, bioteknologi og genetikk er veldig spennende, og da jeg startet på videregående hadde jeg først lyst til å utdanne meg til lege. Da jeg gikk 3. året på VGS var jeg på yrkesmesse i Grieghallen, der representanten fra NTNU fortalte om linjen Industriell kjemi og bioteknologi. Dette synes jeg virket som et studie som kunne passe meg godt.

Etter videregående var jeg litt skolelei. Derfor tok jeg et år på folkehøyskole, for å få tid til å bestemme meg for hva jeg ville gjøre videre. Valget falt til slutt på dette sivilingeniørstudiet som jeg fikk høre om i Grieghallen. For å komme inn på dette studiet er det krav om studiespesialisering med matematikk R2, som jeg heldigvis hadde på plass.

Trondheim var en helt fantastisk studentby. Det var noe å engasjere seg i for alle, både idrett, musikk eller klubber på Studentersamfundet. I løpet av studiet valgte jeg hovedretning bioteknologi. Studiet mitt var egentlig mest industrielt rettet, og ikke først og fremst mot helsevesenet. Likevel hadde jeg muligheten til å velge fag som rettet seg mot det jeg ønsket å jobbe med, nemlig genetikk og medisinsk bioteknologi. Et semester var jeg også på utveksling til DTU i Lyngby utenfor København. Der kunne jeg velge enda flere fag som var mer rettet mot medisinsk bioteknologi.

Kort tid etter at jeg var ferdig med studiet begynte jeg å jobbe på Seksjon for Kreftgenomikk ved Haukeland Universitetssjukehus. Her jobber jeg fortsatt som molekylærbiolog. På min enhet gjør vi genetiske analyser på kreftsvulster som et ledd i diagnosesetting og tilrettelagt behandlingsforløp. Når en kreftpasient opererer ut en svulst, eller tar en prøve fra en svulst, støpes denne inn i en liten blokk med parafin. DNA, som er arvestoffet vårt, kan bevares i slike blokker over mange tiår, og dette gjør vi mange ulike analyser

på. I kreftceller har det oppstått feil i DNA-koden. Dette kalles mutasjoner, og gjør at kreftcellene vokser ubegrenset. Min jobb er å finne ut hvilke mutasjoner som har oppstått i svulsten.

Jeg er også med i tolkningsgruppen til seksjonen. I denne gruppen analyserer og diskuterer vi prøver til pasienter som kan være aktuelle for kliniske studier. Dette er kreftpasienter som har brukt opp behandlingsmulighetene sine og som kan få tilgang på ny eksperimentell kreftbehandling basert på hvilke mutasjoner som er i svulsten deres.

Jeg trives utrolig godt i jobben min, og vil påstå at jeg kapret drømmejobben på første forsøk. Jeg liker at hverdagen er variert, både med mye laboratoriearbeid, men også tid til å drøfte og analysere caser som utfordrer meg faglig. Kreftgenomikk og molekylærpatologi er utrolig spennende fagfelt, og det skjer noe nytt hele tiden. I tillegg er det fint å tenke på at jobben man gjør faktisk endrer, forlenger og kanskje til og med redder liv. I fremtiden ser jeg for meg å drive mer med forskning, og kanskje til og med ta en doktorgrad en dag.

«På min enhet gjør vi genetiske analyser på kreftsvulster som et ledd i diagnosesetting og tilrettelagt behandlingsforløp.»

FAKTA OM

MOLEKYLÆRBIOLOGI:

• Molekylærbiologi er ikke en smalsporet jernbane, men et spennende og anvendelig fag som kan åpne dører i mange ulike retninger!

• Som molekylærbiolog får du en fagutdannelse som kan brukes alle steder der en arbeider med levende organismer – enten det er bakterier, dyr, planter eller mennesker.

Kilde UiB

LAB Entreprenør er Vestlandets største entreprenør med ca 205 ansatte og en omsetning på ca 1,7 mrd.

Vi har et stort antall unge dyktige medarbeidere som gleder seg til å ta i mot lærlinger innenfor betongfaget.

Hvert år ansetter vi også en rekke nyutdannede fra tekniske fagskoler, ingeniørhøyskoler og universitet.

I LAB Entreprenør trenger vi de beste folka for å sammen kunne skape morgendagens Vestland.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105 B, Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen. Tlf. 55 20 62 00

Vi er klare for utfordringa. Er du?

Equinor er eit internasjonalt energiselskap som jobbar med olje, gass, vind og sol. Oppgåva vår er å sikre verda nok energi, med lavast mogeleg karbonavtrykk.

Me skal få på plass eit system for lagring av CO₂ i bakken. Inga enkel oppgåve, men med pågangsmot, nysgjerrigheit og dei rette menneska, vil den nye energiframtida også opne nye moglegheiter.

equinor.com

• Elektro og datateknologi Salg, service og reiseliv Påbygg til generell studiekompetanse • Informasjonsteknologi og medieprodusjon

Fysisk aktiv og meningsfylt

– jobb som treningsfysiolog?

/ AV Guri Brekke /

Mitt navn er Guri Brekke. Jeg har universitetsgraden Cand. Scient. og er ansatt som faglig leder innen trening på Haukeland universitetssjukehus. Jeg har psykologi fra Universitetet i Bergen og hovedfag fra Norges idrettshøyskole. Det er ulike studielinjer ved Norges idrettshøyskole (NIH). Jeg valgte fysisk aktivitet og helse.

Jeg kom inn på NIH og Norges Handelshøyskole etter videregående. Jeg hadde stor tillit til behovet for fagpersoner innen fysisk aktivitet, kosthold og helse den gangen og fikk jobb før jeg var ferdig utdannet. På den tiden var det mange siviløkonomer som slet å få jobb. Jeg har hatt ulike jobber som daglig leder, produktutvikler, personlig trener og gruppeinstruktør i treningssenterbransjen, foreleser for høyskoler, faglig leder i offentlig sykehus. Jeg har vært heldig å få tilbud om jobber i mange tilfeller. Også en forespørsel fra Forsvaret, hvor de søkte etter prosjektmidler til mental trener for marinejegere i Human Performance Program. Jeg har hatt kontrakt med Schibsted AS over år, hvor jeg fikk betalt for å formidle effekt av fysisk aktivitet og helse via Sprek samarbeidet mellom i avisene Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad med flere. Mye av arbeidet mitt har handlet om nyskaping, etablering, prosjekter for å utvikle nye helsetilbud, smarte helseteknologiske løsninger, formidling og gjennomføring av fysisk aktivitet. Meste av tiden har jeg hatt en fulltidsjobb og en deltidsjobb.

Mine oppgaver i sykehuset er å undervise helsepersonell, pasienter eller pårørende i aktivitetsmedisin, bidra i forskningsprosjekter, skrive fagartikler, motivere til en fysisk aktiv livsstil gjennom samtale, testing av fysisk form, planlegge og gjennomføre trening sammen med pasienter, kostveiledning til pasient og foreldre, bidra med innkjøp av treningsutstyr, bidra i utvikling av teknologi.

Guri Brekke

Haukeland universitetssjukehus har et sterkt fagmiljø og vi jobber tverrfaglig på en del av oppgavene. Jobben er spennende, lærerik og utfordrende. I en slik jobb må man trives med mennesker. Jobben krever at man utvikler sin egen kompetanse kontinuerlig. Det kan være svært vanskelig å følge mennesker og deres familier ved sykdom. Men det er en takknemlig jobb i forhold til at pasientene er positive til fysisk aktivitet som behandling, opplever effekt og nytte i forhold til sykdom og ha gode dager. Det er en jobb, hvor man får mye positiv tilbakemelding fra pasientene selv og pårørende. Har over år fått takkebrev for jobben jeg gjør. Det gir en følelse av at jobben er meningsfull og det føles godt med positiv tilbakemeldinger.

Vi har treningsfasiliteter på Energisenteret for Barn og Unge og omgivelsene rundt sykehuset. Jobben er å overføre kunnskap og verktøy, slik at pasientene kan fortsette livsstilen på hjemstedet. I tillegg leite etter ressurser og muligheter som gir støtte. Når mulig reiser jeg til pasientens hjemsted og trener sammen på pasientens valgte arena.

FORMELL KOMPETANSE FRA NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Bachelorstudiet i fysisk aktivitet og helse ved NIH er et helsefaglig, profesjonsrettet studium hvor det er lagt vekt på både samfunnsvitenskapelige og biologiske perspektiv på fysisk aktivitet og inaktivitet. I utdanningen legges det vekt på pedagogiske forhold knyttet til tilrettelegging av fysisk aktivitet for ulike målgrupper.

Utdanningen tar sikte på å gi studentene kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper.

Kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak både i offentlig, privat og frivillig sektor, og bachelorgraden kvalifiserer for tittelen "fysisk aktivitet og helse-rådgiver, NIH". Studentene får grundig teoretisk og praktisk opplæring i ulike subjektive og objektive målemetoder for helseprofilvurdering. Undervisningen omfatter måling av kroppssammensetning, blodtrykk, kolesterol, laktat, fysisk aktivitet, fysisk form (indirekte og direkte tester) og respirasjonsfysiologiske målinger samt hvordan noen av disse testene kan benyttes som et verktøy i diagnostiseringen av enkelte sykdommer, eks. diabetes, astma, KOLS og enkelte hjerte/kar sykdommer.

Studentene har undervisning i ernæring, helsepsykologi med læring av ulike strategier for livsstilsendring samt hvordan planarbeid for folkehelsen med vekt på fysisk aktivitet utarbeides i stat, fylke og kommune før studiet avsluttes med 6 ukers yrkespraksis siste semester, 3 uker i offentlig sektor og 3 uker i privat sektor.

Vi har moderne treningsfasiliteter på Energisenteret og omgivelsene rundt sykehuset.

Kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak.

Fakta om Gründerparken Vest

• Etablert i mars 2017, som eit tilbod til gründerar og vekstskaparar.

• Initiativet kom frå Sartor Storsenter og dei tre vertskommunane Fjell, Sund og Øygarden –saman med Vest Næringsråd.

• Flytta til Straume Teknologisenter i 2018, og fekk med det eit stort løft.

• Vest Næringsråd er prosjektansvarleg, på oppdrag frå Øygarden kommune.

• 16 verksemder deler no kontorfellesskap med fellesareal og møterom.

• I 2020 opna Gründerparken Vest avd. Ågotnes for å kunne tilby lager/verkstadslokaler til firma med slike behov. To bedrifter held til i denne avdelinga.

• Til saman har rundt 25 tilsette sitt daglege virke i parken.

• Målsettinga er å skapa ein felles arena for gründerskap og innovasjon som eit vesentleg element i utviklinga av Nye Øygarden kommunes nærings- og arbeidsliv i framtida.

• Fungerer som ein møteplass mellom gründermiljøet i regionen og det lokale næringslivet, representert gjennom Vest Næringsråd.

Nokre av gründarane som held til i Gründerparken

/ Tekst: Anders Ekanger /

Vi har spurt 4 spørsmål til tre av våre gründere om utdanning og yrkesvalg

/

1.

Kva utdanning tok du etter ungdomsskulen?

Teknisk byggfag grunnkurs 1 år, så rørleggarfaget tre år som lærling. Har gått tre år på KEM Fagskole i seinare tid, parallelt med jobb. Hadde heldigvis en god arbeidsgjevar som la til rette for studie og jobb. Det var mykje å gjera, men eg angrar ikkje eitt sekund.

2. Kvifor valde du å starte for deg sjølv?

Det var for å utnytte den praktiske og teoretiske kompetansen min på best mogleg vis. Fann ingen arbeidsgjevarar som kunne tilby det, så starta like greitt mitt eige. Det gjorde eg i to år samtidig med jobb offshore. Arbeidserfaring er ein god ting å ha når ein startar for seg sjølv. Det kan anbefalast. Kart og terreng stemmer ikkje alltid, då kan eigne refleksjonar og arbeidserfaringar løyse veldig mykje. Men for all del teori er og kjempeviktig.

3. Korleis trivs du i Gründerparken Vest?

Eg har blitt tatt imot på ein god måte. Det er motiverande og kjekt å jobba i eit miljø der alle vil skap noko eige. Ein kan også plukke opp tips her og der. Det er ein vinn-vinn-situasjon for alle.

4. Kor ser du bedrifta di om tre til fem år?

Tre til fem tilsette som har ein god miks av praktisk og teoretisk kunnskap, med eit ope sinn. Eg ønskjer å skapa eit kompetent rådgjevarmiljø med fokus på energieffektive løysingar. Målet er å bidra til ein meir effektiv og klimavennleg bruk av energi i bygg. Vera ein lokal uavhengig samspelar som bidreg til varig verdiskaping.

Intervju: Anders Ekanger, Vest Næringsråd /

Firma: Energioptimal Vest AS Bransje: Klima, energi & miljø i bygg (KEM)

Alexander Sekkingstad (38 år) – Gründer

1. Kva utdanning tok du etter ungdomsskulen?

Etter ungdomsskulen starta eg på Sotra Vidaregåande på allmenne, økonomiske og administrative fag. Etter første året gjekk turen vidare til Bergen Handelsgymnas der eg valde spansk og reiseliv som valfag. Så fulgte tre år i Sogndal på reiselivsstudium med fokus på drift og marknadsføring. Seinare har eg tatt påfyll av både prosjektleiing, berekraftige strategiar og innovasjoner, og grøn marknadsføring frå BI. I Tillegg er eg sertifisert digital marknadsførar frå Digital Marketing Insitute.

2. Kvifor valde du å starte for deg sjølv?

Eg valde å starta for meg sjølv etter 17 år på marknadssida i finansverda fordi eg ønska å realisera ein tanke om "marketing for hire". Det betyr å vera marknadsføringshjelp til bedrifter som ikkje har ein stor etablert avdeling for dette sjølv. Det er eit stort behov i SMB-bransjen. Bedriftene treng ein å samarbeide med både innan marknadsføring, annonsering, grafisk design, sosiale medier og innhaldsproduksjon.

3. Korleis trivs du i Gründerparken Vest?

I Grunderparken er vi godt ivaretatt og eg har kollegaer på alle kantar. Etter eit år på heimekontor var det godt å få eit sosialt fellesskap, og energi frå andre nystarta selskap og nokon etablerte. Vi heier på kvarandre og spelar kvarandre gode.

4. Kor ser du bedrifta di om tre til fem år?

Då håpar eg at vi er fleire på laget og kanskje har etablert eit lokalt marknadsføringsbyrå som kan levere tenester til det unike næringslivet her i Øygarden.

Roger Skoge (44 år) – Gründer

1. Kva utdanning tok du etter ungdomsskulen?

Den videregåande utdanninga mi begynte på Sotra der eg gjekk elektrofaget, og utdanna meg til elektrikar. Etter dette tok eg teologistudiet der eg samtidig gjekk friluftsliv i Volda.

2. Kvifor valde du å starte for deg sjølv?

Det begynte med at vi var to gutar som elska friluftsliv og starta opp med havkajakk-kurs for ungdom og vaksne. Dette gjorde vi ved sida av annan jobb i starten. Men vi såg at det var potensiale i å bygga det til noko meir. Vi utvida med å tilby fleire aktivitetar enn havkajakk. Då eg såg at dette var ein kjekk jobb med fridom til å styre litt av arbeidsdagane sjølv bestemte eg meg for å starte for meg sjølv. I dag er fokuset vårt i Sotra Villmarksenter på teambuilding, teamutvikling og mini-leirskole på Fjell Festning.

3. Korleis trivs du i Gründerparken Vest?

Gründerparken har vore og er ein veldig givande plass å vera ein del av. Her opplever eg eit godt fellesskap med andre som driv for seg sjølv. Det fører til mykje læring samt moglegheiter for synergier mellom oss gründere.

4. Kor ser du bedrifta di om tre til fem år?

Vi har om nokre år utvikla oss til å bli ein endå større aktør i marknaden, og har utvida verksemda til å dekke større delar av landet. Målet er å skapa ein trygg arbeidsplass der vi fortset å ha det kjekt.

Firma: Digg Marketing Bransje: Markedsføring

Firma: Sotra Villmarksenter Bransje: Teambuilding og teamutvikling for alle typer grupper.

Øygarden skal vere ein framtidsretta og god stad å bu, med gode rammevilkår for næringslivet og mangfaldige moglegheiter og arbeidsplassar.

I oktober opna Statsminister Jonas Gahr Støre visningsbygget til Northern Lights, og før opning hadde anlegget hatt over 1500 besøkande, mange av desse frå utlandet. Kvifor kjem det så mange for å sjå dette? Jo, fordi anlegget er heilt unikt i verda. Det skal bidra til å nå klimamåla Noreg har satt seg. Det vil koma skip frå heile verda med CO2 når anlegget går i produksjon i 2025.

Det er i Øygarden det skjer, og vi treng deg, ungdom, for å lukkast

/ AV Hanne Misje Lokøy /

Mange snur seg mot Øygarden i desse dagar. Vi har så mykje spennande på gong, og det trengs både mekanikarar, eletrikar, frisørar, kokkar og sjukepleiarar for å nemne nokre, for å lukkast.

Bygging av Sotrasambandet startar allereie no i januar 2023. Når brua og hovudvegen står ferdig i juni 2027 vil Øygarden ha ein moderne motorveg som knyttar oss enda tettare mot resten av Bergensregionen.

Når brua står ferdig, skal og den nye godshamna på Ågotnes vere klar til å ta i mot godstrafikk som kjem sjøvegen til Bergensregionen. Dette vil gjere Øygarden til et svært viktig knutepunkt innan miljøvennlig godstrafikk både til sjøs, men og på land.

Hydrogen vert sett på som ein viktig energiberar og drivstoff for både skip og bil i framtida. I desse dagar vert det bygd ein pilot av ein hydrogenfabrikk

i Energiparken på Kollsnes. Fabrikken kan levere CO2 utsleppa sine rett til Northern Lights, og ferdig hydrogen kan leverast til mottakande skip langs kysten. Dette er berre begynnelsen, vi ser for oss ein større fabrikk med rør til Europa i framtida.

I Energiparken på Kollsnes vert det lagt opp til at næring som kan dra nytte av kvarandre i ein industriell symbiose kan etablere seg. Nokre ønskjer å etablere seg i nærleiken for å levera CO2 direkte til Northern Lights, mens andre næringar treng CO2 for å lykkast. Nokre slepp ut store mengder spillvarme som andre kan ta nytte av i sin produksjon. Å skapa ein sirkularitet i Energiparken der så lite som mogeleg går ut i naturen er viktig for framtida, og kan skapa mange spennande arbeidsplassar.

Som skrive innleiiningsvis – det er mykje spennande som skjer i Øygarden.

Hanne Misje Lokøy, konstituert daglig leiar i Øygarden næringsutvikling KF

Internett er en meget nyttig og god ressurs for informasjon om jobbog yrkesvalg. I tillegg har selvsagt også de fleste videregående skoler, fagskoler og andre skoler egne nettsteder hvor du finner god informasjon om de forskjellige studieretningene. www.utdanning.no www.vilbli.no www.ung.no/utdanning

UTDANNING I VESTLAND FYLKE: www.vestlandfylke.no/utdanning-og-karriere

UTDANNING I BERGEN: www.utdanningibergen.no

UNGT ENTREPRENØRSKAP: www.ue.no

Sotra vgs studiespesialisering og yrkesfag

Sotra vgs har et bredt tilbud på både studiespesialisering og yrkesfag. Vi har intervjuet fire elever om hvordan det er å være elev på skolen.

Studiespesialiserende

Tim Martin Bårdsen og Stian Vik er elever på Vg2 studiespesialiserende. De har fått en liten pause fra spansk timen for å bli intervjuet om hvordan det er å gå på Sotra vgs.

Hvilken klasse går dere i? 2STC som er «Teknologilinjen» svarer begge to entusiastisk.

Kan du fortelle om hva du liker best å gjøre på skolen? Stian Vik liker best faget teknologi og forskningslære, der får man både fysikk og får arbeide med mye interessant teknologi. Det er gøy å få prøve og feile på egenhånd. Vi får øvd oss på å tenke utenfor boksen og vi får ingen fasit på hvordan vi løser oppgavene. Vi har for eksempel laget raketter og drevet med 3D-printing. Tim Martin Bårdsen liker best kroppsøving og teknologi og forskningslære. Han liker å være kreativ og har fått lære både å organisere samarbeid, bruke verktøy som laserkutter og 3D-printer.

Vil du fortelle om dine fremtidsplaner for utdanning og arbeid?

Tim vil bli ingeniør på NTNU og Stian tenker på å bli maritim ingeniør siden han liker problemløsning og fysikk.

/ Tekst: Ass. rektor ved Sotra vgs. - Erik Henneli /

Kan du bruke det du lærer på skolen til studier og i arbeidslivet? Ja sier Stian. Spesielt fysikk og matte vil jeg ha nytte av, men kanskje ikke så mye spansk for min del. Tim Martin trekker frem faget Teknologi og forskningslære. Spesielt det å samarbeide, programmere maskiner som laserkutter og 3D-printer.

Vil du anbefale andre å ta samme utdanning som deg? Hvorfor?

Ja, det vil begge guttene. Tim Martin bor på Laksevåg og går her på Sotra vgs fordi ha de kan holde på med hobbyen sin på skolen. Han har to 3D-printere hjemme og valgte Teknologilinjen selv om kameratene i nabolaget går på andre skoler. Stian vil definitivt anbefale Teknologilinjen og Sotra vgs. Han har tre eldre søsken som har gått samme linje.

Skal dere ut å reise med klassen?

Ja, vi skal til Cern i Sveits til nest år.

Hva gjør du på fritiden? Stian trener med vekter og spiller, mens Tim Martin jogger og driver med langdistanseløping. Han har nettopp deltatt i løp på Fana stadion.

Vil du anbefale andre å gå på Sotra vgs?

Ja! Sier Stian. Selv om bygget er gammelt. Det er så flinke lærere og så godt skolemiljø. Lærerne viser at de virkelig er interessert og ønsker å lære bort. Tim Martin er helt enig og mener også at det er flinke og kompetente lærere.

Tim Martin Bårdsen og Stian Vik viser frem en værstasjon som teknologelevene har laget.

Yrkesfag

Gerard Villacarillo og Sjur Neset går på Vg2 Betong og mur på skolested Skogsvåg. De har lært mye om betongfaget og ville gjerne fortelle om sin skolegang da de ble spurt om å delta i et intervju.

Kan du fortelle om hva du liker best å gjøre på skolen?

Gerard og Sjur liker å være sammen med kompiser i kantina, spille bordtennis og være sosial med venner på skolen. Begge trives godt.

Kan du bruke det du lærer på skolen i arbeidslivet? Ja, absolutt sier begge to. Vi lærer teori om bygningskonstruksjoner og vi lærer det samme gjennom praksis. Vi lærer for eksempel mye lettere å forstå en tegning når vi lager det som er på tegningen i virkeligheten på byggeplassen. Til slutt så forstår vi det meste når vi jobber med det.

Vil du fortelle om dine fremtidsplaner for utdanning og arbeid?

Gerard Villacarillo har planen klar, han vil gå i lære i to år etter skolen og bli betongarbeider. Jeg bestemte meg for dette da jeg gikk på Vg1 bygg og anleggsteknikk i fjor. Sjur Neset er usikker på om han skal ta Vg3 påbygging til studiekompetanse eller om han skal gå i lære som betongarbeider. Han liker å gå på skole og sier at det er mulig jeg ikke er helt ferdig med skole enda, samtidig så er betongfaget kjekt og et bra fag som gir mange muligheter.

Vil du anbefale andre å ta samme utdanning som deg? Ja, sier Sjur, om man liker praktisk arbeid og det å jobbe ute så er det veldig kjekt. Gerard er enig, men mener at han anbefaler det for de som liker faget. Man tjener godt i betongfaget og det er helt rett for meg. Jeg vil anbefale det til alle som er interessert.

Dere har vært på utplassering i en bedrift to ganger i til sammen fem uker. Hvordan var det?

Begge syns det var bra. Gerhard var hos Veidekke ASA. Han kjente de fleste der og trivdes godt. Når jeg spurte noen om ting jeg ikke skjønte fikk jeg hjelp og det var positivt å være der sier Gerard. Sjur var hos Sartor Maskin AS. De er ikke så store på betong, men han fikk delta i mindre arbeider med tradisjonell forskaling. Dette lærte han mye av og likte veldig godt. Han fikk også hjelp når han trengte det.

Skal dere ut å reise med klassen?

Ja, det blir et høydepunkt i skoleåret som begge gleder seg til. Klassen skal til Danmark i uken før påske. I tillegg så har de hørt at det muligens blir tatt ut fire elever til å ha praksis i Danmark i fire uker.

Skal du gå i lære?

Gerard har allerede fått garantert læreplass i betongfaget på betingelse av at han består alle fagene. Sjur har ikke bestemt seg enda, men både Vg3 påbygg og læretid er fristende.

Hva gjør du på fritiden?

Sjur bruker tiden på sosial omgang med familie og venner i tillegg til at han trener fotball og styrketrening. Gerard pleier å være med venner og å jobbe med far, som bygger hage-stue hjemme. I tillegg så spiller han litt dataspill.

Vil du anbefale andre å gå på Sotra vgs?

Ja, sier begge to. Det er en fin skole og vi trives godt.

Sjur Neset og Gerard Villacarillo viser en forskaling som er bygget som en øvelse på skolen.

Sotra vidaregåande skule - avdeling Bildøy

Sotra vidaregåande skule - avdeling Sund

> Her ser vi et tverrsnitt av fusjonsreaktoren som bygges på ITER.

Forsøk med tåkekammer på CERN.

Sotra Realfag på Studietur

/ AV unge forskere på Sotra VGS /

Vi var på studietur i Frankrike, Tyskland og Sveits. Vi har vært på CERN og lærte om partikkelakseleratorer, hvordan de er bygget og hvordan de fungerer.

Vi har også besøkt ITER og lært om fusjon. I tillegg har vi reflektert over forskjellen mellom partikkelakseleratoren på CERN og fusjonsreaktoren som fremdeles bygges på ITER. På CERN gjorde vi også en del forsøk hvor vi lært om superledere. Vi fikk derfor en forståelse for hvorfor de skal bruke superledere i fusjonsreaktoren på ITER.

I Frankrike så vi også på verdens tredje største teleskop i Nice. Vi lærte mye om hvordan verdensrommet fungerer, og hvordan de forsket på verdensrommet før i tiden.

På denne studieturen fikk vi en forfriskende realfagsopplevelse, og vi fikk mer motivasjon for å fortsette med realfag ettersom vi ser hvor viktig og ikke minst hvor bredt fagfeltet er. På de neste sidene får dere litt innblikk i hva vi gjorde.

Med vennlig hilsen Unge forskere Sotra og elevene på Sotra vgs.

Byggeprosessen på ITER

Nedfryst magnet som blir laget til en superleder

Første partikkelakseleratoren på CERN. Brukes kun til utstilling nå

Verdens tredje største teleskop, Nice.

Levetidsforlengelse og bærekraftig produksjon

SOCON leverer tjenester innenfor rør, mekanisk, plate, design og elektronisk skanning og oppmåling.

SOCON ble stiftet i 1980 og har siden den gang vært en sentral aktør innen olje- og gassvirksomheten offshore og onshore. Vi har lang erfaring med tjenester til shipping, fiskeri, oppdrett og industri. Bedriften er en godkjent lærebedrift og disponerer egne dypvannskaier med ISPS godkjenning. Vi har et ungt miljø og satser på teknologi. Velkommen til å søke lærlingsplass hos oss!

Læreplass i sju ulike fag

Vi har trygge og gode arbeidsstader, gir variert og god opplæring, har dyktige instruktørar, nettverksmøter, fagdagar og godt arbeidsmiljø.

Vi søkjer etter lærlingar i februar. Det vert annonsert på nettsida til kommunen, Finn.no, Bergens Tidende og Vestnytt.

Søknadsfrist 1. mars 2023. Velkomen som søkjar!

ERNÆRINGSKOKK / Læretid 2 år.

Ein institusjonskokk arbeidar på store institusjonar som sjukehus, forsvaret, eldresentre, fengsel o.l. Som kokk skal du kunne laga mat som gjev positive opplevingar, til friske og sjuke. Ei av dei viktigaste oppgåvene er å lage ernæringsriktig og velsmakande mat til mange menneske på ein gang.

HELSEFAGARBEIDAR / Læretid 2 år.

Hom helsefagarbeidar utførar du omsorg, grunnleggjande sjukepleie og miljøarbeid for pasientar og brukarar av helseog velferdstenesta. Du skal møte pasientar, brukarar og pårørande på ein profesjonell måte, og bidra til å fremme trivsel, fysisk og psykisk helse og ivareta brukarmedverking og pasientrettigheiter. Opplæringa i lærefaget skal utvikle evna til å møte menneske med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjonar og med ulik evne for kommunikasjon. Læretida kan variere og praksis kan vera på institusjon for eldre eller psykisk utviklingshemma, i heimetenesta eller på sjukehus.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDAR / Læretid 2 år.

Som barne- og ungdomsarbeidar skal du bidra med tilrettelegging og gjennomføring av pedagogisk tilbod for barn og unge i alderen 0–18 år. Du skal tilpasse arbeidet til det enkelte barn/unge sitt funksjonsnivå og livssituasjon. Du skal vera med å fremme fellesskapet og samhaldet i eit miljø prega av leik, utforsking og læring. Vanleg læretid i Øygarden kommune er to år. I løpet av læretida kan du arbeida i barnehage, SFO, skule og ungdomsskule.

BYGGDRIFTARFAGET / Læretid 3 år.

Byggdriftaren skal vere med på å trygge og vedlikehalde næringsbygg, skular, barnehagar og omsorgsbustader til dømes. Opplæringa handlar mellom anna om drift, kontroll og ettersyn av bygningar, VVS-installasjonar, elkraftinstallasjonar, ventilasjon og enøk-tiltak.

IT-DRIFTSFAGET / Læretid 2 år. Som lærling i IT-driftsfaget får du utfordringar frå første dag. Arbeidsoppgåvene er bl. anna betjening av helpdesk, klientdrift, serverdrift og nettverksdrift. Kommunen har eit komplekst IT-driftsmiljø – I læretida får du læra svært mykje om IT-drift og service!

SERVICE- OG ADMIN.MEDARBEIDAR / Læretid 2 år.

Oppgåvene er varierte, du er innom fleire avdelingar; dokumentsenteret, innbyggartorget, personal, og økonomi. Som lærling arbeidar ein med postføring/ journalføring, telefonsentral, kundekontakt, sortering av post m.v. Du får innblikk i personaloppgåver, økonomi og politisk service og forvaltning.

BRANNFØREBYGGJAR / Læretid 3 år. Brannførebyggjaren arbeidar med å hindre brann. Det kan vere; tilsyn og kontroll av fyringsanlegg, informasjonsarbeid om fyringsteknikk og brannførebyggjande tiltak, feiing av skorsteinar, røykkanalar og eldstader og arbeid med å avgrense skadar etter brann.

Øygarden kommune søkjer etter deg som er motivert og engasjert i faget ditt.

· Øyvar as er den fremste næringsmiddel- og miljøbedrifta i Øygarden kommune.

· Øyvar byggjer ut anlegg for vassforsyning og avløpshandtering, sørgjer for tømming av private slamavskiljarar og samlar inn og legg til rette for gjenbruk av avfall.

· Vi sørgjer for å levere drikkevatn av god kvalitet, og tek hand om avløpsvatnet og reinsar dette.

· Øyvar tar imot lærlingar i administrasjonsfaget i samarbeid med Live2Learn. Gjenvinningsfaget er under vurdering.

Meir info finn du på: www.oyvar.no

Vinn en:

SPØRREKONKURRANSE

Som tidligere år gir Sotra Rotary også i år vekk en toppmodell iPhone til en heldig vinner. For å delta i trekningen må du svare på denne spørrekonkurransen og ha riktig svar på alle spørsmålene.

KUN 10.-klassinger ved ungdomsskoler i Øygarden kommune delta i konkurransen. Svarene sendes inn på e-post til: aag.astrid@gmail.com innen 9. februar 2023.

NB! Dersom svaret på et spørsmål også kan finnes andre steder enn i Magasinet, og er forskjellig fra det som står i magasinet, så er det det som står i Magasinet som gjelder. 1. Sotra Rotary Klubb deler årlig ut Rotaryprisen til årets elev. Hvem vant Rotaryprisen for 2022? 2. Det er viktig å søke videre utdanning i tide. Når er søknadsfristen i VIGO?

Kristian vil bli Motormekaniker

/ AV Oddvar Rebnord /

Å bruke hender og hode er viktig i dag, og vil bli enda viktigere i fremtiden. Norge trenger folk med yrkesfag. Det er noe Kristian Kjønsberg er svært opptatt av. Han sjekket mange muligheter og endte til slutt opp med skoleskipet Gann.

Kristian har alltid vært opptatt av biler, båter, motorer og mekanikk. Allerede som liten gutt drev han og mekket på gamle motorer og go-carter i garasjen hjemme. Han fikk etter hvert en voksen samling med påhengsmotorer. Noen virket, andre ikke. Men det viktigste var å skru og å prøve å få de til å fungere.

Etter ungdomsskolen på Bildøy vurderte han studiespesialiserende linje, men endte med TIP på Sotra VGS hvor han kunne skru, mekke og lære å sveise.

Første året var han utplassert 2 uker hos FMC på Ågotnes om høsten og 2 uker hos Båt-Berge i Sandviken om våren, hvorav en uke på verkstedet, og en uke på klargjøring av båter.

Her fikk han også tilbud om ekstrajobb i helger og sommerferien. Dette likte han svært godt. Han fikk gjøre alt fra å skru på motorer til å vaske og skrape groe og bunnstoff og å prøvekjøre båter på Byfjorden.

Sjøen var livet og andre året på videregående søkte han om studieplass på skoleskipet Gann hvor han nå går. Skoleskipet Gann har base i Stavanger og har linje for både dekk og maskin. Her får han også ta Fritidskystskippersertifikat i løpet av skoleåret.

Som han sier selv så er dette en helt ny tilværelse: ‘’Jeg har min egen lille lugar hvor jeg må stelle meg selv, vaske lugaren, vaske klær, gå vakter og ha skolegang om dagen. Vi reiser på tokt og har vært i Aberdeen samt mange steder langs norskekysten. Når jeg er ferdig med VG 2 kan jeg få læreplass som mekaniker- eller motorlærling enten på land, innen offshore eller på båt.’’

Når jeg spør om hva han har mest lyst til, er han usikker, men tror han vil jobbe i maskinen på båt i utenriksfart f.eks et cruise- eller offshore skip.

Han har begynt å øvelseskjøre med bil og skal ta sertifikat for bil med manuelt gir. Av andre interesser spiller han gitar, helst hard rock og heavy metal. På dataen er det helst bilspill det går i.

‘’Jeg har min egen lille lugar hvor jeg må stelle meg selv, vaske lugaren, vaske klær, gå vakter og ha skolegang om dagen."

Radiografyrket

/ AV Kjartan Foldnes /

Mitt navn er Kjartan Foldnes. Jeg er radiograf og jobber i dag på Senter for Nukleærmedisin og PET på Haukeland Universitetssykehus. Her har jeg vært ansatt siden 2011. Før det jobbet jeg i syv år på hovedrøntgen på St.Olavs Hospital i Trondheim.

Radiografutdanningen tok jeg i Trondheim fra år 2000 til 2003 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Bakgrunnen for studievalget mitt var litt tilfeldig, men jeg husker jeg kom over en artikkel i et studiemagasin om radiografyrket som fattet min interesse. Som radiograf får du ta i bruk ny medisinsk teknologi, samtidig som du kan bidra til å hjelpe mennesker til å få utredet sin sykdom, slik at behandlingen blir så optimal som mulig. De viktigste fagene i utdanningen er anatomi og fysiologi, strålefysikk, sykdomslære og medisinsk etikk. I tillegg består utdanningen av flere praksisperioder på sykehus eller private institutt.

Senteret jeg jobber på i dag er en underavdeling av radiologisk avdeling, der vi jobber med nukleærmedisinsk diagnostikk og terapi. I nukleærmedisinsk diagnostikk bruker vi radioaktive sporstoffer til å påvise forskjellige sykdommer. Små doser med sporstoff blir gitt til pasientene, stort sett ved intravenøs injeksjon, og sporstoffenes fordeling i kroppen blir så avbildet med en skanner. På senteret vårt har vi fire forskjellige skannere, som kombinerer nukleærmedisinske bilder med CT- eller MR-bilder. De nukleærmedisinske bildene viser stoffskifteprosesser i kroppen, mens CT- og MR-bildene gir oss eksakt anatomisk informasjon om hvor sykdommen sitter i kroppen.

Vi kan også bruke radioaktive stoffer til å behandle sykdommer i skjoldbruskkjertelen og noen bestemte former for kreft. Da gir vi pasientene en høy dose av et radioaktive stoff, som vil bli tatt opp lokalt av kreftsvulsten/skjoldbruskkjertelen, for så å bryte denne ned.

Dette er en veldig effektiv form for indre strålebehandling som gjerne gir mindre bieffekter enn alternativene (kjemoterapi, kirurgi, stråleterapi).

Som radiograf i nukleærmedisin jobber man både med å lage radioaktive sporstoffer, forberede og skanne pasienter og medvirke når det gis terapier. Personlig liker jeg best å jobbe med bildemodaliteten PET/CT. Ved PET/ CT-undersøkelser bruker vi ofte et sporstoff som heter [18F]FDG, som er et radioaktivt druesukker. Kreftceller er storkonsumenter av druesukker, så med [18F]FDG kan vi påvise og se på utbredelsen av en lang rekke kreftsykdommer. Pasienten får injisert en liten dose [18F]FDG i en vene i armen, deretter må pasienten hvile en time slik at sporstoffet får tid til å fordele seg

og bli tatt opp av svulsten(e). Pasienten legger seg så i skanneren som er en kombinert CT- og PET-skanner. En CT-maskin består av et roterende røntgenrør som sender røntgenstråler mot pasienten.

En del av strålingen absorberes i kroppen, mens noe går rett igjennom pasienten og treffer en detektor, og anatomiske snittbilder av kroppen dannes. Selve CT undersøkelsen tar bare noen få minutter. Deretter gjøres et PET-opptak av pasienten over det samme anatomiske området som CT-undersøkelsen dekket. Ved PET er det pasienten som stråler, eller med andre ord; det radioaktive sporstoffet som er tatt opp i kroppen sender ut gammastråler som fanges opp av detektorer som ligger i en ring rundt pasienten. PET-bildene gir informasjon om fysiologiske prosesser i kroppen og tar ca. 15–20 minutter.

Når opptakene er ferdige legges PET- og CT-bildene sammen, slik at man både har anatomisk og fysiologisk informasjon tilgjengelig i bildene. PET/CT brukes mest i forbindelse med kreftdiagnostikk, men også ved en del betennelsestilstander og nevrologiske sykdommer. Som radiografer hjelper vi pasientene gjennom undersøkelsene, sørger for at de blir godt ivaretatt og at all informasjon som er relevant for legenes tolkning av bildene blir hentet inn. Radiografene har også det tekniske ansvaret for at bildene blir så bra som mulig, og samtidig bruke så små stråledoser som mulig.

Senter for Nukleærmedisin og PET har et stort tverrfaglig miljø bestående av radiografer, kontorpersonell, leger, fysikere, kjemikere, farmasøyter og studenter. Flere forskningsprosjekter er også tett knyttet opp mot senteret. Tverrfagligheten, bruken av avanserte bildemetoder og det at jobben er variert, gjør senteret til et veldig spennende sted å jobbe som radiograf.

Takk for meg!

Hvorfor jeg valgte å bli sykepleier

Jeg er en mann på 37 år, jeg har vært sykepleier i 15 år. Tok min utdannelse på HSH avdeling Stord, som i dag heter Høgskolen Vestlandet. Jeg kom også inn på fysioterapistudiet i Bergen, men fordi jeg fikk tilbud om å spille fotball på Stord, ble det sykepleien for meg, da jeg ønsket å gjøre mer enn bare å spille fotball. Hadde før dette vært et år i Molde hvor jeg spilte fotball.

Jeg har ikke angret på valget mitt den gangen, da jeg er veldig glad i mennesker og har fått mange muligheter til å gjøre forskjellige ting. Dette, ser jeg ut ifra egen erfaring. Sykepleien er et fag som gjør at du kan jobbe med mye forskjellig, både i offentlig og privat sektor. Jeg har gjort begge deler. Det er ingen begrensninger på hva man kan gjøre. Jeg har jobbet både på sykehus, sykehjem, innenfor psykiatrien, rehabilitering, bokollektiv og i hjemmebaserte tjenester, hvor man har hatt ansvar for alt fra 10 til over 100 pasienter. I tillegg har jeg utdannet meg som mental Coach og personlig trener. Med bakgrunn som sykepleier, har jeg hatt muligheter som jeg ellers ikke ville hatt. Fra 2017 jobbet jeg som mental Coach for toppidrettsutøvere, samt jobbet som personlig trener fra 2011–2021.

I tillegg til dette startet jeg egen business innenfor testbasert helse. Vi jobber både nasjonalt og globalt innen forskning på fettsyrebalansen og hvor viktig den er for helsen vår. Pga. min utdannelse som sykepleier har det vært viktig for meg å finne noe som faktisk kan utgjøre en forskjell for alle mennesker.

I dag jobber jeg som nattevakt på et sykehjem i Bergen, hvor vi har 3 avdelinger, to avdelinger med 20 somatisk syke pasienter og en avdeling med 10 pasienter med demens. Her har jeg det overordnede ansvaret for 30 pasienter, og alt medisinsk ansvar om natten.

Selv om det i dag er mer tidspress, pga. budsjett og mindre tilgang til fagfolk, så er det et fantastisk yrke. Ingen dager er like, og det som motiverer meg er menneskene jeg møter. Samt at jeg får muligheter til egenutvikling og kurs, for å lære mer og tilegne meg ny kunnskap.

Nå vet vi også at eldrebølgen ruller inn over oss og vi trenger derfor flere varme hender til å ta vare på dem som kommer. Vi vet også at vi blir eldre i samfunnet vårt og derfor trenger vi flere spesialister, som kan og vil jobbe med eldre mennesker. Det er viktig å huske at eldre mennesker er en ressurs. Vi ser også at det er viktig å møte dem der de er.

Mitt beste tips til dere som er unge – er å få dere en utdannelse innen helse – det er et yrke som det alltid vil være behov for og som tidligere nevnt har mange muligheter. Ikke minst er det å kunne utgjøre en forskjell og være et positivt bidrag i livet til de som er syke og har det vondt noe som personlig gir meg mye glede.

Jeg begynte igjen i sykepleien på fulltid i forbindelse med Covid som slo til i 2020.

/ AV Rohan Erdal /

Gode rollemodeller viser vei!

Det trengs mange flinke ungdommer fremover til å være med på energiomstillingen og nå målet om et samfunn med null utslipp. Skal vi lykkes med omstillingen så trenger vi mangfold, innovasjon og entreprenørskap – og gode rollemodeller som viser vei.

/ AV Cecilie Sælenl /

Med 25 års erfaring som kvinne i den mannsdominerte olje- og gassbransjen, har Cecilie Sælen hatt stillinger som undervannsingeniør på land og offshore, som gründer av eget konsulentselskap, og nå som leder for 60 ansatte på CCB Subsea på Ågotnes.

-Ved å gå foran som gode rollemodeller; både være gode forbilder og ha gode verdier, håper jeg å motivere til at flere unge velger utdanning inn til vår bransje. Og jeg håper min historie kan inspirere andre både jenter og gutter til å bli gründere, sier Cecilie.

Hun håper hennes tips og erfaringer kan inspirere både unge kvinner og menn til å satse på utdannelse innen tekniske fag og ingeniørutdannelse.

MANGFOLD OG INNOVASJON

Energibransjen er en spennende bransje med mange forskjellige yrkesmuligheter til prosjekter verden over – og i Norge består bransjen av et bredt mangfold av store og små bedrifter som til sammen har ca. 200 000 ansatte.

På CCB Subsea er det 60 ansatte; et kreativt dynamisk miljø med flere lærlinger, ferske og erfarne mekanikere, mange unge ingeniører og gode mentorer i de erfarne spesialistene. Sammen med andre selskap på Ågotnes er det ca. 1000 ansatte totalt innen subsea.

- Vi har foran oss mange spennende år med utbygging offshore både på olje og gass og fornybart, og vi trenger flere ungdommer inn til vår bransje. Spesielt håper jeg at vi kan få inn enda flere jenter så vi kan øke kvinneandel som i dag kun er ca. 20 %. For mangfold er en viktig ressurs; det fører til gode team med økt innovasjonskraft og kreativitet. Dermed får vi mer fornøyde kunder, så mangfoldet gjør oss mer lønnsomme. Bedriftene blir rett og slett bedre og mer interessante, sier Cecilie.

ENTREPRENØRSKAP

Har man god kompetanse, godt nettverk og en god idé, kan man ta steget ut og utvikle videre idéen som entreprenør. Det gjorde Cecilie i 2011 og fikk livet snudd på hodet da hun forlot en åtteårig lederstilling som fast ansatt i et stort selskap for å starte eget selskap.

- Det at jeg tok steget og startet eget selskap, bunnet i det grunnleggende ønsket om å skape noe eget av det jeg brant for. Da jeg først hoppet i det, var det i første rekke troen på egen kompetanse og nettverk i industrien som ga meg tillit til at det skulle gå bra.

Noen gründererfaringer hun gjerne vil gi videre til andre som drømmer å starte eget selskap er; stå på og vær deg selv! Vær flink å prioritere og å gjennomføre det som er planlagt; husk at noen ganger så er "godt nok" nok. Bruk nettverket ditt og fyll selskapet med ressurser som utfyller deg på områder hvor du er mindre sterk. Våg å ta noen sjanser underveis.

BYGG NETTVERK OG BLI SPESIALIST Mitt beste råd hvis man lurer på å velge retning innen fagteknisk eller ingeniør: ta kontakt med meg – eller andre fra bransjen! Vi kan vise frem muligheter, gi råd, og gjøre valget enklere – og på veien kan man bygge nettverk og få gode mentorer som virkelig er gull verdt.

Et tips; Jobb for å bli spesialist på noe. Fremtiden ligger i hendene på de som gjør seg til spesialist i sitt eget fag. Og vi trenger det om vi skal lykkes med energiomstillingen!

Bli med på laget i en spennende tid.

Vi er et selskap i vekst med visjon om å være ledende innen ventilasjon på Vestlandet. Nå søker vi prosjektledere innen næring- og leilighetsbygg, og ventilasjonsinstallatører. Les mer på venty.no

Turøy & Algrøy ble etablert i 1986 og er totalt 25 ansatte. Vi er hjemmehørende i en av Norges største vekstkommuner, Fjell, men firmaet har minst like mange oppdrag i Bergensområdet.

Turøy & Algrøy har bygget skoler og eldreboliger for Fjell Kommune, men de fleste byggeprosjektene våre er i

privat regi. Om lag halvparten av virksomheten vår retter seg mot boligbyggelag eller boligfelt. Alt fra prosjektering til selve byggingen blir utført av oss. Vi utvikler i tillegg boligprosjekter i egen regi.

Helt i fra oppstarten har vi vært godkjent lærebedrift, vi tar inn 2-3 lærlinger pr. år. Du er velkommen til å søke læreplass hos oss.

Sjømatnæringa har bruk for fagarbeidere Våre medlemsbedrifter tilbyr læreplasser i akvakultur, fiske og fangst, matros, skipsmotormekaniker, industrimekaniker, sjømatproduksjon og ferskvarehandler.

www.okfisk.no post@okfisk.no Tlf: 977 24 055

EN FRAMTID I BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN?

BYGGOPP Hordaland er et naturlig utgangspunkt for elever innen bygg- og anleggsteknikk som skal ut i jobb. Vi er også en viktig samarbeidspartner for kvalitetsbevisste bedrifter på jakt etter dytige og motiverte lærlinger. Trenger du lærlingplass må du bare ta kontakt!

BYGGOPP - Opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk Veiten 3 • 5012 Bergen • Tlf. 55907250 • Fax. 55901512 www.byggopp.no/hordaland

Utveksling med Rotary i Argentina

En liten oppsummering over de siste to månedene!

Når jeg kom til Cordoba, Argentina den 18. august ble jeg tatt imot av hele familien og min «counselor» Patricia. Familien min er Maximiliano- og Paola Mauvecin som foreldre, i tillegg Magdalena-, Facundoog Federico Mauvecin som søsken. Akkurat nå er det bare Federico av søsknene som bor hjemme. I desember kommer jeg til å skifte familie igjen, men vet ikke hvem.

Når jeg startet på skolen ble jeg tatt godt imot og fikk mer enn nok oppmerksomhet som utlending, så å skaffe seg venner på skolen var aldri noe problem. I tillegg har jeg Argentinske venner fra Facundo sin vennekrets og andre utvekslingsstudenter.

Her i Argentina er alle veldig glade for å få utlendinger som besøker landet deres, og vil gjerne vise deg alt mulig Argentina har å tilby. Av den grunn har jeg alltid noe å gjøre på og opplever konstant nye ting, og er hele tiden opptatt.

Mat og drikke er en stor del av kulturen i Argentina. Det finnes blant annet en type te som heter «mate» som alle drikker hele tiden. Det finnes også mat som «alfajores» som er en søt snack, eller «milanesa» som er fritert kylling eller kjøtt som ofte spises til lunsj. En annen stor tradisjon er Asado, en type BBQ forskjellige typer hvor kjøtt grilles og så nytes det med brød, salat og god drikke.

Musikk er også en stor del av kulturen. Rock er populær sjanger, i tillegg har folk fra Cordoba en egen sjanger som heter Cuarteto som også er en type dans her ifra. Å danse, spise og bruke tid sammen er en stor del av kulturen her, så det var virkelig bare å kaste seg ut i alt Argentina hadde å tilby.

Jeg har blant annet vært på en ukes skoletur hvor vi tok buss opp til nord i landet. Generelt er nord fattigere så det var en helt annen opplevelse. Naturen der er fantastisk, som for eksempel i provinsen Jujuy hvor fjellene er oransje. Vi besøkte også provinsene Salta og Tucumán.

På skoleturen lærte jeg også om Argentinas frigjøring og om nasjonalismen som står ganske sterkt hos Argentinerne. I tillegg besøkte vi en skole med barn fra 3- til 12-års alderen, hvor hver av oss fikk ansvaret for en unge. Jeg hadde, sammen med en annen ansvaret for en 5 år gammel unge som heter Saul.

Jeg blir bedre og bedre i spansk, men for å forstå hva folk sier må de snakke sakte, og jeg bruker nokså lang tid på å formulere setninger, men det går litt framover.

Med vennlig hilsen Jens Elvestadvav

UNGDOMSUTVEKSLINGEN I ROTARY: ETT ÅRS SKOLEGANG PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE I ET AV LANDENE DER ROTARY HAR UTVEKSLING

Rotary har flere utvekslingsprogram rettet mot ungdom. I Norge brukes to programmer: Ettårs utveksling og Camps/Roundtrip.

PROGRAMMETS FORMÅL:

Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap over landegrensene. Du bor hos Rotaryfamilier i vertsklubben i det landet du reiser til. Du får også en fast kontaktperson i klubben som hjelper deg under hele oppholdet.

HVEM KAN SØKE?

• Du må være 16–18 år

• Ha avsluttet 1. eller 2. klasse på videregående skole

• Være skolemessig blant klassens beste tredjedel

• Være sosial og utadvendt

• All ungdom som kan anbefales av en Rotary klubb.

HVOR KAN DU REISE?

Rotary har utveksling med land der det er klubber som driver med utveksling. Rotary i Norge vurderer i tillegg sikkerheten i landet generelt. For tiden er det utveksling med disse landene: Belgia, Frankrike, Portugal, Sveits, Tyskland, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike, Australia, Canada, USA, Japan, Taiwan, Thailand, Filippinene, Sør-Afrika, Argentina, Brasil, Mexico og Ecuador.

HVA KOSTER DET?

Kostnadene vil variere avhengig av hvilket land du reiser til og hvilke ekstrareiser du ønsker å delta på. I Europa må du regne med ca. 25 000, utenfor Europa ca. 45 000. Vertsklubben gir deg 100 dollar i lommepenger pr. mnd – noen vil kanskje trenge mer til eget bruk. Du bor og spiser gratis i vertsfamiliene, skolepenger, bøker og all transport til skole og aktiviteter blir dekket.

NÅR KAN DU REISE?

Norske studenter reiser i juli/august, også til land som starter skoleåret i januar/februar. Mottakerlandet fastsetter datoen. Vertsklubben din sender i samme periode en student til din lokale Rotary-klubb som intervjuer deg, velger deg ut og hjelper deg med søknaden til Rotary sentralt i Norge. I Øygarden kommune er det er det Sotra Rotary Klubb.

INTERESSERT?

Send en kort søknad med opplysninger om deg selv og kontaktinformasjon til Sotra Rotary Klubb ved May Almhjell – sotra@rotary. no. Mer info og første søknadsskjema for ungdomsutvekslingen finner du på www.rotary.no/no/utveksling

ROTARY SOMMERCAMPS

ROTARY SOMMERCAMPS

Hvert år tilbyr Rotary sommercamps/ferieutveksling for ungdom i alderen 15–25 år i perioden juni, juli og august. Campene har tilbud om ulike aktiviteter / evt. kort rundtur i vertslandet. I 2018 var det blant annet tilbud om sykling, tennis, padling, seiling, klatring, riding, fjellturer, musikk/ fotocamp, egyptologi, vikingcamp, natur/miljø-camp, internasjonalt hjelpearbeid.

DE FLESTE CAMPENE ER I EUROPA.

Oversikt over tilbudet for 2023 finner du på http://www. rotary.no/no/utveksling i februar/mars. Her finner du også søknadsskjema og mer informasjon om tema og eventuell deltakeravgift. Vær rask med påmelding – det er begrenset antall plasser på hver leir! Husk å få med en liten gave fra Sotra Rotary Klubb til arrangørklubben hvis du får plass.

Rotary Youth Exchange tur til Luxor i Egypt

LANDENE HVOR ROTARY HAR UTVEKSLING

Ønsker du å bli utvekslingsstudent med Rotary?

HVORDAN SØKE:

Elever i 10. klasse kan søke om utveksling innen 1.oktober 2023 og reise ut i august 2024.

Informasjon og søknadsskjema finnes på www.rotary.no (Under fanen ‘Ungdom’ - Utveksling|Ettårsutveksling’).

Send søknaden til Sotra Rotary Klubb: sotra@rotary.no

2022

ROTARY-PRISEN

To glade prisvinnarar «Årets elever» 2022

MALENE HORDNES vant Rotary-prisen 2022 for mest kvalifiserte elev ved yrkesfaglig programområde ved Sotra Videregående skole.

INGEBORG TELLE RIPLE vant Rotary-prisen 2022 for mest kvalifiserte elev ved studiespesialiserende programområde ved Sotra Videregående skole.

IDA DANIELSEN – yrkesfagleg programområde. JOHANNE SOFIE NILSEN TELLE – studiespes. progr.

KRITERIENE FOR Å FÅ PRISEN SOM ÅRETS ELEVER:

Sotra VGS har blitt en god samarbeidspartner for Sotra Rotary Klubb i arbeidet med bl.a. Yrkesmessa, Magasin for Jobb og Utdanning og den årlige utdeling av Rotary-prisen. En representant fra yrkesfaglig programområde og en fra studiespesialiserende programområde får prisen hvert år. Hver av kandidatene får høytidelig tildelt diplom og en pengesum. For 2022 fikk de kr. 7500,- hver. Idéen med prisen er å stimulere elevene ved skolen til å arbeide grundig med fagområdet sitt, samtidig som man viser gode holdninger overfor sine medelever og på den måten kan være gode rollemodeller. Ny prisutdeling kjem i 2023!

Kriteriene for å få prisen som årets elev er:

Eleven må vise stor interesse for faget

Ha lite fravær

Være initiativrik

Eleven må ha bred fagkunnskap

Vise lederegenskaper

Ha evne til å inspirere andre. Sotra VGS står for utvelgelsen av Årets Elev – en elev fra studiespesialiserende- og en fra yrkesfaglig programområde. Sotra Rotary Klubb finansierer prisen som deles ut av en representant for klubben ved skoleavslutningen i juni.

ROTARY-PRISANE BLEI I 2021 UTDELT FOR TIANDE GONG OG GJEKK TIL: